NO179477B - Apparat for overföring av et medikament til et öye - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for overføring av medikament til et øye, omfattende et indre hylster for opptakelse av en okularampulle med et medikament for øyet, hvor hylsteret definerer en første flate som er utformet for å ligge an mot ansiktsvevet rundt øyet, og et ytre hylster forbundet med det indre hylster, og bevegelig i forhold til dette.

Oppfinnelsen har særlig befatning med et apparat for sikker og lettvint overføring av dråper av et flytende medikament til et øye.

Det fleste mennesker har vanskeligheter med å over-føre dråper til sine øyne. Da øyet er meget følsomt, vil de fleste personer finne det vanskelig å kontrollere refleksiv blinking under dråpeoverføring til øyet. Brukere av øyedråper har dessuten ofte dårlig syn. Dårlig syn gjør det vanskelig å plassere spissen av dryppeflasken over øyet slik at dråpene ofte i stedet treffer nesen eller kinnet. Dessuten kan det ofte være vanskelig for eldre mennesker både å holde en dryppeflaske stødig og å klemme flasken for overføring av et riktig medikamentkvantum til øyet.

Selv om det flytende medikament blir omhyggelig overført til hornhinnen, er medikamentets effektivitet begrenset. Det maksimale volum av dråpe av flytende medikament som på en gang kan bringes i kontakt med et øye, er ca. 30 p.1. En større mengde enn dette vil van-ligvis renne over øyelokket og ned på kinnet. Når øyedråper overføres til yttersiden av et øyeeple, vil blinking og naturlig tåreflom i forening begrense det flytende medikaments effektive virkningstid til noen få minutter. Hvis imidlertid medikamentet overføres til bindevev- eller konjunktivalsekken, vil medikamentet bevares effektivt i et lengre tidsrom, hvilket i størst mulig grad øker fordelene med drypping av flytende medikament på øyet.

US-patentskrift 4.543.0 96 beskriver og viser et apparat med fingerlignende knaster som er festet til for-enden av en øyedryppeflaske, for å skyve øyelokkene fra hverandre under drypping av øyet. En bevegelig finger forbindes med en spak, for å nedpresse denne og samtidig bevirke at øyelokkene skyves fra hverandre mens en dråpe presses fra dryppeflasken. Apparatet som er beskrevet i US-patentskrift 4.543.096, vil imidlertid hverken kunne avstøtte øyeeplet eller blottlegge konjunktivalsekken. De fingerlignende knaster vil dessuten kunne skade øyet hvis en bruker uheldigvis bringer sin hornhinne i berøring med en av knastene. US-patentskrift 4.531.944 omhandler like-ledes et apparat for avstøtting av spissen på en drypper over øyet og utstyrt med et siktehull med avledende virkning på øyet. Dette apparat har imidlertid intet middel som kan blottlegge konjunktivalsekken eller holde det nedre øyelokk nedskjøvet.

Et øyebehandlingsapparat av den innledningsvis an-gitte art er også kjent fra søkerens eget US-patentskrift 4.792.334.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det er anordnet en første innretning for å forskyve øyets nedre øyelokk for å eksponere den okulare konjunktivalsekk, for frigivelse av medikament deri, idet den første innretning er forbundet med det ytre hylster, og at det er anordnet en andre innretning for avgivelse av medikament fra en ampulle som er opptatt i det indre hylster, idet den andre innretning også er forbundet med det ytre hylster.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav 2-25.

Hylsteret er konstruert og anordnet for å oppta, fastholde og stillingsplassere ampullen inneholdende det flytende medikament. En sikteåpning i hylsteret tjener for nøyaktig innstilling av øyet og for avleding av brukerens oppmerksomhet fra dråpene av flytende medikament som skal inndryppes i øyet. En øyelokkforskyvermekanisme er fastgjort til hylsterets første, åpne ende i en stilling rett overfor sikteåpningen. Ved hjelp av forskyvermekanismen kan det nedre øyelokk vrenges for å blottlegge konjunktivalsekken.

Når et øye således er fokusert mot sikteåpningen og et vrengt, nedre øyelokk blottlegger konjunktivalsekken, kan medikamentdråpene som inndryppes i øyet, overføres lettere og mer direkte til eller nær konjunktivalsekken hvor de imidlertid tilbakeholdes og derved øker lengden av det tidsrom hvorunder øyeeplet påvirkes av medikamentet. Ved en annen utførelse vil mekanismen (den første innretning) som forskyver det nedre øyelokk, samtidig bevirke (via den andre innretning) at dråper overføres fra be-holderen til konjunktivalsekken, når det nedre øyelokk vrenges for å lette inndryppingen av det flytende medikament. I motsetning til hornhinnen er konjunktivalsekken en lite følsom sone. Det er derfor mer bekvemt at medikamentet overføres til konjunktivalsekken.

Øyebehandlingsapparatet omfatter et innerhylster med en øyeglasseksjon på en fri hylsterende. Øyeglasseksjonen avgrenser en inneråpning med en ytterkant som er utformet i tilpasning til ansiktsvevet rundt et øye. Innerhylsteret omfatter også en sokkeldel som skal oppta en ampulle med flytende medikament for overføring til øyet. Apparatet har et ytterhylster med en fri, åpen ende som er glidbart innpasset over innerhylsterets ende rett overfor øyeglass-

seksjonen. Ytterhylsteret danner en medikamentfortrenger-del som strekker seg utad fra ytterhylsterenden rett overfor den frie ende og inn i innerhylsterets sokkelseksjon. Fortrengerdelen kan sammenpresses mot en fleksibel ampulle i innerhylsterets sokkelseksjon, ved at ytterhylsteret fremskyves mot øyeglasseksjonen, for at medikamentet skal fortrenges fra ampullen og overføres til øyet gjennom åpningen i øyeglasseksjonen.

Videre innbefatter apparatet en innretning til for-skyving av øyets nedre øyelokk som derved vrenges, slik at medikamentet som frigjøres fra ampullen, overføres til øyets konjunktivalsekk. Innretningen til forskyvning av det nedre øyelokk omfatter fortrinnsvis en stort sett bueformet putedel. Putedelen anbringes rundt øyeglass-seksjonens ytterkant med sin frie ende innplassert mellom innersiden av øyeglasseksjonen og personens ansiktsvev. Putedelens annen ende er forbundet med en fleksibel stang hvis annen ende er koplet til ytterhylsteret. Den fleksible stangen tvinger putedelen nedad, for at det nedre øyelokk skal vrenges når ytterhylsteret innskyves over innerhylsteret og mot øyeglasseksjonen, for overføring av medikament til øyets konjunktivalsekk.

Et apparat for overføring av medikament til et øye omfatter et innerhylster som kan oppta medikament. Innerhylsteret danner en første flate som er utformet for å ligge an mot ansiktsvevet rundt et øye. Videre avgrenser innerhylsteret en første, gjennomgående åpning. Gjennom den første åpning kan medikament overføres til øyet.

Innerhylsteret avgrenser i det minste en andre gjennomgående åpning. Gjennom denne andre åpning kan forskyverdelen innføres. Innerhylsteret danner også minst én føringsflate som er anordnet for å styre forskyverdelen mot ansiktsvevet under et øye.

Apparatets ampulle er anordnet for å inneholde medikament og for å avgi medikament ved betjening av for-delerinnretning ved at ytterhylsteret forflyttes i forhold til innerhylsteret. Dispenserinnretningen omfatter minst et fingerlegeme som er forbundet med ytterhylsteret. Fingerlegemet er anordnet for å bringes i kontakt med øyemedikamentampullen, ved at ytterhylsteret beveges i forhold til innerhylsteret, for avgiving av medikament fra ampullen.

Ifølge en utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen er en skruefjær montert mellom ytterhylsteret og øyeampullen. Skruefjæren vil derved fjærbelaste ytterhylsteret i forhold til innerhylsteret. Innerhylsteret avgrenser fortrinnsvis to gjennomgående sekundæråpninger og to føringsflater. Forskyvingsdelen omfatter en første gren og en andre gren og en nedadragende nedpresserknast. Nedpresserknasten danner den andre flate som er anordnet for å ligge an mot ansiktsvevet under et øye. Den første og andre gren opptas i hver sin av de to sekundæråpninger. Hver gren er i sin tur forbundet i en ende med ytterhylsteret .

Nedpresserknasten kan bringes i anlegg med ansiktsvevet under et øye ved at ytterhylsteret forflyttes i forhold til innerhylsteret, hvorved nedpressergrenen innføres gjennom sekundæråpningene. De to føringsflater vil i sin tur styre den første og den andre gren, og dermed nedpresserknasten, nedad mot ansiktsvevet under øyet.

