NO177770B - Fremgangsmåte ved kommunikasjon i et cellulært mobilradiosystem - Google Patents

Description

Det er ønskelig at et mobilradiosystem har en stor tra-fikkhåndteringskapasitet og en stor dekningsgrad. Tra-fikkavviklingskapasiteten hos et mobilradiosystem er avhengig, blant annet, av antallet av tilgjengelige radiokanaler og hvor effektivt disse kanaler kan utnyttes. Det er kjent å arrangere en flerhet av basisstas joner med små dekningsområder i nærheten av hverandre i et mobilradiosystem. Tilgjengelige radiokanaler kan da utnyttes på en mer effektiv måte for hånd-tering av rush-trafikk innenfor et begrenset geografisk område, enn dersom basisstasjonene med store dekningsområder er plassert langt vekke fra hverandre i mobilradiosystemet. Det å arrangere en flerhet av basisstas joner i tett nærhet av hverandre kan også øke til-gjengeligheten i et mobilradiosystem, spesielt dersom dekningsarealene for basisstasjonene er innbyrdes overlappende. To basisstasjoner med slike overlappende dekningsområder kan imidlertid ikke normalt bruke samme radiokanal for kommunikasjon med forskjellige mobilstasjoner.

Når en bevegelig stasjon beveger seg fra det område

som er dekket av en basisstasjon, til det område som er dekket av en annen basisstasjon i et mobilradiosystem, vil ansvaret for kommunikasjon med mobilstasjonen bli overført fra den ene basisstasjon til den annen. En slik overføring i forbindelse med en etablert forbindelse til mobilstasjonen, blir vanligvis betegnet som "handover".

F-

Handover kan utgjøre en kritisk funksjon i forbindelse med kjente tradisjonelle mobilradiosystemer. Der foreligger en risiko for at etablert forbindelse blir temporært avbrutt eller fullstendig tapt i forbindelse med denne handover. Det er vanligvis påkrevet en re-lativ omfattende signallering ved mobilradiosystemet i forbindelse med endring av radiokanal ved handover. Graden av dekning for et mobilradiosystem vil blant annet være avhengig av nærværet av radioskygger og hvordan dekningsområdene for de individuelle basisstas joner overlapper hverandre. Muligheten for å etablere nye forbindelser og bibeholde etablerte forbindelser til/fra mobilstasjoner er også avhengig av nærværet av refleksjoner, og forstyrrelse.

I den hensikt å øke dekningsgraden ved et mobilradiosystem, er det tidligere kjent å overføre hovedsakelig den samme informasjon til en mobilstasjon fra to eller flere basissendere, og å motta informasjon fra en mobilstasjon ved to eller flere basismottagere. Publikasjonen "RF PERFORMANCE OF MACROSCOPIC DIVERSI-TY IN UNIVERSAL PORTABLE RADIO COMMUNICATIONS: FRE-QUENCY REUSE CONSIDERATIONS" a<y>Richard C. Bernhardt, fra IEEE International Conference on Communications, June 22-25, 19 86, Toronto, Canada omtaler forskjellige typer av celler og plassering av sendere, og resultatet av simuleringer av et slikt system. Publikasjonen

"USER ACCESS IN PORTABLE RADIO SYSTEMS IN THE NOISE

LIMITED ENVIRONMENT" av Richard C. Bernhardt, fra ICC'87, Juni 1987, Seattle, Washington, USA omtaler forskjelige typer av celler og plassering av sendere såvel som sammenligninger mellom forskjellige kriterier og algoritmer for selektering av basisstasjonsender.

US-patentsøknad 07/315.561 (SE 8800698-6) omtaler et mobilradiosystem og en fremgangsmåte for utsendelse av meldingsinformasjon, idet i det minste to basisstasjoner r- 1 det minste delvis samtidig sender hovedsakelig den samme meldingsinformasjon til en mobilstasjon. Hensikten med dette går blant annet ut på å muliggjøre en dekningsgrad som skal være større uten at cellene i et mobilradiosystem trenger å bli redusert, noe som levner større frihet hva angår selektering av celle-mønster, og færre handovers. Hensikten går ut på at mobilradiosystemet skal gi bedre muligheter til å etablere nye forbindelser og bibeholde allerede etablerte forbindelser. I henhold til nevnte patentsøk-

nad oppnår man disse hensikter ved visse relasjoner mellom modulasjon av radiosignalene og parametre for adaptive utjevnere i mobilstasjonene samt avstanden mellom basisstasjonsendere som sender den samme meldingsinformas jon .

US patent 4.737.978 beskriver en fremgangsmåte ved mobilradiosystemer, omfattende en flerhet av radiokanaler-for overføring av styreinformasjon og meldingsinformasjon mellom basisstasjoner og mobilstasjoner, idet basisstasjonene og mobilstasjonene omfatter radiosendere og radiomottakere for en flerhet av radiokanaler, ved hvilken fremgangsmåte ansvaret for å overføre meldingsinformasjon til en mobilstasjon blir overflyttet fra i det minste en første basisstasjonsender, til i det minste en annen basisstasjonsender.

JP patentpublikasjon (A) 60-42950 beskriver et tilsvarende mobilradiosystem, hvor det utføres testing for å

avdekke hvorvidt den annen basisstasjonsender etter overflyttingen kan anvende samme radiokanal for overføring av meldingsinformasjon til mobilstasjonen som den radiokanal som ble benyttet av den første basisstasjonsender før

overflytting, idet den første basisstasjon gir melding til den annen basisstasjon for å stoppe bruken av denne kanalen for at mobilstasjonen kan overta denne i det nye området, og at ved positivt testresultat blir den samme radiokanal fortrinnsvis benyttet før og etter overflyttingen for overføring av meldingsinformasjon til mobilstas jonen.

US patent 4.587.662 viser en TDMA spredt-spektrum for faste og mobile sender-mottagerstasjoner i et digitalt radiosystem, hvor mottakeren er innrettet til å motta digitalt modulerte radiosignaler med meldingsinformasjon overført fra en basisstasjonsender, og likeledes utnytter samtidig utsendte radiosignaler som er digitalt modulert med den samme meldingsinformasjon, men overført en annen strekning pga. flerbaneutbredelse.

Den anførte publikasjon US 4.587.662 omhandler således en koherent TDMA-mottaker for demodulasjon av et signal som utsettes for tidsdispersjon som er forårsaket av fler-veisutbredelse. Det sumsignal som opptrer ved mottakeren når to eller flere bølgefronter, som er blitt utsendt langs forskjellige veier, møtes, vil til ethvert tidspunkt utgjøre en sum av forskjellige signaler, fordi • signalene er blitt tidsforskjøvet i forhold til hverandre. Det skyldes at signalene med samme hastighet har vandret langs forskjellige utstrekninger. De forhold som råder ved mottakeren ifølge US 4.587.662 kan altså ikke sammenlignes med de forhold som opptrer ved mottakeren som brukes ifølge den foreliggende oppfinnelse. Patent-publikasjonen US 4.587.662 omhandler heller ikke hvordan mobilstasjonen skal kunne opprettholde kontakt med systemet når mobilstasjonen fjerner seg så langt fra (den første) sender at signalet, på grunn av bl.a. utbred-elsesdempning, blir for svakt til å kunne detekteres av mobilenhetens mottaker.

I forbindelse med cellulære mobilradiosystemer kan tilgjengelige kanaler allokeres til celler og mobilstas joner på forskjellige måter. Ved systemer med fiksert kanalallokering vil en basisstasjon for en spesiell celle bare kunne benytte visse forhåndsbestemte kanaler. Basisstasjoner i tilstøtende celler

benytter forskjellige kanaler. Basisstasjoner i forskjellige celler som har tilstrekkelig avstand fra hverandre, kan benytte samme kanaler i henhold til en kanal-ombruk- eller allokeringsplan. Ved systemer med adaptiv kanalallokering vil noen eller alle kanaler utgjøre en feller resurs for alle basisstasjoner, hvilket innebærer at noen eller alle kaneler kan benyttes ved hvilken som helst basisstasjon så lenge som radiosendebetingelsene tillater det, dvs.

visse bærere med hensyn til forstyrrelse eller støynivå.

