NO177468B - Snefanger - Google Patents

Abstract

Snefanger (100) omfattende en i et stykke utformet plastdel (102) med et snefangerparti (110) og et anleggsparti (111) og en holdebøyle (103) som kan festes og forskyves i forhold til delen (102). Et til snefangerpartiet (110) tilsluttet trinn (104) og det horisontale parti. (116) og en skulder (106) av holdebøylen. (103) utgjør to armer som tangformet griper om det nedre endeparti (107) av en taksten (105). Det øvre endeparti (120) av det vertikale parti (115) av bøylen. (103) er forsynt med en nese (121),. hvorved en fjær omgir det øvre område. (120) og nesen (121). En inngrepsplate. (117) med inngrepstenner (118) er anordnet i delen (102) og forløper parallelt med det vertikale parti () av holdebøylen (103). Til montasje av snefangeren blir bøylen (103) skjøvet inn i en i delen (129) anordnet førings-kanal (114), idet fjæren (122) kommer til inngrep mellom to inngrepstenner (118). Snefangeren kan anvendes for takstener med vilkårlig tykkelse og form.

Description

Oppfinnelsen angår en snefanger ifølge innledningen av krav 1.

Kjente snefangere er beheftet med den ulempe at det må benyttes en annen snefangertype for hver takstentykkelse og takstentype.

For eksempel er det fra CH-A-5 33 216 kjent en snefangerinnretning på et skråtak som er forsynt med takplater. Denne snefangerinnretning egner seg imidlertid ikke for vilkårlige takstentykkelser og -former. Videre må denne snefangerinnretning fremstilles av et forholdsvis tykt materiale for å kunne oppfange de store snelaster. Herunder blir den ovenpåliggende taksten hevet. Videre kan en snefangerinnretning ifølge det ovennevnte skrift, som jo må fremstilles av et forholdsvis tykt materiale, ikke anbringes over en teglsten med en profil, fordi snefangerinnretningen fjærer for lite.

Fra EP A 052 080 er det kjent en snefanger for tak som er

tekket med asbestsementplater. Denne snefanger er ikke egnet for teglsten og betongsten med forskjellig tykkelse, og bøylen 19 kan ikke innstilles i forhold til snefangerpartiet 6 og spesielt ikke innstilles låsbart. Videre er bøylen 19 ikke innrettet til omgriping av det nedre endeparti av en taksten.

Fra CH 642 706 er det kjent en fremgangsmåte til fremstilling

av en taksnefanger. Denne taksnefanger egner seg imidlertid ikke til bruk sammen med teglsten, men bare til bruk i forbindelse med skiferplater.

Fra CH 574 026 er det kjent en taksnefanger som er uegnet til bruk i forbindelse med taksten med vilkårlig tykkelse og form.

Fra DE A 26 22 084 er det kjent en holdeklemme for mønsås-deksler som er uegnet som snefangere for vilkårlige takstentykkelser og -former.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å skaffe en snefanger som ikke er beheftet med de ovennevnt ulemper, og som kan anvendes for vilkårlig takstentykkelse og -form.

Det karakteristiske ved snefangeren ifølge oppfinnelsen fremgår av de i kravene angitte, kjennetegnende trekk.

Kjente snefangere blir montert ved den øvre ende av takstenen. Derved kan kraftig motstrømmende vann trenge inn mellom to takstener og dermed i taket. En fordel med snefangeren ifølge oppfinnelsen er at den blir montert ved den nedre ende av en taksten, hvorved inntrengning av motstrømmende vann unngås.

Kjente snefangere som er montert ved den øvre ende av takstenen har videre den ulempe at snefangeren vipper og løfter den øvre taksten når taktekkeren står på snefangerpartiet. Dette uheldige forhold kan ikke inntreffe ved snefangeren ifølge oppfinnelsen.

