NO20130568A1 - Lerret - Google Patents

Abstract

En projiseringsskjerm som muliggjør at lyd kan passere gjennom skjermen mens video reflekteres, er gjort tilgjengelig. Denne skjerm er fremstilt ved bruk av en første ikke-perforert reflekterende skjerm med en første tetthet, og i det minste én perforert reflekterende skjerm med en andre tetthet, idet den første tetthet er større enn den andre tetthet.

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Teknisk område

Oppfinnelsen gjelder generelt skjermer/lerreter og nærmere bestemt en projeksjons- eller projiseringsskjerm som tillater at lyd kan passere gjennom skjermen, mens video blir reflektert.

Bakgrunnsteknikken

Fra den kjente teknikk skal vises til skjermer som omfatter et enkelt perforert reflekterende frontlag som slipper noe lyd gjennom, gjerne festet til et ikke-reflekterende bakre lag. Høyttalere er anordnet bak skjermen, og perforeringene slipper lyd gjennom denne og når publikum. Slike løsninger foreligger fra Screen Excellence og Screen Research.

Visse skjermteknikker bruker flere lag. Disse har imidlertid et enkelt reflekterende lag og er utformet for å sørge for bedret kontrast, ikke tetthet.

Tetthet i denne sammenheng kan refereres til skjermstoffets struktur. En stor tetthet betyr da at strukturen er finere. Når det gjelder arealmasse angis denne typisk i enheter på g/m<2>og gjelder vekten av stoffet. I de fleste tilfeller vil en lavere vekt samsvare med større tetthet, siden tråden er tynnere og således veften/stofftettheten finere.

Man kan også vise til andre fremgangsmåter for å oppnå lydtransparens for projiseringsskjermer. Tradisjonelt ble regulært vinylstoff perforert med små hull for å slippe gjennom lyden. Denne teknikk brukes fremdeles for de fleste større kino-skjermer. For bruk i hjemmeteatre vil imidlertid perforeringsteknikken ikke være tilstrekkelig god, siden hullene kommer til å være for synlige ved korte betraktnings-avstander. Følgelig har forskjellige firmaer i stedet benyttet vevet eller strikket stoff. Dette vil også slippe gjennom lyd, mens den synlige struktur/hullene i stoffet reduseres for kortere betraktningsavstand.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

Problemer som skal løses med oppfinnelsen

Problemet med disse systemer er at strukturen av hullene eller stoffet i skjermen vil interferere med den større bildeelementoppløsning som er tilgjengelig innenfor moderne skjermprojiseringsteknologi. Dette gir årsak til et problem som gjerne kalles «screen moiré» når bildeelementene fra projektøren flukter eller interfererer med stoffets struktur. Slik skjerm-moiré kan unngås ved å bruke større tetthet/oppløsning i stoffet.

Også i hjemmeteateroppsett der betrakterne sitter ganske nær skjermen kan den aktuelle struktur fra stoffet bli synlig dersom stoffet ikke er av tilstrekkelig tetthet/finhet. Dette vil redusere bildekvaliteten.

Av denne grunn er et hovedmål med den foreliggende oppfinnelse å presentere en skjerm som slipper lyd gjennom til publikum, samtidig med å være en skjerm som reflekterer bilder skarpt, (det vil si bildeelementer/piksler ved meget god oppløsning).

Midler for å løse problemene

Målet nås i samsvar med oppfinnelsen ved en skjerm slik den er fastlagt i ingressen i patentkrav 1 og hvis trekk fremgår av dette kravs karakteristikk.

Den foreliggende oppfinnelse når det mål som er beskrevet ovenfor ved flere sammenføyde reflekterende skjermer med forskjellig tetthet, der en reflekterende første skjerm eller frontskjerm har høy tetthet, mens en andre skjerm har en lav tetthet. Høy tetthet i denne sammenheng betyr en struktur som er finere enn strukturen fra det projiserte bildeelementgitteret eller -rasteret.