Ved anvendelse av apparatet ifølge oppfinnelsen kan medikament overføres sikkert og effektivt til et øye. Brukeren må helt enkelt plassere apparatet over øyet, slik at øyeglasset ligger an mot ansiktsvevet rundt øyet. Deretter kan apparatet lettvint plasseres i stilling for avgiving av medikament til øyet. Det er ikke nødvendig at brukeren støtter anordningen over øyet, slik tilfellet er ved mange kjent anordninger.

Ved bruk av apparatet ifølge oppfinnelsen forskyves det nedre øyelokk, slik at øyets konjunktivalsekk blottlegges. Derved unngås de vanskeligheter som skyldes refleksmessig blunking ved drypping av et øye. Fordi apparatet ifølge oppfinnelsen blottlegger øyets konjunktivalsekk, kan medikamentet overføres direkte til denne, og dette gjør apparatet meget mer effektiv og behageligere for pasienten.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etter-følgende i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av et øyebehandlingsapparat ifølge teknikkens stilling slik det er kjent fra US-patentskrift 4.792.334. Fig. 2 viser et snitt langs linjen 2-2 i fig. 1. Fig. 3 viser et snitt langs linjen 2-2 i fig. 1, som illustrerer virkemåten av øyebehandlingsapparatet. Fig. 4 viser et snitt langs linjen 4-4 i fig. 3. Fig. 5 viser et snitt av en alternativ versjon av øyebehandlingsapparatet. Fig. 6 viser et snitt som illustrerer virkemåten av apparatet ifølge fig. 5. Fig. 7 viser et snitt langs linjen 7-7 i fig. 6. Fig. 8 viser et sideriss, delvis i snitt av øyebehandlingsapparatet ifølge oppfinnelsen, vist anbrakt over et øye. Fig. 9 viser et sideriss av apparatet ifølge fig. 8 i stilling over et øye, samt et delsnitt av øyeglass-seksjonen. Fig. 10 viser et sideriss av apparatet ifølge fig. 8 under overføring av en dråpe av flytende medikament til et øye, samt et delsnitt av øyeglasseksjonen. Fig. 11 viser et fremre planriss av øyeglasseksjonen på apparatet ifølge fig. 8. Fig. 12 viser et delsnitt av et annet øyebehandlingsapparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 13 viser et annet delsnitt av apparatet ifølge fig. 12 under overføring av medikament til et øye. Fig. 14 viser et planriss av den øvre ende av innerhylsteret i apparatet ifølge fig. 12. Fig. 15 viser et oversideplanriss av innerhylsteret ifølge fig. 14. Fig. 16 viser et sideriss av innerhylsteret ifølge fig. 14. Fig. 17 viser et forstørret undersideplanriss av innerhylsteret ifølge fig. 14. Fig. 18 viser et undersideplanriss av øyeglasset på apparatet ifølge fig. 12. Fig. 19 viser et oversideplanriss av øyeglasset ifølge fig. 18. Fig. 20 viser et sideriss, delvis i snitt av øyeglasset ifølge fig. 18. Fig. 21 viser et oversideplanriss av øyeglasset ifølge fig. 18. Fig. 22 viser et forstørret undersideplanriss av ytterhylsteret i apparatet ifølge fig. 12. Fig. 23 viser et sideriss av ytterhylsteret ifølge fig. 22. Fig. 24 viser et forstørret snitt langs linjen A-A av ytterhylsteret ifølge fig. 23. Fig. 25 viser et forstørret snitt langs linjen B-B av nedpresserholderen på ytterhylsteret ifølge fig. 22. Fig. 26 viser et oversideplanriss av øyelokknedpresseren ifølge fig. 12. Fig. 27 viser et oversideplanriss av øyelokknedpresseren ifølge fig. 26. Fig. 28 viser et sideriss av den manipuleringssikre ring ifølge fig. 12. Fig. 29 viser et sideriss av den manipuleringssikre ring ifølge fig. 28. Fig. 30 viser et forstørret delsnitt langs linjen C-C av den manipuleringssikre ring ifølge fig. 29. Fig. 31 viser et overside planriss av dekslet på apparatet ifølge fig. 12. Fig. 32 viser et undersideplanriss av dekslet ifølge fig. 31. Fig. 33 viser et forstørret snitt av låsedelen for dekslet ifølge fig. 32. Fig. 34 viser et forstørret snitt av øyeampullen i apparatet ifølge fig. 12, som til venstre illustrerer stillingen av øyeampullen under avgivning av medikament fra denne, og til høyre illustrerer stillingen av øyeampullen når denne er klar for avgiving av medikament.

Omtale av kjente behandlingsapparater ( fig. 1- 7) ifølge US- 4. 792. 334.

Det er i fig. 1-4 vist et øyebehandlingsapparat 10, slik det er kjent fra US-patentskrift 4.792.334. Apparatet 10 omfatter et rørformet hylster 11 som er konstruert og anordnet for å oppta og fastholde en dryppeflaske 12. En fremre åpning 13 i hylsteret 11 er utformet i tilpasning til vevsonen rundt et øye 19. Nær den fremre åpning 13 er det rørformete hylster utstyrt med en sikteåpning 14 for riktig innstilling av et øyeeple under bruk av øyebehandlingsapparatet. En forskyvermekanisme 15 er anordnet på hylsteret 11 i en stilling stort sett diametralt motsatt av sikteåpningen 14. Ved hjelp av forskyvermekanismen 15 kan det nedre øyelokk tilbaketrekkes og blottlegge en sone av øyet under pupillen, for overføring av medikament fra et reservoar 12.

I det viste tilfelle er hylsteret 11 konstruert og anordnet for å oppta en dryppeflaske 12. Hylsteret kan imidlertid modifiseres for å oppta en dråpeteller, en enkelt dose-dryppeampulle, en trykkdrevet anordning eller en annen, egnet applikator som inneholder flytende medikament for overføring til øyet.

Hylsteret 11 er derfor forsynt med en bakre åpning 16 som kan oppta dryppeflasken 12. I hylsteret 11 er det anordnet en radialt plassert flens 17 for opptaking og løsgjørbart fastholding av halsen på dryppeflasken 12. Hylsteret 11 er slik utformet at lengdeaksen for dryppeflasken 12 forløper praktisk talt parallelt med og stort sett i flukt med lengdeaksen for hylsteret 11.

Den fremre åpning 13 er utformet for å innskyves i vevsonen rundt øyehulen. Åpningen har slik form at apparatet 10 kan anbringes over øyet og lett fastholdes i stabil stilling med spissen av en dryppeflaskedyse 18 riktig plassert over øyet 19. Når den fremre åpning 13 omslutter øyet og en person bikker hodet bakover, vil følgelig medikamentdråpen fra dysen 18 falle ned i øyet 19 under tyngdekraftpåvirkning.

For sikker og bekvem tilbaketrekking av det nedre øyelokk er en øyelokkforskyvermekanisme 15 innmontert i øyebehandlingsapparatet. Det er ønskelig at medikamentet skal strømme til den indre konjunktivalsekk, for å øke medikamentets effektivitet. Når det nedre øyelokk skyves tilbake og nedad, vil dette medvirke til å avdekke øyets konjunktivalsekk som er en ufølsom del av bindehinnen. Forskyvermekanismen 15 innbefatter en trykkdel 20 og en drivdel 21. Når den fremre åpning 13 plasseres rundt øyet, vil den avrundende trykkdel 20 bringes i kontakt med det nedre øyelokk 22. Ved den fremre åpning 13 er trykkdelen 20 dreibart forbundet med hylsteret 11 gjennom en aksel 23. Ved å gjennomføre en delvis omdreining vil den avrundete trykkdel 20 vrenge det nedre øyelokk 22 og blottlegge konjunktivalsekken. Den avrundete form av trykkdelen 20 medfører flere viktige fordeler. Kontaktsonen mellom trykkdelens 20 krumme ytterflater og det nedre øyelokk 22 får en betydelig størrelse. Dette bidrar til riktig vrengning av øyelokket og gir samme følelse som når øyelokket vrenges ved bruk av ens egen finger. På grunn av den vidstrakte kontaktflate blir nøyaktig plassering av trykkdelen 20 mindre kritisk. Den krumme ytterflate av trykkdelen 20 vil også forebygge skader som ellers vil kunne opptre ved bruk av et instrument for tilbakeskyving av øyelokkene.

Når apparatet 10 skal tas i bruk, plasseres åpningen 13 i den fremre ende over øyet, med trykkdelen 20 hvilende mot det nedre øyelokk 22. Som generelt vist i fig. 3, forskyves en langstrakt drivaksel 21 her gjennom en svingtapp 24 dreibart forbundet med hylsteret 11. Den andre enden av drivaksen 21 er dreibart og glidbart forbundet med trykkdelen 20 ved en sliss 25 som opptar en drivtapp 26. Mellom første og andre ende er drivaksen 21 forsynt med en knast 27. Gjennom en bakre åpning 16 danner hylsteret 11 en opp-takersliss 28 som flukter med knasten 27, slik at når drivaksen 21 beveges mot hylsteret 11, vil knasten 27 innføres gjennom opptakerslissen 28 og trykke mot dryppeflasken 12, slik at dråper 30 av flytende medikament utpresses fra dysen 18. Mens drivaksen 21 beveges mot hylsteret 11, vil siden av slissen 25 tvinges mot driv-tappen 26, for delvis omdreining av trykkdelen 20, hvorved det nedre øyelokk 22 tilbaketrekkes samtidig med at væske 30 overføres til øyet fra dysen 18.

