NO20130284A1

NO20130284A1 - Fremgangsmater og sammensetninger for behandling av cancermetastase

Info

Publication number: NO20130284A1
Application number: NO20130284A
Authority: NO
Inventors: Sheng-Yung Liu; Wu-Che Wen
Original assignee: Golden Biotechnology Corp
Priority date: 2012-02-23
Filing date: 2013-02-22
Publication date: 2013-08-26
Also published as: AU2013201104A1; FR2987264A1; MA34504B1; US8648117B2; CN103284982A; DE102013202928A1; JP2013173741A; SE1350211A1; KR20130097121A; MX2013002111A; TW201341352A; GB201303161D0; CH706158A2; US20130225691A1; BR102013004422A2; SG193115A1; GB2501591A; CA2807524A1

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter og sammensetninger for å behandle cancermetastase ved hjelp av sykloheksenonforbindelser.

Description

FREMGANGSMÅTER OG SAMMENSETNINGER FOR BEHANDLING AV CANCERMETASTASE

KRYSSHENVISNING

Denne søknaden krever fordelen av provisorisk US-søknad, søknadsnr. 61/602.489, inngitt 23. februar 2012, som er inkorporert i sin helhet ved henvisning

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Cancermetastase er den primære årsaken til postoperasjon- eller postterapirekurrens hos cancerpasienter. Foreksempel er benmetastaser, eller metastatisk bensykdom, som er en klasse ca nærm eta sta se r som er forårsaket av primær tumorinvasjon i ben blant cancermetastase, en av de vanligste metastasene av forskjellige typer av human cancer (f.eks. bryst-, lunge, prostata- og skjoldbruskkjertelcancer). Forekomsten av benmetastaser forårsaker utstrakt morbiditet på grunn av intraktabel smerte, høy disposisjon for fraktur, nervekompresjon og hyperkalsemi. Cancermetastase er i det vesentlige fortsatt vanskelig å behandle med terapi, til tross for store anstrengelser med å utvikle behandlinger.

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

I ett aspekt tilveiebringes heri for behandling av en sykdom eller tilstand assosiert med benmetastase hos et individ, omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl;

hver av R1#R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, C!-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, Ci-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6,OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, C^C.alkyl, C2-C8. alkenyl, C2-C8.alkynyl, C3-C8.sykloalkyl og Ci-Cs.haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl;

R7er et C!-C8alkyl, OR5eller NRsRe;

m = 1-12; og

n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav.

I et annet aspekt tilveiebringes heri fremgangsmåter for inhibering av malign hyperkalsemi hos et individ, omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl;

hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5-eller 6-leddede laktonet, Ci-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, C!-C8.alkyl, C2-C8.alkenyl, C2-C8.alkynyl, C3-C8.sykloalkyl og Ci-C8.haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl;

R7er et Ci-C8.alkyl, OR5eller NRsRe;

m = 1-12; og

I et annet aspekt tilveiebringes heri fremgangsmåter for inhibering av ben resorpsjon hos et individ, omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl;

hver av R1#R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-Qalkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, Ci-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fraNR5R6,OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6,Ci-Q.alkyl, C2-C8. alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl;

R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NRsRe;

m = 1-12; og

I et annet aspekt tilveiebringes heri fremgangsmåter for behandling av osteolytiske lesjoner hos et individ, omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl;

hver av R1#R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, Ci-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-C8.alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller C!-C8alkyl;

R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NR5R6;

m = 1-12; og

INKORPORERING VED HENVISNINGER

Alle publikasjoner, patenter og patentsøknader omtalt i denne beskrivelsen, er inkorporert ved henvisning heri i samme utstrekning som om hver individuelle publikasjon, patent eller patentsøknad var spesifikt og individuelt angitt som inkorporert ved henvisning.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

De nye trekkene ifølge oppfinnelsen er fremlagt med nøyaktighet i de medfølgende kravene. En bedre forståelse av trekkene og fordelene ifølge den foreliggende oppfinnelsen vil oppnås gjennom henvisning til den følgende detaljerte beskrivelsen som fremlegger illustrerende utførelsesformer, hvor oppfinnelsens prinsipper benyttes, og de medfølgende tegningene der: Figur la og lb viser relativ endring (%) i kroppsvekt i løpet av studien (gjennomsnitt±SD) (la) og ved avliving (lb) av gruppe 1-5. Figur la: Relativ endring (%) i kroppsvekt i løpet av studien (gjennomsnitt±SD). Kroppsvekt ved avliving, maksimal kroppsvekt og vekttap i forhold til maksimal kroppsvekt ble analysert statistisk, og resultatene vises i henholdsvis figur lb, 2 og 2b (ikke vist). Økningen i gjennomsnittlig kroppsvekt i kontrollgruppen på dag 25 skyldes eutanasi av dødende dyr på dag 24. Figur lb: Kroppsvekt ved avliving (relativ endring fra dag 0, gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts test for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,05. Dyr i gruppe 5 hadde høyere kroppsvekt ved avliving. Figur 2 viser maksimal kroppsvekt oppnådd i løpet av studien (relativ endring fra dag 0, gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts test for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,05, og bokstaven "a" indikerer en tendens med p-verdi < 0,1. Gruppe 5 oppnådde mest vekt i løpet av studien. Figur 3a, 3b og 3c viser illustrerende resultater av henholdsvis totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD) av gruppe 1-5; gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD); og antall osteolytiske lesjoner ved avliving (gjennomsnitt+SD). Figur 3a: Totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som summen av områder for benlesjoner (eng.: bone lesions) i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05, to asterisker (<**>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,01, og tre asterisker (<***>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. Osteolyse ble inhibert i gruppe 2, 4 og 5. Figur 3b: Gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som gjennomsnittsområdene for individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05, to asterisker (<**>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,01, og tre asterisker (<***>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. NS= Ikke-signifikant. Osteolytiske lesjoner var minst i gruppe 2, 4 og 5. Figur 3c: Antall osteolytiske lesjoner ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som antall individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05, to asterisker (<**>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,01, og tre asterisker (<***>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. NS= Ikke-signifikant. Det var færrest osteolytiske lesjoner i gruppe 2 og 5, men flest i gruppe 3. Figur 4 viser illustrerende resultater av hele kroppens tumorbelastning (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som gjennomsnittet av fluorescerende område i to bilder (i buk- og ryggleie) av hvert dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen. Statistisk signifikante avvik ble ikke observert (p=0,251). Figur 5 viser illustrerende resultater av relativ endring (%) i aktiviteten til serum TRACP 5b i løpet av studien (gjennomsnitt±SD). Figur 6a og 6b viser illustrerende resultater av henholdsvis relativ endring fra dag -4 til dag 17 i aktiviteten til serum TRACP 5b (gjennomsnitt+SD) og relativ endring fra dag -4 til dag 24 i aktiviteten til serum TRACP 5b (gjennomsnitt+SD). Figur 6a: Relativ endring fra dag -4 til dag 17 i aktiviteten til serum TRACP 5b (gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts test for sammenligning med kontrollgruppen. Tre asterisker (<***>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. TRACP 5b-aktivitet ble redusert i gruppe 2. Figur 6b: Relativ endring fra dag -4 til dag 24 i aktiviteten til serum TRACP 5b (gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts test for sammenligning med kontrollgruppen. Tre asterisker (<***>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. TRACP 5b-aktivitet ble redusert i gruppe 2. Figur 7 viser illustrerende resultater av relativ endring (%) i verdier for serum prokollagen I N-terminal propeptid (PINP) i løpet av studien (gjennomsnitt±SD). Figur 8a og 8b viser illustrerende henholdsvis relativ endring fra dag -4 til dag 17 i verdier for serum PINP (gjennomsnitt+SD) og relativ endring fra dag -4 til dag 24 i verdier for serum PINP (gjennomsnitt+SD). Figur 8a: Relativ ending fra dag -4 til dag 17 i verdier for serum PINP (gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts test for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05. PINP-aktivitet ble redusert i gruppe 2. Figur 8b: Relativ endring fra dag -4 til dag 24 i verdier for serum PINP (gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts t-test for sammenligning med kontrollgruppen. Figur 9 viser illustrerende resultater av kortikalt benområde (mm<2>, gjennomsnitt +SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA etterfulgt av Dunnetts test for parvis sammenligning med kontrollgruppen. Statistisk signifikante avvik ble ikke observert. Figur 10 viser illustrerende resultater av intraossøst område (benmargshule med trabekulært ben inkludert). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis

ANOVA etterfulgt av Dunnetts test for parvis sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,05 og to asterisker (<**>) med en p-verdi < 0,01. Intraossøst område økte i gruppe 2 og 3. Figur 11 viser illustrerende resultater av trabekulært benområde (i forhold til det intraossøse området). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts test for parvis sammenligning med kontrollgruppen. Tre asterisker (<***>) indikerer et statisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,001. Trabekulært benområde økte i gruppe 2. Figur 12 viser illustrerende resultater av tumorområde (i forhold til det intraossøse området). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney U-testen for parvis sammenligning. Tumorområde økte i gruppe 3. Figur 13 viser illustrerende resultater av antallet osteoklaster ved tumor-ben-kontaktflate (i forhold til lengden på tumor-ben-kontaktflaten, #/mm). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen. Statistisk signifikante avvik ble ikke observert. Figur 14a og 14b viser illustrerende resultater av relativ endring (%) i henholdsvis kroppsvekt i gruppe 1-5 i løpet av studien (gjennomsnitt±SD) og kroppsvekt ved avliving. Figur 14a: Relativ endring (%) i kroppsvekt i løpet av studien (gjennomsnitt±SD). Kroppsvekt ved avliving, maksimal kroppsvekt og vekttap i forhold til maksimal kroppsvekt ble statistisk analysert, og resultatene vises i henholdsvis figur 14b, 15a og 15b. Figur 14b: Kroppsvekt ved avliving (relativ endring fra dag 0, gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts t-test for sammenligning med kontrollgruppen. Statistisk signifikante avvik ble ikke observert. Figur 15a og 15b viser illustrerende resultater av henholdsvis maksimal kroppsvekt i gruppe 1-5 og vekttap i forhold til maksimal kroppsvekt. Figur 15a: Maksimal kroppsvekt oppnådd i løpet av studien (relativ endring fra dag 0, gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts t-test for sammenligning med kontrollgruppen. To asterisker (<**>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,01. Gruppe 4 oppnådde mest vekt i løpet av studien. Figur 15b: Vekttap i forhold til maksimal kroppsvekt (relativ endring i forhold til maksimal kroppsvekt, gjennomsnitt+SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. To asterisker (<**>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,01. Gruppe 4 og 5 mistet mest vekt. Figur 16a og 16b viser illustrerende resultater av henholdsvis totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) på dag 28 (gjennomsnitt+SD) og totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Figur 16a: Totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) på dag 28 (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som summen av områder for benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05, og tre asterisker (<***>) statistisk signifikans med p-verdi <0,001. Totalt osteolytisk lesjonsområde ble redusert i gruppe 2 og 4. Figur 16b: Totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som summen av områder for benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05, to asterisker (<**>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,01, og tre asterisker (<***>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. Totalt osteolytisk lesjonsområde ble redusert i gruppe 2 og 4. Figur 17a og 17b viser illustrerende resultater av henholdsvis gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) på dag 28 (gjennomsnitt+SD) og gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Figur 17a: Gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) på dag 28 (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som gjennomsnittsområder for individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05, og tre asterisker (<***>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. Osteolytiske lesjoner var minst i gruppe 2 og 5 på dag 28. Figur 17b: Gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som gjennomsnittsområdene for individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05, og tre asterisker (<***>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. Osteolytiske lesjoner var minst i gruppe 2 og 4 ved avliving. Figur 18a og 18b viser illustrerende resultater av henholdsvis antallet osteolytiske lesjoner på dag 28 (gjennomsnitt+SD) og antallet osteolytiske lesjoner ved avliving (gjennomsnitt+SD). Figur 18a: Antallet osteolytiske lesjoner på dag 28 (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som antallet individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05. Det var flest osteolytiske lesjoner i gruppe 2, fordi individuelle lesjoner var forhindret i å vokse sammen med hverandre. Figur 18b: Antallet osteolytiske lesjoner ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som antallet individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. To asterisker (<**>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,01. Det var flest osteolytiske lesjoner i gruppe 2 fordi individuelle lesjoner var forhindret i å vokse sammen med hverandre. Figur 19 viser illustrerende resultater av kortikalt benområde (mm<2>, gjennomsnitt +SD). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med kvadratrottransformasjon etterfulgt av Dunnetts test for parvis sammenligning med kontrollgruppen. Kortikalt benområde økte i gruppe 2. Figur 20 viser illustrerende resultater av intraossøst område (benmargshule med trabekulært ben inkludert). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA etterfulgt av Dunnetts test for parvis sammenligning med kontrollgruppen. Statistisk signifikante avvik ble ikke observert. Figur 21 viser illustrerende resultater av trabekulært benområde (i forhold til det intraossøse området). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney-testen for sammenligning med kontrollgruppen. Tre asterisker (<***>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,001, og én asterisk (<*>) med en p-verdi < 0,05. Trabekulært benområde økte i alle behandlingsgrupper. Figur 22a og 22b viser illustrerende resultater av henholdsvis intraossøst tumorområde (i forhold til det intraossøse området) og totalt tumorområde. Figur 22a: Intraossøst tumorområde (i forhold til det intraossøse området). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney U-testen for parvis sammenligning med kontrollgruppen. To asterisker (<**>) indikerer et statisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,01, og én asterisk (<*>) med en p-verdi < 0,05. Intraossøst tumorområde ble redusert i gruppe 2 og 4. Figur 22b: Totalt tumorområde. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney U-testen for parvis sammenligning med kontrollgruppen. To asterisker (<**>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,001. Totalt tumorområde ble redusert i gruppe 2. Figur 23 viser illustrerende resultater av antallet osteoklaster ved tumor-ben-kontaktflate (i forhold til lengden på tumor-ben-kontaktflaten, #/mm). Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA med logaritmisk transformasjon etterfulgt av Dunnetts test for parvis sammenligning med kontrollgruppen. Tre asterisker (<***>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,001. Antallet osteoklaster ved tumor-ben-kontaktflaten ble redusert i gruppe 2.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Vanlige behandlinger for cancermetastase inkluderer palliativ behandling, kirurgi, kjemoterapi og stråleterapi. Cancermetastase er imidlertid i det vesentlige fortsatt vanskelig å behandle med terapi, til tross for store bestrebelser for å utvikle behandlinger. Mange syntetiske cancerhemmende midler som anvendes i kjemoterapi, forårsaker ubehag eller toksisitetsproblemer. Oppfinnelsen sykloheksenonforbindelser oppnås, i noen utførelsesformer, fra ekstrakter av naturprodukter og tilveiebringer reduserte komplikasjoner og/eller bivirkninger. I noen utførelsesformer tilveiebrakt heri, er fremgangsmåter for behandling av en sykdom eller tilstand assosiert med benmetastase gjennom administrering av en sykloheksenonforbindelse tilveiebrakt heri, til et individ (f.eks. et menneske). Sykloheksenonforbindelsene tilveiebringer terapeutisk fordel til et individ som behandles for en sykdom eller tilstand som assosieres med benmetastase (se eksemplene 1-4).

Benmetastaser, eller metastatisk bensykdom er en klasse cancermetastaser som er forårsaket av primær tumorinvasjon i ben. Cancertyper som utgår fra ben så som osteosarkom, kondrosarkom og Ewings sarkom, er sjeldne. Og i motsetning til hematologisk maligniteter som utgår fra blodet og danner ikke-faste tumorer, oppstår benmetastaser generelt fra epiteliale tumorer og danner en fast masse inne i benet. Benmetastaser forårsaker store smerter, kjennetegnet ved en murrende, vedvarende smerte med periodiske stikk fra aktivitetsutløst smerte (eng.: incident pain). Forekomsten av benmetastaser forårsaker utstrakt morbiditet på grunn av intraktabel smerte, høy disposisjon for fraktur, nervekompresjon og hyperkalsemi.

Hypercalsemi eller hyperkalsemi er et forhøyet kalsiumnivå i blodet. Det kan være et asymptomatisk laboratoriefunn, men ettersom et forhøyet kalsiumfunn ofte er tegn på andre sykdommer, bør en utredning foretas dersom det vedvarer. Det kan skyldes eksessiv frigivelse av kalsium fra skjelettet, økt intestinal absorpsjon av kalsium eller redusert renal ekskresjon av kalsium.

Ben er én av de vanligste plasseringene for metastase. Selv om enhver cancertype kan danne metastatiske tumorer i ben, er tendensen at margens mikromiljø favoriserer enkelte cancertyper, inkludert prostata-, bryst- og lungecancer. Særlig ved prostatacancer er tendensen at benmetastaser er den eneste lokaliseringen av metastase.

