NO180402B - Konstruksjon til anvendelse som kunstig habitat for hummer, og anvendelse derav - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en konstruksjon av vannbestandige materialer til anvendelse som habitat for hummer bestående av ett til flere elementer utstyrt med fordypninger med varierende åpning og dybde, som også kan være gjennomgående i elementet hvor elementet utgjøres av en blokk av uniform tykkelse eller enn blokk som er tykkere mot en side, og anvendelse av denne.

I feltet marinbiologi er det kjent å plassere ut såkalte fiskehus på havbunnen. Bakgrunnen for dette er at skipsvrak på sjøbunnen, oljeinstallasjoner o.l. er observert å samle fisk og marine organismer. Slike strukturer har vist seg å være velegnet til å tiltrekke stasjonære fisk, dvs. fisk som holder seg i samme område hele livet forutsatt at næringstilgangen er adekvat.

Det er observert av foreliggende oppfinner bl.a. i Japan at senkede fiskebåter, utsatte rørkonstruksjoner og bildekk gir god begroing og tiltrekker marine organismer, men at det synes viktig at disse konstruksjonene er stabile. Ned-senkede dekk som beveges i strømmen gir ikke den begroing som f.eks. et stasjonært og stabilt vrak.

Hummere er et stasjonært krepsdyr. Den er imidlertid kanibalistisk og er avhengig av naturlige gjemmesteder for å vokse opp. Disse gjemmestedene må gi adekvat beskyttelse samtidig som de må gi tilgang til vannmasser med stor utskifting slik at næringstilgangen blir tilfredsstillende.

Gjemmestedene kan f.eks. være huler eller fordypninger i bløte bergarter, korallvegger eller stenfyllinger. Disse bergarter vil kunne gi overheng og skjulesteder samtidig som vannstrømmen bringer med seg næring. Dette fører derfor med seg at det er store områder langs kysten som ikke egner seg for hummer selv om næringstilgangen kan være adekvat.

Konstruksjoner for utsetting av hummer er kjent, bl.a. fra Japan. Disse består av kompakte pyramideformede strukturer i betong med en flerhet av spalter i ytterflatene. Disse konstruksjonene har imidlertid mange ulemper. Den kompakte konstruksjon gjør at utsetting på havbunnen kompliseres p.g.a. stor vekt. De har små flater i forhold til volum av konstruksjonen, noe som gir et relativt lite antall gjemmesteder og gir dårligere økonomisk utnyttelse. Dessuten vil ensartede spalter ikke ta hensyn til at hummeren under sin utvikling vokser og har behov for større plass til beskyttelse innenfor samme område.

Det er således hensikt med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en kostruk-sjon av vannbestandige materialer til anvendelse som hummerhabitat eller hummerhus som sikrer hummeren beskyttelse under hele vekstperioden, og hvor gjemmestedsåpningen eksponeres for adekvat næringstilgang ved utskifting av vannmassene. I tillegg må materialet være av en type som gir optimal begroing. Flatene må være store i forhold til volumet og vekten/konstruksjonen bør gjøre utsetting ukomplisert med dagens teknologi, samt at de utsatte konstruksjoner må være stabile.

En annen hensikt er å anvende konstruksjonen ved utplassering av flere på sjøbunnen.

Disse hensikter er oppnådd ved foreliggende oppfinnelse kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Basert på ovenstående er det viktig at et hummerhabitat består av en eller flere store flater med forsenkninger vinkelrett på flaten, med varierende dybde og fasong på åpningen som må være av forskjellige størrelser for å gi skjul til hummere på forskjellige trinn i sin vekst og hvor dette hummerhabitat kan konstrueres slik at flatene blir eksponert for utskifting av vannmasser. Samtidig bør konstruksjonen være enkel å sette ut på sjøbunnen med eksisterende maritim teknologi og når den er utsatt skal den kunne etablere en stabil konstruksjon på sjøbunnen som ikke beveges av vannstrømmene.

Foreliggende oppfinnelse angår en konstruksjon av vannbestandige materialer til anvendelse som kunstig habitat for hummer bestående av et element eller flere elementer, kjennetegnet ved at elementet 1 eller elementene er utformet som blokker med to motstående hovedflater 8, 9 som er vesentlig større enn blokkenes sideflater som definerer blokkens omkrets og tykkelse, at blokkens hovedflater enten er konvergerende eller tilnærmet parallelle, slik at et snitt på tvers av hovedflatene vil være i det vesentlige trapesformet, henholdsvis rektangulært, at det i de motstående hovedflater 8, 9 er utformet fordypninger med åpninger av hvilken som helst form og størrelse, samt varierende dybde 2, og/eller at fordypningene er gjennomgående tunneler fra hovedflate til hovedflate 3, hvor de motstående hovedflaters fordypninger er forskjøvet i forhold til hverandre slik at hele tykkelsen utnyttes til fordypningen, og at fordypningene i hver hovedflate 8, 9 utgjør et utvalg av forskjellige størrelser av åpninger og dybder.

