NO176747B - Jod-holdig emulsjon og anvendelse derav for fremstilling av et röntgenkontrastmiddel - Google Patents

Description

Et stort antall jodholdige forbindelser anvendes som kontrastmidler innen røntgenologien. Et av disse er jodert fett. Det joderte fett har lenge vist seg å være av stor verdi i røntgenologisk arbeid, blant annet for å undersøke lymfe-årer, bronkier og andre kroppshulrom. Det joderte fett kan som sådant imidlertid ikke administreres intravenøst ettersom det da ville gi opphav til fettembolier i lunger og andre organer. Følgelig har mulighetene for å fremstille preparater som inneholder det joderte fett i en slik form at det kan administreres intravenøst, blitt undersøkt i flere sammenhenger. En fettemulsjon er da den eneste preparatform som kan komme

i betraktning for intravenøs administrering. Slike emulsjoner med jodert fett er også blitt fremstilt. Disse jodholdige fettemulsjoner er funnet å ha visse fordeler. Således er de blant annet kjennetegnet ved et lavt osmotisk trykk. På den annen side har røntgentettheten ikke vært tilstrekkelig til at de kunne brukes i vanlige røntgenundersøkelser av blodårer.

Jodholdige fettemulsjoner har tiltrukket seg en spesi-ell interesse på grunn av opptaket av cellene i det retikulo-endotele system (RES-celler). Denne iakttagelse ble gjort så tidlig som i 1930 av W S Keith, D R Briggs (Proe. Soc. Exp. Biol. Med. 27: 538, 1930). Gjennom dette kan leveren og milten, som har et stort antall RES-celler, gjøres mer røntgentett.

Det er imidlertid bare i de senere år at det blitt mulig å utnytte denne egenskap hos jodholdige emulsjoner, ettersom mer følsomme metoder for røntgenundersøkelse ved hjelp av computertomografi er blitt utviklet. Følgelig har det frem-kommet en mulighet for å gjøre mer nøyaktige røntgenundersøk-elser enn tidligere av f.eks. leveren. En undersøkelse av leveren på denne måte kan også bety at små tumorer, metastaser, abscesser, ere. i dette organ vil kunne bli observert lettere enn før. En av forklaringene på dette er at RES-cellene, som hittil har blitt antatt å oppta emulsjonen, ikke er til stede i tumorer. Ettersom tumorer ikke tar opp kontrastmidler, kan de således observeres som "utsparinger" i bildet som fåes ved computertomografi. På bakgrunn av de her angitte store mulig-heter for en forbedret røntgendiagnose, er forskjellige metoder for fremstilling av jodholdige fettemulsjoner for intravenøs

bruk blitt grundig undersøkt opp gjennom årene.

Nedenunder er det en gitt oppsummering av tidligere publikasjoner samt patenter og patentsøknader vedrørende jodholdige fettemulsjoner for røntgenundersøkelse av leveren og milten.

1. Roth. Stephan. "Rontgenkontrastmittel auf der Basis einer Emulsion von jodierten Olen". Patentskrift nr. DE 26 02 907

(27. januar 1976).

Oppfinnelsen vedrører en emulsjon (olje i vann) som inneholder jodert triglycerid, og som er kjennetegnet ved at den inneholder 50 - 60% av et jodert triglycerid og 2 - 10% av en polyoxyethylen-sorbitanfettsyreester som emulgeringsmiddel. Den resulterende emulsjon kunne bare steriliseres ved hjelp av -y-stråler. Emulsjonen er ment for bruk i lymfangio-grafi og hepatosplenografi. 2. Grimes, George og medarbeidere. "Formulation and Evaluation of ethiodinated oil Emulsion for intravenous Hepatography". Journal of Pharmaceutical Sciences 6_8, s. 52-56, 1979.

Forfatterne fremstilte forskjellige emulsjoner med jodert olje og undersøkte virkningene av disse på kanin og ape. Muligheten for å lage sterile emulsjoner ble undersøkt i denne sammenheng. Det var ikke mulig å utføre varmesterilisering ved autoklavering. Følgelig ble det utviklet en metode som omfatter sterilfiltrering av oljen ("ethiodized oil") og vannoppløsningen av de anvendte emulgeringsmidler separat, hvoretter homogenisering ble utført aseptisk. De undersøkte emulgeringsmidler var polysorbat, sorbitanmonooleat og fosfati-dylcholin. De emulsjoner som ble betraktet for å være egnet som kontrastmidler for leveren, burde ifølge forfatterne ha en partikkelstørrelse på 2 - 3 um i diameter. Dersom den gjennomsnittlige partikkelstørrelse var mindre enn 0,75 um i diameter, ble emulsjonen ikke betraktet som anvendbar som kontrastmedium.

