NO177306B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapautisk aktive purinderivater - Google Patents

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapautisk aktive purinderivater Download PDF

Info

Publication number
NO177306B
NO177306B NO904798A NO904798A NO177306B NO 177306 B NO177306 B NO 177306B NO 904798 A NO904798 A NO 904798A NO 904798 A NO904798 A NO 904798A NO 177306 B NO177306 B NO 177306B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
hydroxy
hydrogen
formula
compound
compounds
Prior art date
Application number
NO904798A
Other languages
English (en)
Other versions
NO904798L (no
NO177306C (no
NO904798D0 (no
Inventor
Bjorn Gunnar Lindborg
Roelf Datema
Karl Nils Gunnar Johansson
Bo Fredrik Oberg
Original Assignee
Medivir Ab
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from SE8801729A external-priority patent/SE8801729D0/xx
Application filed by Medivir Ab filed Critical Medivir Ab
Publication of NO904798D0 publication Critical patent/NO904798D0/no
Publication of NO904798L publication Critical patent/NO904798L/no
Publication of NO177306B publication Critical patent/NO177306B/no
Publication of NO177306C publication Critical patent/NO177306C/no

Links

Landscapes

  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av nye kjemiske forbindelser og farmasøytisk akseptable salter derav for terapeutisk anvendelse ved behandling og forebyggelse av AIDS (Acquired Immuno Deficiency Syndrome) og infeksjoner forårsaket av vira som fordrer revers transkriptase for replikasjon, så som HIV- (human immunodeficiency viruses) og hepatitt-B virus-typer, samt til behandling av andre virussykdommer, f.eks. forårsaket av herpes-virus, sykdommer som innbefatter både vanlige infeksjoner og neoplastiske sykdommer, dvs. cancer.
Bakgrunn for oppfinnelsen
Virkningene av virus på kroppsfunksjoner er sluttresultatet av forandringer som inntrer på de cellulære og subcellulære nivåer. De patogene forandringene på cellenivået er forskjellige for ulike kombinasjoner av virus og vertsceller. Mens enkelte virus forårsaker en generell destruksjon (killing) av enkelte celler, kan andre omdanne celler til en neoplastisk tilstand.
Viktige vanlige virale infeksjoner er herpes dermatitis (innbefattet herpes labialis), herpes keratitis, herpes genitalis, herpes zoster, herpes encephalitis, infeksiøs mononukleose og cytomegalovirus-infeksjoner som alle er forårsaket av virus tilhørende herpesvirusgruppen. Andre viktige virale sykdommer er influensa A og B som forårsakes av henholdsvis influensa A- og B-virus. En annen viktig virussykdom er viral hepatitt, og spesielt er hepatitt-B virusinfeksjoner meget utbredt. Det er behov for effektive og selektive antivirale midler for behandling av disse sykdommene såvel som andre sykdommer forårsaket av virus. Flere forskjellige virus av både DNA- og RNA-type har vist seg å kunne gi tumordannelse i dyr. Virkningen av cancerogene kjemikalier kan hos dyr resultere i aktivering av latente tumorvirus. Det er mulig at tumorvirus er involvert i humane tumorer. For tiden er de mest sannsynlige humantilfellene leukemier, sarkomer, brystkarsinomer, "Burkitt lymphomas", nasofaryngeale karsinomer og cervikale cancere hvor RNA-tumorvirus og herpesvirus inngår. Dette gjør forskning på selektive hemmere av tumorogene virus og deres funksjoner til et viktig felt i behandlingsbestrebelsene for cancer.
På siste del av 70-tallet ble det rapportert om en ny sykdom som senere har vært omtalt som AIDS (Acquired Immuno Deficiency Syndrome). Det er nå generelt akseptert at et retrovirus betegnet HIV (Human Immunodeficiency Virus), tidligere kjent som human T-celle lymfotropisk virus (HTLV-III) eller LAV (Lymphadenopathy Associated Virus) spiller en vesentlig rolle i AIDS-etiologien. Det er funnet forskjellige typer av HIV, så som HIV-1 og HIV-2, og flere kan sannsynligvis forventes å bli isolert.
AIDS karakteriseres ved en dyptgripende immunsvikt som følge av et lite antall av en undergruppe av lymfocytt-T-hjelperceller, som er et angrepsmål ved HIV-infeksjon. Den dyptgripende immunsvikt hos AIDS-pasienter gjør disse pasientene meget sårbare for en rekke opportunistiske infeksjoner av bakteriell, fungal, protozoal eller viral etiologi. De etiologiske midler blant virale opportunistiske infeksjoner finnes ofte i herpesgruppen, dvs. herpes simplex-virus (HSV), Varicella Zoster virus (VZV), Epstein-Barr virus (EBV) og spesielt cytomegalovirus (CMV). Andre retrovirus som angriper dyr er katteleukemivirus og hesteinfeksiøst anemivirus (equine infectious anaemia virus). Humane sykdommer så som multippel sklerose, psoriasis og Kawasaki-lidelsen er også angitt å være knyttet til retrovirusinfeksjoner.
Hepatitt B virusinfeksjoner forårsaker alvorlige sykdommer så som akutt hepatitt, kronisk hepatitt, fulminant hepatitt hos et betydelig antall personer. Det har vært anslått at det finnes 200 millioner pasienter med kronisk hepatitt-B-infeksjon i verden. Et betydelig antall av de kroniske tilfellene utvikler seg til levercirrhose og levertumorer. I enkelte tilfeller antar hepatittinfeksjonene også et hurtig og alvorlig forløp, som i fulminant hepatitt-B med ca. 90% mortalitet. For øyeblikket er det ingen kjente effektive behandlinger mot hepatitt-B-infeksjoner. Replikasjonen av hepatitt-B-virus ligner på den for retrovirus og inneholder den samme essensielle virale revers-transkriptase-aktivitet
Generell beskrivelse av oppfinnelsen
Et stort antall nukleosidanaloger oppviser flere anti-metabolske virkninger. Dette gjør de ved å erstatte, eller ved å konkurrere med, de naturlig forekommende nukleosider. Nylig er det beskrevet enkelte nukleosidanaloger som i cellekultur hemmer formeringen av HIV (også betegnet HTLV-III, LAV) det sykdomsforårsakende middel for AIDS og AIDS-beslektede kompleks (ARC).
