NO20093453A1 - Sweeper for oppsamling av uonsket materiale - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sweeper for oppsamling av urenheter i sjøen, omfattende to langstrakte fremre sidevegger med flyteelementer langs den øvre kant og tyngdelegemer langs den nedre kant, hvor sideveggene er anordnet i en V-form som konvergerer mot et oppsamlingsområde hvorfra de uønskede urenheter/materiale på overflaten kan oppsamles og føres bort. Den foreliggende oppfinnelsen vedrører i tilegg en fremgangsmåte for å samle opp uønsket materiale på overflaten av vann samt anvendelse av nevnte sweeper.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et effektivt redskap og en fremgangsmåte for oppsamling av kjemikalier fra vann, eksempelvis etter oljeutslipp i sjøen ved en havarisituasjon. Dette representerer en ny generasjon oljevern, et aktivt redskap som sweeper opp oljen fra havet, uansett om det er offshore eller innenskjærs. Heri benevnes dette redskapet som en sweeper, men det blir også benevnt som lense, skimmer eller oljetrål.

I de eksisterende oljelenser blir oljen ledet inn i og ansamlet i bunnen av en V- eller U-formet sweeper. Fra dette området blir oljen sugd opp ved hjelp av en skimmer eller lignende oppsugingsutstyr. Imidlertid kan mye av oljen slippe ut under sweeperens underkant fra oppsamlingsområdets bakside, og da havne i en bakevje og ikke samles opp.

I følge den foreliggende oppfinnelsen er det et formål å kunne lede oljen inn i en bakevje der den samles opp og holdes ved at det dannes og forsterkes en undertrykksone på baksiden av sweeperduken. Man samler så opp oljen fra denne bakevja.

Prinsippet som anvendes i den foreliggende oppfinnelsen er som følger. Foran et hvert legeme som beveger seg fremover i vannet, dannes det en baugbølge der vannet blir stillestående og bygger seg opp rett foran baugen, glir "unnabakke" nedover og fremover og ned i sjiktet som dannes mellom den stillestående baugbølgen og vannet legemet passerer. Der mistes oljen i eksisterende oljelenser mens man der i følge den foreliggende oppfinnelsen herfra styrer oljens bevegelser mot bakevjen slik at den kan samles opp.

I den konkave V-formen bak legemet, vil det oppstå et kraftig sug da volumet i området til stadighet må etterfylles. Oljen som kommer bakover i sjiktet, styres av dragsuget rett inn i V-formen og forblir der til den i følge den foreliggende oppfinnelsen fjernes, fortrinnsvis ved oppumping eller ved hjelp av skimmer e.L

Egenvekt og sentrifugalkraft er de sentrale styringsfaktorene, men oljens oppdrift hjelper også til. Således kan sweeperen også brukes for andre uønskede materialer som flyter.

Sweeperen i følge den foreliggende oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at det i oppsamlingsområdet anordnes et veggdannende legeme i skråstilling mellom de to langstrakte sideveggene, der skråstillingen er i retning nedover og bakover, hvor to bakre sidevegger med flyteelementer langs den øvre kant og tyngde/synkelegemer langs den nedre kant anordnes i en omvendt V-form som divergerer bort fra det veggdannende legemet og danner et avgrenset bakevjeområde.

I følge en foretrukket utførelse av sweeperen i er det veggdannende legemet i skråstilling en faststrekt duk tilvirket av et bøyelig materiale som når sweeperen er i bruk presses mot innsiden av de fremre sideveggene og danner det veggdannende legemet i oppsamlingsområdet, og et nett som er gjennomstrømbart for kjemikalier oppad til bakevjestrømmen er anordnet i bunnen av sweeperen som en fortsettelse av det veggdannende legemet mellom de to bakre sideveggene. Fortrinnsvis er sweeperen konstruert til å slepes av kun ett fartøy som benytter paravan i en av de fremre endene av kjettingdrag 9 og sideveggene 7 for å holde den fremre V-formen åpen og i posisjon, og slik at undertrykksonen holdes åpen og i korrekt form ved hjelp av strekk fra paravner festet til aktre ende av kjettingdrag 4 og sidevegger 2.

I følge en annen foretrukket utførelse av sweeperen er dens egenskaper og funksjon er innebygd i et fartøy med egen fremdrift.

