NO179294B - Rekkverk for tribune - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et rekkverk for tribune ifølge kravinnledningen.

Tribuner med bærekonstruksjoner, med gulv og rekkverk eller gelendre er kjent i mange utførelser. Ved disse blir forbindes rekkverkdelene for det meste med individuelt anordnede lasker og skruer med bærekonstruksjonen og seg imellom. Dette forårsaker betraktelig innsats med manuelt arbeid ved montering og demontering. Fremfor alt kan man ved overvåkningen av oppbygningen og ved nedtakingen for å fastslå om tribunen svarer til sikkerhetsbehovene og sikkerhetskravene, bare med stor innsats fastslå om rekkverkene også er tilstrekkelig festet.

Innen stillasbyggeteknikken er det vanlig å velge innstikksforbindelser som innhenges og innstikkes i hverandre og på passende måte sikres med kiler eller liknende. Sådanne innstikks- og kilebefestigelsesteknikker er hittil ikke vanlige eller i det minste ikke blitt konsekvent benyttet ved rekkverk på tribuner.

Fra DE 8 707 755 er det kjent en oppstigningsanordning for stillaser med minst en trapp, ved hvilken stillaset er oppbygget med stillasstøtter som i en rasteravstand (Rasterab-stand) oppviser hullskiver over hvilke tilkoplingshodene på ytterligere stillaselementer stikkes og til hvilke disse festes ved hjelp av kiler. Trappenes gelendre eller rekkverk og øvrige rekkverk er som regel utstyrt med endehaker som innstikkes i rekkverkinnhengingskasser og fastklemmes i disse med kiler som er spesielle for rekkverkinnhengingskassene. Andre horisontalstaver er festet med tilkoplingshoder og kiler som griper gjennom både disse og hullene i hullskivene, og slik dimensjonert at de også kan virke som rekkverk. De her benyttede rekkverk er imidlertid ikke egnet for stortribuneanlegg.

Fra DE 8 011 262 er det kjent et prefabrikkert beskyt-telsesrekkverk for bygningsyrket, ved hvilke holdesøyler bærer de horisontale rekkverkplanker på vanlig måte. For befestigelse av holdesøylene til en byggesteinmur er det anordnet ankerjern som griper gjennom muren og på begge sider oppviser utragende ender som har åpninger i hvilke det innføres kiler som på sin side støtter seg mot en understøttelse på murens innside. Også denne rekkverksbefestigelse er uegnet for hurtigmontasje av tribuner og er med sin festemekanisme ikke overførbart utformet.

Fra DE 3 511 985 er det kjent en demonterbar trinn-plattform, særlig en trapp for en i høyden innstillbar scene-plattform som har sideveis utragende hakelasker som inngriper i flere oppad åpne haker som er festet til trappens bærestruktur. Ved disse er det fare for avløfting i retning oppover fordi det ikke er sørget for spesielle sikringsforholdsregler. Løsningen er derfor neppe egnet for tribuner som er benyttet av et stort antall mennesker, og trenger også spesielle festeelementer som ikke svarer til det enhetlige festesystem for en stor, bærende konstruksjon, eksempelvis med hullskive-tilkoplingshoder og kiler.

Fra DE-GM 7 714 056 er det kjent en anordning for forbindelse av en bjelke med en hulprofil, ved hvilken de skrå trappebjelker på frontsiden oppviser utragende lasker som stikkes gjennom åpninger i de vertikale hulprofilstolper. Disse har på tvers forløpende tapper. Slissede kiler innslås over laskene og mellom tappene og bjelkenes innervegger. Slike forbindelser som er fornuftige for éngangs-rekkverkbefestigelse, er uegnet for tribuner på grunn av vanskelighetene ved demonteringen. De kan heller ikke sammenliknes med tilkoplingshodene for hullskiver og kiler som skal slås løs fra undersiden.

Fra DE 1 409 400 er det kjent en tribune eller en liknende romkonstruksjon ved hvilken det blant annet også er vist rekkverkstolper. Disse har horisontalt utadragende lasker og bøyler som stikkes og henges på tapper og over oppad åpne, avfasede platekanter på bæreelementer. Avløftingssikring kan til nød skje med setebenkene. Det er anordnet spesielle, for rekkverkstolpene utformede holdeelementer som ikke svarer til et enhetlig festesystem som skal være raskt og montere og demontere, så som en hullskive med tilkoplingshode for påstikking og for gjennomslåing og tilbakeslåing av kiler.

