NO179986B - Fremgangsmåte og system for fremstilling av flytendegjort naturgass til havs - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av flytendegjort naturgass til havs, ved hvilken naturgass tilføres fra en underjordisk kilde til et feltanlegg for gassbehandling, idet gassen etter eventuell rensing overføres i komprimert form fra feltanlegget til en LNG-tanker, idet overføringen skjer via en rørledning som er omgitt av sjøvann, og hvor den komprimerte gass tilføres til et omformingsanlegg som er anordnet på LNG-tankeren og er innrettet til å omforme i det minste en del av gassen til flytendegjort form ved ekspansjon av gassen, og den således flytendegjorte gass overføres til lagringstanker om bord på tankeren.

Videre angår oppfinnelsen et system for fremstilling av flytendegjort naturgass til havs, omfattende et feltanlegg for behandling av naturgass som tilføres til anlegget fra en underjordisk kilde, på feltanlegget anordnet utstyr for gassrensing og for kompresjon av naturgassen til høyt trykk, og en av sjøvann omgitt rørledning for overføring av den komprimerte gass til en LNG-tanker, idet LNG-tankeren omfatter et anlegg for omforming av i det minste en del av gassen til f lytendegjort form ved ekspansjon av gassen, og lagringstanker for lagring av den flytendegjorte gass på tankeren.

En fremgangsmåte og et system av ovennevnte type er kjent fra US patent nr. 5 025 860. I det kjente system renses naturgassen på én plattform eller et skip og overføres deretter i komprimert og avkjølt form via en høytrykksledning til en LNG-tanker der gassen omformes til f lytendegjort form ved ekspansjon. Den f lytendeg jorte gass lagres på tankeren ved et trykk på ca. 1 bar, mens ikke-flytendegjorte restgasser returneres til plattformen eller skipet via en returledning. Høytrykksledningen og returledningen, som strekker seg gjennom sjøen mellom plattformen/skipet og LNG-tankeren, er ved begge ender ført opp fra sjøen slik at ledningenes endepartier strekker seg opp fra vannoverflaten gjennom fri luft og ved sine ender er tilkoplet til respektive behandlingsenheter på henholdsvis plattformen/skipet og LNG-tankeren.

Med dette overføringsarrangement vil høytrykksledningen og returledningen være utsatt for ytre påvirkninger av forskjel-lig art under de forskjellige driftsforhold som kan forekomme i praksis. Vanskelige værforhold med storm og høye bølger vil sette klare begrensninger for systemdriften, idet både sikkerhetsmes-sige og praktiske årsaker da vil umuliggjøre fråkopling av ledningene fra en LNG-tanker som har fulle lastetanker, og tilkopling av ledningene til en annen, tom LNG-tanker. Under slike værforhold vil det også by på problemer å holde LNG-tankeren i posisjon slik at den ikke dreier eller beveger seg og kommer i konflikt med ledningene. I arktiske farvann kan dessuten ledningene bli utsatt for kollisjon med isfjell eller isflak som flyter på vannet.

Ved produksjon av hydrokarboner (olje og gass) til havs er det kjent å benytte produksjonsskip som er basert på den såkalte STP-teknikk (STP = Submerged Turret Production). Ved denne teknikk benyttes en neddykket bøye av den type som omfatter en sentral, bunnforankret del som står i forbindelse med den aktuelle underjordiske kilde via minst ett fleksibelt stigerør, og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av fluidum til et produksjonsanlegg på fartøyet. På den sentrale bøyedel er det roterbart lagret en ytre bøyedel som er innrettet for innføring og løsbar fastgjøring i et neddykket, nedad åpent opptaksrom i fartøyets bunn, slik at fartøyet kan dreie om den forankrede, sentrale bøyedel under påvirkning av vind, bølger og vannstrømmer. For nærmere beskrivelse av denne teknikk kan det f.eks. henvises til norsk utlegningsskrift nr. 176 129.

Ved lasting og lossing av hydrokarboner til havs er det videre kjent å benytte en såkalt STL-bøye (STL = Submerged Turret Loading) som er basert på samme prinsipp som STP-bøyen, men som har en enklere svivelanordning enn STP-svivelen som normalt har flere gjennomgående passasjer eller løp. For nærmere beskrivelse av denne bøyekonstruksjon kan det f.eks. henvises til norsk utlegningsskrift nr. 175 419.