Oppfinnelsens virkninger

De tekniske forskjeller sammenlignet med den kjente teknikk er at et tynt frontlag med stor tetthet vil gi en god refleksjon av bildeelementer ved stor opp-løsning, mens ytterligere lag av tykke bakre sjikt bedrer refleksjonen.

For å opprettholde skarpheten bør den reflekterende frontskjerm og den andre reflekterende skjerm holdes nær hverandre for å unngå kontrasttap.

Disse virkninger gir hver for seg flere fordelaktige effekter:

Det blir mulig å unngå problemene med etablering av en tilfeldig struktur av perforeringer for å unngå interferens med bildeelementer ved stor oppløsning, fordi den reflekterende frontskjerm har så stor tetthet at «moiré» ikke lenger vil være en aktuell situasjon, siden strukturen av den reflekterende frontskjerms materiale ikke lenger vil falle sammen med strukturen som det projiserte bildeelementgitter danner,

det gjør det mulig å unngå bruk av en svart bakskjerm,

tettheten reduseres samtidig med at oppløsningen økes vesentlig, hvilket

reduserer strukturens synbarhet, og

bruk av forskjellige materialer muliggjøres i de enkelte lag som ikke ville ha kunnet funksjonere alene, det vil si et fint, meget tynt og høytettvevet frontlag, og et tykkere strikket eller bundet baklag med bedre lydgjennomgang.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Det ovenfor og ytterligere trekk ved oppfinnelsen er særskilt angitt i de tilhørende krav, og sammen med fordeler med oppfinnelsen vil trekkene fremgå klarere ved gjennomgåelsen av detaljbeskrivelsen nedenfor av (et eksempel på) en utførelse av oppfinnelsen, gitt med henvisning til de tilhørende tegninger.

Oppfinnelsen blir nærmere beskrevet nedenfor i forbindelse med typiske eksempler som skjematisk er vist i tegningene, hvor: Figur 1 viser en oversikt over en typisk utførelse av et projiseringssystem som omfatter en skjerm og høyttalere, med en indikasjon for detaljbetraktning, Figur 2a viser et utskilt detaljriss av en typisk utførelse av en skjerm i samsvar med den kjente teknikk. Figur 2b viser et detaljutsnitt av en typisk utførelse av en skjerm i samsvar med oppfinnelsen. Figur 3 viser en oversikt over refleksjonene fra en typisk utførelse av en skjerm i samsvar med oppfinnelsen.

Gjennomgåelse av henvisningstallene

Følgende henvisningstall og -benevnelser gjelder tegningene:

Detaljbeskrivelse

Forskjellige aspekter av denne presentasjon er beskrevet mer komplett nedenfor, med henvisning til de tilhørende tegninger. Denne presentasjon kan imidlertid anta en rekke forskjellige former og bør ikke tolkes som begrenset til noen spesifikk struktur, løsning eller funksjon som her er presentert i gjennomgåelsen. I stedet er disse aspekter fremmet slik at beskrivelsen vil være grundig og komplett, slik at omfanget av presentasjonen i sin helhet vil foreligge for fagfolk innenfor teknikken. Basert på det som fremgår her vil en som er bevandret innenfor denne teknikk kunne verdsette at omfanget av gjennomgåelsen er ment å dekke et hvilket som helst aspekt av den presentasjon som her gjennomgås, enten den implementeres uavhengig av eller i kombinasjon med hvilke som helst andre aspekter av samme. Som et eksempel kan et apparat implementeres eller en fremgangsmåte kan praktiseres ved bruk av et hvilket som helst antall av de aspekter som her er presentert. I tillegg er omfanget av presentasjonen ment å dekke et slikt apparat eller en slik fremgangsmåte, som finner anvendelse ved bruk av en annen struktur, funksjonalitet eller struktur og funksjonalitet, i tillegg til eller til erstatning for de forskjellige aspekter av den presentasjon som her foreligger. Det bør være klart at et hvilket som helst aspekt av den her beskrevne presentasjon (oppfinnelsen) kan konkretiseres via ett eller flere elementer tilhørende et patentkrav.