REDEGJØRELSE FOR OPPFINNELSEN

I det minste ved visse mobilradiosystemer er det et problem å utføre den nevnte handover slik at risikoen for i temporært avbrudd i en forbindelse eller at forbindelsen går tapt under utførelse av handover, er tilstrekkelig liten. Dette problem er spesielt stort ved høy trafikk. Et annet problem i forbindelse med handover er det forholdsvis store behov for signallering i mobilradiosystemet. Hensikten med oppfinnelsen går blant annet ut på å redusere disse problemer.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse går ut på

å oppnå en handover hvor risikoen for temporært avbrudd eller tapte forbindelser kan bli tilstrekkelig liten.

En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse går ut på å oppnå en handover hvor behovet for signallering via radiosignaler i det mobile radiosystem kan væ-re forholdsvis lite.

Enda en hensikt med den foreliggende oppfinnelse går ut på å skaffe en handover som er spesielt anvendelig for mobilradiosystemer, idet to eller flere basissendere som er anordnet på avstand fra hverandre, sender hovedsakelig lignende meldingsinformasjon til en mobilstasjon.

Nok en hensikt med oppfinnelsen går ut på å skaffe en handover som er spesielt anvendelig for mobilradiosystemer med en høy dekningsgrad og stor overlapping mellom dekningsområdene for forskjellige basissendere.

Ved en fremgangsmåte i henhold til den foreliggende

oppfinnelse vil ansvaret for overføringen av meldingsinformas jon til en mobilstasjon, bli overført ("handed

over") fra i det minste en første basissender til i det minste en annen basissender.

Det som utmerker seg ved en fremgangsmåte ifølge den foreliggende oppfinnelse og ved spesielle foretrukne utførelsesformer for denne, vil fremgå av de vedføyde uavhengige patentkrav 1, 4, 8 og 11 og avhengige patentkrav.

Noe forenklet kan det sies at ved en fremgangsmåte i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan den samme radiokanal fortrinnsvis benyttes for sending av meldingsinformasjon til mobilstasjonen før og etter nevnte handover .

Nevnte handover finner fortrinnsvis sted uten at mobilstas jonen blir informert på forhånd om at denne handover vil finne sted. I henhold til en ytterligere fo-retrukken utførelsesform for oppfinnelsen vil radio-sendingen av meldingsinformasjon fra en annen basisstasjon-sender til mobilstasjonen bli startet før avslutningen av sending av meldingsinformasjon til mobilstasjonen fra en første basisstasjon-sender. Hovedsakelig samme meldingsinformasjon blir således sendt under en overgangstid til mobilstasjonen både fra en første og en annen basisstasjon-sender.

Ved mobilradiosystemer hvor i det minste to basisstasjon-sendere samtidig er ansvarlige for overføring eller sending av meldingsinformasjon til i det minste

visse mobilstas joner, kan det være foretrukket ikke å

<r>"starte eller avbryte sendingen fra en flerhet av basis-sendere samtidig i forbindelse med nevnte handover. Utsendingen av meldingsinformasjon til mobilstasjonen blir da fortrinnsvis startet fra en av de andre basis-sendere før initieringen av sending av meldingsinformasjon fra en annen av de andre basissendere. I et slikt tilfelle vil sendingen av meldingsinf ormas jon til mo-

bilstasjonen fra en av de første basissendere fortrinnsvis avsluttes før sendingen av slik informasjon bli avsluttet fra en annen av de første basissendere. Initi-ering og avslutning av sendingen fra basissenderne finner fortrinnsvis sted i en slik rekkefølge at i det minste to basissendere sender nøyaktig samme meldingsinformasjon til mobilstasjonene hele tiden.

I de tilfeller hvor sending fra en annen basissender må finne sted på en annen radiokanal enn sendingen fra en første basissender, er det foretrukket at radiokanalene blir selektert slik at mobilstasjonen under sendetiden kan motta sendingene fra de forskjellige basissendere hovedsakelig uten forstyrrelser fra hverandre.

Det å tilrettelegge nevnte handover av ansvar for over-føring eller sending av meldingsinformasjon til en mobilstas jon i henhold til den foreliggende oppfinnelse, innebærer en flerhet av fordeler, som blir ytterligere forsterket ved foretrukne utførelsesformer.

Den kanskje mest viktige fordel går ut på at i tilfeller hvor den samme radiokanal blir benyttet av basisstasjonene før, under og etter nevnte handover, vil behovet for handover av signallering via radiosignaler kunne gjøres spesielt liten. Dersom mobilstasjonen sender og mottar på de samme kanaler før, under og etter handover, vil den i virkeligheten ikke trenge å vite hvorvidt ansvaret for kommunikasjonen er blitt over-ført ("handed over"). I et ekstremt tilfelle foreligger der således intet behov for handover av signallering i det hele tatt via radiosignaler i forbindelse med handover, og all handover-signallering kunne finne sted i den stasjonære del av mobilradiosystemet. En annen viktig fordel går ut på at risikoen for temporært avbrudd i en etablert oppkalt forbindelse til en mobilstasjon eller at forbindelsen går tapt, kan gjør-es meget liten.

En annen fordel er representert ved stor fleksibilitet med hensyn til fordeling av oppgaver mellom mobilstasjon og basisstasjon i forbindelse med handover. For-beredelse for og initiativ til handover kan finne sted i større eller mindre grad i mobilstasjonen. Det vil da være mulig å utforme og fordele arbeidsoppgaver i forbindelse med forberedelsene for, initieringen og gjen-nomføringen av handover, slik at behovet for signallering med hensyn til handover vil være forholdsvis lite.

Enda en ytterligere viktig fordel i forbindelse med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, går ut på at den er spesielt anvendélig i forbindelse med et mobilradiosystem hvor i det minste to basisstasjonsendere er samtidig ansvarlig for overføringen av meldingsinformasjon til i det minste visse mobilstasjoner. Ved et slikt system vil den økende dekningsgrad kunne utnyttes til fulle i forbindelse med overføringen av ansvaret i henhold til oppfinnelsen.

Ytterligere fordeler vil kunne forstås av fagfolk på området etter gjennomlesning av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelsesformer.

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGURENE

Figur 1 illustrerer celler og lokasjon for basisstasjon-sendere i et mobilradiosystem, idet i visse områder to eller tre basisstasjon-sendere samtidig sender meldingsinf ormas jon til i det minste visse mobilstasjoner. Figur 2 illustrerer to mobilstasjoner og noen stasjonære deler i et mobilradiosystem i henhold til figur 1.

FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER FOR OPPFINNELSEN

En fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen er spesielt anvendelig for et mobilradiosystem hvor i det minste to basisstasjon-sendere samtidig er ansvarlig for sending av meldingsinformasjon til i det minste visse mobilstasjoner. Det synes derfor å være passende å omtale en utførelsesform for en fremgangsmåte i henhold til fore liggende oppfinnelse i forbindelse med et slikt system.

Et celleinndelt eller cellulært mobilradiosystem vist på figur 1 omfatter mobilstasjoner og basisstasjoner med sendere og mottagere for radiosignaler. Meldingsinformasjon blir sendt digitalt til og fra mobilstasjonene ved sending og mottak av radiosignaler med digital modulasjon, svarende til meldingsinformasjonen. Radiosignalene blir sendt på en av en flerhet av radiokanaler. En flerhet av radiokanaler kan ved hjelp av tids-multipleksering dele den samme radiofrekvens, og radiosignaler kan sendes til og fra en flerhet av mobilstasjoner i forskjellige tidsluker på radiofrekvansen, idet disse luker har tilknytning til radiokanalene.