Fremgangsmåten i følge den foreliggende oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at en sweeper som beskrevet ovenfor slepes av eller er innebygd i passende fartøy med en passende hastighet slik at det uønskede materialet ledes inn i oppsamlingsområdet og tvinges ned langsmed det veggdannende legemet og fra legemets nedre kant strømmer opp i et område på baksiden av legemet i oppsamlingsområdet.

I følge en foretrukket utførelse av fremgangsmåten pumpes det uønskede materialet opp med en pumpe fra baksiden av legemet i oppsamlingsområdet og ledes bort, enten til tanker i nevnte fartøy eller til en separat oppsamlingspølse.

Anvendelsen i følge den foreliggende oppfinnelsen er således kjennetegnet ved anvendelse av en sweeper som beskrevet ovenfor å fjerne kjemikalier, så som olje, fra sjøoverflaten.

Kort beskrivelse av figurene.

Utførelser av oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av eksempler, hvor det henvises til de medfølgende tegninger: Figur 1 viser en skisse av sweeperen ifølge foreliggende oppfinnelse samt strømningsforhold sett ovenifra og fra framsiden.

Figur 2 viser sweeperen og strømningsforhold sett ovenifra.

Figur 3 viser sweeperen og strømningsforhold i et vertikalt sidesnitt.

Figur 4 viser en løsning på kjettingdrag for sweeperen.

Figur 5 viser et sideperspektiv på et beredskapsfartøy med sweeper funksjon innebygget i følge den foreliggende oppfinnelsen. Figur 6 viser et snitt sett ovenifra av et beredskapsfartøy med sweeper funksjon innebygget i følge den foreliggende oppfinnelsen. Figur 7 viser offshoresweeperen sett ovenifra med en kraftig duk installert som veggdannende legeme 6 og kraftig forbindelse mellom fremre sideveger 7.

Figur 8 viser den kraftige duken fra figur 7 i utbrettet tilstand.

Figur 9 viser et sideriss av offshoresweeperen som viser markert hvordan den kraftig forsterkede duk 6 er montert som veggdannende legeme 6, som solid forbindelse mellom sideveggene 7 og på skrå ned mot tilkoplingen av kjettingdrag. Figur 10 viser offshoresweeperen sett ovenifra med bruk av paravaner slik at den kan slepes av kun ett fartøy.

Detaljert beskrivelse av utførelsene av den foreliggende oppfinnelsen.

Figur 1 viser en skisse av sweeperen. De store pilene 10 viser sleperetningen, mens de små pilene 11,12, 13 viser hvor oljen eller annet uønsket materiale på overflaten av vannet beveges gjennom sweeperen. Oljelaget blir tykkere fra den er langt fremme 13 i sweeperen til sweeperen innsnevres 12, blir tvunget under den nedre kanten til et veggdannende legeme 6 som er anordnet i en skråstilling mellom de to langstrakte sideveggene, der skråstillingen er i retning nedover og bakover, og beveger seg så opp mot overflaten igjen i en bakevje 11 rett på baksiden av legemet, der den er svært konsentrert og lett kan oppsamles. Denne bake<y>jeeffekten kan forsterkes ved at en duk 5 er anordnet på bunnen mellom de to bakre sideveggene 2, festet fra bunnen av nevnte veggdannende legeme 6. De fremre sideveggene 7 til sweeperen blir dypere og dypere ettersom sweeperen innsnevres. De bakre sideveggene 2 til sweeperen er fortrinnsvis av en uniform dybde. De fremre 7 og bakre 2 sideveggene holdes flytende i toppkant ved hjelp av flottører 8, 3, og holdes nede i vannet i underkant ved hjelp av tyngdeelement/kjettingdrag 9, 4. Et nett 1 kan spennes opp i underkant av eller fra nedre del av duken 5 , dvs. som en horisontal forlengdelse fra legemet 6, mellom de to bakre sideveggene for å fange opp sjøfugl og eventuelt vrakrester som følger med oljen ned under legemet, mens det slipper oljen igjennom. Figur 2 viser sweeperen sett ovenfra. I tilegg til det som også er vist i figur 1, er pumpen 15 og slange og strømforsyning dertil 18 vist, i dette tilfelle for pumping av oljen til slepefartøy. Det vises flottører 16 som holder pumpen 15 på plass. Det vises også hvordan kjettingelementene fra de to sideveggene kan sammenkobles 14 for å begrense utspenningen. Ansamlingen eller opphopingen av olje ettersom sweeperen innsnevres vises herved pil 17.16

