NO176495B - Anordning ved röykgranat - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved en røykgranat, spesielt røyk-artillerigranat, omfattende et fronthus som rommer en utkaster/tennladning, samt en hovedsakelig sylinderisk granatbøssing som rommer en flerhet av i aksialretningen etter hverandre stablede røykbokser som definerer eller kommuniserer med et aksialt forløpende sentralt rør med åpninger hvorigjennom flammen fra utkaster/ tennladningen initierer tenning av røyksatsen i røykboks-ene, samtidig som røykboksene støtes ut gjennom bunnen av granatbøssingen, idet hver røykboks er utført med en eller flere tennåpninger eller perforeringer bare ved sitt ene endeparti for initiering av aksial forbrenning av røyksats-en.

Kjent teknikk

En vanlig røyk-artillerigranat omfatter metallbeholdere med perforerte sentralrør, hvilke beholdere er stablet på hverandre inne i granatbøssingen. Mens granaten er i flukt og flere hundre meter over bakken, støtes disse metallbeholdere eller røykbokser ut av granatbøssingen gjennom granatens bunn ved hjelp av en utkasterladning. Flammen fra utkasterladningen tenner den enkelte røyksats via perforeringene i røykboksens sentralrør, og via en tennsats som omgir sentralrøret. Dette innebærer at røyksatsen i den enkelte røykboks antennes mens røykboksene befinner seg langt over bakken og først vil lande etter en forholdsvis lang tid.

Ved kjente røyk-artillerigranater brenner røyksatsen i røykboksen radialt fra midten og utover, hvilket innebærer at røykutviklingen som er gitt ved brennflaten, blir proporsjonal med brenntiden. For en 155 mm granat betyr dette at røykutviklingen tiltar etter tenning, og blir ca. 7 ganger den opprinnelige røykutvikling ved slutten av forbrenningen. Dette på sin side innebærer at den skjerming som røykutviklingen skal bevirke, blir meget ujevn, ikke bare på grunn av varierende røykutvikling, men også på grunn av det økende varmeløft, fordi de eksoterme kjemiske reaksjoner vil frigjøre økende energimengder pr. tidsenhet. Med økende varmeløft stiger røyken raskere til værs, og skjermingseffekten blir tilsvarende redusert og spesielt dårlig ved lave vindstyrker.

GB 1.415.274 vedrører en røykgranat som inneholder røykboks-er som etter at de er blitt antent og støtt ut fra granaten høyt oppe i luften, får slått ut sine vinger, idet vingene tjener til å redusere fallhastigheten for boksene, samtidig som vingene orienterer den enkelte røykboks slik at røykutstrømningsåpningene peker oppover ved landing.

En slik kjent røykboks som er omtalt i GB 1.415.274, er beheftet for det første med den ulempe at det kreves mye plass til vingene. For det andre innebærer det forhold at røyk bare kan komme ut i den ene ende av boksen, den ulempe at røykboksen er avhengig av et mykt underlag i kombinasjon med nevnte vinger for at de åpne ende-utslippsåpninger ikke skal kunne tildekkes eller tilstoppes ved møte med bakken.

Uten et mykt underlag vil den kjente vingeforsynte røykboks neppe kunne benyttes, idet et hardt underlag ville kunne medføre at vingene blir slått i stykker ved møte mot bakken, hvilket innebærer en ytterligere risiko for tildekning av røyk-utslippsåpningene. Riktignok gir GB 1.415.274 anvisning på et aksialt forbrenningsforløp, men det er ikke foreslått noen forsinkelse i forbindelse med tenningen av røykboksen. Det innebærer at røyksatsen brenner fra det øyeblikk den blir tent under utstøtet fra granaten, noe som fører til den ulempe at røyken forsvinner før røykboksen har nådd sitt bakkemål.

Forøvrig er røykboksen ifølge GB 1.415.274 utført med utslippsåpninger som bare synes å være lukket enten ved hjelp av den tilstøtende røykboks eller ved hjelp av basisplaten i prosjektilet, hvilket er en uhensiktsmessig konstruksjon hva angår lengre tids lagring av slike røykbokser.

