NO176535B - Kjele av plast, med integrert avgassrensing - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en oppvarmingskjele for flytende, gassformige og/eller pulverformige brennstoffer, ifølge kravinn-ledningen.

En slik varmekjele blir spesielt benyttet for hjemme-oppvarming med lav eller middels utgang, spesielt med vannoppvar-ming i hjemmene. Den kan imidlertid også tenkes brukt i indust-rielle anvendelser.

Varmekjeier for oppvarming vil normalt varme opp et gassformig eller flytende varmeledende medium ved å brenne flytende, fast eller gassformig brennstoff i et forbrenningskammer hvis vegger er av et meget varmebestandig materiale såsom stål, betong eller sten og som kan motstå de høye forbren-ningstemperaturer. Varmen blir overført ved kontakt mellom varmeoverføringsmediet og veggene i forbrenningskammeret, som er i kontakt med eksosforbrenningsgassene. Eksosforbrenningsgassene, som er ved forholdsvis høye temperaturer og inneholder skadelige stoffer, blir så avledet via et varmeisolert avløpsrør.

Økede anstrengelser for å oppnå bedre effektivitet og lavere konsentrasjoner av skadelige stoffer, har resultert i varierende løsninger. Det er således kjent en oppvarmingsanord-ning hvor avløpsgassene føres gjennom et overføringsfluid, slik at man utnytter kondenseringsvarmen. Videre er det kjente løsninger hvor skadelige stoffer blir nøytralisert fra kondenseringsproduktene, som for eksempel vist i DE 3 406 028, eller konsentrasjonen av skadelige stoffer i forbrenningsgassene blir redusert.

Ulempen med de vanlig brukte oppvarmingskjeier er kostbar fremstilling, lav virkningsgrad og høy konsentrasjon av skadelige stoffer i eksosgassene.

Siden meget høye temperaturer oppstår i forbrenningskammeret, blir kostbare materialer som er vanskelige å behandle brukt for å opprettholde den nødvendige temperaturstabilitet. Stål- og støpejernsmaterialer som normalt brukes, må lages til forbrenningskamre og kjelehus ved arbeidsprosesser som er kostbare i energi og tid, hvilket resulterer i høye produk-sjonskostnader .

På grunn av at varmeoverføringen finner sted i veggen til forbrenningskammeret gjennom konveksjon av forbrenningsgassene, vil den utilstrekkelige varmeoverføring resultere i høye temperaturer i eksosgassen, og er derfor lite effektiv. Imidlertid har de høye eksosgasstemperaturer hittil vært opprettholdt med hensikt for å hindre at eksosgassenes temperatur faller under dukkpunktet, for dermed å hindre skade på oppvarmingskjelen og oppsoting av de konvensjonelle rør, eller man benyttet kostbare materialer som var upåvirket av kondenseringsproduktene.

Eksosforbrenningsgassene når atmosfæren uten rensing, og tømmer ut i atmosfæren spesielt svoveloksid, karbonmonoksid, karbondioksid, nitrogenoksid og sot.

De nyeste oppvarmingskjeier utnytter også kondenseringsvarmen for å øke effektiviteten, slik at de ytterligere varmevekslere kjøler eksosgassene under dukkpunktet, eller slik at eksosgassene blir brakt i direkte kontakt med varmeoverføringsvæsken. Nøytralisering av de resulterende kondenserings-produkter, som beskrevet for eksempel i DE 3 406 028, er meget vanskelig og fører således til meget høye fremstillingskostnader, eller blir ikke gjort i det hele tatt. Siden en stor mengde skadelig, syreholdig kondensat blir produsert ved kondensering av forbrenningsgassene, er imidlertid operasjon av slike varmekjeier uten nøytralisering eller rensing av kondensatet miljømessig ikke mulig.