Figur 3 viser sweeperen sett fra siden. Her vises tydelig at sideveggene blir dypere, det vil si at de ligger dypere i vannet, ettersom man nærmer seg det veggdannende legemet 6, og forblir dype deretter. Pilen 10 viser sleperetningen. Flottørene 3, 8 ligger på overflaten av vannet og holder sweeperen flytende. Oljen ligger i overflaten av vannet 23, og ettersom den nærmer seg veggdannende legeme 6 glir den tvunget ned 22 og under veggdannende legeme 6. En duk 5 kan festes fra veggdannende legeme 6, slik at oljen ikke kan begynne å bevege seg oppover igjen før etter at den har passert denne duken. Denne duken 5 i bunnen gir ro i undertrykksonen, den roer med andre ord ned bakevja. Oljen beveger seg så inn i turbulens rundt akterkant av duken 24, hvor oljen presses i innersving slik at konsentrert olje suges opp i bakevja på overflaten nær baksiden av veggdannende legeme 6, ved 21. Oljen kan derfor hentes ut for eksempel med en pumpe ved 21.

På figuren er det antydet at nedpressingen av oljefilmen starter i punktet 22 den fortsetter i en bueform ned under legemet, eventuelt langs undersiden av den tilnærmet horisontale platen/duken 5, for så å vendes opp og fremover på oversiden av platen/duken 5 og videre oppover mot undertrykkssonen 21.

Vinkelen 19 mellom det veggdannende legemet 6 og overflaten 23 kan være på mellom 45 og 90 grader, fortrinnsvis mellom 50 og 70 grader, mest foretrukket omlag 60 grader, for å tvinge oljen ned under veggen. Vinkelen 20 mellom det veggdannende legemet 6 og duken 5 kan være på 90 til 120 grader, fortrinnsvis ligger duken 5 parallelt med vannoverflaten 23.1 følge en foretrukket utførelse, men ikke vist på figurene, er en bølgebyter anordnet mellom de to fremre sideveggene 7 foran det veggdannende legemet 6. Bølgebryteren kan bestå av flottører med en duk festet til baksiden og til sideveggene 7 på begge sider. Eventuelt overvann på duken dreneres bort ved åpning rett foran veggdannende legeme 6. Dette er for å roe ned sjøen slik at oljen forblir i et lag på overflaten, og ikke spres homogent i vann oppvirvlet av bølger. Dette hindrer også at overvann og skvulp kommer inn i oljen i undertrykksonen. Figur 4 viser alternativer til hvordan kjettingdragene til sweeperen kan anordnes. Figur 4 viser kjettingdrag slik framlagt i figur 1-3, der kjettingdragene følger de fremre sideveggene 7 og de bakre sideveggene 2, og kan eventuelt forbindes bak med en tverrwire, og ved de veggdannende legemet 6.

I følge en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen bruker man et fartøy til å slepe på hver side av sweeperen, der fartøyene er av en passende størrelse i forhold til sweeperen slik at de kan slepe den for å utføre en effektiv oppsamling av det uønskede materialet. Sweeperen kan også opereres av bare ett fartøy, og den trekkes da ut i ønsket V-form ved hjelp av paravan i fremre kjettingdrag 9 for en av de fremre sideveggene 7. Begge sidevegger i den fremre V-formen kan da slepes av et og samme fartøy. Denne utførelsen der ett fartøy sleper sweeperen er vist i figur 10. Sideveggen 7a som er nærmest fartøyet 50 er da konstruert noe lengre enn den fremre sideveggen 7b lengst borte fra fartøyet, og i tilegg er den fremre sideveggen lengst borte 7b utstyrt med paravan 51, slik at de fremre sideveggene strekkes ut til sides og åpner sweeperen. De bakre sideveggene 2 kan også utstyres med paravaner 52 for å få dem til å sprike ut, uavhengig av om man bruker ett eller to fartøy til å slepe sweeperen. Kjettingdrag 53, 54 kan også anvendes henholdsvis mellom de fremre og bakre sideveggene 7, 2 for å holde dem sammen i riktig vinkel under slep. På dette viset oppnår man effektivt at vinklene mellom sideveggene hverken blir for stor eller for liten.