Ved hjelp av STL/STP-teknikken oppnås at man kan utføre lasting/lossing så vel som produksjon av hydrokarboner til havs i så godt som all slags vær, idet både tilkopling og fråkopling mellom skip og bøye kan utføres på enkel og rask måte, også under meget vanskelige værforhold med høye bølger. Videre kan bøyen forbli tilkoplet til fartøyet i all slags vær, idet en rask fråkopling kan utføres dersom en værbegrensning skulle bli overskredet.

På grunn av de vesentlige, praktiske fordeler som

STL/STP-teknikken medfører, ville det være ønskelig å kunne benytte denne teknikk også i forbindelse med fremstilling av flytendegjort naturgass til havs. Man kunne da bygge et feltanlegg for fremstilling av LNG på et produksjonsfartøy eller en produksjonsplattform, og overføre den flytendegjorte gass til en LNG-tanker via en overføringsledning og en STP-bøye, idet LNG-tankeren da ville være bygget for tilkopling/fråkopling av en slik bøye. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre med dagens teknikk, da kryogen overføring av LNG via en svivel, eller også via konvensjonelle "lastearmer", i praksis er forbundet med hittil uløste problemer i forbindelse med frysing, tilstopping av passasjer, etc. Sådan overføring er også forbundet med fare for utilsiktet utslipp av LNG på sjøen, idet dette ville kunne føre til eksplosjonsartet fordampning ( "rapid phase transition" ), med et vesentlig destruerende potensial.

På denne bakgrunn er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og et system for fremstilling av LNG til havs, hvor de ovenfor omtalte svakheter med det kjente system unngås, og hvor man også unngår de omtalte problemer som er forbundet med kryogen mediumoverføring.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et system av den aktuelle type som utnytter STL/STP-teknikken og de muligheter denne innebærer med hensyn til fleksibilitet, sikkerhet og effektiv utnyttelse av ressursene.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et system av den aktuelle type som resulterer i et forholdsvis enkelt og billig anlegg for omdan-nelse av naturgass til LNG.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at gassen tilføres til rørled-ningen med forholdsvis høy temperatur, idet rørledningen er gjort varmeoverførende og har tilstrekkelig lang lengde til at gassen under overføringen gjennom rørledningen avkjøles til en ønsket, lav temperatur nær sjøvannstemperaturen under varmeveksling med det omgivende sjøvann, og at rørledningen, når lagringstankene på LNG-tankeren er fylt opp, frakoples fra LNG-tankeren og tilkoples til en annen, liknende tanker, idet rørledningen på kjent måte er permanent tilkoplet til en neddykket bøye som er innrettet for innføring og løsbar fastgjøring i et neddykket, nedad åpent opptaksrom i tankeren, og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av gass under høyt trykk.

Videre er det tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at gassen tilføres til rørledningen med en temperatur som ligger vesentlig under sjøvannstemperaturen, idet gassens lave temperatur opprettholdes under overføringen gjennom rørledningen ved at denne er gjort varmeisolerende, og at rørledningen, når lagringstankene på LNG-tankeren er fylt opp, frakoples fra LNG-tankeren og tilkoples til en annen, liknende tanker, idet rørledningen på kjent måte er permanent tilkoplet til en neddykket bøye som er innrettet for innføring og løsbar fast-gjøring i et neddykket, nedad åpent opptaksrom i tankeren, og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av gass under høyt trykk.

Ovennevnte formål oppnås også med et system av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at rørledningen ved den ende som ligger på avstand fra feltanlegget, er permanent koplet til minst én neddykket bøye som på kjent måte er innrettet for innføring og løsbar fastgjøring i et neddykket, nedad åpent opptaksrom i bunnen av LNG-tankeren, og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av gass under høyt trykk.