I noen utførelsesformer er det tilveiebrakt fremgangsmåter for behandling av en sykdom eller tilstand assosiert med benmetastase hos et individ, omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)C!-C8alkyl;

hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, C!-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, 0R5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og C!-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl;

R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NR5R6;

m = 1-12; og

n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav. I noen utførelsesformer har individet brystcancer eller prostatacancer. I noen utførelsesformer er individet et menneske. Se eksemplene 1-4.

I noen utførelsesformer er sykloheksenonforbindelsen med strukturen

fremstilt syntetisk eller semisyntetisk av et hvilket som helst egnet utgangsmateriale. I andre utførelsesformer er sykloheksenonforbindelsen fremstilt ved fermentering eller lignende. For eksempel, forbindelse 1 (også kjent som Antroquinonol™ eller "Antroq") eller forbindelse 3, i noen tilfeller fremstilt fra 4-hydroksy-2,3-dimetoksy-6-metylsykloheksa-2,5-dienon. De ikke-begrensede typiske forbindelsene er illustrert nedenfor. I andre utførelsesformer er sykloheksenonforbindelsen med strukturen

isolert fra de organiske løsemiddelekstraktene av Antrodia camphorata. I noen utførelsesformer er det organiske løsemiddelet valgt fra alkoholer (f.eks. metanol, etanol, propanol eller lignende), estere (f.eks. metylacetat, etylacetat eller lignende), alkaner (f.eks. pentan, heksan, heptan eller lignende), halogenholdige alkaner (f.eks. metylklorid, kloretyl, kloroform, metylenklorid og lignende) og lignende. For eksempel er typiske forbindelser 1-7 isolert fra organiske løsemiddelekstrakter. I visse utførelsesformer er det organiske løsemiddelet alkohol. I visse utførelsesformer er alkoholen etanol. I noen utførelsesformer er sykloheksenonforbindelsen isolert fra de vandige ekstraktene fra Antrodia camphorata.

I noen utførelsesformer er R et hydrogen, C(=0)C3H8, C(=0)C2H5eller C(=0)CH3.1 noen utførelsesformer er R±et hydrogen eller metyl. I visse utførelsesformer er R2et hydrogen, metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl eller heksyl. I noen utførelsesformer er R3et hydrogen, metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl eller heksyl. I noen utførelsesformer er R4et halogen, NH2, NHCH3, N(CH3)2, OCH3, OC2H5, C(=0)CH3,C(=0)C2H5, C(=0)OCH3, C(=0)OC2H5, C(=0)NHCH3, C(=0)NHC2H5, C(=0)NH2, OC(=0)CH3, OC(=0)C2H5, OC(=0)OCH3, OC(=0)OC2H5,OC(=0)NHCH3, OC(=0)NHC2H5eller OC(=0)NH2. I noen utførelsesformer er R4C2H5C(CH3)20H, C2H5C(CH3)20CH3, CH2COOH, C2H5COOH, CH2OH, C2H5OH, CH2Ph, C2H5Ph, CH2CH=C(CH3)(CHO), CH2CH=C(CH3)(C(=0)CH3), 5- eller 6-leddet lakton, Ci-Cs-alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl og glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, Ci-C8-alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6,C1-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl. I visse utførelsesformer er R4CH2CH=C(CH3)2.

I visse utførelsesformer er forbindelsen

I noen utførelsesformer er det tilveiebrakt fremgangsmåter for inhibering av malign hyperkalsemi hos et individ, omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl;

hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, C!-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-C8-alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og C!-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl;

R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NR5R6;

m = 1-12; og

n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav. I noen utførelsesformer har individet brystcancer eller

prostatacancer. I noen utførelsesformer er individet et menneske. Se eksemplene 1-4.

I noen utførelsesformer tilveiebringes fremgangsmåter for inhibering av ben resorpsjon hos et individ, omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl;

hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Q-Csalkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, C!-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NRsR6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl;

R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NR5R6;

m = 1-12; og

I noen utførelsesformer tilveiebringes fremgangsmåter for behandling av osteolytiske lesjoner hos et individ, omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl;

hver av R1#R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Q-Csalkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, Ci-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, C!-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-Qalkyl;

R7er et C^Csalkyl, OR5eller NR5R6;

m = 1-12; og

Osteolytiske lesjoner, også kalt osteoklastiske lesjoner eller kortformen lytiske lesjoner, er karakteristiske skadede områder forårsaket av myelom. Når myelom invaderer benvev, fører det til at svake områder dannes. I tillegg frigir myelomcellene kjemikalier som også medfører nedbryting av ben. Resultatet er lesjoner med et bestemt "utstanset" utseende som kan oppstå i ethvert ben i kroppen, men som oftest ses i ryggraden, hodeskallen, bekkenet og ribbenene.

Bestemt farmasøytisk og medisinsk terminologi

Med mindre annet er angitt har følgende betegnelser anvendt i denne søknaden, inkludert spesifikasjonen og kravene, definisjonene gitt nedenfor. Det skal bemerkes at, som anvendt i spesifikasjonen og de medfølgende kravene, inkluderer entallsformene "en", "et", "den" og "det" flertallsreferenter med mindre konteksten tydelig tilsier noe annet. Med mindre annet er angitt benyttes konvensjonelle fremgangsmåter for massespektroskopi, NMR, HPLC, proteinkjemi, biokjemi, rekombinante DNA-teknikker og farmakologi. I denne søknaden betyr anvendelsen av "eller" eller "og" "og/eller" med mindre annet er angitt. Videre er ikke anvendelsen av betegnelsen "inkludere" samt andre former, så som "inkluderer", "inkluderte" og "inkluderende", begrensende. Avsnittsoverskriftene anvendt heri, er kun av organisasjonshensyn og skal ikke tolkes som begrensende for gjenstanden som beskrives.

En "alkyl"-gruppe henviser til en alifatisk hydrokarbongruppe. Alkylruppen kan være en mettet alkylgruppe (hvilket betyr at den ikke inneholder noen karbon-karbon-dobbeltbindinger eller karbon-karbon-trippelbindinger) eller alkylgruppen kan være en umettet alkylgruppe (hvilket betyr at den inneholder minst én karbon-karbon-dobbeltbinding eller karbon-karbon-trippelbinding). Alkyldelen, enten den er mettet eller umettet, kan være forgrenet eller rett kjede.

"Alkyl"-gruppen kan ha 1 til 12 karbonatomer (når den opptrer heri henviser et

tallområde så som "1 til 12» til hvert heltall i det gitte området; f. eks. betyr "1 til 12 karbonatomer" at alkylgruppen kan bestå av 1 karbonatom, 2 karbonatomer, 3 karbonatomer, etc, opp til og med 12 karbonatomer, selv om den foreliggende definisjonen også dekker forekomsten av betegnelsen "alkyl", hvor intet tallområde er angitt). Alkylgruppen av forbindelsene beskrevet heri kan angis som "Ci-Cs.alkyl" eller lignende angivelser. "Ci-C8.alkyl" indikerer, kun som eksempel, at det er én, to, tre, fire, fem, seks, syv eller åtte karbonatomer i alkylkjeden. I ett aspekt velges alkylet fra gruppen bestående av metyl, etyl, propyl, iso-propyl, n-butyl, iso-butyl, sek-butyl og t-butyl. Alkylgrupper inkluderer typisk, men er på ingen måte begrenset til metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek-butyl, tertiær butyl, pentyl, neopentyl, heksyl, allyl, but-2-enyl, but-3-enyl, syklopropylmetyl, syklobutylmetyl, syklopentylmetyl, sykloheksylmetyl og lignende. I ett aspekt er et alkyl et Ci-C8-alkyl.

Betegnelsen "alkylen" henviser til et bivalent alkylradikal. Hvilke som helst av de ovennevnte monovalente alkylgruppene kan være et alkylen gjennom abstraksjon av et andre hydrogenatom fra alkylet. I ett aspekt er et alkylen et Ci-C12alkylen. I en annet aspekt er et alkylen et C!-C8alkylen. Typiske alkylengrupper inkluderer, men er ikke begrenset til -CH2-, -CH(CH3)-, -C(CH3)2-, -CH2CH2-, -CH2CH(CH3)-, -CH2C(CH3)2-, -CH2CH2CH2-, -CH2CH2CH2CH2- og lignende.

Som anvendt heri henviser betegnelsen "aryl" til en aromatisk ring hvori hvert av atomene som danner ringen, er et karbonatom. Arylringer dannes ved fem, seks, syv, åtte, ni eller mer enn ni karbonatomer. Arylgrupper er eventuelt substituert. I ett aspekt er et aryl et fenyl eller et naftalenyl. I ett aspekt er et aryl et fenyl. I ett aspekt er et aryl et C6-Ci0aryl. Avhengig av strukturen kan en arylgruppe være et monoradikal eller et biradikal (dvs. en arylengruppe). I ett aspekt er et arylen et C6-Ci0-arylen. Typiske arylener inkluderer, men er ikke begrenset til fenyl-l,2-en, fenyl-l,3-en og fenyl-l,4-en.

Betegnelsen "aromatisk" henviser til en plan ring (eng.: planar ring) som håret delokalisert rc-elektronsystem inneholdende 4n+2 rc-elektroner, der n er et heltall. Aromatiske ringer kan dannes fra fem, seks, syv, åtte, ni, ti eller mer enn ti atomer. Aromater er eventuelt substituert. Betegnelsen "aromatisk" inkluderer både karbosykliske aryl- ("aryl", f. eks. fenyl) og heterosykliske aryl- (eller "heteroaryl-" eller "heteroaromatiske") grupper { f. eks. pyridin). Betegnelsen inkluderer monosykliske eller kondensert ring-polysykliske ( dvs. ringer som deler tilgrensende karbonatompar) grupper.

Betegnelsen "halo" eller alternativt "halogen" eller "haloid" betyr fluoro, kloro, bromo eller iodo.

Betegnelsen "lakton" henviser til en syklisk ester som kan ses som kondensasjonsproduktet av en alkoholgruppe -OH og en karboksylsyregruppe - COOH i det samme molekylet. Det kjennetegnes av en lukket ring bestående av to eller flere karbonatomer og ett enkelt oksygenatom med en ketongruppe =0 i ett av karbonene tilgrensende det andre oksygenet.

Betegnelsen "heterosykel" eller "heterosyklisk" henviser til heteroaromatiske ringer (også kjent som heteroaryler) og heterosykloa I kyl ringer (også kjent som heteroalisykliske grupper) inneholdende én til fire heteroatomer i ringen(e), hvor hvert heteroatom i ringen(e) velges fra O, S og N, hvori hver heterosykliske gruppe har fra 4 til 10 atomer i sitt ringsystem, og med forbehold om at den hvilken som helst ringen ikke inneholder to tilgrensende O- eller S-atomer. Ikke-aromatiske heterosykliske grupper (også kjent som heterosykloalkyler) inkluderer grupper som kun har 3 atomer i sitt ringsystem, men aromatiske heterosykliske grupper må ha minst 5 atomer i sitt ringsystem. De heterosykliske gruppene inkluderer benzo-kondenserte ringsystemer. Et eksempel på en 3-leddet heterosyklisk gruppe er aziridinyl. Et eksempel på en 4-leddet heterosyklisk gruppe er azetidinyl. Et eksempel på en 5-leddet heterosyklisk gruppe er tiazolyl. Et eksempel på en 6-leddet heterosyklisk gruppe er pyridyl, og et eksempel på en 10-leddet heterosyklisk gruppe er kinolinyl. Eksempler på ikke-aromatiske heterosykliske grupper er pyrrolidinyl, tetrahydrofuranyl, dihydrofuranyl, tetrahydrotienyl, oksazolidinonyl, tetrahydropyranyl, dihydropyranyl, tetrahydrotiopyranyl, piperidinyl, morfolinyl, tiomorfolinyl, tioxanyl, piperazinyl, aziridinyl, azetidinyl, oksetanyl, tietanyl, homopiperidinyl, oksepanyl, tiepanyl, oksazepinyl, diazepinyl, tiazepinyl, 1,2,3,6-tetrahydropyridinyl, pyrrolin-2-yl, pyrrolin-3-yl, indolinyl, 2H-pyranyl, 4H- pyranyl, dioxanyl, 1,3-dioxolanyl, pyrazolinyl, ditianyl, ditiolanyl, dihydropyranyl, dihydrotienyl, dihydrofuranyl, pyrazolidinyl, imidazolinyl, imidazolidinyl, 3-azabisyklo[3.1.0]heksanyl, 3-azabisyklo[4.1.0]heptanyl, 3H-indolyl og kinolizinyl. Eksempler på aromatiske heterosykliske grupper er pyridinyl, imidazolyl, pyrimidinyl, pyrazolyl, triazolyl, pyrazinyl, tetrazolyl, furyl, tienyl, isoksazolyl, tiazolyl, oksazolyl, isotiazolyl, pyrrolyl, kinolinyl, isokinolinyl, indolyl, benzimidazolyl, benzofuranyl, cinnolinyl, indazolyl, indolizinyl, ftalazinyl, pyridazinyl, triazinyl, isoindolyl, pteridinyl, purinyl, oksadiazolyl, tiadiazolyl, furazanyl, benzofurazanyl, benzotiofenyl, benzotiazolyl, benzoxazolyl, kinazolinyl, kinoksalinyl, naftyridinyl og furopyridinyl. De ovennevnte gruppene kan være C-bundet eller /V-bundet der det er mulig. For eksempel kan en gruppe avledet av pyrrol være pyrrol-l-yl (/V-bundet) eller pyrrol-3-yl (C-bundet). Ytterligere kan en gruppe avledet av imidazol være imidazol-l-yl eller imidazol-3-yl (begge /V-bundne) eller imidazol-2-yl, imidazol-4-yl eller imidazol-5-yl (alle C-bundne). De heterosykliske gruppene inkluderer benzo-kondenserte ringsystemer. Ikke-aromatiske heterosykler kan være substituert med én eller to deler okso (=0), så som pyrrolidin-2-on.

Betegnelsen "alkenyl" som anvendt heri, betyr en rett, forgrenet kjede eller syklisk (som i tilfelle også er kjent som et "sykloalkenyl") hydrokarbon inneholdende fra 2-10 karboner og bestående av minst én karbon-karbon-dobbeltbinding dannet ved fjerningen av to hydrogener. I noen utførelsesformer, avhengig av strukturen, er en alkenylgruppe et monoradikal eller et biradikal (dvs. en alkenylengruppe). I noen utførelsesformer er alkenylgrupper eventuelt substituert. Illustrerende eksempler på alkenyl inkluderer, men er ikke begrenset til etenyl, 2-propenyl, 2-metyl-2-propenyl, 3-butenyl, 4-pentenyl, 5-heksenyl, 2-heptenyl, 2-metyl-l-heptenyl og 3-cecenyl.

Betegnelsen "alkynyl" som anvendt heri, betyr en rett, forgrenet kjede eller syklisk (som i tilfelle også er kjent som et "sykloalkenyl") hydrokarbon inneholdende fra 2-10 karboner og inneholdende minst én karbon-karbon-trippelbinding dannet ved fjerning av fire hydrogener. I noen utførelsesformer, avhengig av strukturen, er en alkynylgruppe et monoradikal eller et biradikal (dvs. en alkynylengruppe). I noen utførelsesformer er alkynylgrupper eventuelt substituert. Illustrerende eksempler på alkynyl inkluderer, men er ikke begrenset til etynyl, propynyl, butynyl, pentynyl, heksynyl, heptynyl og lignende.

Betegnelsen "alkoksy" som anvendt heri, betyr en alkylgruppe som definert heri, påhektet modermolekyldelen gjennom et oksygenatom. Illustrerende eksempler på alkoksy inkluderer, men er ikke begrenset til metoksy, etoksy, propoksy, 2-propoksy, butoksy, tert-butoksy, pentyloksy og heksyloksy.

Betegnelsen "sykloalkyl" som anvendt heri, betyr et monosyklisk eller polysyklisk radikal som inneholder kun karbon og hydrogen, og inkluderer de som er mettede, delvis umettede eller fullstendig umettede. Sykloalkylgrupper inkluderer grupper som har fra 3 til 10 ringatomer. Representative eksempler på syklisk inkluderer, men er ikke begrenset til følgende deler:

I noen utførelsesformer, avhengig av strukturen, er en sykloalkylgruppe et monoradikal eller et biradikal (f.eks. en sykloalkengruppe).

Betegnelsene "haloalkyl", "haloalkenyl", "haloalkynyl" og "haloalkoksy" som anvendt heri, inkluderer alkyl-, alkenyl-, alkynyl- og alkoksystrukturer hvor minst ett hydrogen er erstattet med et halogenatom. I visse utførelsesformer hvor to eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogenatomer, er halogenatomene helt like hverandre. I andre utførelsesformer hvor to eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogenatomer, er ikke alle halogenatomene like hverandre. Betegnelsene "fluoroalkyl" og "fluoroalkoksy" inkluderer henholdsvis haloalkyl- og haloalkoksygrupper, hvor haloen er fluor. I visse utførelsesformer er haloalkyler eventuelt substituert.