4. Vermess, Michael et al. "Development and experimental evaluation of a contrast medium for computed tomographic examination of the liver and spleen". J. Comput. Assist. Tomo-gr. 3, 25 - 31, 1979.

Forfatterne beskriver flere jodholdige fettemulsjoner med varierende sammensetning. Den emulsjon som ble betraktet som den beste, ble kalt EOE 13 og inneholdt 53 volum% ethio-dol, 10% alkohol, 0,45% soyalecithin og en fosfatbuffer re-gulert til pH 7. Ca. 55% av oljen var til stede som partikler med en diameter på 1 - 3 um. Disse forfatterne fremhevet at størrelsen på partiklene må være innenfor området fra 2 til 4 um for å oppnå en tilstrekkelig absorpsjon av de anvendte emulsjoner i leveren. 4. Vermess, Michael et al. "Ethiodized oil Emulsion for intravenous Hepatography". US patentskrift nr. 4 404 182,

13. september 19 83.

Dette patentet vedrører fremstilling av joderte fett-emuls joner med lecithin som emulgeringsmiddel. Ifølge patentskriftet bør emulsjonen fremstilles på en slik måte at 30 - 35 volum% av fettpartiklene har en diameter på 2 - 3 um. Emulsjonen steriliseres ved filtrering ettersom den ikke tåler varmesterilisering (autoklavering). Emulsjonen er ment for bruk i dyr, fortrinnsvis kaniner og aper.

5. Schumacher, KA et al. Europ. J. Radiol. _5, s. 167-174 , 1985, rapporterer tester med stort antall forskjellige emulsjoner inneholdende jodert fett. Emulsjonene ble fremstilt med mange forskjellige emulgeringsmidler, slik som polyoxyethylen-4-sorbitanmonolaurat. "Hydrophilic Lipophilic Balance"

(HLB) 12,1 (Tween<®> 21), polyoxyethylen-20-sorbitanmonooleat, HLB 15.3 (Tween<®> 80) glycerolpolyethylenglycolricinoleat, HLB 14.5 (Cremophor<®>), dicetylfosfat DP, lecithin fra egg, oxy-polygelatin ("Gelinfundol" 5,5%) og dextran 60 (Macrodex<® >4,5%).

Lipomikroner ble fremstilt med varierende dråpestørrelse av det joderte fett og de nevnte emulgeringsmidler. De resulterende emulsjoner (lipomikroner) ble ødelagt i varmesterilisering. Av denne grunn ble de holdt sterile ved tilsetning av "P.S.N. antibioticumblanding". Flere av de fremstilte emulsjoner forårsaket et blodtrykksfall ved intravenøs injeksjon på rotte og hund. Tester viste at de forskjellige lipomikroner ble absorbert i leveren og milten i en varierende grad, blant annet avhengig av størrelsen på partiklene. 6. Reinig, James et al. (Radiology 162, s. 43-47, 1987 har anvendt emulsjonen EOE-13 for visualisering av leveren ved hjelp av computertomografi. De angir at partikkelstørrelsen i den anvendte emulsjon var 1-4 um. Emulsjonen EOE-13 fremstilles fra jodert ester av fettsyrer fra valmuefrøolje. I lever-undersøkelser ble en mengde på 0,25 ml/kg administrert i løpet av 1 time. Forfatterne anførte at EOE-13 var en ustabil emulsjon og var vanskelig å fremstille i store mengder. Dessuten forårsaket EOE-13 bivirkninger (feber og frysetokter), noe som resulterte i at pasientene måtte forbehandles med steroider. 7. Farbenfabriken Bayer, GB patentskrift nr. 676 738, beskriver en emulsjon med jodert olje eller joderte fettsyreestere, og med syntetisk ikke-ionaktive emulgeringsmidler.