Ved hjelp av fremgangsmåten og systemet ifølge oppfinnelsen oppnås en rekke vesentlige konstruksjonsmessige og driftsmessige fordeler. Utnyttelse av STL/STP-konseptet gjør at det bare er nødvendig med mindre skrogmodi fikas joner for å bygge det nødvendige opptaksrom for opptakelse av de aktuelle bøyer. LNG-tankerens skrog kan designes på optimal måte, slik at det oppnås fartøyer med god sjødyktighet. Systemet vil være langt mindre kollisjonsutsatt og langt mindre utsatt for ytre værpå-virkninger, sammenliknet med det innledningsvis omtalte, kjente system. Man oppnår videre den driftsmessige fordel at LNG-tankeren kan dreie seg om bøyen under påvirkning av vind, bølger og vannstrømmer. Rørledningen som er koplet til bøyen, kan tilkoples til og frakoples fra LNG-tankeren på enkel, rask og sikker måte, også under meget vanskelige værforhold. Rørledningen kan være kombinert eller integrert med en gassreturledning, og eventuelt også med en ledning for elektrisk kraftoverføring, idet disse ledninger da vil være koplet til spesielle løp eller overføringsanordninger i bøyen. Dette muliggjør enkel overføring av returgass og/eller eventuell elektrisk overskuddseffekt fra LNG-tankeren til feltanlegget.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen foretas først en passende forbehandling av gassen på feltanlegget, så som fjerning av kondensat, tørking av gassen og fjerning av C02, hvoretter gassen behandles slik at den overføres gjennom rørledningen til LNG-tankeren i en tilstand som er optimalisert med henblikk på forenklet og økonomisk omforming av gassen til flytende form i omformingsanlegget på LNG-tankeren. Ved denne behandling komprimeres gassen til et høyt trykk, fortrinnsvis på minst 250 bar, hvorved den oppvarmes til en tilsvarende høy temperatur, f .eks. ca. 100 °C. Gassen overføres deretter gjennom rørledningen i denne form, og rørledningen er da gjort varmeoverførende og har en slik lengde at gasstemperaturen senkes til det ønskede, lave nivå under overføringen.

Det kan imidlertid også være hensiktsmessig å avkjøle den komprimerte gass "maksimalt" på f eltanlegget, dvs. til en temperatur som ligger vesentlig under 0 °C, og å overføre gassen 1 komprimert og nedkjølt tilstand. I dette tilfelle vil den lave temperatur bli opprettholdt under overføringen gjennom rørlednin-gen, idet denne da er gjort varmeisolerende.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et skjematisk riss som viser den prinsipielle oppbygning av et system ifølge oppfinnelsen, og fig. 2 viser et blokkskjerna av en utførelse av et anlegg for omforming av komprimert naturgass på transportfartøyet.

I den på fig. 1 viste utførelse omfatter systemet et flytende produksjons f ar tøy (STP-fartøy) i form av en lekter 1 på hvilken det er anordnet et feltanlegg 2 for behandling av gassformig fluidum som under høyt trykk (f.eks. ca. 200 bar) strømmer opp fra en underjordisk kilde 3. Det gassformige fluidum tilføres via et brønnhode 4 og et fleksibelt stigerør 5 som strekker seg gjennom vannmassen 6 og ved sin øvre ende er tilkoplet til en STP-bøye 7 av den innledningsvis omtalte type. Bøyen er innført og løsbart fastgjort i et neddykket, nedad åpent opptaksrom 8 i bunnen av lekteren 1. Som foran nevnt, omfatter bøyen en svivelenhet som danner en strømningsforbindelse mellom stigerøret 5 og et rørsystem (ikke vist) som er anordnet på lekteren mellom svivelen og feltanlegget 2. Bøyens sentrale del er forankret til havbunnen 9 ved hjelp av et passende forank-ringssystem som omfatter et antall ankerliner 10 (bare delvis vist). For nærmere beskrivelse av bøye- og svivelkonstruksjonen henvises det til det forannevnte norske utlegningsskrift nr. 176 129.