Formålet med oppfinnelsen er å frembringe rekkverkbære-og rekkverkforbindelsessystemer for tribuner, særlig for stortribuneanlegg, hvilke systemer kan monteres og demonteres raskt og enkelt, ved hvilke man lett kan identifisere eventuelle skjevstillinger eller ufullstendigheter i befestigelsen, og som dessuten med minst mulige omkostninger muliggjør stor stabilitet også for rekkverkene og deres rekkverkbærere.

Det ovenfor anførte formål oppnås med rekkverket ifølge foreliggende oppfinnelse slik det er definert med de i kravet anførte trekk.

Et utførelse av en rekkverkkonstruksjon med ulike festevarianter beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der figur 1 viser et perspektivriss av en tribune med rekkverk, figur 2 viser et perspektivriss av et øvre indre hjørne av en tribune i området for den øverste rekke med de tilhørende rekkverk og disses rekkverkbærere, figur 3 viser et delvis skjematisk sideriss av tre rekkverkbærere med derimellom beliggende rekkverk-gitterelementer, idet posisjoneringen viser hvordan delene skal forbindes med hverandre, figur 4 viser et skjematisk tverr-riss av en rekkverkbærer i tilordningsposisjonen til tribunedelen i området for en vange, figur 5 viser et horisontalsnitt gjennom rekkverkbæreren med hull-lasker etter linjen 5-5 på figur 4, figur 6 viser et horisontalsnitt gjennom rekkverkbæreren gjennom to innhengingslommer etter linjen 6-6 på figur 4, og figur 7 viser en til figur 4 svarende fremstilling av en annen rekkverkbærer i en i en vinkel på 45° forskjøvet fremstilling i forhold til den vange i hvilken dens tapp innhenges og under hvilken dens tilkoplingshode festes.

Tribunen 50 har en bærekonstruksjon 51 på hvilken gulvene 52 for de enkelte rekker 53.1 til 53.n er understøttet. Sidekanten 54 har et siderekkverk 55, og den øverste rekke 53.n har ved sin bakre kant 57 et ryggrekkverk 58.

Bærekonstruksjonen 51 er oppbygget med fotstykker 60, tribunebegynnelsesstykker 61, begynnelsesvanger 62 for den nederste rekke 53.1, vangedeler 63 for den andre til fjerde rekke, vangedeler 64 for høyere rekker med lavere eller midlere stigning, vangedeler 65 for høyere rekker med større stigning, og vangedeler 66 for to rekker med lavere eller midlere eller stor stigning. Disse vangedeler er understøttet på stendere eller støtter 67 som er dannet av stillasmateriale av vanlige stillaser. Disse støtter 67 har hullskiver 70 anordnet på en avstand HR1 fra hverandre. Tribune-begynnelsesstykkene 61 hhv støttene 67 påstikkes på kjent måte på fotstykkene 60 og støtter seg med sine nedre ender på fotstykkenes 60 muttere 71. Disse kan benyttes for høydeutjevning. Støttene 67 kan ved større høyder sammenstikkes av flere deler. For den innbyrdes avstivning av støttene 67 er det anordnet horisontalreiler 73, diagonalstaver

74 og avstivningsrammer 75. Disse har i hvert tilfelle ved sine

tilkoplingsender de fra den generelle stativbyggeteknikk kjente tilkoplingshoder 80 som oppviser horisontale slisser ved hjelp av hvilke de kan stikkes over hullskivene 70. Kiler 76, som kan stikkes gjennom kileslisser i tilkoplingshodene 80, tjener på kjent måte til den aktuelle, faste forbindelse.

Avstivningsrammene 75 er utstyrt med minst to diagonalstaver 77.1 og 77.2 henholdsvis ytterligere diagonalstaver som er betegnet med tilsvarende desimalsifre. Disse har både horisontalstaver 78.1 og 78.2 og på siden beliggende vertikal-staver 79.1 og 79.2, og i hvert hjørne et tilkoplingshode 80. Ved hjelp av disse avstivningsrammer 75, som mellom støttene 65 er anordnet på tilnærmet sjakkbrettmønsterliknende måte, men imidlertid romlig tilsvarende fordelt, kan også en stor tribune 50 med sikkerhet oppbygges vinkelrett og loddrett på særlig gunstig og rask måte. Der hvor ingen avstivningsrammer 75 synes fornuftige, er enkle diagonalstaver 74 anordnet. Anordningen av disse avstivningsrammer 75 og diagonalstaver 74 fremgår skjematisk av fremstillingen på figur 1, hvorved deler av romverket er vist under de øverste tre rekker i det oppbrutte område, mens de romlig beliggende elementer for oversiktens skyld er utelatt under de øvrige rekker, og bare de avstivningsrammer 75 hhv horisontalreiler 73 og diagonalstaver 74 som hører til begrens-ningsplanene på den skjematisk tegning, er fremstilt.