Vi har nå oppdaget at hemmende virkninger av HIV og/eller herpesformering oppvises av nukleosidanaloger hvor nukleosid-basene både er naturlige og modifiserte purinbaser som i N-9-stilling er derivatisert med en acyklisk sidekjede, som er
forgrenet i 2'-stillingen og inneholder funksjonelle grupper.
Tidligere kient
Purinderivater med antiviral virkning er tidligere omtalt i følgende referanser:
9-(fosfonylmetoksyalkyl)adeniner er beskrevet i AU-A-56328/86 og AU-A-56468/86;
9-(1,3-dihydroksy-2-propoksymetyl)puriner og cykliske fosfatestere er beskrevet i US-A-4.565.868, US-A-4.590.269 og EP-A-184 473; og
9-(4-hydroksy-3-hydroksymetylbutyl)purinderivater er beskrevet i EP-A-141 927.
Dessuten er forbindelsen med formel kjent fra EP-A-186 64 0; og forbindelsene med formel
hvor n=l eller 2, kjent fra EP-A-146 516.
Beskrivelse av o<p>pfinnelsen
Det har nå i henhold til foreliggende oppfinnelse vist seg at forbindelsene med formel
hvor:
R<1> er hydrogen, hydroksy, merkapto eller amino; R<2> er hydrogen, hydroksy, fluor, klor eller amino; R<3> og R<4>, uavhengig av hverandre, er valgt fra
hydroksy eller en esterrest derav som skriver
seg fra en karboksylsyre R<6>COOH, hvor R<6> er hydrogen, C1~6-alkyl eller fenyl, eller
R<3> sammen med R<4> er
hvor
M er hydrogen, C1-C4 alkyl eller et farmasøytisk akseptabelt motion; og n er l eller 2; med det forbehold at når R<3> og R<4> er hydroksy, da er R<1> ikke hydrogen, hydroksy eller klor, og farmasøytisk akseptable salter derav,
hemmer formeringen av HIV. Forbindelsene med formel I kan benyttes som terapeutiske og/eller profylaktiske midler ved kontroll og behandling av humane HIV virusinfeksjoner.
I henhold til et mer generelt aspekt er forbindelsene med formel I egnet som terapeutiske og/eller profylaktiske midler ved kontroll og behandling av infeksjoner forårsaket av retrovirus og hepatitt-B virus i pattedyr innbefattet mennesket.
Alle retrovirus, inklusiv HIV, fordrer enzymet revers transkriptase i deres naturlige replikasjonscyklus.
Hepatitt-B virus (HBV) er et DNA-virus med et unikt ringformet dobbelttrådet DNA-genom som tildels er enkelt-trådet. Det inneholder en spesifikk DNA-polymerase som trengs for viral replikasjon. Denne DNA-polymerase tjener også som en omvendt transkriptase under replikasjonen av HBV DNA via et RNA-intermediat.
Forbindelsen med formel I hemmer aktiviteten av revers transkriptase hos retrovirus, innbefattet HIV, såvel som aktiviteten av DNA-polymerase i hepatitt-B virus.
Et annet viktig område for bruk av forbindelsene med formel I er ved behandling av herpesvirus-infeksjoner. Blant de ulike herpesvirus kan nevnes herpes simplex type 1 og 2, varicella (Herpes Zoster), virus som forårsaker infeksiøs mononukleose (dvs. Epstein-Barr-virus) og cytomegalovirus. Viktige sykdommer forårsaket av herpesvirus er herpes dermatitis (innbefattet herpes labialis), herpes genitalis, herpes keratitis, herpes encephalitis og herpes zoster.
Et annet mulig bruksområde for forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er behandling av cancer og tumorer, spesielt slike som er forårsaket av virus. Denne virkning kan oppnås på forskjellige måter, dvs. ved å hemme transformasjonen av virus-infiserte celler til en neoplastisk tilstand, ved å hemme spredningen av virus fra transformerte celler til andre normale celler og ved å stanse veksten av virustransformerte celler.
Forbindelsene med denne overstående generelle formel I kan anvendes for fremstilling av et medikament for terapeutisk og/eller profylaktisk behandling av AIDS, samt infeksjoner forårsaket av virus som fordrer revers transkriptase for deres replikasjon.
Fortrinnsvis kan de benyttes for behandling av infeksjoner forårsaket av HIV-virus eller hepatitt-B-virus.
Forbindelsene med formel I inneholder ett asymmetrisk sentrum når CH2CH2R<3> og (CH2)nR<4> er forskjellige. De forekommer derfor i to optiske former som utgjør et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen.
Foretrukne forbindelser for anvendelse i henhold til oppfinnelsen, er de hvor R<1> og R<2>, uavhengig av hverandre, er hydrogen, hydroksy eller amino og hvor R<3> er
hydroksy eller et esterderivat derav som skriver seg fra en karboksylsyre R<6>COOH, hvor R<6> er hydrogen, C-^galkyl eller fenyl, og R<4> er OH eller et esterderivat derav, eller hvor R<3 >og R<4> sammen er
Fortrinnsvis er både R<3> og R<4> hydroksy; med det forbehold at når R<3> og R<4> er hydroksy, da kan R<1> ikke være hydrogen, hydroksy eller klor.
Eksempler på spesielt foretrukne forbindelser er slike med formel I
Det er underforstått at eksemplene på farmasøytisk akseptable salter nevnt nedenfor, også gjelder de ulike estere eller derivater av purinbasene fremstilt i henhold til oppfinnelsen.
Eksempler på farmasøytisk akseptable salter av . forbindelsene med formel I innbefatter basesalter, f.eks. oppnådd fra en passende base så som et alkalimetall (f.eks. natrium, kalium), jordalkalimetall (f.eks. magnesium)-salter, ammonium og NX4~ (hvor X er C1_4-alkyl). Fysiologisk akseptable syresalter innbefatter salter av organiske karboksylsyrer så som eddiksyre, melkesyre, glukonsyre, sitronsyre, vinsyre, maleinsyre, eplesyre, pantotensyre, isetionsyre (2-hydroksyetan-sulfonsyre), oksalsyre, laktobionsyre og ravsyre; organiske sulfonsyrer så som metansulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-klorbenzensulfonsyre og p-toluensulfonsyre, samt uorganiske syrer så som saltsyre, hydrogenjodid-, svovel-, fosfor- og sulfaminsyrer.