Fra DE 2.555.323 er det kjent en røykboks med et metallhus inneholdende røyksats basert på hexakloretan (HC), ZnO og Al-pulver, samtidig som metallhuset er bygget opp av to koaksiale rør og ringformede endelokk. Røyksatsen er presset inn i metallhuset med et pressetrykk på minimum 1300 kp/cm<2>, og tennsatsen er presset inn i selve røyksatsen for å inngå som en integrert del av sistnevnte.

Heller ikke omfatter denne røykboks noen forsinkelse, og det er i dette tilfelle snakk om bare delvis aksial forbrenning av røyksatsen, og da bare mot slutten av forbrenningen. Dette henger sammen med at røyksatsen er en såkalt av HC-sats som er vanskelig å tenne, og for å få en nogenlunde god røykutvikling fra starten av, må tennsatsen eller tennsatsene presses ca. 25-30% ned i røyksatsen. Dette innebærer selvsagt den ulempe at plassen for røyksats reduseres betydelig, hvilket er spesielt ugunstig for røyksats som skal ha virkning i den infrarøde del av det elektromagnetiske spektrum.

En ytterligere ulempe ved denne kjente type røykboks er at ved tenning av røyksatsen dannes det en brennsone i røyksatsen rundt tennsatsen, hvilken brennsone omfatter glødepartikler som ved kollisjon av røykboksen med bakken kan løsne og gi et uønsket opphold i brenning og røykutvik-ling. Med andre ord trenger glødepartiklene tid før de kan gi ny effektiv brenning av HC-satsen i røykboksen, og i visse ugunstige tilfeller kan man risikere at forbrenningen og derved røykutviklingen stopper for godt ved nevnte kollisjon.

DE 2.841.815 som er et tilleggspatent til det ovenfor omtalte DE 2.555.323, gir anvisning på en videreføring av problemer med røykutvikling i startfasen. Ifølge DE 2.841.815 er det innført en forsinkelsesrør som via en åpning i midtrøret vil bli antent for tenning av den i røyksatsen innpressede tennsats, hvilken røyksats fremdeles omfatter hovedsakelig tungt antennelig hexakloretan. I tillegg til tennsatsen, er det tilføyet en overføringssats som omfatter mer Al-pulver enn selve røyksatsen og således vil være mer tennvillig enn sistnevnte. Heller ikke denne type røykboks, i likhet med røykboksen ifølge DE 2.555.323, lar seg reparere fordi tennsatsen som representerer den levealder-begrensende parameter, er innpresset som en del av røyksatsen. Også her er det tale om ren aksial forbrenning bare ved slutten av forbrennings- og røykutviklingsprosess-en, og intet er sagt om en flerhet av aksialt anordnede åpninger i sentralrøret, enn si en flerhet av aksialt anordnede åpninger som skal åpne seg i en spesiell rekkeføl-ge avhengig av den fremadskridende brennefront i røyksatsen.

DE 3.048.147 er også et tilleggspatent til DE 2.555.323 og har også tilknytning til ovennevnte DE 2.841.815, og vedrører en ytterligere anstrengelse for å oppnå tilfredsstillende røykutvikling fra tenningstidspunktet.

Ifølge DE 3.048.147 foreslås det å presse inn ytterligere mengder av skarpere HC-sats (med mer Al-pulver) for å sikre god tenning og røykutvikling. Imidlertid vil det nå bli et spørsmål om man overhodet kan definere forbrenningen som aksial, idet nærmere 40% av røykboksens lengde omfattes av en meget komplisert sammensatt tennsats, samtidig som ikke bare den oppstartende forbrenning men også den resterende forbrenning vil bli meget ujevn og spesielt ved IR-dekning være lite tilfredsstillende.

Denne kjente teknikk er egentlig et resultat av at røyksats-en er en HC-sats, hvilket medfører en komplisert oppbygning av ikke bare røyksatsen, men også tilhørende tennsatser. Gjenvinning og/eller reparasjon er utelukket ved denne type røykbokser, noe som betyr at gamle røykbokser må destrueres

ved forbrenning, hvilket selvsagt er lite miljøvennlig.

