NO179527B - Deleramme-konstruksjon - Google Patents

Description

Den fremlagte oppfinnelse angår en deleramme-konstruksjon som fremskaffes med paneler, omfattende vertikale stenderdeler og tverrgående bjelker (dragere) montert derimellom og nevnte stenderdeler og nevnte bjelker består av kanalformede tynnmetall- (blikk-) -seksjoner som har innoverbøyde kantflenser.

I den svenske patentsøknad 9003588-2 som så langt ikke er gjort tilgjengelig for offentligheten, er en rammekonstruksjon av denne type beskrevet, som har tverrgående bjelker, såkalte losholter, og oppfinnelsen er foreslått spesielt for festingen av slike losholter, men kan også anvendes for andre utførelser av rammekonstruksjoner av typen som referert til ovenfor.

Formålet med oppfinnelsen er å fremskaffe en enkel for-bindelse av de tverrgående bjelkene til de vertikale stenderdelene uten bruk av spesielle festeanordninger og spesielt uten bruk av verktøy, for på den måten å tilrettelegge reisningen av rammekonstruksjonen. Formålet med oppfinnelsen er imidlertid også å definere nøyaktig avstanden mellom de vertikale stenderdelene når rammekonstruksjonen reises opp, ved monteringen av de tverrgående bjelkene, for at knute-punktene mellom panelene med standard bredde, som monteres senere på rammekonstruksjonen, vil plasseres sentrisk på de vertikale stenderdelene. Det må således tas med i betrakt-ningen at panelet ved en vertikal endestenderdel bør ha sin kant i flukt med stenderdelen, dvs. den bør dekke ende-stenderdelen fullstendig, og at stenderdelens avstand til en sammenføyningsdel kan være mindre enn standardbredden til et panel.

For det formål som er nevnt ovenfor innbefatter dele-rammekonstruksjonen av den typen referert til ifølge oppfinnelsen, de kjennetegnende egenskapene i krav 1.

For å forklare oppfinnelsen mer detaljert, vil en ut-førelse av denne beskrives nedenfor, med referanse til de vedføyde tegninger, i hvilke: Fig. 1 er et sideriss av en deling (delevegg) som består rammekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen, og panelene på en side av delingen er delvis tatt bort,

fig. 2 er et forstørret sideriss av en av de

tverrgående bjelkene,

fig. 3 er et planriss av bjelken vist i fig. 2, fig. 4 er et ytterligere forstørret horisontalt tverrsnittsriss, tatt langs linjer IV-IV i fig. 1,

fig. 5 er en splittegning av den tverrgående bjelke i fig. 1-4 og de sammenføyde vertikale stenderdeler,

fig. 6 er et perspektivriss av den venstre enden av den tverrgående bjelken, som er sett fra en posisjon motsatt den i fig. 5,

fig. 7 er et perspektivriss svarende til det i fig. 5, med en tverrgående bjelke av tele-skoptypen,

fig. 8 er et tverrsnittsriss av teleskoptype-bjelken vist i fig. 5,

fig. 9 er et fragmentarisk perspektivriss av en modifisert utførelse av den tverrgående bjelken,

fig. 10 er et fragmentarisk perspektivriss av den vertikale stenderdelen som forbindes med bjelken i fig. 9,

fig. 11 og 12 er tilsvarende riss av en tredje

utførelse,

fig. 13 og 14 eir tilsvarende riss av en fjerde

utførelse, og

fig. 15 og 16 er tilsvarende riss av en femte utførelse av den tverrgående bjelken og de vertikale stenderdelene.