For å motvirke bivirkninger tilsettes thiosulfat til preparatet. Preparatene må varmes opp til 37°C før injeksjon ettersom de

er halvfaste ved værelsetemperatur. Det sies ingenting om stabilitet ved varmesterilisering av preparatet.

8. Astra, GB patentskrift nr. 721 264

Dette patentet vedrører preparater av et røntgenkon-trastmiddel oppløst eller dispergert i vann hvortil et viskosi-tetsøkende middel er blitt tilsatt slik at forholdet mellom preparatets "dynamiske viskositet" og dets densitet, dvs. den "kinematiske viskositet", er av samme størrelsesorden som for blod, noe som skulle gi lignende strømningsegenskaper som blod. Samlingen av eksempler omfatter forskjellige joderte stoffer og fortykningsmidler. I eksempel 6 anvendes f.eks.

en ethylester av dijodstearinsyre pluss polyvinylpyrrolidon og polyoxyethylensorbitanmonooleat som emulgeringsmiddel. 9. Merck, DE patentskrift nr. 501 876 og det tilsvarende FR patentskrift nr. 681 095.

Disse to patentskriftene beskriver anvendelsen av estere av alkoholer (med opp til 8 C-atomer) med høyere fettsyrer.

På grunn av deres lavere viskositet kan disse estrene fordeles bedre enn tidligere brukte joderte fett som er høyviskøse. 10. Leo, US patentskrift nr. 3 356 575 og det tilsvarende GB patentskrift nr. 1 070 517.

Disse patentskriftene vedrører et autosterilt røntgen-kontrastmiddel inneholdende jodert vegetabilsk olje eller jodert ester av vegetabilsk olje i form av en vannfri emulsjon med glycerol og lecithin. Preparatet er et konsentrat som må fortynnes med sterilt vann før injeksjon. Det fremgår av teksten at et konsentrat er blitt valgt fordi det etter for-tynning med vann skjer aggregasjon av partiklene og hydrolyse av fettet med dannelse av frie fettsyrer og jodid ved lagring av den bruksferdige emulsjon. Dette betyr at emulsjonen må anvendes øyeblikkelig etter fremstillingen. En annen grunn for valget av et konsentrat er at varmesterilisering av den fortynnede bruksferdige emulsjon er funnet ikke å være mulig uten at emulsjonen brytes.

Det fremgår av eksempel 8 at den fortynnede emulsjon inneholder 18% glycerol og 18% olje. Glycerolinnholdet er 8 ganger høyere enn for en glyceroloppløsning som er isoton med blod.

11. Guerbet, FR patentskrift nr. 1 005 875.

Dette patentskriftet vedrører joderte ethylestere av fettsyrer fra valmuefrøolje ("Lipiodol Ultra Fluid"). På

grunn av den lavere viskositet kan den lettere fjernes fra f.eks. ryggmargkanalen enn den joderte valmuefrøoljen ("Lipiodol") som hittil har vært brukt. Ved blanding med en ikke-jodert olje vil en passende densitet kunne oppnåes. Dette patentskriftet vedrører imidlertid ikke en emulsjon.

De ovenfor nevnte emulsjoner med jodert fett har

flere ulemper. Således har det ikke vært mulig

1) å fremstille emulsjoner med en partikkelstørrelse pa mindre enn 0,5 um, noe som er påkrevet for at emulsjonen skal være

stabil,

2) å fremstille emulsjoner som er stabile etter varmesterilisering ved autoklavering, 3) å oppnå en tilfredsstillende stabilitet ved langtidslagring, 4) å oppnå den påkrevde toleranse, blant annet avhengig av bruken av syntetiske emulgeringsmidler, slik som Tween<®>

og Span<®>.

12. I en publikasjon av Thomas, S.F. og medarbeidere (Hepa-toliengraphy: Past, Present and Future, Radiology 5_7: 669-684, 1951) er de egenskaper rapportert som kreves av et røntgen-kontrastmiddel for å visualisere leveren og milten. Ifølge forfatterne bør et slikt kontrastmiddel

1. ha liten eller ingen akutt eller kronisk toksisitet,

2. ikke være radioaktiv,

3. inneholde et grunnstoff med et atomnummer som er tilstrekkelig høyt til å gi en tilstrekkelig røntgentetthet også

når det administreres i middels mengder,

4. være mulig å administrere intravenøst uten vanskeligheter, 5. ha en høy affinitet for selektiv absorpsjon i leveren og milten,

6. utsondres hurtig og sikkert fra kroppen.