Under anvendelse av skyvetaksten (Schiebeziegeln) har det hittil vært nødvendig å fremstille kortere eller lengre snefangere, fordi de ble innhengt ved den øvre ende av takstenen. Snefangeren ifølge oppfinnelsen kan benyttes i forbindelse med skyvetaksten i vilkårlig stilling.

Kjente snefangere er beheftet med den ulempe at de vipper rundt, løfter takstenen, sklir bort fra takstenen og herunder utgjør en risiko når de trås på. Snefangeren ifølge oppfinnelsen gir et sikkert feste når det gås på taket.

En ytterligere fordel med snefangeren ifølge oppfinnelsen er at sneiasten blir bedre fordelt enn ved kjente snefangere, idet snelasten befinner seg hovedsakelig umiddelbart over en tversgående taklekte. Derved økes takstenenes levetid.

Videre er det en fordel med snefangeren ifølge oppfinnelsen er at den anleggsflate mot takstenene er liten, hvorved takstenene i motsetning til hva tilfellet er i forbindelse med de kjente snefangere, bedre og hurtigere kan tørke etter regn eller sne, slik at takstenens ytterskikt og leirmasse ikke kan dekom-poneres og takstenen derved blir vanngjennomtrengelig. Oppfinnelsen skal ved hjelp av utførelseseksempler og bruken av disse beskrives nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et første utførelseseksem-pel på en snefanger. Fig. 2 er et riss av det på fig. 1 viste utførelseseksempel, sett nedenfra. Fig. 3 er et perspektivriss av den forskyvbare holdebøyle ifølge det første utførelseseksempel. Fig. 4 er et perspektivriss av en fjær som kan settes inn i den på fig. 3 viste holdebøyle. Fig. 5 er et sideriss, delvis i snitt, av et annet utførel-seseksempel på snefangeren.

Snefangeren 100 ifølge fig. 1 omfatter en plastdel 102 som er fremstilt i et stykke, og en holdebøyle 103 av metall som kan forskyves og fastholdes i denne. Plastdelen 102 har et trinn 104 som ligger an mot oversiden av en tegltaksten 105. Med en skulder 106 ved sitt endeparti griper metallbøylen 103 rundt hælen 107 ved det nedre endeparti av tegltakstenen 105. På fig. 1 er det videre vist den nedenforliggende tegltaksten 108 og en takbjelke 109. Plastdelen 102 av snefangeren 100 har et snefangerparti 110 som ligger an på den øvre taksten 105, og et anleggsparti 111 som ligger an på den nedre taksten 108. På den nedre, mot takstenen 105 liggende ende av snefangerpartiet 110 er det med dette bøyelig forbundet en nese eller et fremspring 112. Nesen 112 rager litt på skrå nedad, idet avstanden a fortrinnsvis er på omtrent 2 mm. Videre har plastdelen 102 et trinn 113 til bruk under anvendelse av takstener av betong. Inne i delen 102 er det anordnet en føringskanal 114 til opptagelse av det vertikale parti 115 av bøylen 103. Bøylen 103 ligger med sitt horisontale parti 116 an mot den nedre tegltaksten 108. I området for føringspartiet 114 er det anordnet en inngrepsplate 117 med inngrepstenner 118. Videre er det anordnet en vertikalt forløpende stiver 119. I det øvre område 120 av det vertikale parti 115 av bøylen 103 er det ombøyd et fremspring eller en nese 121, idet det er lagt en metallfjær 122 rundt det øvre område 120 av bøylen 103 og undersiden av nesen 121.