Sikteåpningen 14 er anordnet nær den fremre, åpne ende 13 for riktig innstilling av øyet og for medvirkning til avdekking av konjunktivalsekken. Den bidrar også til kontrollering av den refleksmessige blunking som ofte skyldes at brukeren merker at et eller annet nærmer seg hans blottlagte øye. Sikteåpningen 14 er anordnet i hylsteret 11 nær den fremre åpning 13 i en posisjon diametralt motsatt av den avrundete trykkdel, slik at brukerens øye vil stabiliseres i en oppaddreid stilling, når det nedre øyelokk er vrengt. For tilstrekkelig avdekking av konjunktivalsekken bør sikteåpninger 14 være plassert nær den fremre åpning 13, hvorved øyet vil rettes oppad i en vinkel A som bør være minst 30°. Ved en fore-trukket utførelsesform er imidlertid vinkelen A større enn 35°. Fordi det eneste lys som oppfattes av brukeren, passerer gjennom sikteåpningen 14, vil en person med dårlig syn lettere kunne bringe øyeeplet i riktig stilling.

En annen versjon 45 av dette kjente øyebehandlingsapparatet er vist i fig. 5-7, hvor like deler er betegnet med samme henvisningstall som tidligere. Denne utførelses-form omfatter samme avrundete trykkdel 20, fremre åpning 13, sikteåpning 14 og flens 17.

Mekanismen for dreining av trykkdelen 20 er imidlertid konstruksjonsmessig forskjellig. Flasken 12 hviler i et glidbart sete 50. Setet 50 kan beveges glidende i et rørformet ytterhylster 51 og tvinges oppad av en fjær 33. En vertikal drivaksel 32 har to ender. Dens første ende er gjennom en tapp 52 svingbart forbundet med det glidbare sete 50. Den andre ende av den vertikale drivaksel 32 er gjennom en drivtapp 53 glidbart og svingbart forbundet med den avrundete trykkdel 20. Når flasken 12 innføres i hylsteret og sammenpresser fjæren 33, vil den vertikale drivaksel 32 påføre den avrundete trykkdel 20 en delvis omdreining, for vrenging av det nedre øyelokk 22.

Når en bruker anbringer en fremre åpning 13 i apparatet 45 over øyet, vil det nedre øyelokk bringes i kontakt med trykkdelen 20. For inndrypping av flytende medikament retter brukeren atter blikket gjennom sikteåpningen 14. For å vrenge det nedre øyelokk, innskyves enden 31 av dryppeflasken 12 i hylsteret og bringer derved den vertikale drivaksel 32 til å dreie den avrundete trykkdel 20.

Ved denne andre utførelsesform vil følgelig kraften som kreves for vrenging av det nedre øyelokk, overføres i en retning som vil øke kontakttrykk mellom trykkdelen 20 og det nedre øyelokk 22. Derved reduseres muligheten for glipping og det nedre øyelokk 22 vil med sikkerhet vrenges. Fjæren 33 tilbakefører apparatet til utgangsstillingen som vist i fig. 5.

Når øyebehandlingsapparatet benyttes for overføring av flytende medikament til øyet, vil følgelig de oven-nevnte fordeler komme til syne. Dryppeflasken støttes i korrekt stilling over øyet, bindehinnens konjunktivalsekk blottlegges ved at øyet bringes i en stilling med blikket rettet oppad samtidig som det nedre øyelokk vrenges, ufri-villig blunking forhindres ved at brukeren fokuserer på lys som innstrømmer gjennom sikteåpningen, mens det nedre øyelokk samtidig holdes nedpresset. Flytende medikament kan derfor inndryppes på øyet og strømme til konjunktivalsekken, og derved forlenge sin virksomme periode.

Øvebehandlinqsapparater ifølge oppfinnelsen ( fig. 8- 34) .

En utførelse av øyebehandlingsapparatet ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 8-11. Apparatet 110 omfatter et indre hylster 112 som opptas glidbart i et ytre hylster 114. Det indre hylster 112 innbefatter en øyeglasseksjon 120 og en stort sett sylindrisk seksjon 116 med en åpen ende 118. Ytterkanten av øyeglasseksjonen 120 danner en åpen ende 122 som er utformet i motsvarighet til konturen av ansiktsvevet rundt øyet.

En sikteåpning 124 er anordnet i det øvre sidevegg-parti av øyeglasseksjonen 120. Sikteåpningen 124 befinner seg nær den åpne ende 122 av øyeglasset og medvirker til å bringe øyet i riktig stilling for avdekking av konjunktivalsekken, på samme måte som sikteåpningen 14 som er beskrevet tidligere i tilknytning til de foregående ut-førelsesformer. Sikteåpningen 124 er derfor plassert på samme måte, slik at øyet vil rettes oppad i en vinkel A minst 30°. Nåt øyeglasset 120 er anbrakt mot ansiktsvevet rundt øyet, vil øyeglassets ytterkant, på grunn av sin form, forhindre at lys innstrømmer mellom øyeglasset og ansiktsvevet. Praktisk talt alt lys som treffer øyet, vil derfor inntrenge gjennom sikteåpningen 124.

I et ytterveggparti av innerhylsteret 112 i apparatet 110 avgrenses en langstrakt kanal 128 som forløper i apparatets aksialretning. Enden av kanalen 128 nær den åpne ende 118 av innerhylsteret 112 er utformet for å danne et sete 130, forsenket i kanalen 128, for en kule 132. Kulen 132 er fortrinnsvis fremstilt av metall, såsom stål. Når apparatet 110 dreies og plasseres i stilling over øyet, vil kulen 132 rulle fra det forsenkete sete 130 og inn i kanalen 128. Kulen 132 vil derved rulle nedad gjennom kanalen 128 til kanalens underende. Virkningen av kulens anslag mot kanalundersiden overfører vibrasjoner gjennom sideveggen av apparatet 110 og til angjeldende persons ansiktsvev og benbygning. Personen kan på denne måte føle eller høre når kulen faller, og således vite når apparatet er riktig plassert over øyet. Dette er særlig nyttig for personer som har dårlig syn eller er døve, fordi de helt enkelt kan føle vibrasjonene fra den rullende kulen.

Apparatet 110 omfatter videre en praktisk talt sylindrisk ampulle 134 med innhold av flytende medikament. Ampullen 134 er utformet for å innskyves i den sylindriske seksjon 116 av innerhylsteret 112. Ampullen består av en beholderdel 136 som rommer flytende medikament, en hals 138 og en dyse 14 0 for avgiving, av væskedråper. Ampullens beholder 136 er på kjent måte, f.eks. ved presspasning, fastgjort til innerhylsteret 116. Beholderdelen 136 kan også være støpt i ett stykke med innerhylsteret 116. Formen av dysen 140 er kjent og kan tilsvare formen av dysen 18 som er beskrevet tidligere i tilknytning til de foregående utførelsesformer. Ampullens beholderdel 136 avgrenser et innerkammer 142 som er anordnet koaksialt med apparatet 110 og strekker seg i betydelig lengde langs formdelen 136. Som det fremgår, er den lukkete ende av kammeret 142 beliggende nær åpningen i halsen 132. Ampullen 138 er fremstilt av fleksibelt plastmateriale, og den lukkete ende av kammeret 142 tvinges fremad, som beskrevet i det etterfølgende, for å avgi medikament til øyet.

Gjennom en åpen ende 144 er apparatets 110 ytterhylster 114 glidbart innført over innerhylsteret 112. Ytterhylsteret 114 har også en lukket ende 146 hvorfra en forskyverdel 148 strekker seg utad, koaksialt med apparatet 110. Det er anordnet en første avrundet knast 150 i ytterveggen av innerhylsteret 112 og en andre avrundet knast på innerveggen av ytterhylsteret 114, under den første knast 150, for å unngå at ytterhylsteret 114 og innerhylsteret 112 glir fra hverandre. Det fremgår at når ytterhylsteret 114 trykkes mot øyeglasset 120, vil forskyverdelen 148 tvinge den lukkete ende av kammeret 142 fremad, for inndrypping av medikament i øyet. Tredje avrundete knaster 154, 154 er fortrinnsvis anordnet på ytterveggen av innerhylsteret 112 under den første knast 150 og den andre knast 152, for å begrense den nedadgående bevegelse av ytterhylsteret 114, slik at bare en forut-bestemt medikamentmengde kan utpresses gjennom dysen 140.