Siden elementene 1 fortrinnsvis skal plasseres på høykant på havbunnen vil det kunne utformes med størst tykkelse i den ende som er ment å utgjøre basis slik at størst vekt konsentreres her, samtidig som at hullene på hver side i den tykkere del kan være dypere enn hullene som er utformet i blokkene høyere opp mot det som ved utsetting vil utgjøre elementets topp.

Flere slike elementer 1 fortrinnsvis fra 3-6, særlig fortrinnsvis 3 kan kobles sammen til en stjerneformet konstruksjon som vil gi store flater og lite volum, med hull eller fordypninger av varierende størrelse 2. Denne form som vil kunne danne turbulent vannbevegelse og derved tilføre adekvate mengder næringsorganismer.

Anvendelse av oppfinnelsen kan skje ved at en eller flere konstruksjoner utplasseres på sjøbunnen på en måte som gir adekvate ernæringsbetingelser.

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives i mer detalj under henvisning til figurene, hvorav

Fig. 1 viser et perspektivriss av et hummerhabitatelement 1 i henhold til oppfinnelsen med fordypninger 2 som har større åpning og er dypere mot basis av elementet som også er tykkere i denne ende. Fig. 2 viser et planriss av en av elementflatene hvor åpningene 2 i det motstående plan er vist forskjøvet i forhold til planets åpninger. Et sett med åpninger 3 er gjennomgående. Fig. 3 viser et snitt gjennom linjen III-III i fig. 2 og demonstrerer at fordypningene nærmest basis er dypere enn de høyere opp, en gjennomgående hullrekke 3, i tillegg til at tverrsnittets trapes-formede utseende er demonstrert. Fig. 4 viser en utforming av oppfinnelsen hvor 3 elementer er koblet sammen i stjerneform hvor hvert elements basis er tykkere enn elementets topp. Hull 4 angir løftehylser som benyttes ved utsetting av konstruksjonen. Fig. 5 viser strukturen som i fig. 4, men her er elementene støpt enkeltvis og koblet sammen ved hjelp av en bunnplate 5, toppklammer 6 og sikringsbok 7. Fig. 6 viser en utforming av oppfinnelsen hvor elementene som i dette

tilfellet er av uniform tykkelse er koblet opp til å danne en moring.

Enkeltelementet ifølge oppfinnelsen kan i sin utforming (fig. 1, 2 og 3) utgjøres av en blokk 1 (fig. 1) av vannbestandig materiale med to motstående flater, hovedflatene, 8, 9 hvor blokken er tykkest ved den ende som vil være basis når den settes på høykant, slik at tverrsnittet på de to hovedflater har en trapesform (fig. 3). Denne form gir mulighet til dypere huler 2 ved basis samtidig som elementet stabiliseres på sjøbunnen ved at basis blir tyngre enn toppen.

Hver av hovedflatene 8, 9 er forsynt med åpninger 2, 3 av hvilken som helst form, fortrinnsvis halvsirkelformet og størrelse med forsenkninger inn i elementet, eller forsenkninger 3 som går tvers gjennom elementet. Disse er f.eks. anordnet i rekker (fig. 1, 2), men kan også være tilfeldig anordnet over hele elementet slik at de største åpninger med de dypeste forsenkninger befinner seg i elementets tykkeste ende (fig. 3). Hullenes forskjellige størrelse gjør at de kan huse hummer av forskjellig størrelse, og på forskjellige trinn i utviklingen.

I en annen utforming har elementet eller platen uniform tykkelse med hull

2, 3 av varierende utforming og dybde, på begge flater, forskjøvet i forhold til hverandre på samme måte som vist i fig. 1-3. Denne utforming av elementet er ikke vist.

Elementene er fremstilt av et tungt, vannbestandig materiale, f.eks. betong. Det er opparbeidet lang erfaring med betongkonstruksjoner i vann, såsom saltvann. Ved konstruksjon av kunstig habitat for marine organismer er betong gunstig fordi; - materialet i overflaten består av Si- og Ca-ioner som er hoved-komponenten i- naturlige bunnmaterialer,

- næringskjeden forurenses ikke,

- materialets tyngde gir forutsetning for gunstige stabilitetsforhold.

