NO180701B - Anvendelse av en insekticid og/eller akaricid vannblandbar formulering for skadedyrbekjempelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av en insekticid og/eller akaricid vannblandbar formulering for skadedyrbekjempelse. Avlinger som kan beskyttes ved hjelp av oppfinnelsen omfatter tropiske og tempererte avlinger, og skadedyr som kan kontrolleres med oppfinnelsen omfatter skadeinsekter og midd som angriper disse avlinger, folkehelseskadedyr og skadelige organismer som angriper eller påvirker tre eller tømmer og andre bygningsmaterialer.

Mer spesielt vedrører oppfinnelsen anvendelse av en insekticid og/eller akaricid vannblandbar formulering som er en mikroemulsjon, en micelleoppløsning eller en molekylær opp-løsning, og hvis gjennomsnittlige partikkelstørrelse er høyst 200 mm.

Mikroemulsjoner er én av tre identifiserte typer av oppslemming (til forskjell fra en molekylløsning) av olje, vann og tensid. (Betegnelsen "olje" anvendes i denne beskriv-else for et hvilket som helst ikke-vandig løsningsmiddel hvori en substans av interesse er løselig, og som ikke er blandbart i vann.) Disse tre typer av oppslemminger er: mikroemulsjoner, micelleløsninger og vanlige emulsjoner (eller makroemul-sj oner).

Makroemulsjoner synes hvite eller opake og karakteri-seres ved den egenskap at de skiller seg i sine to opprinne-lige flytende faser ved henstand; den gjennomsnittlige partikkeldiameter vil vanligvis være over 200 nm. Mikroemulsjoner og micelleløsninger er gjennomskinnelige og skiller seg ikke. Mikroemulsjoner kan antas å ha en gjennomsnittlig dråpe (eller partikkel) diameter på fra 10 til 200 nm, micelleløs-ninger å ha en gjennomsnittlig partikkeldiameter på fra 2 nm til 10 nm og molekylløsninger å ha en gjennomsnittlig partikkeldiameter på mindre enn 2 nm. Nyere resultater antyder imidlertid at mikroemulsjoner med dråpediameter under 10 nm er mulig. Som med makroemulsjoner, kan mikroemulsjoner være av typen vann-i-olje (v/o) eller olje-i-vann (o/v) og kan lages for overgang fra den ene til den andre.

Én av de beste måter til å skille mellom preparater som kan anvendes i oppfinnelsen og makroemulsjoner (og mellom mikroemulsjoner, micelleløsninger og molekylløsninger) er på basis av partikkel- eller dråpestørrelse (vanligvis målt som

gjennomsnitt. Gjennomsnittlig partikkel- eller dråpestørrelse kan måles med en laser partikkelmåler, såsom "Malvern Autosizer 2c" (Malvern Instruments, Malvern, Hereford & Worcester) ved anvendelse av glassceller som prøvebeholdere.

Andre teknikker kan anvendes til bestemmelse av ytterligere eller alternative egenskaper for preparater anvendt ifølge oppfinnelsen. Disse omfatter røntgenstråle-studier, elektronmikroskopi, lysspredningsdepolarisasjon og NMR. Vanligvis anvendes NMR-målinger til å løse teoretiske spørsmål vedrørende molekylenes tilstand eller plassering i mikroemulsjoner. Linjebredden for protoner i molekyler kan angi molekylenes frihet til termisk bevegelse, en bredere linje angir større bevegelseshindring. Vannets kjemiske skift er forskjellig når det er fordelt i kuler eller i sylindriske eller lamellære miceller. Andre studier er dessuten mulig ved anvendelse av NMR.

FR-A-2 187 226 tilsvarer CA-A-1 007 985 og beskriver insektmiddelblandinger omfattende et anionisk tensid og en hydrotrop.

FR-A-1 026 169 beskriver forskjellige emulsjoner som kan være nyttige ved formulering av insektmidler omfattende et alkylsulfonattensid og en polar forbindelse, såsom en alkohol, et amin, en fenol eller en syre.

US-A-3 954 967 beskriver "mikrokolloider" inneholdende en harpiks og et polart løsningsmiddel.

EP-A- 0 062 181 tilsvarer US-A-500 348 og vedrører tilsynelatende konvensjonelle emulsjoner inneholdende tensider med høy HLB.

EP-A-0 107 009 tilsvarer CA-A-1 209 361 og vedrører en utvikling av foreliggende emne beskrevet i EP-A-0 062 181; igjen er det beskrevet emulsjoner inneholdende tensider med høy HLB.

EP-A-0 149 051 som tilsvarer US-A-4 737 520 beskriver også visse emulsjonspreparater.

US-A-4 567 161 beskriver konsentrater med flytende aktiv bestanddel for fremstilling av mikroemulsjoner. Mikroemulsjonene hevdes å være olje-i-vann mikroemulsjoner. Koemul-geringsmidlene er en spesiell klasse av glyserolestere som har HLB-verdier (hydrofil/lipofil-balanse) på mellom 12 og 18. Preparatene i US-A-4 567 161 sies å ha spesiell betydning for farmasøytisk aktive substanser. Den aktive bestanddel kan imidlertid være mange andre substanser omfattende herbicider (hvorav flere er oppført), fungicider, insekticider, akaricider, nematocider og plantevekstregulatorer. Ingen spesielle fungicider, insekticider, akaricider, nematocider eller plantevekstregulatorer er beskrevet eller endog antydet.

WO-A-8 807 326, publisert 6. oktober 1988 og inkorpo-rert heri ved referanse, beskriver spesielt anvendelse av pesticidpreparater som er blandbare med vann og med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på høyst 200 nm til beskyttelse av kål og epler og/eller til kontroll av grå bladlus på kål (Brevicoryjie brasslcae), kålorm på kål ( Pieris brassicae), Tor trix-larver på epler og spyfluelarver, og til beskyttelse av lagret korn mot den mindre kornborersnutebillen ( Rhysopertha dominica).

Det er nå funnet at visse preparater av insekticid/akar icider, så som pyretroider (f.eks. deltametrin, cypermetrin eller permetrin) viser god eller forbedret biolog-isk aktivitet ved beskyttelse mot andre tempererte og tropiske avlinger, spesielt ris, mais, bomull, soya og frukt forskjellig fra epler og/eller ved kontroll av skadedyr som er skadelige for slike avlinger, samt aktivitet mot en rekke folkehelseskadedyr omfattende husfluer, kakerlakker og moskito og skadelige organismer som angriper eller påvirker tre eller tømmer og andre bygningsmaterialer.

I samsvar med et første trekk ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes anvendelse av en insekticid og/eller akaricid vannblandbar formulering som er en mikro-emuls jon, en micelleoppløsning eller en molekylær oppløsning, og hvis gjennomsnittlige partikkelstørrelse er høyst 200 mm, hvilken formulering inkluderer vann, en insekticid og/eller akaricid olje, et overflateaktivt middel og et kooverflateaktivt middel, hvori enten oljen er et insekticid og/eller et akaricid, eller oljen omfatter et insekticid og/eller akaricid oppløst i olje og det kooverflateaktive middel omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel, hvori hydrofillipofil-balansen (HLB) til det ikke-ioniske kooverflateaktive middel er mindre enn 10, ved beskyttelse av en ris-, mais-, bomulls-eller soyaavling, eller et avlingssted, mot skadedyr.