Feltanlegget 2 består av en rekke behandlingsenheter eller moduler 11 for passende behandling av det tilførte gassfluidum, alt etter sammensetningen av brønnstrømmen fra kilden 3 i det aktuelle tilfelle. Gassen består vanligvis av en rekke bestanddeler, så som kondensat og C02, i tillegg til selve naturgassen. I behandlingsmodulene fjernes kondensatet (væske-fraksjonen), gassen tørkes og C02 fjernes. Det fraskilte kondensat lagres på lekteren, og overføres senere via en slangeforbindelse 12 til lastetanker på en konvensjonell skytteltanker 13 som sørger for transport av kondensatet til en landterminal.

Etter at gassen er behandlet slik som ovenfor omtalt, komprimeres den tørkede gass til et ønsket, høyt trykk, fortrinnsvis minst 300 bar, hvorved det også skjer en oppvarming av gassen til en forholdsvis høy temperatur. Slik som foran omtalt, er gassen nå i en tilstand som er optimalisert med henblikk på omforming av gassen til flytende form i et omformingsanlegg som er vesentlig rimeligere å bygge enn konvensjonelle LNG-anlegg. Slik som foran nevnt, kan det imidlertid i noen tilfeller være fordelaktig også å avkjøle den komprimerte gass "maksimalt" før gassen tilføres til LNG-anlegget.

En fleksibel rørledning 14 som er innrettet for overføring av den komprimerte gass, strekker seg gjennom vannmassen (sjøvannet) 6 mellom lekteren 1 og et flytende transportfartøy i form av en LNG-tanker 15. Rørledningens ene ende ved lekteren 1 er permanent tilkoplet til STP-bøyen 7 og er forbundet med feltanlegget 2 via bøyens svivelenhet og det nevnte rørsystem på lekteren. Rørledningens 14 andre ende er permanent tilkoplet til en ytterligere STP-bøye 16 som er innført og løsbart fastgjort i et neddykket, nedad åpent opptaksrom 17 i fartøyet 15. Bøyen er forsynt med en svivelenhet som kan være av liknende utførelse som svivelenheten i bøyen 7, og dens sentrale del er forankret til sjøbunnen 9 ved hjelp av et forankrings-system som omfatter et antall ankerliner 18.

I tillegg til bøyen 16 (bøye I) er det også anordnet en ytterligere neddykket bøye 19 (bøye II) som er forankret til sjøbunnen ved hjelp av ankerliner 20. Rørledningen 14 er også permanent tilkoplet til denne bøye via en forgreningsrørledning i form av et fleksibelt stigerør 14' som er koplet til rørlednin-gen 14 i et forgreningspunkt 21. Hensikten med arrangementet av to bøyer skal beskrives nærmere senere.

Rørledningen 14 kan strekke seg over en vesentlig lengde i sjøen, idet en passende avstand mellom lekteren 1 og bøyene I og II i praksis kan være 1-2 km. Når komprimert gass med høy temperatur skal overføres fra feltanlegget 2 gjennom rørledningen, er denne gjort varmeover f ørende, slik at gass temperaturen under overføringen senkes til en ønsket, lav temperatur nær sjøvannstemperaturen, f.eks. 4-10 °C. Når derimot komprimert gass med lav temperatur skal overføres, er rørledningen gjort varmeisolerende, slik at gasstemperaturen opprettholdes under overføringen.

Et anlegg 22 for omforming av komprimert gass til flytende form er anordnet på LNG-tankeren 15. Anlegget tilføres komprimert gass fra rørledningen 14, idet denne står i forbindelse med anlegget via bøyen 16 og et rørsystem (ikke vist) på fartøyet. Flytendegjort naturgass som fremstilles i anlegget, lagres i tanker 23 om bord på fartøyet.

Som nevnt, tilføres naturgassen i komprimert og mer eller mindre avkjølt form til omformingsanlegget 22, og dette anlegg er derfor hovedsakelig basert på ekspansjon av gassen for å overføre i det minste en del av denne til flytende form. I kombinasjon med minst ett ekspansjonstrinn benyttes ett eller flere kjøletrinn som er beliggende enten før eller etter ekspansjonstrinnet eller -trinnene. Den konstruktive utforming av anlegget vil dels være avhengig av beskaffenheten av den aktuelle gass, og dels av hvilke resultater som ønskes oppnådd, bl.a. med hensyn til virkningsgrad, utnyttelse av overskudds-energi, restgass, etc. som frembringes under prosessen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å overføre restgass, dvs. gass som "flasher" av under LNG-prosessen, tilbake til lekteren for rekompresjon/avkjøling. I slike tilfeller kan rørledningen 14 også omfatte en returledning for overføring av sådan gass fra omformingsanlegget tilbake til feltanlegget. I noen tilfelleir vil det videre være hensiktsmessig å produsere elektrisk energi som et biprodukt under LNG-prosessen. I slike tilfeller kan rørled-ningen 14 også omfatte en kraftkabel for overføring av elektrisk strøm fra LNG-tankeren 15 til lekteren 1, idet STP-bøyenes svivelenheter kan være konstruert for sådan overføring.

