NO176919B - Fremgangsmåte for dosering av pastaformig vaskemiddel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for dosering av vaskemidler. Fremgangsmåten egner seg spesielt for gjennomføring i profesjonelle vaskerier og "bygger på nyutviklingen av et pastaformig vaskemiddel, som føres inn i vaskeprosessen ved hjelp av et spesielt doseringssystem tilpasset dette midlet.

Flytende til pastaformige vaskemidler er kjent i stort antall. Disse er generelt avstemt for behovene innen husholdning, dvs. de må være tilstrekkelig flytende til å kunne helles ut og doseres uten problemer. Idet de dessuten skal være lagringsstatile innenfor et større temperaturområde kan man vanligvis ikke komme utenom anvendelsen av organiske oppløsningsmidler og/eller hydrotrope tilsatsstoffer. Disse tilsatsene er imidlertid vaskeinaktive, forholdsvis omstendelige og krever ekstra forpakningsvolum hhv. transport- og lagringskapasitet. Spesielt forstyrrer et innhold av flyktige brennbare oppløsningsmidler som i tillegg krever sikker-hetsforholdsregler. Vaskemiddelkonsentrater av den nevnte typen er følgelig ikke, eller bare lite, egnede for vaskerier .

Pastaformige, i det vesentlige vannfrie vaskemidler er også kjent, f.eks. fra US 4,115,308 og US 3,850,831. Også disse inneholder som regel vaskeinaktive flytende tilsatser, som polyglykoler eller trietanolamin, på grunn av dispergering av de finfordelte byggesaltene og innstillingen av viskositeten, slik at de uten problem kan trykkes ut av en tube under trykk utøvet av hånden. I denne formen er de uegnede for anvendelse i vaskemaskiner som er utstyrt med vanlige innspylingskam-mere. Doserer man nemlig pastaen i disse kammerene så blir den ikke oppløst og dispergert av det tilførte vannet, men det dannes derimot et overflategelsjikt omkring pastaen som forhindrer den videre oppløsningsprosessen. Denne gelaktige pastaen glir sammen med det etterflytende vannet inn i vasketrommelen, hvor den på grunn av den høye spesifikke vekten tilnærmet fullstendig samler seg i området ved utløpsstussen og forblir der praktisk talt til avslutningen av vaskeprosessen i uforandret tilstand. Med etterspylevannet når midlet så i det vesentlige ubenyttet inn i rørsystemet.

En ytterligere ulempe som hittil har forhindret anvendelsen av pastaformige vaskemidler i profesjonelle vaskerier er forpaknings- og doseringsproblemer. Tuber er uegnede for dette anvendelsesformålet, idet de bare er egnet for begrensede fyllmengder og håndteringen av disse er personalkrevende og tidkrevende. For det meste blir det også igjen store restmengder på tubeveggene og i tubehodet. Fjernelse av seige pastaer fra vanlige forrådsbeholdere ved hjelp av doseringsskjeer er også omstendelig og personalkrevende og fører dessuten til de ovenfor angitte innspylingspro-blemene.

Det anvendes derfor i vaskeribedrifter hovedsakelig pulver-formige vaskemidler. Idet den nøyaktige doseringen av slike midler er problematisk hhv. personalkrevende, spesielt i storbedrifter med stor grad av automatisering, lagres og doseres midlet for det meste i forhåndsoppløst form som stamvaskevaeske, dvs. man anvender et vandig konsentrat, som deretter føres til de enkelte brukerstedene. Det vanligvis i vaskeribedrifter anvendte vaskemidlet inneholder imidlertid relativt høy andeler av vaskealkalier, som bare er begrenset oppløselige i kaldt vann og dessuten fører til utsaltnings-effekter. De bevirker en faseadskillelse med den følge at de organiske komponentene, spesielt de ikke-ioniske tensidene og såpene, fraskilles og skummer opp. Man må følgelig arbeide med relativt sterk vandig fortynning og stamvæskene må i tillegg stadig gjennomblandes intenst og føres i kretsløp, for også å forhindre en fraskillelse av de enkelte komponentene i tilførselsledningene til forbruksstedene. Slike fremgangsmåter krever følgelig høye investeringer for voluminøse blandebeholdere og de dermed forbundede statiske delene samt for blandere og transportinnretninger, samt en stadig energitilførsel for temperering og ompumping av stamvæsken.

Det består følgelig et betydelig behov for vaskemiddelsammen-setninger og dertil avstemte doseringsinnretninger hvormed de ovenfor nevnte problemene kan unngås og som oppfyller følgende krav:

høy vaskekraft

at man kan gi avkall på vaskeinaktive tilsatsstoffer som

tjener til kondisjonering av vaskemidlet

lite behov for forpaknings-, transport- og lagervolum problemløs bearbeidbarhet også ved lavere temperaturer

hhv. av underkjølte pastaer

enkel tilslutning av doseringssystemet under unngåelse av

restetap og rester i forpakningen

doseringssystem som kan installeres på enkel og rom-besparende måte

egnethet av systemet for en prosessavhengig styring av

doseringstidspunktet og doseringsmengden

vidtgående variabilitet med hensyn på valget av vaskemid-delmengden og vaskemiddelkonsentrasjonen

sikkerhet mot forstyrrelser ved geldannelse og avsetning i

vaskebeholderen

lavt energibehov.

Med foreliggende oppfinnelse løses disse problemene.

Gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for dosering av vaskemidler, kjennetegnet ved

A) fremstilling av et pastaformig, pseudoplastisk, fosfat-redusert til fosfatfritt vaskemiddel, som inneholder mindre enn 2 vekt-# vann, fortrinnsvis mindre enn 1 vekt-%, mest foretrukket mindre enn 0,5 vekt-# vann, og ikke inneholder organiske oppløsningsmidler og hydrotrope forbindelser, bestående av en flytende fase og en finfordelt fast fase, hvor den flytende fasen består i det vesentlige av 15 til 35 vekt-#, basert på vekten av sammensetningen, av et ikke-ionisk overflateaktivt middel som har et smeltepunkt under 10°C, hvor den faste fasen består i det vesentlige av vaskealkaliske forbindelser og forbindelser med sekvestrerende virkning som er homogent

dispergert i den flytende fasen,

B) forpakning av vaskemidlet i en trykkfast beholder bestående av en hul sylinder med en åpning i hver ende, hvor en av åpningene er lukket med en i retning av sylinderaksen inne i beholderen forskyvbar plate og på den motstående siden oppviser en utløpsåpning utstyrt med en lukning og et løsbart forbindelseselement, hvormed

beholderen kan kobles til en doseringsinnretning (C),

C) dosering av vaskemidlet med en doseringsenhet som har en utløpsdyse forbundet med utløpsåpningen av beholderen for vaskemiddel, hvor nevnte utløpsdyse rager inn i innspylingskammeret i vaskemaskinen, hvor doseringsenheten har et stempel utformet for å virke under trykk på den forskyvbare lukningsplaten av vaskemiddelbeholderen for å tømme vaskemidlet derfra direkte inn i innspylingsområdet av vaskemaskinen, hvorved vaskemidlet dispergeres og oppløses av det innstrømmende vannet i en slik grad at dannelsen av en gelfase unngås.