I samsvar med et andre trekk ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes anvendelse av en insekticid, vannblandbar formulering som er en mikroemulsjon, en micelleopp-løsning eller en molekylær oppløsning, og hvis gjennomsnittlige partikkelstørrelse er høyst 200 nm, hvilken formulering inkluderer vann, en insekticid olje, et overflateaktivt middel og et kooverflateaktivt middel, hvori oljen enten er et insekticid eller omfatter et insekticid oppløst i olje og det kooverflateaktive middel omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel, hvorved hydrofil-lipofUbalansen (HLB) til det ikke-ioniske overflateaktive middel er mindre enn 10, ved kontroll av skadeinsekter, eller et tilholdssted for skadeinsektene, av ordenen Lepidoptera (unntatt Tortrix larvae og Pieris brassicae), Diptera, Coleoptera, Hemiptera (unntatt Brevicoryne irassicae), Orthoptera, Dictyoptera, Hymenoptera eller Isoptera.

Medlemmer av ordenen Lepidoptera, som kan kontrolleres, omfatter den lille, hvite, kålsommerfugl ( Pieris rapae), diamantryggmøllen ( Plutella xylostella), eplevikleren (Cydia pomonella), knoppviklere ( Rgrotis spp), melmøllen ( Rnagasta kulmiella), Trichoplusia ni, Earias insulana, hærormer ( Spodoptera littoralis og S. exigua), kornbladorm ( Heliothis armigera og H. virescens), Chilo suppresalis og Bombyx mori.

Medlemmer av ordenen Diptera, som kan kontrolleres, omfatter gulrotflue ( Psila rosae), kålrotflue ( Erioischia brassicae), krysantemumbladminérmøllen ( Chromatomyia syngenesiae), husfluen ( Musea domestica), topiske fruktfluer omfattende middelhavsfruktfluen ( Ceratitis capitata), den orientalske fruktflue ( Dacus dorsalis) og melonfluen (Dacus curcubitae) og vektormoskitoene Anopiieles arabiensis, R. gambiae og Redes aegypti.

Medlemmer av ordenen Coleoptera, som kan kontrolleres, omfatter sennepsbillen ( Phaedon cochleariae), melbillen ( Tribolium spp), svartvinsnutebillen, den vanlige møbelbille

( Anobium pvmctatum), hustrebukken ( Hylotrupes bajulus) og dødningurbillen ( Xestobium rufovillosum).

Medlemmer av ordenen Hemlptera, som kan kontrolleres, omfatter bladlus innbefattet fersken-potet-bladlusen (Myzus persicae), den sorte betebladlus ( Aphis fabae), ertebladlusen ( Acrythosiphon psium), kornbladlusen ( Sitobion avenae), rose-kornbladlusen ( Metopholophium dirhodum), søtkirsebær-havre-bladlusen ( Rhopalosiphum padi), den hvite drivhusflue (Trialeurodes vaporariorum), den hvite bomullsflue (Bemisia tajbaci), risbladspringeren ( Nephatettix vlrescens), den brune risplantespringer ( Nilaparvata lugens) og den grønne skjoldlus ( Nezara viridula).

Medlemmer av ordenen Orthoptera, som kan kontrolleres, omfatter hussirissen ( Achaeta domestica) og gresshopper ( Schistocerca gregaria og Locusta migratoria).

Medlemmer av ordenen Dictyoptera, som kan kontrolleres, omfatter kakerlakker av slekten Blatta og Periplaneta.

Medlemmer av ordenen av ffymenoptera, som kan kontrolleres, omfatter bladkuttende og andre maur, omfattende Atta sextans, Acryomyrmex octospinosus, Megaphonera foetens, Monomorixm pharaoensis, Ecophylla longinoda, Chromatogåster sp, Myrmicaria eumenoides og Camponotus sp.

Medlemmer av ordenen Isoptera, som kan kontrolleres, omfatter Cryptoterznes cyanocephalus, Postelectrotermes militaris, Coptotermes arvignathus, Schedorhinotermes malacconsis bg Macrotermes bellicosus.

I samsvar med et tredje trekk ifølge oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en insekticid og/eller akaricid vannblandbar formulering som er en mikroemulsjon, en micelle-oppløsning eller en molekylær oppløsning, og hvis gjennomsnittlige partikkelstørrelse er høyst 200 nm, hvilken formulering inkluderer vann, en insekticid og/eller akaricid olje, et overflateaktivt middel og et kooverflateaktivt middel, hvori oljen enten er et insekticid og/eller et akaricid eller oljen omfatter et insekticid og/eller akaricid oppløst i olje og det kooverflateaktive middel omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel, hvori hydrofil-lipofUbalansen (HLB) er mindre enn 10, ved kontroll av skadelige dyr for folkehelsen, eller et tilholdssted for skadedyrene, hvilke dyr er husfluer ( Musea domestica), kakerlakker ( Blatta sp. og/eller Periplaneta spp.) og/eller moskitoer ( Åedes aegypti).

Delvis på grunn av at preparatene anvendt ved foreliggende oppfinnelse har evne til å være spesielt gode insekt-icidpreparater, passer oppfinnelsen til behandling av tre-eller tømmergjenstander, f.eks. til beskyttelse mot den vanlige møbelbillen, hustrebukken og dødningurbillen, som diskutert ovenfor. Preparatet anvendt ifølge oppfinnelsen er således svært egnet for behandling av tak- og annet konstruk-sjonstømmer i bygninger. Dette overvinner eller forminsker det hittil tilsynelatende uløselige problem med hvordan det skal påføres pesticid mens man samtidig unngår et høyt nivå av løs-ningsmiddel i innelukkede deler av bygninger, såsom takrom; ikke bare er vanlige preparater med sitt typisk høye løs-ningsmiddelinnhold en betydelig brannfare ved lagring, blanding og påsprøyting, spesielt i nærvær av elektriske ledninger, men de er også en helsefare for operatøren.

I samsvar med et fjerde trekk ifølge oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av en pesticid vannblandbar formulering som er en mikroemulsjon, en micelleoppløsning eller en molekylær oppløsning, og hvis gjennomsnittlige partikkelstør-relse er høyst 200 nm, hvori formuleringen omfatter vann, en pesticid olje, et overflateaktivt middel og et kooverflateaktivt middel, hvori den pesticide olje enten er et pesticid eller oljen omfatter et pesticid oppløst i olje og det kooverflateaktive middel omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel, hvori hydrofil-lipofUbalansen (HLB) til det ikke-ioniske overflateaktive middel er mindre enn 10, ved beskyttelse av trevirke eller tømmer mot skadedyr.