Forfatterne avslutter oppramsningen av ønskelige egenskaper angitt ovenfor med følgende setning: "It seems unlikely that a single medium fulfilling all of these criteria can be obtained".

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er det imidlertid blitt mulig å eliminere de angitte ulemper og fremstille jodholdige fettemulsjoner som imøtekommer de ovenfor nevnte krav.

Det fremgår således av de tidligere publikasjoner, patentskrifter og patentsøknader at det ikke har vært mulig å fremstille en intravenøs jodholdig fettemulsjon som er kli-nisk anvendbar. Ingen av de tidligere fremstilte emulsjoner har de påkrevde egenskaper, dvs. stabil ved varmesterilisering, stabil ved langtidslagring, en partikkelstørrelse under 0,5

Vim og påkrevet toleranse ved intravenøs administrering. Etter langvarig undersøkelse har vi imidlertid funnet en fremgangs-måte hvorved det er mulig å fremstille en slik jodholdig emulsjon med de ønskede egenskaper. Oppfinnelsen er basert på det faktum at en fettemulsjon inneholdende organisk bundet jod kan fremstilles ved hjelp av egnede additiver og anvendelse av fortrinnsvis eggeplommefosfolipider som emulgeringsmidler, idet fettemulsjonen utviser en god stabilitet både ved autoklavering og langtidslagring, samt en god toleranse med intra-venøs administrering. En emulsjon fremstilt ifølge denne oppfinnelse har også den egenskap at den absorberes, dvs. i leveren og milten. Den kan derved anvendes i røntgenunder-søkelser, slik som computertomografiske undersøkelser, for å diagnostisere tumorer, etc. i leveren, milten og andre organer. Helt overraskende er det funnet at emulsjoner ifølge oppfinnelsen forblir i blodomløpet i et slikt langt tidsrom at det vil være tid til å utføre de ønskede undersøkelser av blodårer og hjerte ved hjelp av computertomografi.

Når et jodholdig fett emulgeres ved hjelp av et emulgeringsmiddel, slik som eggeplommefosfolipid, fåes det en emulsjon som ikke tåler autoklavering. Ved denne varmebehandling brytes emulsjonen og blir ubrukbar. Ettersom det ifølge denne oppfinnelsen ved fremstillingen av emulsjonen i stedet anvendes en olje som består av en blanding av 10 - 30 volum% jodert fett (triglycerid eller en annen ester av fettsyre) og 70 - 90 volum% soyao.lje eller en annen farmakologisk akseptabel olje, samt eggeplommefosfolipid som emulgeringsmiddel, kan det erholdes en emulsjon som har en partikkel-størrelse på mindre enn 0,5 um, med en god stabilitet etter autoklavering og en høy toleranse ved intravenøs administrering.

Imidlertid har tilsetning av en ikke-jodert olje den virkning at røntgentettheten i emulsjonen blir lav. Dessuten vil det ved røntgendiagnostiske undersøkelser bli tilført unødvendig store mengder fett. Det finnes imidlertid situa-sjoner hvor bruken av en slik jodholdig fettemulsjon med en lav røntgentetthet og god toleranse kan være av verdi.

I tester er det helt overraskende blitt funnet at stabile emulsjoner av joderte fettsyreestere kan erholdes uten den nevnte tilsetning av soyaolje eller en annen olje, dersom emulsjonen i stedet inneholder visse aminosyrer som stabilitetsøkende middel. På denne måte vil det være mulig å oppnå emulsjoner av joderte fettsyreestere med en svært god stabilitet ved autoklavering og lagring. Disse emulsjoner har også en høyere røntgentetthet enn emulsjoner hvortil en ikke-jodert olje (triglycerid) er blitt tilsatt.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en emulsjon for anvendelse som røntgenkontrastmiddel og inneholdende ett eller flere joderte lipider, som ved hjelp av ett eller flere emulgeringsmidler er emulgert i en vannfase, som er kjennetegnet ved at den videre som et middel for økning av fysikalsk og kjemisk stabilitet, inneholder én eller flere stabilisatorer valgt blant fenylalanin, alanin, isoleucin, leucin, glycin, serin og taurin, samt videre eventuelt også inneholder én eller flere farmakologisk akseptable oljer eller fett, idet dens lipidpartikler har en størrelse under 0,5 pm.