For ytterligere å gi stabilitet og tyngde i den tykke delen av blokken kan øvre del støpes i lett-aggregatbetong. Bruk av kombinasjon av lett-aggregatbetong øverst og normalbetong mot basis optimaliserer konstruksjon idet det gir maksimal begroing, vekten reduseres og stabiliteten sikres.

Ved utsetting av konstruksjonen er det viktig at alle flatene blir eksponert for vann i bevegelse og det må settes ut mange konstruksjoner med god avstand fra hverandre slik at næringstilgangen blir adekvat for alle hummere som slår seg ned i habitatet. Elementene kan settes ut enkeltvis, men dette er oftest mindre egnet av "cost-benefit" årsaker.

En konstruksjon hvor vekten er lav nok til at utsetting kan foretas uten problemer, og flatene eksponert for omgivelsens vann er store i forhold til konstruksjonsvolumet er vist ved utformingene i fig. 4 og fig. 5. En slik stjernefomet konstruksjon kan omfatte fra 3-6 enkeltelementer, fortrinnsvis 3. En slik form vil gi turbulens av vann i bevegelse og bidra til at de turbu-lerende vannmengder tar med seg næring og eksponerer denne næring for alle åpningene i de eksponerte flater.

Utformingen i henhold til oppfinnelsen vist på fig. 4 er støpt som en helhet og krever større transport- og kranutstyr. I fig. 5 er det vist en utforming hvor enkeltelementene kjøres frem til bryggen og kobles sammen på en bunnplate 5 med toppklammer 6 og sikringsbok 7. Bunnplate 5, toppklammer 6 og sikringsboken 7 kan være fremstilt av hvilket som helst egnet materiale som er vannbestandig og som tåler de aktuelle belastninger.

I en ytterligere utforming er elementene eller blokkene, som nå har en uniform tykkelse satt sammen til en moring (fig. 6) som kombinerer stor vekt med mulighet for oppvekst av hummer. Denne konstruksjonen vil være konstruert av bare normalbetong, eller en kombinasjon av normalbetong og lettaggregatbetong, med det siste i den øverste del av moringen. Denne konstruksjonen vil egne seg til å feste brygger og bøyes til bruk for private hus- og hytteeiere samtidig som de optimaliserer mulighetene for vekst av marine organismer, såsom krepsdyr.

Claims (10)

1. Konstruksjon av vannbestandige materialer til anvendelse som kunstig habitat for hummer bestående av et element (1) eller flere elementer, karakterisert ved at elementet (1) eller elementene er utformet som blokker med to motstående hovedflater (8, 9) som er vesentlig større enn blokkenes sideflater som definerer blokkens omkrets og tykkelse, at blokkens hovedflater enten er konvergerende eller tilnærmet parallelle, slik at et snitt på tvers av hovedflatene vil være i det vesentlige trapesformet, henholdsvis rektangulært, at det i de motstående hovedflater (8, 9) er utformet fordypninger med åpninger av hvilken som helst form og størrelse, samt varierende dybde (2), og/eller at fordypningene er gjennomgående tuneller fra hovedflate til hovedflate (3), hvor de motstående hovedflaters fordypninger er forskjøvet i forhold til hverandre slik at hele tykkelsen utnyttes til fordypningen, og at fordypningene i hver hovedflate (8, 9) utgjør et utvalg av forskjellige størrelser av åpninger og dybder.

2. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at det vannbestandige materialet er betong, fortrinnsvis en kombinasjon av normalbetong og lettaggregatbetong.

3. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst noen av hullene er gjennomgående, mens de andre er tette i bunnen.

4. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at alle hullene i elementet er gjennomgående.

5. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at alle hullene i elementet er tette i bunnen.

6. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at åpningen i fordypningene er formet som en halvsirkelflate.

7. Konstruksjon som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at 3-6 elementer, fortrinnsvis 3 elementer, er støpt sammen i stjerneform, sett i et snitt 90° på hovedflatene (8, 9), eller koblet sammen i samme stjerneform ved anvendelse av bunnplate (5), toppklammer (6) og sikringsbok (7).

8. Konstruksjon som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at normal betong benyttes mot basis av elementet, mens lettbetong benyttes mot toppen.

9. Konstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at flere elementer av uniform tykkelse er satt sammen til en moring.

10. Anvendelse av konstruksjon som angitt i krav 1, som består av elementer som er koblet eller støpt sammen, ved at et flertall av konstruksjonene plasseres på sjøbunnen på en måte som gir adekvate ernæringsbetingelser.