Mobilstasjonene kan bevege seg innenfor og mellom sy-stemets celler. Basis-senderne er tillagt cellene, slik at der i det minste foreligger en basissender for hver celle, for overføring av signaler til mobilstasjonene i cellen.

Der foreligger ingen fullstending fiksert kanalallokering for alle celler og basisstasjoner i hele systemet. I det minste for noen basisstas joner og celler blir det likevel tillatt noen frihet med hensyn til selektering av radiokanaler. Således vil kanalallokeringen i systemet innebære en slags dynamisk eller adaptiv kanalallokering, hvilket innebærer at i det minste noen kanaler utgjør en felles resurs i forhold til i det minste noen nabobasisstasjoner/celler.

Noe forenklet er der på figur 1 anskueliggjort inndel-ingen av et område i celler og tilordningen av basisstas jon-sendere til cellene i et mobiltelefonsystem. For enkelthets skyld er på figur 1 alle celler Cl - C24 illustrert som regulære sekskanter med sider L.

I praksis vil cellene sannsynligvis ha forskjellig størrelse og form. Dessuten, avhengig av trafikk- tilstandene, vil det ofte være hensiktsmessig med overlapping i grenseområdene mellom cellene. Til en viss grad kan basisstasjon-senderne da avlaste hverandre ved å ta hånd om sendinger til mobilstasjoner hvor slik sending sett utifrå et rent geografisk perspektiv, utføres ved hjelp av basisstasjon-sendere i en tilliggende celle.

For hver celle CL - C25 foreligger der en opprinnelig basisstasjon-sender BS1 - BS24. For tilliggende celler foreligger der sendere som utgjøres av vanlige samloka-liserte grupper av tre celler. For eksempel vil basisstas jon-senderen BSl for celle Cl være samlokalisert med basisstasjon-sender BS3 for cellen C3 og med basisstas jon-sender BS5 for cellen C5. Tilsvarende vil basisstasjon-sender BS14 for cellen C14 være samlokalisert med basisstasjon-sender BS16 for cellen C16 og med basisstasjon-sender BS18 for cellen C18. Disse samlo-kaliserte ordinære basisstasjon-sendere er plassert i grenseområdene mellom cellene som de er allokert til.

For eksempel vil de ordinære basisstasjon-sendere BS2,

BS4 og BS6 cære samlokalisert i grenseområdene mellom cellene C, C4 og C6.

Utover de ordinære basis-sendere BSl - BS24 vil systemet innbefatte et antall av ekstra basissendere for visse celler. Cellene C6, Cl, CIO, Cll, C13, C14, C19 og C20 har hver en ekstra basisstasjon-sender. For hver av cellene C15, C18 og C22 foreligger der to ekstra basisstas jon-sendere. Av disse ekstra basisstasjon-sendere er XS6, XS7, XS10, XSll, XS13, XS15A, XS15B, XS18A, XS18B, XS19, XS20 og samt angivelsen XS22A kolokali-

sert i grupper med tre ekstra basisstasjon-sendere i hver gruppe på en lignende måte som de ordinære basisstas jon-sendere . For eksempel vil man følgelig få at den akstra basisstasjon-sender XS15B for cellen C15 er samlokalisert med den ekstra basisstasjon-sender XS19

for cellen C19 og den ekstra basisstasjon-sender XS18A for cellen C18. På den annen side vil hverken den ekstra

basisstasjon-sender XS14 for cellen C14 eller den ekstra basisstasjon-sender XS22B for cellenC22 være samlokalisert med noen som helst andre basissendere, men være plassert tilnærmet ved midtpartiet av cellen med hvilken de har tilknytning.

En ekstra basissender trenger ikke å være teknisk forskjellig fra en ordinær basissender. For en gitt celle vil en ekstra basissender således kunne ha teknisk utstyr av den samme type som en ordinær basissender for den samme celle.

I prinsippet kan den også funksjonere på samme måte som

den ordinære. Dersom der foreligger to like basisstasjon-sendere for en gitt celle, kan enhver av dem kunne betraktes som ordinær eller ekstra i visse tilfeller.

Den ekstra basissender eller -sendere for en gitt celle, sender radiosignaler som er hovedsakelig de samme som dem som blir sendt av den ordinære basissender i cellen. Signalene blir digitalt modulert med selektiv digital meldingsinformasjon til de individuelle mobilstasjoner i cellen. Radiosignalene kan også være digitalt modu-

lert med generell styreinformasjon som er felles for alle de involverte mobilstas joner. En mobilstas jon i en celle for hvilken der foreligger en eller flere ek-

stra basissendere, kan derfor motta, idet minste i visse tilfeller, tilsvarende radiosignaler fra mer enn en basissender tilnærmet samtidig innenfor det samme frekvensområde. Avhengig av de innbyrdes, rela-

tive posisjoner i cellene for mobilstasjonene og basisstas jonene, såvel av sendertidene og senderveiene for radiosignalene fra basissenderne til mobilstas jon-

ene, kan tilsvarende signaler fra forskjellige basis-sendere kunne mottas uten, eller med et gitt tidsskift ved mobilstasjonen. Jo større avstanden er mellom basissenderne tilknyttet cellen, jo større vil generelt tidsskiftet kunne være. Når de ordinære basisstasjon-sendere og de ekstra basisstasjon-sendere er plassert i henhold til figur 1, vil avstanden mellom de to basissendere for cellen kunne variere mellom L og 2L,

det vil si mellom siden og diameteren av de regulære sekskanter. Dersom, for enkelthets skyld, refleksjoner blir oversett, og man antar at basissenderne sender uten innbyrdes tidsskift, vil tidsmottagerskiftet ved mobilstasjonen kunne anta et maksimum på 2L/c, hvor C utgjør ut-redelseshastigheten av radiosignalene.

På figur 2 er der anskueliggjort deler av et mobilradiosystem i henhold til figur 1. En mobilradiosentral MSC er forbundet via kabler L^, L2,....<L>m, Ln med en flerhet av basisstasjoner, av hvilke to, Bm og Bn er anskueliggjort på figur 2.

Basistasjonen Bm har en sentralenhet som er forbundet via kabler I^a og L, med sender/mottagerenheter Bmaog B^ plassert på avstand fra den sentrale enhet. Sen-tralenheten for basisstasjonen Bm innbefatter en sentral linje og en styrenhet 1, et samtidforskyvningsorgan 2A, 2B, et for hver sender/mottagerenhet, et mcttagertids-forskyvningsorgan 3A og 3B, et for hver sender/mottager, enhet, samt linjeenheter 4A og 4B, en for hver sender/ mottagerenhet.

De to sender/mottagerenheter i basisstasjonen Bm er like. Hver slik sender/mottagerenhet omfatter en linje-og styreenhet 5A og 5B, senderorganer A6 respektive 6B, mottagerorganer 7A respektive 7B, såvel som et sende-mottagerfilter 8A og 8B samt en antenne henholdsvis 9A og 9B.

Basisstasjonen Bn skiller seg delvis fra basisstasjonen Bm, fortrinnsvis på grunn av sin sentrale linje og styreenheten 10 som er plassert i nærheten av en av sine sender/mottagerenheter Bna. Følgelig vil det ikke være behov for noen kabel med tilhørende linjeenheter svarende til Lm, L^, 4A-5B for sender/mottagerenheten Bna, men bare for den annen sender/mottagerenhet Bnj-,, Dessuten vil der ikke være innlemmet noen sender- eller mottagertidsforskyvningsorgan i noen sentralenhet i Bn, men de tilsvarende organer 2A, 2B, 3A og 3B er innlemmet henholdsvis i sender/mottagerenhetene Bnaog B^.

