NO179045B - Fremgangsmåte for fjerning av cyklodekstrin fra komplekser av cyklodekstrin med lipofile forbindelser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for raffinering av blandinger oppnådd fra behandling av fettmedia med cyklodekstrin og inneholdende komplekser av cyklodekstrin med lipofile forbindelser.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fjerning av cyklodekstrin fra komplekser av cyklodekstrin med steroider, fettsyrer, vitaminer eller aromaforbindelser.

Uttrykket "fettmedia" benyttes for å angi ethvert stoff som inneholder fettstoffer, nemlig: på den ene side biologiske stoffer hvis opprinnelse er: animalsk som fettstoffer fra gruppen talg, spekk, konsentrert smør, fiskeoljer, ullfett, blod, cerebro spinale materialer, egg, melk og derivater derav, . vegitabilske som vegetabilske oljer, naturharpikser, deodorantkondensater, media inneholden aromatiske forbindelser som essensolje og oleoharpikser, lukt stoffer,

. fossiler som mineraloljer, og

på den annen side syntetiske stoffer som kunstige

aromastoffer.

Cyklodekstriner er cykliske molekyler av polyanhydroglucose med en avskåret kjegleform av rørkonfigurasjon inneholdene et hydrofobt hulrom. De er kjent som a-, p- henholdsvis ~ f-cyklodekstrin alt efter som de består av 6, 7 eller 8 anhydroglucoseenheter.

For enkelhetens skyld benyttes her det generelle uttrykk "cyklodekstrin" for å angi et hvilket som helst av a-, p-eller "y-cyklodekstrinene, en blanding derav eller et derivat av cyklodekstrin.

Cyklodekstrin fremstilles ved behandling av flytendegjort stivelse med et enzym, cyklodekstrin glucosyltransferase.

På grunn av den spesielle torroide struktur har cyklodekstrin evnen til selektivt i sitt hydrofobe hulrom å absorbere forskjellige reaktive grupper og molekylspecier prinsippielt tilhørende lipofile stoffer. Disses affinitet for cyklodekstrin (assosiasjonskonstanten) avhenger av deres art og deres kjemiske konfigurasjon såvel som deres størrelse i forhold til den til cyklodekstrinets hulrom som i sin tur avhenger av antallet glucoserester.

Denne naturlige kapasitet for kompleksdannelse av cyklodekstrin begynner å finne kommersiell anvendelse, spesielt på områder innen næringsmiddel, farmasøytisk og kosmetisk industri men også generelt industriell.

Det har således vært foreslått å benytte cyklodekstrin i prosesser for eliminering og separering av uønskede forbindelser såvel som fremgangsmåter for gjenvinning av forbindelser med høy verdi fra biologiske fettmedia.

Blant disse prosesser skal nevnes ekstrahering av steroider, spesielt kolesterol, fra fettstoffer eller biologiske stoffer som for eksempel de som er beskrevet i FR-PS 2,601,959 og 2,626,145 .

Fremgangsmåter for selektiv ekstrahering av forbindelser av aromastoffer fra essensoljer eller eliminering av ned-brytningsforbindelser som på ugunstig måte påvirker duften til aromastoffene (se L. Szente "Cyklodextrin Workshop", Gand

(1989), del 2, side 5-6) er også kjent.

I disse prosesser blir cyklodekstrin i nærvær av vann, bragt i kontakt, med det biologiske medium inneholdende de lipofile forbindelser som skal ekstraheres idet cyklodekstrinet innarbeides i en tilstrekkelig mengde til å danne komplekser med disse forbindelser. Når det først er dannet er kompleksene tilstede i den vandige fase som så separeres fra fettfasen.

I industriell målestokk fremstilles disse vandige rester som inneholder forbindelsene som skal elimineres eller renses, i meget store mengder. Som eksempel skal det henvises til fremgangsmåten for ekstrahering av kolesterol fra fettstoffer som beskrevet i FR-PS 2 601 959. Denne prosess fører til dannelse av ca. 10 vekt-# ekstraheringsprodukt basert på fettstoffer som behandles ved prosesshode.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å behandle og å benytte disse vandige restblandinger som blir tilbake fra prosesser for ekstrahering med henblikk på gjenvinning i hensiktsmessig ren form av hver av de viktige komponenter derfra, spesielt cyklodekstrin som så kan resirkuleres, enten for tilbake-føring til ekstraheringsprosessen for å redusere dennes omkostninger, eller til en annen anvendelse. Det vil også være av interesse å kunne gjenvinne visse fettstoffer som er tilstede i blandingene, hvilke stoffer eventuelt kan være inkludert i det indre hulrom av cyklodekstrin og blant hvilke man skal nevne resirkulerbare lipidstoffer, steroider som kolesterol, vitaminer og forbindelser som utgjør aromatiske stoffer.