Betegnelsen "glukosyl" som anvendt heri, inkluderer D- eller L-formede glukosylgrupper, hvor glukosylgruppen er bundet via enhver hydroksylgruppe på glukoseringen.

Betegnelsen "akseptabel" med hensyn til en formulering, sammensetning eller ingrediens, som anvendt heri, betyr å ikke ha persistent skadelig effekt på den generelle helsen til individet som behandles.

Antrodia er en genus av sopp i familien Meripilaceae. Antrodia- arter har fruktlegemer som typisk ligger flatt eller spredt på vekstoverflaten, med hymenium på utsiden; kantene kan være vendt for å danne smale hatter. De fleste artene finnes i temperert og boreal skog og forårsaker mørk ringråte. Noen av artene i denne genusen har medisinale egenskaper og har blitt anvendt som en tradisjonell medisin i Taiwan.

Betegnelsen "bærer" som anvendt heri, henviser til relativt nontoksiske kjemiske forbindelser eller midler som fasiliterer inkorporeringen av en forbindelse i celler eller vev.

Betegnelsene "ko-administrasjon" eller lignende, som anvendt heri, er ment å omfatte administrasjon av de valgte terapeutiske midlene til én pasient og er beregnet å inkludere behandlingsregimer hvor midlene administreres ved samme eller annen administrasjonsvei eller på samme eller annet tidspunkt.

Betegnelsen "tynner" henviser til kjemiske forbindelser som anvendes for å tynne ut den aktuelle forbindelsen før levering. Tynnere kan også anvendes for å stabilisere forbindelser fordi de kan tilveiebringe et mer stabilt miljø. Salter oppløst i bufrede oppløsninger (som også kan tilveiebringe pH-kontroll eller - opprettholdelse) benyttes som tynnere i teknikken, inkludert, men ikke begrenset til en fosfatbufret saltløsning.

Betegnelsene "effektiv mengde" eller "terapeutisk effektiv mengde" som anvendt heri, henviser til en tilstrekkelig mengde av et middel eller en forbindelse som administreres, som i noen grad vil lindre ett eller flere av symptomene på sykdommen eller tilstanden som behandles. Resultatet kan være reduksjon og/eller demping av tegnene, symptomene eller årsakene til en sykdom, eller enhver annen ønskelig endring av et biologisk system. For eksempel er en "effektiv mengde" for terapeutiske anvendelser mengden av sammensetningen omfattende en forbindelse som omtalt heri, som trengs for å tilveiebringe en klinisk signifikant reduksjon i sykdomssymptomer. En egnet "effektiv" mengde i ethvert individuelt tilfelle kan fastsettes ved hjelp av metoder, så som en doseopptrappingsstudie.

Betegnelsene "forsterke" eller "forsterkning" som anvendt heri, betyr å øke eller forlenge en ønsket effekt enten i styrke eller varighet. Følgelig, når det gjelder å forsterke effekten av terapeutiske middel, henviser betegnelsen "forsterke" til evnen til å øke eller forlenge effekten av andre terapeutiske middel i et system, enten i styrke eller varighet. En "forsterkende effektiv mengde" som anvendt heri, henviser til en mengde som er adekvat til å forsterke effekten av et annet terapeutisk middel i et ønsket system.

En "metabolitt" av en forbindelse omtalt heri, er et derivat av den forbindelsen som dannes når forbindelsen metaboliseres. Betegnelsen "aktiv metabolitt" henviser til et biologisk aktivt derivat av en forbindelse som dannes når forbindelsen metaboliseres. Betegnelsen "metabolisert" som anvendt heri, henviser til summen av prosessene (inkludert, men ikke begrenset til hydrolysereaksjoner og reaksjoner katalysert av enzymer) hvor et bestemt stoff endres av en organisme. Følgelig kan enzymer produsere spesifikke strukturelle endringer i en forbindelse. For eksempel katalyserer cytokrom P450 en rekke oksidative og reduktive reaksjoner, mens uridindifosfat-glukuronyl-transferaser katalyserer overføringen av et aktivert glukuronsyremolekyl til aromatiske alkoholer, alifatiske alkoholer, karboksylsyrer, aminer og frie sulfydrylgrupper. Metabolitter av forbindelsene omtalt heri er eventuelt identifisert enten ved administrasjon av forbindelser til en vert og analyse av vevsprøver fra verten, eller ved inkubasjon av forbindelser med hepatiske celler in vitro og analyse av de resulterende forbindelsene.

Betegnelsen "farmasøytisk kombinasjon" som anvendt heri, betyr et produkt som er et resultat av blandingen eller kombineringen av mer enn én aktiv ingrediens og inkluderer både fastlagte og ikke-fastlagte kombinasjoner av de aktive ingrediensene. Betegnelsen "fastlagt kombinasjon" betyr at de aktive ingrediensene, f.eks. en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) og et ko-middel, begge administreres til en pasient samtidig i form av én enkelt entitet eller dose. Betegnelsen "ikke-fastlagt kombinasjon" betyr at de aktive ingrediensene, f.eks. en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) og et ko-middel administreres til en pasient som separate entiteter enten samtidig, parallelt (eng.: concurrently) eller sekvensielt uten spesifikke intervenerende tidsgrenser, hvori slik administrasjon tilveiebringer effektive nivåer av de to forbindelsene i pasientens kropp. Sistnevnte gjelder også cocktail-terapi, f.eks. administrasjonen av tre eller flere aktive ingredienser.

Betegnelsen "farmasøytisk sammensetning" henviser til en blanding av en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) med andre kjemiske bestanddeler, så som bærere, stabilisatorer, tynnere, dispergeringsmidler, suspensjonsmidler, fortykningsmidler og/eller eksipienter. Den farmasøytiske sammensetningen fasiliterer administrasjon av forbindelsen til en organisme. Det finnes atskillige metoder for administrering av en forbindelse i teknikken, inkludert, men ikke begrenset til: intravenøs, oral, aerosol, parenteral, oftalmisk, pulmonal og topisk administrasjon.

Betegnelsen "individ" eller "pasient" omfatter pattedyr. Eksempler på pattedyr inkluderer, men er ikke begrenset til ethvert medlem av pattedyrsklassen: mennesker, ikke-humane primater så som sjimpanser og andre apearter; husdyr så som kveg, hester, sauer, geiter, svin; tamdyr så som kaniner, hunder og katter; forsøksdyr inkludert gnagere så som rotter, mus og marsvin og lignende. I én utførelsesform er pattedyret et menneske.

Betegnelsene "behandle", "behandlende" eller "behandling" som anvendt heri,

inkluderer å dempe, mildne eller forbedre minst ett symptom på en sykdom eller tilstand, forebygge ytterligere symptomer, inhibere sykdommen eller tilstanden, f.eks. stanse utviklingen av sykdommen eller tilstanden, lindre sykdommen eller tilstanden, bevirke regresjon av sykdommen eller tilstanden, lindre en tilstand forårsaket av sykdommen eller tilstanden, eller stoppe symptomene på sykdommen eller tilstanden enten profylaktisk og/eller terapeutisk.

Administrasjonsveier

Egnede administrasjonsveier inkluderer, men er ikke begrenset til oral, intravenøs, rektal, aerosol, parenteral, oftalmologisk, pulmonal, transmukosal, transdermal, vaginal, via øret, nasal og topisk administrasjon. I tillegg, kun som eksempel, inkluderer parenteral levering intramuskulære, subkutane, intravenøse, intramedullære injeksjoner samt intratekale, direkte intraventrikulære, intraperitoneale, intralymfatiske og intranasale injeksjoner.

I visse utførelsesformer administreres en forbindelse som beskrevet heri, på en lokal heller enn systemisk måte, for eksempel via injeksjon av forbindelsen direkte inn i et organ, ofte i et depotpreparat eller formulering med langsom frigivelse. I spesifikke utførelsesformer administreres langtidsvirkende formuleringer ved implantasjon (foreksempel subkutant eller intramuskulært) eller ved intramuskulær injeksjon. Videre, i andre utførelsesformer leveres legemiddelet i et system for målrettet levering av legemiddel, for eksempel i et liposom overtrukket med organspesifikt antistoff. I slike utførelsesformer målrettes liposomene mot og tas opp selektivt av organet. I ytterligere andre utførelsesformer er forbindelsen som beskrevet heri, tilveiebrakt i form av en formulering med hurtig frigivelse, i form av en formulering med forlenget frigivelse eller i form av en formulering med intermediær frigivelse. I ytterligere andre utførelsesformer administreres forbindelsen beskrevet heri, topisk.

I noen utførelsesformer administreres sykloheksenonforbindelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav, parenteralt eller intravenøst. I andre utførelsesformer administreres sykloheksenonforbindelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav, ved injeksjon. I noen utførelsesformer administreres sykloheksenonforbindelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav, oralt.

Farmasøytisk sammensetning/formulering

I noen utførelsesformer tilveiebringes forbindelser med strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)C!-C8alkyl;

hver av R1#R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, Ci-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, C!-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og C!-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller C!-C8alkyl;

R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NR5R6;

m = 1-12; og n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav.

I noen utførelsesformer er R et hydrogen, C(=0)C3H8, C(=0)C2H5eller C(=0)CH3.1 noen utførelsesformer er hver av Ri, R2og R3uavhengig et hydrogen, metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl heksyl, heptyl eller oktyl. I visse utførelsesformer er Ri et hydrogen eller metyl. I visse utførelsesformer er R2et hydrogen, metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl eller heksyl. I visse utførelsesformer er R3et hydrogen, metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl eller heksyl. I noen utførelsesformer er R4halogen, NH2, NHCH3, N(CH3)2, OCH3, OC2H5, C(=0)CH3, C(=0)C2H5, C(=0)OCH3, C(=0)OC2H5, C(=0)NHCH3, C(=0)NHC2H5, C(=0)NH2, OC(=0)CH3, OC(=0)C2H5, OC(=0)OCH3, OC(=0)OC2H5, OC(=0)NHCH3, OC(=0)NHC2H5eller OC(=0)NH2. I visse utførelsesformer er R4 C2H5C(CH3)20H, C2H5C(CH3)20CH3, CH2COOH, C2H5COOH, CH20H, C2H50H, CH2Ph, C2H5Ph, CH2CH=C(CH3)(CHO), CH2CH=C(CH3)(C(=0)CH3), 5- eller 6-leddet lakton, aryl, Cl-C8-alkyl eller glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, arylet, Cl-C8-alkylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Cl-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Cl-C8-haloalkyl. I visse utførelsesformer er R4 CH2COOH, C2H5COOH, CH20H, C2H50H, CH2Ph, C2H5Ph, CH2CH=C(CH3)(CHO), CH2CH=C(CH3)(C(=0)CH3), 5- eller 6-leddet lakton, aryl eller glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Cl-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Cl-C8-haloalkyl.

I visse utførelsesformer velges forbindelsen fra gruppe bestående av

I visse utførelsesformer velges forbindelsen fra gruppen bestående av

I noen utførelsesformer tilveiebringes farmasøytiske sammensetninger omfattende en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl;

hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, Ci-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl;

R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NR5R6;

m = 1-12; og n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav; og en farmasøytisk akseptabel eksipient.

I noen utførelsesformer formuleres forbindelsene beskrevet heri, til farmasøytiske sammensetninger. I spesifikke utførelsesformer formuleres farmasøytiske sammensetninger på en konvensjonell måte ved hjelp av én eller flere fysiologisk akseptable bærere omfattende eksipienter og hjelpestoffer som fasiliterer bearbeiding av de aktive forbindelsene til preparater som kan anvendes farmasøytisk. Riktig formulering avhenger av den valgte administrasjonsveien. Enhver farmasøytisk akseptabel metode, bærer og eksipient anvendes som egnet for å formulere de farmasøytiske sammensetningene beskrevet heri: Remington: The Science og Practice of Pharmacy, Nineteenth Ed (Easton, Pa.: Mack Publishing Company, 1995); Hoover, John E., Remington' s Pharmaceutical Sciences, Mack Publishing Co., Easton, Pennsylvania 1975; Liberman, H.A. og Lachman, L, Eds., Pharmaceutical Dosage Forms, Marcel Decker, New York, N.Y., 1980; og Pharmaceutical Dosage Forms og Drug Delivery Systems, Seventh Ed.

(Lippincott Williams & Wilkins 1999).

Tilveiebrakt heri er farmasøytiske sammensetninger omfattende en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) og en farmasøytisk akseptabel tynner(e), eksipient(er) eller bærer(e). I visse utførelsesformer administreres de beskrevne forbindelsene som farmasøytiske sammensetninger hvor en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) blandes med andre aktive ingredienser, som i kombinasjonsterapi. Omfattet heri er alle kombinasjoner av aktive ingredienser fremlagt i kombinasjonsterapiavsnittet nedenfor og gjennom hele denne beskrivelsen. I spesifikke utførelsesformer inkluderer de farmasøytiske sammensetningene én eller flere forbindelser (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri).

En farmasøytisk sammensetning som anvendt heri, henviser til en blanding av en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) med andre kjemiske bestanddeler, så som bærere, stabilisatorer, tynnere, dispergeringsmidler, suspensjonsmidler, fortykningsmidler og/eller eksipienter. I visse utførelsesformer fasiliterer den farmasøytiske sammensetningen administrasjon av forbindelsen til en organisme. I noen utførelsesformer, ved utøvelse av fremgangsmåtene for behandling eller anvendelse tilveiebrakt heri, administreres terapeutisk effektive mengder av forbindelser (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) i en farmasøytisk sammensetning til et pattedyr som har en sykdom eller tilstand som skal behandles. I spesifikke utførelsesformer er pattedyret et menneske. I visse utførelsesformer varierer terapeutisk effektive mengder avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, individets alder og relative helse, den anvendte forbindelsens styrke og andre faktorer. Forbindelsene beskrevet heri, anvendes enkeltvis eller i kombinasjon med én eller flere terapeutiske midler som blandingsbestanddeler.

I én utførelsesform formuleres en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) i en vandig løsning. I spesifikke utførelsesformer velges den vandige løsningen fra, kun som eksempel, en fysiologisk kompatibel buffer, så som Hanks løsning, Ringers løsning eller fysiologisk saltløsningsbuffer. I andre utførelsesformer formuleres en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) for transmukosal administrasjon. I spesifikke utførelsesformer inkluderer transmukosale formuleringer penetranter som passer overfor barrieren som skal gjennomtrenges. I ytterligere andre utførelsesformer hvori forbindelsene beskrevet heri, formuleres for andre parenterale injeksjoner, inkluderer egnede formuleringer vandige eller ikke-vandige løsninger. I spesifikke utførelsesformer inkluderer slike løsninger fysiologisk kompatible buffere og/eller eksipienter.

I en annen utførelsesform formuleres forbindelser beskrevet heri, for oral administrasjon. Forbindelser beskrevet heri, inkludert en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri), formuleres ved å kombinere de aktive forbindelsene med f.eks. farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienter. I ulike utførelsesformer formuleres forbindelsene beskrevet heri, i orale doseringsformer som inkluderer, kun som eksempel, tabletter, pulver, piller, drasjéer, kapsler, væsker, geler, siruper, eliksirer, slurryer, suspensjoner og lignende.

I visse utførelsesformer oppnås farmasøytiske preparater for oral anvendelse ved å blande én eller flere faste eksipienter med én eller flere av forbindelsene beskrevet heri, eventuelt å male den resulterende blandingen og bearbeide blandingen av granulater etter tilsetting av egnede hjelpestoffer, om ønsket, for å oppnå tabletter eller drasjékjerner. Egnede eksipienter er særlig fyllstoffer, så som sukker, inkludert laktose, sukrose, mannitol eller sorbitol; cellulosepreparater så som foreksempel maisstivelse, hvetestivelse, risstivelse, potetstivelse, gelatin, gummitragant, metylcellulose, mikrokrystallinsk cellulose, hydroksypropylmetylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose eller andre så som: polyvinylpyrrolidon (PVP eller povidon) eller kalsiumfosfat. I spesifikke utførelsesformer tilsettes eventuelt oppløsningsmidler. Oppløsningsmidler inkluderer, kun som eksempel, tverrbundne krysskarmellosenatrium, polyvinylpyrrolidon, agar eller alginsyre eller et salt derav, slik som natriumalginat.

I én utførelsesform er doseringsformer, så som drasjékjerner og tabletter, tilveiebrakt med én eller flere egnede overtrekk. I spesifikke utførelsesformer anvendes konsentrerte sukkerløsninger til å overtrekke doseringsformene. Sukkerløsningene inneholder eventuelt ytterligere bestanddeler, kun som eksempel, så som arabisk gummi, talkum, polyvinylpyrrolidon, karbopol-gel, polyetylenglykol og/eller titandioksid, lakkløsninger og egnede organiske løsemidler eller løsemiddelblandinger. Fargestoff og/eller pigmenter tilsettes også eventuelt overtrekkene for identifikasjonsformål. Dessuten er fargestoffene og/eller pigmentene eventuelt benyttet for å kjennetegne forskjellige kombinasjoner av aktive forbindelsesdoser.

