NO177244B - Dobbeltstempel-drivenhet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en dobbeltstempel-drivenhet for et rekylfritt utskytningssystem for prosjektiler, med masse og motmasse, omfattende to stempler med hovedsakelig samme masse, anordnet ende mot ende, og en drivladning som befinner seg mellom de to stemplene, idet hvert stempel omfatter en hul sylinder med en lukket, ytre ende og en åpen indre ende, og idet de åpne, indre ender er sammenføyet ved hjelp av rundtgående midler som kan briste, slik at stemplene sammen danner en beholder som omgir drivladningen.

Rekylfrie utskytningsanordninger med masse og motmasse arbeider med samtidig avfyring av et prosjektil forover og en motmasse bakover, med lik og motsatt rettet bevegelsesmengde. Dette hindrer at rekyl overføres til utskytningsanordningen, slik at utskytningsanordningen ikke trenger noen rekyl-understøttelse og kan holdes manuelt, forutsatt at vekten av utskytningsanordningen kan holdes av en person.

Det er kjent drivenheter for rekylfrie utskytningsanordninger for prosjektiler, med masse og motmasse, ved hvilke et utskytningsrør med åpne ender har to sylindriske stempler med lik masse, som er beliggende ende mot ende inne i røret og holdes løsbart på hver sin side av en drivladning (se fig. 1). Ett stempel skal drive prosjektilet ut av den åpne, fremre enden av røret, og det andre stempelet skal drive motmassen ut gjennom den åpne, bakre enden av røret. De to stempler sperres løsbart av en aksialt beliggende forbindelsesstang som er festet til stemplene og har et svekningsområde. Drivladningen befinner seg i rommet omkring stangen, mellom de to stemplene.

Disse kjente drivenheter betjenes ved aktivering av en avtrekkeranordning som antenner drivladningen, og forbrenning av denne bevirker dannelse av varme gasser i rommet mellom stemplene. Når trykket i gassen kommer opp på et forutbestemt nivå bevirker svekningen i forbindelsesstangen at stangen brister på grunn av strekk, og stemplene drives langs utskytningsrøret i motsatte retninger, for derved å drive prosjektilet forover og motmassen bakover. Utskytningsrøret har en stempelstopper ved hver ende som stanser stemplene, men som muliggjør at prosjektilet og motmassen kan forlate røret. Slike enheter med stemplene sammenkoblet ved hjelp av en aksialt beliggende forbindelsesstang utgjør en betydelig masse. Dette skyldes at stemplene må være aksialt tykke for å tåle strekk- og trykk-kreftene som overføres fra stangen under utskytning av et prosjektil. En drivenhet med stor masse er avgjort en ulempe, særlig for en utskytningsanordning beregnet til å holdes manuelt på skulderen under utskytning.

En drivenhet som angitt innledningsvis er kjent fra DE-PS 30022 85, som viser underkalibrerte stempler. Underkalibrering er nødvendig av hensyn til prinsippet med at ytre stempel-ringer skal skjæres eller skaves mot skuldre inne i utskytningsrøret for å bevirke bremsing av stemplene. Stempelringene skal dessuten forskyves langs stemplene, for å frilegge åpninger som drivgassene slippes ut gjennom. Slik forskyvning betinger at det er plass for stempelringene langs utsiden av stemplene.

Underkalibreringen medfører to hovedulemper:

- Stempelveggene mangler ytre anlegg, slik at de alene må oppta det indre trykket som oppstår ved avfyring. Veggene må med andre ord dimensjoneres for å tåle trykket. - Det projiserte drivflatearealet (det indre

tverrsnittsarealet) inne i stemplene er minsket på grunn av underkalibreringen, sammenlignet med et fullkaliber-stempel med samme veggtykkelse. For oppnåelse av en gitt drivkraft må derfor trykket være tilsvarende høyere, for å kompensere for det tverrsnittsarealet som ikke utnyttes. Særlig fordi dette arealet er den ytterste randen av stemplene (stor gjennomsnittlig diameter), utgjør dette arealet en stor andel av det totale utnyttbare arealet, selv om den radiale dimensjonen til randen er forholdsvis liten.

Drivenheten i henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at den hule sylinderen til hvert stempel danner et stempelskjørt som er utformet til hovedsakelig med hele sin ytterside å danne anlegg mot et utskytningsrør.