Fraksjonering, separering og gjenvinning i ren form av disse forskjellige komponenter av blandingene som foreligger i form av komplekse heterogene media vanskeliggjøres imidlertid på grunn av den ekstremt store affinitet mellom visse lipofile stoffer og cyklodekstrin.

Opp til i dag har fagmannen ikke hatt noe behov for å løse dette problem fordi bruken av cyklodekstrin for ekstrahering av disse forskjellige lipofile stoffer først befinner seg i sine første utviklingstrinn og fordi det kun er en labora-torieteknikk .

Artikkelen "Inclusion complexes of unsaturated fatty acid amylose and cyclodextrin" av Szejtli et al., "Die Stårke" nr. 11 av 2.7.1975, sidene 368-376, beskriver en fremgangsmåte for ekstrahering av fettsyrer som er kompieksdannet med amulose og cyklodekstrin, ved bruk av vann/polare opp-løsningsmidler som etanol.

I henhold til fremgangsmåten vaskes kompleksene flere ganger med oppløsningsmidlet. Når etanol benyttes, noe som finnes å være det mest effektive oppløsningsmidlet for nedbrytning av kompleksformasjonen, må vasking gjentas 5 ganger for å ekstrahere hovedandelen av fettsyrene. Videre fører denne fremgangsmåte til dannelse av store mengder fortynnet hydroalkoholiske oppløsninger som utgjør avløp som er vanskelig å resirkulere og/eller å fjerne.

En slik metode er for vanskelig og for lang til å ha noen kommersiell interesse i industriell målestokk. Videre synes den ikke å være spesielt effektiv.

Det skal også påpekes at paradoksalt blir "cyklodekstrin/- fettsyre"-kompleksen fremstilt i et hydroalkoholisk medium der alkoholen er etanol som er det oppløsningsmiddel som derefter benyttes for å bryte ned kompleksformasjonen.

Fremgangsmåter for dissosiering av komplekser av cyklodekstrin/lipofile forbindelser er også kjente, for eksempel den som benyttes i fremgangsmåtene for mikrobiologisk omdanning av steroider ved bruk av p<->cyklodekstrin som additiv for å gjøre dem oppløselige i vann, et medium som er spesielt egnet for denne type reaksjon (se FR-søknad 2 513 656 ).

I disse prosesser kan p<->cyklodekstrin gjenvinnes fra vandig bio-omdanningsmedium ved ekstrahering av steroidene med et organisk oppløsningsmiddel som diisopropyleter fulgt av precipitering av det frie cyklodekstrin ved hjelp av et oppløsningsmiddel som trikloretylen, toluen eller cykloheksan som reduserer oppløseligheten ved dannelse av et kompleks. Cyklodekstrin kan så isoleres i fast form ved filtrering.

Gjenvinningsteknikken som her utføres er kompleks og tilfredsstiller ikke de industrielle behov for økonomisk effektivitet. Videre synes den ikke å muliggjøre at noen vesentlig varietet av lipofile forbindelser kan dekomplek-seres og ekstraheres. Til slutt er denne gjenvinningsprosess spesifikt tilpasset bioomdanningsbehandling av steroider og kan ikke benyttes generelt for andre anvendelser.

Det ovenfor angitte dokument beskriver også bruken av diisopropyleter, et apolart organisk oppløsningsmiddel, for ekstraheringen. Dette går tvert imot det som er beskrevet i artikkelen av Szejtli, nemlig bruken av polare oppløsnings-midler for ekstrahering av fettsyrer som foreligger i form av komplekser med cyklodekstrin.

En gjenstand for foreliggende oppfinnelse er å overvinne manglene ved den kjente teknikk.