Fra FR 2 547 648 kjenner man en varmekjele med kondensering installert etter kjelen. Eksosforbrenningsgassene blir ført gjennom en vanngardin som dannes mellom en øvre og en nedre beholder. Vanngardinen er en del av en vannsirkulasjon som mates med en pumpe via de to beholdere. Forbrenningskammeret er plassert i den øvre beholder, og forbrenningsgassene som produseres der blir matet via rørene til utsiden av den øvre beholder hvor de føres gjennom vanngardinen. Leveringen av varme og skadelige stoffer gjennom den tynne vanngardin er imidlertid utilstrekkelig, siden oppholdstiden for eksosforbrenningsgassen i vanngardinen er meget kort. Dessuten får man ikke nøytralise-ring av de skadelige stoffer. Skjønt polyester blir brukt til fremstilling av de to beholdere, er konstruksjonen som helhet meget problematisk siden de varme rørene fra eksoskammeret må føres gjennom beholderens vegg.

Målet for den foreliggende oppfinnelse er derfor å produsere en varmekjele som kan opereres på en miljøvennlig måte, som er meget effektiv og som er kostnadseffektiv i fremstilling.

Med utgangspunkt fra de ovennevnte ulemper med de kjente tekniske løsninger, er det et mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe en varmekjele som, mens den utnytter kondenseringsvarmen, reduserer de skadelige stoffer i eksosforbrenningsgassen vesentlig, nøytraliserer såvel som absorberer disse skadelige stoffer, og dessuten tillater kostnadseffektiv fremstilling av anordningen, er lett å montere, har lav vekt, og har, på grunn av at faren med korrosjon er fjernet, lang levetid.

Ifølge oppfinnelsen er en varmekjele av den type som er beskrevet i innledningen kjennetegnet med de i kravene anførte trekk.

Forbrenningskammeret er åpent i bunnen og bygget inn i plastbeholderen for absorpsjons- og varmeoverføringsfluidet på en slik måte at det under drift utad helt blir omgitt av dette fluid, mens det under kjelens inoperative tilstand er tilført et overskudd av varmeoverføringsfluid. Man fant at de ovennevnte skritt tillater bruk av et materiale som er billig og lett å behandle, for eksempel plast, for nesten alle delene i oppvarmingskjelen, inklusive beholderen. Denne bruk av plastmaterialer bringer med seg en betydelig teknisk fordel, spesielt da plastdeler ikke korroderer.

Eksosgassene som under drift av oppvarmingskj elen ledes gjennom varmeoverføringsfluidet blir fordelt i form av små bobler, og mens de stiger opp avgir de sin varme og de skadelige stoffer nesten totalt. Disse skadelige stoffene blir samlet av varmeoverf øringsf luidet og kjemisk nøytralisert i den korrosjons-sikre plastbeholder, hvoretter avfallet kan fjernes uten fare for miljøet.

Analyser i de senere år har vist at spesielt konvensjonelle oppvarmingsk jeier som brukes i hjemmene bevirker miljøskade i en global målestokk. Denne skade kan vesentlig reduseres ved bruk av en oppvarmingskj ele som er energisparende og fri for skadelige stoffer. Siden oppvarmingskjelen av i hovedsaken plast tilbyr en myk operasjon, blir det viktigste felt for anvendelse hj emmeoppvarming.

Bruk av plastbeholdere har hittil vært ekskludert under konstruksjon av oppvarmingskjeier, siden den høye flammetempera-tur og plastens lave smeltepunkt ble ansett som inkompatible. Som følge av den foreliggende oppfinnelse, vil den termiske skjerming gjennom varmeoverføringsfluidet og plastens korrosjonsmotstand gjøre det mulig for første gang å realisere disse fordelene på en økonomisk måte. Et videre omfang for den miljøvennlige oppvarmingskjeie ifølge oppfinnelsen blir oppnådd som følge av den lave fremstillingskostnad og den varige verdi ved bruk av plastmaterialer, samtidig med de enkle behov for installasjon og service.