I tillegg til økningen av utnyttbart tverrsnittsareal kommer den "gevinsten" i areal som kan oppnås ved å minske veggtykkelsen. En slik minskning er mulig med fullkaliber-stempler, både fordi stempelveggene har understøttelse utvendig og fordi drivtrykket kan minskes (forutsatt at det skal oppnås en gitt akselerasjon). En ytterligere "gevinst" oppnås dermed, fordi stemplenes masse er minsket og det trengs en mindre drivkraft for oppnåelse av en gitt akselerasjon.

De to hule sylindriske stemplene er sammenføyd ved de åpne ender, for å unngå behovet for en aksialt beliggende forbindelsesstang og bolter mellom stemplene. Stemplene trenger derfor ikke å motstå de store strekk- og trykk-krefter som er forbundet med fastgjøringen til forbindelsesstangen, slik at tykkelsen og således massen av stemplene kan minskes vesentlig. Den minskede massen til stemplene muliggjør også at energien og dermed massen av drivmiddel som benyttes for utskytning av prosjektilet med en ønsket hastighet kan minskes. Den kombinerte virkningen til den minskede massen til stemplene og drivladningen betyr at drivenheten i henhold til den foreliggende oppfinnelse har vesentlig mindre masse enn kjente enheter, hvilket særlig er en fordel for systemer som skal holdes manuelt på skulderen ved utskytning.

Andre fordelaktige trekk ved den foreliggende oppfinnelse er at lengden til drivenheten kan minskes vesentlig sammenlignet med kjente enheter, mens det fremdeles er det samme hulroms-volum inne i beholderen pr. masseenhet drivmiddel. Dette er muliggjort fordi stemplene er mye tynnere enn kjente stempler og fordi forbindelsesstangen ikke er nødvendig, slik at en større andel av enheten danner hulrommet mellom stemplene. Dette kan være fordelaktig på en av to måter. Enten økes den lengden av utskytningsrøret som kan utnyttes for akselerasjon av stemplene vesentlig, slik at det derfor kan benyttes en minsket mengde drivmiddel for utskytning av prosjektilet med en gitt hastighet, hvilket kan medføre en ytterligere massereduksjon for drivenheten, eller den minskede lengden til drivenheten kan muliggjøre at lengden av utskytningsrøret kan minskes tilsvarende, hvilket kan medføre en minskning av massen til utskytningsrøret.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter de rundtgående midler som kan briste en tetning, slik at de hule sylindrene sammen danner en lukket trykkbeholder. Fordelen med dette arrangementet er at drivmiddelet er fullstendig innkapselet i trykkbeholderen som dannes av de to sammenføyde stemplene. Etter at drivenheten er montert kan den derfor lagres på en sikker måte, håndteres og innføres i og tas ut av utskytningsrøret når som helst.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter de rundtgående midler som kan briste en overlappskjøt, med det overlappende partiet av skjøten beliggende på innsiden av trykkbeholderen. Fordelen med en slik skjøt er at den medfører en stor anleggsflate mellom stempelhalvdelene, der det kan befinne seg gjenger eller klebemiddel for å holde stemplene sammen, mens utsiden av trykkbeholderen utgjør en rett sylinder, slik at den kan forskyves inne i utskytningsrøret.

I en særlig foretrukket utførelse av oppfinnelsen sikres overlappskjøten av et klebemiddel som er beregnet til å svikte når det utsettes for en forutbestemt skjærkraft. Fordelen med dette arrangementet er at klebeskjøten kan være konstruert slik at den svikter når trykket i drivgassen inne i trykkbeholderen kommer til en forutbestemt verdi. Trykket som bevirker at skjøten brister er en av de styrbare faktorer som kan bestemme utskytningshastigheten til prosjektilet. Dessuten er denne utførelsen billig og enkel å fremstille.

I en annen foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter de rundtgående midler som kan briste en forbindelseskrave som befinner seg inne i de hule sylindrene og er festet ved hjelp av gjenger eller klebemiddel i det rundtgående området som danner kontakt mellom de åpne endene av sylindrene. Fordelene med denne skjøten er tilsvarende som for overlappskjøten, ved at en stor anleggsflate dannet mellom kraven og hver av sylindrene, der det befinner seg.gjenger eller klebemiddel, mens utsiden av trykkbeholderen er sylindrisk.