Mobilstasjonene MS^og MS2er innbyrdes like. Hver mobilstas jon innbefatter lydavfølingsorganer 11, kodeorganer 12, senderorganer 13, sender/mottagerswitch 14, mottagerorganer 15, utjevner- og dekoderorganer 16, lydreproduserings-organer 17, styreorganer 18 og organer 19 for inn og ut-matning eller presentasjon av digital informasjon.

Bortsett fra basisstasjonene med to sender/mottagerenhet-er på avstand fra hverandre, og utført med styrbare sender- og mottagertidsforskyvningsorganer, vil mobilradiosystemet ifølge figur 2 virke i de fleste henseender på en måte som er velkjent ved mobilradiosystemer. Det ses derfor ikke nødvendig med noen fullstendig beskrivelse av hvordan systemet fungerer i de forskjellige aspekter, idet dette turde være kjent for fagfolk, og det turde derfor bare være nødvendig å beskrive hva som er enestående eller ikke vanlig ved mobilradiosystemet i henhold til figur 2. For dem som ikke er fagmann på området mobilradiosystemer, skal der henvises til den tekniske faglitteratur.

Meldingsinformasjon, for eksempel tale eller data som mobilradiosentralen bringer til en mobilstasjon i cellen Cm, f.eks. MS]_ blir utsendt fra mobilradiosentral-

en via kabelen L til linje- og styreenheten 1. Her-

fra blir informasjonen overført via sendertidsforskyvningsorganet 2A, linjeenheten 4A, kabelen Lmaog lin-

je- og styreenheten 5A til senderorganet 6A. Senderorganet 6A sender, via sender- mottagerfilteret 8A og antennen 9A, radiosignaler med digital modulasjon i samsvar med meldingsinformasjonen fra mobilradiosentralen.

Meldingsinformasjonen fra mobilradiosentralen blir og-

så sendt fra linje- og styreenheten 1 via sendertidsforskyvningsorganet 2B, linjeenheten 4B, kabelen Lmj-,,

og linje- og styreenheten 5B til senderorganet 6A i sender/mottagerenheten Bjjj-,. Senderorganet 6B sender via sender-mottagerfilteret 8B og antennen 9B, radiosignaler med digital modulasjon i samsvar med informasjonen fra mobilradiosentralen.

Avhengig av forsinkelsen i overføringen av meldingsinformas jon til senderorganet 6A og tilsvarende forsinkelse i overføringen til senderorganet 6B kan radiosignaler overføres fra antennen 9A til sender/mottageren-heten Bmahovedsakelig uten tidsforskyvning, eller tidsforskyvning i forhold til sendingen av tilsvarende radiosignaler fra antennen 9B hos den annen sender/mottagerenhet Brøtø.

Radiosigalene fra antennen 9A i Bmaankommer ved en

gitt mobilstasjon i cellen C^, f.eks. mobilstasjonen MSj, med eller uten tidsforskyvning i forhold til tilsvarende radiosignaler fra antennen 9B i B^. Den even-tuelle tidsforskyvning ved ankomsten ved mobilstasjonen er avhengig dels av eventuell tidsforskyvning ved utsendelse fra antennen og dels av eventuell forskjell i utbredelse.stid for radiobølgene fra antennen. Sendertidsforskyvningsorganene 2A og 2B har en variabel forsinkelse og kan styres ved hjelp av linje- og styreenheten 1, slik at signalene blir overført fra antennen 9A i Bmaidet de er tidsforskjøvet mer eller mindre før eller etter tilsvarende signaler fra antennen 9B

i<B>mk. Ved den foretrukne utførelsesform i henhold til figur 2, vil linje- og styreenheten 1 styre de variable forsinkelser i sendertidsforskyvningsorgan-

ene 2A og 2B, slik at forskjellen i forsinkelse i kabl ene Lj^a og Lj^Ja såvel som forskjellene i radiosig— nalutbredelsestidene blir motvirket. Dette kan også uttrykkes ved at linje- og styreenheten styrer de variable forsinkelser i sendertidsforskyvningsorgan-

ene 2A og 2B, slik at tidsforskyvningen for radio-bølger ved ankomsten ved mobilstas jonen blir redusert

sammenlignet med den situasjon hvor organene 2A og 2B har den samme fikserte forsinkelse. Man skulle kunne anta at det ideelle tilfelle var at linje- og styreenheten styrte forsinkelsene i tidsforskyvningsorganene 2A og 2B slik at de digitalt modulerte signaler som ble av-sendt fra antennen i Bmaankom ved antennen i MS^, nøy-aktig samtidig og i fase med tilsvarende signaler utsendt fra antennen i B^. I praksis vil dette ikke bli etter-strebet eller normalt oppnådd.Refleksjoner opptrer idet radiosignalene vandrer mellom antennene og mobilstasjonen omfatter en adaptiv utjevner. Det er derfor ikke nød-vendig for signalene fra de forskjellige sender/mottag-erenheter å ankomme nøyaktig samtidig til mobilstasjonen.

I motsetning til dette, søkes der fortrinnsvis oppnådd en liten tidsforskyvning for å oppnå diversitet mot Rayleigh fading. Den som ikke er fagmann på dette område, og som ønsker ytterligere informasjon, kan finne dette i den tekniske litteratur og publikasjoner omfattende f.eks.: "Radio Test Performance of a Narrowband TDMA System-DMS 90", J-E Stjernvall, B. Hedberg, K. Raith, T. Backstrom og R. Lofdahl.

I prinsippet foreligger der to tenkbare metoder for å be-stemme hvordan linje- og styreenheten 1 kan styre forsinkelsen i sendertidsforskyvningsorganene 2A og 2B. En fremgangsmåte går ut på i den fikserte del av mobilradiosystemet å estimere tidsforskyvningen mellom mobilstasjonens radiosignaler ved en av sender/mottagerenhetene

■B^ og tilsvarende radiosignaler med den annen sender/ mottagerenhet B^. Man oppnår således et estimat av forskjellene i utbredningstid til mobilstasjonen, idet disse forskjeller er avhengig av mobilstasjonens posisjon. Øvrige forskjeller i forsinkelse er relatert til den fikserte del av mobilradiosysternet, det vil si forskjellene i lengde av kablene Lmaog L^ og er ikke avhengig av mobilstasjonens posisjon. Ved utførelses-formen ifølge figur 2 kan denne fremgangsmåte anvendes i praksis, slik at forsinkelsene i mottagertidsforskyvningsorganene 3A og 3B blir justert på en slik måte at

informasjon som blir mottatt fra mobilstas jonen MS.^ ved Bmaankommer ved linje- og styreenheten 1 samtidig som tilsvarende informasjon som er mottatt ved B^ fra mobilstasjonen MSj, ankommer ved linje- og styreenheten 1. Forsinkelsene i sendertidsforskyvningsorganet 2A og 2B blir deretter og etterfølgende justert i samsvar med de opti-male forsinkelser i mottagertidsforskyvningsorganene 3A og 3B.

Den annen fremgangsmåte går ut på i mobilstasjonen å estimere forskjellen i ankomsttid eller tidsforskyvning mellom de digitalt modulerte radiosignaler fra den ene sender/mottagerenhet Mmaog de tilsvarende digitale signaler fra den annen sender/mottagerenhet M^. En eller annen form for koding av radiosignalene er nødvendig for dette

formål, noe som skal indikere fra hvilken sender/mottagerenhet signalene blir sendt. I forbindelse med TDMA-systemer er det kjent å overføre spesielle synkroniseringsord. Disse kan utnyttes dersom de er tildannet eller supplementert med ytterligere individuelle ord, slik at de to basisstasjoner-sendere for den samme celle ikke bare har identiske synkroniseringsord. Alternativt,

kan spesielle synkroniseringsord avsendes fra basisstas jon-senderne ene og alene for å gjøre det mulig for mobilstasjonen å estimere forskjellene i mottagertids-punkter eller tidsforskyvninger. Mobilstasjonen ut-sender informasjon om den estimerte mottagelsestids-punktsforskjell eller tidsforskyvning via -radiosignaler

til den fikserte del av systemet, hvor det blir brukt for styring av sendertidsforskyvningsorganet 2A og 2B.