Fysiologisk akseptable motioner for fosfonatgruppene inkluderer uorganiske og organiske motioner. Uorganiske motioner er for eksempel ammonium, natrium, kalium, litium, magnesium og kalsium. Organiske motioner oppnås fra ugiftige baser, så som primære, sekundære og tertiære aminer, innbefattet naturlig forekommende aminer. Eksempler på slike aminer er dietylamin, trietylamin, isopropylamin, etanolamin, morfolin, 2-dietylaminoetanol, glukosamin, N-metylglukamin, piperazin og dicykloheksylamin.
Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av nye forbindelser med formel
hvor:
R<1> er hydrogen, hydroksy, merkapto eller amino;
R<2> er hydrogen, hydroksy, fluor, klor eller amino;
R<3> og R<4>, uavhengig av hverandre, er valgt fra
hydroksy eller en esterrest derav som skriver seg fra en karboksylsyre R<6>COOH, hvor R<6> er hydrogen, C^-g-alkyl eller fenyl, eller R<3> sammen med R<4> er
, hvor
M er hydrogen, C1- C4 alkyl eller et farmasøytisk akseptabelt motion; og n er 1 eller 2; med det forbehold at når R<3> og R<4> er hydroksy, da er R<1> ikke hydrogen, hydroksy eller klor, og farmasøytisk akseptable salter derav.
Et farmasøytisk preparat kan omfatte en ny forbindelse med formel I som virkestoff; og kan anvendes for terapeutisk og/eller profylaktisk behandling av virusinfeksjoner i et dyr eller i mennesker som har behov for behandling, som består i å gi en virksom mengde av en ny forbindelse med formel I.
Særlig er det aktuelt å behandle infeksjoner forårsaket av herpesvirus eller et virus som fordrer revers transkriptase for replikasjon, innbefattet human immuno deficiency virus og hepatitt-B-virus.
Ved klinisk anvendelse vil purinderivatene med formel I normalt bli administrert oralt, ved injeksjon eller ved infusjon i form av et farmasøytisk preparat som omfatter virkestoffet i form av den opprinnelige forbindelse, eller eventuelt i form av et farmasøytisk akseptabelt bæremiddel som kan være et fast, halv-fast eller flytende fortynningsmiddel eller en svelgbar kapsel. Forbindelsen kan også benyttes uten bærermateriale. Som eksempler på farmasøytiske preparater kan nevnes tabletter, drasjéer, kapsler, granulater, suspensjoner, miksturer, siruper, oppløsninger, etc. Vanligvis vil virkestoffet utgjøre mellom 0,05 og 20% i preparater beregnet for injeksjon, og mellom 10 og 90% for preparater beregnet for oral administrasjon.
Ved behandling av pasienter som lider av retrovirus-, spesielt HIV- eller hepatitt-B virus-infeksjoner, foretrekkes å gi forbindelsen oralt, parenteralt, rektalt, nasalt, lokalt eller vaginalt. Den parenterale tilførsel innbefatter subkutan, intramuskulær, intravenøs og sublingval administrasjon. Den lokale administrasjon innbefatter buccal og sublingval administrasjon. Doseringen av virkestoffene kan variere innenfor et bredt område og vil avhenge av forskjellige faktorer så som infeksjonens grad, pasientens alder, etc., og kan måtte tilpasses individuelt. Et passende område for mengden av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, eller et fysiologisk akseptabelt salt derav, for daglig administrasjon, kan være fra ca. 10 mg til 10 000 mg, fortrinnsvis 100-500 mg for intravenøs administrasjon og fortrinnsvis 100-3000 mg for oral administrasjon.
Forbindelser med formel I kan virke synergistisk eller additivt med et bredt utvalg av andre terapeutiske midler, hvorved det terapeutiske potensial av begge midler økes uten å øke de toksiske effekter, slik at det terapeutiske forhold økes.
En forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav, kan benyttes i kombinasjonsterapi, hvor de to virkestoffene forekommer i et forhold som resulterer i et optimalt terapeutisk forhold. Dette kan oppnås enten ved en synergistisk effekt overfor den virale infeksjon, og/eller ved å senke toksisiteten mens en additiv eller synergistisk terapeutisk effekt opprettholdes.
Det optimale terapeutiske forhold observeres når de to midlene forekommer i et forhold på 500:1 til 1:500, fortrinnsvis 100:1 til 1:100, særlig 20:1 til 1:20 og spesielt 10:1 til 1:10.
Kombinasjonene kan hensiktsmessig administreres sammen, for eksempel i en enhetlig farmasøytisk formulering, eller separat, for eksempel som en kombinasjon av tabletter og injeksjoner gitt samtidig eller til forskjellige tidspunkter, for å oppnå den nødvendige terapeutiske effekt.
Forbindelsene med formel I potensieres av interferoner, andre antivirale midler, så som foscarnet, AZT, HlV-protease-hemmere, immunomodulatorer, interferon-induserende midler og vekstfaktorer.
Særlig foretrukne typer av interferon er a, /? og å og interferon-induserende midler så som "Ampligen" (Hem Research).
Andre kombinasjoner egnet for bruk i henhold til foreliggende oppfinnelse, innbefatter slike hvor det andre midlet for eksempel er interleukin II, suramin, foscarnet eller en ester derav, HPA 23, hemmere av HIV-protease, så som pepstatin, steroider, medikamenter, så som levamisol eller tymosin for å oke lymfocyttantall og/eller -funksjon, eller GM-CSF og andre faktorer som regulerer cellefunksjoner.
Fremstillingsmetoder
Forbindelsene med formel I kan i henhold til oppfinnelsen fremstilles etter en av de følgende generelle metoder:
A. Kondensasjon av en acyklisk sidekjede sammensatt som i formel I, til N-9-stillingen av et purinderivat. Den acykliske sidekjede har en terminalt utgående gruppe og de funksjonelle gruppene kan eventuelt være beskyttet med kjente grupper benyttet for beskyttelse av hydroksy-, amino- eller fosfonat-funksjoner.
Eksempler på passende derivater av reaktantene er de hvor R<1>' er Cl, eller R1 som definert ovenfor, R<1>, R<2>, R3, R<4> og n er som definert ovenfor og W er en hensiktsmessig utgående gruppe så som Cl, Br, I, alkyl eller arylsulfonyloksy, trifluormetansulfonyloksy. Kondensasjonsreaksjonen foretas i et organisk oppløsningsmiddel så som dimetylformamid, dimetyl-sulfoksyd, etanol, acetonitril, diklormetan eller lignende, ved en temperatur på mellom 0°C og 150°C i tidsrom fra 1 time til 5 dager, og etter kondensasjonen kan produktene hydrolyseres eller omdannes etter kjente konvensjonelle metoder til forbindelser med formel I.