DE 3.129.146 vedrører en røykbombekastergranat hvor det riktignok blir benyttet endedeksler, men ikke noe endedeksel som samtidig bærer en tennsats for den respektive røyksats. Riktignok angir DE 3.129.146 en tennkanal i den ene ende av røykboksen, men også her er det tale om en tennladning som strekker seg aksialt et godt stykke inn i selve røyksatsen, hvilket utelukker aksial forbrenning av røyksatsen under den innledende fase av røykgenereringen, og hvilket er spesielt ugunstig i forbindelse med IR-delen av det eleketromagnet-i ske spektrum.

Formålet med oppfinnelsen

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en anordning ved røykgranat som etter antenning av røykboksenes røyksats gir en så å si konstant røykutvikling.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en anordning ved en røykgranat der røyksatsen først antennes i umiddelbar nærhet av bakken, for således å gi bedre røykskjerming i det tiltenkte bakkeområde.

Enda et formål med den foreliggende oppfinnelse er å gi anvisning på en anordning ved røykgranat, der trykkoppbyg-ningen i røykkammeret unngås, slik at det oppnås en jevn forbrenning av røyksatsen.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å skaffe en røykboks som er konstruert slik at den lett kan demonteres, noe som spesielt er viktig ved ammunisjon som kan bli lagret over flere 10-år (beredskapammunisjon). Dermed kan f.eks. tennings-/forsinkerenheten som vanligvis er den begrensende faktor når det gjelder ammunisjonens levealder, lett byttes ut. Dette har store økonomiske og miljømessige fordeler da en på denne måten vil unngå å måtte destruere/forbrenne ammun i s j onen.

Omtale av oppfinnelsen

Disse og andre formål ved den foreliggende oppfinnelse oppnås ved en anordning av den innledningsvis angitte art, som ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at det ene endeparti av hver røykboks omfatter en eller flere andre, opprinnelig lukket eller lukkede åpninger som er plassert lengre fra endepartiet enn førstnevnte åpning eller åpninger, og at den eller de andre åpninger hver for seg omfatter lukkeorganer som kan påvirkes til å åpne sin respektive andre åpning ved påvirkning av varme og/eller trykk.

I og med at røyksatsen blir antent i et eller flere punkter i øverste del av røykboksen, vil man unngå at røyksatsen brenner radialt, men heller langs røykboksens lengde i likhet med en sigarett. Brennflaten blir da tilnærmet konstant under hele forbrenningen, hvilket også er tilfelle med røykutviklingen.

Et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse går ut på at den eller de tennåpninger som er uttatt i det ytterste ene endeparti av røykboksen, kommuniserer med en i røykboks-en anordnet tennsats som på sin side eventuelt omfatter en forsinkersats for forsinket antenning av respektive røyksatser etter utstøting av røykboksene fra granatbøssing-en.

Dette innebærer at antenningen av røyksatsene kan finne sted i umiddelbar nærhet av bakken, og sammen med den tilnærmet konstante brennflate under hele forbrenningen og derved også tilnærmet konstant røykutvikling, vil slike røykbokser ifølge oppfinnelsen bli signifikant mer effektive.

Disse åpninger eller perforeringer i sentralrøret kan f.eks. være tettet med propper som presses inn fra senter, og når brennfronten kommer på høyde med disse propper som kan være festet eller blokkert med smeltesikringer, blir de presset ut i sentralrøret, hvilket medfører at trykket i røykkammer-et avlastes og brennhastigheten derved holdes på et tilnærmet konstant nivå.

Hensiktsmessig kan det være så mange perforeringer eller åpninger at forholdet mellom brennflate og utstrømningsareal ikke overskrider 10. På denne måte vil man være sikret en jevn brennhastighet under hele forbrenningen.

Ytterligere trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil bli omtalt i det følgende under henvisning til de vedføyde tegningsfigurer som illustrerer ikke-begrensende utførelsesformer for den foreliggende oppfinnelse.