Linje- og styreenheten 1 vil da motta, via de respektive linjeenheter 5A, 4A og 5B, 4B, informasjon om estimert ankomst-tidsforskjell i forhold til mobilstasjonen på sanne måte som linje- og styreenheten får meldingsinformas jon fra mobilstasjonen.

Det er i og for seg tenkbart, men neppe foretrukket, å kombinere begge fremgangsmåter for styring av sender- tidsforskyvningen i et mobilradiosystem i henhold til figur 2.

Målingen av forskjell i ankomsttid eller tidsforskyvning for tilsvarende radiosignaler kan utføres på en vanlig måte, f.eks. ved hjelp av korrelasjon. I de tilfeller hvor radiosignalene på vanlig måte omfatter forhåndsbestemte synkroniseringsmønstre (ord), vil tidsforskjellen mellom opptreden av dis-se i forskjellige signaler kunne måles under bruk av vanlige fremgangsmåter. Et styre-organ 18 i en mobilstasjon og/eller en linje- og styreenhet 1 eller 10 i en basisstasjon, eventuelt i kombi-nasjon med sender/mottagerenhetens linjeenheter 5A og 5B kan da innbefatte tidsmålingsorganer for estimering av mottagelsestidsforskyvning, eller ankomsttidspunkt-sammenligningsorganer for sammenligning av ankomsttids-punkter.

Når det måtte være nøvvendig, kan en basisstasjon fortrinnsvis på i og for seg kjent måte utnytte de samme senderorganer og antenne for sending, i tidsmultipleks-sering innenfor det samme frekvensområde, idet radiosignalene er digitalt modulert med meldingsinf ormas jon, idet sending skjer til forskjellige mobilstasjoner som har tilknytning til den samme celle. radiosignaler med meldingsinformas jon til en gitt mobilstasjon vil da bli sendt fra forskjellige basisstasjon-sendere med en eventuell sendertidsforskyvning som blir spesielt justert med hensyn posisjonen av denne spesielle mobilstasjon. Det tilfelle kan oppstå hvor en basisstasjon i et mobilradiosystem trenger å sende et radio-signal med informasjon som er forskjellig fra den meld-ings inf ormas jon som er tenkt mottatt av en flerhet av alle mobilstasjonene i cellen, f.eks. informasjon med hensyn til identitet for basisstasjon/celle. Slike signaler blir fortrinnsvis sendt samtidig med innbyrdes tidsforskyvning, fra sender/mottagerenhetene Bma'Bmb°^Bna'Bnb^ CiOS basisstas jonen i et mobilra diosystem i henhold til figur 2. Sendertidsforskyvningsorganene blir da styrt til en balansert tilstand hvor forsinkelsen av informasjon fra linje- og styreenheten 1 til antennen i den ene sender/mottagerenhet Bmaer like stor som forsinkelsen av informasjon fra linje- og styreenheten 1 til antennen i den annen sender/mottagerenhet Bjtø. Den tilsvarende situasjon kan finne sted når en basisstasjon "lytter" i ikke-opptatte kombina-sjoner av tidsluker og'frekvensområde for oppsetting av samtaler fra mobilstasjoner i ukjente posisjoner i forhold til basisstasjonens sender/mottagerenheter. Mottagertidsforskyvningsorganene 3A og 3B kan da styres til en balanserende tilstand og forsinkelsen av meldingsinformasjon fra antennen i den ene sender/ mottagerenhet Bnatil linje- og styreenheten 9 er li-ke så stor som forsinkelsen av informasjon fra antennen i den annen sender/mottagerenhet Bnfc til linje-

og styreenheten 9.

Mobilstas jonene MS]_ og MS2omfatter adaptive ut jevnere, idet den digitale modulasjon under et modulasjonstidsintervall i radiosignaler utsendt fra en basissender kan rekonstrueres fra signaler mottatt under et mottag-ertidsintervall. Det kjente celleoppbygde, digitale mobilradiosystemer med bare en basissender pr. celle, vil mottagertidsintervallet for utjevnere være dimensjonert i henhold til spredningen på radiokanalen,

det vil si forventede tidsforskyvninger mellom tilsvarende signaler fra en singelbasissender på grunn av refleksjoner. På grunn av utjevneren, vil ikke

bare radiosignalet med størst amplitude eller med første ankomst til mobilstasjonen bli utnyttet for rekonstruksjon av den digitale modulasjon, men også andre tilsvarende radiosignaler som ankommer med en tidsforskyvning innenfor utstrekningen av utjevner-ens mottagelsestidspunkt kan utnyttes. Mobilstas jonene i et system i henhold til figurene 1 og 2 omfatter fortrinnsvis utjevnere som er dimensjonert slik

at mottagelsestids intervallet for mobilstas jonen i forbindelse med rekonstruksjon av den digitale modulasjon, er større enn den tid det tar for signalene å tilbakelegge en avstand så lang som den største avstand mellom to

basisstasjon-sendere tilknyttet den samme celle innenfor et avgrenset geografisk område. Med basisstasjon-senderne plassert i henhold til figur 1, vil mobilstasjon-ut-jevnerne således være dimensjonert for et mottagnings-intervall relatert til rekonstruksjon som er større enn to 2L/c. Imidlertid kan der forekomme dispersjon, og refleksjoner kan utvide eller forlenge utbredelsestiden fra en basisstasjon-sender til en mobilstasjon mer enn utvidelsen eller forlengelsen av utbredelsestiden fra en annen basisstasjon-sender for den samme celle. Mot-tagningstidsintervallet for mobilstas jonene er derfor fortrinnsvis vesentlig større enn det tidsintervall det tar for radiosignaler å tilbakelegge en avstand som er nettopp så stor som den største avstand mellom de to basisstas jon-sendere som har tilknytning til den samme celle innenfor det aktuelle geografiske område.

Ved mobilradiosystemer i henhold til figurene 1 og 2, kan modulasjonstidsintervallet for den digitale modulasjon av signaler være av samme størrelsesorden som den tid det tar for radiosignaler å tilbakelegge en distanse som er nettopp like lang som den største senderavstand mellom to basisstasjon-sendere som betjener den samme celle innenfor et begrenset område. Selv om bruken av ekstra basisstasjon-sendere i kombi-nasjon med de beskrevne utjevnere tillater større fordeler, vil modulasjonstidsintervallet være mindre i

r- forhold til denne utbredelsestid, og den beskrevne kombinerte bruk kan kanskje ha sin største fordel når modulasjonstidsintervallet har den samme størrelse som eller er mindre enn den nevnte utbredelsestid, idet den kombinerte bruk av utjevnere og ekstra basistasjon-sendere kan innebære vesentlige fordeler selv når modula-. sjonstidsintervallet er noen få ganger større enn den

nevnte utbredelsestid.