Apparatet 110 innbefatter videre en putedel 156 av fleksibelt polymermateriale. Den frie ende av putedelen 156 er forsynt med en stort sett rund polstring 158 som er innpasset rundt kanten av øyeglasset 120, for å plasseres mellom innersiden av øyeglasset 120 og personens ansiktsvev, som tydeligst vist i fig. 8-10. Som vist i fig. 11, er det i et flateparti av øyeglasset 120 anordnet en for-dypning 160 som strekker seg radialt gjennom ytterkanten i en sone geometralt motsatt av sikteåpningen 124. Som det fremgår, er den frie ende av polstringen 158 glidbart innpasset rundt kanten av øyeglasset 120 og gjennom fordypningen 160. Den annen ende av polstringen 158 er forbundet med den ene ende av en fleksibel plaststang 164 som er anbrakt på putedelen og som i sin tur er forbundet i sin andre ende med kanten av en åpen ende 144 av ytterhylsteret 114. Stangen 164 på putedelen er på kjent måte, f.eks. ved ultralydssveising, fastgjort til ytterhylsteret 114.

Putedelen 156 er anordnet for sikker og bekvem ned-trekking av det nedre øyelokk, for at medikament skal kunne innføres i konjunktivalsekken på en måte som er mer behagelig for personen og øker behandlingens effektivitet. Den frie ende av polstringen 158 bringes i kontakt med det nedre øyelokk 22, når øyeglasset 120 plasseres over øyet. Når ytterhylsteret 114 trykkes mot øyeglasset 120, vil den fleksible stang 160 tvinge polstringen 158 mot fordypningen 160 og derved trykke polstringen mykt nedad, for vrengning av det nedre øyelokk 22 og blottlegging av konjunktivalsekken, som vist i fig. 9 og 11. Når trykket mot ytterhuset oppheves vil den fleksible stang 164 skyve ytterhuset 114 tilbake mot dets utgangsstilling og bort fra underhylsteret 112.

Når apparatet 110 skal anvendes, plasseres øyeglasset 120 over øyet i tilpasset anlegg mot ansiktsvevet rundt øyet, som vist i fig. 8. Brukeren retter deretter blikket gjennom sikteåpningen 124, for riktig innstilling av øyet, og bikker hodet bakover, slik at apparatet 110 dreies mot vertikal stilling, som vist i fig."9. Brukeren konstaterer at apparatet er dreiet tilstrekkelig langt, når kulen 132 forflyttes fra sitt sete 130 og treffer undersiden av kanalen 128. Brukeren trekker deretter ytterhylsteret 114 mot øyeglasset 120.

Forskyverdelen 148 vil samtidig tvinge den lukkete ende av kammeret 142 mot dysen 140, hvorved den forut-bestemte medikamentmengde ledes gjennom dysen 140 og inn på øyet, som vist i fig. 10. Under den nedadgående bevegelse av ytterhylsteret 114 vil plaststangen 162 samtidig trykke polstringen 158 mot fordypningen 160 og derved tvinge polstringen mykt nedad, for vrenging av det nedre øyelokk 22 og blottlegging av konjunktivalsekken som derved kan motta et medikament i flytende fastform.

Det bør bemerkes at endringer kan foretas i de oven-nevnte konstruksjoner uten at det avvikes fra oppfin-nelsens ide og ramme. Medikamentampullen 134 i apparatet 110 kan eksempelvis bestå av en aerosolbeholder som avgir medikament under trykk og uten behov for forskyverdelen 148.

Figur 12 og 13 viser et annet øyebehandlingsapparat 200 ifølge oppfinnelsen. Apparatet 200 omfatter et innerhylster 210, en øyemedikamentampulle 212 (skjematisk vist) som er innplassert i innerhylsteret 210, og et øyeglass 214 som er montert på den ene ende av innerhylsteret 210. Apparatet 200 omfatter videre et ytterhylster 216 som er anbrakt over innerhylsteret 210, og en øyelokknedpresser 218 som er forbundet med ytterhylsteret 216 og glidbart innmontert i innerhylsteret 210.

En manipuleringssikker ring 222 er fastgjort til en ende av ytterhylsteret 216, og en skruefjær 217 er innmontert mellom ytterhylsteret 216 og øyeampullen 212. Et deksel 220 er demonterbart fastgjort over øyeglasset 214 og forbundet ved ringen 222, for å dekke enden av apparatet 200. De forskjellige komponenter av apparatet 200 er fortrinnsvis tilvirket av polymermaterialer som er egnet for farmasøytisk bruk.

Som vist i fig. 13, benyttes apparatet 200 for avgivning av medikament fra ampullen 212 til et øyets blottlagte konjunktivalsekk. Øyeglasset 214 plasseres over ansiktsvevet rundt øyet, og ytterhylsteret 216 føres mot innerhylsteret 210, som vist med piler i fig. 13. Under sin bevegelse vil ytterhylsteret 216 i sin tur skyve øyelokknedpresseren 212 nedad. Øyelokknedpresseren 212 bringes derved mykt i kontakt med ansiktsvevet under øyet, og forskyver derved det nedre øyelokk slik at øyets konjunktivalsekk blottlegges. Bevegelsen av ytterhylsteret 216 vil også påvirke øyeampullen 212 som derved avgir en medikamentdråpe straks øyets konjunktivalsekk er blott-lagt .

Innerhylsteret 210 er vist mer detaljert i fig. 14-17. Innerhylsteret 210 omfatter en overside 224, en under-side 225 og en gjennomgående kanal 226. Kanalen 226 for-løper konsentrisk med lengdeaksen X for underhylsteret 210, og avgrenses av en stort sett sylindrisk vegg 228 som strekker seg mellom oversiden 224 og undersiden 225. I sylinderveggen 228 er det anordnet fire fordypninger 230. Fordypningene 230 er beliggende i samme avstand fra hverandre, og rager hver for seg radialt utad fra aksen X og strekker seg i aksialretning langs sylinderveggen 228. Sylinderveggen 228 er dimensjonert for å oppta øyeampullen 212 som plasseres i stilling ved hjelp av fordypningene 230.

Innerhylsteret 210 avgrenser videre to separate gjennomgående, rektangulære åpninger 232 i oversiden 224, og to forsenkninger 233 som strekker seg inn i kanten ved undersiden 225, som vist i fig. 15. Åpninger 232 og forsenkninger 233 er slik dimensjonert at øyelokknedpresseren 218 kan innskyves gjennom disse, som nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Innerhylsteret 210 avgrenser også to gjennomgående kanaler 234 mellom oversiden 224 og undersiden 225. Som vist i fig. 14, forløper hver kanal 234 spiralformet innad fra oversiden 224 og stort sett mot det aksiale sentrum for hylsteret 210. Hver kanal 234 heller innad ca. 40° i forhold til lengdeaksen X og er dimensjonert for å oppta en stålkule 236, som vist i fig. 14. Når øyebehandlingsapparatet 210 således dreies i en vinkel på ca. 40° i forhold til horisontalaksen, som vist i fig. 13, vil stålkulene 236 gli gjennom kanalene 234 og treffe undersiden i øyeglasset 214, som nærmer beskrevet i det etterfølgende.

En yttervegg 238 av innerhylsteret 210 kan innpasses glidbart i ytterhylsteret 216. Ytterveggen 238 avgrenser fire kanaler 240 som strekker seg langs hver av veggens fire hjørner. Kanalene 240 har som funksjon å lette glide-bevegelsen av ytterhylsteret 216 over innerhylsteret 210. Innerhylsteret 210 er videre utstyrt med fire finger-slisser 242 som strekker seg gjennom den øvre endevegg 244. Hver fingersliss 242 avgrenses av en endevegg 244. Hver endevegg 244 heller i en vinkel B, som vist i fig. 16, i forhold til lengdeaksen X for innerhylsteret 210. Vinkelen B har fortrinnsvis en størrelse av ca. 45°.

Øyeglasset 214 er vist mer detaljert i fig. 18-21. Øyeglasset 214 har en ytterkant 248 som er utformet i motsvarighet til ansiktsvevet som dekker beinbygningen rundt et øye. En kuppelformet vegg 250 som rager oppad fra kanten 248, sperrer for innstrømning av lys i en brukers øye. Øyeglasset 214 avgrenser en stort sett sylindrisk, gjennomgående åpning 252. Åpningen 252 avgrenses som en stort sett sylindrisk innervegg 254 som er konsentrisk med lengdeaksen X. På den sylindriske vegg 254 er det anordnet to stort sett kvadratiske spor 256. Sporene 256 er beliggende diametralt motsatt av hverandre, og strekker seg

langs den sylindriske innervegg 254 i aksialretningen X. Innerveggen 254 og sporene 256 er dimensjonert for å oppta en låsedel på dekselet 220, som nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Veggen 250 er utstyrt med en gjennomgående sikteåpning 258. Sikteåpningen 258 er slik plassert at lys kan passere gjennom denne. Når øyeglasset 214 er anbrakt over et øye, og brukeren retter blikket mot åpningen 258, er øyet vendt oppad. Medikament som avgis fra øyeampullen 212, kan følgelig falle ned i øyets blottlagte konjunktivalsekk, som vist i fig. 13.