I visse utførelsesformer er terapeutisk effektive mengder av minst én av forbindelsene beskrevet heri, formulert til andre orale doseringsformer. Orale doseringsformer inkluderer harde kapsler (push-fit capsules) fremstilt av gelatin samt myke, tette kapsler fremstilt av gelatin og en mykner, så som glyserol eller sorbitol. I spesifikke utførelsesformer inneholder harde kapsler de aktive ingrediensene i blanding med ett eller flere fyllstoff. Fyllstoff inkluderer, kun som eksempel, laktose, bindemiddel så som stivelser og/eller smøremiddel så som talkum eller magnesiumstearat og eventuelt stabilisatorer. I andre utførelsesformer inneholder myke kapsler én eller flere aktive forbindelser som er oppløst eller suspendert i en egnet væske. Egnede væsker inkluderer, kun som eksempel, én eller flere fete oljer, flytende parafin eller flytende polyetylenglykol. I tillegg tilsettes eventuelt stabilisatorer.

I andre utførelsesformer er terapeutisk effektive mengder av minst én av forbindelsene beskrevet heri, formulert for bukkal eller sublingval administrasjon. Formuleringer egnet for bukkal eller sublingval administrasjon inkluderer, kun som eksempel, tabletter, sugetabletter eller geler. I ytterligere andre utførelsesformer er forbindelsene beskrevet heri, formulert for parental injeksjon, inkludert formuleringer egnet for bolusinjeksjon eller kontinuerlig infusjon. I spesifikke utførelsesformer presenteres formuleringer for injeksjon i enhetsdoseringsformer { f. eks. i ampuller) eller i multidosebeholdere. Konserveringsmiddel tilsettes eventuelt i injeksjonsformuleringene. I ytterligere andre utførelsesformer formuleres de farmasøytiske sammensetningene til en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) i en form som er egnet for parenteral injeksjon, som sterile suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i oljeholdige eller vandige vehikler. Parenterale injeksjonsformuleringer inneholder eventuelt formuleringsmidler så som suspensjons-, stabiliserings- og/eller dispergeringsmidler. I spesifikke utførelsesformer inkluderer farmasøytiske formuleringer for parenteral administrasjon vandige løsninger av de aktive forbindelsene i vannløselig form. I ytterligere utførelsesformer fremstilles suspensjoner av de aktive forbindelsene som egnede oljeholdige injeksjonssuspensjoner. Egnede lipofile løsemidler eller vehikler for anvendelse i de farmasøytiske sammensetningene beskrevet heri, inkluderer, kun som eksempel, fete oljer så som sesamolje eller syntetisk fettsyreestere, så som etyloleat eller triglyserider eller liposomer. I vise spesifikke utførelsesformer inneholder vandige injeksjonssuspensjoner stoffer som øker suspensjonens viskositet, så som natriumkarboksymetylcellulose, sorbitol eller dekstran. Eventuelt inneholder suspensjonen egnede stabilisatorer eller midler som øker løseligheten av forbindelsene for å muliggjøre fremstillingen av høykonsentrerte løsninger. Alternativt er den aktive ingrediensen i andre utførelsesformer i pulverform for sammensetning med et egnet vehikkel, f. eks. sterilt pyrogenfritt vann, før anvendelse.

I ett aspekt fremstilles forbindelser (dvs. sykloheksenonforbindelser beskrevet heri) som løsninger for parenteral injeksjon som beskrevet heri eller kjent i teknikken, og administreres med en automatisk injektor. Automatiske injektorer så som de som er omtalt i US-patent nr. 4 031 893, 5 358 489; 5 540 664; 5 665 071, 5 695 472 og WO/2005/087297 (hvorav hver er inkorporert heri ved henvisning for slik beskrivelse), er kjente. Generelt inneholder alle automatiske injektorer et volum av løsning som inkluderer en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) som skal injiseres. Generelt inkluderer automatiske injektorer et reservoar for å bibeholde løsningen, som er i fluid kommunikasjon med en nål for levering av legemiddelet, samt en mekanisme for automatisk å bringe nålen i stilling, føre nålen inn i pasienten og levere dosen i pasienten. Typiske injektorer tilveiebringer cirka 0,3 ml_, 0,6 ml_, 1,0 mL eller annet egnet volum av løsning ved en konsentrasjon på cirka 0,5 mg til 50 mg av en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) per 1 mL løsning. Hver injektor er i stand til å levere kun én dose av forbindelsen.

I ytterligere andre utførelsesformer administreres forbindelsene (dvs. sykloheksenonforbindelsene beskrevet heri) topisk. Forbindelsene beskrevet heri, er formulert til en rekke topisk administrerbare sammensetninger, så som løsninger, suspensjoner, lotioner, geler, pastaer, medisinpinner, balsamer, kremer eller salver. Slike farmasøytiske sammensetninger inneholder eventuelt oppløseliggjørende midler, stabilisatorer, tonisitetsforsterkende midler, buffere og konserveringsmidler.

I ytterligere andre utførelsesformer er forbindelsene (dvs. sykloheksenonforbindelser beskrevet heri) formulert for transdermal administrasjon. I spesifikke utførelsesformer benytter transdermale formuleringer transdermale leveringsanordninger og transdermale leveringslapper og kan være lipofile emulsjoner eller bufrede, vandige oppløsninger, oppløst og/eller dispergert i en polymer eller et klebemiddel. I ulike utførelsesformer er slike lapper konstruert for levering av farmasøytiske midler kontinuerlig, pulsatilt eller etter behov. I ytterligere utførelsesformer oppnås den transdermale leveringen av en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) ved hjelp av iontoforetiske lapper og lignende. I visse utførelsesformer tilveiebringer transdermale lapper kontrollert levering av en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri). I spesifikke utførelsesformer er absorpsjonshastigheten nedsatt gjennom anvendelse av hastighetskontrollerende membraner eller gjennom fanging av forbindelsen i en polymermatriks eller -gel. I alternative utførelsesformer anvendes absorpsjonsforsterkere for å øke absorpsjonen. Absorpsjonsforsterkere eller -bærere inkluderer absorberbare farmasøytisk akseptable løsemidler som medvirker til passasje gjennom huden. Foreksempel, i én utførelsesform er transdermale anordninger i form av en bandasje omfattende et støtteelement, et reservoar bestående av forbindelsen, eventuelt med bærere, eventuelt en hastighetskontrollerende barriere for å levere forbindelsen til vertens hud ved en kontrollert og forutbestemt hastighet i løpet av en forlenget tidsperiode, og midler for å sikre anordningen på huden.

Transdermale formuleringer beskrevet heri kan administreres ved hjelp av en rekke anordninger som er beskrevet i teknikken. For eksempel inkluderer slike anordninger, men er ikke begrenset til US-pat. nr. 3 598 122, 3 598 123,

3 710 795, 3 731 683, 3 742 951, 3 814 097, 3 921 636, 3 972 995, 3 993 072, 3 993 073, 3 996 934, 4 031 894, 4 060 084, 4 069 307, 4 077 407, 4 201 211, 4 230 105, 4 292 299, 4 292 303, 5 336 168, 5 665 378, 5 837 280, 5 869 090, 6 923 983, 6 929 801 og 6 946 144.

Transdermale doseringsformer beskrevet heri, kan inkludere visse farmasøytisk akseptable eksipienter som er konvensjonelle i teknikken. I én utførelsesform inkluderer de transdermale formuleringene beskrevet heri, minst tre bestanddeler: (1) en formulering av en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri); (2) en penetrasjonsforsterker; og (3) et vandig adjuvans. I tillegg kan transdermale formuleringer inkludere ytterligere bestanddeler så som, men ikke begrenset til, gelatingeringsmidler, kremer og salvebaser og lignende. I noen utførelsesformer inkluderer de transdermale formuleringene ytterligere et vevd eller ikke-vevd støttemateriale for å forsterke absorpsjon og hindre fjerning av den transdermale formuleringen fra huden. I andre utførelsesformer opprettholder de transdermale formuleringene beskrevet heri, en mettet eller overmettet tilstand for å fremme diffusjon i huden.

I andre utførelsesformer er forbindelsene (dvs. sykloheksenonforbindelsene beskrevet heri) formulert for administrasjon ved inhalasjon. Forskjellige former egnet for administrasjon ved inhalasjon inkluderer, men er ikke begrenset til aerosoler, forstøvninger eller pulver. Farmasøytiske sammensetninger av en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) leveres praktisk i form av en aerosolspraypresentasjon fra trykksatte pakker eller en nebulisator, ved hjelp av et egnet drivmiddel ( f. eks. diklordifluormetan, triklorfluormetan, diklortetrafluoretan, karbondioksid eller annen egnet gass). I spesifikke utførelsesformer fastsettes doseringsenheten til en trykksatt aerosol ved å tilveiebringe en ventil for å levere en tilmålt mengde. I visse utførelsesformer er kapsler og patroner (eng.: cartridges) av så som, kun som eksempel, gelatiner for anvendelse i en inhalator eller insufflator, formulert bestående av en pulverblanding av forbindelsen og en egnet pulverbase, så som laktose eller stivelse.

Intranasale formuleringer er kjent i teknikken og beskrevet i for eksempel US-pat. nr. 4 476 116, 5 116 817 og 6 391 452, hvorav hver er inkorporert heri ved henvisning. Formuleringer, som inkluderer en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri), som er fremstilt ifølge disse og andre metoder velkjent i teknikken, fremstilles som saltløsninger og benytter benzylalkohol eller andre egnede konserveringsmiddel, fluorkarboner og/eller andre løsningshjelpemiddel eller dispergeringsmiddel kjent i teknikken. Se for eksempel Ansel, H. C. et al., Pharmaceutical Dosage Forms og Drug Delivery Systems, Sixth Ed. (1995). Foretrukket er disse sammensetningene og formuleringene fremstilt med egnede nontoksiske farmasøytisk akseptable ingredienser. Disse ingrediensene finnes i kilder så som REMINGTON: THE SCIENCE AND PRACTICE OF PHARMACY, 21. utgave, 2005, en standard referanse innen feltet. Valget av egnede bærere er svært avhengig av de nasale doseringsformenes eksakte ønskede egenskaper, f.eks. løsninger, suspensjoner, salver eller geler. Nasale doseringsformer inneholder generelt store mengder vann i tillegg til den aktive ingrediensen. Mindre mengder av andre ingredienser, så som pH-regulatorer, emulgatorer eller dispergeringsmidler, konserveringsmidler, surfaktanter, gelatineringsmidler eller buffermidler og andre stabiliserings- og løsningshjelpemidler kan også foreligge. Foretrukket er de nasale doseringsformene isotoniske med nasalsekret.

For administrasjon ved inhalasjon kan forbindelsene beskrevet heri, være i form av en aerosol, en forstøvning eller et pulver. Farmasøytiske sammensetninger beskrevet heri, leveres praktisk i form av en aerosolspraypresentasjon fra trykksatte pakker eller en nebulisator, ved hjelp av et egnet drivmiddel, f. eks. diklordifluormetan, triklorfluorometan, diklortetrafluoretan, karbondioksid eller annen egnet gass. Ved en trykksatt aerosol kan doseringsenheten fastsettes ved å tilveiebringe en ventil for å levere en tilmålt mengde. Kapsler og patroner av så som, kun som eksempel, gelatin for anvendelse i en inhalator eller insufflator, kan formuleres inneholdende en pulverblanding av forbindelsen beskrevet heri, og en egnet pulverbase, så som laktose eller stivelse.

I ytterligere andre utførelsesformer er forbindelsene (dvs. sykloheksenonforbindelsene beskrevet heri) formulert i rektale sammensetninger så som klysterer, rektalgeler, rektalskum, rektalaerosoler, stikkpiller, gelatinholdige stikkpiller eller retensjonsklysterer bestående av konvensjonelle stikkpillebaser så som kakaosmør eller andre glyserider samt syntetiske polymerer så som polyvinylpyrrolidon, PEG og lignende. I stikkpilleformer av sammensetningene smeltes først en voks med lavt smeltepunkt, så som, men ikke begrenset til en blanding av fettsyreglyserider, eventuelt i kombinasjon med kakaosmør.

I visse utførelsesformer formuleres farmasøytiske sammensetninger på enhver konvensjonell måte ved hjelp av én eller flere fysiologisk akseptable bærere omfattende eksipienter og hjelpestoffer som fasiliterer bearbeiding av de aktive forbindelsene til preparater som kan anvendes farmasøytisk. Riktig formulering avhenger av den valgte administrasjonsveien. Enhver farmasøytisk akseptabel metode, bærer og eksipient anvendes eventuelt som egnet og som forstått i teknikken. Farmasøytiske sammensetninger omfattende en forbindelse (dvs. en sykloheksenonforbindelse beskrevet heri) kan produseres på en konvensjonell måte, så som, kun som eksempel, ved hjelp av konvensjonell blandings-, oppløsnings-, granulerings-, drasjéfremstillings-, pulveriserings-, emulgerings-, innskapslings-, innfangings- eller kompresjonsprosesser.

Farmasøytiske sammensetninger inkluderer minst én farmasøytisk akseptabel bærer, tynner eller eksipient og minst én forbindelse (dvs. sykloheksenonforbindelser beskrevet heri) beskrevet heri som en aktiv ingrediens. Den aktive ingrediensen er i fri syre- eller fri base-form eller i en farmasøytisk akseptabel saltform. I tillegg inkluderer fremgangsmåtene og de farmasøytiske sammensetningene beskrevet heri, anvendelse av krystallformer (også kjent som polymorfer) samt aktive metabolitter av disse forbindelsene som har samme type aktivitet. Alle tautomerer av forbindelsene beskrevet heri, er inkludert i omfanget av forbindelsene som presenteres heri. Dessuten omfatter forbindelsene beskrevet heri, uoppløste samt oppløste former med farmasøytisk akseptable løsemidler, så som vann, etanol og lignende. De oppløste formene av forbindelsene presentert heri, vurderes også som omtalt heri. I tillegg inkluderer de farmasøytiske sammensetningene eventuelt andre medisinske eller farmasøytiske midler, bærere, adjuvanser, så som konserverings-, stabiliserings-, fukte- eller emulgeringsmidler, løsningsaktivatorer, salter for å regulere det osmotiske trykket, buffere og/eller andre terapeutisk verdifulle stoffer.

Fremgangsmåter for fremstilling av sammensetninger omfattende forbindelsene beskrevet heri, inkluderer formulering av forbindelsene med én eller flere inerte, farmasøytisk akseptable eksipienter eller bærere for å danne et fast stoff, tyktflytende stoff eller en væske. Faste sammensetninger inkluderer, men er ikke begrenset til pulver, tabletter, dispergerbare granulater, kapsler, oblatkapsler (eng.: cachets) og stikkpiller. Væskesammensetninger inkluderer løsninger hvor en forbindelse løses opp, emulsjoner omfattende en forbindelse eller en løsning bestående av liposomer, miceller eller nanopartikler omfattende en forbindelse som omtalt heri. Tyktflytende sammensetninger inkluderer, men er ikke begrenset til geler, suspensjoner og kremer. De farmasøytiske sammensetningenes form beskrevet heri, inkluderer væskeløsninger eller suspensjoner, faste former egnet for løsning eller suspensjon i en væske før bruk, eller som emulsjoner. Disse sammensetningene inneholder eventuelt også mindre mengder med nontoksiske hjelpestoffer, så som fukte- eller emulgeringsmidler, pH-buffermiddel og så videre.

I noen utførelsesformer tar farmasøytisk sammensetning omfattende minst forbindelse (dvs. sykloheksenonforbindelser beskrevet heri) illustrerende formen av en væske hvor midlene foreligger i løsning, i suspensjon eller begge. Typisk når sammensetningen administreres som en løsning eller suspensjon, foreligger en første andel av middelet i løsning og en andre andel av middelet foreligger i partikulær form, i suspensjon i en væskematriks. I noen utførelsesformer inkluderer en væskesammensetning en gelformulering. I andre utførelsesformer er væskesammensetningen vandig.

I visse utførelsesformer inkluderer farmasøytiske vandige suspensjoner én eller flere polymerer som suspensjonsmidler. Polymerer inkluderer vannløselige polymerer så som cellulosebasert polymerer, f. eks. hydroksypropylmetylcellulose og vannuløselige polymerer så som tverrbundne karboksyl holdig polymerer. Visse farmasøytiske sammensetninger beskrevet heri, inkluderer en mucoadhesiv polymer, valgt for eksempel fra karboksymetylcellulose, karbomer (akrylsyrepolymer), poly(metylmetakrylat), polyakrylamid, polykarbofil, akrylsyre/butylakrylatkopolymer, natriumalginat og dekstran.