Det er tenkbart at der brukes forskjellige typer digital-modulasjon i et mobilradiosystem, idet der kan foreligge forskjellige relasjoner mellom informasjonssenderhastig-het og modulasjonstidsintervall. Ved digital modulasjon av radiosignalene som innbefatter utsendelse av et symbol om gangen av en sekvens av ikke-korrelerte symbol, er, vil modulasjonstidsintervallet utgjøres av den tid hvor under et enkelt system er ønskelig for den digitale modulasjon. F.eks., dersom en sekvens av binære symboler individuelt og en om gangen bestemmer modular sjonen, vil modulasjonstidsintervallet utgjøres av tiden under hvilken et symbol bestemmer modulasjonen. Dette kan også uttrykkes med de ord at modulasjonstidsintervallet vil utgjøre den inverterte verdi av trans-misjonshastigheten i biter. Ved digital modulasjon av signalene som innbefatter to eller flere om gangen av en sekvens av digitale symboler, er avgjørende for modulasjonen under helt eller delvis overlappende tids-intervaller, kan modulasjonsintervallet utgjøres av tidsintervallet når et forutgående, men ikke det nærmest etterfølgende symbol påvirker modulasjonen. F.eks., ved digital modulasjon i henhold til SE 8102802-9, figur 1-2, vil et symbol påvirke fasen for en bærebølge under tidsintervallet 3T. Det nærmest foregående symbol påvirker også faseendringen hos bærebølgen under en første del 2T av tidsintervallet 3T. Det nærmest etter-følgende symbol påvirker også faseendringen hos bære-bølgen under en siste del av 2T av tidsintervallet 3T. I dette tilfelle vil modulasjonstidsintervallet være

T, noe som samsvarer med hva som betegnes symboltids-intervallet i SE 8102802-9. Generelt kan det sies at modulasjonstidsintervallet skal fortolkes som tidsintervallet mellom to påfølgende endringer i den over-førte digital modulasjon.

Den kanskje viktigste årsak for handover ved konvensjo-nelle mobilradiosystemer er at mobilstasjonen flyttes fra et område som er best betjent av en basisstasjon, til et annet område som blir best betjent av en annen basisstasjon. Selvsagt kan der foreligge andre grunner, f.eks. endrede trafikkforhold eller endrede radiomottagningsfor-hold.

Når tre eller flere basisstasjoner kan motta radiosignaler fra en mobilstasjon, vil posisjonen for sistnevnte kunne estimeres ved sammenligning av radioutbredelsestidene. Dersom flere enn tre basisstasjoner blir benyttet, kan estimeringen forbedres.

Kjennskap til mobilstasjonens posisjon kan brukes av den stasjonære del av modiIradiosysternet for utvelgelse av hvilke basisstasjoner som er hensiktsmessige å bruke som nye basisstasjoner ved overflytning av ansvaret. Mobilradiosentralen eller andre stasjonære deler av systemet tildeles nye basisstasjoner ansvaret på en slik måte at kommunikasjon kan bibeholdes med god kvalitet ettersom mobilstasjonen vandrer gjennom cellestrukturen.

Kjennskap til mobilstasjonens posisjon kan også benyttes som et kriterium for å utføre overflyttingen ("handing over") av ansvar. F.eks., dersom mobilstasjonen beveger seg ut av den celle som den i øyeblikket betjener, vil dette være en indikasjon på at en handover av ansvar snart skal finne sted, uavhengig av hvorvidt kommunikas-sjonskvaliteten fremdeles er god.

Ved forskjellige kjente mobilradiosystemer vil avgjør-elsen for overflytning finne sted på flere eller færre forskjellige måter. Der er foreslått forskjellige kriterier for beslutningen med hensyn til hvorvidt handover skal finne sted. Innsamling av underlag for beslutning om handover kan finne sted på forskjellige måter. Fordelingen av oppdager og signallering i forbindelse med handover mellom mobilstasjoner og den stasjonære del i mobilradiosystemet kan endre fra system til system. Dette er velkjent for fagfolk på området. En som ikke er fagmann på dette område, kan finne nødvendig informasjon i den tilhørende tekniske litteratur eller i patentskrifter fra Amerika, innenfor området celleinndel-te mobilradiostasjoner.

Det som er særmerket med overflyttingen ("handing over") av ansvar i henhold til den foreliggende oppfinnelse,

er primært selve gjennomføringen av handover. For å

ta en beslutning om handover, i det minste i visse tilfeller, kan der benyttes kjente parametre, f.eks. signal/s tøyforhold for overføring av signaler til og fra" mobilstasjonene. Signal/støy-forholdet eller andre parametre kan tåles, enten hver for seg i de stasjo-

nære deler av mobilradiosysternet, f.eks. ved hjelp av basissentralen eller styreenhetene, eller bare i mobilstasjonene ved hjelp av mottager- og styreorganene i begge mobilstasjoner og den stasjonære del. I forbindelse med handover-beslutningen kan trafikkforholdene i forskjellige deler av mobilradiosystemet bli gitt oppmerksomhet, hovedsakelig på vanlig måte, eksem-

pelvis om visse basisstasjoner har en tendens til å få

for høy trafikk, mens nærliggende basisstasjoner har ledig kapasitet for ytterligere trafikk.

En utførelsesform for gjennomføring av overflytning av ansvaret for kommunikasjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse, vil nå bli omtalt i forbindelse med figur 2. For enkelthets skyld er det antatt at overflytningen av ansvar vil finne sted i forbindelse med en mobilstasjon som beveger seg fra posisjonen for MS^på figur 2 til posisjonen for mobilstasjonen MS2

på figur 2.

Før nevnte handover vil mobilstasjonen befinne seg i posisjon MS^innenfor dekningsområdet for basisstason-

en Mm, men utenfor dekningsområdet for basisstasjonen Bn, det vil si radiosendebetingelser for radiosignaler

mellom mobilstasjonen og<B>maeller B . er tilstrekkelig god, men radiooverføringsbetingelser for radiosignaler mellom mobilstasjon og Bna og B^ er altfor dårlig.

En tid etter nevnte handover vil mobilstasjonen befinne seg i posisjon MS2innenfor dekningsområdet av basisstasjonen Bn, men utenfor dekningsområdet for basisstasjonen M^, det vil si senderbetingelser for radiosignaler mellom mobilstasjon og Bnaog Bnber tilstrekkelig gode, men radiosenderbetingelsene for radiosignaler mellom mobilstasjonen og Bmaog B^ er altfor dårlig.

Når mobilstasjonen har beveget seg til posisjon om-trentlig mellom posisjonene for MSjog MS2, vil der bli utført en handover-beslutning, og denne beslutning kan være basert på forhold som omfatter f.eks. radio-senderbetingelser og trafikk innenfor dekningsområdene for basisstasjonene. Denne beslutning blir truffet ved hjelp av mobilradiosentralen eller eventuelt en annen stasjonær del av mobilradiosystemet.

Før overflytningen av ansvar for kommunikasjon med mobilstas jonen, blir det testet ut i den stasjonære del av mobilradiosystemet hvorvidt den annen basissender kan benytte den samme radiokanal etter handover for overføring av meldingsinformasjon til mobilstasjonen som den radiokanal som den første basissender brukte før overflyttingen eller handover. Dette kan man også uttrykke . som at den stasjonære del tester hvorvidt en endring i radiokanal kan unngås ved handover.

Denne testing finner sted i henhold til forhåndsbestemte regler basert på forhåndsbestemte parametre. F.eks., dersom en basisstasjon til hvilken ansvaret skal overflyttes, allerede benytter den aktuelle radiokanal for kommunikasjon med en annen mobilstasjon med høyere pri-oritet, må en endring av radiokanal finne sted ved handover. På den annen side, dersom basisstasjonen til hvilken ansvaret skal overflyttes, ikke benytter den aktuelle radiokanal, og eventuell sending på denne radiokanal ikke ville forstyrre annen trafikk, foreligger der intet behov for endring av kanaler ved handover. En annen grunn for å endre kanaler er at den aktuelle kanal har altfor mye forstyrrelse i den celle som betjen-es av den basisstasjon til hvilken ansvaret skal overflyttes. Andre grunner eller forskrifter for, og mot, endring av kanaler vil kunne forstås av fagfolk på området.