Når det er tale om et fosfonat, kan sidekjeden, kondensert til en purinbase, fremstilles på forskjellige måter. Et eksempel er den følgende reaksjonsfølge, hvor utgangsmaterialet 5-(2-brometyl)-2,2-dimetyl-l,3-dioksan er beskrevet (M.R. Harnden & R.L. Jarvest, Tetrahedron Letters, Vol. 26, s. 4265-4268, 1985).
a) P(OMe)3; b) H+, MeOH; c) MeO-; d) N-bromsuccinimid, trifenylfosfin; En forbindelse med formel I hvor R<3> og R<4> sammen er kan underkastes ringspalting for å danne en forbindelse hvor én av R<3> og R<4> er
og en annen er hydroksy.
Den ovenfor beskrevne metode kan benyttes for å gi blandinger av optiske isomerer eller i passende situasjoner, en enkelt optisk isomer. En forbindelse i henhold til oppfinnelsen i form av en optisk isomer, kan fremstilles dersom det i nevnte metode kondenseres en optisk aktiv acyklisk sidekjede til N-9-stillingen i purinderivatet, eller dersom kondensasjonen rettes mot dannelse av en optisk isomer ved hjelp av en annen optisk aktiv forbindelse. En enkelt optisk isomer kan dessuten oppnås fra de racemiske blandingene etter i og for seg kjente metoder.
De etterfølgende eksempler vil illustrere oppfinnelsen ytterligere.
Eksempel 1
2-( 2- aminopurin- 9- yl) metylbutan- 1. 4- diol- diacetat
En blanding av 4-acetoksy-2-brommetylbutylacetat
(0,465 g, 1,74 mmol) , 2-aminopurin (0,282 g, 2,09 mmol) og pulverisert kaliumkarbonat (1,20 g, 8,70 mmol) i N,N-dimetylformamid (20 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 5 dager. Kloroform (40 ml) ble tilsatt, fast materiale fjernet ved filtrering og oppløsningen inndampet i vakuum til et lite volum. Kromatografi på 50 g Si02 med kloroform + metanol (7 + 1) som eluent ga en fraksjon på 70-130 ml som ble inndampet og tørket i vakuum, tilslutt under 0,1 mBar for å gi 0,349 g (62%) 2-(2-aminopurin-9-yl)metylbutan-l,4-diol-diacetat. TLC på silika (kloroform + metanol, 7+1): Rf 0,57.
<X>H NMR (CDC13 + CD3OD) : S 8,64 (s, 1H) , H6; 7,92 (s, 1H) H8 ; 5,82 (bred s, 2H) NH2; 4,3-4,15 (m, 4H) 2 CH2OAc; 4,33 (d, 2H) CH2N; 2,50 (m, 1H) CH; 2,06 (s, 6H) 2 CH3COO; 1,75 (q, 2H) CH2CH2OAc;
<13>C NMR (CDCI3<+> CD3OD): S 170,96, 170,66 (2 C=0);
159,89 (C2) ; 153,13 (C4); 148,77 (C6); 142,84 (C8); 126,83 (C5); 63,78 (CHCH2-0Ac); 61,47 (CH2CH2OAc); 44,05 (CH2N); 35,15 (CH) ; 27,59 (CH2CH20) ; 20,22, 20,05 (2 CH3) . Utgangsmaterialene ble fremstillet etter følgende reaksjonsfølge (a-e):
a) a- trityloksymetyl-" Y- butyrolakton
En blanding av a-hydroksymetyl-^-butyrolakton (26,83 g,
0,231 mol) (G. Claeson et H. G. Jonsson, Arkiv for Kemi 28, 167 (1967)), tritylklorid (77,3 g, 0,277 mol) og tørr pyridin (200 ml) ble omrørt ved romtemperatur i noen få timer inntil den var homogen. Etter 10 dager ved romtemperatur ble opp-løsningen helt over i en blanding av 500 ml vann og 500 ml n-heksan. Bunnfallet ble vasket med vann og heksan og tilslutt tørket under 0,1 mBar for å gi 65,60 g (79%) råprodukt som var forurenset med noe tritylalkohol. TLC på silika (etylacetat + n-heksan (1+3)): Rf 0,38.
<13>C NMR (CDCI3) : S 177,84 (C=0) ; 143,71, 128,68, 127,96 og 127,20 (fenyl); 86,96 (0 CPH3); 67,26 (CH20C0); 62,49 (CH2OTr); 40,31 (CH) ; 26,15 (CH2CH20) .
b) 2- trityloksvmetyl- l, 4- butandiol
a-trityloksymetyl-"Y-butyrolakton (60,21 g, 0,168 mol) ble
i små porsjoner tilsatt til en omrørt suspensjon av litium-aluminiumhydrid (9,53 g, 0,251 mol) i tørr tetrahydrofuran (300 ml), hvoretter blandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 1 time. Langsom tilsetning av 10 ml H20 + 10 ml 15% NaOH og 30 ml H20 førte til et hvitt sandaktig bunnfall, som ble frafiltrert og vasket med 2x50 ml tetrahydrofuran. Filtratet ble inndampet til et lite volum og oppløst i dietyleter (300 ml), tilsatt silikagel (250 g) og forsiktig inndampet til et homogent pulver. Denne råprodukt-silikagelblandingen ble anbragt over et silikagellag (250 g) i n-heksan i en kromatografikolonne. Eluering med etylacetat + n-heksan (1+3), 2200 ml, fjernet tritylalkoholen. Fortsatt eluering med etylacetat + etanol (9+1) ga fraksjoner 2900-3700 (fra start) som etter inndampning i vakuum førte til en krystalliserende olje. Utbytte 52,77 g (87%). TLC på silikagel: etylacetat + n-heksan (1+3), Rf 0,05; etylacetat + etanol (9+1), Rf 0,81.