I fig. 1 er det vist en rammekonstruksjon med kanalformede metallkonstruksjoner som omfatter horisontale løp (fordelingskanaler) 10 og 11 montert henholdsvis til himlingen og gulvet, og vertikale stenderdeler 12 montert derimellom, og en del av disse er indikert med 12' og former avslutningen av rammekonstruksjonen og en døråpning. En ytterligere vertikal stenderdel er indikert med 12" og er forbundet til en sammen-føyningsdel eller vegg. Mellom tilstøtende vertikale stenderdeler er det montert vesentlig ved den halve høyden, en hori-sontal bjelke 13, en såkalt losholt, og losholten som er forbundet med den vertikale stenderdelen 12' er indikert ved 13', og losholten som er forbundet til den vertikale stenderdelen 12" er indikert ved 13". Ved hver side av rammekon-struks jonen er rammepaneler montert, fortrinnsvis henholdsvis gipsplater 14 og 15. Gipsplater 14 og 15 har den samme bredden som senteravstanden mellom de to mellomliggende vertikale stenderdeler 12, og forbindelsespunktene mellom gipsplatene er lokalisert på disse vertikale stenderdeler, mens ende-gipsplatene dekker fullstendig henholdsvis stenderdelen 12' og stenderdelen 12". Gipsplatene er festet ved hjelp av skruer til de vertikale stenderdelene så vel som losholtene.

Med referanse til fig. 2-7 omfatter de vertikale stenderdelene 12, 12' og 12" en kanalformet tynnmetallseksjon som har et steg 16 og grener 17, og de sistnevnte har henholdsvis innoverbøyde kantflenser 18 og 18'. Flensen 18 strekker seg parallelt til steget 16, og flensen 18' er bøyd mot steget. De horisontale bjelkene eller losholtene 13 og 13' omfatter også kanalformede tynnmetallseksjoner som har et steg 19 og to grener 20 som begge har innoverbøyde kantflenser 21 som strekker seg parallelt til steget 19. Hver losholt, ved en ende derav, den høyre enden som sett i fig. 2-5, former to par motsatte spor 22, 22' og henholdsvis 2 3 og 23'. Hvert spor strekker seg langs den tilhørende grenen 2 0 og en avstand inn i steget 19 og kantflensen 21. Årsaken til at sporene 22 og 23 er smalere enn sporene 22' og 23', er at sporene 22 og 23 er beregnet for å motta deri flensene 18, mens sporene 22' og 23' er beregnet for å motta deri de bøyde flensene 18' til de vertikale stenderdelene 12.

På samme måte former hver losholt 13 ved den andre enden derav, to par spor, et smalt spor 24 lokalisert ved den samme siden og formet på den samme måten som sporene 22 og 23, og et bredere spor 24', lokalisert ved den samme siden og formet på den samme måten som sporene 22' og 23'. Ved denne enden former losholten også en tunge 2 5 som stikker sentrisk frem fra steget 19 og har en sirkulær spalte 2 6 så vel som en stanset klaff 27, som stikker nedover ved en skrå vinkel. Et fremspring 28 formet delvis av en av grenene 20 og delvis av kantflensen 21 derav, stikker frem fra hvert av de lavere hjørnene.