Nedenfor følger beskrivelsen av de enkelte trekkene ved oppfinnelsen.

A) Vaskemiddel

Vaskemidlet består av en pasta som i det vesentlige er fri for vann og organiske oppløsningsmidler. Under "i det vesentlige fri for vann" forstås en tilstand hvorved innholdet av flytende, dvs. ikke i form av hydratvann og konstitusjonsvann foreliggende vann ligger under 2 vekt-#, fortrinnsvis under 1 vekt-# og spesielt under 0,5 vekt-#. Høyere vanninnhold er uheldig, idet dette forhøyer viskositeten av midlet mer enn proporsjonalt og reduserer stabiliteten. Organiske oppløsningsmidler, hvortil de vanligvis i flytende konsentrater anvendte lavmolekylære og laverekokende alkoholene og eteralkoholene hører, samt hydrotrope forbindelser, er også fraværende, bortsett fra spor som kan være innført med de enkelte virkestoffene.

Vaskemidlet består av en flytende fase og en deri dispergert finfordelt fase.

Den flytende fasen består i det vesentlige av ikke-ioniske tensider hhv. tensidblandinger som smelter ved temperaturer under 10°C. Hensiktsmessig anvendes tensider hhv. deres blandinger, hvis "stokkpunkt" (stivnepunkt) ligger under 5°C, for at en konsolidering av pastaen ved lave transport- og lagringstemperaturer skal unngås. Eksempler på slike tensider er f.eks. alkoksylerte alkoholer, som kan være lineære eller metylforgrenede i 2-stilling (oksoalkoholer), og som oppviser 9 til 16 C-atomer samt 2 til 10 etylenglykoletergrupper (EO). Også alkoksylater, som oppviser både EO-grupper og også polyglykoletergrupper (PO), er egnede på grunn av deres lave stivnepunkt. Eksempler på egnede ikke-ioniske tensider er: Cg.n-oksoalkohol med 2 til 10 EO, som Cg_n + 3 EO, Cg_n + 5 EO, Ct)- ii + 7 EO, Cg_1;t + 9E0;

Cn.i^-oksoalkohol med 2 til 8 EO, som <C>11_13 + 2 EO, Cn_i3 + 5 EO, C11_13 + 6 EO, C11_13 + 7 EO;

c12-15"°^soa-lkoho1 +3-6 EO, som 0^2-15 + 3 EO, C^-lS <+><5>

EO;

isotridekanol med 3 til 8 EO;

lineære fettalkoholer med 10 til 14 C-atomer og 2,5 til 5 EO; lineære hhv. forgrenede Cg_14-alkoholer med 3 til 8 EO og 1 til 3 PO, som Cg.-Q-oksoalkohol + (E0)4 (P0)1_2 (E0)4 eller-C11_13-oksoalkohol + (E0)3_10 (PO^.s med statistisk fordelte alkoksylgrupper;

lineære mettede og umettede C-j^^g-fettalkoholer eller C9-15_ oksoalkoholer med 1 til 3 PO og 4 til 8 EO, som C^2-18" kokosalkohol + (PO)^_2(E0)4_7, oleylalkohol hhv. l:l-blanding cetyl-oleylalkohol + (PO )1_2(E0 )5_7, C^.-j^-oksoalkohol +

(P0)1_2(E0)4_6.

Også etoksylerte alkoholer hvis endestående hydroksylgrupper er alkylert med lavere alkylgrupper egner seg på grunn av deres lave stivnepunkt innenfor rammen av oppfinnelsen, eksempelvis en C^Q_^4-alkohol med 3 til 10 EO-grupper og endestående metoksylgruppe. Ytterligere egnede ikke-ioniske tensider er E0-P0-E0-blokkpolymerer med tilsvarende lavt stivnepunkt og etoksylerte alkylfenoler, som nonylfenol med 7 til 10 EO. De sistnevnte tensidene kan imidlertid på grunn av deres reduserte biologiske nedbrytningsevne være utelukket fra anvendelse i enkelte områder. De er følgelig mindre foretrukne.

Innholdet av pastaene av de nevnte ikke-ioniske tensidene skal være slik tilmålt at de på den ene siden under innvirkning av skjærkrefter fremdeles er tilstrekkelig flytbare og pumpbare, på den andre siden i rotilstand er så stive hhv. seigtflytende at det heller ikke under lengre standtider inntrer noen avblanding. Egnede er pastaer med et innhold på 15 til 35 vekt-*, fortrinnsvis 18 til 30 vekt-*, og spesielt 20 til 25 vekt-* av flytende ikke-ioniske tensider med lavt stivnepunkt (under 5°C). Anvendes tensider med et høyere stivnepunkt, eksempelvis et slikt ved 5 til 20°C i blanding med spesielt lavtsmeltende tensider, ligger innholdet noe høyere, eksempelvis i området 18 vekt-*, fortrinnsvis 22 til 24 vekt-*, hvorved det høyeste innholdet kan ligge ved 35 vekt-*, fortrinnsvis ved 30 vekt-*.

I enkelte tilfeller kan et enkelt ikke-ionisk tensid allerede oppfylle de ønskede kravene med hensyn på lavt stivnepunkt, gunstig flytoppførsel, høy vaskekraft og lav skumutvikling. Et eksempel på dette er oleylalkohol hhv. blandinger som er rike på oleylalkohol, som først er omsatt med 1 til 2 PO og deretter med 5 til 7 EO. Spesielt gunstige egenskaper oppnås imidlertid ofte med blandinger av ikke-ioniske tensider med forskjellig etoksyleringsgrad og eventuelt forskjellige C-kjedelengder. Blandinger av ikke-ioniske tensider med lav etoksyleringsgrad og lavt stivnepunkt, eksempelvis Cg_15-alkoholer med 2 til 7 EO, og slike med høy etoksyleringsgrad og høyt stivnepunkt, eksempelvis C-j^is-alkoholer med 5 til 7 EO, er følgelig spesielt foretrukket. Blandingsforholdet mellom de to alkoholetoksylatene avhenger derved såvel av de vasketekniske kravene og også flytoppførselen for vaskepastaen og ligger generelt mellom 15:1 til 1:3, fortrinnsvis 8:1 til 1:1. Eksempler på dette er en blanding av 2 vektdeler Cg_ H-oksoalkohol + 2,5 EO og 1 vektdel Cn.^-oksoalkohol + 7 EO hhv. en blanding av 3 vektdeler av en Cn_^4-oksoalkohol + 3 EO og 2 vektdeler av en Cg_^3-oksoalkohol + 8 EO samt en blanding av 7 vektdeler Ci3-oksoalkohol + 3 EO og 1 vektdel av den samme alkoholen + 6 EO.