Kort omtale av tegningsfiqurene

Figur 1 er et snitt gjennom en skjematisk tegnet røyk-artillerigranat, hvor den foreliggende anordning ifølge oppfinnelsen kan komme til anvendelse. Figur 2 viser skjematisk den siste del av flyvebanen for en røyk-artillerigranat, spesielt like før, under og etter utkasting/tenning av røykboksene i granaten. Figur 3 er et snitt gjennom en utførelsesform for en røykboks utført i henhold til den foreliggende oppfinnelses lære. Figur 4 viser i større målestokk et utsnitt av snittet vist på figur 3. Figur 5 er et diagram som viser sammenhengen mellom røykutvikling fra en røykboks i forhold til medgåtte brenntid, for henholdsvis en kjent røykboks med radial-brenning og en røykboks ifølge oppfinnelsen med aksial-brenning. Figur 6 er et riss delvis i snitt sett ovenfra av røykboksen vist på figur 3. Figur 7 viser i større målestokk en detalj ved figur 3 og 6. Figur 8 viser et snitt gjennom en endeplate for en røykboks ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer

På figur 1 som viser et snitt gjennom en røyk-artillerigran-at, som generelt er betegnet med henvisningstall 1, er det vist at en slik granat omfatter et fronthus 2 som rommer en utkaster/tennladning 3, samt en hovedsakelig sylindrisk granatbøssing 4 som rommer en flerhet av i aksialretningen etter hverandre stablede røykbokser 5a-5d, her vist i et eksempelvis antall på 4. Hver av de nevnte røykbokser 5a-5d omfatter hvert sitt aksialt forløpende sentralrør henholdsvis 6a, 6b, 6c og 6d, som tilsammen danner et i røykgranaten 1 sentralt forløpende rør 7, hvilket rør 7 er utført med åpninger, som vil bli omtalt nærmere senere, og hvorigjennom hvilke åpninger flammen fra utkaster/tennladningen 3 tenner den enkelte røyksats 8a-8d i den enkelte røykboks 5a-5d, samtidig som røykboksene 5a-5d støtes ut gjennom bunnen 9 av granatbøssingen 4.

På figur 2 er det skjematisk vist hvordan dette tennforløp og utkastningsforløp finner sted når en røyk-artillerigranat 1 befinner seg ved slutten av sin bane 10, idet henvisningstall 1' viser granaten før utkaster/tennladningen avfyres, d.v.s. under fase I, mens henvisningstall 1'" viser røyk-artillerigranaten etter at flammen fra utkaster/tennladningen 3 har tent røyksatsen 8a-8d i de enkelte røykbokser 5a-5d, samtidig som de enkelte røykbokser 5a-5d er støtt ut av granaten 1<1>' gjennom granatens bunn, d.v.s. samtidig som bunnplaten 9' også løsner fra granatbøssingen 4.

Utkastingsfasen som er vist ved II på figur 2, finner sted mens røykboksen 5a-5d befinner seg langt over bakkene 11, hvilket innebærer at det vil ta lang tid før røykboksene lander. Slik det fremgår av fase III på figur 2, fortsetter de antente røykbokser 5a-5d langs en steilere bane 10' enn hva tilfellet er for den tømte granat 1'<1>', og avhengig av utkastnings/tenningstidspunktet for røyk-artillerigranaten, vil de utkastede og tente røykbokser 5a-5d etter en tid lande på bakken 11, slik dette er vist ved fase IV på figur 2, og da i nærheten av et mål 12, f.eks. en militær beltekjøretøy.

Ifølge oppfinnelsen tar man sikte på at de sylindriske røykbokser 5a-5d skal få sine røyksatser 8a-8d antent så nært bakken 11 som mulig, samtidig som røykutviklingen skal være så jevn og effektiv som mulig, for således å fremskaffe en optimal skjermingseffekt av det mål 12 som røykboksen 5a-5d lander i nærheten av.