Som vist på fig. 1, er LNG-tankeren 15 oppkoplet til lastebøyen 16 (bøye I), mens den ytterligere bøye 19 (bøye II) ligger neddykket, i påvente av tilkopling til en annen LNG-tanker. I praksis kan man regne med at omformingsanlegget 2. 2 kan produsere ca. 8 000 tonn LNG pr. døgn. Med en fartøysstørrelse på 80 000 tonn vil fartøyet 15 da ligge oppkoplet til bøye I i 10 døgn før dets lagringstanker 23 er fulle. Når tankene er fulle, forlater fartøyet bøye I, og produksjonen fortsetter via bøye II hvor en annen LNG-tanker da er oppkoplet. Det ferdiglas-tede fartøy transporterer sin last til en mottaksterminal. Basert på normale transportavstander og den nevnte lastetid kan eksempelvis fire LNG-tankere være knyttet til det viste arrangement med to bøyer I og II, for derved å oppnå drift med "direkte skyttellasting" (DSL) uten avbrudd i produksjonen.

Selv om man kan oppnå direkte skyttellasting med det viste arrangement, er kontinuerlig avtak av gass ikke alltid en absolutt forutsetning, slik at en LNG-tanker ikke trenger å være kontinuerlig oppkoplet til en av lastebøyene. LNG-tankeren kan således forlate feltet/bøyen for i det minste kortere tidsrom (noen dager) uten at dette har negative konsekvenser.

I det følgende skal en utførelse av omformingsanlegget 22 på fartøyet 15 beskrives under henvisning til fig. 2.

I utførelsen på fig. 2 ankommer gass fra produksjons-skipet eller lekteren 1 til omformingsanlegget 22 via STP-bøyens 16 svivelenhet som her er betegnet med 30. Gassen ankommer f.eks. med et trykk på ca. 350 bar og en temperatur på ca. 5 °C. Fra svivelen 30 overføres gassen via en rørledning 31 til en væskeutskiller 32 (såkalt knock-out drum) i hvilken evemtuelt utkondensert væske og faste partikler fraskilles. Fra vaiskeut-skilleren overføres gassen via en rørledning 33 til en isentro-pisk ekspansjonsturbin eller turboekspander 34 i hvilken gassen ekspanderes fra høyt trykk til lavt trykk og derved nedkjøles kraftig til en temperatur på rundt -140 °C ved hvilken det dannes f lytendegjort gass av såkalt tung type. Det kan her være nødvendig å benytte flere ekspansjonstrinn, f.eks. tre turbiner å 10 MW.

En elektrisk generator 35 for produksjon av elektrisk kraft er knyttet til ekspansjonsturbinen 34. Videre er ekspansjonsturbinen forbikoplet av en omføringsledning 36 med en Joule-Thomson-ventil 37 som påvirkes av en trykkfølsom styreanordning 38.

Ekspansjonsturbinen er via en ledning 39 tilkoplet til en beholder eller produktsamler 40 for tung LNG. Trykket er her redusert til et lavt nivå, f.eks. 3 bar. Fra produktbeholderen 40 fører en rørledning 41 til en tank 42 for kryogen lagring av den tunge LNG. I rørledningen 41 er det innkoplet en nivåkontrollventil 43 som styres av en nivåføler 44.