Preparater anvendt ifølge oppfinnelsen kan, som angitt ovenfor, anvendes til behandling av tre- eller tømmer-gjenstander eller andre bygningsmaterialer mot skadeinsekter og midd, og dessuten kan de anvendes til å behandle dem mot sopp, mugg, lav, alger og andre skadelige organismer. Sopp som kan kontrolleres med oppfinnelsen, omfatter tørråte (Serpula ( merulius) lacrymans) og våtråte ( Coniophora puteana). Mugg som kan kontrolleres med oppfinnelsen, omfatter Aspergillus spp., Penicillium spp., Paecilomyces spp., Alternaria spp. og Cladosporixm spp.

Som angitt ovenfor, dersom preparatet er en mikro-emuls jon, vil mikroemulsjonen vanligvis være klar eller gjennomskinnelig, unntatt i den viskoelastiske gelfase. Micelleløsninger og molekylløsninger kan dessuten være klare.

Vannet kan være springvann, selv om destillert vann kan anvendes. Mengden av vann i mikroemulsjonen kan avhenge av mange faktorer, men typisk for v/o-mikroemulsjoner vil den være fra 20 til 70 % w/v og for o/v mikroemulsjoner skal den være fra 40 til 95 % w/v. En viss hardhet på vannet, selv om den ikke er essensiell, kan i praksis være velgjørende. En hardhet på mellom 100 og 200 ppm (som CaC03) kan være passende, spesielt omkring 150 ppm eller 160 ppm.

Som angitt tidligere, behøver oljen ikke bare være en "olje" i betydningen en petroleumfraksjon, selv om slike oljer er innbefattet, betegnelsen "olje" anvendes til å bety et hvilket som helst ikke-vandig løsningsmiddel hvori en substans av interesse er løselig og som ikke er blandbar med vann; alternativt kan substansen av interesse selv være oljen. Når dette er sagt, kan oljen være animalsk, vegetabilsk, mineralsk eller silikonolje eller et annet organisk løsningsmiddel som ikke er blandbart med vann, så som et eventuelt halogenert hydrokarbon. Hydrokarbonet kan være alifatisk eller aromatisk, eller ha både alifatiske og aromatiske grupper. Typiske løs-ningsmidler omfatter xylen, naftalen, parafin, isoparafiner og halogenerte hydrokarboner.

Tensidet kan være et hvilket som helst emulgerings-middel som finnes i de fleste makroemulsjonssystemer. Tensidet kan være anionisk, kationisk, zwitterionisk eller ikke-ionisk. Anioniske tensider blir hyppigere anvendt. Egnede anioniske tensider omfatter hydrokarbonsulfater, sulfonater og sulfa-mater, spesielt forbindelser hvori hydrokarbongruppen er en alkyl- eller alkylarylgruppe. Såper (hydrokarbylkarboksylater) kan også anvendes, likeså sulfokarboksylsyrer, så som sulfo-ravsyre. Eksempler på spesielle anioniske tensider som kan anvendes, omfatter alkylbenzensulfonater og sulfonsyrer, så som C8til C16-alkylbenzensulfonater og sulfonsyrer omfattende dodecylbenzensulfonsyre (en blanding av overveiende ufor-grenede kjeder hvorav det selges compounds under varemerket "Nansa SSA"). Anvendelse av anioniske tensider som er syrer, i motsetning til salter, kan være fordelaktig.

Valget av et egnet tensid kan gjøres av en fagmann på dette område uten særlig eksperimentering. Som et ledeprinsipp bør det huskes på at det er svært fordelaktig å tilpasse, i kjemisk forstand, tensidets struktur med oljens struktur. Dersom f.eks. oljen er aromatisk, så som xylen eller naftalen, blir det foretrukket å anvende et tensid som har en aromatisk gruppe, f.eks. et alkylbenzensulfonat eller et alkylnaftalen-sulfonat. Dersom oljen er alifatisk, foretrekkes et alifatisk tensid, så som et alkylsulfonat eller et dialkylsulfosuksinat (såsom dioktylsulfosuksinat) eller en såpe. En annen faktor ved bestemmelse av valget av tensid, er typen av mikroemulsjon (v/o eller o/v) som skal fremstilles. Tensider med lav HLB (f.eks. med en HLB på fra 4 til 9, spesielt 4 til 7) har tendens til å stabilisere v/o mikroemulsjoner, og bør derfor helst anvendes for v/o mikroemulsjoner, og tensider med høy HLB (f.eks. med en HLB på fra 9 til 20, spesielt 9 til 20) vil gjerne stabilisere o/v mikroemulsjoner, og bør derfor anvendes for o/v mikroemulsjoner. HLB-verdier kan måles ved standard teknikker.

Etter å ha gjort det første valg (f.eks. på basis av HLB), kan ytterligere utvelgelse av tensidet oppnås ved å

sammenligne den hydrofobe del av tensidet med oljens struktur, som diskutert ovenfor. Polare grupper på tensidet spiller også en viktig rolle, og bør tas hensyn til i tilpasningsprosessen.

Et alternativt eller ytterligere tensidutvelgelses-system er basert på faseinversjonstemperaturen (PIT) og kan derfor refereres til som PIT-systemet. Dette system er basert på den temperatur hvorved et tensid forårsaker at en o/v-emulsjon omdannes til en v/o-emulsjon. Det gir informasjon angå-ende oljetypene, fasevolumforhold og den konsentrasjon av tensid som kan anvendes. Dette system er laget på basis av at HLB for et ikke-ionisk tensid vil forandre seg med tempera-turen; omdanningen av en emulsjonstype foregår når tensidets hydrofile og lipofile tendenser akkurat balanserer. Ingen emulsjon dannes ved denne temperatur. Emulsjoner som lar seg stabilisere med ikke-ioniske tensider vil gjerne være o/v-typer ved lave temperaturer og v/o-typer ved høye temperaturer. Ut ifra mikroemulsjonssynsvinkelen har PIT-systemet et nyttig trekk ved at det kan kaste lys over den kjemiske type av tensid som foretrekkes for å passe til en gitt olje.

Vannblandbare preparater, som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, omfatter et kotensid som har en HLB på mindre enn 12. To grupper av kotensider blir vanligvis foretrukket for anvendelse, selv om andre kan anvendes. Alifatiske alkoholer (spesielt primære alifatiske alkoholer) er en første foretrukket gruppe. De kan ha et karboninnhold på fra 5 til 12 eller flere karbonatomer. Lavere homologer (f.eks C5-C7alkoholer) blir anvendt til å stabilisere visse preparater, omfattende v/o mikroemulsjoner, og alkoholer over C8(eventuelt omfattende C8) blir gjerne anvendt til stabilisering av andre preparater, omfattende o/v mikroemulsjoner.