Et eksempel på en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er beskrevet i detalj ved hjelp av tegningene. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til dette utførelseseksempel. På tegningene er figur 1 en prinsipprepresentasjon, delvis i snitt, av et utf ørelseseksempel for oppfinnelsen under oppvarmingsopera-sjonen, og figur 2 viser en liknende representasjon som figur 1, men under et brudd i operasjonen og med alternative og/eller ytterligere trekk.

Den realiserte konstruksjon av oppvarmingskjelen som vist på utførelseseksemplet kan best ses av en fagmann på figur 1 og 2, med beholderen 1, beholderens ytre vegg 2, beholderens isolasjon 3, forbrenningskammeret 4, forbrenningsflammen 5, varmeveksler 6 med dobbelt hus, varmevekslerens oppvarmingskrets 7, varmevekslerens sirkulasjonspumpe 8, varmekretsens strøm-ningsretning 9, varmekretsens returstrøm 10, tverrstrømsvar-meveksler 11, eksosgassrør 12, brennerkledning 13, brenner 14 (fortrinnsvis gass eller olje), operasjons- og viserpanel 15, patron 16 for absorpsjons- og nøytraliseringsagens, filterpatron 17, kondensatutløp 18, overflaten 19 av et absorpsjons- og varmeoverføringsfluid under drift, eksosforbrenningsgasser i form av gassbobler 20, eksosgassfordelerskjerm 21, absorpsjons- og varmeoverføringsfluid 22, granulatformig absorpsjons- og nøytraliseringsagens 23, forbrenningskammervegg 24, overflate 25 av absorpsjons- og varmeoverføringsfluid under et brudd i driften, fyllerør 26 og stigerør 27.

Når varmekjelen er i operativ tilstand, inneholder den trykkfrie beholder 1 et varmeoverføringsfluid 22, fortrinnsvis vann. Forbrenningskammeret 4 som er omgitt av fluidet 22, kan bygges inn i sentrum av den øvre del av beholderen 1. Forbren-ningen som finner sted her varmer opp varmeoverf øringsf luidet 22, som beskrevet nedenfor. Siden vann ved normalt trykk ikke kan nå mer enn 100 °C, og siden oppvarmingsinstaliasjoner normalt ikke krever høyere temperaturer enn omkring 90 °C, er det mulig å konstruere beholderen 1 av plast, som er i kontakt med varmeoverf øringsf luidet 22, og som må være motstandskraftig mot varme og smelting ved temperaturer på 90 til 100 °C. Plast er lett å behandle, og billigere enn konvensjonelle materialer for å lage oppvarmingskjeier, og har mange andre fordelaktige egenskaper. Tverrforbundet polyetylen bør fortrinnsvis brukes. For en fagmann som er kjent med fremstilling av plastdeler i forskjellige former vil ikke anvendelse av konvensjonelle fremstillingsprosesser være noe problem.

Det er for eksempel mulig med kjente fremstillingsmetoder å konstruere varmeisolasjonen 3 i beholderen 1 på innsiden av det ytre hus 2. Dette finner fortrinnsvis sted ved å skumme varmeisolasjonen 3 i ønsket tykkelse på innsiden, slik at det ferdige ytre hus 2 kan konstrueres under samme arbeidspro-sess som isolasjonen 3. Enhver bruk av avfetting, preparasjon, isolasjon og maling ved bruk av dekkmaterialer er derfor unødvendig. I motsetning til plastbeholderen 1 som omfatter den integrerte ytre vegg 2 og isolasjonen 3 ifølge oppfinnelsen, blir i nåværende kjent teknikk isolasjonen normalt påført separat på utsiden av en beholder av stål eller støpejern.

Plast tilbyr dessuten en høy grad av motstand mot kjemisk aggressive fluid som blir produsert når temperaturene faller under dukkpunktet, eller når kondenseringsvarmen blir brukt på en viss måte.