På grunn av de store opptredende, loddrette krefter i støttene 67 må det av sikkerhetsgrunner også regnes med store horisontalkrefter mot fotstykkene 60. Disse er derfor utformet på spesiell måte med sikringsanordninger i form av vertikalplater med tapper, og har i hvert tilfelle to i rett vinkel på hverandre angripende, i sin lengde innstillbare skråstøtter 85.

Siderekkverkene 55 og ryggrekkverkene 58 er dannet med rekkverk-gitterelementer 111 og 112 og rekkverkbærere 110. Rekkverkbærerne 110.1 er med tilkoplingshoder 80 festet til hullskiver 70 i bærekonstruksjonen 51. Rekkverk-gitterelementene 111 og 112 er med rekkverk-holdehaker 115 og tilkoplingshoder 80 festet i tilsvarende innhengingslommer 123 hhv hull-lasker 125 på rekkverkbærerne 110. De nedre rammebegrensninger, nemlig under-bjelkedelene 116 av siderekkverkene 55 hhv rekkverk-gitterelementene 111 og underbj eikene 117 av ryggrekkverkene 58 hhv de tilhørende rekkverk-gitterelementer 112, følger de horisontale områder av gulvene 52 på de forskjellige rekker 53.1 til 53.n, mens de øvre håndløpsbjelker 118 av rekkverk-gitterelementene 111.2 og 112 i større horisontalområder forløper horisontalt, men i stigningsområdene imidlertid - slik det er godt synlig på figur 1 og 2 - forløper rettlinjet i overensstem-melse med stigningen.

Figur 2 viser gulvene 52 i de øverste fire rekker i snitt og rekkverkbærere 110, nærmere bestemt to rekkverkbærere 110.2, som på her ikke vist måte med tilkoplingshoder i sine nedre områder er festet til de vertikale støtters 67 hhv vangeelementenes hullskiver 70, slik det fremgår av figur 4, og en rekkverkbærer 110.1, slik den fremgår av figur 7. De vertikale side-endestaver 114.1 og 114.2 av de på siden beliggende rekkverk-gitterelementer 111.1 og 111.2 har i området for de øvre ender av rekkverkbærerne 110 i rekkverkplånet beliggende, i retning mot rekkverkbærerne 110 utkragende, nedoverragende rekkverk-holdehaker 15. I en avstand fra disse og forskjøvet i retning nedover har de nevnte endestaver tilkoplingshoder 80 som hvert ligger i liten avstand over gulvene 52 og med sin sliss vender i retning mot rekkverkbærerne 110. For rekkverk-holdehakene 115 har rekkverkbærerne 110 i områder for sin øvre ende 121 innbyrdes motstående, oppad åpne innhengingslommer 123 hvis enkeltheter fremgår av figur 6. I disse er rekkverk-holdehakene 115 innhengt ovenfra. Passende til stillingen av tilkoplingshodene 80 er det anordnet i rekkverkplanet beliggende, fra rekkverkbærerne 110 sideveis utragende hull-lasker 125 hvis enkeltheter fremgår av figur 5. På disse er tilkoplingshodene 80 etter innhengingen av rekkverk-holdehakene 115 og nedsenkning av rekkverk-gitterelementene 111 hhv 112, og sikret ved hjelp av de gjennomstikkbare kiler 76. Forbindelsene med alle de tre viste rekkverkbærere 110 er utført med fullstendig lik utforming. Som bakre hjørnestaver benyttes to tett ved siden av hverandre, men likevel i plan med en innbyrdes dreining på 90° beliggende rekkverkbærere 110.2 og 110.3 med tilsvarende innhengingsanord-ninger. Således bortfaller spesielle hjørnerekkverkbærere, og det fremkommer på tross av dette i det bakre hjørne en tilstrekkelig stiv avstivning for siderekkverkene 55 og ryggrekkverkene 58, hvor avstivningen også er egnet til at et stort antall besøkere

kan lene seg mot denne.

Ryggrekkverkene 58 er dannet av rekkverk-gitterelementer 112 med horisontale, øvre håndløpsbjelker 118 og underbjelker 117, og har på sine vertikale side-endestaver 114.3 like rekkverk-holdehaker 115 og tilkoplingshoder 80 med kiler 76 i tilsvarende, men imidlertid på sine begge sider lik høydestilling som de andre rekkverk-gitterelementer 111. Ryggrekkverket 58 kan festes med liknende rekkverkbærere 110 som de øvre, på siden beliggende rekkverk-gitterelementer 111, men her ligger hull-laskene 125 på begge sider av rekkverkbærerne 110.3 i samme høydestilling.