Vinkelen på V -formen mellom de to langstrakte sideveggene kan også variere med de ovenfor nevnte forholdene, men en vinkel på rundt 40 grader er ofte gunstig. Vinkelen mellom sideveggene bak oppsamlingsområde vil gjerne være lignende, men trenger ikke være det samme. Sideveggene kan med fordel konstrueres av et tett dukmateriale, som et plastlerret, slik at de er lette og tar lite plass når lagret, men ethvert materiale kjent på feltet for slik bruk kan selvsagt anvendes.

For det veggdannende legemet 6 kan man bruke en fortrinnsvis en forsterket duk som oppstrammes når sweeperen er i bruk, eller mindre foretrukket en plastplate, eller en plate av lettmetall eller komposittmateriale - det må våre sterkt, helst lett, og sammenfoldbart. Likeledes kan flyteelementene langs den øvre kant og synkelegemene langs den nedre kant kan være av forskjellige typer kjent på fagfeltet. Flyteelementene er fortrinnsvis flottører. Tyngde/synkelegemene er fortrinnsvis kjettinger, som da danner kjettingvekter og samtidig brukes til å slepe hele sweeperen. Flottørkapasiteten tilpasses kjettingvekten slik at sideveggene ligger korrekt i vannet. Kjettingene koples som kjettingdrag og kjettingdraget vil da fordele slepekraften på hele systemet slik at store punktbelastninger unngås. Undertrykksonen holdes åpen ved hjelp av strekk fra paravaner i aktre enden av kjettingdrag og sidevegger 2 som vist i figur 10.

Sweeperen trenger et ganske stort vertikalstrekk for å holde sin korrekte form under slepingen. Av den grunn er det foretrukket at et drag av kjettingvekt tilpasset behovet festes til bunn av sweeperen og at hele systemet slepes etter dette draget. Flottører må tilpasses belastningen.

Midtseksjonen i sweeperen, det vil si det veggdannende legeme 6 i skråstilling mellom de to langstrakte sideveggene, er bredere i bunn i forhold til mot overflaten, for å hindre at undertrykket suger sideveggene mot hverandre. Kjettingdraget strekker derved undertrykksområdet åpent. Dette gir en bredere underkant og en mer styrt turbulens i undertrykksonen. I overkant av midtseksjonen tilpasses bredden på pumpen som anvendes.

Dersom det uønskede materialet på overflaten som skal oppsamles skal pumpes ombord i et eller flere av slepefartøyene, kan pumpeslangen, umbilical, elektriske kabler til pumpen og eventuelt luftslanger for fylling og vedlikehold av lufttrykk i flottørene legges langsmed en eller begge, fortrinnsvis en av de langstrakte sideveggene og kjettingdraget. Ved begrensede utslipp, for eksempel mindre enn 1000 kubikkmeter, pumpes oljen fortrinnsvis direkte i oljevernfartøyets tanker på dette viset. For større operasjoner kan om ønskelig materialet, som for eksempel olje, pumpes direkte over til en overføringspølse slik at oljevernfartøyet kan utnyttes maksimalt.