Som beskrevet ovenfor er forbrenningskammeret 4 plassert i det øvre innvendige område i beholderen 1. Det er fortrinnsvis anbrakt vertikalt med brenneren 14 på oversiden av beholderen 1 på en slik måte at brenneren 14 er tilgjengelig fra utsiden. Forbrenningskammeret 4 er åpent i bunnen, slik at det i den inoperative eller klar-tilstand er i det vesentlige fylt med varmeoverføringsfluidet 22, imidlertid uten å væte brenneren 14 eller tenningsanordningen. Konstruksjonen viser klart at forbrenningsluften som blir tilført av viften til brenneren 14 kan unnslippe bare gjennom bunnen på forbrenningskammeret 4, dvs gjennom varmeoverføringsfluidet 22.

Brenneren 14 kan være en konvensjonell kjent type av brenner, men fortrinnsvis med en kraftigere vifte. En fagmann kan

lett utføre denne modifikasjon.

Før bruk av brenneren 14, skal forbrenningskammeret 4 tømmes. Dette utføres ved å blåse luft gjennom brennerviften eller ved å skape et undertrykk gjennom fluidet 14, utenfor forbrenningskammeret 4, eller ved å benytte en kombinasjon av disse teknikker. I alle tilfeller blir det skapt en trykkfor-skjell som forskyver varmeoverf øringsf luidet 22 fra forbrenningskammeret 4, slik at luften som tilføres brenneren 14 kommer ut nedenfor forbrenningskammeret 4 og bobler til overflaten.

Gjennom tømming av forbrenningskammeret 4, har det varmeoverføringsfluid 22 som tidligere befant seg i dette steget i beholderen 1, og dekker nå fortrinnsvis hele den ytre del av forbrenningskammeret 4, som man kan se ved sammenlikning av figur 1 og 2. Når brennstoff og forbrenningsluft blir tilført, brenner flammen 5 inne i det tomme forbrenningskammer 4. De forbrennings-gasser 20 som produseres på denne måte slipper ut gjennom bunnen, gjennom den åpne del av forbrenningskammeret 4, og bobler opp til overflaten på varmeoverføringsfluidet 22.

Forbrenningskammerveggen 24 er laget av et materiale som kan motstå de innvendige temperaturer, og dannelsen av syre i varmeoverføringsfluidet 22, som for eksempel metall, keramikk, glass eller plast. Siden fluidet 22 som har steget langs veggen 24 bevirker en konstant avkjøling av hele forbrenningskammeret 4, er det i tilfelle med en større diameter av forbrenningskammeret, uten direkte flammekontakt, også mulig å benytte et materiale som kan motstå bare lave temperaturer. Ved bruk av passende konstruksjonsforholdsregler er forsterkningen av forbrenningskammeret 4 konstruert slik at plastmaterialet i beholderen 1 ikke blir stresset utover sin maksimale temperatur-motstand. I alle tilfeller kan forbrenningskammeret 4 holdes innenfor små dimensjoner, slik at kostnadene kan holdes til et minimum selv om man for eksempel benytter rustfritt stål.

Eksosgassene 20 som avgis under forbrenningsprosessen under forbrenningskammeret 4 blir fordelt som gassbobler av en anordning som sørger for at boblenes størrelse blir minst mulig. I det enkleste tilfelle er dette et finmasket gitter eller en sil 21 som eksosgassene passerer gjennom. For å forbedre effekten kan dette gitteret eller silen 21 eksiteres slik at det genererer mekaniske svingninger som bevirker en sterk virveleffekt i de små gassboblene. Gassboblene som virvler langsomt oppover, danner nå et turbulent skumbad som varmevekslerne 6 og 7 befinner seg i, for oppvarming og vannforsyningskretser i hjemmet. Disse varmevekslere 6, 7 er konstruert som rør, ribbede rør, plater eller andre typer av varmevekslere. Slike konstruksjoner er kjent blant fagfolk. Materialer som brukes er rustfritt stål, kopper eller andre korrosjonsbestandige materialer. Varmevekslerne 6, 7 ifølge oppfinnelsen er imidlertid laget av plast. På grunn av den turbulente bevegelse av varmeoverføringsfluidet 22 er varmeoverføringen vesentlig bedre enn i statiske fluida eller fluida hvor det bare er liten bevegelse. Plastmaterialer har den fordel at de er fri for korrosjon, at de er lette å forme og er billige å fremstille. Varmeveksleren 7 kan konstrueres slik at eksosgassboblene kan komme i nær kontakt med varmevekslerover-flåtene, og dermed oppnå forbedret effektivitet. En foretrukket mulighet er konstruksjon av en varmeveksler 6 med dobbelt hus i beholderen 1. Denne brukes fortrinnsvis i vannvarmere for hj emmebruk.