Videre vedrører oppfinnelsen anvendelsen av en slik emulsjon for fremstilling av et røntgenkontrastmiddel for computertomografiske undersøkelser.

De stabilitetsøkende forbindelser inngår vanligvis i emulsjonen i en konsentrasjon fra 0,1 til 5 vekt%, beregnet på grunnlag av den ferdige emulsjon.

I stedet for soyaolje som er farmakologisk akseptabel, kan det anvendes hvilket som helst fett eller hvilken som helst olje av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse som uten innvendinger kan inngå i preparater som skal administreres parenteralt, spesielt intravenøst. Ved siden av soyaolje., kan således f.eks. saflorolje, bomullsfrøolje, jordnøttolje og fiskeolje, anvendes. Andre oljer og fett kan også anvendes, noe som er velkjent for fagfolk innen teknikken. Oljen eller fettet kan inngå i emulsjonen i en mengde på opp til 50

volum% av emulsjonen. I stedet for, eller sammen med, den farmakologisk akseptable olje eller fett, kan det inngå triglycerider av en lignende sammensetning og fremstilt på en fullstendig eller delvis syntetisk måte.

Det jodholdige lipid kan utgjøres av hvilket som helst av de joderte lipider som tidligere er kjent for anvendelse som røntgentette midler. Slike lipider er vanligvis joderte fettsyrer i form av glycerol eller alkylestere. Som det er vist i rapporten vedrørende teknikkens stand,er flere av disse tidligere kjente for fagfolk innen teknikken. Ifølge oppfinnelsen anvendes det fortrinnsvis joderte triglycerider eller fettsyrer som eventuelt kan brukes etter jodering i form av estere, slik som methyl-, ethyl- eller glycerolestere. Disse triglyceridene eller fettsyrene kan utvinnes fra valmuefrø-olje, soyaolje, jordnøttolje, bomullsfrøolje, saflorolje, solsikkeolje, menhadenolje, lakseolje, sildeolje eller andre vegetabilske eller animalske oljer. Estere av rene fettsyrer kan også brukes. Eksempler på slike er ethyl- eller methyl-esteren av trijodstearinsyre. Estere av andre fettsyrer som kan være joderte, er også egnet, forutsatt at en tilstrekkelig røntgentetthet kan oppnåes. Denne oppregning av forskjellige joderte lipider er ikke begrensende.

De joderte fettsyrer i form av estere, slik som methyl-, ethyl- eller glycerolestere, inngår vanligvis i emulsjonen i en mengde fra 2,5 til 65 volum%, og fortrinnsvis 2,5 til 40 volum%. Ved lavere konsentrasjoner oppnåes vanligvis ikke en tilstrekkelig røntgentetthet, mens det ved høyere konsentrasjoner kan oppstå vanskeligheter med å fremstille en tilstrekkelig stabil emulsjon.

Preparatet av de jodholdige lipider har lenge vært kjent for fagfolk innen teknikken, og trenger ikke å bli nærmere beskrevet her. Slikt preparat er f.eks. beskrevet i US patentskrifter nr. 1 840 034 og 1 870 023, og i EP patentsøknad nr. 198 344. Emulsjonen ifølge oppfinnelsen inneholder også ett eller flere emulgeringsmidler. Slike emulgeringsmidler må være farmakologisk akseptable og må ikke skape noen bivirkninger ved administreringen. Flere slike emulgeringsmidler har lenge vært kjent for fagfolk innen teknikken for anvendelse i fettemulsjoner som skal administreres intravenøst, og de mest kjente og foretrukne er ifølge oppfinnelsen naturlige fosfolipider eller fosfatider fra eggeplomme. Disse fosfo-lipidene er påvist å gi en god emulgeringsvirkning og en svært 'liten hyppighet av bivirkninger, forutsatt at de er isolert og fremstilt på en faramakologisk innvendingsfri måte. Farmakologisk inaktive fraksjoner av soyaoljelipider kan også anvendes. Tilsetninger av andre emulgeringsmidler ("co-emul-geringsitiidler") kan eventuelt også inngå, slik som acetylerte monoglycerider eller sorbitanestere av langkjedede fettsyrer.