Farmasøytiske sammensetninger inkluderer også eventuelt løsningshjelpemiddel for å bistå i løseligheten av en forbindelse (dvs. sykloheksenonforbindelser beskrevet heri). Betegnelsen "løsningshjelpemiddel" inkluderer generelt midler som resulterer i dannelse av en micelleløsning eller en ekte løsning av middelet. Visse akseptable ikke-ioniske surfaktanter, for eksempel polysorbat 80, er nyttige som løsningshjelpemidler, og dessuten oftalmologisk akseptable glykoler, polyglykoler, f. eks. polyetylenglykol 400 og glykoletere.

Videre inkluderer farmasøytiske sammensetninger eventuelt én eller flere pH-reguleringsmidler eller -buffermidler, inkludert syrer så som eddik-, bor-, sitron-, melke-, fosfor- og saltsyrer; baser så som natriumhydroksid, natriumfosfat, natriumborat, natriumsitrat, natriumacetat, natriumlaktat og trishydroksymetylaminometan; og buffere så som sitrat/dekstrose, natriumbikarbonat og ammoniumklorid. Slike syrer, baser og buffere er inkludert i den mengde som er nødvendig for å opprettholde pH i sammensetningen i et akseptabelt område.

I tillegg inkluderer farmasøytiske sammensetninger eventuelt én eller flere salter i den mengde som er nødvendig for å bringe osmolalitet i sammensetningen til et akseptabelt område. Slike salter inkluderer de som har natrium-, kalium- eller ammoniumkationer og klorid-, sitrat-, askorbat-, borat-, fosfat-, bikarbonat-, sulfat-, tiosulfat- eller bisulfittanioner; egnede salter inkluderer natriumklorid, kaliumklorid, natriumtiosulfat, natriumbisulfitt og ammoniumsulfat.

Andre farmasøytiske sammensetninger inkluderer eventuelt én eller flere konserveringsmidler for å inhibere mikrobiell aktivitet. Egnede konserveringsmidler inkluderer kvikksølvholdige stoffer så som merfen og tiomersal; stabilisert klordioksid; og kvartære ammoniumforbindelser så som benzalkoniumklorid, cetyltrimetylammoniumbromid og cetylpyridiniumklorid.

Ytterligere andre farmasøytiske sammensetninger inkluderer én eller flere surfaktanter for å forsterke fysisk stabilitet eller for andre formål. Egnede ikke-ioniske surfaktanter inkluderer polyoksyetylen fettsyreglyserider og vegetabilske oljer, f. eks. polyoksyetylen (60) hydrogenerert lakserolje; og polyoksyetylen alkyletere og alkylfenyletere, f. eks. oktoksinol 10, oktoksinol 40.

Ytterligere andre farmasøytiske sammensetninger kan inkludere én eller flere antioksidanter for å forsterke kjemisk stabilitet der det er nødvendig. Egnede antioksidanter inkluderer, kun som eksempel, askorbinsyre og natriummetabisulfitt.

I visse utførelsesformer er farmasøytiske vandige suspensjonsammensetninger pakket i enkeltdosebeholdere som ikke kan lukkes igjen. Alternativt anvendes flerdosebeholdere som kan lukkes igjen, i så fall er det typisk å inkludere et konserveringsmiddel i sammensetningen.

I alternative utførelsesformer benyttes andre leveringssystemer for hydrofobe farmasøytiske forbindelser. Liposomer og emulsjoner er eksempler på leveringsvehikler eller -bærere heri. I visse utførelsesformer benyttes også organiske løsemiddel så som /V-metylpyrrolidon. I ytterligere utførelsesformer leveres forbindelsene beskrevet heri, ved hjelp av et system med langsom frigivelse, så som semipermeable matrikser av faste hydrofobe polymerer inneholdende det terapeutiske middelet. Forskjellige materialer med langsom frigivelse er nyttige heri. I noen utførelsesformer frigir kapsler med langsom frigivelse forbindelsene i noen få timer opptil over 24 timer. Avhengig av det terapeutiske reagerende middelets kjemiske egenskaper og biologiske stabilitet kan ytterligere strategier for proteinstabilisering benyttes.

I visse utførelsesformer inkluderer formuleringene beskrevet heri, én eller flere antioksidanter, metallchelatdannere, tiolholdige forbindelser og/eller andre generelle stabiliseringsmidler. Eksempler på slike stabiliseringsmiddel inkluderer, men er ikke begrenset til: (a) cirka 0,5 % til cirka 2 % vekt/volum-glyserol, (b) cirka 0,1 % til cirka 1 % vekt/volum metionin, (c) cirka 0,1 % til cirka 2 % vekt/volum-monotioglyserol, (d) cirka 1 mM til cirka 10 mM EDTA, (e) cirka 0,01 % til cirka 2 % vekt/volum-askorbinsyre, (f) 0,003 % til cirka 0,02 % vekt/volum-polysorbat 80, (g) 0,001 % til cirka 0,05 % vekt/volum-polysorbat 20, (h) arginin, (i) heparin, (j) dekstransulfat, (k) syklodekstriner, (I) pentosanpolysulfat og andre heparinoider, (m) bivalente kationer så som magnesium og sink; eller (n) kombinasjoner derav.

Kombinasjonsbehandlinger

Generelt for sammensetningene beskrevet heri og i utførelsesformer hvor kombinasjonsterapi benyttes, er det ikke nødvendig å administrere andre midler i den samme farmasøytiske sammensetningen, og på grunn av forskjellige fysiske og kjemiske kjennetegn, foretas administreringen gjennom forskjellige veier i noen utførelsesformer. I noen utførelsesformer utføres første administrasjon i henhold til etablerte protokoller, og deretter, basert på de observerte effektene, modifiseres dosen, administrasjonsmåtene og administrasjonstidene av den faglærte klinikeren.

I noen utførelsesformer varierer terapeutisk effektive doseringer når legemiddelet anvendes i behandlingskombinasjoner. Kombinasjonsbehandling inkluderer ytterligere periodiske behandlinger som starter og stopper på forskjellige tider for å hjelpe den kliniske håndteringen av pasienten. For kombinasjonsterapier beskrevet heri, varierer doseringer av de ko-administrerte forbindelsene avhengig av typen ko-legemiddel benyttet, av det spesifikke legemiddelet som er benyttet, av sykdommen, lidelsen eller tilstanden som behandles, og så videre.

Det er forstått at i noen utførelsesformer modifiseres doseringsregimet for å behandle, forebygge eller forbedre tilstanden(e) som det søkes lindring for, ifølge en rekke faktorer. Disse faktorene inkluderer lidelsen som individet lider av, samt individets alder, vekt, kjønn, diett og medisinsk tilstand. Følgelig, i andre utførelsesformer varierer doseringsregimet som faktisk benyttes, stort, og avviker derfor fra doseringsregimene fremlagt heri.

Kombinasjoner av forbindelser (dvs. sykloheksenonforbindelsene beskrevet heri) med andre cancerhemmende midler, har til hensikt å være dekket. I noen utførelsesformer inkluderer eksempler på cancerhemmende middel, men er ikke begrenset til følgende: cisplatin (CDDP), karboplatin, prokarbazin, mekloretamin, syklofosfamid, kamptotecin, ifosfamid, melfalan, klorambucil, busulfan, nitrosourea, dactinomycin, daunorubicin, doxorubicin, bleomycin, plikomycin, mitomycin, etoposid (VP16), tamoxifen, raloxifen, østrogenreseptorbindemiddel, taksol, gemcitabin, navelbin, farnesylprotein-transferaseinhibitorer, transplatina, 5-fluorouracil, vinkristin, vinblastin og metotrexat, andre topoisomerase-inhibitorer (f.eks. irinotekan, topotekan, kamptotecin etc.) eller ethvert derivatrelatert middel av det foregående.

Kombinasjonene av sykloheksenonforbindelsene og andre cancerhemmende midler beskrevet heri, omfatter ytterligere terapier og behandlingsregimer med andre middel i noen utførelsesformer. Slike ytterligere terapier og behandlingsregimer kan i noen utførelsesformer inkludere enda en cancerhemmende terapi. I andre utførelsesformer inkluderer alternativt ytterligere terapier og behandlingsregimer andre midler som anvendes for å behandle underordnede tilstander assosiert med canceren eller en bivirkning fra slikt middel i kombinasjonsterapien. I ytterligere utførelsesformer administreres adjuvanser eller forsterkere med en kombinasjonsterapi beskrevet heri.

Ytterligere cancerhemmende terapier inkluderer kjemoterapi, strålebehandling, immunterapi, genterapi, kirurgi eller andre terapier som er i stand til å påvirke cancer hos en pasient negativt, så som for eksempel ved å drepe cancerceller, indusere apoptose i cancerceller, redusere vekstraten av cancercellene, redusere forekomsten eller antallet av metastaser, redusere tumorstørrelse, inhibere tumorvekst, redusere blodtilførselen til en tumor eller cancerceller, fremme en immunrespons mot cancerceller eller en tumor, forebygge eller inhibere progresjon av cancer eller øke levetiden til et individ med cancer.

I noen utførelsesformer tilveiebringes sammensetninger for å behandle en sykdom eller tilstand assosiert med benmetastase omfattende en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel;

R er et hydrogen eller C(=0)C!-C8alkyl;

hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3;

R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori det 5- eller 6-leddede laktonet, Ci-C8alkylet, C2-C8alkenylet, C2-C8alkynylet, arylet og glukosylet eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og C!-C8-haloalkyl;

hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl;

R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NR5R6;

m = 1-12; og n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav; og én eller flere cancerhemmende middel.

Eksempler

Eksempel 1. Fremstilling av de typiske sykloheksenonforbindelsene

Ett hundre gram mycelium, fruktlegemer eller blanding av begge fra Antrodia camphorata, ble plassert i en kolbe. En riktig mengde av vann og alkohol (70-100 % alkoholløsning) ble tilsatt kolben og omrørt ved 20-25 °C i minst 1 time. Løsningen ble filtrert gjennom et filter og 0,45 um membran, og filtratet innsamlet som ekstraktet.

Filtratet av Antrodia camphorata ble utsatt for høytrykksvæskekromatografi-analyse (eng.: High Performance Liquid Chromatography (HPLC). Separasjonen ble utført på en RP18-kolonne, den mobile fasen bestod av metanol (A) og 0,3 % eddiksyre (B) med gradientbetingelsene 0-10 min i 95 %-20 % B, 10-20 min i 20 %-10 % B, 20-35 min i 10 %-10 % B, 35-40 min i 10 %-95 % B, ved en flytrate på 1 ml/min. Kolonnespillvæsken ble overvåket med en UV-synlig detektor.

Fraksjonene som ble innsamlet ved 21,2 til 21,4 min, ble innsamlet og konsentrert for å avgi forbindelse 5, et lysegult væskeprodukt. Forbindelse 5 ble analysert som 4-hydroksy-5-(ll-hydroksy-3,7,ll-trimetyldodeka-2,6-dienyl)-2,3-dimetoksy-6-metylsykloheks-2-enon med molekylvekt på 408 (molekylformel: C24H40O5). 1 H-NMR (CDCI3) 5 (ppm) = 1,21, 1,36, 1,67, 1,71, 1,75, 1,94, 2,03, 2,07, 2,22, 2,25, 3,68, 4,05, 5,71 og 5,56.<13>C-NMR(CDCI3)5(ppm): 12,31, 16,1, 16,12, 17,67, 25,67, 26,44, 26,74, 27,00, 30,10, 40,27, 43,34, 59,22, 60,59, 71,8, 120,97, 123,84, 124,30, 131,32, 134,61, 135,92, 138,05, 160,45 og 197,11.

Forbindelse 5: 4-hydroksy-5-(ll-hydroksy-3,7,ll-trimetyldodeka-2,6-dienyl)-2,3-dimetoksy-6-metylsykloheks-2-enon Fraksjonene som ble innsamlet ved 23,7 til 24,0 min, ble innsamlet og konsentrert for å avgi forbindelse 7, et lysegult væskeprodukt. Forbindelse 7 ble analysert som 4-hydroksy-2,3-dimetoksy-5-(ll-metoksy-3,7,ll-trimetyldodeka-2,6-dienyl)-6-metylsykloheks-2-enon med molekylvekt på 422 (C25H 42 05).<1>H-NMR (CDCI3) 5 (ppm) = 1,21, 1,36, 1,71, 1,75, 1,94, 2,03, 2,07, 2,22, 2,25, 3,24, 3,68, 4,05, 5,12, 5,50 og 5,61.<13>C-NMR(CDCI3)5(ppm): 12,31, 16,1, 16,12, 17,67, 24,44, 26,44, 26,74, 27,00, 37,81, 39,81, 40,27, 43,34, 49,00, 59,22, 60,59, 120,97, 123,84, 124,30, 135,92, 138,05, 160,45 og 197,12.

Forbindelse 7: 4-hydroksy-2,3-dimetoksy-5-(ll-metoksy-3,7,ll-trimetyldodeka-2,6-dienyl)-6-metylsykloheks-2-enon

Fraksjonene som ble innsamlet ved 25 til 30 min, ble innsamlet og konsentrert for å avgi 4-hydroksy-2,3-dimetoksy-6-metyl-5-(3,7,ll-trimetyldodeka-2,6,10-trienyl)sykloheks-2-enon (forbindelse 1), et lysegulbrunt væskeprodukt. Analysen av forbindelse 1 viste molekylformelen C 24 H3804, molekylvekten 390 med smeltepunkt ved 48 til 52 °C. NMR-spekter viste at<1>H-NMR (CDCI3) 5 (ppm) = 1,51, 1,67, 1,71, 1,75, 1,94, 2,03, 2,07, 2,22, 2,25, 3,68, 4,05, 5,07 og 5,14;<13>C-NMR (CDCI3) 5 (ppm) = 12,31, 16,1, 16,12, 17,67, 25,67, 26,44, 26,74, 27,00, 39,71, 39,81, 40,27, 43,34, 59,22, 60,59, 120,97, 123,84, 124,30, 131,32, 135,35, 135,92, 138,05, 160,45 og 197,12.

Forbindelse 1: 4-hydroksy-2,3-dimetoksy-6-metyl-5-(3,7,ll-trimetyldodeka-2,6,10-trienyl)sykloheks-2-enon

Forbindelse 6, en metabolitt av forbindelse 1, ble oppnådd fra urinprøver av rotter foret med forbindelse 1 i dyrestudiet. Forbindelse 6 ble fastsatt som 4-hydroksy-2,3-dimetoksy-6-metyl-5-(3-metyl-2-heksenoinsyre)sykloheks-2-enon med molekylvekt på 312 (Ci6H24 06). Forbindelse 4, som ble fastsatt som 3,4-dihydroksy-2-metoksy-6-metyl-5-(3,7,1 l-trimetyldodeka-2,6,10-trienyl)sykloheks-2-enon (molekylvekt på 376, C23H36O4), ble oppnådd når forbindelse 1 var under betingelsen over 40 °C i 6 timer.

Alternativt kan de typiske forbindelsene fremstilles fra 4-hydroksy-2,3-dimetoksy-6-metylsykloheksa-2,5-dienone eller lignende.

Likeledes isoleres andre sykloheksenonforbindelser som har strukturen

fra Antrodia camphorata eller fremstilles syntetisk eller semisyntetisk fra de egnede utgangsmaterialene. En fagmann vil uten videre kunne benytte egnede betingelser for slik syntese.

Eksempel 2. Effektene av forbindelse 1 i en brvstcancer- benmetastasemodell Pasienter med brystcancer utvikler typisk metastaser til ben. Nesten alle brystcancerpasienter med sluttstadiumsykdom har benmetastaser. Benmetastaser forårsaket av brystcancer er osteolytiske, som forårsaker alvorlig bentap som gir betydelig økt risiko for frakturer. Selv om primærtumoren kan fjernes vellykket, kan sykdommen allerede ha spredd seg til ben. I så fall kan sykdommen utvikle ytterligere viscerale metastaser og benmetastaser. Det er for tiden ingen effektiv kur for forebygging eller behandling av benmetastaser.

Formålet med denne studien var å teste virkningen av tre forskjellige doser av den typiske forbindelsen 1 fra eksempel 1 på brystcancer-benmetastaser hos atymiske hunn-nakenmus i en 25-dagers studie i et oppbevaringsmiljø. De følgende 5 forsøksgruppene var inkludert i studien:

1. Kontrollgruppe som mottok vehikkel (per os to ganger daglig)

2. Referansegruppe som mottok zoledronsyre (sc på dag 1 og 14) + vehikkel

(per os to ganger daglig)

3. Testgruppe som mottok 15 mg/kg av testforbindelse (per os to ganger daglig) 4. Testgruppe som mottok 30 mg/kg av testforbindelse (per os to ganger daglig) 5. Testgruppe som mottok 45 mg/kg av testforbindelse (per os to ganger daglig)

Vehikkelet var maisolje. Alle grupper inkluderte 15 mus som var 5 uker gamle

ved studiens begynnelse. Basert på kroppsvekten ble dyrene randomisert i fem grupper. På dag 0 fikk dyrene intrakardial inokulasjon av humane brystcancerceller. Kroppsvekten ble fastsatt to ganger ukentlig. Ved avliving ble de osteolytiske lesjonene og hele kroppens tumorbelastning kvantifisert med henholdsvis røntgenbilde og fluorescensbilde. Testforbindelsen og vehikkelet ble administrert ved oral sonde to ganger daglig. Blodprøver for å analysere TRACP 5b ble innsamlet på dag 0, 17 og 24. Dyrene ble avlivet på dag 25 eller tidligere dersom de var dødende. Vevsprøver ble innsamlet for histologi og innkapslet i parafin fra venstre og høyre tibia og femur for mulige fremtidige histomorfometriske analyser. Totalnekropsi (eng.: gross necropsy) ble utført på alle dyr ved studiens slutt, og alle makroskopiske tegn ble registrert.