Som vist på figur 2 kan beholderen 1 i tillegg utstyres med en fyller 26 som hindrer bevegelse av gassboblene, og således bevirker en forlenget forsinkelsestid i fluidet 22, samtidig som den forstørret reaksjonsoverflaten. Følgelig blir varmeleveringen og leveringen av skadelige stoffer forbedret, som skal beskrives nedenfor.

Mens de stiger opp, avgir eksosgassboblene ikke bare varme til varmeoverføringsf luidet 22, men også de skadelige stoffer. Dette finner sted gjennom kjemiske reaksjoner. Av denne grunn blir kjemikalier tilsatt varmeoverføringsfluidet 22, for eksempel kalsiumkarbonat, som bindes med svovel i forbrenningsgassene 20 for å danne kalsiumsulfat. Dette bevirker nøytralisering og beholding av svovel som ellers ville gå inn i atmosfæren. Nøytraliseringsproduktet, som representerer gips, blir fjernet i fortrykket form ved spesielle serviceintervaller og i henhold til gjeldende forordninger, kan uten problemer kastes sammen med annet avfall.

Når man benytter andre nøytraliseringsstoffer, for eksempel magnesiumhydroksid, blir i tillegg til svovel, andre miljøskadelige substanser såsom karbondioksid og nitrogenoksider kjemisk bundet. Imidlertid blir meget små mengder nitrogenoksid produsert under brenning i det avkjølte forbrenningskammer 4, slik at fjerning av disse fra forbrenningsgassene 20 under visse omstendigheter kan utelates. På grunn av at de er miljøvennlige, kan nøytraliseringsproduktene av noen kjemikalier med et overskudd av kondenseringsvæske i varmeoverføringsfluidet 22 til og med slippes ut i kloakken via kondensatutløpet 18. Som man kan se på tegningene er kondensatutløpet 18 forbundet med stigerøret 27.

De nødvendige kjemikalier kan tilsettes fluidet 22 i . flytende form, eller i form av en granulatliknende absorpsjons-og nøytraliseringsagens 23, som vist på figur 2. For å oppnå en enklere service og bedre styring synes det imidlertid fornuftig å bringe de nøytraliserende kjemikalier som brukes, for eksempel som en presset eller sintret patron 16, i kontakt med fluidet 22 gjennom en åpning i beholderen 1. Bruken av kjemikaliene kan så bestemmes ved optisk kontroll eller automatisk, og en servicemel-ding kan gis gjennom et styringssystem på operasjonspanelet 15. Et slik overvåkingssystem kan lett utarbeides av en fagmann i denne teknikken basert på hans ekspertise.

Selv om restproduktene gjennom fremtidige lover blir klassifisert som spesialavfall, er det fremdeles en stor fordel som ikke må undervurderes, nemlig at ingen miljøforurensning kan finne sted ved utslipp av skadelige stoffer i atmosfæren, men at en styrt fjerning av restproduktene kan finne sted.