c) 2- trityloksymetyl- l, 4- butandiol- diacetat
Til en omrørt blanding av 2-trityloksymetyl-l,4-butandiol
(50,85 g, 0,140 mol) og trietylamin (42,6 g, 0,42 mol) i tørr dietyleter (500 ml) ble det langsomt tilsatt en oppløsning av acetylklorid (27,5 g, 0,35 mol) i eter (25 ml) under utvendig avkjøling med kaldt vann for å holde blandingen ved romtemperatur. Etter 45 minutter ble trietylaminhydrokloridet frafiltrert og vasket med litt eter. De kombinerte filtratene ble vasket med vann (50 ml), 0,5M saltsyre (100 ml) og vann (50 ml), tørket med magnesiumsulfat og inndampet i vakuum, avslutningsvis ved 0,1 mBar for å gi 61,03 g (97%) oljeaktig råprodukt. TLC på silika (etylacetat + n-heksan 1+1): Rf 0,68.
d) 4- acetoksy- 2- hydroksymetylbutyl- acetat
2-trityloksymetyl-l,4-butandiol-diacetat (60,90 g,
0,136 mol) ble oppløst i eddiksyre (320 ml) ved 100°C og tilsatt vann (80 ml). Oppløsningen ble holdt ved 100°C i 15 min., inndampet i vakuum til et lite volum og avkjølt til 0°C.
Bunnfallet ble frafiltrert og vasket med kald etylacetat for å gi 26,44 g (35,51 g av det teoretiske) tritylalkohol. De kombinerte filtratene ble inndampet til et lite volum. Forbindelsen ble renset på en silikagelkolonne (500 g Si02); eluent 0-2700 ml etylacetat + n-heksan (1+1), 2700-3740 ml etylacetat + n-heksan (2+1) og deretter ufortynnet etylacetat. Fraksjonene 2540-4800 ml ble inndampet for å gi 14,20 g (51%) rent 4-acetoksy-2-hydroksy-metylbutylacetat. TLC på silika (etylacetat + n-heksan 1+1): Rf 0,30.
<13>C NMR (CDC13): S 171,08, 170,88 (2 C=0); 64,07 (CH2OH); 62,10, 61,45 (2 CH2OAc) ; 37,07 (CH) ; 26,76 (CH2CH2OAc) ; 20,39 (2 CH3).
e) 4- acetoksy- 2- brommetylbutyl- acetat
En oppløsning av 4-acetoksy-2-hydroksymetylbutyl-acetat
(11,04 g, 0,054 mol) og trifenylfosfin (21,27 g, 0,081 mol) i tørr diklormetan (150 ml) ble omrørt ved 0°C og porsjonsvis tilsatt N-bromsuccinimid (14,43 g, 0,081 mol). Blandingen ble holdt ved 0°C i 20 timer, inndampet til et lite volum og omrørt med 50 ml etylacetat + n-heksan (1+1). Det hvite trifenylfosfinoksydet ble frafiltrert og vasket med litt etylacetat + n-heksan (1+1). De kombinerte filtratene ble inndampet og renset på en 200 g Si02-kolonne med etylacetat + n-heksan (1+1) som eluent. Fraksjonene 250-550 ml ble inndampet i vakuum for å gi 11,90 g (82%) rent 4-acetoksy-2-brommetylbutylacetat. TLC på silika (etylacetat + n-heksan 1+1): Rf 0,59.
<2>H NMR (CDCI3) : <5 4,2-4,0 (m, 4H) , 2 CH20Ac; 3,53 (ABX system, 2H) CH2Br; 2,25-2,1 (m, 1H) CH; 2,08, 2,06 (2 s, 2x3H) 2 C0CH3;
1,79 (m, 2H) CH2CH2OAc.
<13>C NMR (CDCI3): 5 170,91, 170,74 (2 C=0); 64,90 (CHCH20Ac); 61,71 (CH2CH2OAc); 36,56 (CH); 34,74 (CH2Br); 28,88 (CH2CH20); 20,95 (2CH3).
Eksempel 2 9-( 4- acetoksy- 2- acetoksymetylbutyl) guanin-f 2-( guanin- 9- vlmetyl)- 1, 4- butandiol . diacetat]
En blanding av 9-(4-hydroksy-2-hydroksymetylbutyl)guanin (0,50 g, 2,0 mmol), eddiksyreanhydrid (1,02 g, 10,0 mmol), pyridin (1,11 g, 14,0 mmol) og tørr N,N-dimetylformamid (25 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 13 dager og deretter inndampet til tørrhet i vakuum. Det krystallinske residuet ble oppvarmet med 10 ml vann og lyofilisert og omkrystallisert fra vann for å gi 0,468 g (69%) 9-(4-acetoksy-2-acetoksymetylbutyl)guanin.
<13>C NMR (CDCI3+CD3OD) : S 64,15 (CHCH20) ; 61,98 (CH2CH20); 44,71 (CH2N) ; 35,88 (CH) ; 27,95 (CH2CH20) ; 20,87, 20,68 (2 CH3)
Eksempel 3 9-( 4 propionoksy- 2- propionoksymetylbutyl) guanin f 2-( guanin- 9- vlmetyl)- 1, 4- butandiol dipropionat1
En blanding av 9-(4-hydroksy-2-hydroksymetylbutyl)guanin (0,50 g, 2,0 mmol), propionsyreanhydrid (1,56 g, 12,0 mmol), pyridin (1,27 g, 16,0 mmol) og tørr N,N-dimetylformamid (25 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 14 dager og deretter inndampet til tørrhet i vakuum. Det krystallinske residuet ble oppvarmet med 10 ml vann og lyofilisert og omkrystallisert fra vann for å gi 0,418 g (57%) 9-(4-propionoksy-2-propionoksymetylbutyl)-guanin.
<13>C NMR (CDCI3+CD3OD) : S 64,00 (CHCH20); 61,86 CH2CH20);
44,78 (CH2N); 35,95 (CH); 28,00 (CH2CH20); 27,56,
27,44 (2 C<H>3CH2CO); 9,00 (2 CH3).
Eksempel 4 9-( 4- hydroksy- 2- hvdroksymetylbutyl) adenin
Dimetyl 2-(adenin-9-ylmetyl)succinat (2,93 g, 0,010 mol) ble under oppvarming oppløst i tert. butanol (120 ml), porsjonsvis tilsatt litiumborhydrid (1,10 g, 0,05 mol) og blandingen omrørt ved romtemperatur i 3 timer, tilsatt vann (10 ml) og omrøringen fortsatt over natten. Uorganisk materiale ble frafiltrert og vasket med tert. butanol, hvorpå filtratet ble inndampet til et lite volum. Kromatografi på silika (etylacetat + metanol + vann 7+2+1) førte til rent 9-(4-hydroksy-2-hydroksymetylbutyl)adenin.