Videre inneholder emulsjonen vanligvis andre hjelpestoffer som er i og for seg kjente, slik som for regulering av isotonisiteten, konserveringsmidler, pH-regulerende midler, etc. Slike hjelpestoffer er godt kjente for fagfolk innen teknikken og behøver ikke å beskrives nærmere her.

Emulsjonene fremstilles på konvensjonell måte. Det joderte fett og det eventuelt anvendte tilleggsfett eller -olje blandes med vannfasen, de anvendte emulgeringsmidler og hjelpestoffer og stabilitetsøkende forbindelse eller forbindelser, hvoretter alt dette homogeniseres til den ønskede partikkelstørrelse. For en emulsjon som skal injiseres i blod-årene, må alle partikler ha en størrelse som er mindre enn blodlegemenes på ca. 8 um, og som angitt ovenfor, skal partiklene i foreliggende emulsjon ha en størrelse på mindre enn 0,5 um. Det er ikke noe problem å regulere en passende par-tikkelstørrelse i emulsjonen for fagmannen, når bestanddelene i emulsjonen er de som følger av oppfinnelsen. Det er viktig at de anvendte bestanddeler er av en farmakologisk feilfri kvalitet fra begynnelsen av, og at denne kvaliteten opprett-holdes gjennom produksjonsprosessen for de enkelte bestanddeler og oppløsninger. Således bør særlig de anvendte fett-materialer og fosfolipider renses nøye, f.eks. ved hjelp av passende ekstraksjons- og utfellingsmetoder, og de bør be-skyttes ved lagring og produksjon mot kontakt med oxygen, slik at ingen oxydasjonsprodukter dannes. Fremstilling av farmakologisk innvendingsfritt fosfolipid og olje er f.eks. beskrevet i US patentskrift nr. 3 169 094. En inert atmosfære, f.eks. nitrogengass, bør også anvendes når emulsjonen ifølge oppfinnelsen fremstilles og tappes.

Emulsjonenene ifølge oppfinnelsen er først og fremst beregnet på intravenøs administrering. De er imidlertid ikke begrenset til bare denne administreringsmåte, men enhver type parenteral administrering til ulike kroppshulrom er mulig.

De modifikasjoner av emulsjonens sammensetning som er betinget av forskjellige administreringsmåter, er godt kjente for fagfolk innen teknikken.

Sammenliqninqseksempel

Eksempel på stabilitetsøkning hos jodert fett etter tilsetning av fenylalanin.

Emulsjoner ble fremstilt fra:

Tre ulike emulsjoner ble fremstilt med henholdsvis 0, 0,05 og 0,1 g fenylalanin tilsatt som ovenfor. Emulsjonene ble deretter homogenisert og autoklavert på vanlig måte. NaOH ble tilsatt for å få en pH-verdi over 7. Samtlige emulsjoner ble fremstilt med en gjennomsnittlig dråpestørrelse under 0,5 pm, noe som bekreftes gjennom måling med laserdiffraksjonsteknikk. Den kjemiske stabiliteten til det joderte fett ble deretter målt som fritt, avspaltet jodid (mg/liter) i den endelige emulsjon.

Av disse testene fremgår det at mengden av jod som stammer fra de joderte forbindelsene avtar fra 1746 til 1037 mg/l når fenylalanin tilsettes i en mengde på 0,1 g pr. 100 ml emulsjon. Den kjemiske stabiliteten til de joderte forbindelsene har følgelig økt vesentlig gjennom tilsetning av fenylalanin.

Oppfinnelsen er illustrert nærmere i eksemplene nedenunder.

Eksempel 1

Etter homogenisering og etterfølgende autoklavering

ved 121°C, ble emulsjonen ristetestet. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse var 0,24 um etter risting i 48 timer. Dette viser at emulsjonen var stabil etter varmesterilisering og også etter ristetesting. Gjentatt nedfrysning kunne ikke bryte emulsjonen, noe som ytterligere viser dens gode stabilitet.

"Ethiodized Oil Injection USP XXI" anvendt i dette eksempel og de etterfølgende eksempler er et tilsetningspro-dukt av jod til ethylesteren av fettsyrene fra valmuefrøolje. Den inneholder minst 35,2% og maksimalt 38,9% av organisk bundet jod og er steril.