MATERIALER OG UTSTYR

Testforbindelse

Testforbindelse 1 (99 %, 1005 mg/ml) ble oppnådd i væskeform. Tre 50x stamløsninger ble fremstilt i maisolje (75 mg/ml, 150 mg/ml og 225 mg/ml) og oppbevart mørkt ved +4°C. Doseringsløsningene på 1,5, 3,0 og 4,5 mg/ml ble fremstilt fra stamløsningene ved å tynne stamløsningene i maisolje 1:50. Doseringsløsningene ble fremstilt én gang ukentlig og oppbevart mørkt ved +4°C. Doseringsvolumet var 10 ml/kg. Testforbindelsen ble administrert ved oral sonde to ganger daglig med doseringsintervaller på 10+14 timer. Doseringene ble fremstilt til samme tid hver dag.

Referanseforbindelse

Zoledronsyre ble anvendt som en referanseforbindelse. 100 ul Zometa®

(Novartis Pharma GmbH, Niirnberg, Tyskland) 4 mg / 5 ml infusjonskonsentrat ble tynnet i 3,9 ml steril saltløsning (0,9 % NaCI) for å oppnå administrasjonskonsentrasjonen på 0,02 mg/ml. Denne løsningen ble fremstilt én gang i løpet av studien og oppbevart ved +4°C. Doseringsvolumet var 5 ml/kg og resulterte i dosen 0,1 mg/kg. Referanseforbindelsen ble administrert sc to ganger i studien: på dag 1 og 14.

Vehikkel

Vehikkelet var maisolje (Sigma-Aldrich).

Primærmateriale, dyr og primærutstyr

Atymiske hunn-nakenmus (Hsd: atymisk naken-nu) ble skaffet fra Harlan Laboratories B.V. (Horst, Nederland). MDA-MB-231SA-GFP6 humane brystca nee reel ler ble opprinnelig mottatt fra prof. Theresa Guise (Indiana University, Indianapolis, IN, USA) og transfektert med pTurboGFP-N-vektor (Evrogen JSC, Moskva, Russland).

BESKRIVELSE AV DET ANVENDTE TESTSYSTEMET

Dette eksperimentet benyttet en dyremodell som ligner sterkt på kjennetegnene ved metastatisk brystcancersykdom eller -tilstand hos mennesker. Denne modellen kan effektivt anvendes for å teste effektene cancerlegemiddelkandidater har på metastasen av brystcancerceller til ben. I denne modellen inokuleres humane brystcancerceller i den venstre hjerteventrikkelen til 5 uker gamle atymiske hunn-nakenmus. Denne musestammen har immunsvikt, hvilket tillater rask spredning av de humane cancercellene. Innen to uker etter inokulasjonen utvikler dyrene osteolytiske benmetastaser, som kan visualiseres ved røntgen radiograf i. I tillegg observeres bløtvevmetastaser i tilnærmingsvis 40 % av dyrene, særlig i binyrene. Ved 3 uker er benmetastasene tydelig synlige på røntgenbilder, og dyrene har utviklet kakeksi og gått betydelig ned i vekt. Dyrene avlives typisk 3-4 uker etter inokulasjon, og bakbena deres samles inn for ytterligere histomorfometrisk analyse.

Dyremodellen for benmetastase tilveiebrakt heri, kan praktisk anvendes for å teste legemiddelkandidater som har vist i preliminære studier å påvirke én eller flere av følgende: 1) fremvekst av cancerceller; 2) invasjon av cancerceller; 3) vandring av cancerceller; 4) angiogenese; 5) funksjon eller differensiering av osteoklaster. Modellen kan også anvendes for å finne nye indikasjoner for eksisterende legemiddel, hvilket gir de farmasøytiske selskapene en mulighet til å finne nye indikasjoner for patenterte legemiddel som allerede har vist seg å være effektive i noen andre indikasjoner.

PROSEDYRER

Dyrehåndtering og cellekultur

Atymiske hunn-nakenmus (Hsd: atymisk naken-nu, skaffet fra Harlan, Nederland) ble anvendt i denne studien. Dyrenes alder var 5 uker, og kroppsvekten deres var tilnærmingsvis 16-22 g ved studiens begynnelse. Musene var spesifikt patogenfrie (SPF) og isolator-oppdrettede dyr. Korrekt alder og god klinisk helse var forutsetninger for studien. Musenes karantene- og akklimatiseringsperiode var én uke. Tildeling til grupper ble utført gjennom randomiseringsprosedyre basert på kroppsvekt. Dyrene ble merket med øremerker. Musene ble oppbevart i Scantainer®, 5 mus per bur. Ved intrakardiale inokulasjoner og billeddiagnostikk ble musene anestesert med i.p.-injeksjoner av Xylazin (4-5 mg/ml) og Ketamine (75-92 mg/ml). Analgesi (buprenorfin 3 mg/kg per os i drikkevann) ble anvendt de 5 siste dagene av studien.

MDA-MB-231SA-GFP6 humane brystcancerceller (105 celler i 0,1 ml PBS) ble inokulert i musenes venstre hjerteventrikkel på dag 0, hvilket førte til utvikling av benmetastaser som er typiske for sykdommen.

Dyreovervåking

Dyrene ble veid to ganger ukentlig, og dosene ble justert deretter. De 5 siste dagene av studien ble dyrene veid og observert daglig for å overvåke progresjonen av sykdommen. Tiilsynekomst av eventuelle kliniske tegn ble registrert i oppfølgingsskjemaer. Analgetika ble gitt til alle dyr de 5 siste dagene av eksperimentet.

10 dyr ble funnet døde eller måtte eutaniseres på grunn av pustebesvær (se tabell 1). Ved nekropsi ble punktert øsofagus og olje i brysthule funnet. Ett dyr ble eutanisert på grunn av paraplegi før dag 22 (se tabell 1) 15 dyr måtte eutaniseres mellom dag 22 og 24 av eksperimentet (se tabell 1). De ble veid og radiografert, og benprøver ble fremstilt.

To dyr ble fjernet fra den endelige analysen på grunn av abnorm fremvekst av cancerceller i lunger og brysthule, hvilket indikerer en mislykket inokulasjon av cancerceller (se tabell 1).

Ett dyr i kontrollgruppen ble fjernet fordi det ikke hadde observerbare benlesjoner (sperregrense 0,5 mm<2>). Tilsvarende ble ett dyr fra gruppe 2 og 4 uten observerbare benlesjoner fjernet fra analysen (se tabell 1). Det var ingen dyr under sperregrensen i gruppe 3 og 5.

Blodprøvetaking- og benmarkøranalyser

Blodprøver for å analysere tartrat-resistent syrefosfataseisoform 5b (TRACP 5b) ble innsamlet fra lårvene før inokulasjonen av cancercellene og på dag 14 og 24. Serumprøvene ble innsamlet i 100 ul-serumgelrør, fremstilt innen én time fra prøvetaking, fordelt på to alikvoter og oppbevart ved -70°C. Serum TRACP 5b ble analysert ved hjelp av MouseTRAP™-settet (IDS Ltd, Boldon, Storbritannia).

Fluorescerende billeddiagnostikk og røntgenradiografi

Metastaser ble overvåket gjennom avbilding av fluorescensen utsendt av MDA-MB-231SA-GFP6-cellene ved hjelp av LT 9 GFP-billeddiagnostikksystemet LT-MACIMSYSPLUSC (Lightools Research, Encinitas, USA). Den anvendte eksitasjonsbølgelengden var 470/40 nm og emisjonsbølgelengden 515 nm. Dyrene ble avbildet i buk- og ryggleie og det GFP-fluorescerende området (et gjennomsnitt av de to bildene) ble fastsatt ut fra bildene med MetaMorphs-programvare for bildeanalyse.

Avliving, autopsi og prøveinnsamling

Ved studiens slutt (på dag 22-25) ble dyrene veid og avlivet med halsdislokasjon under anestesi. Nekropsi ble utført på alle dyr. Makroskopiske funn ble registrert i oppfølgingsskjemaene. Ex wVo-vevsprøver fra bakben (venstre og høyre tibia og femur) ble innsamlet for mulig fremtidig histomorfometrisk analyse. Benprøvene ble anbrakt i 10 % nøytralbufret formalin i 2-3 dager, deretter dekalsifisert i 10 % EDTA i to uker og til sist bearbeidet med konvensjonell parafinmetode for histologiske analyser.

Statistisk analyse

Statistisk analyse ble utført med SPSS (versjon 15.0). Gjennomsnittet og standardavviket til hver parameter ble fastsatt. Ett dyr i kontrollgruppen uten observerbare benlesjoner (sperregrense 0,5 mm<2>) ble fjernet fra analysen. Tilsvarende ble ett dyr fra gruppe 2 og 4 uten observerbare benlesjoner fjernet fra analyse. Det var ingen dyr under sperregrensen i gruppe 3 og 5. Alle statistiske analyser ble utført som tosidige tester. Normalfordeling av residualer og homogenitet av varians ble kontrollert før videre analyser. Ved brudd på disse antagelsene ble enten logaritmisk transformasjon eller annen egnet transformasjon (f.eks. kvadratrot, resiprok) anvendt. Dersom antagelsene stemte som sådan eller etter transformasjon, ble enveis ANOVA anvendt for å studere om verdiene som ble oppnådd mellom grupper, var statistisk forskjellige (med p<0,05). Dersom avvik ble funnet, ble Dunnetts t-test anvendt for sammenligning med kontrollgruppen. Dersom antagelsene ikke stemte, selv etter transformasjonene beskrevet ovenfor, ble rang-transformasjon anvendt og den parameterfrie Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney U-testen ble anvendt. Fishers eksakte test ble anvendt for frekvensdata.

AVVIK FRA DEN OPPRINNELIGE STUDIEPROTOKOLLEN

Følgende avvik fra den opprinnelige protokollen ble utført i løpet av studien: Avvik 1: Ved den intrakardiale inokulasjonen ble dyrene anestesert med Xylazin (4-5 mg/ml) og Ketamine (75-92 mg/ml) i.p. i stedet for isofluran, på grunn av funksjonssvikt i isofluran-fordamperen. Denne endringen påvirker ikke studiens resultater.

Avvik 2: Dyr 11-15 i gruppe 2 mottok én dose av forbindelse 1 (15 mg/kg) på studiens dag 8 på grunn av menneskelig svikt. Resultatene for disse dyrene ble sammenlignet med resten av gruppe 2, og ettersom de ikke avvek, ble ikke disse dyrene ekskludert fra gruppen.

RESULTATER

Kroppsvekt

Figur la viser relativ endring (%) i kroppsvekt i løpet av studien (gjennomsnitt±SD) i gruppe 1-5. I tillegg ble kroppsvekt ved avliving, maksimal kroppsvekt og vekttap i forhold til maksimal kroppsvekt statistisk analysert, og resultatene vises i henholdsvis figur lb, 2 og 2b (ikke vist). Økningen i gjennomsnittlig kroppsvekt i kontrollgruppen på dag 25 skyldes eutanasi av dødende dyr på dag 24. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os. I figur 2 mottok gruppe 1 vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Paraplegi og kakeksi

Dyr med tap av funksjon i et hvilket som helst lem ble vurdert som paraplegiske. Dyr ble vurdert som kakeketiske når 2 av 3 betingelser var oppfylt: krum ryggrad, dehydrering og/eller en reduksjon på 20 % eller mer i forhold til maksimumsvekten. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Fischers eksakte test. Statistisk signifikante avvik ble ikke observert.

Grupper: Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Radiografisk analyse

Figur 3a viser totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD) i gruppe 1-5. Osteolyse ble inhibert i gruppe 2, 4 og 5. Figur 3b viser gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Osteolytiske lesjoner var også mindre i gruppe 2, 4 og 5. Figur 3c viser antallet osteolytiske lesjoner ved avliving (gjennomsnitt+SD). Det var færrest osteolytiske lesjoner i gruppe 2 og 5, men flest i gruppe 3. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Fluorescensanalyse

Figur 4 viser hele kroppens tumorbelastning (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD) av gruppe 1-5. Resultatene vises som gjennomsnittet av fluorescerende område i to bilder (i buk- og ryggleie) av hvert dyr. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Serum TRACP 5b

Tartrat-resistent syrefosfatase (TRACP) er et enzym som skilles ut i store mengder av benresorberende osteoklaster, inflammatoriske makrofager og dendrittiske celler. To former for TRACP sirkulerer i menneskeblod, TRACP 5a avledet fra makrofager og dendrittiske celler og TRACP 5b avledet fra osteoklaster. Nye data har påvist nytten av TRACP 5b som en markør for osteoklastmengde og benresorpsjon, og serum TRACP 5a som en markør for inflammatoriske tilstander.

Figur 5 viser relativ endring (%) i aktiviteten til serum tartrat-resistent

syrefosfatase 5b (TRACP 5b) i løpet av studien (gjennomsnitt±SD) i gruppe 1-5. Resultater av statistiske analyser presenteres i figur 6a og 6b. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Figur 6a viser relativ endring fra dag -4 til dag 17 i aktiviteten til serum TRACP 5b (gjennomsnitt+SD). TRACP 5b-aktivitet ble redusert i gruppe 2. Figur 6b viser relativ endring fra dag -4 til dag 24 i aktiviteten til serum TRACP 5b (gjennomsnitt+SD). TRACP 5b-aktivitet ble redusert i gruppe 2. Sammenlignet

med gruppe 1 (kontroll) viste gruppe 4 og 5 redusert TRACP 5b-aktivitet på dag 24, skjønt ikke så signifikant som gruppe 2. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Serum PINP

Serum prokollagen I N-terminal propeptid (PINP) er en sensitiv bendannelsesmarkør hos mennesker. Serum PINP har vist seg som en pålitelig markør for benomsetning hos mennesker og anvendes rutinemessig til å overvåke bendannelse.

Figur 7 viser relativ endring (%) i verdier for serum PINP i løpet av studien (gjennomsnitt±SD) i gruppe 1-5. Resultater av statistiske analyser presenteres i figur 8a og 8b. Figur 8a illustrerer relativ endring fra dag -4 til dag 17 i verdier for serum PINP (gjennomsnitt+SD). PINP-aktivitet ble redusert i gruppe 2

(registrert på dag 17). Figur 8b illustrerer relativ endring fra dag -4 til dag 24 i verdier for serum PINP (gjennomsnitt+SD). Sammenlignet med gruppe 1 (kontroll) viste gruppe 2 og 5 en lavere PINP-aktivitet på dag 24. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Histomorfometri

Figur 9 viser kortikalt benområde (mm<2>, gjennomsnitt +SD) i gruppe 1-5. Figur 10 viser illustrerende resultater av intraossøst område (benmargshule med trabekulært ben inkludert). Intraossøst område økte i gruppe 2 og 3. I tillegg illustrerer figur 11 trabekulært benområde (i forhold til det intraossøse området), og figur 12 illustrerer tumorområde (i forhold til det intraossøse området). Trabekulært benområde økte i gruppe 2, og tumorområde økte i gruppe 3. Figur 13 viser antallet osteoklaster ved tumor-ben-kontaktflaten (i forhold til lengden på tumor-ben-kontaktflaten, #/mm). Statistisk signifikante avvik ble ikke observert. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Kort beskrivelse av resultatene

Tabell 3 tilveiebringer en kort beskrivelse av resultatene vist tidligere. Pil opp (|) indikerer økning og pil ned Q) en reduksjon. Én asterisk (<*>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,05, to asterisker (<**>) med en p-verdi < 0,01 og tre asterisker (<***>) med en p-verdi < 0,001. NS = Ikke-signifikant. Som oppsummering forebygget zoledronsyre dannelsen av osteolytiske lesjoner og reduserte TRACP 5b. PINP ble redusert på dag 17. Trabekulært benområde økte. Som forventet viste zoledronsyre ingen effekt på kroppsvekt, hele kroppens tumorbelastning eller intraossøst tumorområde. Forbindelse 1-dose 90 mg/kg/d økte maksimumsvekten oppnådd i løpet av studien og kroppsvekten ved avliving. Forbindelse 1 reduserte det totale osteolytiske området og den gjennomsnittlige osteolytiske lesjonsstørrelsen ved doser på 60 og 90 mg/kg/d. Antallet osteolytiske lesjoner ble redusert ved forbindelse 1-dose 90 mg/kg/d. Statistisk signifikante virkninger på hele kroppens tumorbelastning ble ikke funnet. Forbindelse 1-dose 30 mg/kg/d økte, og høyere doser hadde ingen effekt på intraossøst tumorområde. Forbindelse 1 hadde ingen effekt på kortikalt eller trabekulært benområde som analysert ved histomorfometri.