På figur 3 som viser et snitt gjennom en røykboks 5 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, omfatter denne en endeplate 21, et sentralrør 6, svarende til de overfor omtalte respektive sentralrør 6a-6d. I dette sentralrør 6 er det i området for den omtalte ende-plate 21, uttatt en eller flere tennåpninger eller perforeringer 24; og disse perforeringer 24 kommuniserer med en eller flere tennsatser 25a, 25b, hensiktsmessig anordnet på hver side av en forsinkersats 26, idet tennsatsene 25a og 25b og forsinkersatsen 26 hensiktsmessig er montert i et passende rør 30, f.eks. et stålrør. Når en slik røykboks 5 befinner seg i en røyk-artillerigranat 4, som f.eks. vist på figur 1, vil røykboksen 5 på et gitt punkt i røyk-artillerigranatens bane bli støtt ut av granaten gjennom granatens bunn ved hjelp av utkaster/tennladningen, samtidig som flammen fra utkaster/ tennladningen tenner tennsatsen 25a via perforeringene 24, og etter en viss tidsforsinkelse gitt ved forsinkersatsen 26, vil den innerste tennsats 25b antenne røyksatsen 28 i røykboksen 5, hvilken røyksats 28 er omsluttet av et ytterrør 29 som sammen med en endeplate 31 som er anordnet motsatt nevnte første endeplate 21 , og det nevnte sentralrør 6, definerer ytterflåtene av boksen 5, d.v.s. et røykkammer 33.

I tillegg til den ene eller de flere første ytterste tennåpninger eller perforeringer 24 som er omtalt ovenfor, og som kommuniserer med nevnte tennsats eller tennsatser 25a og 25b via en mellomliggende forsinkersats 26, er det i sentralrøret 6 anordnet flere ytterligere, opprinnelig lukket eller lukkede åpninger, henholdsvis betegnet med 24a, 24b og 24c, idet disse åpninger er plassert lengre fra endepartiet, d.v.s. lenger fra endeplaten 21 enn førstnevnte åpning eller åpninger 24.

Hver av disse ytterligere åpninger 24a-24c omfatter, slik dette er vist både på figur 3 og i større målestokk på figur 4, lukkeorganer 27 som kan påvirkes til å åpne den tilhøren-de åpning ved påvirkning av varme og/eller trykk. Hensiktsmessig kan et slikt lukkeorgan utføres som en propp 27 som er presset inn fra senter av røykboksen, dvs. fra det indre område for sentralrøret 23, samtidig som proppen 27 kan være festet til området for hullet, f.eks. hullet 24a, ved hjelp av et varmesmeltende materiale, hensiktsmessig en smeltesikring 32, idet en slik smeltesikring vil smelte når brennfronten for den antente røyksats 28 kommer på høyde med den respektive propp 27, hvilket på sin side vil innebære at proppene presses ut fra det sentrale rør 6 under avlastning av trykket i det røykkammer 33 hvor røyksatsen 28 i boksen 5 befinner seg.

Det skal forstås at antallet av de første åpninger eller

perforeringer 24 anordnet ved det ene endeparti av boksen 5, spesielt i området for endeplaten 21, kan variere innen vide grenser, idet antallet og plassering samt størrelse også kan variere alt etter hvilke krav som stilles til den initieren-de aksiale brenning av røyksatsen i den aktuelle røykboks.

Videre skal det forstås at fordeling og antall av de ytterligere trykkavlastende åpninger 24a-24c kan fordeles i grupper og med et antall og dimensjoner som kan variere innen vide grenser. Passende kan en slik fordeling av antall og dimensjoner av de nevnte perforeringer svare omtrent til helst mer enn 1/10 av den aktuelle aksiale brennflate.

Videre skal det forstås at de ovenfor omtalte åpninger og disses åpningsareal kan velges avhengig av det valgte røykstoff i røykboksene.

Ytterligere skal det forstås at det varmesmeltende materiale kan ha form av en hylse eller rørstykke, som passende kan være montert i området for de ytterligere åpninger 24a-24c.

Det nye ved den foreliggende oppfinnelse går således ut på at den hovedsakelig sylindriske røykboks 5, slik dette fremgår spesielt av figur 3, antennes via en eller flere tennåpninger eller -perforeringer 24 uttatt ved det ene endeparti av sentralrøret 23, for initiering av aksial brenning av røyksatsen 28. I og med at røyksatsen 28 antennes via en eller flere forsinkersatser 26 i den øvre del av sentralrøret 23, vil selve antennelsen av røyksatsen 28 finne sted i umiddelbar nærhet av bakken, slik dette fremgår av figur 2, se spesielt fase III og fase IV.