Eksempel 2

Etter homogenisering og etterfølgende autoklavering ved 121°C, ble emulsjonen ristetestet. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse var 0,26 um etter risting i 48 timer, noe som viser at emulsjonen hadde en tilfredsstillende stabilitet.

Eksempel 3

Det ble fremstilt en emulsjon på samme måte som i eksempel 1, bortsett fra at jodert soyaolje ble anvendt i stedet for "Ethiodized Oil Injection USP XXI". Denne emulsjon hadde en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 0,24 um og hadde i andre henseender de ønskede egenskaper.

Eksempel 4

En emulsjon fremstilt i henhold til eksempel 1 ble undersøkt med hensyn på toleranse ved intravenøs administrering til rotter. Det var meningen å finne den dose som tolereres av rotter ved en kontinuerlig infusjon ved en hastighet på 0,6 ml/ kg/minutt. Den jodholdige emulsjon ble innsprøytet via et kateter i en hovedvene, som var blitt innført ved operasjon noen få dager før testen. Under testen var dyrene i metabo-lismebur og kunne bevege seg fritt. Innsprøytingshastigheten ble holdt konstant ved hjelp av en infusjonspumpe. Anordningen som ble brukt var den samme som rapportert i artikkelen "Growth and nitrogen Utilization in Rats on continuous and intermittent parenteral Nutrition with and without Fat (Intra-lipid 20%)" av K-A Roos, S. Meurling og G Sandberg, Acta Chir. Scand. 147, 459-464, 1981. Infusjonene kunne fortsette

i 6 timer uten at dyrene døde. Ettersom det også var ment å undersøke fordelingen av fettemulsjonen i kroppen ved testen, ble dyrene avlivet ved injeksjon med Hypnorm<®> (injeksjonsopp-løsning inneholdende flunison og pentanylcitrat) øyeblikkelig etter infusjonene. Denne testen viser at toleransen svarer til 150 - 200 ml/kg i rotter, noe som er mer enn to ganger blodvolumet. Toleransen må derfor ansees å være tilfredsstillende.

Eksempel 5

Denne testen ble utført for å finne de doser som tolereres ved bolusinjeksjon (engangsinjeksjon) av den jodholdige emulsjon ifølge eksempel 1 til rotter. Preparatet ble inji-sert i fire forskjellige doser på 0,6, 2,4, 7,2 og 21,6 ml/kg etter henholdsvis 10 og 30, 30 og 40 sekunder. Injeksjonene ble gjort via et kateter i en hovedvene, som var blitt innført ved operasjon noen få dager tidligere. Dyrene oppførte seg helt normalt under og. etter injeksjonene. I løpet av de 120 timer da dyrene ble observert etter injeksjonene, kunne det ikke iakttas noen påvirkning i det hele tatt. Etter denne tid ble dyrene avlivet for at tilstedeværelsen av jod i forskjellige organer skulle kunne undersøkes.

Resultatene fra testen viser at rotter tolererer mer

enn 26,1 ml jodholdig emulsjon ifølge eksempel 1 pr. kg kropps-vekt ved bolusinjeksjon. Disse mengder overskrider i betyde-

lig grad de emulsjonsmengder som beregnes for anvendelse i røntgenundersøkelser. Testen bekrefter således den høye toleranse for emulsjonen ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 6

Hensikten med denne test var å undersøke utsondringen

av jod via urin og feces etter tilførsel av jodemulsjon ifølge eksempel 1.

Tre rotter av hankjønn ble anvendt til hver test. Emulsjonen ble innsprøytet via et kateter ved hjelp av en infusjonspumpe slik at hvert dyr fikk en dose på 20 ml/kg ved en hastighet på 2 0 ml/time.

Urin og feces ble samlet opp kvantitativt hver 24. time

i 4 på hverandre følgende dager, og analysert med hensyn på innholdet av jod.

Alle dyrene tolererte infusjonene godt uten iakttagbart problem. Jodinnholdet i feces var lavt og utgjorde bare 1-3% av den utsondrede mengde pr. 24 timer. Etter 2 4 timer var ca. 40% av den tilførte mengde blitt utsondret, og etter 96

timer hadde 8 0% av den tilførte mengde jod forsvunnet fra kroppen.