<13>C NMR (DMSO-d6): 5 156,24 (C6); 152,67 (C2); 150,14 (C4); 141,84 (C8); 118,88 (C5); 61,18, 58,92 (2 CH2OH) ; 44,81 (CH2N); 38,36 (CH); 32,02 (CH2C<H>2OH).
Utgangsmaterialet ble fremstillet som følger:
Dimetyl 2-( adenin- 9- ylmetyl)- succinat
En blanding av adenin (5,40 g, 0,040 mol), dimetylitaconat (8,00 g, 0,051 mol), natriumhydrid (55% i olje, 0,2 g) og tørr N,N-dimetylformamid (125 ml) ble oppvarmet til 12 0°C og deretter holdt under omrøring ved romtemperatur i 8 dager. Bunnfallet ble frafiltrert, vasket med diklormetan (3x15 ml) og tørket i vakuum for å gi 8,96 g (76 %) dimetyl 2-(adenin-9-ylmetyl)-succinat.
^■H NMR (CDC13) ; S 8,28 (s, 1H) H2; 7,90 (s, 1H) H8 ;
4,54 (ABX system 2H) CH2N; 3,70, 3,69 (2 s, 2x3H) 0CH3;
3,46 (m, 1H) CH; 2,72 (d, 2H) CH2C00.
<13>C NMR (CDCI3+CD3OD) : S 172,39, 171,42 (2 C=0) ; 155,61 (C6) ; 152,91 (C2); 149,87 (C4); 141,01 (C8); 118,85 (C5); 52,37, 51,94 (OCH3); 44,10 (CH2N); 41,55 (CH); 33,30 (CH2COO).
Eksempel 5 Natrium etyl- 3-( quanin- 9- ylmetyl)- 4-hydroksybutanfosfonat og 7- isomer
2-amino-6-klor-9-[(2-etoksy-2-okso-l,2-oksafosforinan-5-yl)-metyl]purin (VSC 655) og dens 7-isomer (100 mg,
0,29 mmol), oppløst i etanol (4 ml), vann (4 ml) og 2M vandig natriumhydroksyd (0,90 mmol) ble holdt ved 37°C i 18 timer. Oppløsningen ble nøytralisert ved tilsetning av svak sur Amberlite kationbytter-harpiks, filtrert og inndampet til
tørrhet for å gi 113 mg (kvantitativt utbytte) råprodukt.
• XH NMR (D20, tert. BuOH, 200 MHz): S 8,01 og 7,79 (s, 8H, 7 og 9 isomerene); 4,03 (m, CH2N); 3,78 (kvintett, CH2QP); 3,50 (d, CH2OH); 2,05 og 1,6-1,3 (m, PCH2CH2CH); 1,12 (t, CH3C-0-P) . <13>C NMR (D20, tert. BuOH, 50 MHz): S 161,81, 160,47, 154,12, 145,5, 142,13, 114,55, 61,74/61,42 (CH2OP); 45,35 og 45,15 (CH2N); 42,25/41,91 (CH) ; 25,59, 22,89; 16,83 (CH3C-O-P) . Eksempel 6 Dinatrium 3-( guanin- 9- ylmetyl)- 4- hydroksybutanfosfonat
En oppløsning av 2-amino-6-klor-9-[(2-etoksy-2-okso-l,2-oksafosforinan-5-yl)metyl]purin (VSC 655; 102 mg, 0,295 mmol) i etanol (2 ml), vann (2 ml) og 2M vandig natriumhydroksyd (1,0 ml, 2 mmol) ble holdt ved 80°C i 3 dager, nøytralisert ved tilsetning av svak sur Amberlite kationbytter-harpiks, filtrert og inndampet til tørrhet for å gi dinatrium 3-(guanin-9-ylmetyl)-4-hydroksybutanfosfonat.
Utgangsmaterialene for Eksemplene 5 og 6 ble fremstillet som følger (innbefattet eks.7):
2-( acetoksymetyl)- 4- brombutyl- acetat
Dette mellomproduktet ble syntetisert fra 4-(acetoksy)-3-(acetoksymetyl)-butanol i henhold til fremgangsmåter beskrevet i litteraturen. Utbytte 97% etter hurtigkromatografi (flash column chromatography) på silika (etylacetat + n-heksan 1+1).
TLC Rf 0,67 (Si02, etylacetat + n-heksan 1+1).
<13>C NMR (CDC13, TMS, 50 MHz): S 170,30 (COO); 63,44 (CH20); 36,27 (CH); 31,67 (Br-CH2); 30,29 (Br-C-CH2); 20,51 (CH3).
Dietvl 4- acetoksy- 3-( acetoksymetyl) butanfosfonat
Trietylfosfitt (2,70 g, 16,3 mmol) ble under omrøring tilsatt til 2-(acetoksymetyl)-4-brombutylacetat (VSC 647,
3,95 g, 14,8 mmol) ved 180-190°C og omrøringen fortsatt ved 190°C i 0,5 timer. Residuet ble inndampet i vakuum og holdt under ca 0,1 mBar. Hurtigkromatografi på silika med etylacetat + etanol (9+1) førte til 3,36 g (70%) av produktet.
TLC Rf 0,57 (Si02, etylacetat + etanol 9+1).
<13>C NMR (CDCI3, TMSD, 50 MHz): 5 170,37 (COO); 63,22 (CH20Ac); 61,30/61,18 (CH2OP, J 6 Hz); 37,58/37,27 (CH, J 16 Hz); 24,11/21,29 (CH2-C-P, J 142 Hz); 20,97/20,90 (CH2P J 4 Hz); 20,46 (CH3COO); 16,20/16,08 J 6 Hz.
( 2- etoksv- 2- okso- l, 2- oksafosforinan- 5- yl) metanol ( racemisk cis- trans- blandinq
VSC 648 (1,05 g; 3,24 mmol) ble oppløst i 16 ml av en 0,5 molar oppløsning av natriumetoksyd i etanol. Oppløsningen ble oppvarmet til 50°C og deretter holdt ved 37°C i 2 timer. Etter inndampning til tørrhet i vakuum, ble residuet ekstrahert med etylacetat og renset ved hurtigkromatografi på silika med etylacetat + etanol (9+1) som eluent. Utbytte 0,462 g (74%) VSC 650 i et isomerforhold (cis-trans) på 0,36/1,00.