Oppfinnelsen skal her beskrives i forbindelse med eksempler på utførelser, idet disse er skjematisk vist i tegningene, hvor: Fig. 1 viser separat en oversikt over en typisk utførelse av et projiseringssystem som omfatter en skjerm 100 i forbindelse med en projektør 200 og et publikum 400 på en første side av skjermen og høyttalere 300 på den andre side av denne skjerm. En sirkel indikerer detaljer ved skjermen, der forskjeller mellom den kjente teknikk og den foreliggende oppfinnelse vil være åpenbare. Fig. 2a viser en utskilt detalj av en typisk utførelse av en skjerm i samsvar med den kjente teknikk. Skjermen 100 omfatter en frontskjerm, fortrinnsvis en perforert frontskjerm 105 festet til en ikke-reflekterende, typisk lysabsorberende, fortrinnsvis svart bakskjerm 150. Refleksjonen 220 (den første reflekterte stråle) av den projiserte avbildning fra lysstrålen 220 fra projektøren 200 til publikum 400 finner sted på frontskjermen. Bakskjermen 150 brukes til å absorbere spredelys for å unngå kontrasttap. For å kunne overføre lyd fra høyttalerne 300 til publikum må bakskjermen ha en åpen struktur. En slik åpen struktur kan oppnås ved veving eller annen binding (strikking, sying, knyting). Figuren viser en enkelt lysstråle for illustrasjonsformål. I typiske driftsforhold vil flere lysstråler sendes ut fra projektøren.

Frontskjermen og baklaget er typisk sammenføyd med hverandre.

Prinsippene som utgjør oppfinnelsens basis

En skjerm kan være lydtransparent ut fra en liten tykkelse eller at den er perforert. Perforeringer fremkommer ut fra veveprosessen. Dersom de åpninger som dannes er i en tilsvarende skala som bildeelementer (piksler) vil optiske artefakter eller interferens (moiré) bli synlige. Den foreliggende oppfinnelse kombinerer en frontskjerm som er tynn, men ikke perforert, med tykkere vevede reflekterende bak-skjermer. En tynn skjerm alene ville ikke gitt tilstrekkelig lysrefleksjon.

Beste måte å utføre oppfinnelsen på

Den utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen og som er vist på fig. 2b er en skjerm 100 som omfatter tre lag, der det første lag er en frontskjerm som utgjør en første reflekterende skjerm 110 og med en arealvekt i størrelsen 5-40 g/m<2>, fortrinnsvis 20 g/m<2>. Dette lag er ikke perforert, det er fortrinnsvis vevet, men likevel tillater arealvekten en lydgjennomgang som følge av den relativt lave vekt og den åpne veft. Den høye tetthet gir et skarpt bilde, men intensiteten av det reflekterte lys er lav.

Skjermen 100 omfatter videre en andre reflekterende skjerm 120 med en arealvekt i området 10-80 g/m<2>, fortrinnsvis 40 g/m<2>. Dette lag er sydd eller bundet ved en form for strikking og tillater således lydgjennomgang ut fra dets perforeringer. Den lave tetthet gir ytterligere intensitet av det reflekterte lys til den reflekterende frontskjerm. Det er viktig å merke seg at skillet mellom denne reflekterende front-skjerml 10 og den andre reflekterende skjerm 120 må holdes lite for å unngå at bildene på de to skjermer blir oppfattet forskjøvet, fra publikums betraktningssted. Toleransen vil derfor være sterkt avhengig av den aktuelle geometri for hvor projektøren er plassert, hvor publikum er og størrelsen av bildeelementene. For enkelhets skyld foretrekkes at disse to lag er limt sammen.