Intensjonen er at losholten skal forbindes til en stenderdel 12 som har grenene stikkende frem mot losholten, ved at kantflensen 18, 18' innsettes i henholdsvis sporene 22 og 22', eller alternativt inn i henholdsvis sporene 23 og 23', og den andre enden av losholten forbindes med en vertikal stehderdel 12, hvor steget 16 vender mot losholten, og tungen 25 innsettes i en trekantet spalte 29 i steget 16, og fremspringene 28 innsettes i trekantede spalter i steget 16. Når tungen 25 er innsatt i spalten 29, kan klaffen 27 gripe inn bak steget for å hindre tilbaketrekking av tungen 25. Hvis en losholt, når den skal monteres mellom to tilstøtende vertikale stenderdeler, er initielt forbundet med stenderdelen som skal oppta henholdsvis sporene 22, 22' eller 23, 23', vil losholten holdes på denne stenderdelen ved et slikt inngrep som stikker vesentlig horisontalt ut derfra. Den kan imidlertid forskyves langs stenderdelen for på den måten å bringes i innretning med spaltene 29 og 30, for at henholdsvis tungen 25 og fremspringet 28 kan innsettes i disse spaltene i den andre stenderdelen, eller snarere kan stenderdelen føres på tungen og fremspringene. Losholten er dimensjonert for å definere avstanden mellom to tilstøtende vertikale stenderdeler, som betyr at avstanden mellom endenkanten 31 på losholten fra hvilken tungen 25 og fremspringene 28 stikker frem, og sporene 22, 22' er lik avstanden mellom to tilstøtende vertikale stenderdeler 12, som er påkrevet for at forbindelsespunktene 32 (fig. 4) mellom to gipsplater vil bli plassert nøyaktig sentrisk til de vertikale stenderdelene som vist i fig. 4. Dette er riktig for de to mellomliggende stenderdelene 12 i fig. 1, men ikke når det angår de vertikale stenderdelene 12' og 12", som former avslutningen av delingen, hvor gipsplatene 14 og 15 bør dekke grenene til disse stenderdelene fullstendig, for på den måten å ha endekantene derav i flukt med steget til stenderdelene 12' og 12", som også er vist i fig. 4. Losholten 13' vil så forbindes til den vertikale stenderdelen 12', ikke ved sporene 22 og 22', men i stedet ved sporene 23 og 23', som således er adskilt med en avstand innover til sporene 22 og 22', som er lik halvparten av lengden til grenene 17 til de vertikale stenderdelene. Losholtene 13 og 13' blir således benyttet for å bestemme på en nøyaktig og enkel måte stigningen av de vertikale stenderdelene, slik at den vil tilpasses standardbredden til gipsplatene 14 og 15. Spalten 26 i tungen 25 er fremskaffet i tilfellet det er ønskelig, f.eks. etter at tungen har blitt bøyd vinkelrett, for å forbinde losholten ved hjelp av skruer til den vertikale stenderen eller en sammenføyningsvegg eller del eller rammekonstruksjon, til hvilken delingen beskrevet heri kan forbindes. Deretter kan det vanligvis være nødvendig å også kutte av fremspringene 28, slik at de ikke lager en hindring.

På grunn av at det sjelden er mulig å tilpasse lengden av en deling (delevegg) til bredden av gipsplatene slik at gipsplatene med standard bredde bare kan benyttes for paneling av deleveggen, skjer det oftest at gipsplatene nær en sammen-føyningsdel eller lignende må ha en annen bredde enn standardbredden og således må kuttes til denne bredde. For rommet i rammekonstruksjonen nærmest til sammenføyningsdelen, kan ikke losholten i dette tilfellet benyttes som den er, fordi den er for lang. Losholten ifølge fig. 2-6 benyttes så for å oppnå en teleskopisk losholt ifølge fig. 7. I dette tilfellet er losholten i fig. 2-6, eller to losholter, delt i to deler, og to deler som har forskjellige endeformasjoner, fra en enkelt losholt eller to separate losholter, er "bokset" som vist i fig. 7 og 8. Dette betyr at de to delene er satt sammen med en gren av en del lokalisert på utsiden av en gren av den andre delen ved en side, og den andre grenen til nevnte ene del lokalisert på innsiden av den andre grenen til nevnte andre del på den andre siden, som vist i fig. 7 og 8. Stegene er innbyrdes adskilt og former sammen med grenene en boks-seksjon. Forutsetningen for at slik "boksing" kan utføres er at en gren av losholten er lengre enn den andre grenen, nemlig så mye lengre at den i det minste svarer til den doble tykkelsen av tynnmetallet fra hvilket losholten lages, fortrinnsvis noe mer enn det dobbelte av blikkets tykkelse. De to delene som former losholten kan nå skyves sammen så mye som det er nødvendig for at den sammensatte losholten kan monteres mellom to vertikale stenderdeler 12 og 12" som begge har grenene vendende mot losholten, fordi den vertikale stenderdelen 12" er forbundet med steget derav, til sammenføynings-delen. Følgelig er det ikke mulig å benytte tungen 25 og fremspringene 2 8 for å forbinde losholten til den vertikale stenderdelen 12". Her kan den samme forbindelsestype benyttes som ved den andre enden, fordi losholten har sporene 24 og 24' som opptas av kantflensene 18 og 18'. Grenene 17 til de vertikale stenderdelene er elastisk beveget fra hverandre for på den måten å tillate at kantflensene derav opptas av sporene. Det kan være nødvendig å bøye tungen 25 nedover slik at den ikke vil støte mot steget 16 til stenderdelen 12' når forbindelsen utføres.