Testen viste at jod etter infusjon av 848 mg/kg i

form av jodemulsjon, ble fjernet uten komplikasjoner, hoved-sakelig via urinveiene, og at elimineringsforløpet følger første ordens kinetikk.

Eksempel 7

Etter homogenisering av bestanddelene og en etter-følgende autoklavering ved 121°C, ble partikkelstørrelsen til emulsjonen bestemt i en "Coulter Nanosizer" å være 0,25 um. Innholdet av jod i en bestemmelse ifølge USP XXI var 9,7 g

jod pr. 100 ml.

Eksempel 8

Blandingen ble homogenisert og varmesterilisert ved 121°C etter tapping på injeksjonsflasker under beskyttelse med nitrogengass.

Eksempel 9

Etter homogenisering av blandingen, tapping og etter-følgende autoklavering ved 121°C, ble den gjennomsnittlige partikkelstørrelse bestemt til 0,25 um. Emulsjonen ble lagret vekselvis i kjøleskap og ved værelsetemperatur (2 dager hver gang) i 24 dager uten at det viste seg noen endring i par-tikkel se større Ise.

Eksempel 10

Etter homogenisering av blandingen, tapping og etter-følgende autoklavering ved 121°C, ble den gjennomsnittlige partikkelstørrelse bestemt til 0,22 um. Etter vekselvis lagring i kjøleskap og ved væreIsetemperatur (2 dager hver gang) i 24 dager, ble partikkelstørrelsen på nytt bestemt. Det hadde ikke oppstått noen endring.

Claims (12)

1. Emulsjon for anvendelse som røntgenkontrastmiddel og inneholdende ett eller flere joderte lipider, som ved hjelp av ett eller flere emulgeringsmidler er emulgert i en vannfase, karakterisert ved at den videre som et middel for økning av fysikalsk og kjemisk stabilitet, inneholder én eller flere stabilisatorer valgt blant fenylalanin, alanin, isoleucin, leucin, glycin, serin og taurin, samt videre eventuelt også inneholder én eller flere farmakologisk akseptable oljer eller fett, idet dens lipidpartikler har en størrelse under 0,5 pm.

2. Emulsjon ifølge krav 1, karakterisert ved at det stabilitetsøkende middel eller de stabilitetsøkende midler inngår i en mengde på totalt fra 0,1 til 5 vekt%, basert på den ferdige emulsjon.

3. Emulsjon ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det joderte lipid eller de joderte lipider inngår i en mengde fra 2,5 til 65 volum.%, fortrinnsvis 2,5-40 volum.%.

4. Emulsjon ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at den eller de farmakologisk akseptable olje(r) eller fett inngår i en mengde på opp til 50 volum%.

5. Emulsjon ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at den samlede mengde fettmateriale består av fra 10 til 30 volum.% jodert lipid eller joderte lipider, og fra 90 til 70 volum.% farmakologisk akseptabel olje eller fett.

6. Emulsjon ifølge hvilket som helst av kravene 1-5, "karakterisert ved at syrene anvendes i form av salter derav, spesielt med alkalimetaller.

7. Emulsjon ifølge hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at den farmakologisk akseptable olje eller fett består av soyaolje, bomullsfrøolje, jordnøttolje og/eller fiskeoljer.

8. Emulsjon ifølge hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved at emulgeringsmidlet består av naturlige fosfolipider fra eggeplomme.

9. Emulsjon ifølg hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved at det joderte lipid eller de joderte lipider er valgt blant estere av joderte fettsyrer utvunnet fra valmuefrøolje, bomullsfrøolje, soyaolje, jord-nøttolje, saflorolje, solsikkeolje, menhadenolje, lakseolje, sildeolje eller andre vegetabilske eller animalske oljer, og/eller estere av jodert stearinsyre, oljesyre, linolsyre eller andre fettsyrer.

10. Anvendelse av en emulsjon ifølge hvilket som helst av kravene 1-9 for fremstilling av et røntgenkontrastmiddel for computertomografiske undersøkelser.

11. Anvendelse ifølge krav 10, hvor de computertomografiske undersøkelser utgjøres av undersøkelser av blodkar.

12. Anvendelse ifølge krav 10, hvor de computertomografiske undersøkelser er rettet mot tumorer i lever og milt.