Eksempel 3: Effektene av forbindelse 1 i en prostatacancer- benmetastasemodell Pasienter med prostatacancer utvikler typisk metastaser til ben. Nesten alle prostatacancerpasienter med sluttstadiumsykdom har benmetastaser. Benmetastaser forårsaket av prostatacancer er hovedsakelig osteoblastiske, forårsaker alvorlig bensmerte og øker også risikoen for frakturer. Selv om primærtumoren kan fjernes vellykket, kan sykdommen allerede ha spredd seg til ben. I så fall kan sykdommen utvikle ytterligere viscerale metastaser og benmetastaser. Det er for tiden ingen effektiv kur for forebygging eller behandling av benmetastaser.

Formålet med denne studien var å teste virkningen av tre forskjellige doser av testforbindelsen 1 på prostatacancer-benmetastaser i atymiske hann-nakenmus i en 5-ukers studie i et oppbevaringsmiljø. De følgende 5 forsøksgruppene var inkludert i studien:

1. Kontrollgruppe som mottok vehikkel (per os to ganger daglig)

2. Referansegruppe som mottok zoledronsyre (sc på dag 1 og 14) + vehikkel

(per os to ganger daglig)

Vehikkelet var maisolje. Alle grupper inkluderte 15 mus som var 7 uker gamle

ved studiens begynnelse. Basert på kroppsvekten ble dyrene randomisert i fem grupper. På dag 0 fikk dyrene intratibial inokulasjon av humane prostatacancerceller. Kroppsvekten ble fastsatt to ganger ukentlig. Utviklingen av osteoblastiske og osteolytiske lesjoner ble fulgt med røntgenbilde. Testforbindelsen og vehikkelet ble administrert ved oral sonde to ganger daglig. Dyrene ble avlivet på dag 35. Vevsprøver ble innsamlet for histologi og innkapslet i parafin fra venstre og høyre tibia og femur for mulige fremtidige histomorfometriske analyser. Totalnekropsi ble utført på alle dyr ved studiens slutt, og alle makroskopiske tegn ble registrert.

MATERIALER OG UTSTYR

Testforbindelse

Testforbindelse 1 (99,85 %, spesifikk densitet: 1,005) ble oppnådd i væskeform. Tre 50x stamløsninger ble fremstilt i maisolje (75 mg/ml, 150 mg/ml og

225 mg/ml) og oppbevart mørkt ved +4°C. Doseringsløsningene på 1,5, 3,0 og 4,5 mg/ml ble fremstilt fra stamløsningene ved å tynne stamløsningene i maisolje 1:50. Doseringsløsningene ble fremstilt én gang ukentlig og oppbevart

mørkt ved +4°C. Doseringsvolumet var 10 ml/kg. Testforbindelsen ble administrert ved oral sonde to ganger daglig med doseringsintervaller på 10+14 timer. Doseringene ble startet på dag 1 og utført til samme tid hver dag.

Referanseforbindelse

Zoledronsyre ble anvendt som en referanseforbindelse. 100 ul Zometa®

Vehikkel

Vehikkelet var maisolje (Sigma-Aldrich).

Primærmateriale, dyr og primærutstyr

Atymiske hann-nakenmus (Hsd: atymisk naken-nu ble skaffet fra Harlan, Nederland) og PC-3 humane prostatacancerceller (ATCC) ble anvendt i denne studien.

I denne modellen inokuleres humane prostatacancerceller i venstre proksimale tibia hos 5-7 uker gamle atymiske hann-nakenmus. Denne musestammen har immunsvikt, hvilket tillater rask spredning av de humane cancercellene. Benlesjonene er blandet, hovedsakelig osteolytiske, men også bestående av en osteoblastisk bestanddel. Innen fire uker etter inokulasjonen har allerede noen av dyrene utviklet noe benlesjoner, som kan visualiseres ved røntgen radiograf i. Ved 7 uker er benmetastasene tydelig synlige. Dyrene avlives 7-8 uker etter inokulasjon, og benene deres samles inn for ytterligere histomorfometrisk analyse.

Benmetastasemodellen tilveiebrakt heri kan praktisk anvendes for å teste legemiddelkandidater som har vist i preliminære studier å påvirke én eller flere av følgende: 1) fremvekst av cancerceller; 2) angiogenese; 3) funksjon eller differensiering av osteoklaster. Modellen kan også anvendes for å finne nye indikasjoner for eksisterende legemiddel, hvilket gir de farmasøytiske selskapene en mulighet til å finne nye indikasjoner for patenterte legemiddel som allerede har vist seg å være effektive i noen andre indikasjoner.

PROSEDYRER

Dyrehåndtering og cellekultur

Atymiske hann-nakenmus (Hsd: atymisk naken-nu, skaffet fra Harlan, Nederland) ble anvendt i denne studien. Dyrenes alder var 7 uker, og kroppsvekten deres var tilnærmingsvis 18-25 g ved studiens begynnelse. Musene var spesifikt patogenfrie (SPF) og isolator-oppdrettede dyr. Korrekt alder og god klinisk helse var forutsetninger for studien. Musenes minimumskarantene- og minimumsakklimatiseringsperiode var 7 dager. Tildeling til grupper ble utført gjennom randomiseringsprosedyre basert på kroppsvekt. Dyrene ble merket med hale- og øremerker. Musene ble oppbevart i Scantainer®, 5 mus per bur. Ved kamp måtte noen av dyrene isoleres. Ved intratibiale inokulasjoner ble musene anestesert med i.p.-injeksjoner av Xylazin (5-6 mg/kg) og Ketamine (92-109 mg/kg). Ved røntgenbilleddiagnostikk ble musene anestesert med inhalasjon av isofluran. Analgesia (buprenorfin: enten 0,1 mg/kg, s.c. to ganger daglig eller 3 mg/kg per os i drikkevann) ble anvendt i 2 dager etter den intratibiale inokulasjonen (første dose s.c, deretter i drikkevann) og i de 5 siste dagene av studien (i drikkevann).

PC-3 humane prostatacancerceller (106 celler i 20 ul av PBS) ble inokulert i musenes venstre proksimale tibia på dag 0, hvilket førte til utvikling av benmetastaser. Riktig plassering av nålen verifiseres av røntgenbildet før cellene inokuleres. Ved feilplassering ble cellene inokulert i høyre proksimale tibia i stedet.

Dyreovervåking

Dyrene ble veid to ganger ukentlig, og dosene ble justert deretter. De 5 siste dagene av studien ble dyrene veid og observert daglig for å overvåke progresjonen av sykdommen. Tilsynekomst av eventuelle kliniske tegn ble registrert i oppfølgingsskjemaer. Analgetika ble gitt til alle dyr de 5 siste dagene av eksperimentet.

6 dyr ble funnet døde eller måtte eutaniseres på grunn av pustebesvær (se tabell 4). Ved nekropsi ble punktert øsofagus og olje i brysthule funnet. Ett dyr ble eutanisert på grunn av blødning i tumoren på dag 30 (se tabell 4). Det ble veid og benprøver ble fremstilt.

Røntgenradiografi

Utviklingen av osteoblastiske og osteolytiske lesjoner ble overvåket gjennom røntgenradiografi ved 4 uker og før avlivingen av dyrene. Dyrene ble anestesert og bestrålt med røntgen i en anteroposterior stilling hos Faxitron Specimen Radiographic System MX-20 D12 (Faxitron Corp. Illinois, USA) ved hjelp av Faxitron Dicom 3.0-programvare. Minst ett røntgenbilde av begge bakben per dyr ble tatt ved hver røntgenbildetaking (31 kV, 10 sekunder, forstørrelse 2x). Lesjonsantallet og -området i bakben ble fastsatt fra bildene med MetaMorphs-programvare for bildeanalyse.

Avliving, autopsi og prøvesamling

Ved studiens slutt (på dag 35) ble dyrene veid og avlivet med halsdislokasjon under anestesi. Terminal blodprøve ble tappet for mulig fremtidige analyser. Nekropsi ble utført på alle dyr. Makroskopiske funn ble registrert i oppfølgingsskjemaene. Ex wVo-vevsprøver fra bakben (venstre og høyre tibia og femur) ble innsamlet for mulig fremtidig histomorfometrisk analyse. Benprøvene ble anbrakt i 10 % nøytralbufret formalin i 2-3 dager, deretter dekalsifisert i 10 % EDTA i to uker og til sist bearbeidet med konvensjonell parafinmetode for mulige histologiske analyser.

Statistisk analyse

Statistisk analyse ble utført med SPSS (versjon 19.0). Gjennomsnittet og standardavviket til hver parameter ble fastsatt. Alle statistiske analyser ble utført som tosidige tester. Normalfordeling av residualer og homogenitet av varians ble kontrollert før videre analyser. Ved brudd på disse antagelsene ble enten logaritmisk transformasjon eller annen egnet transformasjon (f.eks. kvadratrot, resiprok) anvendt. Dersom antagelsene stemte som sådanne eller etter transformasjon, ble enveis ANOVA anvendt for å studere om verdiene som ble oppnådd mellom gruppene, er statistisk forskjellige (med p<0,05). Dersom forskjeller ble funnet, ble Dunnetts t-test anvendt for sammenligning med kontrollgruppen. Dersom antagelsene ikke stemte, selv etter transformasjonene beskrevet ovenfor, ble rang-transformasjon anvendt og den parameterfrie Kruskal-Wallis-testen etterfulgt av Mann-Whitney U-testen ble anvendt. Fishers eksakte test ble anvendt for frekvensdata.

AVVIK FRA DEN OPPRINNELIGE STUDIEPROTOKOLLEN

Følgende avvik fra den opprinnelige protokollen ble utført i løpet av studien: Avvik 1: Studien ble avsluttet på dag 35 i stedet for dag 56 på grunn av etiske årsaker (store tumorer og massiv osteolyse med alvorlige frakturer). Denne endringen påvirker ikke resultatene av studien, fordi det ønskede sluttpunktet ble nådd.

RESULTATER

Kroppsvekt

Figur 14a viser relativ endring (%) i kroppsvekt i gruppe 1-5 i løpet av studien (gjennomsnitt±SD). Kroppsvekt ved avliving, maksimal kroppsvekt og vekttap i forhold til maksimal kroppsvekt ble statistisk analysert, og resultatene vises i henholdsvis figur 14b, 15a og 15b. Gruppe 4 oppnådde mest vekt i løpet av studien, og gruppe 4 og 5 mistet mest vekt. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Radiografisk analyse

Tabell 5a tilveiebringer data for frakturer og osteoblastiske lesjoner på dag 28. Røntgenbildene ble evaluert kvalitativt (ja eller nei) med tanke på osteoblastiske lesjoner (OB) og frakturer (FR). De fleste av de osteoblastiske reaksjonene er mest sannsynlig kallusdannelse som svar på frakturer. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av Fischers eksakte test. Én asterisk (<*>) indikerer en statistisk signifikans med p-verdi <0,05, og tre asterisker (<***>) en statistisk signifikans med p-verdi <0,001. NS=Ikke-signifikant. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os. Seks dyr døde før studiens slutt (tomme celler).

Figur 16a viser illustrerende resultater av totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) på dag 28 (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som summen av områdene for benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Totalt osteolytisk lesjonsområde på dag 28 ble redusert i gruppe 2 og 4. Gruppe 5 viste også en lignende tendens. Figur 16b viser illustrerende resultater av totalt osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som summen av områdene for benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Totalt osteolytisk lesjonsområde ved avliving ble redusert i gruppe 2 og 4. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os. Figur 17a tilveiebringer illustrerende resultater av gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) på dag 28 (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som gjennomsnittsområder for individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Osteolytiske lesjoner var minst i gruppe 2 og 5 på dag 28. Gruppe 4 viste også en lignende tendens. Figur 17b tilveiebringer illustrerende resultater av gjennomsnittlig osteolytisk lesjonsområde (mm<2>) ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som gjennomsnittsområdene for individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Osteolytiske lesjoner var minst i gruppe 2 og 4 ved avliving. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os. Figur 18a viser antallet osteolytiske lesjoner på dag 28 (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som antallet individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Det var flest osteolytiske lesjoner i gruppe 2 fordi individuelle lesjoner var forhindret i å vokse sammen med hverandre. Figur 18b viser antallet osteolytiske lesjoner ved avliving (gjennomsnitt+SD). Resultatene vises som antallet individuelle benlesjoner i høyre og venstre tibia og femur / dyr. Det var flest osteolytiske lesjoner i gruppe 2 fordi individuelle lesjoner var forhindret i å vokse sammen med hverandre. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Histomorfometri

Figur 19 viser illustrerende resultater av kortikalt benområde (mm<2>, gjennomsnitt +SD) i gruppe 1-5. Kortikalt benområde økte i gruppe 2. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og

5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Figur 20 viser data for intraossøst område (benmargshule med trabekulært ben inkludert) i gruppe 1-5. Statistisk signifikante avvik ble ikke observert. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og

5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Figur 21 viser illustrerende resultater av trabekulært benområde (i forhold til det intraossøse området) i gruppe 1-5. Trabekulært benområde økte i alle behandlingsgrupper. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os. Figur 22a viser intraossøst tumorområde (i forhold til det intraossøse området), og figur 22b tilveiebringer data for totalt tumorområde. Intraossøst tumorområde ble redusert i gruppe 2 og 4, og totalt tumorområde ble redusert i gruppe 2. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os. Figur 23 viser illustrerende data for gruppe 1-5 ad antall osteoklaster ved tumor-ben-kontaktflate (i forhold til lengden på tumor-ben-kontaktflaten, #/mm). Antallet osteoklaster ved tumor-ben-kontaktflate ble redusert i gruppe 2. Gruppe 1 mottok vehikkel (maisolje) 20 ml/kg/d per os; gruppe 2 mottok vehikkel 20 ml/kg/d per os og zoledronsyre 0,1 mg/kg sc på dag 1 og 14; gruppe 3, 4 og 5 mottok forbindelse 1-doser, henholdsvis 30, 60 og 90 mg/kg/d per os.

Kort beskrivelse av resultatene

Tabell 6 viser en kort beskrivelse av resultatene. Pil opp (|) indikerer økning og pil ned (J.) en reduksjon. Én asterisk (<*>) indikerer et statistisk signifikant avvik med en p-verdi < 0,05, to asterisker (<**>) med en p-verdi < 0,01 og tre asterisker (<***>) med en p-verdi < 0,001. NS = Ikke-signifikant.

KONKLUSJONER

Zoledronsyre inhiberte dannelsen av osteolytiske og osteoblastiske lesjoner og frakturer. Økningen i osteolytisk lesjonsantall er et resultat av at individuelle lesjoner var forhindret i å vokse sammen. Zoledronsyre økte både kortikalt og trabekulært benområde som kvantifisert ved histomorfometri, og reduserte antallet osteoklaster ved tumor-ben-kontaktflaten. Zoledronsyre hadde ingen effekt på kroppsvekt. Zoledronsyre reduserte både intraossøst og totalt tumorområde. Forbindelse 1 økte maksimal kroppsvekt oppnådd ved dosen 60 mg/kg/d. Tapet av kroppsvekt økte også sammenlignet med kontrollgruppen i grupper som mottok 60 og 90 mg/kg/d av forbindelse 1. Vekttapet var imidlertid kun cirka 6 %, hvilket ikke er patologisk. Forbindelse 1-dose 60 mg/kg/d reduserte det osteolytiske lesjonsområdet. Forbindelse 1-doser 30 og 60 mg/kg/d inhiberte frakturer på dag 28 og ved avliving. Dosen 60 mg/kg/d inhiberte også osteoblastiske reaksjoner ved avliving. Alle forbindelse 1-doser økte det trabekulært benområdet, og dosen 60 mg/kg/d var den mest effektive. Forbindelse 1 hadde ingen effekt på osteoklastantallet ved tumor-ben-kontaktflaten. Forbindelse 1-dose 60 mg/kg/d reduserte det intraossøse tumorområdet, men hadde ingen effekt på det totale tumorområdet. Som oppsummering hadde forbindelse 1 positive, benbeskyttende effekter i denne aggressive modellen for prostatacancer-benmetastase, og den reduserte også det intraossøse tumorområdet på dosenivået 60 mg/kg/d.

Eksempel 4: Sikkerhet og virkning av forbindelse 1 hos pasienter med br<y>stcancer med metastatiske benlesjoner

Formålet med denne studien er å vurdere den kliniske fordelen av to forskjellige doseringsplaner for forbindelse 1 hos pasienter med metastatiske benlesjoner som følge av brystcancer.