Det er foreliggende søkeres fortjeneste, som et resultat av utstrakt forskning, å ha funnet at, i motsetning til det som er angitt i FR-A-2 513 656, nemlig at diisopropyleter er det mest egnede oppløsningsmiddel for steroider, er mulig å separere og å rense visse komponenter av en blanding oppnådd efter behandling av et biologisk medium med cyklodekstrin, ved å vaske blandingen med minst ett vannfritt polart oppløsningsmiddel.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er i henhold til dette en fremgangsmåte for fjerning av cyklodekstrin fra komplekser av cyklodekstrin med steroider, fettsyrer, vitaminer eller forbindelser av aromastoffer, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved å underkaste kompleksene en behandling under i det vesentlige vannfrie betingelser med mer enn ca.

70 vekt-#, beregnet på tørrvekten av kompleksene, av vannfritt, polart oppløsningsmiddel valgt blant gruppen etanol, metanol, isopropanol, n-propanol, n-butanol, aceton og deres blandinger, i et tidsrom tilstrekkelig til å dissosiere cyklodekstrin fra kompleksene og å gjenvinne cyklodekstrinet.

Når disse stoffer befries, er de i det vesentlige adskilt fra cyklodekstrin som så kan gjenvinnes i fast form og benyttes om igjen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør at hovedandelen av cyklodekstrinet som opprinnelig er tilstede i blandingen, kan gjenvinnes' i fri form. Cyklodekstrinet kan spesielt benyttes om igjen oppstrøms ved behandling av det biologiske medium og derved gjøre behandlingen økonomisk. Videre kan prosessen også benyttes for å gjenvinne alt opprinnelig lipofilt materiale inkludert steroider, eventuelt i fraksjonert form.

Disse fettstoffer kan benyttes som utgangsmateriale ved fremstilling av næringsmiddelprodukter, kosmetika, industrielle produkter (oleokjemikalier) og andre. Fettstoffene kan også underkastes rensebehandlinger som forsepning for gjenvinning for eksempel av ikke forsepbare komponenter blant hvilke steroidene er meget verdifulle forbindelser.

Det vannfrie polare oppløsningsmiddel er fortrinnsvis valgt blant etanol, metanol, isopropanol, n-propanol, n-butanol og aceton.

En blanding av minst to vannfrie polare oppløsningsmidler kan benyttes, eksempler er blandinger av etanol/metanol, etanol/- aceton eller metanol/aceton.

Utgangsblandingen er fortrinnsvis i fast eller halvfast form. Man bør passe på å dehydratisere blandingen idet minste partielt hvis den til å begynne med er flytende. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennomføres ved romtemperatur og ved atmosfærisk trykk, det polare oppløsnings-middel tilsettes til utgangsblandingen i tilstrekkelig mengde til å oppnå dekompleksering og fortrinnsvis mer enn ca. 70 vekt-#, beregnet på den tørre utgangsblanding.

Blandingen blir så heftig omrørt inntil det er oppnådd en alkoholisk fase inneholdende alle lipofile forbindelser som eventuelt kan inkluderes i cyklodekstrinet. Det frie cyklodekstrin oppnås i fast form på grunn av sin uoppløselig-het i det benyttede oppløsningsmiddel. Det kan derfor lett samles på en hvilken som helst fysikalsk separeringsmåte, særlig ved filtrering eller sentrifugering. For å optimali-sere omdanningen i fast form kan det være fordelaktig å arbeide ved en temperatur under romtemperatur.

Tien for kontakt mellom blanding og oppløsningsmiddel må selvfølgelig være tilstrekkelig for ekstrahering av inkluderte eller ikke-inkluderte lipofile forbindelser. Den varierer spesielt avhengig av omrøringens heftighet og oppløsningsmiddelmengden. Fagmannen kan lett bestemme disse parametre som ikke utgjør noen prinsipiell del av oppfinnelsens fremgangsmåte.