Øyeglasset 214 har en yttervegg 260 som strekker seg oppad fra kanten 24 8 og er atskilt fra den kuppelformete vegg 250, som vist i fig. 21. En tilnærmelsesvis flat for-dypning 2 62 er anordnet langs en av.de stort sett kvadratiske monteringsknaster 268 som rager radialt utad fra ytterveggen 266. To stort sett kvadratiske monteringsknaster 268 rager radialt utad fra ytterveggen 266. Monteringsknastene 268 er dimensjonert for å opptas i to motsvarende fordypninger 230 på innerhylsteret 210, for å plassere øyeglasset 214 riktig i forhold til innerhylsteret .

Et monteringsspor 270 er anordnet nederst ved ytterveggen 2 66, som vist i fig. 20, for sammenføyning av innerhylsteret 210 med øyeglasset 214. Innerveggen av innerhylsteret 210 er ved underenden 225 forsynt med en skrå-knast 272 som strekker seg inn i åpningen 226, som vist i fig. 17. Øyeglasset 214 monteres på innerhylsteret 210 ved innskyving av flensen 264 i sylinderveggen 228, slik at monteringsknastene 268 innføres i de motsvarende spor 230. Skråknasten 272 blir i sin tur innskjøvet over sylinderveggen 266 til inngrep i monteringssporet 270, hvorved øyeglasset 214 forankres til innerhylsteret 210, som vist i fig. 12.

Sammen med flensen 264 danner øyeglasset 214 to bajonettlodd 274, som vist i fig. 21. Hvert bajonettlodd 274 er anordnet ved den øvre ende av et respektiv spor 256, for å låse dekselet 220 til øyeglasset 214, som nærmere beskrevet i det etterfølgende. To ribber 27 6 strekker seg innad fra innersiden av veggen 260, på diametral motsatte.sider av flensen 264. Ribbene 276 er slik plassert, at når øyeglasset 214 er fastgjort til innerhylsteret 210, vil hver ribbe 276 befinne seg umiddelbart under en respektiv kanal 234. Når stålkulene 236 glir gjennom kanalene 234, vil derfor hver kule støte mot en respektiv ribbe 276. Stålkulene 236 overfører derved vibrasjoner gjennom kanten 248 av øyeglasset, til ansiktsvevet og beinbygningen rundt øyet.

Øyeglasset 214 danner også to nedpresserføringer 278 som rager oppad fra den hvelvede flate 250 på hver side av flensen 264. Som vist i fig. 20, danner hver nedpresser-føring 276 en føringsflate 278 med en svak kurvradius R. Kurveradien R har slik størrelse at føringsflåtene 278 vil styre øyelokknedpresseren 218 nedad mot ansiktsvevet under øyet, som nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Ytterhylsteret 216 er vist detaljert i fig. 22-25. Ytterhylsteret 216 har en lukket ende 280, en åpen ende 282 og en yttervegg 284. Ytterveggen 284 danner to gripe-flater 286 som befinner seg på hver sin side av ytterhylsteret 216. Hver gripeflate 286 heller oppad i forhold til lengdeaksen X i retning fra den lukkete ende 280 til den åpne ende 282. Som det fremgår av fig. 23, vil gripe-flåtene 286 gjøre det lett for en bruker å gripe ytterhylsteret 216 og forskyve denne i forhold til innerhylsteret 210 som nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Ytterhylsteret 216 er utstyrt med fire tapper 288 som strekker seg innad fra innersiden av den lukkete ende 280, som vist i fig. 22 og 24. De fire tapper 288 er jevnt fordelt om lengdeaksen X for apparatet. Som vist i fig.

24, har hver av tappene 288 en skrå spiss 290. En ampulleknast 292 som er anordnet umiddelbart over hver spiss 290, strekker seg innad mot lengdeaksen X. Ampulleknastene 292 kan derved bringes i anlegg mot øyeampullen 212, ved at ytterhylsteret 216 forskyves mot øyeglasset 214. Tappene

288 vil i sin tur nedpresse ampullen 212 som derved bringes i funksjon for frigjøring av medikament, som nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Ytterhylsteret 216 danner videre et randparti 294 som forløper langs yttersiden av hylsterets åpne ende 282. Randpartiet 294 er dimensjonert for å bringe i inngrep den manipuleringssikre ring 222, som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Videre omfatter ytterhylsteret 216 to ned-presserholdere 296 som strekker seg innad fra innersiden av den lukkete ende 280. En typisk nedpresserholder 296 er detaljert vist i fig. 25. Hver nedpresserholder 296 er i sin frie ende forsynt med en gjennomgående åpning 298 som omsluttes av et randparti 300. Åpningene 298 er dimensjonert for å oppta de frie ender av øyelokknedpresseren 218, som derved forbindes med ytterhylsteret 216, som nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Øyelokknedpresseren 218 er vist mer detaljert i fig.

26 og 27. Nedpresseren 218 omfatter et tverrstykke 302 med to grener 304 som rager utad fra hver ende av tverrstykket 302. De to grener 304 strekker seg parallelt med hverandre i aksialretningen X for apparatet 200. Som vist i fig. 27, er hver gren 304 nedadbuet mot tverrstykket 302. Ved å

forskyves av ytterhylsteret 216, vil følgelig øyelokkforskyveren 218 styres mot ansiktsvevet under øyet, som nærmere beskrevet i det etterfølgende.

En nedpresserknast 306 rager utad fra midten av tverrstykket 302, i motsatt retning av grenene 304. Nedpresserknasten 30 6 har en stort sett halvkuleformet ytterflate 308 som kan ligge an mot ansiktsvevet under et øye. Nedpresserknasten 306 er fremstilt av et fleksibelt polymermateriale, og kan derfor fjære innad ved å bringes i anlegg mot ansiktsvevet under et øye, som vist i fig. 13. En ansiktspute (ikke vist) av svampliknende polymermateriale kan anbringes over nedpresserknasten 306 som derved kan føres mykere mot ansiktsvevet under et øye.

Hver gren 304 er, nær sin frie ende, forsynt med en forsenkning 312. Hver forsenkning 312 er dimensjonert for å oppta et randparti 300 på en respektiv nedpresserholder 2 96 på ytterhylsteret 216. Videre omfatter øyelokknedpresseren 218 et par føringsskinner 214, hvor hver skinne strekker seg utad fra den frie ende av en respektiv gren 304. Føringsskinnene 314 skal styre de frie ender av grenene 304 inn i åpningene 298 i nedpresserholderne 296. Øyelokknedpresseren 218 forbindes ved ytterhylsteret 216 ved innskyving av føringsskinnene 314 i de respektive åpninger 298. Grenene 304 tvinges derved gjennom åpningene 298, slik at randpartiet 300 på hver nedpresserholder 296 forankres i den respektive forsenkning 312 på hver gren 304, som vist i fig. 13. Grenene 304 er følgelig sammen-koplet med nedpresserholderne 296 og innført glidbart gjennom de rektangulære åpninger 232 og forsenkningene 233 i innerhylsteret 210.

Den manipuleringssikre ringen 222 er vist mer detaljert i fig. 28-30. Ringen 222 omfatter en nedre endevegg 316 som er utformet i motsvarighet til den åpne ende 282 av ytterhylsteret 316. En øvre endevegg 311 strekker seg oppad fra den nedre endevegg 316, som vist i fig. 30 og danner et innad ragende randparti 320. Randpartiet 320 er dimensjonert for å oppta randpartiet 294 på den åpne ende av ytterhylsteret 216. Ytterhylsteret 216 forbindes følgelig med den manipuleringssikre ring 222 ved at den åpne ende 282 innskyves i ringen 222, slik at randpartiet 294 bringes i inngrep i spalten under randpartiet 320, som vist i fig. 12.

Den manipuleringssikre ring 222 er forsynt med fire knaster 322 som er atskilt fra hverandre og rager innad fra den nedre endevegg 316. Sistnevnte vegg 316 har en ytterside 324 som heller innad i en vinkel C i forhold til apparatets lengdeakse X. Vinkelen C er fortrinnsvis ca. 30°. En dekselring 326 rager utad fra skråsideh 324 og er forbundet med denne gjennom en ringformet bruddseksjon 328. Seksjonen 328 har en relativt liten tverrsnitts-tykkelse, og dekselringen 326 kan derfor lettvint bort-rives fra skråsiden 324, som nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Dekselet 220 er vist mer detaljert i fig. 31 og 32. Dekselet 320 har en lukket ende 330, en åpen ende 332 og en mellomliggende yttervegg 334. Ytterveggen 334 kan innpasses over ytterveggen 260 av øyeglasset 214. Som vist i fig. 30, har dekselringen 326 på den manipuleringssikre ringen 222 en første sveiserand 336 som er utformet i motsvarighet til en andre sveiserand 337 på den åpne ende 332 av dekselet 220. Den åpne ende 332 av dekselet 220 er fastgjort til ringen 222, som vist i fig. 12 og 30, på en måte, f.eks. ved ultralyd- eller varmesveising, som vil være kjent for fagkyndige.