Etter at der er truffet en beslutning om handover og radiokanal, vil en av basisstasjon-senderne Bnaeller B nk begynne å sende den samme meldingsinformasjon til mobilstas jonen som basisstas jon-senderne Bmaog B^. Denne basisstasjon-sender vil fortrinnsvis sende på samme kanal som basisstas jon-senderne Bmaog B^.

Ved et TDMA mobilradiosystem innebærer dette at Bnaeller B^ begynner å sende den samme meldingsinformasjon som Bmaog B^ på samme radiofrekvens og i den samme tidsluke som Bmaog B^. Overføringstidene ved<M>na og Bntø av radiosignalene blir fortrinnsvis justert til tilsvarende overføringstider for signal-

ene ved<B>maog B-^i henhold til hva som er blitt omtalt ovenfor. Etter sending av meldingsinformasjon til mobilstas jonen er satt igang fra Bnaog B^, vil overføringen av tilsvarende meldingsinformasjon til mobilstasjonene fra en av basisstasjon-senderne Bmaog B^ bli avsluttet. En av basisstasjon-senderne<B>ma eller B^ vil da overføre den samme meldingsinformas jon, f.eks. tale eller data, til mobilstasjonen, som en av basisstas jon-senderne Bnaog B^. Ingen av de to andre basisstasjon-sendere på figur 2 vil da overføre tilsvarende informasjon til mobilstasjonen.

Den ene av basissenderne Bmaog B^ som har de beste radiooverføringsbetingelser og en av basissenderne<B>na og B^ som har de beste radiosendebetingelser

vil fotrinnsvis sende til mobilstasjonen.

Etter at en av basissenderne Bmaeller B^ har opphørt å sende meldingsinformas jon til mobilstas jonen, vil en ytterligere av basissenderne Bnaeller B^ begynne å sende meldingsinformas jon til mobilstas jonen. Både Bnaog B^ såvel som en av de andre basissendere B ma og 3 B mb, vil da sende den samme meldingsinf ormas jon til mobilstas jonen. Alle tre sendere vil fortrinnsvis sende på den samme radiokanal, og ved et TDMA mobilradiosystem innebærer dette den samme radiofrekvens og den samme tidsluke. Overføringstidene hos Bnaog B^ og ved den tredje basissender av radiosignaler, blir fortrinnsvis justert i forhold til hverandre i overensstemmelse med hva som er omtalt ovenfor.

Etter at både Bnaog B^ har begynt sending av den samme meldingsinf ormas jon til mobilstas jonen som den gjenværende basissender hos Bmaog B^, vil sendingen av meldingsinf ormas jon til mobilstasjonen bli avsluttet fra denne gjenværende basissender. Både Bnaog B^ vil da sende meldingsinformas jon til mobilstas jonen, mens ingen av basissenderne Bmaog B^ foretar sending av slik informasjon til mobilstasjonen. Dermed er ansvaret for kommunikasjon med mobilstas jonen blitt overført eller "handed over" fra basisstasjon-senderne Bma og B^

til basisstas jon-senderne Bnaog B^. Dette kan også uttrykkes som at ansvar for kommunikasjonen er blitt overflyttet fra basisstas jonen Bm til basisstas jonen Bn, det vil si utførelsen av handover er gjennomført.

Under hele den ovenfor omtalte handover, vil i det minste to av basisstasjon-senderne sende den samme meldingsinf ormas jon til mobilstasjonen. Under visse tidsinter-valler foreligger der tre basissendere som sender den samme meldingsinformas jon. På den annen side vil alle basisstas jon-sendere for i aktuelle stasjoner aldri sende den samme informasjon til mobilstasjonen. Risikoen for tilfeldig avbrudd i sendingen av meldingsinformasjon mellom mobilstas jonen og den fikserte del

av mobilradiosystemet vil våledes være liten. Samtidig vil mottagningstidsforskyvningen ved mobilstasjonen være mindre enn dersom alle basisstasjon-sendere skulle sende den samme meldingsinformasjon til mobilstasjonen. Dessuten vil gjentatt bruk av radiokanaler ville kunne gjøres lettere i mobilradiosystemet når alle involverte basisstas jon-sendere aldri sender samtidig på den samme radiokanal.

Dersom det av en eller annen grunn er nødvendig å endre radiokanaler i forbindelse med overflyttingen av ansvar for kommunikasjon fra basisstasjonen Bm til basisstasjonen Bn, er det foretrukket at den kanal som skal benyttes etter handover, blir selektert slik at mobilstasjonen under en senderperiode kan motta den samme meldingsinformas jon på begge kanaler. Ved et TDMA system i henhold til figur 2, innebærer dette at en basisstasjon-sender, f.eks. Bna, begynner å sende den samme meldingsinformas jon som basisstas jon-senderne Bmaog B^, men i en annen tidsluke, hvilket innebærer at radiosignaler fra Bnaankommer ved mobilstasjonen under andre tidsin-tervaller enn radiosignaler fra B ma og 3 B m, b. Når basisstasjon-sender B^ begynner å sende meldingsinformasjon til mobilstasjonen, vil den sende i den samme tidsluke som Bna. På grunn av det forhold at Bnaog B^ sender meldingsinformasjon i en annen tidsluke enn den som benyttes av Bmaog Bnk, kan mobilstasjonen motta, ved modifikasjon av sin mottager-avstemning, både meldingsinformas jon utsendt av Bnaog/eller B^, og meldingsinformas jon utsendt av<B>ma og Bjjq-,. I dette tilfelle må imidlertid mobilstasjonen bli gitt forhånds-informasjon med hensyn til overflytting eller handover.

Dersom overflytting av ansvar for kommunikasjon skal finne sted fra tre eller flere basisstasjon-sendere til mer enn to basisstasjon-sendere, vil gjennomfør-ingen av dette naturligvis bli noe forskjellig fra det som er beskrevet i forbindelse med figur 2, fordi sendingen fra tre eller flere basisstasjon-sendere skal avsluttes eller startes. Forskjellige rekkefølger for oppstart-ning og avslutning av sending, må da være tenkelig. Felles for disse varianter er imidlertid at i det minste to basisstasjon-sendere alltid sender den samme meldingsinformas jon til mobilstasjonen. Dessuten vil sending av meldingsinformasjon alltid startes fra i det minste en basisstasjon, til hvilken ansvar skal overflyttes før sending av meldingsinformasjon blir avsluttet fra alle basisstasjon-sendere, fra hvilke ansvaret skal overflyttes. Rekkefølgen blir fortinnsvis slik at alle basisstasjon-sendere aldri samtidig sender den samme meldingsinf ormas jon til mobilstas jonen i forbindelse med handover.

Et mobilradiosystem hvor i det minste to basisstasjon-sendere samtidig er ansvarlig for sending av meldingsinf ormas jon til en mobilstasjon, trenger ikke å bli tildannet i henhold til det ovenfor omtalte, men kan i stor eller mindre grad skille seg fra det ovenfor omtalte system. F.eks. kan det være tenkelig å sam-lokalisere i det minste deler av utstyr i en ordinær basisstasjon-sender med deler av utstyret i den ekstra basisstasjon-sender for den samme celle, forutsatt at antennene er anordnet på avstand fra hverandre. I det ekstreme tilfelle kan det imidlertid tenkes, i prinsippet, at alt utstyr, med unntagelse av antennene,

kan samlokaliseres til et sted, f.eks. i nærheten av den ene antenne, og at antennene blir matet med signaler med radiofrekvens via kabel fra dette sted.

Med basisstasjon-sendere skal det derfor forstås i

det minste en senderantenne for radiosignaler, og fortrinnsvis flere eller færre av de gjenværende organer som er påkrevet i en basisstasjon. I en basisstasjon-sender er der fortrinnsvis innbefattet i det minste organer som svarer til de organer som inngår i sender/mottagerenhet Bmaeller B^ på figur 2.