Den hule, sylindriske kraven er fortrinnsvis laget av et svakere materiale enn trykkbeholderen, og har en rundtgående, brytbar svekning i form av et ringformet spor i sin indre eller ytre omkretsflate, nær det rundtgående kontaktområde mellom de åpne endene til sylindrene. Dette arrangementet er fordelaktig i det tilfellet at trykkbeholderen er laget av et slikt sterkt materiale at det ikke er mulig å danne noen svekning i form av et ringformet spor i overflaten. For-binde lseskraven kan være utformet for å briste på grunn av strekk når den utsettes for en forutbestemt strekk-kraft, ved hensiktsmessig valg av strekkstyrke til materialet som den lages av og dybden til den ringformede sporet.

I en en annen fortrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter de rundtgående midler som kan briste et ringformet område av beholderen som kan ha flere perforeringer. Dette arrangementet utgjør en annen løsning for dannelse av en rundtgående, brytbar svekning i trykkbeholderen når denne er laget av meget sterkt materiale. Strekk-kraften som områdene mellom perforeringene brister ved bestemmes av forholdet mellom lengden til perforeringene og lengden til disse områder.

Fortrinnsvis understøttes drivladningen inne i de hule sylindrene av en holder som rager radialt innover fra veggene i beholderen. En slik holder er fordelaktig fordi den under-støtter drivladningen uten å hindre forbrenning av denne.

I en annen utførelse av oppfinnelsen omfatter hver av de lukkede ender av sylindrene en midtre, konveks kuppel omgitt av en plan kant. Denne konvekse kuppel er fordelaktig fordi den sikrer at hulrommet inne i trykkbeholderen er så sfærisk som mulig, og den plane kanten er anordnet for å bevirke god kontakt med stempelstopperne ved bremsing av stempelet.

Fordi de mindre massive stempler er enklere å bremse, har de mindre tendens til å forlate enden av utskytningsrøret på grunn av svikt i stempelstopperne. Dette er et nyttig sikkerhetstrekk ved den foreliggende oppfinnelse som minsker sannsynligheten for at varme gasser strømmer ut av endene til røret.

En annen fordel er at de hule, sylindriske partier av stemplene danner stempelskjørt som bevirker en effektiv gasstetning mot utskytningsrøret. Når prosjektilet og motmassen er drevet ut av røret vil derfor stemplene som har stanset tette de åpne endene og således hindre farlig utstrømning av forbrenningsgasser fra disse.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av eksempler, med henvisning til de vedføyde tegninger.

Med henvisning til fig. 1 omfatter en rekylfri utskytningsanordning for prosjektiler, med masse og motmasse, av kjent utførelse, et utskytningsrør 1 som er åpent i den fremre enden 2 og i den bakre enden 3. To stempler 4 og 5 befinner seg forskyvbart inne i utskytningsrøret 1, anordnet ende mot ende, idet stempelet 4 vender mot den fremre enden 2 og stempelet 5 vender mot den bakre enden 3. De to stempler 4 og 5 er løsbart sammenføyd ved hjelp av en aksialt beliggende forbindelsesstang 6, som har en svekning i form av et maskinert, rundtgående spor 7. Forbindelsesstangen 6 er festet til stemplene 4 og 5 ved hjelp av gjenger 8 og 9. Drivmiddelet 10 befinner seg omkring forbindelsesstangen 6 i rommet 11 som er dannet mellom stemplene. Et underkalibrert prosjektil 12 ligger mot den fremre platen på stempelet 4, og en underkalibrert motmasse 13 ligger mot den bakre flaten på stempelet 5. Stempelstoppere 14 og 15 befinner seg ved den fremre enden 2 og den bakre enden 3 av utskytningsrøret. Utskytningsrøret 1 har fremre og bakre holdeelementer 19 og 20, utformet for å gjøre utskytningsanordningen egnet for utskytning fra skulderen til en person. En avtrekker 16 befinner seg på det fremre holdeelementet 19.