I og med at røyksatsen 28 blir antent i et eller flere punkter ved den ene, f.eks. den øvre del, av røykboksen 5 vil røyksatsen 28 ikke brenne radialt slik tilfellet er med tidligere kjente røykbokser, men brenne i likhet med en sigarett langs lengden av røykboksen 5.

På figur 5 er det vist en sammenligning mellom røykutvikling fra røykbokser for artillerigranater, idet kurven A viser røykutviklingen ved tidligere kjente røykbokser med røyksats som brenner radialt fra midten og utover. Røykutviklingen som er gitt ved brennflaten, blir da proporsjonal med røykutviklingen, og slik det fremgår av figur 5, vil det for en 155 mm granat bety at røykutviklingen tiltar fra 10 g/sek fra tenningstidspunktet, til ca. 70 g/sek etter ca. 50 sekunder, hvilket innebærer en syv ganger så stor røykutvik-ling ved slutten av forbrenningen sammenlignet med den initierte røykutvikling.

En slik røykutvikling som baserer seg på radial brenning av røyksatsen, fører til at den skjerming som røyken skal fremskaffe, blir meget ujevn, ikke bare på grunn av varierende røykutvikling, men også på grunn av det økende varmeløft som skyldes økende energimengde frigitt pr. tidsenhet ved de eksoterme kjemiske reaksjoner. Med økende varmeløft vil røyken stige raskere til værs og skjermingseffekten bli tilsvarende redusert og spesielt dårlig ved lave vindstyrker.

På figur 5 er det også vist et diagram B for røykutviklingen fremskaffet ved en røykboks i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I og med at røyksatsen blir antent i bare et eller eventuelt flere punkter i den øverste del av røykboks-en, vil brenningen av røyksatsen finne sted i likhet med en sigarett, nemlig langs lengden av røykboksen. Brennflaten vil da være konstant under hele forbrenningen, hvilket også vil være tilfellet for røykutviklingen. Dersom f.eks. røykboksens lengde er lik røykboksens diameter, vil man få en brenndistanse som er over dobbel så lang ved denne type brenning ifølge den foreliggende oppfinnelse, se figur 5, nemlig helt opp til 100 sek. i forhold til bare 50 sek. ved kjent teknikk, samtidig som den jevne forbrenning og røykutvikling ifølge oppfinnelsen innebærer en vesentlig reduksjon av varmeløftet. Anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse gir således anvisning på en røykboks som signifikant blir mer effektiv enn det tidligere kjent teknikk kan gi anvisning på.

For at det ikke skal bli en trykkoppbygging i røykkammeret 33 under forbrenningen av røyksatsen 28, noe som vil føre til økt brennhastighet, har man utført sentralrøret 6 med ytterligere perforeringer 24a-24c som hensiktsmessig er tettet med propper 27 som kan være presset inn fra senter. Når den aksiale brennfront kommer på høyde med disse propper 27, som ytterligere kan være festet med passende smeltesikringer 32, blir de presset ut fra sentralrøret 6, samtidig som trykket i røykkammeret 33 avlastes, og man sikrer på denne måte en jevn brennhastighet under hele forbrenningen.

På figur 6 som viser et grunnriss delvis i snitt av røykboksen 5 på figur 3, er det vist hvordan sentralrøret 6 er avstøttet mellom den øvre endeplate 21 og den nedre endeplate 31 anordnet ved den andre ende av røykboksen 5, se figur 3.

På figur 6 er det også vist hvordan det i området for det ene endeparti av røykboksen 5 er anordnet, f.eks. fire radialt forløpende rør 30 som hver for seg rommer en første tennsats 25a anordnet ved åpningen 24 uttatt i sentralrøret 6, samt den mellomliggende forsinkersats 26 og den innerste tennsats 25b som kommuniserer med røyksatsen 28 i røykboksen 5. På figur 7 er det i større målestokk vist røret 30 med forsinkersats 26 anordnet mellom nevnte tennsatser henholdsvis 25a og 25b, hvilket rør 30 er utført med nøkkelhull 30a.