Når en medikamentampulle 212 er innført i apparatet 200, blir dekselet 220 fastsveiset til den manipuleringssikre ringen 222, hvoretter apparatet er klart for levering fra produsenten, f.eks. et farmasøytisk firma. Dekselet 220 lar seg deretter ikke fjerne fra apparatet 200, med mindre den manipuleringssikre ringen 222 knekkes i bruddseksjonen 328. Seksjonen 328 brytes ved at ytterhylsteret 216 fastholdes og undersiden av dekselet 220 støtes mot en hard flate. Den åpne ende 282 av ytterhylsteret 316 tvinges deretter nedad mot de fire knaster 322. Kraften som utøves mot knastene 322, overføres gjennom skråflaten 324 mot dekselringen 326 som i sin tur bevirker at bruddseksjonen 328 knekkes.

Dekselet 220 innbefatter videre en åpning 338 som avgrenses i en stort sett sylindrisk flate 340. Sylinderflaten 340 strekker seg gjennom den øvre endevegg 330, konsentrisk med lengdeaksen X. I sylinderflaten 340 er det anordnet to diametral motsatt beliggende spor 342 som strekker seg radialt utad fra dekslet 220 aksiale sentrum. Sylinderflaten 340 og sporene 342 er dimensjonert for å oppta en låsedel 344 som er vist i fig. 33.

Låsedelen 344 er forsynt med en flens 34 6 hvorfra det utgår hul stamme 348. Den frie ende av stammen 348 er utstyrt med to bajonettlås 350. Bajonettlåsen 350 er plassert diametralt motsatt av hverandre og rager utad i en retning stort sett perpendikulært mot lengdeaksen X. Bajonettlåsene 350 er dimensjonert for å opptas i sporene 256 og er dreibart fastgjort i bajonettlåsene 274 på øyeglasset 214.

To monteringsknaster 352 som rager utad fra stammen 348, er anordnet i kort avstand nedenfor undersiden av flensen 34 6. Knastene 352 er dimensjonert for å innskyves gjennom sporene 342 i den øvre endevegg 330 av dekslet 220. Låsedelen 344 kan derved innføres gjennom åpningen 338. Flensen 346 dreies, slik at knastene 352 forhindrer at låsedelen fjernes. Som vist i fig. 12, er den frie ende av stammen 348 plassert under den åpne ende 330 av dekslet 220. Stammen 330 vil derfor sannsynligvis ikke berøre marken eller andre, forurensende flater selv om dekslet 220 fjernes fra apparatet 200 og uheldigvis nedslippes.

Dekslet 220 fastlåses til øyeglasset 214 ved at koplingstappene 350 innskyves gjennom sporene 256 i øyeglasset. Når koplingstappene er innført i tappholderne 274, dreies flensen 34 6 hvorved koplingstappene 350 fastlåses i tappholderne 274. Et barn som prøver å løsne dekslet, må dreie flensen 34 6 og samtidig trekke dekslet bort fra øyeglasset 214. Som vist i fig. 12, er låsedelen 348 plassert over åpningen for øyeampullen 212 i øyeglasset 214. Låsedelen 348 og dekslet 220 vil derfor forhindre at forurensende partikler bringes i kontakt med øyeampullen 212.

I et sterilt miljø fylles øyeampullen 212 med medikament hos et farmasøytisk firma. Øyeampullen 212 dekkes deretter med en hette 353, som vist i fig. 12. Etter å være dekket med hetten 353 kan øyeampullen 212 fjernes fra det sterile miljø, uten at medikamentet foru-renses. Øyeampullen 212 innføres deretter i innerhylsteret 210. Hetten 353 er dimensjonert for å innskyves i den hule stammen 348, som vist i fig. 12. Når øyeampullen 212 inn-føres i innerhylsteret 210, blir følgelig hetten 353 inn-skjøvet i stammen 348, som vist i fig. 12. Når dekslet 220 fjernes av brukeren, vil hetten 353 fjernes med dekslet i stammen 348.

Øyemedikamentampullen 212 er vist mer detaljert i fig. 34. Øyeampullen 212 omfatter en stiv ytterdel 354 og en stiv innerdel 356 som er glidbart innført i ytterdelen 354. Ytterdelen 354 har en åpen ende 358, en lukket ende 360 og en mellomliggende yttervegg 362. Ytterveggen 362 danner en stort sett sylindrisk flate 363 som er dimensjonert for å opptas i innerhylsterets 210 sylindervegg 228. To monteringsknaster 364 rager utad fra sylinderflaten 363 i en retning stort sett perpendikulært mot lengdeaksen X. Monteringsknastene 364 er plassert diametralt motsatt av hverandre og dimensjonert for å innpasses i to motsvarende forsenkninger 230 i innerhylsteret 210.

Øyeampullen 212 anbringes således i innerhylsteret 210 med innskyving av den lukkete ende 360 i åpningen 226 i sylinderveggen 228. Øyeampullen 212 anbringes i sylinderveggen 228 slik at monteringsknastene 364 innskyves i motsvarende forsenkninger 230. Øyeampullen 212 innskyves deretter til dens lukkete ende 360 ligger an mot flensen 264 på øyeglasset 214. Det fremgår av fig. 12, at fordi den lukkete ende 360 av øyeampullen 212 er innplassert i øyeglasset 214, vil den beskyttes mot kontakt med forurensede flater.

Ytterdelen 354 av øyeampullen 212 avgrenser også en gjennomgående dyseåpning 366 i den lukkete ende 360, konsentrisk med lengdeaksen X. Et første ventilsete 367 omslutter dyseåpningen 366 på innersiden av den lukkete ende 360. En sylindervegg 368 strekker seg oppad fra innersiden av den lukkete ende 360 og avgrenser et gjennomgående ventilkammer 370. Dette ventilkammer 370 er rettet langs lengdeaksen S og står i fluidforbindelse med dyseåpningen 366.

En ventil 372 er innmontert i ventilkammeret 370. Ventilen 370 omfatter en øvre, avrundet knast 373, en nedre, avrundet knast 375 og to mellomliggende, fleksible deler 377. I ventilen 372 er det videre anordnet flere spor 37 9 som strekker seg langs yttersiden av den nedre knast 375. Sistnevnte knast 375 er dimensjonert for å bringes i anlegg i det første ventilsete 367 og derved dekke dyseåpningen 366. Medikament kan ledes gjennom sporene 37 9 og videre gjennom dyseåpningen 366, for å avgis til et øye, som nærmere beskrevet i det etter-følgende .

Innerdelen 356 har en åpen ende 374, en lukket ende 376 og en mellomliggende yttervegg 378. Ytterveggen 378 er dimensjonert for å opptas glidbart i ytterveggen 363 av ytterdelen 354, som vist i fig. 34. Ytterveggen 378 avgrenser derved et medikamentreservoar 380. Innerdelen 356 avgrenser videre en åpning 382 som strekker seg gjennom den lukkete ende 37 6, konsentrisk med lengdeaksen X. En flens 384 rager oppad fra den lukkete ende 376, og omslutter åpningen 382. Flensen 384 danner en sylindrisk flate 386 som med mellomliggende avstand omslutter åpningen<->382, og derved danner et innvendig dryppkammer 388.

Øyeampullen 212 omfatter også en aksel 390 hvis ene ende går over i et sylindrisk hode 392. Den annen ende av akselen 390 er innført gjennom åpningen 382, med sin frie ende innskrudd i den sylindriske sidevegg 368 av ytterdelen 354. Innerdelen 356 kan derved beveges glidende i ytterdelen 354, langs akselen 390 og mellom hodet 392 og den frie ende i sylinderveggen 368.

I sideveggen av akselen 390 er det anordnet en første, gjennomgående kanal 394 umiddelbart under hodet 392. En andre kanal 396 strekker seg gjennom den frie ende av akselen 390, konsentrisk med lengdeaksen X. Den frie ende av akselen 390 danner et andre ventilsete 398 som omslutter en andre kanal 396. Det andre ventilsete 398 er utformet for å oppta den øvre, avrundete knast 373 i ventilen 372. Akselen 390 er også utstyrt med en gjennomgående kanal 400 som strekker seg mellom den første åpning 394 og den andre åpning 396 og kan gjennomstrømmes av medikament.

Videre er øyeampullen 212 utstyrt med en skjematisk vist skruef jaer 402. Skruef jæren 402 er montert mellom den lukkete ende 376 av innerdelen 356 og innersiden av den lukkete ende 360 av ytterdelen 354. Under fjærkraftpå-virkning vil derfor innerdelen 354 normalt tvinges mot hodet 392, som vist til venstre i fig. 34.

Øyeampullen 212 er forsynt med en hette 404 som er innført i den åpne ende 374 av innerdelen 356. Hetten 404 er slik utformet at medikamentet i kammeret 380 ikke vil lekke ut mellom hetten og ytterveggen 378. Når medikament avgis fra kammeret 380, vil hetten 404 beveges glidende nedad under påvirkning av sugekreftene i kammeret 380, og vil derved fortsatt være i nær kontakt med medikamentet.

Øyeampullen 212 er også utstyrt med et lokk 406 som er montert over den åpne ende 374 av innerdelen 356. Lokket 406 er forsynt med en gjennomgående åpning 408 i sin overside. Luft skal kunne strømme gjennom åpningen 408 når hetten 404 beveges glidende nedad under påvirkning av sugekreftene i kammeret 380. Lokket 406 er slik dimensjonert at dets overkant ligger an mot ampulleknastene 292 på tappdelene 388 i ytterhylsteret 216. Ampulleknastene 292 vil derved tjene for innskyving av innerdelen 356, slik at ampullen 212 bringes i funksjon, som beskrevet i det etterfølgende. I innerdelen 356 er det anordnet et spor 410 i yttersiden av ytterveggen 378. Sporet 410 befinner seg umiddelbart under hetten 406, og strekker seg langs ytterveggens 378 perifere ytterkant. Gjennom sporet 410 kan det strømme luft ved nedpressing av innerdelen 356 i ytterdelen 354.

Øyeampullen 212 påvirkes for å avgi medikament, ved at innerdelen 356 skyves mot ytterdelen 354 under mot-virkning av fjæren 402, som vist til høgre i fig. 34. Medikament i reservoaret 380 kan derved innstrømme i

dryppkammeret 388 og videre til kanalen 400. Ved trykkav-lastning av innerdelen 356 vil denne, ved hjelp av fjæren 402, skyves oppad til sin utgangsstilling, som vist til venstre i fig. 34. Sylinderflaten 386 innskyves derved over hodet 392, slik at medikamentet i dryppkammeret 388 bringes under trykk og presses gjennom en første åpning 394 og inn i kanalen 400.

Det trykkpåvirkende medikament i kanalen 4 00 inn-strømmer i den andre åpning 396 og over den øvre, avrundete knast 373 i ventilen 372. Under påvirkning av medikamenttrykket vil de fleksible deler 377 fjære utad, som vist i fig. 34, hvorved den øvre knast 373 føres nedad og opp fra den andre åpning 396. Det trykkpåvirkende medikament innstrømmer derved i ventilkammeret 370. Dette medikament vil i sin tur strømme gjennom sporene 37 9 i den nedre, avrundete knast 375 og til dyseåpningen 366. Medikament under trykk vil følgelig avgis gjennom dyseåpningen 366 til den vrengte konjunktivalsekk. Den trykkstyrte ut-strømning er særlig gunstig for anvendelse i miljøer hvor tyngdekraften er for lav til å utnyttes for drypping av medikament inn i øyet.

Dryppkammeret 388 er slik dimensjonert at en nøy-aktig medikamentmengde vil avgis hver gang øyeampullen 212 aktiveres. Under avgiving av det trykkpåvirkende medikament føres den øvre, avrundete knast 373 oppad av de fleksible deler 377 og inn i det andre ventilsete 398. Ventilen 372 forhindrer derved at i kanalen 400 inntrenger luft eller urenheter som kan forurense medikamentet i kammeret 380.

Det bør bemerkes at øyeampuller av andre typer også kan benyttes i apparatet ifølge oppfinnelsen. Således kan øyeampullene som er vist og beskrevet i US-patentsøknad serie nr. 07/322.761 og hvortil det henvises, anvendes i apparatet ifølge oppfinnelsen. De modifiseringer som er nødvendig for øyeampullene ifølge nevnte US-patentsøknad eller for apparatet ifølge oppfinnelsen, for at ampullene og apparatet skal kunne anvendes sammen, vil være åpenbare for fagkyndige.

For å benytte apparatet 200, vil brukeren fjerne dekslet 220 og plasser kanten 248 av øyeglasset 214 mot ansiktsvevet rundt øyet, som vist i fig. 13. Brukeren bikker deretter hodet bakover og dreier apparatet 200 oppad over øyet, mens blikket samtidig rettes mot sikteåpningen 258. Når brukeren deretter føler vibrasjonene fra stålkulene 236 som støter mot øyeglasset 214, er apparatet 200 riktig plassert for avgiving av medikament til øyet.

Medikamentet i ampullen 212 avgis ved at ytterhylsteret 216 innskyves over innerhylsteret 210. Under sin glidende bevegelse vil ytterhylsteret 216 samtidig skyve øyelokknedpresseren 218 gjennom åpningene 232 og forsenkningene 233 i innerhylsteret 210. I sin tur avbøyes øyelokknedpresseren 218 nedad over føringsflåtene 278 i nedpresserføringene 276. Nedpresserknasten 308 bringes derved mykt i anlegg mot ansiktsvevet under øyet, hvorved ansiktsvevet forskyves nedad ved ytterligere nedtvinging av ytterhylsteret 216. Det forskjøvne ansiktsvev vil i sin tur forskyve det nedre øyelokk, og blottlegge øyets konjunktivalsekk, slik at denne kan motta en medikamentdråpe, som vist i fig. 13.

Når ytterhylsteret 216 innskyves over innerhylsteret 210, bringes tappdelene 288 i anlegg mot lokket 406 på øyeampullen 212. Tappenes spisser 290 skyves over kanten av lokket 406. Under fortsatt, nedadgående bevegelse av ytterhylsteret 216 bringes ampulleknastene 292 i anlegg mot lokket 40 6 og skyver i sin tur innerdelen 356 mot ytterdelen 354. Omtrent når innerdelen 356 er fullstendig nedpresset, som vist til høgre i fig. 34, bringes spissene 290 av tappdelene 288 i anlegg mot skråflatene 244 på innerhylsteret 210.

Spissene 290 tvinges deretter utad langs skråflatene 244. Ampulleknastene 292 tvinges følgelig også utad og bort fra lokket 406 på øyeampullen 212. Når ampulleknastene 292 deretter ekspanderer bort fra lokket 406, vil fjæren 402 drive innerdelen 356 oppad, som vist til venstre i fig. 34. Gjennom åpningen 366 avgis deretter medikamentet til øyets blottlagte konjunktivalsekk.

Det er en fordel ved oppfinnelsen at medikamentet overføres til den blottlagte konjunktivalsekk, hvorved medikamentets virkning økes maksimalt. Dette oppnås fordi det nedre øyelokk forskyves og blottlegger øyets konjunktivalsekk. Konjunktivalsekken er en sone av øyet som både er relativt lite følsomt og har liten tåregjennom-gang. Øyet blunker normalt med det øvre øyelokk, for å fordele tårevæske over hornhinnen når medikamentet over-føres til øyets konjunktivalsekk, vil derfor blunkereak-sjonen hos pasienten reduseres. Men selv om pasienten blunker, vil største delen av medikamentet sannsynligvis fremdeles befinne seg under det nedre øyelokk. Vil derfor medikamentet ikke lett kunne uttynnes, og dets oppholdstid i øyet forlenges, hvorved effektiviteten økes maksimalt.

Etter at medikamentet er overført til øyet, fjerner brukeren apparatet 200 fra øyet. Fjæren 217 vil samtidig skyve ytterhylsteret 216 bort fra innerhylsteret 210 og tilbake til utgangsstillingen, som vist i fig. 12. Øyelokknedpresseren 218 føres derved av ytterhylsteret 216 tilbake gjennom innerhylsteret 210. Apparatet 200 kan deretter benyttes for overføring av en annen medikament-dose, på samme måte som tidligere beskrevet.

Claims (25)

1. Apparat (110,200) for overføring av medikament til et øye (19), omfattende et indre hylster (112,210) for opptakelse av en okularampulle (136,212) med et medikament for øyet, hvor hylsteret (112,210) definerer en første flate (122) som er utformet for å ligge an mot ansiktsvevet rundt øyet (19), og et ytre hylster (216,114) forbundet med det indre hylster (112, 210), og bevegelig i forhold til dette, karakterisert ved at det er anordnet en første innretning (156,218) for å forskyve øyets (19) nedre øyelokk for å eksponere den okulare konjunktivalsekk, for frigivelse av medikament deri, idet den første innretning (156,218) er forbundet med det ytre hylster (216,114), og at det er anordnet en andre innretning (148,288) for avgivelse av medikament fra en ampulle (134,212) som er opptatt i det indre hylster (112,210), idet den andre innretning (148, 288,292) også er forbundet med det ytre hylster (216, 114).

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det indre hylster (112,210) danner et øyeglassparti (120,214) og er anordnet i det indre hylsterets (112,210) ene ende, idet øyeglasspartiet (120,214) definerer den første overflate.

3. Apparat i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den første innretning (156,218) innbefatter et forskyvningslegeme (164,218) som er forbundet med det ytre hylster (216,114), at forskyvningslegemet (164,218) definerer en andre overflate som er innrettet til å danne anlegg mot ansiktsvevet under øyet, hvilken andre overflate danner anlegg mot ansiktsvevet når det ytre hylster (216,114) blir forskjøvet i forhold til det indre hylster (112,210), og hvorved også ansiktsvevet samt øyets nedre øyelokk blir forskjøvet.

4. Apparat i samsvar med krav 2, karakterisert ved at okularampullen (136,212) er anordnet inne i det indre hylster (112,210), og ampullen er innrettet til å romme medikamentet og å frigi medikament som respons på den bevegelsen av den andre innretning (148, 288) når det ytre hylster (216,114) blir beveget i forhold til det indre hylster (112,210).

5. Apparat i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den andre innretning innbefatter minst ett fingerlegeme (218) som er tilkoplet det ytre hylster (216), idet fingerlegemet er innrettet til å danne inngrep med okular-ampullen (212) når det ytre hylster (216) blir beveget i forhold til det indre hylster (210) for frigjøring av medikamentet fra ampullen.

6. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved en skruefjær (217) som er montert mellom det ytre hylster (216) og okularampullen for å fjærbelaste det ytre hylster (216) i forhold til det indre hylster (210) .

7. Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det indre hylster (210) definerer i det minste en første gjennomgående åpning (232) hvilken åpning er innrettet til gjennomgående å oppta forskyvningslegemet (218), og i det minste en styreflate (27 8) som er innrettet til å styre fortrengningslegemet mot ansiktsvevet under et øye.

8. Apparat i samsvar med krav 7, karakterisert ved at det indre hylster (210) definerer to første gjennomgående forløpende åpninger (298), og to styreflater (233), og fortrengningslegemet definerer en første gren (304) og en andre gren (304), og en nedpresserknast (306) forbundet med disse hvilken nedpresserknast danner den andre flate og de første og andre grener kan opptas inne i de to første åpninger (298), respektive, og hver er forbundet med en ende til ytterhuset, slik at nedpresserknasten danner anlegg mot ansiktsvevet under øyet ved å bevege ytterhylsteret i forhold til innerhylsteret, slik at nedpressergrenene blir beveget gjennom de første åpninger mot ansiktsvevet under øyet.

9. Apparat i samsvar med krav 8, karakterisert ved at øyeglasset definerer en gjennomgående sikteåpning (124,258) som er posisjonert slik at når en bruker ser gjennom sikteåpningen, vender øyets hornhinne oppad og bort fra det nedre øyelokk.

10. Apparat i samsvar med krav 9, karakterisert ved en tredje innretning (128,132,234,236) for å indikere når apparatet er posisjonert for frigivelse av medikament til øyet.

11. Apparat i samsvar med krav 10, karakterisert ved at den tredje innretning innbefatter i det minste én kanal (128,234) som er avgrenset inne i innerhylsteret og en kule (130,236) som er opptatt i kanalen (128,234), slik at når apparatet roterer i en posisjon for avgivelse av medikament til et øye, slår kulen (130,236) an mot en flate i bunnen av kanalen (128,234) og medfører således overføring av vibrasjoner gjennom øyeglasset og til ansiktsvevet og benstrukturen tilstøtende til øyet.

12. Apparat i samsvar med krav 11, karakterisert ved at den tredje innretning innbefatter to kanaler (234) og en kule (236) opptatt i hver kanal (234), idet de to kanaler forløper spiralformet innad og stort sett i langsgående retning i forhold til det indre hylster (112,210) .

13. Apparat i samsvar med krav 2, karakterisert ved at øyeglasspartiet definerer i det minste én styreflate (60,278) innrettet til å styre øyelokkforskyveren (156,218) mot ansiktsvevet under et øye.

14. Apparat i samsvar med krav 13, karakterisert ved at øyelokkforskyveren (156,218) innbefatter: en første gren (304) forbundet med det andre hylsterlegeme, og en andre gren (304) som er orientert parallelt i forhold til den første gren og forbundet med det andre hyIsterlegeme, en stang (164) som forløper mellom den første gren og den andre gren, og er forbundet med disse, og en nedpresserknast som er understøttet på stangen hvilken nedpresserknast definerer den andre overflate.

15. Apparat i samsvar med krav 14, karakterisert ved at det første hylsterlegeme definerer en første åpning og en andre åpning som rager gjennom veggen, og de første og andre åpninger er dimensjonert til å oppta de første henholdsvis andre grener av øyelokkforskyveren.

16. Apparat i samsvar med krav 15, karakterisert ved at øyeglasspartiet definerer to styreflater (233), hvor hver styreflate er innrettet til å danne anlegg med den første eller andre gren, respektive, når det indre hylster (112,210) beveges mot det ytre hylster (216,114), hvor de to styreflater (233) i sin tur leder de første og andre grener og således leder nedpresserknasten mot ansiktsvevet under et øye.

17. Apparat.i samsvar med krav 1, karakterisert ved at okularampullen (312) omfatter et ytterlegeme (354) som understøttes inne i det indre hylster (112,210), og et innerlegeme som glidbart er opptatt i ytterlegemet og bevegelig i forhold til dette, at innerlegemet avgrenser det første kammer som rommer medikamentet, og okularampullen påvirkes til å frigjøre medikamentet ved å bevege innerlegemet i forhold til ytterlegemet.

18. Apparat i samsvar med krav 17, karakterisert ved at dispenseringslegemet definerer en tredje overflate som er innrettet til å danne anlegg mot innerlegemet når det ytre hylster (216,114) beveges mot det indre hylster (112,210), slik at dispenseringslegemet skyver innerlegemet mot ytterlegemet.

19. Apparat i samsvar med krav 18, karakterisert ved at det ytre hylster (216,114) innbefatter minst to understøttede dispenserlegemer som rager mot okularampullen, idet hvert dispenserlegeme definerer en ampulleknast som i sin tur definerer en tredje flate, hvilken tredje flate av ampulleknasten danner anlegg med innerlegemet under bevegelse av det ytre hylster (216,114) mot det indre hylster (112,210) for således å forskyve det indre legeme inn i det ytre legeme.

20. Apparat i samsvar med krav 19, karakterisert ved at det indre hylster definerer minst to skrånende overflater lokalisert tilstøtende til okular-ampullen, og de skrånende overflater er innrettet til å danne anlegg med to dispenserlegemer, respektive, for å avbøye dispenserlegemene utad og således avbøye ampulleknastene bort fra det indre legemet under bevegelse av det ytre hylster (216,114) mot det indre hylster (112,210).

21. Apparat i samsvar med krav 20, karakterisert ved at okularampullen ytterligere omfatter en første fjær (217) som er opptatt inne i det indre legeme og ytterlegemet for å fjærbelaste innerlegemet i forhold til ytterlegemet, hvilken første fjær således skyver innerlegemet bort fra ytterlegemet når skråflatene avbøyer ampulleknastene bort fra innerlegemet for ved trykkavgivelse å frigi medikament til et øye.

22. Apparat i samsvar med krav 21, karakterisert ved en andre fjær (402) opptatt mellom innerlegemet og det ytre hylster (216,114) for å fjærbelaste det ytre hylster (216,114) i forhold til okular-ampullen .

23. Apparat i samsvar med krav 22, karakterisert ved at okularampullen innbefatter videre en aksel (390) som definerer en gjennomgående forløpende medikamentkanal (400) hvilken aksel (390) er montert på den ene ende av det ytre legeme og forløper i langsgående retning av denne, mens den andre ende av akselen (390) definerer et hode (392), og det indre legeme er montert på aksel (390) og er glidbart på denne mellom hodet og ytterlegemet slik at medikamentundertrykk strømmer gjennom medikamentkanalen for frigivelse til et øye når den første fjær beveger det indre legeme over akselen (390) akselen og mot hodet (392).

24. Apparat i samsvar med krav 23, karakterisert ved at hodet (392) definerer en første stort sett sylindrisk overflate og det indre legeme definerer en andre stort sett sylindrisk overflate som er dimensjonert til å oppta den første sylindriske overflate, idet den andre stort sett sylindriske overflate således definerer et andre medikamentkammer deri, slik at når det indre legeme beveger seg mot hodet, opptas hodet inne i den andre sylindriske overflate slik at medikamentet i det andre medikamentkammer settes under trykk og det trykk-satte medikament strømmer gjennom medikamentkanalen (400) for frigivelse til øyet.

25. Apparat i samsvar med krav 24, karakterisert ved at det andre medikamentkammer er dimensjonert slik at tilnærmet 25 mikroliter medikament frigis gjennom medikamentkanalen for hver gang okularampullen aktiveres.