Restproduktene er blant annet sot, støv og andre partikler såvel som ubrente bestanddeler av oljen (i oljefyrte systemer). Disse blir også skilt ut i varmeoverføringsfluidet 22. Fjerningen kan også utføres ved større serviceintervaller, for eksempel årlig. En filterpatron 17 bør fortrinnsvis bygges inn i beholderen 1 mellom stigerøret 27 og kondensatorutløpet 18. Filterpatronen 17 tjener til å skille ut disse partikler eller faste stoffer, slik at de kan fjernes ved å skifte patronen. Ved å overføre overskuddet av kondensat gjennom filterpatronen 17 er det således umulig for faste avfallsprodukter å komme inn i kloakksystemet.

Forbrenningsgassene som samler seg i beholderen 1 over varmeoverføringsfluidet 22 er i det vesentlige rene, og blir nå ført gjennom eksosgassrøret 12 inn i atmosfæren, enten direkte eller via varmeveksleren 11. Beholderen 1 er naturligvis tettet på alle sider slik at all eksosgass blir tvunget inn i eksosgass-røret 12. Eksosgassvarmeveksleren 11 er fortrinnsvis konstruert som en konvensjonell luft-til-luft-tverrstrømsvarmeveksler, og overfører den resterende varme i eksosgassene 20 til den innsugede forbrenningsluft. Temperaturen i eksosgassene i eksosgassrøret 12 er derfor bare litt høyere enn i omgivelsene. Dette gjør det mulig for eksempel å bruke plastrør også for eksosgassrøret 12.

Siden ytterligere avkjøling av eksosgassene på kalde deler av eksosgassrøret 12 kunne resultere i en del kondensering, bør det være mulighet for at kondensatet kan mates tilbake til beholderen 1. I konvensjonelle oppvarmingssystemer ville dannelsen av kondensat i forbindelse med skadelige stoffer i kondensatet, resulterer i oppsoting av de konvensjonelle skorstener. På grunn av den lave temperaturforskjell i oppvarmingsk j elen som beskrevet her blir det imidlertid ganske lite kondensat, og på grunn av at det er nesten null innhold av skadelige stoffer, venter man meget liten tilsoting av skor-stenene.

Alternativt kan varmeveksleren 11 anordnes i luft-vann-varmevekslere som varmer opp vannet til hjemmebruk eller til bruk i et svømmebasseng. Varmeveksleren 11 kan også benyttes for oppvarming av returstrømmen 10 for oppvarmingskretsen.

Alle bygningsmaterialer og deler som er nødvendige for å fremstille oppvarmingskjelen, inklusive kjemikaliene, er tilgjengelige i handelen. Fyllerne 26 er konvensjonelle fyllere av metall og/eller plast, som man bruker i kjemiske prosesser. Brennerkledningen 13, i hvilken er integrert operasjons- og viserpanelet 15, kan også konstrueres av plast.

Brenneren 14 er naturligvis forbundet med et brennstoff materør (ikke vist). Ved passende punkter i plastbeholderen 1 er det anordnet gass og fluidsikre tettbare åpninger (ikke vist) for utføring av servicearbeid og fjerning av avfall. Beholderen kan tettes på en gass- og fluidsikker måte gjennom konvensjonelle skruekoplinger.

Endelig er det beskrevet et antall fremstillingsmetoder for produksjon av plastdelene i oppvarmingskjelen, spesielt av beholderen og varmeveksleren, nemlig 1. roterende sintring.

Et plastpulver innføres i en hul form, tilsvarende beholderen 1, som roteres rundt to aksler og utfører en tomle-bevegelse. Formen oppvarmes i en ovn til omkring 250 °C, og bevirker at plastpulveret smelter. Veggtykkelsen til den ytre vegg 2 av beholderen 1 som utformes på denne måte bestemmes således ved mengden av pulver. I en annen oppvarmingsprosess, ved tilsetning av ytterligere plastpulver og et drivmiddel, blir den indre isolasjon 3 skummet opp. Tykkelsen av isolasjonen 3 bestemmes ved mengden av plastpulver og drivmiddel.