Endelig kan flytegenskapene for pastaene modifiseres også ved tilsats av polyetylenglykoler med lav molekylvekt (f.eks. 200 til 800). Tilsatsen kan eksempelvis utgjøre inntil 15 vekt-*. Bidraget av disse tilsatsstoffene, som ofte også tilskrives de ikke-ioniske tensidene, til vaskekraften er imidlertid forholdsvis lite. De kan imidlertid virke skumdempende og av denne grunnen være ønskede. Fortrinnsvis utgjør deres andel inntil 10 vekt-*, spesielt 0,5 til 8 vekt-*.

Polyglykolene kan også helt eller delvis være erstattet med parafinoljer hhv. flytende parafinblandinger, som riktignok ikke gir noe bidrag til vaskekraften, men som letter bearbeidbarheten av pastaen, spesielt under malingen av innholdsstoffene og bevirker en betydelig skumreduksjon, hvilket spesielt gjør seg fordelaktig bemerket ved etter-spylingssyklusen. Hensiktsmessig utgjør andelen av slike parafinoljer hhv. parafinoljeblandinger ikke mer enn 8 vekt-*, fortrinnsvis ikke mer enn 6 vekt-*. Videre kan det også anvendes flytende, langkjedede etere for det samme formålet i samme mengde. Eksempler på dette er Cg.^-alkyletere av dicyklopentenol.

Vaskemidlet inneholder en fast fase, som er homogent dispergert i den flytende fasen og som inneholder de øvrige vaskemiddelbestanddelene med rensende virkning samt eventuelt hjelpestoffer. Til disse øvrige vaskemiddelbestanddelene med rensende virkning hører i første rekke vaskealkalier og forbindelser med sekvestrerende virkning. Videre kan anioniske tensider, spesielt slike fra klassen av sulfonattensider og såper være tilstede.

Foretrukket vaskealkali er natriummetasilikat med sammensetningen Na£0 : Si02 = 1:0,8 - 1:1,3, fortrinnsvis 1:1, som anvendes i vannfri form. Ved siden av metasilikatet er også vannfritt soda egnet, som imidlertid på grunn av absorbsjons-prosessene krever større andeler av flytende fase og følgelig er mindre foretrukket. Andelen av midlet av metasilikat kan utgjøre 35 til 70 vekt-*, fortrinnsvis 40 til 65 vekt-* og spesielt 45 til 55 vekt-* og av soda fra 0 til 20 vekt-*, fortrinnsvis 0 til 10 vekt-*.

Som sekvestreringsmidler egner seg slike fra klassen aminopolykarboksylsyrer og polyfosfonsyrer. Til aminopolykar-boksylsyrene hører nitrilotrieddiksyrer, etylendiamintetra-eddiksyre, dietylentriaminpentaeddiksyre samt deres høyere homologer. Egnede polyfosfonsyrer er 1-hydroksyetan-l,1-difosfonsyre, aminotri-(metylenfosfonsyre), etylendiamin-tetra-(metylenfosfonsyre) og deres høyere homologer, som f.eks. dietylentriamintetra-(metylenfosfonsyre). De ovenfor nevnte polykarboksylsyrene hhv. polyfosfonsyrene anvendes vanligvis i form av natrium- hhv. kaliumsalter. Fortrinnsvis anvendes natrium-nitrilotriacetat i andeler inntil 10 vekt-*, fortrinnsvis 2 til 6 vekt-*.

Egnede sekvestreringsmidler er videre polykarboksylsyrer hhv. hydroksypolykarboksylsyrer i form av alkalimetallsalter, eksempelvis natriumcitrat og natriumglukonat.

Til de fortrinnsvis anvendte sekvestreringsmidlene hører homopolymere og/eller kopolymere karboksylsyrer hhv. deres natrium- eller kaliumsalter, hvorved natriumsaltene er foretrukne. Egnede homopolymerer er polyakrylsyre, polymet-akrylsyre og polymaleinsyre. Egnede kopolymerer er slike av akrylsyre med metakrylsyre hhv. kopolymerer av akrylsyre, metakrylsyre eller maleinsyre med vinyletere, som vinyl-metyleter hhv. vinyletyleter, videre med vinylestere, som vinylacetat eller vinylpropionat, akrylamid, metakrylamid samt med etylen, propylen eller styren. I slike kopolymere syrer, hvori en av komponentene ikke oppviser noen syrefunk-sjon, utgjør deres andel for å oppnå en tilstrekkelig vannoppløslighet Ikke mer enn 70 mol-*, fortrinnsvis mindre enn 60 mol-*. Som spesielt egnede har kopolymerer av akryl syre hhv. metakrylsyre med maleinsyre vist seg å være, som eksempelvis karakterisert i EP 25 551-B 1. Det dreier seg herved om kopolymerisater som inneholder 50 til 90 vekt-* akrylsyre hhv. metakrylsyre og 50 til 10 vekt-* maleinsyre. Spesielt foretrukket er slike kopolymerer hvori det foreligger 60 til 85 vekt-* akrylsyre og 40 til 15 vekt-* maleinsyre .

Brukbare er videre polyacetalkarboksylsyrer, som eksempelvis er beskrevet I US-patentskriftene 4 144 226 og 4 146 495 og som oppnås ved polymerisasjon av estere av glykolsyre, innføring av stabile terminale endegrupper og forsåpning til natrium- eller kaliumsaltene. Egnede er videre polymere syrer som oppnås ved polymerisasjon av akrolein og disproporsjoner-ing av polymeren ifølge Canizzaro ved hjelp av sterke alkaliforbindelser. De er i det vesentlige oppbygget av akrylsyreenheter og vinylalkoholenheter hhv. akroleinenheter.

Molkylvekten av homo- hhv. kopolymerene utgjør generelt 500 til 120 000, fortrinnsvis 1 500 til 100 000.

Midlets andel av karboksylgruppeholdige polysyrer hhv. polymersyrer utgjør 0 til 10 vekt-*, fortrinnsvis 1 til 7,5 vekt-* og spesielt 2 til 5 vekt-*, av polyfosfonsyrer 0 til 3 vekt-*, fortrinnsvis 0,05 til 1,5 vekt-* og spesielt 0,1 til 1 vekt-*. De anvendes i vannfri form.