Primære målingsresultater:

Samlet årlig skjelettmorbiditetsrate (SMR) [Tidsramme: 12 måneder] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

SMR beregnes ved å summere all(e) skjelettrelatert(e) hendelse(r) (SRE-er)

(eng.: Skeletal Related Event(s)) som oppstår i løpet av observasjonsperioden, og dividere dem med forholdet "dager i observasjonsperioden / 365,25", for hver deltaker. SRE defineres som: patologisk benfraktur, ryggmargskompresjon,

kirurgi på ben, både kurativ og profylaktisk, stråleterapi på ben eller malign hyperkalsemi.

Sekundære målingsresultater:

Prosentandel av deltakere som opplever skjelettrelatert(e) hendelse(r) (SRE-er)

(eng.: Annual Overall Skeletal Morbidity Rate) [Tidsramme: 12 måneder] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

Skjelettrelaterte hendelser (SRE-er) defineres som en:

patologisk benfraktur, så som ikke-verte bra le og vertebrale

kompresjonsfrakturer

ryggmargskompresjon identifisert ved positiv diagnose dokumentert av

røntgenfunn

kirurgi på ben, både kurativ og profylaktisk

stråleterapi på ben inkludert palliativ, terapeutisk eller profylaktisk malign hyperkalsemi, definert som et korrigert serumkalsium > 12 mg/dl (3,00 mmol/l) eller et lavere nivå av hyperkalsemi som er symptomatisk, og som krever aktiv behandling utover rehydrering.

Årlig forekomst av hvilke som helst skjelettrelaterte hendelser (SRE-er)

[Tidsramme: 12 måneder] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

Skjelettrelaterte hendelser (SRE-er) defineres som en:

patologisk benfraktur, så som ikke-verte bra I og vertebral ryggmargskompresjon identifisert ved røntgenfunn kirurgi på ben, både kurativ og profylaktisk

stråleterapi på ben inkludert palliativ, terapeutisk eller profylaktisk malign hyperkalsemi, definert som et korrigert serumkalsium > 12 mg/dl (3,00 mmol/l) eller et lavere nivå av hyperkalsemi som er symptomatisk, og som krever aktiv behandling utover rehydrering. Årlig forekomst for hver SRE ble beregnet på samme måte som samlet årlig SMR.

Mediantid til første skjelettrelatert(e) hendelse(r) (SRE) [Tidsramme:

12 måneder] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

Mediantid til første skjelettrelaterte hendelse (SRE) defineres som tiden fra randomisering til datoen for første forekomst av enhver SRE som inkluderer minst én av følgende: stråleterapi på ben, patologisk benfraktur, ryggmargskompresjon, kirurgi på ben og malign hyperkalsemi (HCM) (eng.: hypercalcemia of malignancy). På grunn av det lave antallet SRE gir aldri Kaplan-Meier-estimat en feilsannsynlighet >=25 %; så mediantid, 25. og 75. persentiler fastsettes ikke. Av denne grunn rapporteres kun den anslåtte prosentandelen av pasienter uten SRE ved hvert tidspunkt.

Prosentandel av deltakere uten skjelettrelatert hendelse (SRE) [Tidsramme:

12 måneder] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

Prosentandel av deltakere uten SRE defineres som Kaplan-Meier-estimatet av deltakere som er uten hvilke som helst skjelettrelaterte hendelser (SRE) ved hvert tidspunkt.

Skjelettrelaterte hendelser (SRE-er) er:

patologisk benfraktur; ikke-vertebral og vertebral

ryggmargskompresjon identifisert ved røntgenbilder kirurgi på ben, både kurativ og profylaktisk

stråleterapi på ben (palliativ, terapeutisk eller profylaktisk)

malign hyperkalsemi, definert som et korrigert serumkalsium > 12 mg/dl (3,00 mmol/l) eller et lavere nivå som er symptomatisk og som krever behandling utover rehydrering.

Sammensatt bensmertescore ifølge spørreskjemaet Brief Pain Inventory (BPI)

[Tidsramme: ved basislinje, måned 3, måned 6, måned 9 og måned 12] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

Bensmerte vurderes ved hjelp av en smertescore oppnådd ved hjelp av spørreskjemaet Brief Pain Inventory (BPI). BPI kan gi tre smertescorer: sterkeste smerte, en sammensatt smertescore og en smerteinterferensscore. Den sammensatte smertescoren, som er gjennomsnittet av spørsmålene 3, 4, 5 og 6 i spørreskjemaet, er anvendt i denne studien. Smerte er rangert på en skala fra 0 (ingen smerte) til 10 (den verst tenkelige smerte). Resultatet gis som medianscore for deltakere ved basislinje og 3, 6, 9 og 12 måneder med behandling.

Evaluering av smerte ifølge Verbal Rating Scale (VRS) basert på medianscoreverdi [Tidsramme: ved basislinje, måned 3, måned 6, måned 9 og måned 12] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

Smerteintensitet ved hvile og ved bevegelse rangeres av pasienten ved hjelp av en validert 6-punkts Verbal Rating Scale (VRS) og henviser til smerte som oppstod i løpet av den siste uken før vurderingen. Medianscoreverdi er medianen til alle de observerte scorene (ingen=0, svært mild = 1, mild=2, moderat=3, kraftig=5 og svært kraftig =6) ved hvert tidspunkt.

Anvendelse av analgetiske medikamenter ifølge Analgesic Score Scale [Tidsramme: ved basislinje, måned 3, måned 6, måned 9 og måned 12] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

Analgetika-scoren anvendt i denne studien, er modifisert fra Radiation Therapy Oncology Groups (RTOG) analgetika scoreskala. Skalaen representerer medikasjonstype administrert fra 0 til 4 der: 0 = Ingen; 1 = Lettere analgetisk middel (aspirin, NSAID, acetaminofen, propoksyfen etc); 2 = Beroligende middel, antidepressivum, muskelavslappende middel og steroider; 3 = Milde narkotiske preparater (oksykodon, petidin, kodein etc); 4 = Sterke narkotiske preparater (morfin, hydromorfon etc.) Resultatet er gitt i medianscore for deltakerne ved basislinje og 3, 6, 9 og 12 måneder med behandling.

Vurdering av Eastern Cooperative Oncology Groups (ECOG) funksjonsskala [Tidsramme: ved basislinje, måned 3, måned 6, måned 9 og måned 12] [Angitt som sikkerhetsproblem: Nei]

ECOGs funksjonsskala har 4 nivåer. 0 = Fullt ut aktiv, i stand til å utføre alle pre-sykdomsaktiviteter; 1 = Begrenset ved hard aktivitet, men oppegående og kan utføre lett eller stillesittende arbeid; 2 = Oppegående og helt selvhjulpen, men kan ikke utføre arbeidsaktiviteter. Aktiv cirka 50 % av våken tilstand; 3 = Selvhjulpen i begrenset grad, i seng/stol mer enn 50 % av våken tilstand; 4 = Helt funksjonshemmet; helt pleietrengende. I seng/stol hele tiden. Resultat er gitt som medianscore for deltakere ved basislinje og 3, 6, 9 og 12 måneder med behandling.

Kvalifikasjon

Aldre som kvalifiserer for studien: 18 år og eldre

Kjønn som kvalifiserer for studien: Kvinne

Aksepterer friske frivillige: Nei

Kriterier

Inkluderin<q>skriterier: Kvinnelige pasienter > 18 år gamle; skriftlig informert samtykke gitt; histologisk bekreftet stadium IV av brystcancer med minst én benmetastase radiologisk bekreftet.

Eastern Cooperative Oncology Groups (ECOG) funksjonsstatus <2.

Forventet gjenværende levetid > 1 år.

Ekskluderinqskriterier: Behandlinger med andre sykloheksenonforbindelser enn forbindelse 1 når som helst før deltakelse i studien.

Serum kreatin in > 3 mg/dL (265 umol/L) eller beregnet (Cockcroft-Gault-formel) kreatinin-clearance (CLCr) < 30 mL/min CrCI = ({[140-alder (år)] x vekt (kg)}/

[72 x serumkreatinin (mg/dl_)])x 0,85

Korrigert (justert for serumalbumin) serumkalsium < 8 mg/dl (2 mmol/L) eller > 12 mg/dL (3,0 mmol/L).

Nåværende aktivt dentalproblem inkludert infeksjon i tenner eller kjeveben (over- eller underkjeve); dental- eller fiksturtraume eller en tilbakevendende eller tidligere diagnose av osteonekrose i kjeven (ONJ), av eksponert ben i munnen eller sakte tilheling etter dentaloperasjoner.

Nylig (innen 6 uker) eller planlagt dental- eller kjevekirurgi (f.eks. trekking, implantater).

Gravide pasienter (med en positiv graviditetstest før deltakelse i studien) eller ammende pasienter. Potensielt befruktningsdyktige kvinner som ikke bruker effektive prevensjonsmetoder (f.eks. avholdenhet, oral prevensjon eller implantater, IUD, vaginal diafragma eller svamp, eller kondom med sæddrepende middel).

Historikk for motvillighet mot medisinske regimer eller mulig upålitelig oppførsel.

Kjent sensitivitet mot studiens legemiddel eller klasser av studiens legemiddel.

Pasienter med alvorlige medisinsk(e) tilstand(er) som etter undersøkerens syn, hindrer deltakelse i studien

Anvendelse av eventuelle andre testmidler de 30 siste dagene.

Eksempel 5: Parenteral formulering

For å fremstille en parenteral farmasøytisk sammensetning egnet for administrasjon ved injeksjon, oppløses 90 mg av en forbindelse eller dens salt beskrevet heri, i DMSO og blandes med 10 mL av 0,9 % steril saltløsning. Blandingen inkorporeres i en doseringsenhetsform egnet for administrasjon ved injeksjon.

Eksempel 6: Oral formulering

For å fremstille en farmasøytisk sammensetning for oral levering ble 90 mg av en typisk forbindelse 1 blandet med 90 mg maisolje. Blandingen ble inkorporert i en oral doseringsenhet i en kapsel, som er egnet for oral administrasjon.

I noen tilfeller blandes 90 mg av en forbindelse beskrevet heri, med 750 mg stivelse. Blandingen inkorporeres i en oral doseringsenhetsform, så som en hard gelatinkapsel, som er egnet for oral administrasjon.

Eksempel 7: Sublingval ( hard sugetablett) formulering

For å fremstille en farmasøytisk sammensetning for bukkal levering, så som en hard sugetablett, blandes 90 mg av en forbindelse beskrevet heri, med 420 mg puddersukker blandet med 1,6 mL lyst maissirup, 2,4 mL destillert vann og 0,42 mL mynteekstrakt. Blandingen blandes forsiktig og helles over i en form for å forme en sugetablett egnet for bukkal administrasjon.

Eksempel 8: Inhalasionssammensetning

For å fremstille en farmasøytisk sammensetning for inhalasjonslevering blandes 20 mg av en forbindelse beskrevet heri, med 50 mg vannfri sitronsyre og 100 mL 0,9 % natriumkloridløsning. Blandingen inkorporeres i en inhalasjonsleveringsenhet, så som en nebulisator, som er egnet for inhalasjonsadministrasjon.

Eksempel 9: Rektalgelformulering

For å fremstille en farmasøytisk sammensetning for rektal levering blandes

90 mg av en forbindelse beskrevet heri, med 2,5 g metylcelluose (1500 mPa), 100 mg metylparapen, 5 g glyserin og 100 mL renset vann. Den resulterende gelblandingen inkorporeres deretter i rektale leveringsenheter, så som sprøyter, som er egnet for rektal administrasjon.

Eksempel 10: Sammensetning av topisk gel

For å fremstille en farmasøytisk sammensetning for topisk gel blandes 90 mg av en forbindelse beskrevet heri, med 1,75 g hydroksypropylcellulose, 10 mL propylenglykol, 10 mL isopropylmyristiat og 100 mL renset alkohol USP. Den resulterende gelblandingen inkorporeres deretter i beholdere, så som tuber, som er egnet for topisk administrasjon.

Selv om foretrukne utførelsesformer ifølge den foreliggende oppfinnelsen er vist og beskrevet heri, vil det være opplagt for fagmannen at slike utførelsesformer er tilveiebrakt kun som eksempler. Utallige variasjoner, endringer og substitusjoner vil nå oppstå for fagmannen uten å avvike fra oppfinnelsen. Det skal forstås at forskjellige alternativer av utførelsesformene ifølge oppfinnelsen beskrevet heri, kan anvendes ved utøvelse av oppfinnelsen. Det er tilsiktet at de følgende kravene definerer oppfinnelsens omfang, og at fremgangsmåtene og strukturene innenfor omfanget av disse kravene og deres ekvivalenter, dermed dekkes.

Claims

1. Farmasøytisk sammensetning for anvendelse i behandlingen av en sykdom eller tilstand assosiert med benmetastase omfattende administrering til et individ som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel; R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl; hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3; R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Q-Csalkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori 5-eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl og glukosyl eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NRsRe, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-Q-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl; hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl; R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NRsRe; m = 1-12; og n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav.

2. Farmasøytisk sammensetning for anvendelse i inhiberingen av malign hyperkalsemi hos et individ omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel; R er et hydrogen eller C(=0)C!-C8alkyl; hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3; R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Q-Csalkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori 5-eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl og glukosyl eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-C8-alkyl#C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og C!-C8-haloalkyl; hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-C8alkyl; R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NRsRe; m = 1-12; og n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav.

3. Farmasøytisk sammensetning for anvendelse i inhiberingen av benresorpsjon hos et individ omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel; R er et hydrogen eller C(=0)C!-C8alkyl; hver av Ri, R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3; R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori 5-eller 6-leddet lakton, C!-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl og glukosyl eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-CB-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og C!-C8-haloalkyl; hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller C!-C8alkyl; R7er et Ci-C8alkyl, OR5eller NRsRe; m = 1-12; og n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav.

4. Farmasøytisk sammensetning for anvendelse i behandlingen av osteolytiske lesjoner hos et individ omfattende administrering til individet som har behov derav, av en terapeutisk effektiv mengde av en sykloheksenonforbindelse som har strukturen:

hvori hver av X og Y uavhengig er oksygen, NR5eller svovel; R er et hydrogen eller C(=0)Ci-C8alkyl; hver av R1#R2og R3er uavhengig et hydrogen, metyl eller (CH2)m—CH3; R4er NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, halogen, 5- eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl, glukosyl, hvori 5-eller 6-leddet lakton, Ci-C8alkyl, C2-C8alkenyl, C2-C8alkynyl, aryl og glukosyl eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-CB-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl; hver av R5og R6er uavhengig et hydrogen eller Ci-Qalkyl; R7er et C!-C8alkyl, OR5eller NRsRe; m = 1-12; og n = 1-12; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, metabolitt, solvat eller prodrug derav.

5. Sammensetningen ifølge et hvilket som helst av krav 1-4, hvori individet har brystcancer eller prostatacancer.

6. Sammensetningen ifølge et hvilket som helst av krav 1-5, hvori R er et hydrogen, C(=0)C3H8, C(=0)C2H5eller C(=0)CH3.

7. Sammensetningen ifølge et hvilket som helst av krav 1-6, hvori hver av RlrR2og R3uavhengig er et hydrogen, metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl eller oktyl.

8. Sammensetningen ifølge et hvilket som helst av krav 7, hvori Ri er et hydrogen eller metyl.

9. Sammensetningen ifølge et hvilket som helst av krav 1-8, hvori R2er et hydrogen eller metyl.

10. Sammensetningen ifølge et hvilket som helst av krav 1-9, hvori R4er halogen, NH2, NHCH3, N(CH3)2, OCH3, OC2H5, C(=0)CH3, C(=0)C2H5, C(=0)OCH3, C(=0)OC2H5, C(=0)NHCH3, C(=0)NHC2H5, C(=0)NH2, OC(=0)CH3, OC(=0)C2H5, OC(=0)OCH3, OC(=0)OC2H5, OC(=0)NHCH3, OC(=0)NHC2H5eller OC(=0)NH2.

11. Sammensetningen ifølge et hvilket som helst av krav 1-9, hvori R4er C2H5C(CH3)2OH, C2H5C(CH3)2OCH3, CH2COOH, C2H5COOH, CH2OH, C2H5OH, CH2Ph, C2H5Ph, CH2CH=C(CH3)(CHO), CH2CH=C(CH3)(C(=0)CH3), 5- eller 6-leddet lakton, aryl eller glukosyl, hvori 5- eller 6-leddet lakton, aryl og glukosyl eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt fra NR5R6, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-CB-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-Cs-haloalkyl.

12. Sammensetningen ifølge krav 11, hvori R4 er Ci-C8alkyl eventuelt substituert med én eller flere substituenter valgt fra NRsRg, OR5, OC(=0)R7, C(=0)OR5, C(=0)R5, C(=0)NR5R6, Ci-C8-alkyl, C2-C8-alkenyl, C2-C8-alkynyl, C3-C8-sykloalkyl og Ci-C8-haloalkyl.

13. Sammensetningen ifølge krav 12, hvori R4er CH2CH=C(CH3)2.

14. Sammensetningen ifølge et hvilket som helst av krav 1-5, hvori forbindelsen er