Ikke-ioniske tensider danner en mer allsidig gruppe av kotensider. De kan balanseres med det primære tensid til å gi systemer som er stabile som micelleløsninger og som både v/o og o/v mikroemulsjoner. Et helt område av ikke-ioniske tensider kan anvendes, omfattende etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymerer (som representert ved områdene "Pluronic PE" eller "Pluriol PE" fra BASF) og alkoholetoksylater (som representert ved "Dobanol"-området fra Shell).

HLB-verdien for kotensidet kan være mindre enn 10 eller endog mindre enn 5. For eksempel kan et ikke-ionisk kotensid være etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymeren inneholdende 10 % etylenoksid og som selges under varemerket "Pluronic PE 6100" eller "Pluriol PE 6100", som har en HLB på 3,0. Andre egnede HLB-verdier for kotensider er mindre enn 3, f.eks. ca. 2 eller endog ca. 1. Under andre omstendigheter kan en passende kotensid-HLB-verdi på fra 6 til 8, f.eks. ca. 7, være egnet; "Pluronic PE 6100" eller "Pluriol PE 6100" er et eksempel på et kotensid som har en slik HLB-verdi.

Valget av et egnet kotensid som skal formuleres med et tensid og de andre komponenter i mikroemulsjonene i samsvar med oppfinnelsen, er mulig for en fagmann på dette område, uten særlig eksperimentering. De metoder som tidligere er diskutert i forbindelse med valg av tensid, kan også være til hjelp ved valg av kotensid. Dessuten eller alternativt kan teknikken med fordeling av kotensid være til hjelp ved fremstilling av mikroemulsjoner. Denne løsning beror på den forutsetning at den tilstand som er ansvarlig for den spontane dannelse og stabilitet av mikroemulsjonene, kommer i stand med en grenseflatespenning på 0 (eller transient negativ). Den samlede grenseflatespenning er gitt ved formelen:

hvor

yi = samlet grenseflatespenning

y(o/v) = grenseflatespenning før tilsetning av

stabiliseringsmidler og

ti = todimensjonalt spredningstrykk i

monosjiktet av adsorberte molekyler.

Det ble deretter foreslått at den begynnende null-eller negative verdi for den samlede grenseflatespenning var resultatet, ikke så meget av en høy verdi for det todimen-sjonale spredningstrykk, men av den store nedsettelse av verdien av slik at Yi<=>(Yto/vja)-** hvor (Y(G/v)a) er grenseflatespenningen etter tilsetning av stabiliseringsmidler.

Siden de fleste mikroemulsjoner synes å danne seg svært mye lettere i nærvær av et kotensid som er oljeløselig, er det blitt antatt at dette stoff fordelte seg selv mellom oljefasen og grenseflaten, og deretter forandret sammenset-ningen av oljen slik at dens grenseflatespenning ble redusert til (Yo/v)a* De^te gir en formel som er et nyttig hjelpemiddel ved tilpasning av emulgeringsmidler (tensider og kotensider) til oljer for mikroemulgering. Fra et økonomisk synspunkt er det naturligvis ønskelig ved foreliggende oppfinnelse å anvende bare et minimum av et egnet kotensid i et hvilket som helst aktuelt preparat.

Ved anvendelse av kotensidfordelingsteknikken er det blitt oppdaget at for et hvilket som helst gitt tensid vil et kotensid med kort kjede gjerne frembringe et v/o-system, mens et kotensid med lang kjede vil ha tendens til å befordre et o/v-system. Når det gjelder såper, jo større størrelsen av det (hydratiserte) kation, desto mer effektiv vil den spesielle såpe være til å befordre en o/v-mikroemulsjon.

Med hensyn til den foreliggende oppfinnelse er det uvesentlig hvor vidt argumentet om en grenseflatespenning på null som en nødvendighet for mikroemulsjonens stabilitet, er korrekt.

Argumentet er ganske enkelt gitt som en illustrasjon av hvordan kotensidet kan velges ut. Det aksepteres at anvendelse av filmbalanseligningen er en overforenkling. Fra den praktiske utøvers synspunkt kan imidlertid uttrykket (Yo/v)a'være verdifullt.

De relative andeler av de forskjellige bestanddeler i formuleringene anvendt ifølge foreliggende oppfinnelse kan variere betydelig. For v/o-mikroemulsjoner, micelleløsninger og molekylløsninger kan brede og foretrukne områder for bestanddelene være som følger:

Vanligvis bør mengdene av tensid og kotensid holdes så lave som mulig, og vannmengden bør holdes så høy som mulig. Ovenstående vil alltid være gjenstand for den forutsetning at det totale antall prosentdeler av bestanddelene ikke kan overskride 100.

For o/v-mikroemulsjoner kan de brede og foretrukne konsentrasjonsområder for bestanddelene være som følger:

Atter er ovenstående alltid gjenstand for den forutsetning at det totale antall prosentdeler av bestanddelene ikke kan overskride 100.

Et vannuløselig, oljeløselig insekticid og/eller akaricid som det er ønsket å formulere, kan løses i en olje, selv om det er klart at oljen selv kan være den aktive substans.

Syntetiske pyretroider er spesielle kandidater for formulering av preparater anvendt ved foreliggende oppfinnelse. Et syntetisk pyretroid er deltametrin, som er det vanlige navn for 3-(2,2-dibrometenyl)-2,2-dimetylsyklopropan-karboksylsyre-cyano-(3-fenoksyfenyl)-metylester. Deltametrin er et kraftig syntetisk pyretroid insekticid/akaricid, hvorav fremstillingen av den racemiske blanding er beskrevet i DE-A-2 439 177. Deltametrin er uløselig i vann, men er løselig i organiske løsningsmidler, så som etanol, aceton, dioksan, xylen og visse petroleumfraksjoner.

Andre syntetiske pyretroider omfatter cypermetrin (3-(2,2-dikloretenyl)-2,2-dimetylsyklopropankarboksylsyre-cyano-(3-fenoksyfenyl)-metylester, permetrin (3-(2,2-dikloretenyl)-2,2-dimetylsyklopropankarboksylsyre-(3-fenoksyfenyl)metylester og fenvalerat (4-klor-a-(1-metyletyl)-benzeneddiksyre-cyano-(3-fenoksyfenyl)-metylester. Cypermetrin kan fremstilles som beskrevet i DE-A-2 326 077, permetrin kan fremstilles som beskrevet i DE-A-2 437 882 og DE-A-2 544 150, og fenvalerat kan fremstilles som beskrevet i DE-A-2 335 347. I tillegg til de syntetiske pyretroider er naturlige pyretroider, organofosforforbindelser og karbamater andre eksempler på insekticid/akaricider som kan anvendes ved den foreliggende oppfinnelse.

Organofosforforbindelser omfatter klorpyrifos (0,0-dietyl-0-3,5,6-triklor-2-pyridylfosfortioat), klorpyrifosmetyl (0,O-dimetyl-0-3,5,6-triklor-2-pyridylfosfortioat), feni- trotion (0,0-dimetyl-0-4-nitro-m-tolylfosfortioat) og pirimi-fosmetyl (0-2-dietylamino-6-metylpyrimidin-4-yl-0,O-dimetyl-fosfortioat).