Vaskepastaene er fortrinnsvis fosfatfrie. Såfremt et fosfatinnhold er økologisk akseptabelt (f.eks. ved avvanns-rensing som eliminerer fosfater) kan også polymere fosfater være tilstede, som natriumtripolyfosfat (STP). Deres andel kan utgjøre inntil 20 vekt-*, på basis av midlet, hvorved andelen av de øvrige faste stoffene, f.eks. av natrium-silikatet, reduseres tilsvarende. Fortrinnsvis utgjør andelen av STP høyst 15 vekt-* og spesielt høyst 10 vekt-*.

Som sekvestrerende middel i forbindelse med foreliggende oppfinnelse forstås videre finfordelte zeolitter av type NaA, som oppviser en kalsiumbindeevne i området fra 100 til 200 mg Ca0/g (ifølge angivelsene i DE 24 12 837). Partikkelstørrel-sen ligger vanligvis i området på 1-10 um. De kommer til anvendelse i tørr form. Det i zeolitten i bundet form inneholdte vannet forstyrrer ikke i foreliggende tilfelle. Innholdet av zeolitter utgjør 0 til 20 vekt-*, fortrinnsvis 0 til 10 vekt-*.

Som ytterligere tilsatsstoffer med rensende virkning som kan innarbeides i fast, finfordelt, i det vesentlige vannfri form i vaskemidlet kommer anioniske tensider på tale. Egnede har spesielt sulfonater og fettsure såper vist seg å være, som fortrinnsvis foreligger som natriumsalter. Egnede er alkylbenzensulfonater med lineære Cg.-^-alkylkjeder, spesielt dodecylbenzensulfonat, lineære alkansulfonater med 11 til 15 C-atomer, som kan oppnås ved sulfoklorering hhv. sulfoksyda-sjon av alkaner og etterfølgende forsåpning hhv. nøytralisa-sjon, alfasulfofettsure salter samt deres estere, som er avledet fra mettede Ci2_ig-fettsyrer °§ lavere alkoholer, som metanol, etanol og propanol, og olefinsulfonater, som f.eks. dannes ved SC^-sulfonering av endestående Ci2-18"olefiner og etterfølgende alkalisk hydrolyse. Foretrukne tensider er alkylbenzensulfonater. Som såper kommer slike av mettede og/eller umettede Ci2-18~fettsyrer på tale, eksempelvis av kokos-, palmekjerne- eller talgfettsyrer utvundne såper. Andelen av sulfonattensider bør med hensyn på en lav skumdannelsesrate ved anvendelse av midlet ikke overskride 4 vekt-*, beregnet på basis av midlet. Fortrinnsvis utgjør den 0,5 til 2,5 vekt-* av natrium-dodecylbenzensulfonat. En tilsats av sulfonattensid forhøyer ikke bare vaskekraften, men forbedrer også stabiliteten av pastaen mot sedimenta-sjonsfenomener og letter dispergeringen av pastaen i vann. Overraskende har det vist seg at sulfonattensidet i det vesentlige fordeler seg i den flytende fasen og forbedrer balansen fast/flytende til fremme av den flytende fasen. Pastaer som inneholder sulfonattensider kan følgelig oppta større mengder faste stoffer, hhv. andelen av ikke-ionisk tensid kan reduseres tilsvarende uten nevneverdig vis-kos i tet søkning.

En tilsats av såpe, som kan utgjøre inntil 1 vekt-*, fortrinnsvis inntil 0,5 vekt-* og spesielt 0,1 til 0,3 vekt-* på basis av midlet, forhøyer også suspensjonsstabiliteten av pastaen. Videre reduserer en slik tilsats skumtendensen og forbedrer vaskekraften av midlet. Høyere andeler enn 1 til 2 vekt-* kan konsolidere pastaen og må derfor unngås.

Som ytterligere bestanddeler, som også overveiende må tilordnes de faste fasene, kommer vaskehjelpestoffer på tale. Til disse hører forgråingsinhibitorer, optiske lysnere, skuminihibitorer, blekemidler og fargestoffer. Så fremt duftstoffer, som generelt er flytende anvendes, går disse over i den flytende fasen. På grunn av deres lave mengder er de imidlertid uten nevneverdig innvirkning på flytoppførselen for pastaen.

Egnede forgråingsforhindrende midler er celluloseeter, som karboksymetylcellulose, metylcellulose, hydroksyalkyl-cellulose og blandetere, som metylhydroksyetylcellulose, metylhydroksypropylcellulose og metylkarboksymetylcellulose. Fortrinnsvis anvendes Na-karboksymetylcellulose og deres blandinger med metylcellulose. Andelen av forgråingsinhibitorer utgjør generelt 0,2 til 2 vekt-*, fortrinnsvis 0,5 til 1,5 vekt-*.

Som optiske lysnere for tekstiler av cellulosefiberer (bomull) er spesielt derivater av diaminostilbendisulfonsyre hhv. deres alkalimetallsalter tilstede. Egnede er f.eks. salter av 4,4'-bis(2-anilino-4-morfolino-1,3,5-triazin-6-yl-amino)-stilben-2,2'-disulfonsyre eller lignende oppbygde forbindelser, som istedenfor morfolinogruppen kan bære en dietanolaminogruppe, en metylaminogruppe eller en 2-metoksy-etylaminogruppe. Videre kan lysnere av typen substituert 4,4'-distyryl-difenyl være tilstede; f.eks. forbindelsen 4,4'-bis-(4-klor-3-sulfostyryl)-difenyl. Også blandinger av lysnere kan anvendes. For polyamidfiberer egner seg lysnere av typen 1,3-diaryl-2-pyrazoliner, eksempelvis forbindelsen l-(p-sulfamoylfenyl)-3-(p-klorfenyl)-2-pyrazolin samt likeartet oppbygde forbindelser. Innholdet av midlet av optiske lysnere hhv. lysnerblandinger utgjør generelt 0,01 til 1 vekt-*, fortrinnsvis 0,05 til 0,5 vekt-*.

Som skuminhibitorer egner seg kjente polysiloksan-kiselsyre-blandinger, hvorved den deri inneholdt finfordelte kiselsyren fortrinnsvis er silanert. Polysiloksanene kan såvel bestå av lineære forbindelser som av tverrbundne polysiloksanharpikser samt av deres blandinger. Ytterligere egnede avskummingsmidler er parafinhydrokarboner, innbefattet de allerede nevnte parafinoljene, videre også mikroparafiner og parafinvokser, hvis smeltepunkt ligger over 40°C. Brukbare avskummingsmidler er videre mettede fettsyrer hhv. såper med 18 til 24, fortrinnsvis 20 til 22 C-atomer, f.eks. natriumbehenat. Andelen av de ytterligere, dvs. utover parafinoljen tilstedeværende skuminhibitorene kan utgjøre inntil 2 vekt-*, fortrinnsvis inntil 1 vekt-*, i tilfelle såper tilsvarende mindre. I mange tilfeller kan imidlertid tendensen til skumming forhindres ved et egnet valg av ikke-ioniske tensider, slik at man kan gi avkall på anvendelsen av avskummingsmidler.