I steget til losholtene kan det fremskaffes spalter for å føre ledninger eller ledningsrør gjennom steget, og et slikt ledningsrør 35 er vist i fig. l. Det er imidlertid foretruk-ket at klaffen 33 er stanset i steget 19 til losholten, som kan bøyes ned når det er ønskelig å tilveiebringe en spalte for gjennomføring av ledninger eller hva det måtte være, gjennom losholten. Klaffene kan også benyttes for å låse de boksede delene til den teleskopiske losholten lateralt, som sett i fig. 8. Hvis klaffene som fortrinnsvis koner mot den frie enden derav, gies en bredde ved fundamentet som svarer til avstanden mellom de innoverbøyde kantflensene 21, vil klaffene oppta kantflensene til de boksede delene av losholten som vist ved 34 i fig. 8, slik at delene ikke vil bevege seg fra hverandre lateralt f.eks. når festeskruer skrues inn i flensene for festing av gipsplatene.

For at losholten kan deles på måten beskrevet for å fremskaffe den teleskopiske losholt-typen, kan tynne spor fremskaffes ved hensiktsmessige posisjoner i steget og grenene, nevnte spor adskilles fra hverandre ved smale partier av henholdsvis steget og grenene.

Seksjonene som former de vertikale stenderdelene kan tilveiebringes med spalter 29 og 3 0 ved hensiktsmessige inter-valler, for at losholtene kan monteres vesentlig ved sentret hvis en losholt bare benyttes i hvert rom av rammekonstruksjonen, eller en losholt kan monteres ved toppen adskilt fra himlingen, og en annen losholt kan monteres ved bunnen adskilt fra gulvet hvis to eller flere losholter benyttes i hvert rom.

Konstruksjonen av losholten ved enden derav hvor tungen er fremskaffet, kan modifiseres, og spaltene i den vertikale stenderdelen modifiseres tilsvarende. I utførelsen ifølge fig. 9 er fremspringet 28 eliminert og klaffen fremskaffet i tungen 25, indikert ved 27', er vinklet normalt nedover. For at denne klaffen kan opptas bak steget 16 til den vertikale stenderdelen 12, har den trekantede spalten 29 blitt erstattet av en rektangulær spalte 29', hvis høyden er tilstrekkelig for å tillate gjennomgang av klaffen 27', slik at nevnte klaff kan opptas bak steget.

Klaffen 27 kan også erstattes av et parti 27" hvori en fordypning er laget ved en side av et spor som har blitt stanset i blikket som vist i fig. 11. Stenderdelen 12 for samvirke med losholten til denne utførelsen kan forme spalter 30', som er rektangulære istedenfor å være trekantede som spaltene 30.

I modifikasjonen ifølge fig. 13 har losholten to tunger 25' som erstatter tungen 25 og er formet delvis av stegene 19 og delvis av grenene 20. Hver tunge har en klaff 27 som imidlertid er vinklet oppover istedenfor å være vinklet nedover, spalten 29 er erstattet av to rektangulære spalter 30" for at tungene 25 vil mottas deri, og de oppovervinklede klaffene 27 opptar så stenderdelen over den øvre kanten av de rektangulære spaltene.

Til slutt er det i fig. 15 vist en modifikasjon hvori fremspringene 28', som er formet utelukkende av grenene 20, ikke er utstyrt med kantflensene 21, og stenderdelen 12 former smale spor 30"' for å motta fremspringene deri. Spalten for tungen 25 er også formet som et spor 29".