Blandinger av insekticid/akaricider (f.eks. blandinger av pyretroider eller blandinger av pyretroider og organofosforforbindelser) kan være spesielt egnet for noen anvendelser. Cypermetrin er et eksempel på en væske som kan fungere både som oljen og som en vannuløselig oljeløselig substans. Når oljen er et insekticid/akaricid kan preparatet være fritt for et oljeløsningsmiddel for pesticidet.

Andre pesticider som kan formuleres omfatter fungicider og herbicider. Fungicider som er spesielt nyttige for behandling av tre eller tømmer eller andre bygningsmaterialer, omfatter pentaklorfenol, sinksalter omfattende sinkoktoat og sinknaftenat, propakonazol og spesielt for tørråte, et alkali-metallfenylfenoksid, så som natrium-2-fenylfenoksidtetra-hydrat.

Med vann-i-olje-mikroemulsjoner, micelleløsninger og molekylløsninger, er det vanligvis mulig å få en høyere konsentrasjon av den aktive substans (f.eks. deltametrin eller et annet syntetisk pyretroid eller annet pesticid). O/v-preparater kan imidlertid gi en fullstendig tilfredsstillende konsentrasjon for sluttanvendelse eller endog for konsentrater for fortynning før anvendelse.

I prinsippet kan preparater anvendt ifølge oppfinnelsen lages svært enkelt. Derfor kan preparater som skal anvendes fremstilles ved å blande bestanddelene. Avhengig av systemets termodynamiske favorisering, vil bestanddelene ha tendens til å danne en mikroemulsjon, micelleløsning eller molekylløsning. I praksis kan imidlertid kinetiske betrakt-ninger bestemme at det fortrinnsvis anvendes en viss omrøring for å gjøre blandingen bedre. Omrøringen kan være ved magnet-iske eller mekaniske midler eller i noen tilfeller ultralyd.

Når man er kommet frem til et ønsket og riktig sammensatt preparat, vil resultatet være at tilsetningsrekke-følgen for bestanddelene vanligvis ikke er kritisk. For v/o-mikroemulsjoner, micelleløsninger og molekylløsninger foretrekkes det imidlertid å tilsette bestanddelene til en beholder i følgende rekkefølge:

Selv om fremgangsmåten ovenfor kan finnes å være egnet for o/v-mikroemulsjoner, er det en mulighet for at systemet ved tilsetning av vannet, kunne gå over i det viskoelastiske gelområde (som kan være nesten fast) og dette kan forårsake praktiske blandeproblemer. Følgende fremgangsmåte blir derfor foretrukket for fremstilling av o/v-mikroemulsjoner:

Rutinemodifikasjoner, så som anvendelse av varme eller forandring av graden av omrøring, kan utføres for disse grunnprosessene for tilpasning til det anvendte system.

Jordbrukspreparater som kan anvendes ved oppfinnelsen, kan ha en ytterligere fordel ved at de anvender mindre potensielt farlige løsningsmidler (så som xylen) pr. dose, enn visse konvensjonelle preparater, og derved er en mindre trussel for den avling som skal behandles, for operatøren og for miljøet i alminnelighet.

Konsentrasjonen av den aktive substans (f.eks. deltametrin) i de preparater som anvendes ifølge oppfinnelsen kan ligge i området fra så lite som 0,1 ppm, 0,01 g/l eller 0,1 g/l opp til 100 eller 200 g/l eller mer. Høye konsentra sjoner av insekticid/akaricid kan ligge i området fra 10 til 300 g/l, f.eks. 25-200 g/l, så som 25 eller 100 g/l. For jord-bruksanvendelse av deltametrin eller et annet pyretroid pesticid kan det finnes at 10-50 g/l eller 100 g/l sluttkonsentrasjon vil være passende. For anvendelse i folkehelse eller på lagret korn kan et preparat inneholdende fra 0,1 ppm eller 0,05 g/l til 5 g/l, f.eks. 0,1 g/l til 1 g/l finnes å være akseptabelt.

Oppfinnelsen skal illustreres ved følgende frem-stillinger og eksempler.

Preparat 1

En v/o-mikroemulsjon ble laget av følgende bestanddeler:

Xylen/deltametrinkonsentratU) 200 ml/l

Xylen 200 ml/l

"Pluriol PE 6100"(<2>) 150 g/l

"Nansa SSA" (<3>) 130 g/l

Vann (fra springen) 345 g/l.

Anmerkninger:

(1) Konsentratet inneholdt 125 g/l deltametrin og gir en sluttkonsentrasjon på 25 g/l. (2) Varemerke for etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymer inneholdende 10 % etylenoksid, HLB 3,0 - ikke-ionisk tensid som fungerer som kotensid. (3) Varemerke for dodecylbenzensulfonsyre - med overveiende uforgrenet kjede (anionisk tensid).

En liter at preparatet ovenfor ble fremstilt ved først å tilsette 200 ml xylen til et beger. 200 ml av xylen/ deltametrinkonsentratet ble deretter tilsatt til det samme beger. Tensidet og kotensidet ble deretter tilsatt og løst i oljefasen. Vannet ble deretter tilsatt under omrøring, slik at det fremkom en klar v/o mikroemulsjon. Preparatet ble bekreftet å være en mikroemulsjon ved ledningsevnemålinger. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ved en fortynning på 1/400 ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 62,8 ± 11,8 nm.

Preparat 2

Et preparat ble fremstilt av følgende bestanddeler:

<*>Kotensid: molmasse av polypropylenoksidandel = 1750 g/mol; prosentsats av polyetylenoksid i samlet molekyl = 10 %.

En liter av preparatet ovenfor ble fremstilt ved først å tilsette xylenet til et beger. Fast deltametrin ble deretter tilsatt og løst i xylenet. "Nansa SSA"-tensidet ble deretter tilsatt og løst i oljefasen. Deretter ble det tilsatt vann, og blandingen omrørt slik at det fremkom en homogen makroemulsjon. Til slutt ble kotensidet ("Pluriol PE 6100") tilsatt, og hele systemet omrørt for å frembringe et klart preparat. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 0,8 nm, som viser at formuleringen er en molekylløsning.

Preparat 3

Et preparat ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Bemerkning:

(1) 100 g cypermetrin (teknisk) gjort opp til 400 ml med xylen. (2) Varemerke for dodecylbenzensulfonsyre - med overveiende uforgrenet kjede (anionisk tensid). 20 g cypermetrin ble gjort opp til 80 ml med xylen, og den resulterende blanding ble plassert i et 250 ml's beger. Tensidet "Pluriol PE 6100" og kotensidet "Nansa SSA" ble deretter langsomt løst i denne blanding, og den riktige mengde vann (69,0 ml) ble langsomt tilsatt fra en byrette under om-røring. Preparatet ble bekreftet å være en micelleløsning ved ledningsevnemålinger. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse

ved en fortynning på 1/400 ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 40,2 ±6,9 nm, som viser at det fortynnede preparat må være en mikroemulsjon.