På figur 8 er det vist et snitt gjennom en passende utførelsesform for den hovedsakelig sirkulære endeplate 21, og denne endeplate 21 er her forsynt med en langs den ytre omkrets forløpende kant 35 som er forsynt med gjenger 36 som kan fastgjøres til motsvarende gjenger 37 anordnet ved det øvre endeparti av ytterrøret 29 for røykboksen 5, se figur 3. Videre er endeplaten 21 utført med en rundt en sentral åpning 38 innoverragende andre flens 39, hvori det er uttatt en eller flere gjennomgående, hovedsakelig radialt forløpen-de kanaler 40, og i kanalveggene kan det hensiktsmessig være tatt ut gjenger 41 for innsetting av et rør i likhet med det ovenfor omtalte rør 30, som på sin side rommer tennsatser og forsinkersatser, det hele tilpasset de ytterliggende åpninger eller perforeringer 24a-24c i

sentralrøret 6.

Tilsvarende kan den motsatte endeplate 31 være utført med radiale gjenger 36a som tjener til påskruing på motsvarende gjenger 37a på det nedre endeparti av ytterrøret 29 for røykboksen 5, se figur 3. Begge endeflater er hensiktsmessig utført med nøkkelhull, henholdsvis 42a og 42 b.

Ved en slik sammenstilling av en røykboks 5,vil den lett kunne monteres og demonteres. Dette er spesielt viktig ved ammunisjon som kan bli lagret over flere 10-år (beredskaps-ammunisjon). Dermed kan f.eks. tennings-/forsinkerenheten som vanligvis er den begrensende faktor når det gjelder ammunisjonens levealder, lett byttes ut. Dette har store økonomiske og miljømessige fordeler da en på denne måten vil unngå å måtte destruere/forbrenne ammunisjonen.

Moderne observasjonsmidler opererer ikke bare i den synlige del av det elektromagnetiske spektrum, men også i den infrarøde (IR) del. Artillerigranater har som sin viktigste oppgave å hindre fiendtlig observasjon ikke bare i den synlige del, men også i den nevnte IR del. Også dette tar den foreliggende oppfinnelse hensyn til, fordi IR-røyksatser som også er effektive i den synlige del av spekteret, er basert på en kombinasjon av emisjon og absorbsjon i IR og spredning i visuell del. Denne kombinasjon innebærer at det er helt avgjørende at røykutviklingen fra en røykboks er jevn for derved å kunne sikre en jevn emisjon under forbrenningen.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse vil emisjonseffekten ved røykboksen som omtalt ovenfor, være i størrelsesorden dobbelt så effektiv som en røykboks med radial forbrenning, i og med at forbrenningen er proporsjonal med brenntiden. Forholdet mellom den foreliggende røykbokstype og den konvensjonelle, hva angår absorpsjon i IR, er ikke så signifikant. Den totale skjermingsgrad er med samme mengder røyksats vesentlig forbedret på grunn av den foreliggende oppfinnelse, noe som ikke bare er økonomisk fordelaktig, men som også er mindre miljøbelastende fordi det totalt sett ikke er nødvendig å skyte ut så mange granater. Dette er av spesiell viktighet når det gjelder øvelser i fred på forsvarets skytefelter, der miljøbelastninger er spesielt i fokus.

I og med at anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse gir anvisning på en røykboks som antennes kun i den ene ende via en eller flere forsinkerenheter, oppnår man ikke bare at røykboksene kommer til virkning i umiddelbar nærhet av bakkemålet, men at røyksatsen da ved sitt sigarettbrennende forløp gir en jevn røykutvikling under hele forbrenningen. Ved også å ta forholdsregler for trykkavlastning i trykkamm-eret under forbrenningen, oppnår man en ytterligere sikkerhet for at forbrenningen skjer jevnt og med optimal varmeutvikling og varmeløft. Derved oppnår man en effektiv skjerming ikke bare i det synlige området men også en effektiv skjerming i IR-området der den emissive skjerming er den dominerende parameter.