Den kjente utskytningsanordningen for prosjektiler vist i fig. 1 virker på følgende måte. Avtrekkeren 16 trykkes inn og bevirker at en avtrekkermekanisme (ikke vist) antenner drivmiddelet. De varme drivmiddelgasser som dannes av det antente drivmiddelet bevirker en trykkøkning i rommet 11 mellom stemplene 4 og 5. Når trykket i gassen fra drivmiddelet kommer til en forutbestemt verdi, brister forbindelsesgangen 16 på grunn av strekk i svekningen 7, hvilket bevirker at stempelet 4 og prosjektilet 12 drives langs utskytningsrøret 1 mot den fremre enden 2 og at stempelet 5 og motmassen 13 drives langs utskytningsrøret 1 mot den bakre enden 3. Stempelstopperen 14 stanser stempelet 4 og muliggjør at prosjektilet 12 kan forlate den fremre enden 2 uhindret. Samtidig stanser stempelstopperen 15 stempelet 5 og muliggjør at motmassen 13 kan forlate den bakre enden 3 uhindret. De varme drivmiddelgasser innestenges på en sikker måte i utskytningsrøret 1 fordi stemplene 4 og 5 tetter den fremre enden 2 og den bakre enden 3.

Den kjente utskytningsanordning for prosjektiler vist i fig. 1 medfører de ulemper som er omtalt ovenfor.

En utførelse av den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives med henvisning til fig. 2-5.

Dobbeltstempel-drivenheten i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter en lukket trykkbeholder 21. To hule, sylindriske stempler 22 og 23 med hovedsakelig lik masse er sammenføyd ved den åpne ender, ved 24, for å danne den lukkede trykkbeholderen 21. De lukkede ender til stemplene 22 og 23 omfatter midtre, konvekse kupler 25 og 2 6 og ytre, plane kanter 27 og 28. Den lukkede enden til stempelet 23 har to hull 3 0 som er boret i den ytre kanten 28, inn til det indre hulrommet i trykkbeholderen 21, for anbringelse av tennledninger 35.

De to stemplene 22 og 23 er sammenføyd ved de åpne ender ved hjelp av en klebet overlappskjøt 36. Halvdelene av skjøten 3 6 er sammenklebet i anleggsflaten 31 ved hjelp av et klebemiddel som er valgt slik at det har en skjærstyrke som vil bevirke at skjøten 3 6 brister når den utsettes for en forutbestemt skjærkraft, lenge før det kan skje brist i noen av veggene til stemplene på grunn av strekk.

En drivladning 34 inneholdes i hulrommet 32 dannet inne i trykkbeholderen 21, og understøttes av en radial bærevegg 39. Veggen 39 er konstruert slik at den ikke påvirker forbren-ningen av drivladningen 34, og kan f.eks. være laget av et plastmateriale. En tenner 33 som befinner seg i overflaten av drivladningen 34 er forbundet med en avtrekkermekanisme (ikke vist) via de to tennledninger 35 som passerer gjennom hullene 30.