Preparat 4

Et preparat klart for anvendelse ble laget av

'følgende bestanddeler:

Bemerkninger:

(1) En 50 g/l løsning av deltametrin i xylen.

(2) Varemerke for etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymer

> inneholdende 10 % etylenoksid, HLB 3,0 - ikke-ionisk tensid som virker som kotensid.

"K'0thrin" og xylen ble blandet, og tensidene løst i disse; deretter ble vannet tilsatt fra en byrette under

i konstant omrøring. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 15,0 ±2,2 nm, som viser at preparatet må være i det lavere størrelsesområde for en mikroemulsjon.

i Preparat 5

Et preparat klart for anvendelse ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Bemerkninger:

(1) En 50 g/l løsning av deltametrin i xylen.

(2) Varemerke for etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymer inneholdende 10 % etylenoksid, HLB 3,0 - ikke-ionisk tensid som virker som kotensid.

"K'0thrin" og xylen ble plassert i et beger. Til dette ble tilsatt "Pluronic" og "Nansa"; deretter ble dette godt blandet. Vannet ble tilsatt til denne blanding under konstant omrøring. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 4,1 ± 1,4 nm, som viser at preparatet må være en micelle-løsning.

Preparat 6

Et preparat ble laget av følgende bestanddeler:

Bemerkninger:

(1) En 50 g/l løsning av deltametrin i xylen.

(2) Varemerke for etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymer inneholdende 20 % etylenoksid - ikke-ionisk tensid som virker som kotensid. 40 ml "K'0thrine", 34,2 g "Nansa SSA" og 41,8 g "Pluronic PE 6200" ble plassert i et beger, og blandet med en rører. Deretter ble tilsatt vannmengden på 889 g til denne blanding under konstant omrøring. Den gjennomsnittlige partik-kelstørrelse ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 0,8 nm, som viser at formuleringen må være en molekylløsning. En 8 % fortynning hadde en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 73,0 ± 14,3 nm, målt på samme måte, som viser at det fortynnede preparat må være en mikro-emul sjon.

Preparat 7

Det ble laget et preparat av følgende bestanddeler:

Bemerkning:

(1) Varemerke for etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymer inneholdende 10 % etylenoksid (HLB = 2) - ikke-ionisk tensid som virker som kotensid.

Cypermetrinet ble løst i xylenet; til dette ble tilsatt "Pluriol PE 8100" og "Nansa SSA" og godt innblandet. Vannet ble tilsatt langsomt under konstant omrøring inntil det hele var klart. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ved en fortynning på 1/400 i vann ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 41,2 ± 7,0 nm, som viser at preparatet må være en mikroemulsjon.

Preparat 8

Det ble laget et preparat av følgende bestanddeler:

Bemerkning:

(1) Varemerke for etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymer inneholdende 10 % etylenoksid (HLB = 2) - ikke-ionisk tensid som virker som kotensid.

Cypermetrinet ble løst i "Pluriol PE 8100" og "Nansa SSA". Vannet ble tilsatt langsomt under konstant omrøring inntil det hele var klart. Den gjennomsnittlige partikkelstør-relse ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 7,8 ± 1.6 nm, som viser at preparatet må være en micelleløsning. Det forventes at en mikroemulsjon ville bli

dannet ved fortynning.

Preparat 9

Det ble laget et preparat av følgende bestanddeler:

Bemerkning:

(1) Varemerke for etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymer inneholdende 10 % etylenoksid (HLB = 2) - ikke-ionisk tensid som virker som kotensid.

Cypermetrinet ble løst i xylenet. Til denne løsning ble tilsatt "Pluriol PE 8100" og "Nansa SSA" og blandet inn godt. Vannet ble tilsatt langsomt under konstant omrøring inntil det hele var klart. Den gjennomsnittlige partikkelstør-relse ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 40,6 ±7,4 nm, som viser at preparatet må være en mikroemulsjon.

Preparat 10

Det ble laget et preparat av følgende bestanddeler:

Bemerkning:

(1) Varemerke for etylenoksid-propylenoksidblokk-kopolymer inneholdende 10 % etylenoksid (HLB = 2) - ikke-ionisk tensid som virker som kotensid.

Cypermetrinet ble løst i "Pluriol PE 8100" og "Nansa SSA". Vannet ble tilsatt langsomt under konstant omrøring inntil det hele var klart. Den gjennomsnittlige partikkelstør-relse ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkel måler til å være 18,1 ± 3.0 nm, som viser at preparatet må være en mikroemulsjon.

Preparat 11

Ifølge den generelle fremgangsmåte for preparat 1 ble det fremstilt en mikroemulsjon av fenvalerat til en sluttkonsentrasjon på 100 g/l.

Preparat 12

Det ble laget et preparat av følgende bestanddeler:

Fenitrotionet og deltametrinet ble løst i xylenet; til den resulterende løsning ble tilsatt "Pluriol PE 8100" og "Nansa SSA" under omrøring. Deretter ble vannet tilsatt langsomt under konstant omrøring inntil det hele var klart. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ved en fortynning på 1/400 i vann ble målt med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være 41,5 ± 11.4 nm, som viser at det fortynnede preparat må være en mikroemulsjon.

Preparat 13

Det ble laget et preparat av følgende bestanddeler:

Klorpyrifos-metyl og deltametrin ble løst i xylen; til den resulterende løsning ble tilsatt "Pluriol PE 8100" og "Nansa SSA" under omrøring. Deretter ble vannet tilsatt langsomt under konstant omrøring inntil det hele var klart. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ved en fortynning på 1/400 i vann kan måles med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være ca. 40 nm, som viser at det fortynnede preparat må være en mikroemulsjon.

Preparat 14

Det ble laget et preparat med følgende bestanddeler:

Fenitrotionet og cypermetrinet ble løst i xylenet; til den resulterende løsning ble tilsatt "Pluriol PE 8100" og "Nansa SSA" under omrøring. Deretter ble vannet tilsatt langsomt under konstant omrøring inntil det hele var klart. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ved en fortynning på 1/400 i vann kan måles med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være ca. 40 nm, som viser at det fortynnede preparat må være en mikroemulsjon.

Preparat 15

Det ble laget et preparat med følgende bestanddeler:

Klorpyrifos-metyl og cypermetrinet ble løst i xylenet; til den resulterende løsning ble tilsatt "Pluriol PE 8100" og "Nansa SSA" under omrøring. Deretter ble vannet tilsatt langsomt under konstant omrøring inntil det hele var klart. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ved en fortynning på 1/400 i vann kan måles med en "Malvern Autosizer 2c" laserpartikkelmåler til å være ca. 40 nm, som viser at det

fortynnede preparat må være en mikroemulsjon.

