NO178006B - Spenndybel - Google Patents

Abstract

Spenndybel (1) med spenndel (2). som har to diametralt motstående aksialt åpne langsgående slisser (6a, 6b), som er forskjvet 90° i periferiretningen i forhold til to diametralt motstående aksialt lukkede langsgående slisser (5a, 5b). De aksialt lukkede langsgående slisser (5a, 5b) og de aksialt åpne langsgående slisser (6a,. 6b) overlapper hverandre delvis aksialt slik at spenndelen (2) er utvidbar i overlappingsområdet.

Description

Oppfinnelsen angår en spenndybel som angitt i innled-ningen i kravet.

En kjent spenndybel fra DE-OS 3917498 har på begge sider av en sentralåpning to åpne og to aksialt lukkede langsgående slisser forløpende i innføringsretningen. De aksialt lukkede langsgående slisser er 90° forskjøvet i forhold til de aksialt åpne langsgående slisser og anordnet etter hverandre.

For å kunne feste en spenndybel av den nevnte type blir spennelementet drevet inn i sentralåpningen i inn-føringsretningen. På grunn av et lite tverrsnitt i sentralåpningen i området ved de langsgående slisser oppnås det for det første en radiell utvidelse og for det andre en komprime-ring av materiale i spenndelen. Ved inndriving av spennelementet har dette en tilbøyelighet til å forløpe sideveis inn i slissretningens plan, slik at spennelementet ved slutten av inndrivingsforløpet er anordnet på skrå i spenndelen. Av den grunn er de langsgående slisser i den kjente spenndel anordnet etter hverandre og forskjøvet 90° i forhold til hverandre. På den måten oppnås en sentrering av spennelementet i spenndelen.

Da overgangsområdet mellom de langsgående slisser ikke er radielt utvidbart, kan således i dette område ikke oppnås en utvidelse av spenndelen i forhold til borehullsveggen. På grunn av den høye materialkomprimering som oppstår ved inndrivingen av spennelementet er det en fare for avriving av det fremre område av spenndelen hvor de aksialt åpne langsgående slisser er anordnet.

Fra DE-OS 1 813 812 er det også kjent en spenndybel av ovennevnte type. I dette patent øker den radielle utstrekning av fremspringene i innføringsretningen, og den største radielle utstrekning er i området ved svingeaksene. Derfor er det minste tverrsnitt av spenndelens åpning i området ved svingeaksene. Når spenndelen utvides av spennelementet blir delen av spenndelen som er i føringsretningen revet av.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en spenndybel som hindrer de foran nevnte ulemper og som er øko-nomisk fremstillbar.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at den radielle utstrekning av fremspringene øker jevnt motsatt innføringsret-

ningen fra svingeaksene.

I ikke satt tilstand rager fremspringene over spenndelens ytterdiameter. Ved innføringen av spenndybelen inn i borehullet blir spenndelens fremspring trykket radielt innover. På den måten oppnås det en tverrsnittsredusering av sentralåpningen i områder ved fremspringene. Ved inndrivingen av spennelementet kommer dette med den innføringsretningssidige fremre ende til anlegg mot fremspringene som rager inn i sentralåpningen. Dersom det skjer en ytterligere inndrivingskraft, f.eks. ved slag, overføres dette fra spennelementet til spenndelen via fremspringene, slik at ^det skjer en aksiell bevegelse av spenndelen til borehullsgrunnen, uten at denne aksielle bevegelse hindres av en for tidlig utvidelse av spenndelen. Dersom spenndelen har en bakre flens som rager over spenndelens ytterdiameter, så skjer inndrivingsforløpet så lenge inntil den bakre flens ligger an mot bygningsdelen.

Ved tilveiebringelsen av en høyere inndrivingskraft blir fremspringenes del som ligger i sentralåpningen trykket radielt utover mot borehullsveggen av spennelementets fremre ende, slik at det skjer en ytterligere forankring av spenndybelen i boringen.

Fremspringene som er anordnet svingbare kan på den måten gripe mothakelignende i borehullsveggen.

Fremspringenes deler som med sin radielle utstrekning rager over spenndelens veggtykkelse rager aksialt inn i de langsgående slisser og er radialt bevegelige i deres snitt-plan. Dersom det opptrer en kraft på den forankrede spenndel som virker mot innføringsretningen, graver fremspringene seg stadig dypere inn i borehullsveggen.

På grunn av overlappingen er også overgangsområdet radielt utvidbart. Den sideveis utbryting av spennelementet hindres ved den aksielle overlapping av de langsgående slisser.