De hule, sylindriske partier 37 og 38 av stemplene 22 og 23 danner skjørt på stemplene. Fig. 6A-6D viser alternative utførelser av de rundtgående midler som kan briste, mellom de åpne ender av stemplene 22 og 23. Fig. 6A viser en klebet overlappskjøt 3 6 i hvilken klebemiddelet er sterkt nok til å holde seg intakt under avfyring av drivenheten. Et ringformet spor 40 er maskinert i innerflaten av stempelet 23 i planet til skjøten 24. Sporet 40 er maskinert på en slik måte at det bevirker at stempelet 23 brister langs sporet når det utsettes for en forutbestemt strekk-kraft, slik at stemplene 22 og 23 frigjøres. Alterna-tivt kan det ringformede sporet 40 være maskinert i ytterflaten av stempelet 23. Fig. 6B viser en lignende skjøt som fig. 6A, med det unntak at i stedet for å være klebet har skjøten gjenger 41, slik at den er sterk nok til å holde seg intakt ved avfyring av drivenheten. Fig 6C viser en skjøt 24 som holdes på plass av en forbindelseskrave 42 laget av et svakere materiale enn det som danner veggene i trykkbeholderen 21. Kraven 42 befinner seg forskyvbart inne i stemplene 22 og 23, og midtpunktet til kraven ligger i planet til skjøten 24. Et ringformet spor 40 er maskinert i innerflaten av kraven 42 i planet til skjøten 24. Kraven 42 er klebet til stemplene 22 og 23 langs flater 43 og 44, unntatt i området rundt skjøten 24, og klebemiddelet er sterkt nok til å holde seg intakt under avfyring av drivenheten. Sporet 40 er utformet slik at kraven 42 brister langs sporet 40 når den utsettes for en forutbestemt strekk-kraf t, slik at stemplene 22 og 23 frigjøres. Fig. 6D viser en skjøt 24 som ligner den i fig. 6C, med det unntak at kraven 42 er festet til stemplene 22 og 23 ved hjelp av gjenger 46 og 47 i stedet for klebemiddel, og det ringformede sporet 40 er maskinert i ytterflaten av kraven i stedet for i innerflaten. Fig. 7 og 8 viser en utførelse der en ringformet rad av perforeringer 55 forløper inn i hulrommet i beholderen 21 gjennom overlappsområdet til den klebede eller gjengede overlappskjøten 36. Perforeringene 55 er lange i forhold til områdene 54 mellom perforeringene 55, og danner en rundtgående svekning i beholderen 21. Perforeringene 55 er slik utformet at områdene 54 brister når de utsettes for en forutbestemt strekk-kraft, og således frigir stemplene 22 og 23. For sikker håndtering og lagring av trykkbeholderen 21 i denne utførelsen er klebebånd (ikke vist) anbragt over skjøten 21 mellom de åpne ender av stemplene 22 og 23, slik at drivmiddelet 34 ikke er blottlagt. Dette båndet fjernes før beholderen 21 lades i utskytningsrøret. Fig. 9A og 9B viser to alternative utførelser til den som er vist i fig. 2-5, av de lukkede ender av stemplene 22 og 23. Den foretrukne utforming av den lukkede enden til stemplene bestemmes av formen til prosjektilet 60 eller motmassen 61 som ligger mot disse (se fig. 10) og formen og virkemåten til stempelstopperne 58 og 59. Fig. 9A viser den lukkede enden til det hule, sylindriske stempelet 22 eller 23, med en plan ytterflate 48 som har en forhøyet kant 50 og en kuppelformet innerflate 49, og fig. 9B viser den lukkede enden med en midtre, konkav kuppel 51 .og en ytre, plan kant 53. Fig. 10 viser en rekylfri utskytningsanordning for prosjektiler, med en drivenhet i henhold til den foreliggende oppfinnelse, omfattende et utskytningsrør 62 som er åpent i den fremre enden 56 og i den bakre enden 57. Stempelstoppere 58 og 59 befinner seg ved de åpne endene 56 og 57 av røret. En drivenhet 21 befinner seg forskyvbart inne i utskytningsrøret 62, ved midtpunktet av røret. Drivenheten omfatter to hule, sylindriske stempler 22 og 23 med åpne ender som er løsbart sammenføyet ved hjelp av en klebet overlappskjøt 36, slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 2-5. Alternative utførelser av den løsbare skjøten kan benyttes, slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 6, 7 og 8. De lukkede ender til stemplene 22 og 23 omfatter plane, midtre skiver 48A og 48B og forhøyede ytre kanter 50A og 50B. De lukkede ender av stemplene 22 og 23 er beregnet til å understøtte det underkalibrerte prosjektilet 60 og den underkalibrerte motmassen 61 (vist med stiplet linje). Stempelendene er også beregnet til å danne god kontakt med stempelstopperne 58 og 59 under bremsing. Alternative utførelser av de lukkede stempelender kan benyttes, og er beskrevet med henvisning til fig. 2-4 og 9B. Drivladningen 34 befinner seg i hulrommet 32 som er dannet inne i den lukkede trykkbeholder 21, og understøttes av en vegg 39. En tenner 33 befinner seg i ytterflaten av drivladningen 34, og er forbundet med en

avtrekkermekanisme (ikke vist) via to ledninger 35 som er ført gjennom de to hullene 30 som er boret i den forhøyede ytre kanten 50B på stempelet 23. Det underkalibrerte prosjektilet 60 og motmassen 61 (vist med stiplede linjer) er før utskytning understøttet av de lukkede ender til stemplene 22 og 23 og stempelstopperne 58 og 59. Stempelstopperen 58 er beregnet til å stanse stempelet 22 og å muliggjøre at prosjektilet 60 kan forlate den fremre enden av røret 56 uhindret. Likeledes er stempelstopperen 59 beregnet til å stanse stempelet 23 og muliggjøre at motmassen 61 kan forlate den bakre enden av røret.57 uhindret. Utskytningsrøret .62 holdes av en person ved hjelp av to holdeelementer 64 og 65. En avtrekker 66 befinner seg på holdeelementet 64 og er forbundet med en avtrekkermekanisme (ikke vist).