Eksempel 1 z

Preparater som kan anvendes ved oppfinnelsen ble testet mot den sydlige maisrotormen ( Diabrotlca undecim-pxxnctata) ved tredje stadiums larvetrinn. Påføringsmetoden var standard Potter Tower metoden, og påføringsraten var 200 l/ha. Replikater å ti larver ble plassert i 10 cm petriskåler på fuktig filterpapir og sprøytet. Maisskudd ble tilsatt, og larvene ble holdt ved 20 °C med en 16 timers fotoperiode. Følgende tabell viser prosentsatsen av døde larver etter 24, 48 og 72 timer med alle data korrigert for kontrollmortalitet. Preparater som kan anvendes i oppfinnelsen blir sammenlignet med standard "Ambush" cypermetrin emulgerbart konsentrat og standard "Decis" deltametrin emulgerbart konsentrat.

Prosentvis dødelighet

Den prosentvise dødelighet viser at mikroemulsjonspreparatene av cypermetrin og deltametrin har god toksisitet mot den sydlige maisrotormen.

Eksempel 2

Preparater som kan anvendes ved oppfinnelsen ble testet mot Heliothis armigera ved tredje stadiums larvetrinn. Påføringsmetoden var en standard Potter Tower metode, og på-føringsraten var 200 l/ha. Replikater å ti larver ble plassert i 9 cm petriskåler på fuktig filterpapir og sprøytet. Diett ble tilsatt, og larvene ble holdt ved 20 °C med en 16 timers fotoperiode. Følgende tabell viser prosentsatsen døde larver etter 24, 48 og 72 timer, med alle data korrigert for kontrolldødelighet, av preparater som kan anvendes i opp finnelsen, sammenlignet med standard "Ambush" cypermetrin emulgerbart konsentrat og standard "Decis" deltametrin emulgerbart konsentrat.

Deltametrinmikroemulsjonen av preparat 1 kan sees å være overlegen i forhold til "Decis" ved et innhold på 25 og 12,5 ppm.

Eksempel 3

Preparater som kan anvendes ved oppfinnelsen ble testet mot Thrips tabaci på det sene nymfestadium og i det voksne trinn. Anvendelsesmetoden var en standard Potter Tower metode, og påføringsraten var 200 l/ha. 5 cm diameter skiver ble skåret av margblad og deres abaksiale overflate ble sprøytet. Skivene ble deretter plassert i petriskåler på fuktig filterpapir, med den behandlede overflate øverst. Ti Thrips ble innført på hver skive, som ble holdt ved 20 °C med en 16 timers fotoperiode. Følgende tabell viser prosentsatsen døde Thrips ved 24, 48 og 72 timer, med alle data korrigert for kontrolldødelighet, for preparater som anvendes i oppfinnelsen, sammenlignet med et standard "Decis" deltametrin emulgerbart konsentrat.

Prosentvis dødelighet

Resultatene viser god aktivitet for preparatene som anvendes i oppfinnelsen mot Thrips tabaci.

Eksempel 4

Blandinger som kan anvendes ved oppfinnelsen, ble testet mot hærormen, Spodoptera litoralis ved tredje stadiums

larvetrinn. Påføringsmetoden var en standard Potter Tower

i metode, og påføringsraten var 200 l/ha. Replikater å ti larver ble plassert i 9 cm petriskåler på fuktig filterpapir og sprøytet. Diett ble tilsatt, og larvene ble holdt ved 20 °C med en 16 timers fotoperiode. Følgende tabell viser prosentsatsen døde larver ved 24, 48 og 72 timer og ved syv døgn for

» preparater som anvendes i oppfinnelsen, sammenlignet med standard "Ambush" cypermetrin emulgerbart konsentrat og standard "Decis" deltametrin emulgerbart konsentrat. Prosentsatsen av døde larver ved syv døgn ble tatt med, siden mange

larver ennu var døende ved 72 timer for de høyere doser. Alle

> data er korrigert for kontrolldødelighet.

Resultatene viser god aktivitet for cypermetrin- og deltametrinmikroemulsjonspreparatene som anvendes ved oppfinnelsen.

Eksempel 5

Preparater som anvendes ved oppfinnelsen, ble testet mot Heliothis virescens ved tredje stadiums larvetrinn. Påfør-ingsmetoden var en standard Potter Tower metode, og påførings- raten var 200 l/ha. Replikater å ti larver ble plassert i 9 cm petriskåler på fuktig filterpapir og sprøytet. Diett ble tilsatt, og larvene ble holdt ved 20 "C med en 16 timers fotoperiode. Følgende tabell viser prosentvis dødelighet for larver etter 24, 48 og 72 timer, med alle data korrigert for kontrolldødelighet, for preparater som kan anvendes i oppfinnelsen, sammenlignet med standard "Ambush" cypermetrin emulgerbart konsentrat og standard "Decis" deltametrin emulgerbart konsentrat.

Resultatene viser at formuleringen av preparat 3 er mer effektiv enn standard "Ambush" preparatet ved anvendte doser på 12,5, 6,25 og 1,563 ppm, hvor den endelige dødelighet er mindre enn 100 %. Deltametrinmikroemulsjonen i preparat 1 er overlegen i forhold til "Decis" preparatet ved en anvendt dose på 1,563 ppm.

Eksempel 6

Preparater som anvendes ved oppfinnelsen, ble testet mot den brune risbladspringer (Nilaparvata lugens) i det voksne trinn. Påføringsmetoden var en standard Potter Tower metode, og anvendelsesraten var 200 l/ha. Replikater å ti nymfer ble plassert i 5 cm petriskåler, anestetisert med en liten stråle av C02og sprøytet. Springerne ble deretter sluppet ned på et felt av pottede risplanter (ca. to måneder gamle, men skåret ned til en høyde på 15 cm). Plantene var innelukket i en klar plastkrage med et lokk av fin nylon-netting. Plantene ble holdt ved 20 °C med en 16 timers fotoperiode. Følgende tabell viser prosenten av døde springere ved 24, 48 og 72 timer, med alle data korrigert for kontrolldøde-lighet, for preparater som anvendes i den foreliggende oppfinnelse, sammenlignet med standard "Ambush" cypermetrin emulgerbart konsentrat og standard "Decis" deltametrin emulgerbart konsentrat.

Aktiviteten av deltametrin kan sees å være øket når den blir sprøytet som en mikroemulsjon i samsvar med oppfinnelsen, sammenlignet med "Decis" preparatet ved påførte rater på 12,5 ppm og over.

Eksempel 7

Preparater som anvendes ved oppfinnelsen ble testet mot pyretroidresistente første stadiums hvite drivhusfluer ( Trialeirodes vaporariorum) på bladene av franske bønner. De replikatangrepne blader ble dyppet i egnede konsentrasjoner av preparatet under test, og dødeligheten ble bestemt etter én uke. En loggdose probit responsregresjonslinje ble plottet, som dekket 0-90 % dødelighet somr åde, og LC90avlest med øyet ut ifra diagrammene. Resultatene er vist i følgende tabell for preparater som anvendes i oppfinnelsen, og standard "Ambush" cypermetrin emulgerbart konsentrat og standard "Decis" deltametrin emulgerbart konsentrat.