TLC Rf 0,26 (Si02; etylacetat + etanol 9+1).
<13>C NMR (CDC13, TMS, 50 MHz); hoved-isomer - mindre isomer):
S 72,22/72,08 - 70,64/70,52 (CH20 i ring, J 6 Hz); 62,18 - 63,64 (CH2OH); 60,81/60,69 - 61,35/61,23 (CH2-0-P, J 6 Hz); 38,87/38,75 - 37,39/37,27 (CH, J 6 Hz); 24,69/24,52 - 23,35/23,18 (CH2-P, J 8 Hz); 23,06/20,48 - 21,38/18,80 (CH2-C-P, J 129 Hz); 16,25/16,15 (CH3-C-O-P, J 5 Hz). 5-( brommetyl)- 2- etoksy- 2- okso- l. 2- oksafosforinan ( racemisk cis- trans- blandinq)
N-bromsuccinimid (2,67 g, 15 mmol) ble porsjonsvis tilsatt til en omrørt, isavkjølt oppløsning av 2-etoksy-2-okso-l,2-oksafosforinan-5-yl)metanol (VSC 650, 1,944 g,
10 mmol) og trifenylfosfin (3,97 g, 15 mmol) i 40 ml diklormetan, hvorpå omrøringen ble fortsatt i 16 timer ved 4°C. Etter fordampning i vakuum, ble dietyleter (-50 ml) tilsatt og blandingen ristet og kraftig omrørt. Det utkrystalliserte trifenylfosfinoksyd ble fjernet ved filtrering og vasket med flere porsjoner eter. De kombinerte ekstraktene ble inndampet til tørrhet og renset ved hurtigkromatografi på silika med etylacetat + etanol (9+1). Utbytte 1,569 g (61%) av VSC 654 i et cis-trans-forhold på 0,7/1,0. TLC Rf 0,57 (Si02 etylacetat + etanol 9+1). <13>C NMR (CDC13, TMS, 50 MHz); hoved-isomer - mindre isomere): S 71,76/71,61 (CH20 i ring, J 6 Hz); 60,74/60,62 - 61,20/61,08 (CH2-0-P, J 16 Hz); 37,56/37,44 - 37,10/36,98 (CH, J 6 Hz); 32,13 - 31,67 (CH2Br); 26,66/26,49 - 25,37/25,23 (CH2P, J 7 Hz); 22,60/20,02 - 20,90/18,32 (CH2-C-P, J 129,4 Hz); 16,13/16,01 (CH3-C-O-P, J 6,1 Hz). Eksempel 7 2- amino- 6- klor- 9-\( 2- etoksy- 2- okso- l. 2- oksafosforinan- 5- yl) metylIpurin og 7- isomer
En blanding av 5-(brommetyl)-2-etoksy-2-okso-l,2-oksafosforinan (VSC 654; 0,353 g, 1,82 mmol), 2-amino-6-klorpurin (0,50 g, 2,95 mmol) vannfritt kaliumkarbonat (0,50 g,
3,62 mmol), og DMF (15 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 7 dager. Kloroform (30 ml) ble tilsatt og etter filtrering ble
oppløsningen inndampet til et lite volum i vakuum. Residuet ble renset ved hurtigkromatografi på silika (kloroform + metanol 5+1). Utbytte 0,282 g (45%) som en cis-trans- og 7-9-isomerblanding.
TLC Rf 0,74 og 0,68 for henholdsvis 7- og 9-isomeren (Si02, kloroform + metanol 5+1).
<1>H NMR (CDCI3, TMS, 200 MHz); <5 7,80 og 7,76 (s, H8, 7- og 9-isomerene); 5,4 (bred s, NH2); 4,3-4,1 (m, CH20P); 4,02 (d, CH2N); 2,5-2,4 og 2,1-1,7 (m, CHCH2CH2P) ; 1,37 (dt, CH3-COP). <13>C NMR (CDCI3, TMS, 50 MHz); S 159,38 (C2); 153,93 (C4); 143,50 (C8); 70,91/70,79 - 69,94/69,79 (CH20 i ring, J 7 Hz) 61,79 til 61,45 (2 d, CH2-0-P, J 7 Hz); 44,35 og 43,25 (CH2N); 36,68/36,56 - 35,05/34,93 (CH, J, 6 Hz); 25,88/25,74 - 24,18/24,04 (CH2P, J 7 Hz); 22,99/20,41 - 21,16/18,59 (CH2-C-P, J 129 Hz); 16,59/16,47 (CH3-C-O-P, J 6 Hz).
Biologiske undersøkelser
Test I Virknin<g>er av forbindelsene med formel I på HIV i H9- celler
Materialer og metoder: HIV- infeksion av H9- celler.
H9-celler, IO<5> celler per brønn i en 24 brønns plate, suspendert i 2 ml RPMI-medium inneholdende 10% føtalt kalveserum, 100 ^ q/ ml penicillin, 10 /xg/ml streptomycinsulfat og 2 /ig/ml polybrene ble eksponert for HIV (HTLV-IIIB) og forskjellige konsentrasjoner av testforbindelsene. Platene ble inkubert ved 37°C i 5% C02 i 6-7 dager. Innholdet i hver brønn ble deretter homogenisert med en pipette og overført til et sentrifugeglass. Etter sentrifugering i 10 min. ved 1500 rpm, ble supernatanten fjernet og den resulterende cellepellet analysert ved fiksering i metanol på glassplater. Human HIV positivt serum fortynnet 1:80 eller 1:160 ble tilsatt og inkubert i 3 0 min. ved 3 7°C. Platen ble deretter vasket med fosfatbuffer-holdig saltoppløsning (PBS) inneholdende Ca<2+> og Mg<2+>. Antihumant konjugat fra sau (FITC) ble tilsatt og etter en ny inkubering ble platen igjen vasket med PBS. Kontrastfarving ble foretatt med Evans-blått og etter tørking ble frekvensen av HIV-antigenholdige celler bestemt mikroskopisk. Testresultatene er vist i tabell 1.
Tabell I viser at testforbindelsene er aktive hemmere av HIV-formeringen.
Test II Cellegiftvirkning
H9-celler, 2xl07 celler per plate, ble inkubert i RPMI-1640 medium inneholdende 10% føtalt kalveserum, 70 mg/l penicillin, 100 mg/l streptomycin og 10 mM hepes i eller uten nærvær av testforbindelser. Antall celler per plate ble bestemt etter 48 timer. Celler inkubert uten testforbindelser undergikk deretter to celledelingscykluser.