For å unngå misforståelse, skal det påpekes at ingen av basisstas jon-senderne som ansvaret skal overlates til, ut-gjør noen slavesender i forhold til noen basisstasjon-sender, fra hvilken ansvaret skal overflyttes. Av fi-

gur 2 vil det ses f.eks., at basisstas jon-senderne<B>naog<B>nkkan styres direkte ved mobilradiosentralen

MSC og uavhengig av hvordan sentralen styrer basisstasjon-senderne<B>ma og Bmt).

En fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen er selv-

sagt ikke begrenset til en gitt utførelsesform for basisstas jonsender, selv om man antar i det ovenfor omtalte eksempel at basisstasjon-sendere kan starte og avslutte sending på forskjellige tidspunkt.

I virkeligheten er en fremgangsmåte i henhold til den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til mobilradiosystemer med to eller flere basisstasjon-sendere pr. celle, og man kan anta at utførelsesformer for oppfinnelsen kan tilrettelegges ved et mobilradiosystem med bare en basisstasjon-sender pr. celle. Ved et slikt mobilradiosystem går fremgangsmåten i korthet ut på

at den samme radiokanal om mulig blir benyttet både før og etter handover, for sending av meldingsinformasjon til mobilstasjonen. Fortrinnsvis fattes der beslutning om overflytningen i mobilradiosentralen eller en annen stasjonær del av systemet, og selve handover finner sted uten at mobilstasjonen blir tilpasset eller informert på forhånd. Dersom mobilstasjonene omfatter utjevnere, og systemet sender meldingsinformasjon digitalt ved digital-modulasjon av radiosignaler, så er det også foretrukket i dette tilfelle at sendingen av meldingsinformas jon blir startet fra basisstasjon-senderen som ansvaret skal overrekkes til, før sendingen av den samme informasjon blir avsluttet fra den basisstasjon-sender som ansvaret skal overflyttes fra. Også i dette tilfelle vil den samme meldingsinformas jon bli sendt under en overgangsperiode til mobilstas jonen fra de to

basisstasjon-sendere. Dersom det ikke er mulig å utnytte den samme radiokanal av en eller annen grunn, så vil det da være foretrukket i forbindelse med et slikt system å selektere de forskjellige kanaler, slik at mobilstasjonen under en overgangsperiode kan motta sendingene fra

de forskjellige basisstasjon-sendere hovedsakelig uten at disse innbyrdes hindrer hverandre. Ved et TDMA system med mobilstasjoner i henhold til figur 2, innebærer dette at basisstasjon-senderne overfører i forskjellige tidsluker. Fordelene med en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen vil da være vesentlig mindre enn hva tilfellet er ved systemet i henhold til figurene 1 og 2, hvor den samme radiokanal kan utnyttes.

En fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er ikke begrenset til de beskrevne utførelsesformer eller mobilradiosystemer i henhold til figurene 1 og 2, men kan anvendes og varieres innenfor de vedføyde patentkravs omfang.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved kommunikasjon i et cellulært mobilradiosystem omfattende en flerhet av basisstasjonssendere og mobilstasjoner, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: å overføre fra en første basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med meldingsinformasjon til en mobilstasjon, samtidig med overføringen av radiosignalene fra den første basisstasjonssender til mobilstasjonen å begynne overføringen fra en tredje basisstasjonssender til mobilstasjonen av radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon, og å avslutte overføringen fra den første basisstas jonssender til mobilstasjonen samtidig som man fortsetter å overføre fra den tredje basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med meldingsinformas jon til mobilstasjonen.

2. Fremgangsmåten som angitt i krav 1,karakterisert vedat den omfatter følgende trinn: å overføre fra en andre basisstasjonssender til mobilstasjonen, radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon som de signaler som ble overført av den første og tredje basisstas jonssener .

3. Fremgangsmåten som angitt i krav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter følgende trinn: å overføre fra en fjerde basisstasjonssender til mobilstasjonen, radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon som signalene fra den tredje basisstasjonssener.

4. Fremgangsmåte ved kommunikasjon i et cellulært mobilradiosystem omfattende en flerhet av basisstasjonssendere og mobilstasjoner, karakterisert vedat den omfatter følg-ende trinn: å overføre fra en første basisstasjonssender til en mobilstasjon, radiosignaler som er digitalt modulert med meldingsinformasjon til mobilstasjonen, å overføre fra en andre basisstasjonssender til mobilstasjonen, radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon til mobilstasjonen, og før avslutning av overføringen fra den første eller andre basisstasjonssender av de digitalt modulerte radiosignaler til mobilstasjonen, å begynne å overføre fra en tredje basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon som signalene fra den første og andre basisstasjonssender .

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisert vedat fremgangsmåten ytterligere omfatter følgende trinn: å avslutte overføringen fra den første basisstas jonssender til mobilstasjonen samtidig som man fortsetter å overføre fra den andre og tredje basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon til mobilstasjonen.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisert vedat den ytterligere omfatter følgende trinn: å avslutte overføringen fra den andre basisstas jonssender samtidig som man fortsetter å overføre fra den tredje basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med meldingsinformasjon til mobilstasjonen.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisert vedat den ytterligere omfatter følgende trinn: før avslutningen av overføringen av de digitalt modulerte radiosignaler fra den andre basisstasjonssender, å begynne å overføre fra en fjerde basisstasjonssender til mobilstasjonen, radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon som signaler fra den andre og tredje basisstasjonssender, og å avslutte overføringen fra den andre basisstas jonssender samtidig som man fortsetter å overføre fra den tredje og fjerde basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformas jon til mobilstasjonen.

8. Fremgangsmåte ved kommunikasjon i et cellulært mobilradiosystem omfattende en flerhet av basisstasjonssendere og mobilstasjoner,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: å overføre fra en første basisstasjonssender, radiosignaler som er digitalt modulert med meldingsinformasjon til en mobilstasjon, å overføre fra en andre basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon til mobilstasjonen, før avslutningen av overføringen fra den første eller andre basisstasjonssender til mobilstasjonen, å begynne å overføre fra en tredje basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon som signalene fra den første og andre basisstasjonssender, og å avslutte overføringen fra den første basisstas jonssender samtidig som man fortsetter å overføre fra den andre og tredje basisstasjonssender radiosignaler som er modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon til mobilstasjonen.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8,karakterisert vedat den ytterligere omfatter følgende trinn: å avslutte overføringen fra den andre basisstas jonssender samtidig som man fortsetter å sende fra den tredje basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med meldingsinformasjon til mobilstasjonen.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8,karakterisert vedat den ytterligere omfatter følgende trinn: før avslutningen av overføringen fra den andre basisstasjonssender, å begynne å overføre fra en fjerde basisstasjonssender til mobilstasjonen, radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon som signalene fra den andre og tredje basisstas jonssender , og å avslutte overføringen fra den andre basisstas jonssender samtidig som man fortsetter å overføre fra den tredje og fjerde basisstasjonssender radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinf ormas jon til mobilstasjonen.

11. Fremgangsmåte ved kommunikasjon i et cellulært mobilradiosystem omfattende en flerhet av basisstasjonssendere og mobilstasjoner,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: å overføre til en mobilstasjon, fra hver av en første basisstasjonssender, en andre basisstasjonssender og en tredje basisstasjonssender, radiosignaler som er digitalt modulert med hovedsakelig samme meldingsinformasjon, og å avslutte overføringen av de digitalt modulerte signaler fra den første basisstasjonssender til mobilstasjonen samtidig som man fortsetter å overføre fra den andre og tredje basisstasjonssender.