Vaskeoperasjonene med oppløsningsmiddel og separering kan gjentas flere ganger på den oppnådde faste rest. Antallet gjentagelser er en funksjon av arten av utgangsmediet og graden av den ønskede renhet. Minst 90 % av de lipofile stoffer som til å begynne med er tilstede i blandingen som skal raffineres, kan oppnås allerede i en første cyklus.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er ekstremt enkel å gjennomføre. Den er effektiv og meget økonomisk.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsens fremgangsmåte blir utgangsblandingen underkastet minst en foregående behandling med minst et apolart oppløsningsmiddel egnet for ekstrahering av de lipofile forbindelser som er svakest bundet til cyklodekstrinet før behandlingen med det minst ene polare oppløsningsmiddel gjennomføres.

En slik forbehandling resulterer i dannelse av en apolar fase inneholdende en del av de lipofile forbindelser som til å begynne med var tilstede i blandingen og av en restblanding som behandles med minst et vannfritt polart oppløsnings-middel .

De lipofile forbindelser med apolar tendens som er tilstede i blandingen blir sålede selektivt separert. Dette kan være av spesiell interesse hvis fraksjonen som samles kan benyttes om igjen i de biologiske media som behandles med cyklodekstrin .

Hvis cyklodekstrin benyttes oppstrøms ved ekstraheringen av steroler fra et biologisk medium, består den fraksjon som samles ved slutten av forbehandlingen, idet vesentlige av triglycerider.

Hvis cyklodekstrinet benyttes oppstrøms ved ekstraheringen av aromastoffer fra essensoljer tilsvarer fettfraksjonen som samles ved slutten av forbehandlingen essensoljene utarmet på de aromatiske komponenter.

For å minimalisere tapet av materialet er det fordelaktig å tilbakeføre cyklodekstrinet til det biologiske medium.

Det apolare oppløsningsmiddel velges fortrinnsvis blant alkaner, petroleumhyudrokarbonforbindelser, klorerte derivater og eteroksyder. Det er ennu mere foretrukket å velge dem blant gruppen omfattende heksan, karbontetraklorid, benzen, dioksan, petroleter, diisopropyleter, trikloretylen og toluen. Det ble funnet at heksan var et spesielt egnet apolart oppløsningsmiddel.

Blandinger av minst to apolare oppløsningsmidler kan benyttes, for eksempel kan heksan blandes med karbontetraklorid eller med diisopropyleter.

De tekniske hjelpemidler som er egnet for å gjennomføre både behandlingen med polare oppløsninger og forbehandlingen med apolare oppløsningsmidler kan bestå i spesielt en omrørt beholder ved utløp forbundet med kontinuerlige separerings-innretninger som for eksemel en sentrifuge, eller den kan bestå av en perkoleringskolonne inneholdende utgangsblandingen i en i det vesentlige vannfri form og gjennom hvilken oppløsningemidlene føres.

Ekstraheringen ved hjelp av minst et polart oppløsningsmiddel kan gjennomføres som en del av en ekstraheringsteknikk med overkritisk karbondioksyd.

På samme måte kan forbehandlingen med minst et appolart oppløsningsmiddel erstattes av en ekstraheringsteknikk som benytter superkritisk CO2.

Denne teknikk har vært gjenstand for en betydelig utvikling de senere år. Den består i å trekke nytte av oppløsnings-middel- og transportegenskapene til superkritisk CO2 som har en viskositet nær den for en gass og en vekt pr. volumenhet tilsvarende den til en væske.

Superkritisk CO2 kan benyttes spesielt for ekstrahering av varmefølsomme molekyler og for gjenvinning av appolare forbindelser. Den er således spesielt egnet for forbehandling i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Brukt i forbindelse med et polart medoppløsningsmiddel, for eksempel et alkoholisk oppløsningsmiddel valgt blant etanol, metanol eller isopropanol, er den funnet å være spesielt egnet for behandlingen ifølge oppfinnelsen. Konsentrasjonen av alkoholisk oppløsningsmiddel er fortrinnsvis fra 1-10 volum-# beregnet på CO2, fortrinnsvis fra 3 til 5 volum-#.

Teknikken med superkritisk CO2 er kjent per se og består i prinsippet av tre faser: kondisjonering av oppløsnings-midler, ekstrahering og separering.

For kondisjonering av oppløsningsmidlet blir gassformig CO2 under et trykk i størrelsesorden 50 bar først renset på et aktivkullsjikt for å fjerne spor av hydrokarboner, vann og alkoholisk oppløsningsmiddel. Den ble så gjort flytende ved føring gjennom en rørkondensator og derefter lagret i en lagringsbeholder der et alkoholisk oppløsningsmiddel kan tilsettes ved hjelp av en doseringspumpe.