Slik det fremgår av figur 5 og 6, er hver av rekkverkbærerne 110 hhv 110.1 til 110.3 dannet av et firkantrør 126 som danner den egentlige stolpe, og som oppviser et på tvers av rekkverkplanet orientert, langstrakt tverrsnitt for å oppta de store bøyekrefter ved lening mot disse.

For befestigelse av hull-laskene 125 og innhengingslom-mene 123 er kvadrat-profilstykker 127 påsveiset på stolpene i den høydestilling og lengde som fremgår av figur 4 og 7. Slik det fremgår av figur 3, bærer de nedre kvadratrøravsnitt på begge sider ved separate rekkverkstøtter 110.1 og 110.2 høydeforskjøvet anordnede hull-lasker 125. De kvadratrørstykker 127.2 som er anbrakt innoverragende i området for rekkverkbærernes 110 øvre ender 121, bærer i rekkverkplanet sideveis innragende, til U-form bøyde og med sine frontender påsveisede blikkplatestrimler som danner de oppad åpne innhengingslommer 123 i hvilke rekkverk-holdehakene 115 kan innhenges ovenfra, mens tilkoplingshodene 80 kan påstikkes på hull-laskene 125 etter oppløfting av kilene 76.

Slik figur 4 anskueliggjør, blir rekkverkbærerne 110 med to på en avstand HR1 beliggende tilkoplingshoder 80 fra sider påstikkes på to hullskiver 70. Den ene hullskive 70 er festet til et rørstykke 40.2 av en vangedel like under gulvet 52, mens den andre hullskive 70 hører til en støtte 67. Denne har en ytterligere hullskive 70 i den ytterligere avstand HR1. På den nedre hullskive 70 er det også påstukket et tilkoplingshode 80 på en avstivningsramme 75, slik figur 4 viser for anskueliggjørelse av den relative stilling av de forskjellige byggedeler.

Ved utførelsen av rekkverkbæreren 110.1 ifølge figur 7 er det anordnet bare ett nedre tilkoplingshode 80, mens det umiddelbart under hull-lasken 125 er påsveiset en innad utkragende arm 130 med en nedadragende innhengingstapp 131. Tappen 131 innstikkes i den øvre åpning 132 av et rørstykke 40.1 av en vangedel 63, og nærmere bestemt i det foran beliggende rørstykke, på grunn av det ved den lave høyde av tribunen på dette sted ikke er til stede tilstrekkelig plass for to hullskiver, men vange-delene på den annen side i til rasteret svarende avstander oppviser vertikale rørstykker som er åpen oventil.

Sammenfatningsvis har den i det foregående beskrevne tribune rekkverkgitterelementer 111.1, 111.2 som er fastholdt til rekkverkbærere 110.1, 110.2. For dette formål har rekkverk-gitterelementenes 111.1, 111.2 vertikale endestaver 114.1, 114.2 rekkverkholdehaker 115 og tilkoplingshoder 80 med kiler 76. Rekkverkholdehakene 115 innhenges i innhengingslommer 123 på rekkverkbærere 110.1, 110.2. Tilkoplingshodene 80 påstikkes på hull-lasker 125 som rager sideveis ut fra rekkverkbærerne 110.1, 110.2, og sikres med kiler 76.

Rekkverkbærerne 110.1, 110.2 har til dels to tilkoplingshoder 80 hvormed de festes til hullskiver på tribunens bærekonstruksjon. De kan også ha en utragende arm 130 med en nedadragende innhengingstapp 131 hvormed de innhenges i en ovenfra tilgjengelig åpning i bærekonstruksjonen. Den andre befestigelse skjer da med et tilkoplingshode 80 til en hullskive.

Claims (1)

1. Rekkverk for tribune omfattende gitterelementer (111) innrettet for feste til vertikale rekkverkstendere (110), med gitterelementene (111) utformet som rammer med øvre gripebjelker (118) som forløper parallelt med gulvene (52), men i rettlinjet stigning i områder med trapper, idet vertikale staver er anordnet i rammene, KARAKTERISERT VED at gitterelementene (111) har nedre bjelker anordnet parallelt med gulvet (52), eventuelt i trinn-form, og at gitterelementenes (111) ender har øvre haker for innhekting og landing på rekkverkstenderne (110) og nedre kilelåser (76, 80, 125) for sikring av gitterelementene (111) mot uforvarende løfting og frigjøring fra rekkverkstenderne (110).