Som ytterligere bestanddel i den faste fasen kan blekemiddel være tilstede. Brukbare er perforbindelser, som natriumper-boratmonohydrat, karoat (KHSO5) samt organiske persyrer, som perbenzoat eller peroksyftalat. Disse perforbindelsene er lagringsstabile i midlene som anvendes ved oppfinnelsen på grunn av det vidtgående fraværet av vann. Eventuelt kan også kjente blekeaktivatorer være tilstede, som hydrolyserer ved tilsatsen av vann med perforbindelsene under dannelse av persyrer, eksempelvis tetraacetylentetramin eller ftalsyrean-hydrid. Idet blekekomponentene i kommersielle vaskerier ofte tilsettes til vaskeluten adskilt og som regel bare anvendes ved spesielt behov, kan man gi avkall på et innhold av blekemidleri pastaen i slike tilfeller.

De i den faste fasen tilstedeværende bestanddelene skal være finfordelte. Som spesielt fordelaktig har en partikkelformig pasta vist seg å være, hvis bestanddeler oppviser en midlere kornstørrelse på 5 til 40 pm, hvorved høyst 10* av partiklene oppviser en kornstørrelse på mer enn 80 pm. Fortrinnsvis utgjør den midlere kornstørrelsen 10 til 30 pm og spesielt 10 til 20 pm, hvorved den maksimale kornstørrelsen ligger under 100 pm, spesielt under 80 pm. Den midlere partikkelstørrelsen vedrører volumfordelingen, som bestemmes ved kjente fremgangsmåter (f.eks. Coulter Counter).

Viskositeten av pastaene ligger i området fra 20 Pa.s til 1000 Pa.s (Pascal . sek.), målt ved 20°C ifølge Brookfield 6/10 (spindel nr. 6 ved 10 omdreininger pr. minutt). Foretrukket viskositetsområde er 30 til 300 Pa.s, spesielt 50 til 150 Pa.s. Pastaene er tiksotropiske. Ved romtemperatur er deres viskositet uten anvendelse av skjærkrefter så høy at de under innvirkning av bare tyngdekraften ikke, hhv. ikke i en for den planlagte anvendelsen nødvendig tid, hhv. mengde, flyter ut fra f orrådsbeholderen. De skiller seg i dette henseende prinsipielt fra kjente vannfrie, hellbare flytende konsentrater, eksempelvis slike ifølge EP 30 096, US 3,850,831 og US 4,115,308 hvori andelen av flytende ikke-ioniske tensider hhv. organiske oppløsningsmidler ligger vesentlig høyere og hvor følgelig også viskositeten hhv. den kinematiske seigheten er vesentiig lavere.

For fremstilling av det pastaformige vaskemidlet forblandes de flytende bestanddelene, som hensiktsmessig er oppvarmet til temperaturer fra 40° C til 60° C, med de allerede i pulverform foreliggende faste stoffene. Deretter males og homogeniseres forblandingen i en maleinnretning, eksempelvis en kolloidmølle, til den for den faste fasen angitte kornstørrelsen, hvorved en overdreven oppvarming av produktet unngås ved egnet avkjøling av innretningen. Den homogeniserte pastaen blir, om nødvendig, avgasset i et avluftningsanlegg under vakuum. Deretter kan termisk følsomme bestanddeler samt de bestanddelene som tjener til endelig viskositetsinnstil-ling, som duftstoffer, fargestoffer, organiske perforbindelser, sjiktsilikater og såper tilsettes. Den ferdige pastaen kan umiddelbart fylles i forpakningsbeholdere.

B) Vaskemiddelbeholder

Vaskemiddelbeholderen er utformet sylinderisk og har en åpning på hver av de to sidene. Den ene av de to åpningene er lukket med en innenfor beholderen anordnet plate, som er forskyvbar i retning av beholderaksen. Den forskyvbare platen skal avtette beholderveggen i så stor grad at en uttreden av pastaen i dette området forhindres, dvs. forskyvningen av platen foregår hensiktsmessig med lett friksjon mot beholderveggen. Platen kan være plan eller lett innoverkrummet. For å forhindre at den bevegelige platen tipper eller stiller seg på kant er randen hensiktsmessig bøyd krageformig utover, dvs. platen er utformet som en flat kolbe. En slik, mest mulig godt tilpasset utforming forbedrer samtidig avtetnin-gen. I denne utførelsen kan den forskyvbare platen samtidig tjene som beholderlukning under forsendelse og lagring av beholderen som er fyllt med pasta. Den kan i tillegg være sikret med en avløsbar eller ved forhøyet trykk ettergivende folie eller et skallbruddsted.

Beholderåpningen som befinner seg overfor den forskyvbare platen kan omfatte hele tverrsnittet av beholderen eller være redusert sammenlignet med dette tverrsnittet. I det første tilfellet er åpningen utformet som for en åpen patron, i det andre tilfellet eksempelvis som et tubehode. Beholderåpningen bærer, fortrinnsvis på yttersiden, et løsbart forbindelseselement, hvormed den kan festes hhv. kobles til doseringsinnretningen. Dette forbindelseselementet kan eksempelvis bestå av en skruegjenge (yttergjenge), en bajonettlukning, en false eller en omløpende ring. Under forsendelse og lagring av den fyllte beholderen er utløpsåpningen utstyrt med en lukning, som hensiktsmessig griper inn i forbindelseselementet og eksempelvis kan bestå av en skruekappe eller en lukningskappe med bajonettring. Man kan for dette formålet imidlertid også anvende en elastisk avtagbar kappe eller en avrivbar folie.

Såfremt lukningen er utformet som et tubehode, dvs. med avskrånende utløpsåpning, skal innerflaten, som viser i retning av den forskyvbare platen, være utformet slik at i tømt tilstand blir det om mulig tilbake intet eller bare minimale pastamengder. Tilsvarende formen av den forskyvbare platen kan tubehodet følgelig på innersiden være plant eller krummet. Videre kan den forskyvbare platen på innersiden bære et sylinderisk hhv. konisk munnstykke, som i den lengst fremskjøvne stillingen rager inn i utløpsstussen av tubehodet og også støter ut de deri inneholdte pastarestene. Dette munnstykket kan være utformet hult i retning utover. Det derved dannede uttaket kan samtidig tjene til fiksering av pressestempelet ved doseringsprosessen.