Lengden av overlappingen tilsvarer fortrinnsvis 0,3 - 1 ganger lengden av de aksialt lukkede langsgående slisser. Avhengig av spennelementenes diameter og sentralåpningens tverrsnitt i området ved de langsgående slisser kan overlappingens lengde velges. Dersom sentralåpningens tverrsnitt er forholdsvis lite og spennelementets diameter stort, er det fordelaktig dersom overlappingens lengde er stor.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel og under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en spenndel av en spenndybel ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et snittriss etter linjen II-II på fig. 1, fig. 3 er et snittriss av en spenndybel med spenndel som på fig. 2 i innsatt tilstand i betong, fig. 4 er et snittriss av en spenndybel med spenndel som på fig. 2 i innsatt tilstand i et hult murverk.

Fig. 1 og 2 viser en spenndel 2 som er utvidbar av et spennelement 3, hvor spenndelen 2 på begge sider har langsgående slisser 6a, 6b som er åpne i innf øringsretningen i en sentralåpning 4, og to aksialt lukkede langsgående slisser 5a, 5b mot innføringsretningen, idet de aksialt lukkede langsgående slisser 5a, 5b er forskjøvet 90° i periferiretningen til de åpne langsgående slisser 6a, 6b. Sentral åpningen 4 har et lite tverrsnitt i området ved de langsgående s-lisser 5a, 5b, 6a, 6b.

I spenndelens 2 ende som er motsatt setteretningen er det anordnet en flens 2a som har en diameter som rager over spenndelens 2 skaftdiameter. I de aksialt lukkede langsgående slisser 5a, 5b er det anordnet et radialt bevegelig fremspring 7a, 7b hvis svingeakser 7c, 7d forløper vinkelrett på sliss-planet og er anordnet i det innføringsretningssidige endeområde av de aksialt lukkede langsgående slisser 5a, 5b. Ved hjelp av overlappingen av de aksialt lukkede langsgående slisser 5a, 5b med de aksialt åpne langsgående slisser 6a, 6b sikres en sentrering av spennelementet 3 i spenndelen.

Spenndybelen 1 vist på fig. 3 består av et spennelement 3 i form av en skrue og en spenndel 2 som vist på fig.

1 og 2. Spenndybelen 1 sitter i en boring 8 i en bygningsdel A. Begge fremspring 7a, 7b rager radielt innover slik at det skjer en tverrsnittsredusering i sentralåpningen 4. Kommer spennelementet 3 under inndrivingsforløpet med det inn-drivingssidige fremre område til anlegg mot fremspringene 7a, 7b, så skjer det ved tilveiebringelse av en ytterligere aksiell inndrivingskraft en bevegelse av spenndelen 2 i inn-drivingsretningen helt til den bakre flens 2a ligger an mot elementet B som skal festes. Har spenndelen 2 nådd sin aksielle stilling så kan fremspringene 7a, 7b ved inndriving av spennelementet 3 trykkes radialt utover mot borehullsveggen. Spennelementet 3 kan, som vist på fig. 3, være utformet som skrue eller spiker hhv. spikerskrue.

Spenndybelen 1 vist på fig. 4 tilsvarer spenndybelen 1 på fig. 3. Anvendelsen av denne spenndybel 1 er her vist i et hult murverk C. Fremspringene 7a, 7b rager radialt utover i et kammer i et hult murverk C.

De langsgående slisser 5a, 5b, 6a, 6b kan ha for-skjellige former. Således kan de f.eks. være utformet smalere, bredere, med forskjellig bredde, bølget sinusformet eller sik-saklignende.

Claims (1)

1. Spenndybel med en spenndel (2) som er utvidbar av et spennelement (3), og som på begge sider av en sentralåpning (4) har to langsgående slisser (6a, 6b) som er åpne i inn-føringsretningen og to aksialt lukkede langsgående slisser (5a, 5b) mot innføringsretningen, idet de aksialt lukkede langsgående slisser (5a, 5b) er forskjøvet 90° i periferiretningen i forhold til de åpne langsgående slisser (6a, 6b), og de aksialt lukkede langsgående slisser (5a, 5b) og de åpne langsgående slisser (6a, 6b) delvis overlapper hverandre aksialt, hvor det i de aksialt lukkede langsgående slisser (5a, 5b) er anordnet radialt bevegelige fremspring (7a, 7b) som strekker seg over en del av lengden av de langsgående slisser, og hvor fremspringenes (7a, 7b) radielle utstrekning rager over spenndelens (2) veggtykkelse, hvor fremspringene (7a, 7b) er svingbare om svingeakser (7c, 7d) som er vinkelrett på slisseplanet og svingeaksene (7c, 7d) er anordnet i det innføringsretningssidige endeområde av de aksialt lukkede langsgående slisser (5a, 5b), KARAKTERISERT VED at den radielle utstrekning av fremspringene (7a, 7b) øker jevnt motsatt innføringsretningen fra svingeaksene (7c, 7d).