Sweeperen i følge den foreliggende oppfinnelsen har i hovedsak to bruksområder den kan tilpasses til: bruk i åpent farvann og bruk i beskyttet farvann som havneområder ol. For bruk i åpent farvann vil man vanligvis anvende sweeperen slik beskrevet ovenfor, det vil si en stor og solid sweeper som kan tåle forholdsvis høy sjø og dekke store arealer, som slepes av fartøy(er). I mindre og mer beskyttede farvann, så som innaskjærs, i havnebasseng, viker og innsjøer er det å foretrekke å bruke en mindre sweeper som er innebygget i et fartøy, selv om en større slept sweeper selvsagt også kan anvendes. Dette fartøyet er da et beredskapsfartøy utstyrt med egen fremdrift, som vil raskt samle opp urenheter i sjøen, da det i motsetning til en større sweeper ikke må settes på sjøen eller kobles til en slepebåt, og den er også lett å håndtere i trange og grunne fråvann. Figur 5 viser et beredskapsfartøy med sweeperens funksjon innebygget. Selve skroget 29 er utformet som en katamaran med en utadgående V-form i forskipet og en divergerende konkav V-form i den aktre del av skroget 35. Den kan også ha uttrekkbare vinger 30 forut på begge sider. Styrhuset 28 står fortrinnsvis rett over undertrykksonen og er utstyrt med vindu i dørken for overvåking av pumping. Figur 6 viser et snitt av beredskapsfartøyet med sweeperens funksjon innebygget. For å regulere operasjonsdybden, må det ha tilstrekkelig ballastkapasitet 32 tilgjengelig. Beredskapsfartøyet kan utstyres med tanker 33 for oppbevaring av vannet med forurensinger som pumpes opp. Pumpen installeres fortrinnsvis som flytende i undertrykkssonen 34 under styrhus. Mellom katamaranskrogene anordnes en nedadgående stiv, fast eller bevegelig plate 6 som leder urenheter ned til turbulens 31.

I beredskapsfartøyet med sweeperens funksjon innebygget er det veggdannende legemet del av skroget til fartøyet, og er da fortrinnsvis laget av et stivt materiale, som stål eller tilsvarende. Når sweeperen ikke er innebygd i et beredskapsfartøy, men er en frittstående sweeper, er det foretrukket at det veggdannende legemet 6 er laget av et fleksibelt materiale.

I følge en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinneslen for en frittstående sweeper er da det veggdannende legemet først laget som en duk der bunn og topp er parallelle, mens sideveggene skrår utover mot toppen. En slik duk er vist i figur 8. Duken lages da av et bøyelig materiale, foreksempel kraftig duk forsterket med spektra, wire, eller kjettinger. Disse kan med fordel være innebygd i gummien, og vises som stiplete linjer 44.

Når duken installeres i sweeperen, vil den brettes ved linjene 41, slik at del 42 danner det veggdannende legemet, mens delene 43 spennes mot innsiden av de fremre sidevegene 7 til sweeperen. Delene 43 forsterker da sideveggene 7.1 brettene 41 er det foretrukket å legge lik, det vil si forsterkende reip, kjettinger eller vire, på innsiden av duken, utsiden av duken (mellom duken og sweeperen), og på utsiden av sweeperen. Dette forsterker ytterligere brettene, og gir forankringspunkt der duken kan festes til resten av sweeperen. Den forsterkede duken festes, limes, sveises eller vulkaniseres fortrinnsvis permanent fast som en integrert og forsterket del av sweeperens helhet. Den forsterkede duken kan også festet demonterbart, og da vil duken presses mot sweeperen under bruk (slep), og dette vil medvirke til å holde den på plass.

Figur 7 viser sweeperen ovenifra med en slik duk installert som veggdannende legeme 6, slept av to fartøy 40. Figur 9 viser også sweeperen med en slik duk installert, sett fra siden. Her ser man hvordan skråstillingen på brettene 41 fører til at delene 43 også skråstilles, slik at den bakre delen 42 som danner det veggdannende legemet skråstilles nedover og bakover. Ved de vertikale linjene 46, 47, 48, og 49 installeres fortrinnsvis vulkaniserte not for å forsterke sweeperen.

Når offshoresweeperen konstrueres med en slik fleksibel duk installert som veggdannende legeme 6, vil hele sweeperen være fleksibel, slik at den i sin helhet kan spoles på en trommel. Denne foretrukne utførelsen av offshoresweeperen er da forholdsvis enkel å sjøsette og tas opp igjen på slepefartøyet, noe som forenkler driften derav.

Eksempel på utførelse av oppfinnelsen

Størrelsen på sweeperen kan selvsagt variere mye, alt ettersom hva en ønsker å bruke den til å samle opp, og hvilke forhold den skal brukes under. I følge et eksempel, er de fremre sideveggene 7 omlag 150 m lange, mens de bakre sideveggene er omlag 10 m lange.

Hastigheten på vannstrømmen under sweeperen ved 4 knop er 2 m/sek, og vannhastigheten 1m fra senter i virvelen som dannes i akterkant av det veggdannende legemet 6 blir da: Diameter 2m x 3,14 x 3/4 av omkretsen gir en vannhastighet på 4,7 m per sekund.