Til befestigelse av snefangeren 100 til takstenen 105 blir trinnet 104 med nesen 112 lagt mot oversiden av takstenen 105

og bøylen 103 skjøvet inn i føringskanalen inntil det horisontale parti 116 av bøylen 103 ligger an mot hælen 107 av takstenen, hvorved plastdelen 102 av snefangeren 100 og bøylen 103 da ytterligere kan trykkes litt sammen pga. den bøyelige nese 112, inntil fjæren 122 går i inngrep mellom to inngrepstenner 118. Den fjærende anordning av nesen 112 funksjonerer som en avstandsutligning. Bøylen 10 3 kan da ikke lenger fjernes fra føringskanalen 114 resp. plastdelen 102, fordi nesen 121 i det øvre område 120 av det vertikale parti 115 av bøylen 103 hindrer at fjæren 122 kan ombøyes oppad. Avstanden b mellom nesen 121 og inngrepstennene 118 er fortrinnsvis på mellom 1 og 1,5 mm. Trinnet 104 av delen 102 av snefangeren 100, det horisontale parti 116 og skulderen 106 av metallbøylen 103 griper tangformet rundt endepartiet av takstenen 105. Jo større snetrykket mot snefangerpartiet 110 er, desto større blir klemmevirkningen av de tangformede deler av snefangeren, dvs. trinnet 104, det horisontale parti 116 og skulderen 106 av metallbøylen 103, mot endepartiet 107 av takstenen 105. På

grunn av det forhold at anleggspartiet 111 av snefangeren 100 ligger fast an mot den nedre taksten 108, kan snefangerpartiet 110 av snefangeren 100 oppta meget store snelaster. Den sne som ligger an mot nesen 112 trykker snefangeren ytterligere mot takstenen 105.

Fig. 2 er et riss av det på fig. 1 viste utførelseseksempel,

sett nedenfra. I tillegg til det som er vist på fig. 1 kan det ses en langsgående forsterkningsribbe 123. Føringskanalen 114 for bøylen 103 omfatter vertikale føringspartier 126, 127, 128 og 129 som er tilsluttet sidepartiene 124 og 125 av plastdelen "102, og som via steg 130, 131, 132 og 133 er forbundet med den

vertikale stiver 119 resp. inngrepsplaten 117.

Fig. 3 er et perspektivriss av holdebøylen 103. I det øvre område 120 av det vertikale parti 115 av holdebøylen 103 er det utspart en rektangulær åpning 134, idet nesen 121 er utbøyd ved dens øvre ende. Nesen 121 danner fortrinnsvis en vinkel på omtrent 80° med det vertikale parti 115 av holdebøylen 103. Fig. 4 er et perspektivriss av fjæren 122 som legges rundt et øvre område 120 av det vertikale parti 115 av holdebøylen 103 og rundt undersiden av nesen 121. Det parti av fjæren 122 som legges rundt det øvre område 120 av bøylen 103, omfatter et vertikalt parti 135, et ombøyd parti 136 og et utbøyd parti 137. Til det vertikale parti 135 er det tilsluttet et utbøyd parti 138 som ligger an mot undersiden av nesen 121. Fig. 5 er et sideriss av et annet utførelseseksempel på en snefanger 140, delvis i snitt. Deler som tilsvarer deler som er vist i det første utførelseseksempel, er i dette annet utførel-seseksempel forsynt med de samme henvisningstegn. Dette utførelseseksempel omfatter likeledes en i et stykke utformet plastdel 141 og en holdebøyle 103. Holdebøylen 103 har likeledes et vertikalt parti 115, et horisontalt parti 116 og en skulder 106 som er avbøyd fra det horisontale parti 116. Ved dette annet utførelseseksempel er snefangeren vist idet den er benyttet i forbindelse med en betongtaksten 142, hvor trinnet 113 av plastdelen 141, det horisontale parti 116 og skulderen 106 av holdebøylen 103 i dette tilfelle tangformet griper rundt det i forhold til taket nedre endeparti 146 av betongtakstenen. Det på fig. 5 viste, annet utførelseseksempel kunne selvføl-gelig også vært benyttet for takstener av tegl, som vist på fig. 1, idet trinnet 104 da ville ha ligget an mot takstenen. Plastdelen 141 omfatter likeledes en inngrepsplate 117 med inngrepstenner 118. Føringskanalen 143 for holdebøylen 103 har en parallelt med inngrepsplaten 117 forløpende, første føringsplate 144 og en på skrå i forhold til denne forløpende, annen føringsplate 145. Det øvre område 120 og nesen 121 av det vertikale parti 115 av holdebøylen 103 er ved denne utførelses-form ikke forsynt med noen fjær. Holdebøylen blir innført på