Beholderen er fremstilt av et korrosjonsfast, dvs. av vaskepastaen eller en vandig vaskemiddeloppløsning ikke angripbart materiale, som plast, metall eller glass. Ved de anvendte pressetrykkene, som ligger i området fra 1 til 10 kg/cm<2>, for det meste 1 til 5 kg/cm<2>, må den, for å oppnå en tilstrekkelig nøyaktig tilpasning, forbli i det vesentlige formstabil. Størrelsen av beholderen er i seg selv ikke kritisk, imidlertid bør den hensiktsmessig romme innhold for flere driftstimer, for å minimalisere forpaknings- og betjeningsarbeidet. Holdeevnen bør følgelig minst utgjøre 0,2 liter og ikke mer enn 20 liter, fortrinnsvis 0,5 til 10 liter. Større fat er relativt uhåndterbare og omstendelige ved fremstillingen.

C) DoseringsInnretning

Doseringsinnretningen består i det vesentlige av følgende elementer: en løsbart forbindelseselement for vaskemiddelbeholderen,

hvormed denne kan kobles til doseringsinnretningen,

en utløpsdyse, som fører inn i innspylingskammeret av vaskemaskinen og hvis munning befinner seg i området ved spylestrålen hhv. et område med forhøyet turbulens for det

innførte vannet,

et pressestempel, som virker inn på den forskyvbare platen

av vaskemiddelbeholderen,

fakultativt en i området for utløpsdysen anordnet

avsperringsinnretning for vaskepastaen,

en styreinnretning, som i avhengighet av vanntilførselen eller vaskemiddelkonsentrasjonen i vaskeluten styrer fremdriften av pressestempelet via åpningstiden for avsperringsinnretningen i området ved utløpsdysen.

Forbindelseselementet er utformet slik at det muliggjør en fast og mot pastautløp tilstrekkelig avtettet forbindelse med den tilkoblede pastabeholderen. I denne forbindelse har skrueforbindelser og bajonettlukninger vist seg hensiktsmes-sige. Ved tilstrekkelig nøyaktig tilpasning overflødiggjøres under en del omstendigheter også ytterligere tetningselemen-ter hhv. tetningsringer. Også presseringer eller ringformige koblingselementer, som griper an på en tilsvarende utformet fals eller en omløpende ring eller en gesims ved utløpsstus-sen av pastabeholderen og som "betjenes automatisk, eksempelvis pneumatisk eller hydraulisk, kan med fordel anvendes.

Doseringsinnretningen oppviser et trykkstempel, som virker inn på den forskyvbare platen av pastabeholderen og driver denne frem ved fjernelse av pastaen. Fremdriften kan foregå pneumatisk, hydraulisk eller mekanisk, eksempelvis ved hjelp av tannstenger, gjengespindler eller ved hjelp av eksentere. Såfremt det i utløpsdysen ikke er anordnet ytterligere avsperringsinnretninger foregår fremdriften styrt, og dermed sikres den nøyaktige doseringen av pastaen. Fortrinnsvis velges imidlertid en anordning hvorved pressestempelet stadig utøver et visst trykk på den forskyvbare platen, og fjernel-sen og doseringen av pastaen foregår ved hjelp av en prosesstyrt avsperringsinnretning, som er anordnet i området mellom forbindelseselementet og utløpsdysen. Pressestemplet betjenes i det enkleste tilfellet hydraulisk ved hjelp av trykket fra vannledningen. En slik anordning er samtidig spesielt lite utsatt for forstyrrelser ved varierende eller uteblivende vanntrykk, idet en endring av vanntrykket og dermed Innspylingsmengden samtidig kompenseres ved en tilsvarende endring av pastatrykket og den derved avgitte pastamengden.

Utløpsdysen skal føre pastaen inn i innspylingskammeret i et område hvor vannet utøver sterkest mulige skjærkrefter på pastaen. Herved oppnås at pastaen fordeles i små partikler som raskt fordeles og oppløses. Dannelsen av en kritisk geltilstand unngås derved virksomt.

En slik uønsket geltilstand danner seg ofte når vann uten forhøyet skjærkraft virker inn på en pasta av den angitte sammensetningen. De ikke-ioniske tensidene sveller da opp til en seig, gelaktig masse, som hindrer tilgang av ytterligere vann. De dannede slimstykkene oppløser seg ikke med tilstrekkelig hastighet i det etterstrømmende vannet og glir på grunn av den relativt høye spesifikke vekten meget raskt til de nederste området av vaskebeholderen hhv. utløpsstussen av vaskemaskinen, hvor de forblir inntil avpumpning av vaskevæsken og går dermed tapt for vaskeprosessen.

Ved den omtalte anordningen av utløpsdysen og den angitte arbeidstakten unngås disse ulempene fullstendig. Ved hjelp av ledningsevnemålinger kan det påvises at fordelings- og oppløsningsprosessen bare tar sekunder. Dette er en forut-setning for at styringen av doseringsprosessen også kan foregå ved hjelp av ledningsevnen for vaskevæsken. Dette er spesielt en fordel når vanntrykket er utsatt for sterke svingninger hhv. når vaskelutkonsentrasjonen skal tilpasses individuelt og automatisk til tilsmussingsgraden av vasken og dermed også smussbelastningen for vaskevæsken. En styring avhengig av tilsmussingsgraden for vasken muliggjør en spesielt rasjonell utnyttelse av vaskemidlet og medfører en mindre avvannsbelastning.

Ved munningen er utløpsdysen fortrinnsvis avskrånet og oppviser en innerdiameter på 0,5 til 10 mm, fortrinnsvis på 1 til 6 mm.

I området mellom forbindelseselementet og munningen av utløpsdysen kan det på egnet sted være installert en avsperringsinnretning, eksempelvis en sperrehane eller en ventil. Åpningen og lukkingen av avsperringsinnretningen kan foregå pneumatisk, hydraulisk eller ved hjelp av en reguleringsmotor. En slik avsperringsinnretning er obligatorisk når trykkstemplet, som beskrevet ovenfor, står under et konstant trykk og ikke beveges på en styrt måte. Ved denne foretrukne anordningen foregår åpningen og lukkingen av avsperringsinnretningen prosesstyrt, og nærmere bestemt i avhengighet av den innførte vannmengden eller, spesielt foretrukket, i avhengighet av ledningsevnen for vaskevæsken. Den sistnevnte fremgangsmåten muliggjør en spesielt eksakt tilpasning til smussbelastningen for vaskevæsken og eventuelt en etterdose-ring av vaskepasta.

Styringen av doseringsprosessen er relativt lite omstendelig. Den kan i det enkleste tilfellet foregå ved hjelp av den uansett i vaskemaskinen installerte innspylingsautomatikken. Det har vist seg hensiktsmessig å styre vanntilførselen og tilsatsen av pasta på en slik måte at det i begynnelsen først anbringes en liten del av det totalt tilførte vannet, deretter innføres pastaen på den angitte måten og deretter spyles det etter i noen tid. Ved en dosering på basis av ledningsevne er det på grunn av den svakt forsinkede oppløsningsprosessen hensiktsmessig å avslutte tilsatsen av pastaen på et tidligere tidspunkt. Den endelige vaskelutkonsentrasjonen og den tilsvarende ledningsevnen for vaskevæsken stiller seg da inn få sekunder, maksimalt 30 sekunder senere. Men også ved en enkel tidskobling kan det oppnås gode resultater, tilpasset de aktuelle kravene.