I et annet arbeidstrinn blir det fremstilt en annen mindre beholder (varmevekslervegg for den dobbeltveggede varmeveksler 6) som så blir innført i den første beholder 1. Tetning mellom den indre og ytre beholder kan oppnås gjennom smelting eller liming. Skulle et avtakbart lokk være nødvendig for beholderen 1, kan dette fremstilles i ett av disse arbeidstrin-nene.

Ytterligere prosesser er 2. sprøytestøpingsprosess, 3. blåsestøpingsmetode, 4. dyptrekkingsmetode, 5. PU-integralskum-metode og 6. syntetiske fiberlaminater.

Prosessene som 2 til 6 representerer ytterligere muligheter til å lage beholdere, isolasjon, varmevekslere med dobbelt hus og andre varmevekslere. Disse metodene er kjent i seg selv.

Materialene som benyttes er PE (polyetylen) som er vanlig tilgjengelig i handelen, for eksempel de som leveres av slike firmaer som for eksempel Neste, General Electric Plastic, Hoechst og mange andre, eller fiberarmerte plastmaterialer som for eksempel FRP, som blir markedsført og levert av mange produsenter.

I dyptrekkingsprosessen brukes det skummede plastmaterialer som for eksempel handelsmerkene Forex og Komacec (av Kommerling) for å fremstille ytre hus og isolasjon i en arbeids-prosess. PU (polyuretan) leveres for eksempel av firmaene Bayer og BASF. Fra disse kan det også fremstilles ytre hus og isolasjon.

Andre plastmaterialer som er tilstrekkelig varmestabile og kjemisk stabile, kan også behandles med disse metoder.

Claims (10)

1. Oppvarmingskjeie for flytende, gassformige og/eller pulverformige brennstoffer, hvor oppvarmingen finner sted via en eller flere innebygde brennere ved direkte kontakt mellom eksosgassene og et varmeoverføringsfluid i en beholder, og hvor brennstoffets kondenseringsvarme blir utnyttet, KARAKTERISERT VED at forbrenningsrommets (4) vegger (24) under drift er i det vesentlige termisk avskjermet ved varmebærende væske, at beholderen (1) for varmeoverføringsfluidet (22) er laget av plast, at forbrenningskammerets (4) vegger (24) er laget av et materiale som kan motstå syredannelse i varmeoverføringsfluidet (22) ved de temperaturer som oppstår, ved at det er en anordning (21) i varmeoverføringsfluidet (22) for å fordele eksosforbrenningsgassene (20) som slippes ut under forbrenningskammeret (4), og at varmeoverføringsfluidet (22) er tilsatt en agens for nøytralisering av de skadelige stoffer som fjernes fra eksosforbrenningsgassene .

2. Kjele ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at det i beholderen (1) er anbrakt minst en varmeveksler (6, 7) laget av plast.

3. Kjele ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at varmeveksleren (6) er i form av et dobbelt hus i beholderen (1).

4. Kjele ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at eksosrøret (12) er laget av plast.

5. Kjele ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at fordelingen av de gassbobler som dannes av eksosforbrenningsgassene (20) i varmeoverføringsfluidet (22) bevirkes av et finmasket gitter (21) som er stivt festet eller mekanisk bevegelig.

6. Kjele ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at en fyller (26) er anordnet i beholderen (1).

7. Kjele ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at absorpsjons- og nøytraliseringskjemikalier i form av en patron (16) er ført inn i varmeoverføringsfluidet (22).

8. Kjele ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED en filterpatron (17) for å skille faste skadelige eller skitne stoffer fra varmeoverføringsfluidet (22).

9. Kjele ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at en varmeisolasjon (3) er plassert på innsiden av den ytre vegg (2) av beholderen (1).

10. Kjele ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED en varmeveksler (11) for å utnytte eksosgass-strømmens restvarme.