skrå i føringskanalen 143, idet den ligger an mot føringsplaten 145, hvorved den skyves oppad inntil trinnet 113 av plastdelen 141 og det horisontale parti 116 av holdebøylen 103 tangformet griper rundt endepartiet 146 av takstenen 142, og deretter vippes og om nødvendig skyves ytterligere oppad inntil nesen 121 kommer i inngrep mellom to inngrepstenner 118. Som ved utførelseseksempelet ifølge fig. 1-4 er tilfellet også ved dette utførelseseksempel at jo større snetrykket mot snefangerdelen 110 er, desto sterkere blir klemmevirkningen mot takstenen 142 av de partier av snefangeren som klemmeformet griper rundt endepartiet 146 av takstenen, dvs. trinnet 113 og det horisontale parti 116 og skulderen 106 av holdebøylen 103.

Begge utførelsesformer ifølge fig. 1-5 oppviser den fordel at de kan anvendes for vilkårlige takstenstykkelser og -former.

Snefangeren ifølge oppfinnelsen kan, slik det fremgår av fig. 1 og 5, anvendes for tegltaksten som er tykkere, men som har en litt smalere hel 107 ved sin ende, såvel som for betongtaksten som er tynnere men har en litt bredere hel 146 ved sitt endeparti. Dette oppnås ved at det i tilslutning til snefangerpartiet 110 er anordnet to avtrappede trinn 104 og 113.

Ved begge utførelsesformer blir de armer som utgjør en tang sammentrykket pga. snetrykket mot snefangerdelen og derved kraftig fastholdt på takstenen.

Ved en utførelsesform som ikke er vist på tegningen, er snefangerdelen anordnet i området for anleggspartiet.

Claims (6)

1. Snefanger (100) med et snefangerparti (110) og et anleggsparti (111) samt et trinn (104) og en holdebøyle (103) som danner et tangformet feste til omgriping av et endeparti av en taksten (105) og som er anordnet innbyrdes bevegelig og kan forbindes fast med hverandre, karakterisert ved at det er anordnet en føringskanal (114) til opptakelse av holdebøylen (103) og en inngrepsplate (117) til fastholdelse av holdehøylen (103), hvor et første avbøyd parti (106) av holdebøylen (10 3) er innrettet til inngrep med et endeparti (107) av takstenen (105), og hvor et annet avbøyd parti (115) av holdebøylen (103) er innrettet til innskyving i føringskana-len (114), idet det annet, avbøyde parti (115) av holdebøylen (103) er forsynt med en nese (121) i sitt øvre område (120), og inngrepsplaten (117) har inngrepstenner (118) til fastholdelse av holdebøylen (103)

2. Snefanger ifølge krav 1, karakterisert ved at nesen (121) danner en vinkel på ca. 80° med det annet, avbøyde parti (115) .

3. Snefanger ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at holdebøylen (103) i sitt øvre område (120) er forsynt med en fjær (122) som griper om nesens (121) underside.

4. Snefanger ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at føringskanalen (114) til opptakelse av holdebøylen (103) er utformet med en føringsplate (14 5) som forløper på skrå i forhold til inngrepsplaten (117) .

5. Snefanger ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at trinnet (104) er tilsluttet snefangerpartiet (110).

6. Snefanger ifølge et av de foregående krav.. karakterisert ved at snefangerpartiet (110) i tilslutning til trinnet (104) er forsynt med en fra dette bortragende og bevegelig i forhold til dette anordnet nese (112) .