Skjermen 100 omfatter videre en tredje reflekterende skjerm 130 med arealvekt i området 50 - 200 g/m<2>, mer foretrukket 50 - 100 g/m<2>. Dette lag er enten vevet eller strikket og tillater således lydgjennomgang grunnet perforeringene. Den store arealvekt gir tilføyd stabilitet til skjermen og bedring av intensiteten av det reflekterte lys til den reflekterende frontskjerm. Strukturen muliggjør mer toleranse når det gjelder skilleavstanden mellom den andre reflekterende skjerm 120 og den tredje reflekterende skjerm, men må holdes liten nok til å unngå at bildeelementene «blør», sett fra publikums betraktningssted. For enkelhets skyld foretrekkes at de første to lag 110 og 120 er festet til det tredje lag 130 ved tilstramming eller pressing.

Lysstrålen 210 fra projektøren vil gi som resultat en reflektert stråle 220 fra den frontreflekterende skjerm, en reflektert stråle 230 fra den andre reflekterende skjerm, og en reflektert stråle 240 fra den tredje reflekterende skjerm. Disse refleksjoner tilføyer intensitet til den som oppfattes av publikum. For å opprettholde en stor kontrast bør de reflekterte stråler være nær hverandre, slik at reflektert lys fra et første bildeelement på den andre reflekterende skjermen reduseres til et minimum og overlapper et reflektert lys fra et andre bildeelement på den reflekterende frontskjermen. Dette er illustrert på fig. 3.

Det skal bemerkes at det ikke er nødvendig med en svart bakskjerm.

Alternative utførelser

Et antall variasjoner av det ovenfor kan tenkes. Som et eksempel kan skjermen omfatte bare den vevede reflekterende frontskjerm sammenføyd med en andre reflekterende strikket skjerm.

Det er også mulig å ha den første og andre skjerm limt sammen, og med bakenforstilte skjermer som bare er mekanisk festet til hverandre. Dette gir fordelen av lettere håndtering for transport og installasjon.

Industriell anvendbarhet

Oppfinnelsen i samsvar med søknaden finner anvendelse i skjermprojektører med stor oppløsning, der størrelsen av de enkelte bildeelementer er sammenlignbar med de karakteristiske størrelser for teksturen eller oppbyggingen av skjermer ifølge den kjente teknikk, men hvor det samtidig muliggjøres at lyder fra et høyttalersystem når et publikum på motsatt side av skjermen i relatert til høyttalersiden.

Claims (8)

1. Projiseringsskjerm (100) som tillater at lyd kan passere gjennom skjermen, omfattende: en første ikke-perforert reflekterende skjerm (110) med en første tetthet, og minst én perforert reflekterende skjerm (120, 130) med en andre tetthet,karakterisert vedat den første tetthet er større enn den andre tetthet

2. Projiseringsskjerm ifølge krav 1,karakterisert vedat den første ikke-perforerte reflekterende skjerm er av et vevet stoff.

3. Projiseringsskjerm ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den første ikke-perforerte reflekterende skjerms tetthet er i området 5-40 g/m<2>.

4. Projiseringsskjerm ifølge krav 3,karakterisert vedat den første ikke-perforerte reflekterende skjerms tetthet er 20 g/m<2>.

5. Projiseringsskjerm ifølge krav 1,karakterisert vedat den minst ene perforerte reflekterende skjerm (120, 130) omfatter en andre reflekterende skjerm (120), der tettheten er i området 10-80 g/m<2>.

6. Projiseringsskjerm ifølge krav 5,karakterisert vedat den andre reflekterende skjerms tetthet er 40 g/m<2>.

7. Projiseringsskjerm ifølge krav 1,karakterisert vedat den perforerte reflekterende skjerm (120, 130) omfatter en andre reflekterende skjerm (120), der tettheten er i området 150 - 200 g/m<2>.

8. Projiseringsskjerm ifølge krav 1-7,karakterisert vedat den minst ene perforerte reflekterende skjerm (120,130) er av et strikket stoff.