En slik virvel kan ikke oljen passere. Sentrifugalkraften tvinger oljen inn i senter av virvelen og opp i bakevja, og derifra slipper den ikke så lenge fartøyet sleper og skaper undertrykk. Både oljens flyteevne og sentrifugalkraften samarbeider her positivt. Derved kan en 4 m dyp sweeper holde på store mengder oljesøl.

For eksempel, dersom vi drar en 60 meter bred sweeper langs kanten på et oljeflak som har en gjennomsnittlig oljetykkelse på 1mm, vil per lOOOmeter (1000m x 60m x 0,001 m) 60 kubikkmeter olje samles opp. Dette tilsvarer for en halv time ved 3 knops fart (1852m x 3 knop x 60 m x 0,5 time x 0,001 m) 167 kubikkmeter olje samles opp, og ved 4 og 5 knop henholdsvis 220 og 278 kubikkmeter olje samles opp. oljen blir selvsagt ikke værende i sweeperen, men suges opp kontinuerlig ved hjelp av en pumpe.

Claims (9)

1. Sweeper for oppsamling av urenheter i sjøen, omfattende to langstrakte fremre sidevegger (7) med flyteelementer (8) langs den øvre kant og tyngdelegemer (9) langs den nedre kant, hvor sideveggene er anordnet i en V-form som konvergerer mot et oppsamlingsområde hvorfra de uønskede urenheter/materiale på overflaten kan oppsamles og føres bort,karakterisert vedat det i oppsamlingsområdet anordnes et veggdannende legeme (6) i skråstilling mellom de to langstrakte sideveggene (7), der skråstillingen er i retning nedover og bakover, hvor to bakre sidevegger (2) med flyteelementer (3) langs den øvre kant og tyngde/synkelegemer (4) langs den nedre kant anordnes i en omvendt V-form som divergerer bort fra det veggdannende legemet og danner et avgrenset bakevjeområde (11).

2. Sweeper i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det veggdannende legemet (6) i skråstilling er en faststrekt duk tilvirket av et bøyelig materiale som når sweeperen er i bruk presses mot innsiden av de fremre sideveggene (7) og danner det veggdannende legemet (6) i oppsamlingsområdet.

3. Sweeper i samsvar med et eller flere av de foregående kravene,karakterisert vedat et nett (1) er anordnet i bunnen av sweeperen som en fortsettelse av det veggdannende legemet (6), hvilket nett (1) er gjennomstrømbart for kjemikalier oppad til bakevjestrømmen, mellom de to bakre sideveggene (2).

4. Sweeper i samsvar med et eller flere av de foregående kravene,karakterisert vedat den er konstruert til å slepes av kun ett fartøy som benytter paravan (51) i en av de fremre endene av kjettingdrag (9) og sideveggene (7) for å holde den fremre V-formen åpen og i posisjon.

5. Sweeper i samsvar med et eller flere av de foregående kravene,karakterisert vedat den er konstruert slik at undertrykksonen holdes åpen og i korrekt form ved hjelp av strekk fra paravner (52) festet til aktre ende av kjettingdrag (4) og sidevegger (2).

6. Sweeper i samsvar med krav 1 ,karakterisert vedat sweeperens egenskaper og funksjon er innebygd i et fartøy med egen fremdrift.

7. Fremgangsmåte for å samle opp uønsket materiale på overflaten av vann,karakterisert vedat en sweeper i samsvar med et aller flere av krav 1 -6 slepes av eller er innebygd i passende fartøy med en passende hastighet slik at det uønskede materialet ledes inn i oppsamlingsområdet og tvinges ned langsmed det veggdannende legemet og fra legemets nedre kant strømmer opp i et område på baksiden av legemet i oppsamlingsområdet.

8. Fremgangsmåte i følge krav 7,karakterisert vedat f ra baksiden av legemet i oppsamlingsområdet pumpes det uønskede materialet opp med en pumpe og ledes bort, enten til tanker i nevnte fartøy eller til en separat oppsamlingspølse.

9. Anvendelse av sweeperen i samsvar med et aller flere av krav 1-6 for å fjerne kjemikalier, så som olje, fra sjøoverflaten.