En ytterligere rørledning 45 som er koplet til toppen av beholderen 40, transporterer gass som har "flashet" av under ekspansjonsprosessen, til en lavtrykksvarmevekslerenhet 46 for ytterligere avkjøling av denne gass. En trykkstyrt ventil 47 som styres av en trykkstyreenhet 48, er innkoplet i rørledningen 45. Varmeveksleren 46 kan være en såkalt plate-finne-varmeveksler i hvilken det benyttede kjølemedium kan være nitrogen eller en blanding av nitrogen og metan. I varmeveksleren kondenseres det meste av gassens innhold av hydrokarboner til væske.

Varmevekslerenheten 46 er via en rørledning 49 forbundet med en ytterligere produktbeholder 50 som via en rørledning 51 er forbundet med en tank 52 for lagring av den f lytendeg jorte gass fra varmevekslerenheten. Temperaturen er på dette sted i anlegget senket til en verdi på ca. -163 °C, og trykket kan ligge i nærheten av 1 bar. I rørledningen 51 er det innkoplet en nivåkontrollventil 53 som styres av en nivåføler 54.

Til toppen av beholderen 50 er det tilkoplet en ytterligere rørledning 55 for utløp av restgass fra beholderen. Denne gass kan eksempelvis benyttes som brenselgass som kan utnyttes om bord på fartøyet 15, f.eks. for drift av dettes fremdriftsmaskineri. Også i ledningen 55 er det innkoplet en trykkstyrt ventil 56 som styres av en trykkstyreenhet 57.

Som nevnt ovenfor, kan det benyttede et kjølemedium i varmevekslerenheten 46 være f.eks. nitrogen. Dette kjølemedium sirkulerer i en kjølesløyfe 59 som inngår i en kryogen kjølepakke 60 av kommersielt tilgjengelig type, f.eks. en enhet av den type som benyttes i anlegg for fremstilling av flytende oksygen. Kjølesløyfen er vist å omfatte en lavtrykkskompressor 61 som er koplet til en kondensator 62, og en etterfølgende høytrykks-kompressor 63 som er koplet til en kondensator 64, idel: kondensatoren 64 er koplet til en varmeveksler 65 for varmeveksling av kjølemediet i sløyfen 59. Varmeveksleren 65 inneholder således en første gren som fører fra kondensatoren 64 til en kjøleekspan-der 66 hvis utgang er koplet via kjølesløyfen 59 til varmeveksleren 46, og en andre gren som kopler kjølesløyfen 59 til inngangen til lavtrykkskompressoren 61. Som kjølemedium i kondensatorene 62 og 64 kan det f.eks. benyttes sjøvann (SW).

I utførelsen ifølge fig. 2 er det angitt at trykket i de nevnte ekspansjonstrinn reduseres til et nivå i nærheten av 1 bar. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å omforme gassen til flytende form ved et høyere trykk, f.eks. i området 10-50 bar, idet temperaturen da ikke trenger å reduseres til et så lavt nivå som foran angitt, nemlig rundt -163 °C. Dette kan være økonomisk fordelaktig, da ytterligere temperatursenkning i området ned mot den nevnte temperatur er forholdsvis kostbar. Ved sådan omforming under høyt trykk vil den f lytendeg jorte gass også bli lagret under det aktuelle, høyere trykk.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av flytendegjort naturgass til havs, ved hvilken naturgass tilføres fra en underjordisk kilde til et feltanlegg for gassbehandling, idet gassen etter eventuell rensing overføres i komprimert form fra feltanlegget til en LNG-tanker, idet overføringen skjer via en