Claims (10)

1. Anordning ved en røykgranat (1), spesielt røyk-artillerigranat, omfattende et fronthus (2) som rommer en utkaster/tennladning (3), samt en hovedsakelig sylinderisk granatbøssing (4) som rommer en flerhet av i aksialretningen etter hverandre stablede røykbokser (5a-5d) som definerer eller kommuniserer med et aksialt forløpende sentralt rør (7) med åpninger (24, 24a-24c) hvorigjennom flammen fra utkaster/tennladningen (3) initierer tenning av røyksatsen (8a-8d) i røykboksene, samtidig som røykboksene (5a-5d) støtes ut gjennom bunnen av granatbøssingen (4), idet hver røykboks (5, 5a-5d) er utført med en eller flere tennåpninger eller perforeringer (24) bare ved sitt ene endeparti (21) for initiering av aksial forbrenning av røyksatsen (28), karakterisert ved at det ene endeparti av hver røykboks (5) omfatter en eller flere andre, opprinnelig lukket eller lukkede åpninger (24a-24c) som er plassert lengre fra endepartiet enn førstnevnte åpning eller åpninger (24), og at den eller de andre åpninger (24a-24c) hver for seg omfatter lukkeorganer (27, 32) som kan påvirkes til å åpne sin respektive andre åpning (24a-24c) ved påvirkning av varme og/eller trykk.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert lukkeorgan omfatter en i en andre åpning (24a-24c) innpresset propp (27) .

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at proppen (27) er presset inn i den respektive åpning (24a-24c) fra senter, og at proppen (27) er festet til området for hullet (24a) ved hjelp av et varmesmeltende materiale, hensiktsmessig en smeltesikring (32), slik at når brennfronten i den antente røyksats (28) kommer på høyde med proppen (27), vil smeltesikringen (32) smelte og proppen (27) presses ut i det sentrale rør (6 ) under avlastning av trykket i røykkammeret (33) hos røykboksen (5).

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at det varmesmeltende materiale omfatter én smeltesikring for hvert hull (24a-24c), eller er utført som én innenfor hullene (24a-24c) anordnet hylse.

5. Anordning som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at de andre åpninger (24a-24c) er anordnet fordelt eller i grupper med et antall og dimensjoner svarende til omtrent og helst mer enn 1/10 av den aktuelle brennflate.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at antall åpninger (24a-24c) og disse åpningsarealer er valgt avhengig av det valgte røykstoff i røykboksen (5).

7. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den eller de tennåpninger (24) som er uttatt ved det ytterste ene endeparti (21) av røykboksen (5), kommuniserer med en i røykboksen (5) anordnet tennsats (25a, 25b), som på sin side eventuelt omfatter en forsinkersats (26) for forsinket antenning av respektive røyksatser (28) etter utstøting av røykboksene (5a-5d) fra granatbøssingen (4).

8. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det i området for endepartiet (21) av røykboksen (5) er anordnet et radialt forløpende rør (30) som rommer minst en tennsats (25a) som vender mot det sentrale rør (6), en eller flere i røret (30) sideliggende forsinkersatser (26), samt en ytterliggere indre tennsats (25b) som kommuniserer med røyksatsen (28) i røykboksen (5).

9. Anordning som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at det i området for endepartiet av røykboksen (5) er anordnet en hovedsakelig sirkulær endeplate (21) som langs den ytre omkrets er forsynt med festeorganer, f.eks. gjenger (36), som kan fastgjøres til motsvarende festeorganer, f.eks. motsvarende gjenger (37) anordnet ved endepartiet av det ytre rør (29) av røykboksen (5), og at endeplaten (21) er utført med en rundt en sentral åpning (38) anordnet innoverragende andre flens (39) hvori det er uttatt en eller flere gjennomgående, hovedsakelig radialt forløpende kanaler (40).

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at den eller de hovedsakelig radialforløpende kanaler (40) er utført med innvendige gjenger (41) for innskruing av en forhåndsmontert tennsats/forsinkersats (25a, 26, 25b) f.eks. i form av et utvendig gjenget rør (30) som rommer nevnte tennsats/ forsinkersats (25a, 26, 25b).