Den rekylfrie utskytningsanordningen med drivenheten i henhold til den foreliggende oppfinnelse virker på følgende måte.

Avtrekkeren 66 trykkes inn og aktiverer avtrekkermekanismen (ikke vist), hvilket i sin tur antenner drivladningen 34 via tennlédningene 35 og tenneren 33, hvilket bevirker dannelse av varme gasser fra drivladningen. Når de varme drivladnings-gasser har kommet opp på et forutbestemt trykk, bevirker strekk-kreftene som påvirker den løsbare skjøten 36 at denne svikter, slik at stemplene 22 og 23 frigjøres. Stempelet 22 som understøtter prosjektilet 60 drives langs utskytningsrøret 62 av trykket i drivladningsgassene, mot den åpne, fremre ende 56. Stempelet 22 stanses av stempelstopperen 58, og prosjektilet 60 drives ut av den åpne, fremre enden 56 av utskytningsrøret, uhindret. Samtidig drives stempelet 23 som understøtter motmassen 61 langs utskytningsrøret 62, mot den åpne, bakre enden 57. Stempelet 23 stanses av stempelstopperen 59, og motmassen 61 drives ut fra den åpne, bakre enden 57 til utskytningsrøret, uhindret.

De hule, sylindriske partier 37 og 38 av stemplene 22 og 23 danner stempelskjørt, som bevirker en effektiv gasstetning mot utskytningsrøret 62. Når prosjektilet 60 og motmassen 61 er drevet ut av røret 62 tetter således stemplene 22 og 23 som har stanset de åpne endene, og hindrer således utstrømning av forbrenningsgasser fra disse.

Claims (9)

1. Dobbeltstempel-drivenhet for et rekylfritt utskytningssystem for prosjektiler, med masse og motmasse, omfattende to stempler.. (22, 23) med hovedsakelig samme .masse, anordnet ende mot ende, og en drivladning (34) som befinner seg mellom de to stemplene, idet hvert stempel omfatter en hul sylinder med en lukket, ytre ende og en åpen indre ende, og idet de åpne, indre ender er sammenføyet ved hjelp av rundtgående midler som kan briste, slik at stemplene sammen danner en beholder (21) som omgir drivladningen (34), karakterisert ved at den hule sylinderen til hvert stempel (22, 23) danner et stempelskjørt som er utformet til hovedsakelig med hele sin ytterside å danne anlegg mot et utskytningsrør.

2. Dobbeltstempel-drivenhet i henhold til krav 1, karakterisert ved at de rundtgående midler som kan briste omfatter en tetning, slik at stemplene (22, 23) sammen danner en lukket trykkbeholder (21).

3. Dobbeltstempel-drivenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de rundtgående midler som kan briste omfatter en overlappskjøt (36), med de overlappende partier av skjøten beliggende på innsiden av trykkbeholderen (21) .

4. Dobbeltstempel-drivenhet som angitt i krav 3, karakterisert ved at overlappskjøten (36 er sikret av et klebemiddel som er innrettet til å svikte når det utsettes for en forutbestemt skjærkraft.

5. Dobbeltstempel-drivenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de rundtgående midler som kan briste omfatter en forbindelseskrave (42) som befinner seg inne i stemplene (22, 23) og er festet i det rundtgående kontaktområde mellom de åpne ender til stemplene.

6. Dobbeltstempel-drivenhet som angitt i krav 5, karakterisert ved at forbindelseskraven (42) er laget av et svakere matriale enn trykkbeholderen (21) og har en rundtgående, brytbar svekning i form av et ringformet spor (40) i den rundtgående innerflaten eller ytterflaten, nær det rundtgående kontaktområdet mellom de åpne ender til stemplene (22, 23).

7. Dobbeltstempel-drivenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at de rundtgående midler som kan briste omfatter et ringformet område av beholderen (21) som har flere perforeringer (55).

8. Dobbeltstempel-drivenhet som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at drivladningen (34) under-støttes inne i beholderen (21) av en holder (39) som rager radialt innover fra veggene i beholderen.

9. Dobbeltstempel-drivenhet som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hver av de lukkede ender til de hule sylindre omfatter en midtre, konveks kuppel (25, 26) omgitt av en plan kant (27, 28).