CO2 eller blandingen av CO2 og alkoholisk oppløsningsmiddel pumpes så ved 450 bar og oppvarmes så til ekstraherings-temperaturen på 25 til 100°C i en rørvarmeveksler.

For ekstraheringen blir denne CO2, eventuelt med tilsetning av et oppløsningsmiddel og kondisjonert til overkritisk tilstand, ført gjennom chargen inneholdt i en sylindrisk beholder inne i en ekstraktor og trekkes så av med ekstrakten i konstant mengde under et trykk på 60 til 450 bar.

For å separere denne ekstrakt fra overkritisk CO2 blir avlastning av trykk fra fluidet gjennomført i separatorer, fortrinnsvis to separatorer i serier, ved et trykk som kan justeres til 50 til 250 bar.

Den entalpi som er nødvendig for fordamping av CO2 tilveie-bringes ved sirkulasjon av varmtvann i en dobbeltkappeappara-tur. Kvasitotal separering mellom ekstrakt og gassformig CO2 oppnås uten dannelse av tåke. Denne gassformige CO2 resirkuleres efter fjerning av eventuelt efterlatt alkoholisk oppløsningsmiddel i dekanteringsinnretningen.

Innenfor anvendelsen av denne teknikk, utført ifølge oppfinnelsen, er trykkene for ekstraheringen fortrinnsvis fra 200 til 400 bar for temperaturer på 40 til 70"C mens trykkene for separering er fra 50 til 60 bar for temperaturer i størrelsesorden 50 til 70°C.

Denne teknikk som bruker overkritisk CO2 som forbehandling av utgangsblandingen inneholdende kompleksene, muliggjør at apolare lipofile forbindelser som er de som er svakest bundet til cyklodekstrin, ekstraheres på samme måte som med et apolart oppløsningsmiddel.

Kombinert med behandlingen som benytter alkoholisk polart oppløsningsmiddel, muliggjøres det at alle lipofile forbindelser som til å begynne med er tilstede i blandingen, kan ekstraheres og det frie rensede cyklodekstrin gjenvinnes.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan benyttes ikke bare for behandling av blandinger oppnådd fra ekstrahering av steroider fra biologiske media ved hjelp av cyklodekstrin men også for behandling av blandinger oppnådd fra ekstrahering av vitaminer, fettsyrer, aromatiske stoffer og andre.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de ledsagende eksempler som kun beskriver foretrukne utførelses-former.

Eksempel 1

1. Behandling av smør for ekstrahering av kolesterol.

100 kg konsentrert smør behandles med 5 kg p-cyklodekstrin (markedsført av søkeren under varemerket KLEPTOSE) i oppløsning i 100 kg lunkent vann.

Efter at komponentene er blandet ved 40°C og omrørt ved denne temperatur i 5 timer i en ikke-oksyderende atmosfære skiller det seg ut en fettfase, fattig på kolesterol, fra en vandig fase. Denne sistnevnte blir langsomt klar og gir et dekantat med et tørrstoffinnhold i størrelsesordenen 65 # og bestående av 80 # g<->cyklodekstrin og ca. 20 % fett.

Ca. halvparten av det totale fett i dekantatet er absorbert på 3-cyklodekstrin.

Kolesterolen utgjør 25 vekt-# av de 20 # totalt fett.

2. Raffinering av dekantat.

Dekantatet som oppnås som beskrevet ovenfor dehydratiseres ved lyofilisering. 2,53 g av dette dehydratiserte dekantat og 300 cm5 metanol innføres i en kolbe utstyrt med rørverk.

En første vasking med metanol gjennomføres under omrøring i minst 5 minutter.

Filtrering gjennomføres så på et filterpapir for å gi et første filtrat og en rest. Den sistnevnte innføres i kolben for en andre vasking med 300 cm<5> metanol. Denne filtreres så og det gjenvinnes en ytterligere rest og et andre filtrat som blandes med det første.