rørledning som er omgitt av sjøvann, og hvor den komprimerte gass tilføres til et omformingsanlegg som er anordnet på LNG-tankeren og er innrettet til å omforme i det minste en del av gassen til flytendegjort form ved ekspansjon av gassen, og den således flytendegjorte gass overføres til lagringstanker om bord på tankeren, KARAKTERISERT VED at gassen tilføres til rørledningen med forholdsvis høy temperatur, idet rørledningen på kjent måte er gjort varmeoverførende og har tilstrekkelig lang lengde til at gassen under overføringen gjennom rørledningen avkjøles til en ønsket, lav temperatur nær sjøvannstemperaturen under varmeveksling med det omgivende sjøvann, og at rørledningen, når lagringstankene på LNG-tankeren er fylt opp, frakoples fra LNG-tankeren og tilkoples til en annen, liknende tanker, idet rørledningen på kjent måte er permanent tilkoplet til en neddykket bøye som er innrettet for innføring og løsbar fastgjør-ing i et neddykket, nedad åpent opptaksrom i tankeren, og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av gass under høyt trykk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at gassen overføres med et trykk på minst 250 bar.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av flytendegjort naturgass til havs, ved hvilken naturgass tilføres fra en underjordisk kilde til et feltanlegg for gassbehandling, idet gassen etter eventuell rensing overføres i komprimert form fra feltanlegget til en LNG-tanker, idet overføringen skjer via en rørledning som er omgitt av sjøvann, og hvor den komprimerte gass tilføres til et omformingsanlegg som er anordnet på LNG-tankeren og er innrettet til å omforme i det minste en del av gassen til flytendegjort form ved ekspansjon av gassen, og den således flytendegjorte gass overføres til lagringstanker om bord på tankeren, KARAKTERISERT VED at gassen tilføres til rørledningen med en temperatur som ligger vesentlig under sjøvanns-temperaturen, idet gassens lave temperatur opprettholdes under overføringen gjennom rørledningen ved at denne er gjort varmeisolerende, og at rørledningen, når lagringstankene på LNG-tankeren er fylt opp, frakoples fra LNG-tankeren og tilkoples til en annen, liknende tanker, idet rørledningen på kjent måte er permanent tilkoplet til en neddykket bøye som er innrettet for innføring og løsbar fastgjøring i et neddykket, nedad åpent opptaksrom i tankeren, og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av gass under høyt trykk.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at gassen overføres med et trykk på minst 250 bar.

5. System for fremstilling av flytendegjort naturgass til havs, omfattende et feltanlegg (2) for behandling av naturgass som tilføres til anlegget fra en underjordisk kilde (3), på feltanlegget (2) anordnet utstyr (11) for gassrensing og for kompresjon av naturgassen til høyt trykk, og en av sjøvann omgitt rørledning (14) for overføring av den komprimerte gass til en LNG-tanker (15), idet LNG-tankeren (15) omfatter et anlegg (22) for omforming av i det minste en del av gassen til f lytendegjort form ved ekspansjon av gassen, og lagringstanker (23) for lagring av den flytendegjorte gass på tankeren, KARAKTERISERT VED at rørledningen (14) ved den ende som ligger på avstand fra feltanlegget (2), er permanent koplet til minst én neddykket bøye (16) som på kjent måte er innrettet for innføring og løsbar fastgjøring i et neddykket, nedad åpent opptaksrom (17) i bunnen av LNG-tankeren (15), og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av gass under høyt trykk.

6. System ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at rørled-ningen (14) er koplet til to neddykkede bøyer (16, 19) via respektive, fleksible stigerør.

7. System ifølge krav 5 eller 6, hvor feltanlegget (2) er anordnet på et produksjonsskip eller en lekter (1), KARAKTERISERT VED at rørledningen (14) også ved den ende som er forbundet med feltanlegget (2), er permanent koplet til en neddykket bøye (7) som på kjent måte er innrettet for innføring og løsbar fastgjøring i et neddykket, nedad åpent opptaksrom (8) i bunnen av lekteren (1), og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av gass under høyt trykk, idet svivelenheten også er koplet til en overføringsledning (5) som står i forbindelse med den underjordiske kilde (3).

8. System ifølge ett av kravene 5-7, hvor gassen overføres gjennom rørledningen (14) med forholdsvis høy temperatur, KARAKTERISERT VED at rørledningen (14) er gjort varmeover-førende og har tilstrekkelig lang lengde til at gassen under overføringen gjennom rørledningen avkjøles til en ønsket, lav temperatur nær sjøvannstemperaturen under varmeveksling med det omgivende sjøvann.

9. System ifølge ett av kravene 5-7, hvor gassen overføres gjennom rørledningen (14) med en temperatur som ligger vesentlig under sjøvannets temperatur, KARAKTERISERT VED at rørledningen (14) er gjort varmeisolerende slik at gassens lave temperatur i det vesentlige opprettholdes under overføringen gjennom rørledningen.