Utformingen av henholdsvis tungen eller tungene og fremspringene, så vel som de fremskaffede spaltene, kan derfor videre modifiseres på forskjellige måter innen området av oppfinnelsen. Utførelsene vist og beskrevet heri er bare eksempler på en mengde av mulige variasjoner og kombinasjoner.

Claims (11)

1. Deleramme-konstruksjon for å utstyres med paneler (14, 15), omfattende vertikale stenderdeler (12) og tverrgående bjelker (13) montert derimellom, nevnte stenderdeler og nevnte bjelker består av kanalformet tynnmetall- (blikk) seksjoner som har innoverbøyde kantflenser (18, 18'; 21), karakterisert ved at de tverrgående bjelkene (13) ved en ende derav danner to spor (22, 22') som strekker seg inn i grenene (2 0) til den kanalformede seksjonen og inn i kantflensene (21) og steget (19) derav for å motta deri kantflensene (18, 18') til en vertikal stenderdel (12) og som ved den andre enden har i det minste én tunge (25) som mottas av en spalte (29) i steget (16) til en vertikal stenderdel (12) og utstyrt med en sperredel (27) for sperring av tungen når den innsettes i spalten, og at avstanden i den langsgående retningen til den tverrgående bjelken (13) fra kanten (31) derav ved nevnte andre ende, fra hvilken tungen (25) stikker frem, til sentret av sporene (22, 22') ved nevnte ene ende av den tverrgående bjelke, er lik den beregnede avstanden mellom de vertikale stenderdelene (12) til rammeseksjonen.

2. Rammekonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at de to ekstra sporene (23, 23') som strekker seg i grenene (20) til den kanalformede seksjonen, og delvis inn i kantflensene (20) og steget (19) til den kanalformede seksjonen, er fremskaffet ved nevnte ene ende av de tverrgående bjelkene (13) for kantflensene (18, 18') til en vertikal stenderdel (12) som mottas deri, senteravstanden mellom de to settene av spor i den langsgående retningen til den tverrgående bjelken er lik halvparten av bredden til grenene (17) til de vertikale stenderdelene (12).

3. Rammekonstruksjon ifølge krav 2, karakterisert ved at sporene (22', 23') ved én side av den tverrgående bjelken (13) er bredere enn sporene (22, 23) ved den andre siden, for å motta en kantflens (18') bøyd mot steget til den vertikale stenderdelen (12), og de smalere sporene er beregnet for å motta deri en kantflens (18) som strekker seg langs steget til den vertikale stenderdelen.

4. Rammekonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at to tunger (25') er fremskaffet ved nevnte andre ende av den tverrgående bjelken (13) ved hjørnene mellom steget (19) og grenene (20) til bjelken.

5. Rammekonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den tverrgående bjelken (13) ved nevnte andre ende former to fremspring (28, 28') som stikker frem fra denne enden i den langsgående retningen av bjelken.

6. Rammekonstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at fremspringene (28') er formet av grenene (20) til den tverrgående bjelken (13).

7. Rammekonstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at fremspringene (28) er formet delvis av grener (20) til den tverrgående bjelken (13) og delvis av kantflensene (21) derav.

8. Rammekonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at sperredelen omfatter en stanset klaff (27, 27') i tungen (25).

9. Rammekonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at sperredelen omfatter et nedtrykket parti (27") av tungen (25) ved en side av et spor deri.

10. Rammekonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den tverrgående bjelken (13) er usymmetrisk i tverrsnitt ved en gren (20) som har en bredde som er mye større enn den andre grenen, som vesentlig svarer til den doble tykkelsen av blikket.

11. Rammekonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at klaffene (33) er fremskaffet i steget (1?) til den tverrgående bjelken (13) og kan skyves ut derfra, og fundamentet til nevnte klaffer er adskilt fra i det minste én gren med en avstand som er vesentlig lik bredden av kantflensen.