F5000 celler, som er humane embryo-celler, lxlO<5> celler per plate, ble inkubert i Eagle's minimumsmedium, supplert med Earle's salter, ikke-essensielle aminosyrer, 10% føtalt kalveserum, 10 mM hepes, 70 mg/l penicillin og 100 mg/l streptomycin i eller uten nærvær av testforbindelser. Antall celler per plate ble bestemt etter 48 timer. Celler inkubert uten testforbindelsene undergikk én celledelingscyklus. Resultatene er angitt som prosent hemming av celleformeringen når konsentrasjonen av forbindelsen er 100 fiK eller 250 /xM.
Tabell II viser at de konsentrasjoner hvor forbindelsene oppviser giftighet, langt overskrider de nødvendige konsentrasjoner for 50% hemming av HIV-formeringen angitt i tabell I.
Test III Oral biotilchenqeliqhet
Oral biotilgjengelighet ble bestemt ved at dyrene (cynomologous monkeys and rats) intravenøst eller oralt ble dosert med forbindelsene. Blodprøver ble tatt etter passende tidsrom for bestemmelse av medikamentnivået i plasma. Passende farmakokinetiske beregninger ble deretter foretatt basert på plasmakonsentrasjon i forhold til tiden.
Fra tabellen fremgår det hvorledes plasmakonsentrasjonen av VSA 671 er signifikant høyere etter at VSA 671 var gitt som et ester (VSC 600, VSC 641) eller en ester av 6-deoksy-prodrug (VSC 610).

Claims (7)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formel hvor R<1> er hydrogen, hydroksy, merkapto, klor eller amino; R<2> er hydrogen, hydroksy, fluor, klor eller amino; R<3> og R<4>, uavhengig av hverandre, er valgt fra hydroksy eller en esterrest derav som skriver seg fra en karboksylsyre R<6>COOH, hvor R<6> er hydrogen, C-j-g-alkyl eller fenyl, eller R<3> sammen med R<4> er hvor M er hydrogen, Cx- C^ alkyl eller et farmasøytisk akseptabelt motion; og n er 1 eller 2; med det forbehold at når R3 og R<4> er hydroksy, da er R<1> ikke hydrogen, hydroksy eller klor, og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert vedA. kondensasjon av en acyklisk sidekjede hvor W er en terminalt utgående gruppe, til N-9-stillingen av et purinderivat B. en forbindelse med formel I hvor R<3> og R<4> sammen er underkastes en ringspalting for å danne en forbindelse hvor en av R<3> og R<4> er og den annen er hydroksy.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor R<2>, R<3> og R<4> er som angitt i krav 1, og R<1> er hydrogen, hydroksy, merkapto eller amino, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2 for fremstilling av forbindelsen i form av en optisk isomer, karakterisert ved anvendelse av tilsvarende utgangsmaterialer eller separering av produktet.
4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3 for fremstilling av forbindelser hvor R<3> og R<4> begge er hydroksy, karakterisert ved anvendelse av tilsvarende utgangsmaterialer.
5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3 for fremstilling av forbindelser hvor R<3> er eller R<3> sammen med R<4> er karakterisert ved anvendelse av tilsvarende utgangsmaterialer.
6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4 for fremstilling av 9-(4-hydroksy-2-hydroksymetylbutyl)adenin, karakterisert ved anvendelse av tilsvarende utgangsmaterialer.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 3 og 4 for fremstilling av (R)-9-(4-hydroksy-2-hydroksymetylbutyl)adenin, karakterisert ved anvendelse av tilsvarende utgangsmaterialer.
NO904798A 1988-05-06 1990-11-05 Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapautisk aktive purinderivater NO177306C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE8801729A SE8801729D0 (sv) 1988-05-06 1988-05-06 Purine derivatives for use in therapy
PCT/SE1989/000255 WO1989010923A1 (en) 1988-05-06 1989-05-05 Derivatives of purine, process for their preparation and a pharmaceutical preparation

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO904798D0 NO904798D0 (no) 1990-11-05
NO904798L NO904798L (no) 1991-01-04
NO177306B true NO177306B (no) 1995-05-15
NO177306C NO177306C (no) 1995-08-23

Family

ID=26660190

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO904798A NO177306C (no) 1988-05-06 1990-11-05 Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapautisk aktive purinderivater

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO177306C (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO904798L (no) 1991-01-04
NO177306C (no) 1995-08-23
NO904798D0 (no) 1990-11-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP0343133B1 (en) Derivatives of purine, process for their preparation and a pharmaceutical preparation
AP101A (en) Therapeutic Nucleosides
US6057305A (en) Antiretroviral enantiomeric nucleotide analogs
JP2900064B2 (ja) ヌクレオシド アナローグ類
EP0205826A2 (en) Phosphonylmethoxyalkyl adenines for the treatment of virus diseases
JP2019069984A (ja) 非環式ヌクレオシドホスホン酸ジエステル
NO175981B (no) Analogifremgangsmåte ved fremstilling av pyrimidin-nukleosider og mellomprodukter som anvendes deri
WO1990001036A1 (en) Nucleoside derivatives
US5656617A (en) Derivatives of purine, process for their preparation and a pharmaceutical preparation
DK166823B1 (da) Purinforbindelser, fremgangsmaade til fremstilling heraf, samt anvendelse af forbindelserne som farmaceutika
EP0319228B1 (en) Novel compounds
JP3172801B2 (ja) 抗ウィルス剤としてのキラル2−(ホスホノメトキシ)プロピルグアニン
HUT54697A (en) Process for producing sulfur- and phosphorus-containing purine derivatives and pharmaceutical compositions comprising same as active ingredient
NO177306B (no) Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapautisk aktive purinderivater
US5242908A (en) Use of benzylphosphonic acid derivatives for the treatment of diseases caused by viruses
AU626300C (en) Derivatives of purine, process for their preparation and a pharmaceutical preparation
DE69118016T2 (de) Cyclobutan-Derivate
EP0394346A1 (en) Pyrimidine and purine 1,2-butadiene-4-ols as anti-retroviral agents
JPH04297463A (ja) 新規なシクロブタン誘導体
AU646594B2 (en) Nucleoside analogs

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired