NO180187B - Fremgangsmåte og anordning for målanropstildeling ved elevatorgrupper, betinget av betjeningskostnader og bonus/malus-faktorer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning for umiddelbar målanropstildeling ved elevatorgrupper, ved hvilken målanrop mot ønskede måletasjer kan innmates ved hjelp av anropsregistreringsinnretninger som er anordnet ved etasjene, idet nevnte målanrop ved hjelp av en mikroprosessor-støttet, overordnet målanrops-tildelingsalgoritme umiddelbart etter anropsinnmatingen blir straks tildelt de enkelte elevatorer i elevatorgruppen, og disse tildelinger straks blir fremvist på anrops-registreringsanordningene, idet en underordnet kostnads-beregningsalgoritme for hver elevator og for hvert målanrop på basis av elevatorspesifikk data regner ut betjeningskostnader sammensatt av flere summer av betjeningsdelkostnader, svarende til ventetidene og øvrige tapstider hos passasjerer, og idet deretter for hvert målanrop betjeningskostnadene for alle elevatorer blir sammenlignet med hverandre og et målanrop straks tildeles definitivt til den respektive elevator som oppviser de laveste tilsvarende betjeningskostnader.

Ved hjelp av en slik fremgangsmåte blir tildelingen av målanrop til elevatorer foretatt i betydning av et spesielt funksjonsforhold som frembringes av elevatorgruppen. En slik tildeling kan påvirkes, idet man modifiserer enkelte eller flere eller alle summer i kostnadsberegningen, for således å kunne forbedre trafikkavviklingen ifølge spesielle kriterier.

I forbindelse med moderne styringer for elevatorgrupper finner tildelingen av etasje- og målanrop til de enkelte elevatorer, i avhengighet av gruppespesielle faktorer som utgjør driftsstatus for en elevatorgruppe. Dette hensyn til driftsstatus som eksisterer på tidspunktet for anropstildeling, tillater en forbedret tilpasning av anropstildelingen i forhold til det vekslende trafikkbilde og øker dessuten trafikkeffektiviteten. således er det fra CH-patentpublikasjon 03-275/88-5 kjent en gruppestyring for elevatorer med umiddelbar tildeling av målanrop, idet målanropet i henhold til den innledende del av patentkrav 1 umiddelbart etter registrering straks blir tildelt en elevator for betjening, nemlig på grunn av den for en anropsbetjening gjennom en elevator nødvendig omkostning som er avhengig av den momentane driftsstatus av elevatorgruppen. Som omkostning gjelder den for hver elevator separat beregnede tapstidssum som kalles betjeningsomkostninger, som må utholde det totale av alle trafikkanter på grunn av den aktuelle anropsbetjening. Innenfor rammen av en målanrops-tildelingsalgoritme (ZZA) blir disse betjeningsomkostninger Kj^ i henhold til en spesiell kostnadsformel beregnet for hver elevator og hvert målanrop og sammenlignet anropsmessig i en kompara-tor, og anropet deretter tildelt definitivt den elevator som oppviser de minste betjeningskostnader. For fremskaf-felse av betjeningsomkostningene alt etter som trafik-kantene innfinner seg, oppdelt i anropsomkostninger (Krs+Krz) passasjerkostnader (KpS;KpZ) og venteomkostninger (<K>WS;KWZ) og sammenstilt ved følgende sum:

I den forbindelse svarer anropskostnadene (Krs+Krz) til tapstidene for de trafikkanter som benytter det aktuelle målanrop, passesjeromkostningene (KpS+KpZ) til de passasjerer i kabinen som ikke benytter det aktuelle målanrop, og venteomkostningene (K^g+K^) til tapstidene for de reserverte, senere påstigere på etasjene som ikke benytter det aktuelle målanrop. De faktorer som de enkelte summer utgjør, vedrører tidsperioder og passasjerantall og reflekterer den respektive driftsstatus for elevatorgruppen. Som en følge av disse relative statusfaktorer blir også målanropstildelingen relativ, nemlig avhengig av og relatert til den momentane driftsstatus for elevatorgruppen ved tidspunktet for anropstildelingen. Selv om en slik ifølge relative tildelingskriterier for midlet målanropstildeling innebærer en fordel, så er den også beheftet med en viss ulempe: Denne ulempe skyldes vesent-lig den omstendighet at en målanropstildeling på grunn av den omtalte kostnadsformel tildeler målanropet ikke i alle tilfeller i lys av de påkrevde funksjonsforhold som relaterer seg til moderne heisegrupper.

En første ulempe ligger deri at ergonometiske funksjonskrav som f.eks. det vanemessige, aksepterte forhold som vedrører elevatorbrukerne hva angår tapstidminimering, ikke kan oppnås, således blir f.eks. tre "samtidig" inngitte, like målanrop fordelt på tre like driftsstatuser og i elevatorer som er parkert på samme etasje. Dette er utifrå et tapstidsstandpunkt riktig: Dersom alle tre personer steg inn i den samme kabin, ville det i forhold til bare en passasjer, opptre en tre ganger så lang dør-åpningstid, hvilket alle tre personer ville bli belastet med. På den andre side er i dette tilfelle den minimali-sering av forholdet ved elevatorgruppen uforståelig og irriterende for passasjerene, idet det gjenspeiler forholdet for en gruppe av hvilke vanemessig bare en person inngir målanropet. Den rene kostnadsalgoritme gjør ikke det som denne gruppe sannsynligvis vil gjøre, nemlig "reise som en gruppe". Dessuten vil ved den samtidige belegning av tre elevatorer i den samme retning måleta-sjen for motretningen sperret. En ytterligere ulempe går ut fra det forhold at ved en målanropstildeling på grunn av den foran angitte kostnadsformel, vil målanropet bli tildelt etter bare et eneste tildelingskriterium, nemlig etter den minimale tapstid for alle trafikkanter. Ytterligere funksjonskrav på elevatorgruppen som likeledes skal opptas som tildelingskriterier i en målanropstildeling, vil derved ikke kunne tas hensyn til. En slik målanropstildeling vil være anvendelig bare for en del av de påkrevde gruppefunksjoner, og kan derved ikke være optimal. Videre har det vist seg som en ulempe, at målanropstildelingen ifølge CH-03-275/88-5 bygger på en lukket kostnadsformel, som tillater ingen modifikasjoner, f.eks. i retning av ytterligere tildelingskriterier. Det spørres derfor etter en måltildelings-algoritme som kan tilpasse seg automatisk til tildelingskriterier med hensyn til type og antall, trafikktyper og trafikkintensiteter, det vil si en målanropstildeling som kan optimeres for hver anvendelse.

Her vil den foreliggende oppfinnelse være til hjelp: Således ligger den oppgave til grunn for den foreliggende oppfinnelse å skaffe en fremgangsmåte og en anordning for ved elevatorgrupper å kunne tildele målanropene i form av en forhåndsgitt setning av funksjonskrav til anropsbetjening. Spesielt skal denne nye målanropstildeling også kunne være selektivt avstemt på enkelte av disse funksjonskrav, for å kunne foretrekke disse individuelt eller forkaste disse individuelt. Fremgangsmåten og anordningen skal videre være slik at man raskt og enkelt kan frem-skaffe en flerhet av funksjonsfordringer og derved kunne optimalisere forskjellige trafikkarter og trafikkintensiteter. Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de trekk som fremgår av de vedføyde uavhengige patentkrav. Fordelaktige videreutviklinger er angitt i de av-hengige patentkrav.

Dessuten oppviser fremgangsmåten og anordningen som omfatter disse trekk, ytterligere forskjellige fordeler: En første fordel kan gå ut på at på grunn av fleksibili-teten hos den for beregning av betjeningsomkostningene anvendte kostnadsberegnings-algoritme kan det av elevatorgruppen forlangte funksjonsforhold implementeres med tilsvarende målanropstildelinger innenfor vide grenser. Det finnes nemlig den mulighet at de enkelte summer i kostnadsberegningsformelen kan avveies med bonus-/malus-faktorer, og derved tilnærme den første funksjonsprofil enda bedre til en påkrevet funksjonsprofil. Dette vedrør-er f.eks. funksjoner som står i forbindelse med det per-sonlige forhold til elevatorbrukeren, og som ikke kan tas hensyn til i forbindelse med summene i kostnadsberegningsformelen. Heller vedrører det korrekturen eller eli-mineringen av grensefunksjoner, som bare sjeldent opp-trer, men som ikke blir tolerert av elevatorbrukeren. En ytterligere fordel går ut på sterkt forskjellige ventetider, noe som av elevatorbrukeren blir oppfattet som spesielt ugunstig. Gjennom tilsvarende avveining av de enkelte ledd i kostnadsformelen med de variable bonus-/malus-faktorer kan ventetidene reduseres eller i det minste utjevnes innbyrdes. Videre har man innsett den fordel at den normale koinsidens av eventuelle etasje-stopp implisitt kan inneholdes i leddene i kostnadsberegningsformelen og trenger ikke å bringes inn via de variable bonus-/malus-faktorer i målanropstildelingen. Videre har det vist seg at den ved et målanrop ved tidligst mulig tidspunkt inngitte informasjon som fullt definerer dette betjeningskrav, blir utnyttet optimalt ved hjelp av den 6-leddete kostnadsberegningsformel, og at man med de variable bonus-/malus-faktorer kan ta hensyn til ytterligere ergonomiske og trafikktekniske krav. Dette sikrer en forenkling i avviklingen av persontrafikken og gene-relt en øket transporteffektivitet.

Oppfinnelsen vil i den følgende beskrivelse og under henvisning til tegningene bli nærmere forklart i forbindelse med driften av en elevatorgruppe på tre elevatorer. Anvendelsesområdet ligger i anvendelsen av en industri-datamaskin for gjennomføring av totalanleggs-driftsstyr-ingen i henhold til oppfinnelsen for sikring av et spesielt driftsforhold for elevatorgruppen. Anvendelsen av en datamaskin av tilsvarende art for gjennomføring av en gruppestyring er tidligere kjent og omtalt i flere pa-tentpublikasjoner. På de vedføyde tegninger som bare viser denne utførelsesform for oppfinnelsen omfattes følgende figurer. Figur 1 viser disposisjonen og den prinsipielle oppbyg-ning av en elevatorgruppe som består av tre elevatorer, for anvendelse i forbindelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Figur 2 er en skjematisk fremstilling av de viktigste datakilder og datsluker som inngår i fremgangsmåten. Figur 3 er et blokkdiagram for målanropstildelings-algoritmen ZZA ifølge oppfinnelsen med underordnede algoritmer for kostnadsberegningen og bonus-/malus-oppfølgingen for en elevatorgruppe som består av tre elevatorer. Figur 4 er et riss over stoppindikatorene ved kabinåp-ningen for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved anvendelsen i henhold til figur 1.

På figur 1 er det med henvisningstall A, B, C betegnet de elevatorer i en elevatorgruppe, idet det ved hver elevator i en elevatortrakt blir befordret en kabin 2 på kjent måte ved hjelp av en drivanordning 3 via en heisevajer 4, samtidig som 16 etasjer E.|....Eig blir betjent. Hver elevator 3 blir styrt ved hjelp av en drivanordningsstyr-ing som kjent f.eks. fra europeisk patentpublikasjon 0 026 406, idet skalverdi-fremskaffeisen, regulerings-funksjonen og start-stoppinnledningen blir realisert ved hjelp av en industri-datamaskin 5, og idet måle- og regu-leringsledd er symbolisert med henvisningstall 6, idet disse via et første grensesnitt IF1 og en elevatorbuss 7 står i forbindelse med industri-datamaskinen 5. Hver kabin 2 oppviser en lastmåleinnretning 8, en innretning 9 som signallerer den respektive driftstilstand Z for kabinen, en stoppindikator 10, og et vogndriftspanel 11. Innretningene 8, 9, 10, 11 er forbundet med industridata-maskinen 5 via en kabinbuss 12. Fordi det i kabinen 2 ikke er anordnet noen kabinanropsknapper, kan det heller ikke innføres noe kabinanrop, hvilket innebærer at denne elevatorgruppe uten kabinanrop, utelukkende blir betjent med målanrop. De målanropsinnføringsinnretninger som er anordnet pa hver etasje E er f.eks. utformet som titallstastaturer 13 ifølge europeisk patentpublikasjon 0 246 335. Ved hjelp av disse kan det innføres målanrop for alle ønskede maletasjer E ^ .... E-j g. Disse målanrop blir deretter, i henhold til tildelingsteknikken ifølge den foreliggende oppfinnelse, tildelt en kabin 2 som skal betjenes, slik det vil bli beskrevet i detalj i det følg-ende. Det tier-tastatur 13 som tjener til målsanropsinn-føring, er tilsluttet industri-datamaskinen 5 via en etasjebuss 14.

Figur 2 viser skjematisk industri-datamaskinen 5 med de viktigste datakilder og datasluker som har tilknytning til fremgangsmåten, og som befinner seg i heiseanlegget 18 eller i et internt skrive/leselager 15. I begge tilfeller står datakilden og datasluken bilateralt i forbindelse med prosessoren CP for industri-datamaskinen 5, fra elevatoranlegget 18 via et trefoldig bussystem 7, 12, 14 og inn/ut-elementer l/O; og fra skrive/leselageret 15 via den interne buss 16. Via etasjebussen 14 blir de ved etasjene E registrerte målanrop R$q betegnet ZRE, allerede stedfundne målanropstildelninger på de tilsvarende tiertastaturer 13 vist som TZA, og alle andre for håndteringen av tier-tastaturene 13 nødvendige funksjoner ZTH, utført. Elevatorbussen 7 tjener til forbindelse med driften 3 av de enkelte elevatorer A, B, C. Det handler i den forbindelse om den løpende observasjon av den momentane kabinposisjon MKP og elevator-driftsstatus AAS til anvendelse i kostnadsberegningen, samt om ytterligere data i sammenheng med styringen og reguleringen av drivanordningen 3. Via kabinbussen 12 finner observasjonen av den momentane kabinlast MLM sted, kabindriftsstatus KBS samt ytterligere datakilder og datasluker COH og HAH i sammenheng med håndteringen av kabinpanelet 17, respektive stoppindikatoren 10.

For implementering av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og den målanropstildelings-algoritme ZZA som ligger til grunn for denne, førføyer prosessoren CP over ytterligere datakilder og datasluker i skrive/leselageret 15. Det handler i den forbindelse for det første om forhåndsgitte konstanter eller statusvariable, som i elevatoranlegget blir målt og delvis og løpende fulgt opp. Til denne ta-bellisk organiserte datakilde og datasluk hører minimal-verdiene av bonusfaktorene BFmin maksimalverdiene av malusfaktoren MFmax de nummeriske verdier for bonusfaktor-oppfølgingen BFN og malusfaktor-oppfølgingen MFN, dørtid-ene TZT, kjøretidene FZT, det forutsatte antall innstige-re pr. stopp K@, det forutsatte antall utstigere pr. stopp Kq, samt overføringstiden pr. passasjer TZF.

Figur 3 viser oppbygningen av det sekvensielle forløp ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og den grunnleggende målanropstildelings-algoritme ZZA med dennes to underordnede algoritmer for bonus-/malus-oppfølging NFA og kostnadsberegning KBA.

Først vil fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i sin generelle form i henhold til patentkrav 1 bli beskrevet, nemlig som en innledning til beskrivelsen av fremgangsmåten og for en bedring av oversikten. Observasjonen av det ved etasjene Ei....E16 innførte målanrop R$q finner på kjent måte sted ved sekvensiell avtasting av alle tier-tastaturer 13, idet målanrop R$ø som skal tildeles blir innlest som turer fra et innstigningsstopp © etter et utstigningsstopp 9 via etasjebussen 14 til industri-datamaskinen 5. Videre er industri-datamaskinen 5 via elevatorbussen 7 forbundet med drivanordningen 3 og via kabinbussen 12 med kabinen 2. Den kjenner dessuten til ethvert tidspunkt lasten for hver elevator, tilstanden for driftsstatus for kabinen 2, driftsstatus for heisen 3 og har ytterligere opplysninger over den hittil forløpne trafikkoppgradering og de momentant gyldige bonus-/malus-faktorer BF-|...., MF-| .... På grunn av denne informasjon er det mulig for målanropstildelings-algoritmen ZZA iføl-ge oppfinnelsen å tildele nylig inngitte målanrop R$ø hva angår forhåndsgitte kritertier til elevatorene A, B, C, det vil si å tildele en målanropstildeling som er optimal i henhold til disse kriterier. Ved disse kriterier dreier det seg i det vesentlige om funksjonskrav til anropsbetjeningen. En slik målanropstildeling finner sted med bearbeidingshastigheten for industri-datamaskinen 5 en gang, nemlig etter observasjon av det tilsvarende målanrop R$q innen rammen av den sekvensielle målanropsbear-beiding for alle etasjer, og denne er definitiv og blir straks gitt til kjenne på det tilhørende tier-tastatur 13. Grunnleggende for målanropstildelingen ifølge oppfinnelsen er betjeningskostnadene K^, som i den mest generelle form kan beregnes i henhold til patentkrav 1 etter følgende formel:

idet:

BF., .... : variable bonusfaktorer

MF-j... : variable malusf aktorer

K-|; K2; K3; ....1^ : bet jeningsdelkostnader

De variable bonus-/malus-faktorer virker som multiplikatorer hver for seg på en, på alle eller på vilkårlige antall ledd i delomkostningene K1; K2...1^. Betjeningskostnader Km som er betegnet på denne måte, angir et mål for betjeningsevnen for en elevator A, B, C med hensyn til et målanrop R$q og hva angår en forhåndsgitt funksjonsprofil for elevatorgruppen. Et målanrop Røø blir så tildelt den respektive elevator A, B, C for betjening, idet denne besitter den største betjeningsevne, det. vil si oppviser den minste betjeningsomkostning K^.

Den foretrukne til forklaring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen valgte utførelsesvariant, vil nå bli forklart i detalj i forbindelse med målanropstildelings-algoritmen ZZA ifølge figur 3. I den forbindelse er det antatt et gjennomløp som er typisk for målanrop Røø. Denne foretrukne utførelsesvariant er karakterisert ved at betjeningsdelomkostningene ; K2...1^ er begrenset til tapstidene for alle trafikkanter uttrykt i trafikkantse-kunder, at bare en og en enkelt bonus/malus B, M foreligger, nemlig en utstigningskoinsidens-bonus Bøø og en avhentningstur-malus MF, og at de tilsvarende bonus-/malus- faktorer henholdsvis BFøø og MFF på samme måte virker multiplikativt inn på alle bet jeningsdelerkostnader K-|;

K2; K3...KJJ, det vil si på deres summer. Dette gir for den foretrukne utførelsesvariant for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen følgende betjeningskostnadsformel:

På figur 3 begynner tildelingsforløper med et trinn 1 SRI, når et registrert ennå ikke tildelt målanrop R$ø for tildeling blir innlest i industri-datamaskinen 5. Betjen-ingen av dette målanrop Røø skal nå finne sted ifølge kriterier, som på forhånd er gitt som funksjonelle krav til anropsbetjeningen for målanropstildelingen og lugger til grunn for dette. Dessuten blir disse funksjonelle krav til anropsbetjeningen anordnet hierarkiisk i et annet trinn SR2, og derved oppdelt i to grupper: en førs-te gruppe for prioriterte funksjonskrav og en annen gruppe for ikke-prioriterte funksjonskrav. Denne oppdeling er nødvendig fordi i den etterfølgende beskrevne kostnadsberegning ifølge skritt 4 SR4 blir det differensiert mellom disse to grupper, fordi de prioriterte funksjonskrav gjennom betjeningsdelkostnader K1, K2...f^ fremstiller de ikke-prioriterte funksjonskrav ved hjelp av bonus-/malus-faktorer BF1....; MF1.... Fullføringen av trinn 2 SR" fører til innføringen i den bonus-/malus-oppfølgingsalgo-ritme NFA som er underordnet målanropstildelings-algoritmen ZZA, hvilket som trinn 3 SR3 formidler bonus-/malus-faktorene BF1....; MF^.... og i henhold til en lagret varditabell etter en parameter for elevatorgruppen eller en parameter for en enkelt elevator, bortfølges adaptivt. I de to tilfeller blir det av de mulige oppfølgingspara-metre benyttet hvert sitt foretrukne eksempel, nemlig trafikkoppgraderingen for elevatorgruppen og kabinlasten for den enkelte elevator. Er nå f.eks. den momentane trafikkoppgradering liten, blir bonusen/malusen B1....; M1.... høynet, det vil si de tilsvarende bonusfaktorer BF1.... redusert, og de tilsvarende malus-faktorer MF1.... høynet. Er derimot den momentane trafikkoppgradering stor, nær metning, blir bonusen/malusen B1....; M1.... redusert, det vil si bonusfaktorene BF1.... høynet og malusfaktorene MF1.... redusert. Dersom den momentane trafikkoppgradering tilslutt svarer til en normert verdi, forekommer der ikke noen foranledning til å endre de momentant foreliggende bonus-/malus-faktorer BF1....; MF1 De verdier som bonus-/malus-faktorene BF1....; MF1.... skal økes eller reduseres i forhold til, blir lagret som erfaringsverdier som funksjon av trafikkinten-siteten i en tabell. Pa analog måte blir bonus-/malus-faktorene BF1....; MF1.... for en enkel elevator fulgt opp i henhold til en av sine driftsparametre, f.eks. i henhold til den momentane karbinlast. Ved det neste trinn 4 SR4 blir betjeningskostnadene K^. Denne kostnadsberegning finner sted ved hjelp av kostnadsberegnings-algoritmen KBA, på grunn av de aktuelle, det vil si de oppfulgte bonus-/malus-faktorer BF1....; MF1.... og de prioriterte funksjonskrav i henhold til den ovenfor omtalte kostnadsformel II. I henhold til den foretrukne utførelsesvariant inneholder kostnadsformelen II bare en respektiv eneste bonus-/malus-faktor BF@ø; MFA som begge innvirker som multiplikatorer på samme måte på de felles betjeningsdelkostnader som utgjør tapstidene for alle trafikkanter. Denne kostnadsberegning finner sted bare en gang, etter registreringen av det tilsvarende målanrop R$g og er definitiv. Ved trinn 5 SR5 blir den elevator A, B, C bestemt, som skal betjene det foreliggende målanrop R$q. Dette finner sted på kjent måte på grunn av de i trinn 4 SR4 beregnede betjeningsomkostninger K^ i henhold til den teknikkens stilling som er omtalt i nevnte CC-03-275/88-5. I den forbindelse blir de ved trinn 4 SR4 beregnede betjeningskostnader Kj^ anropsmessig sammenlignet med hverandre, og elevatoren A, B, C med de minste betjeningsomkostninger Kjrø blir bestemt for betjening av målanropet R$ø. Umiddelbart etter formidling av en målanropstildeling følger dettes indikering i neste trinn SR6. I den forbindelse blir den for betjening bestemte elevator A, B, C indikert på det tier-tastatur 13 som det tilsvarende målanrop R$q var inngitt på. På samme måte følger den neste gjennomgang i målanropstildelings-algoritmen ZZA for tildeling av det neste målanrop R$q i sekvensen.

På en annen måte kan det sies at i det foreliggende tilfelle vil målanropstildelingen bli foretatt ifølge tre funksjonskrav som er betinget av anropsbetjeningen: "minimal tapstidsum", "utstigningskoinsidens", "ingen ytterligere anropstildeling ved avhentningstur". Disse tre funksjonskravene er i sin betydning ikke likeverdige, men inndelt hierakiisk i to trinn: "minimal tapssum" i det første 1. prioritetstrinn (forrang), "utstigningskoinsidens" og "ingen ytterligere anropstildeling ved avhentningstur" i det 2. prioritetstrinn (ikke-forrang). I utgangspunktet er elevatorgruppen med hensyn til sin transportkapasitet utlagt slik, at de prioriterte funksjonskravene, nemlig et godt tidsmessig forhold innenfor trafikkavviklingen (tapstidssum i passasjersekunder) blir sikret ved et normert trafikkforløp. Ved lavere trafikkavvikling vil i den forbindelse dette prioriterte funksjonskrav bli oppfylt med større reserve, slik at til deres laster kan de ikke-prioriterte funksjonsfordringer "utstigningskoinsidens" og "ingen ytterligere anropstildeling ved avhentningstur" medbringes ved økning av den tilsvarende bonus B@@ respektive den tilsvarende malus MF. Så lenge nemlig tapstidssummen er mindre enn det påkrevde minimum, kan et målanrop R$q derved bli pålagt å "vente" på en kabin med "utstigningskoinsidens" og "ingen ytterligere anropstildeling ved avhentningstur", det vil si å akseptere en kabin som oppviser et ringere tidsmessig forhold, men som i den forbindelse har funksjonene "utstigningskoinsidens" og "ingen ytterligere anropstildeling ved avhentningstur". Ved høy trafikkavvikling nær metning og stor bonus-/malus er det forannevnte prioriterte funksjonskrav ikke oppfulgt med stort manko, slik at til deres begunstigelse må de ikke-prioriterte funksjonskrav "utstigningskoinsidens" og "ingen ytterligere anropstildeling ved avhentningstur" bli hemmet ved reduk-sjon av den tilsvarende bonus/malus Bqq; Mf. Så lenge nemlig resulterende tapstidssum Ky er større enn det tillatte maksimum, må det forlanges av et målanrop å akseptere en kabin som ikke besitter funksjonen "utstigningskoinsidens" og "ingen ytterligere anropstildeling ved avhentningstur", som imidlertid derfor oppviser et bedre tidsmessig forhold. Sluttelig er ved et normert trafikkforløp det prioriterte funksjonskrav oppfylt i henhold til definisjon, mens de to ikke-prioriterte funksjonskrav er anpasset via de tilsvarende bonus-/malus-faktorer BFqq; MFf. Det foreligger altså en avveiet, optimal avstemning av de prioriterte og ikke-prioriterte funksjonskrav, hvorfor de tilsvarende bonus-/malus-faktorer BFqq; MFf ikke trenger å endres, men må kunne over-dras uendret i den neste kostnadsberegning.

Figur 4 viser en fremstilling av stoppindikatoren 10, slik denne ved målanropsstyring for informasjon om passasjerene er utformet. En stoppindikator 10 er anbragt i hver kabin 2 på hver side av kabindørrammen 19, over øyenhøyde og synlig både fra innersiden og yttersiden, for under et innstigningsstopp eller under en tur å angi måletasjer, som denne elevator allerede er blitt tildelt. For målindikering ved et innstigningsstopp blinker de mål for de passasjerer som skal stige på ved den aktuelle etasje, nemlig på stoppindikatoren 10 inntil døren er lukket, for deretter å lyse stabilt videre. For målindikering under en tur begynner et mål å blinke på stoppindikatoren 10, når selektoren reagerer på den tilsvarende etasje, og slukker når døren åpner seg.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for umiddelbar målanropstildeling ved elevatorgrupper, betinget av betjeningskostnader og variable bonus-/malus-faktorer ved hvilken målanrop mot ønskede måletasjer kan innmates ved hjelp av anropsregistreringsinnretninger som er anordnet ved etasjene, idet nevnte anrop ved hjelp av en mikroprosessor-støttet, overordnet målanropstildelings-algoritme (ZZA) umiddelbart etter anropsinnmatningen blir straks tildelt de enkelte elevatorer i elevatorgruppen, og disse tildelinger straks blir fremvist på anropsregistreringsanordningen, idet en underordnet kostnadsberegnings-algoritme (KBA) for hver elevator og for hvert målanrop på basis av elevatorspesi-fikke data regner ut betjeningskostnader (K^) sammensatt av flere summer av betjeningsdelkostnader (K1 ....1^) svarende til ventetidene og øvrige tapstider hos passasjerene, og idet deretter for hvert målanrop betjeningskostnadene for alle elevatorer blir sammenlignet med hverandre, og et målanrop straks tildeles definitivt til den respektive elevator som oppviser de laveste tilsvarende betjeningskostnader (K^) karakterisert ved at de funksjonelle krav som ligger til grunn for en målanropstildeling er anordnet hierarkisk i forhold til anropsbetjeningen, og i den forbindelse er oppdelt i minst to grupper: i prioriterte funksjonskrav og i ikke-prioriterte funksjonskrav, at i kostnadsberegningen for beregning av betjeningskostnadene (K^) blir de prioriterte funksjonskrav fremskaffet ved hjelp av bet jeningsdelkostnader (K-| ....1^), mens de ikke-prioriterte funksjonskrav fremskaffes ved hjelp av en respektiv bonus-faktor (BF1....) eller en malus-faktor (MF1....), at bonus faktorene (BF^.... ) og malusf aktorene (MF-,) innvirker som multiplikatorer på de betjeningsdelkostnader (K1 ....1^) som utgjøres av en flertallig sum av ledd, og multiplikativt modifiserer i det minste en av disse ledd, at bonusfaktorene (BF1....) og malusfaktorene (MF-| ) omfatter hver sin minimalverdi 0<BFmin<1 respektive hver sin maksimalverdi MFmax>1 svarende til avvei-ningen av den ved seg fremkommende funksjonskrav, at de nummeriske verdier for bonusfaktorene (BF^...) og malusfaktorne (MF1....) er variable, idet de pr. elevatorgruppe, i henhold til en driftsparameter for elevatorgruppen og/eller pr. elevator (N), blir adaptivt fulgt opp i henhold til en driftsparameter for den tilsvarende elevator (N) i områdene B<F>min <<>BF<1 eller 1<MF<MFmax.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at for beregning av betjeningskostnadene K^ for et målanrop R$q relatert til en elevator (N), blir det tatt hensyn til det hele område for 3 halvrunder fra den momentane kabinposisjon.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at betjeningsdelkostnadene (K1....1^) som representerer de ved en målanropsbe-tjenings forårsaket tapstid for alle passasjerer blir beregnet som følger: idet: tp$ : Tid som kabinen trenger for å gå fra den momentane kabinposisjon (P) til et påstigningsstopp (©) som skal tildeles (nzz) innbefattet forsinkelse ved mellomstopp, t$ø: Kjøretid for kabinen fra et nzz-påstigningsstopp (0) til tilsvarende nytt (nzz)-utstigningsstopp (G) som skal tildeles, tA$: A-tid (forsinkelsestid) ved et nzz-påstigningsstopp ( Q), Taq: A-tid (forsinkelsestid) ved et nzz-utstigningsstopp ki: Det utifrå trafikkforholdene fremskaffede anslåtte antall av nye passasjerer som skal underordnes et målanrop (RgjQ), nemlig påstigere ved tilsvarende påstigningsstopp ($), respektive avstigere ved tilsvarende avstig-ningsstopp (q), k2: Det utifrå trafikkforhold fremskaffede antatte antall passasjerer, som under et nzz-påstigningsstopp ($) vil befinne seg i kabinen (uten påstigere K1), k3: Det utifrå trafikkforhold fremskaffede antatte antall passasjerer, som under et nzz-utstigningsstopp (6) vil befinne seg i kabinen (uten avstigere K1), k4: Antall av alle påstigere ved alle allerede tildelte (bzg)-påstigerstopp ($') etter nzz-påstigerstoppet ($), k5: Antallet av alle påstigere ved alle bzg-påstiger-stopp ($') bak nzz-avstigerstoppet (@).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bonusfaktorene (BF1....) og malusfaktorene (MF1....) virker eksponensielt eller i henhold til en annen, passende matematisk funksjon inn på betjeningsdelkostnadene ( K^.... K^) for betjeningskostnadene (Kj^).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at trafikkforholdet for elevatorgruppen blir fremskaffet som driftsparametre for den gruppevise variasjon av bonusfaktorene (BF1....) og malusfaktorene (MF1....), idet disses nummeriske verdier blir fulgt opp mellom BFmin eller MFmax ved minimal trafikk og en annen verdi ved maksimal trafikk.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den momentane kabinlast er fremskaffet som driftsparametre for den eleva-tormessige variasjon av bonusfaktorene (BF1....) og malusfaktorene (MF1....), idet deres nummeriske verdier følges opp mellom B<F>min eller MFmax ved minimallast og ved en annan verdi ved maksimal last.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 , karakterisert ved at den fullstendige deling av påstignings- og avstigningstrafikken blir formidlet som innskutt funksjon for elevatorgruppen med en variabel påstigningskoinsidens-bonus (Bqø) med starten og med en variabel avstigningskoinsidens-bonus (Bqq) ved målet.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at dannelsen av passa-sjergrupper blir formidlet som ønsket funskjon av elevatorgruppen med en variabel gruppebonus (BG) .

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en avhentningstur i den tredje halvrunde blir beskyttet med en variabel avhentningstur-malus (MF) mot ytterligere anropstildeling-er.

10. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende på etasjene anordnede tier-tastaturer ved hjelp av hvilke målanrop for ønskede måletasjer kan føres inn, omfattende i kabinene for elevatorgruppen anordnede lastmåleinnretninger som står i virkeforbindel-se med lastlageret, omfattende selektorer som viser et mulig stopp ved hver etasje og som er tilordnet hver elevator i gruppen, samt omfattende en innretning ved hjelp av hvilken de innførte anrop blir tildelt kabinene i elevatorgruppen, idet denne innretning for hver elevator oppviser en regneenhet og en sammenligningsinnret-ning, samt en dørtidstabell i hvilken døråpnings- og dørlukketidene er lagret, en kjøretidstabell, hvori iføl-ge oppover- og nedoverfartsretningen kjøretidene kan lagres adskilt mellom en respektiv bestemt etasje og enhver annen etasje, et posisjonsregister hvori den momentane kabinposisjon blir lagret, samt et kostnandsre-gister som er forbundet med regneenheten og sammenlig-ningsinnretningen, karakterisert ved en industri-datamaskin (5) som via et kommunikasjons-grensesnitt (CIF) er forbundet med elevatorgruppen, med elevatorene (A, B, C) og deres kabiner (2), samt med tier-tastatur (13) på etasjene (E<|....Eig).