Tabellen ovenfor viser at mikroemulsjonspreparatene av både deltametrin og cypermetrin er helt overlegne sammenlignet med standarden for kontroll av pyretroidresistente hvite drivhus fluer ved LC90konsentrasjon.

Eksempel 8

Preparater som anvendes ved foreliggende oppfinnelse ble testet mot den voksne svartvinsnutebillen. Ti snutebiller som skulle eksponeres for en spray av preparatet under test ble plassert under et Potter-tårn, og deretter overført til rene petriskåler med ubehandlet føde. Det var tre replikat-skåler pr. produkt. Påføringsraten var 50 1 aktiv bestanddel pr. hektar. Dødeligheten ble bestemt ved fra 12 til 24 h etter eksponering, som passende, og etter syv døgn. Følgende tabell viser den midlere prosentvise dødelighet for snutebillene for preparater som anvendes i oppfinnelsen, sammenlignet med et standardpreparat av standard "Decis" deltametrin emulgerbart konsentrat og et standard preparat av "Ambush" cypermetrin emulgerbart konsentrat.

Det kan sees at formuleringen i preparat 3 er signifikant overlegen sammenlignet med "Ambush" cypermetrinstandarden.

Eksempel 9

Formuleringen i preparat 5 ble testet mot husfluen ( Musea domestlca) ved måling av det totale antall av M. domestica som ble slått ut under eksponering for preparatet (deltametrin påført med 8 mg/m<2>) sprøytet på tre overflater. Resultatene er vist i følgende tabell, hvori forkortelsen KD står for "knock down" (utslått).

Formuleringene i preparat 5 greide seg best mot den mottagelige (Cooper) stamme på glass med 100 % "knock down"

(utslått) i alle tester. Yteevnen på finer var nesten like god, men på vinyl ble fullstendig "knock down" oppnådd bare ved telleperioden etter to, tre og fire timer. God aktivitet ble også bemerket mot de deltametrinresistente (Rx og R2) stammene.

Claims (12)

1. Anvendelse av en insekticid og/eller akaricid vannblandbar formulering som er en mikroemulsjon, en micelleoppløsning eller en molekylær oppløsning, og hvis gjennomsnittlige partikkelstørrelse er høyst 200 mm, hvilken formulering inkluderer vann, en insekticid og/eller akaricid olje, et overflateaktivt middel og et kooverflateaktivt middel, hvori enten oljen er et insekticid og/eller et akaricid, eller oljen omfatter et insekticid og/eller akaricid oppløst i olje og det kooverflateaktive middel omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel, hvori hydrofillipofil-balansen (HLB) til det ikke-ioniske kooverflateaktive middel er mindre enn 10, ved beskyttelse av en ris-, mais-, bomulls-eller soyaavling, eller et avlingssted, mot skadedyr.

2. Anvendelse av en insekticid, vannblandbar formulering som er en mikroemulsjon, en micelleoppløsning eller en molekylær oppløsning, og hvis gjennomsnittlige partikkelstør-relse er høyst 200 nm, hvilken formulering inkluderer vann, en insekticid olje, et overflateaktivt middel og et kooverflateaktivt middel, hvori oljen enten er et insekticid eller omfatter et insekticid oppløst i olje og det kooverflateaktive middel omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel, hvorved hydrofil-lipofUbalansen (HLB) til det ikke-ioniske overflateaktive middel er mindre enn 10, ved kontroll av skadeinsekter, eller et tilholdssted for skadeinsektene, av ordenen Lepidoptera (unntatt Tortrix larvae og Pieris brassicae), Diptera, Coleoptera, Hemiptera (unntatt Brevicoryne brassicae), Orthoptera, Dictyoptera, Hymenoptera eller Jsoptera.

3. Anvendelse av en insekticid og/eller akaricid vannblandbar formulering som er en mikroemulsjon, en micelleopp-løsning eller en molekylær oppløsning, og hvis gjennomsnittlige partikkelstørrelse er høyst 200 nm, hvilken formulering inkluderer vann, en insekticid og/eller akaricid olje, et overflateaktivt middel og et kooverflateaktivt middel, hvori oljen enten er et insekticid og/eller et akaricid eller oljen omfatter et insekticid og/eller akaricid oppløst i olje og det kooverflateaktive middel omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel, hvori hydrofil-lipofUbalansen (HLB) er mindre enn 10, ved kontroll av skadelige dyr for folkehelsen, eller et tilholdssted for skadedyrene, hvilke dyr er husfluer ( Musea domestica), kakerlakker ( Blatta sp. og/eller Periplaneta spp.) og/eller moskitoer ( Åedes aegypti).

4. Anvendelse av en pesticid vannblandbar formulering som er en mikroemulsjon, en micelleoppløsning eller en molekylær oppløsning, og hvis gjennomsnittlige partikkel-størrelse er høyst 200 nm, hvori formuleringen omfatter vann, en pesticid olje, et overflateaktivt middel og et kooverflateaktivt middel, hvori den pesticide olje enten er et pesticid eller oljen omfatter et pesticid oppløst i olje og det kooverflateaktive middel omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel, hvori hydrofil-lipofUbalansen (HLB) til det ikke-ioniske overflateaktive middel er mindre enn 10, ved beskyttelse av trevirke eller tømmer mot skadedyr.

5. Anvendelse ifølge krav 4, hvori skadedyret er et insekt utvalgt fra den vanlige møbelbille ( Anobium punctatum), hustrebokk (Hylotrupes bajulus) og/eller dødningurbille ( Xestobium rufovillorum).

6. Anvendelse ifølge krav 4, hvori den skadelige organisme er en sopp utvalgt fra tørråte (Serpula ( merulius) lacrymans) og/eller våtråte ( Coniophora puteana).

7. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 6, hvori den pesticide (eller insekticide og/eller akaricide) olje vesentlig kun består av et pesticid (eller insekticid og/eller akaricid).

8. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 7, hvori det kooverflatekative middel har en HLB på mindre enn 5.

9. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 8, hvori det overflateaktive middel omfatter et anionisk overflateaktivt middel.

10. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 9, hvori det kooverflateaktive middel omfatter en etylenoksidpropylen-oksid-blokkopolymer.

11. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 10, hvori den vannblandbare formulering omfatter på en vekt/volum-basis: olje (20 til 50 %), overflateaktivt middel (1 til 20 %), ko-overf lateaktivt middel (1 til 20 %) og vann (20 til 70 %), forutsatt at det totale antall prosentdeler av bestanddelene ikke kan overskride 100.

12. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 1 til 10, hvori den vannblandbare formulering omfatter på en vekt/volumbasis: olje (1-20 %), overflateaktivt middel (1 til 10 %), kooverflateaktivt middel (1 til 10 %) og vann (40 til 95 %), forutsatt at det totale antall prosentdeler av bestanddelene ikke kan overskride 100.