Den tømte beholderen kan etterfylles gjentatte ganger og anvendes på nytt eller, ved tilsvarende lavt materialforbruk, også kastes som engangsforpakning.

Konsentrasjonen av vaskevæsken ligger i området fra 0,5 til 10 g/liter. Den avhenger av tilsmussingsgraden for vasken, dvs. ved mindre tilsmusset vask ligger anvendelseskonsentra-sjonen generelt ved 0,5 til 5 g/liter, ved sterkt tilsmusset vask ved 5 til 10 g/liter. I spesialtilfeller, f.eks. ved sterkt tilsmusset arbeidsbekledning, kan konsentrasjonen ligge enda høyere og eksempelvis utgjøre 12 g/liter. Generelt utgjør den 2 til 8 g/liter. Blandforholdet (kg tekstilmasse til liter vaskeblanding) utgjør generelt 1:2 til 1:10, fortrinnsvis 1:4 til 1:6. Vanligvis arbeides det med myknet (permutert) vann, hvorved det også for etterspylingen, i det minste for den første spylingen, som regel anvendes myknet vann. Prinsipielt adskiller vaskeprosessen i maskinen seg ikke vesentlig fra den vanlige arbeidsmåten, med unntak av

(som angitt ovenfor) at det kan foregå en automatisk etter-dosering av vaskemidlet ved forhøyet behov på grunn av sterk tilsmussing.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres ved hjelp av den i figur I gjengitte innretningen. I beholderen (3) befinner det pastaformige vaskemidlet seg. Dette presses ved hjelp av et trykkstempel (2), som virker inn på den forskyvbare lukningsplaten (9), ved hjelp av et løsbart forbindelseselement med styrbar avsperring (4) over en utløpsdyse (7) som befinner seg i området ved vanninnføringen (6), inn i innspylingskammeret (5) av vaskemaskinen. Via utløpet (8) fra innspylingskammeret (5) når det pastaformige midlet inn i vaskemaskinen. Trykkstempelet (2) kan, på samme måte som avsperringen (4), reguleres ved hjelp av en styreinnretning (1), avhengig av innført vannmengde eller konsentrasjonen av vaskeoppløsningen. Trykkstempelet (2) og den styrbare avsperringen (4) utgjør sammen doseringsinnretningen (C).

Eksempler

1. Vaskemiddelblandingen (200 kg) inneholdt følgende vannfrie bestanddeler (i vekt-*):

24,0 * ikke-ionisk tensid

2,0 * Na-dodecylbenzensulfonat

8,5 * Na-nitrilotriacetat

55,0 * Na-metasilikat (1:1)

8,5 * pentanatriumtrifosfat

1,5 * celluloseeter

0,5 * optisk lysner

Som ikke-ionisk tensid ble det anvendt en blanding av mettet <C>12-14"fettalkohol + 3 EO og Ci2_i4-fettalkohol + 5 EO i vektforhold 1:1 med et stivnepunkt på 5°C.

Blandingen ble malt i en maleinnretning (kolloidmølle type "SZEGO-1") i 30 minutter. Maleproduktet (utløpstemperatur 45°C) oppviste en midlere kornstørrelse på 18,6 um og en viskositet på 50 Pa.s (ifølge Brookfield 6/10 ved 20°C). I en avkjølt pastablandbeholder med veggavstryker ble det tilsatt 0,1* av et fargestoff. Sluttproduktet var en lagringsstabil, pumpbar pasta med en spesifikk vekt på 1,7 g/ml. En dermed fremstilt vaskevæske var svakt skummende og hadde en høy vaskekraft.

Pastaen ble fyllt i sylinderiske patroner av plast (veggtykkelse 2 mm) med en ytterdiameter på 10 cm, en total lengde på 32 cm og en holdeevne på 2,2 liter. Den forskyvbare, plane bunnplaten oppviste en omløpende, krageformig rand med høyde 12 mm (målt fra den plane flaten). På den åpne motstående siden av patronen var det på ytterkanten anbragt bajonettformige forbindelseselemen-ter, hvormed patronen nedentil kunne festes på munnstykkestussen og doseringsinnretningen. Åvtetningen mellom munnstykkestussen og patronen foregikk ved hjelp av en elastisk tetningsring. Munnstykkestussen munnet i et forbindelsesrør, hvori det var anbragt en dreibar avsperringshane. Den videre fortsettelsen av forbindel-sesrøret endte i en dyse med en innerdiameter på 2 mm. Munningen av denne dysen var rettet umiddelbart på den åpne kanten av den innsprutede vannstrålen, slik at den uttredende pastaen ble medtatt og dispergert av denne. Avsperringshanen var forbundet med en elektrisk drevet reguleringsmotor, hvis funksjon ble regulert av en automatisk styreinnretning via en i vasketrommelen anordnet ledningsevnesensor. Reguleringen foregikk på en slik måte at først ca. 10* av det totalt påkrevde vannet ble ført inn uten pastatilsats. Dette vannet tjente samtidig til fjernelse av skorpedannelser som danner seg under lengre stamtider under fuktighetsinnvirkning på dysemunningen. Deretter fulgte tilsatsen av pastaen inntil den forprogrammerte ledningsevneverdien var oppnådd, etterfulgt av en ytterligere vanntilsats inntil det nødvendige væsken!vået var oppnådd.

Det nødvendige pressetrykket på den bevegelige bunnplaten foregikk ved hjelp av et hydraulisk betjent trykkstempel. Trykket tilsvarte ledningstrykket for drikkevannet og utgjorde 1,5 kg/cm<2.> Vaskeanlegget ble så koblet ut under lengre hviletider. 2. Eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av 57 vekt-* metasilikat og 22 vekt-* av en ikke-ionisk tensidblanding av 2 vektdeler Cg_^^-oksoalkohol med 5 EO og 1 vektdel <C>i2_i3-oksoalkohol met* 6 EO. Den midlere kornstørrelsen for malematerialet utgjorde 16,5 pm, viskositeten 54 Pa.s (Brookfield 16/20 ved 20°C). Også denne blandingen var lagringsstabil, pumpbar og doserbar og ga, fortynnet med vann, svakt skummende oppløsninger med sammenlignbare egenskaper. 3. Eksempel 1 ble gjentatt, hvorved 0,2 vekt-* av det ikke-ioniske tensidet ble erstattet med den samme mengden av en natriumtalgsåpe. Viskositeten for pastaen økte til 68 Pa.s. De vandige vaskevæskene utviste en spesielt lav tendens til skumdannelse. 4. Det ble fremstilt en pasta med følgende sammensetning (i vekt-*):