Blandingen anbringes i en strøm av nitrogen for å fordampe oppløsningsmidlet. 0,5 g tilsvarende 98 % > av det fett som opprinnelig var tilstede i dekantatet, samles på denne måte. Tynnsjiktkromatografi av dette fettmateriale som samles viser nærværet av triglycerider, frie fettsyrer og kolesterol, det vil si alle de lipofile forbindelser som opprinnelig var tilstede i dekantatet. Gassfasekromatografi viser at mengden kolesterol som gjenvinnes er 0,126 g. Gjenvinningsutbyttet som oppnås ved denne prosess er således i området 100 #.

Resten tørkes i en ovn under et vakuum som holdes ved 30°C. Pulveret som oppnås analyseres ve IR-spektroskopi og ved væske-kromatografi og dette verifiserer at materialet i det vesentlige består av cyklodekstrin.

Et tilsvarende resultat oppnås når metanolen erstattes av etanol.

Eksempel 2

2,67 g av det dehydratiserte dekantat fra eksempel 1 underkastes den samme vasking som i raffineringsprosessen som beskrevet i eksempel 1 bortsett fra at de 300 cm<5> metanol som ble benyttet for hver vasking erstattes av 100 cm<5> heksan.

På denne måte oppnås 0,23 g fettstoff som tilsvarer i det vesentlige den totale mengde fettstoff som var absorbert på cyklodekstrinet i dekantatet. Analyse av dette ved tynnsjikt-kromatografi viser at det i det vesentlige består av triglycerider.

Kolesterolniovået som er tilstede i denne lipidfraksjon som gjenvinnes ved vaskingen med heksan, ble målt ved gassfasekromatografi og funnet å være mindre enn 0,1

Raffinering ifølge oppfinnelsen muliggjør således at en første lipidfraksjon som er den som er minst sterkt bundet, ekstraheres, og denne kan benyttes på forskjellige måter, spesielt ved resirkulering til ekstraheringsprosessen oppstrøms raffineringsprosessen.

Resten tørkes som sådan. IR-spektroskopi bekrefter at den fremdeles inneholder komplekser av cyklodekstrin med lipofile forbindelser, i det vesentlige steroler og fettsyrer.

Erstatning av heksanet med karbontetraklorid, toluen, dikloretylen eller isopropyleter endrer ikke på noen måte de oppnådde resultater.

Den tørkede rest som oppnås fra vaskingen med heksan underkastes to vaskinger med metanol under de samme betingelser som benyttes i eksempel 1.

0,24 g fettstoff gjenvinnes fra filtratene og IR-spektro-skopisk analyse og analyse ved tynnsjikt-kromatografi viser at disse stoffer består av kolesterol som hovedkomponent og fettsyrer.

Kolesterolnivået måles ved gasskromatografi og er i størrel-sesorden 50 %. Dette tilsvarer et gjenvinningsutbytte for kolesterol i størrelsesorden 95 $>.

Resten tørkes i en ovn under et vakuum ved 30°C. Det bekreftes at de 2,15 g pulver som ble oppnådd, idet vesentlige består av p<->cyklodekstrin.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fjerning av cyklodekstrin fra komplekser av cyklodekstrin med steroider, fettsyrer, vitaminer eller forbindelser av aromastoffer, karakterisert ved at kompleksene underkastes en behandling under i det vesentlige vannfrie betingelser med mer enn 70 vekt-#, beregnet på tørrvekten av kompleksene, av vannfritt, polart oppløsningsmiddel valgt blant gruppen etanol, metanol, isopropanol, n-propanol, n-butanol, aceton og deres blandinger, i et tidsrom tilstrekkelig til å dissosiere cyklodekstrin fra kompleksene og å gjenvinne cyklodekstrinet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kompleksene foreligger i fast eller halvfast form.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kompleksene underkastes en preliminær behandling med et apolart oppløsningsmiddel valgt blant gruppen hydrokarbonforbindelesr, klorerte derivater og eteroksyder før behandlingen med det vannfrie, polare oppløsningmiddel utføres.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det apolare oppløsningsmiddel er valgt fra gruppen heksan, karbontetraklorid, benzen, dioksan, petroleter, diisopropyleter, trikloretylen, toluen og deres blandinger.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kompleksene underkastes en preliminær behandling med superkritisk karbondioksyd før behandlingen med det polare oppløsningsmiddel utføres.