17,5 * <C>13-oksoalkohol + 3 EO

2,5 * C13-oksoalkohol + 6 EO

2,0 * Na-dodecylbenzensulfonat

8,0 * polyetylenglykol (MG 400)

7,5 * akrylsyre-maleinsyre-3:1-kopolymer (MG 70 000),

foreliggende som natriumsalt

2,5 * etylendiamintetra-(metylenfosfonat), Na^-salt 5,0 * Na-nitrilotriacetat

52,5 * Na-metasilikat

2,0 * celluloseeter

0,3 * optisk lysner

0,2 * Na-talgsåpe

Forkortelsen MG betyr molekylvekt. Bearbeidelsen av bestanddelene til en homogen, stabil pasta foregikk analogt fremgangsmåten angitt i eksempel 1. Den midlere kornstørrelsen utgjorde 17,0 pm, hvorved det ikke forelå noen andeler med en kornstørrelse over 40 pm. Viskositeten utgjorde 76 Pa.s (ifølge Brookfield 6/10) ved 20°C. Med hensyn til bruksegenskaper tilsvarte pastaen midlet ifølge eksempel 1 ved enda lavere skumtendens, spesielt under etterspylingsfasen. 5. Sammenlignet med eksempel 4 ble polyetylenglykoleteren erstattet med en l:l-blanding av parafinolje og en lauryleter av dicyklopentenol. Energibehovet for malingen av pastaen var sammenlignet med eksempel 4 ca. 20* lavere. Viskositeten utgjorde 74 Pa.s. Videre var tendensen til skumdannelse for pastaen fortynnet til anvendelseskon-sentrasjon ytterligere redusert i forhold til eksempel 4. 6. Blandingen inneholdt følgende flytende bestanddeler (i vekt-*):

22 * oleylalkohol-cetylalkohol (1:1) + 1,5 PO + 6 EO

6 * polyetylenglykol 400

Sammensetningen av de faste stoffene innbefattende Na-dodecylbenzensulfonat tilsvarte angivelsene i eksempel 4. Den til en midlere kornstørrelse på 18,2 pm malte pastaen som oppviste en viskositet på 82 Pa.s var lagringsstabil og godt transporterbar. Skumtendensen ved anvendelseskon-sentrasjonen var minimal. Videre utmerket vaskemidlet seg ved en forbedret utspylbarhet i etterspylingsfasen.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for dosering av vaskemidler, karakterisert vedA) fremstilling av et pastaformig, pseudoplastisk, fosfat-redusert til fosfatfritt vaskemiddel, som inneholder mindre enn 2 vekt-* vann, fortrinnsvis mindre enn 1 vekt-*, mest foretrukket mindre enn 0,5 vekt-* vann, og ikke inneholder organiske oppløsningsmidler og hydrotrope forbindelser, bestående av en flytende fase og en finfordelt fast fase, hvor den flytende fasen består i det vesentlige av 15 til 35 vekt-*, basert på vekten av sammensetningen, av et ikke-ionisk overflateaktivt middel som har et smeltepunkt under 10°C, hvor den faste fasen består i det vesentlige av vaskealkaliske forbindelser og forbindelser med sekvestrerende virkning som er homogent dispergert i den flytende fasen, B) forpakning av vaskemidlet i en trykkfast beholder (3) bestående av en hul sylinder med en åpning i hver ende, hvor en av åpningene er lukket med en i retning av sylinderaksen inne I beholderen forskyvbar plate (9) og på den motstående siden oppviser en utløpsåpning utstyrt med en lukning og et løsbart forbindelseselement (4), hvormed beholderen kan kobles til en doseringsinnretning (C), C) dosering av vaskemidlet med en doseringsenhet som har en utløpsdyse (7) forbundet med utløpsåpningen (4) av beholderen (3) for vaskemiddel, hvor nevnte utløpsdyse (7) rager inn i innspylingskammeret (5) i vaskemaskinen, hvor doseringsenheten har et stempel (2) utformet for å virke under trykk på den forskyvbare lukningsplaten (9) av vaskemiddelbeholderen (3) for å tømme vaskemidlet derfra direkte inn i innspylingsområdet (5) av vaskemaskinen, hvorved vaskemidlet dispergeres og oppløses av det innstrømmende vannet (6) i en slik grad at dannelsen av en gelfase unngås.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det pastaformige vaskemidlet (A) inneholder 18 til 30 og spesielt 20 til 25 vekt-* av lavere smeltende blandinger av ikke-ioniske tensider.

3- Fremgangsmåte ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at det pastaformige midlet inneholder inntil 4 vekt-*, fortrinnsvis 0,5 til 2,5 vekt-* av et sulfonattensid fra klassen av Ciø-13<->alkylbenzensulfonater, Cn_i5-alkansulfonater, C-^.-^-alf a-olefinsulfonater, alfa-sulfofettsyrer og estere derav samt inntil 1 vekt-*, fortrinnsvis inntil 0,5 vekt-* av en C^2-18-saPe•

4. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1 til 3, karakterisert ved at midlet inneholder natriummetasilikat i andeler på 35 til 70 vekt-*, fortrinnsvis på 40 til 65 vekt-*.

5. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den midlere kornstørr-elsen for den dispergerte partikkelformige fasen ligger mellom 5 og 40 pm, hvorved høyst 10* av partiklene oppviser en kornstørrelse på mer enn 80 pm.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 5, karakterisert ved at den ifølge Brookfield (6/10 ved 20° C) målte viskositeten for det pastaformige midlet utgjør 20 til 1000 Pa.s, fortrinnsvis fra 30 til 300 Pa.s.

7. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den innenfor beholderen forskyvbare platen er utformet som flat kolbe og at det i området ved utløpsåpningen av beholderen anbragte forbindelseselementet består av en skruegjenge eller en bajonettlukning eller en fals eller en omløpende ring.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at utløpsåpningen er utformet som et tubehode og den forskyvbare platen på innersiden er utstyrt med et sylinderisk eller konisk munnstykke, som ved den lengst fremadskjøvne stillingen av platen rager inn i utløpsstussen for tubeåpnin-gen.

9. Fremgangangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1 til 8, karakterisert ved at trykkstemplet av doseringsinnretningen (C) utøver et stadig trykk på den bevegelige platen av beholderen og doseringen av pastaen i innspylingsbeholderen av vaskemaskinen foregår ved hjelp av en regulerbar avsperringsinnretning, som er anordnet mellom forbindelseselementet og utløpsdysen av doseringsinnretningen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at styringen av avsperringsinnretningen foregår avhengig av den elektriske ledningsevnen for vaskevæsken.