NO175943B - Brennstoff - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører brennstoff for motorer med indre forbrenning som vanligvis anvender bensin med lavt blyinnhold eller blyfri bensin. Brennstoffene er videre kjennetegnet ved at de inneholder en alkohol.

Fjerning av blytilsetningsstoffene, såsom tetraetylbly, fra bensin for å redusere luftforurensningen har ført til flere problemer. Det er oppdaget at bly ikke bare virker som et anti-bankemiddel, men er også effektiv når det gjelder forhindring av tilbaketrekningen av ventilsetet. Avgass-ventilene i motorer med indre forbrenning ligger vanligvis inntil ventilsetet med en viss roterende bevegelse. Den roterende bevegelsen tilveiebringes på ventilstammen i løpet av driften for å endre den relative posisjonen til ventilen og for å forhindre ujevn slitasje på ventilenden. Ved eliminering av blytilsetningsstoffene fra bensinen ble det oppdaget at en dramatisk økning i slitasjen av ventilsetene oppsto. For eksempel, se Unleaded Versus Leaded Fuel Results in Laboratory Engine Tests, E.J. Fuchs, The Lubrizol Corpora-tion, presentert ved Society of Automotive Engineers, National V/est Coast Meeting, Vancouver, British Columbia, August 16-19, 1971 (32 sider).

På grunn av at slitasjen på ventilsetet er en funksjon av motorkonstruksjon, belastning, hastighetsbetingelser og driftstemperatur er det meget ønskelig at det anvendes en erstatning for bly. Anvendelse av en erstatning for bly for tilbaketrekning av ventilsetet blir vanskeliggjort ved det faktum at i et antall nyere kjøretøy er ikke blytilsetnings-stof f er påkrevet. Et antall brennstoffer på markedet inneholder lavere nivåer bly og andre er til og med vesentlig blyfrie. Det er videre observert at alkohol inneholdende brennstoff såsom gasohol eller brennstoff inneholdende alkoholer anvendt for å øke effekten av oktantallet blir også forhandlet. Det er derfor ønskelig å tilveiebringe en bensin inneholdende en blyerstatning som kan virke i mange bensin-baserte drivstoff.

Nedenfor er forskjellige referanser til drivstoff inneholdende hlyerstatninger og bensintilsetningsstoffer oppført. US-patent nr. 2,764,548, beskriver motoroljer og motordriv-stoff inneholdende forskjellige salter av dinonylnaftalen-sulfonsyre omfattende natrium, kalium, kalsium, barium, ammonium og aminsalter. Saltene rapporteres å være effektive rusthemmere. US-patent 3,506,416, beskriver blyinneholdende bensin inneholdende bensinoppløselige salter av en hydroks-aminsyre med formel RC(0)NH0H hvor R er en hydrokarbongruppe inneholdende opp til 30 karbonatomer. Metallet kan velges fra gruppene Ia, Ila, Illa, Va, Ib, I Ib, Illb, IVb, Vb, VIb, Vllb, VIII og tinn. US-patent 3,182,019, utstedt til Wilks et al 4. mai, 1965, beskriver smøreoljer og drivstoffoljer inneholdende komplekser som inneholder et alkali eller alkalisk jordmetallkarbonat i kolloidal form.

Anvendelse av natrium i blyfri bensin for hemming av tilbaketrekning av ventilsetet er foreslått i US-patent 3,955,938. Natrium kan inkorporeres i drivstoffet i et antall forskjellige former såsom natriumderivater eller organiske forbindelser som er oppløselige, eller dispergert i bensinen. For eksempel kan enkle natriumsJlter av en organisk syre såsom natriumpetroleumsulfonat blij anvendt til tross for at natrium fortrinnsvis blir tilsatt i form av et natriumsalt av en uorganisk syre såsom natriumkarbonat i en kollodial dispersjon i olje. Andre hensiktsmessige former for innføring av natrium i drivstoffet som er beskrevet i US-patent 3,955,938 omfatter forskjellige natriumsalter av sulfonsyrer, natriumsalter av mettede og umettede karboksylsyrer, natriumsalter av fosfosvovelforbundete hydrokarboner som kan fremstilles ved omsetting av P2S5 med petroleumsfraksjoner

t

såsom lys smøreolje og natriumsalter av fenoler og alkyl-fenoler. Forskjellige valgfrie tilsetningsstoffer beskrevet i patentet til Graham omfatter korrosjonshemmere, resthemmere, anti-bankeforbindelser, anti-oksideringsmidler, løsnings-middeloljer, anti-statiske midler, oktanverdsettere, f.eks. t-butylacetat, fargestoffer, anti-frostmidler, f.eks. iso-

propanol, heksylenglykol, askefrie dispergeringsmidler, detergenter og lignende. Mengden av natriumtilsetningsstoff som blir innbefattet i brennstoffet er en mengde som tilveie-bringer fra omtrent 0,23 til 9,07 kg, fortrinnsvis 0,23 til 4,54 kg natrium per 156x10^1 bensin.

Det er også blitt foreslått at bensin kan bli tilveiebragt ved tilsetting av visse overflateaktive midler og dispergeringsmidler. US-patent 3,443,918, beskriver tilsetting av mono-, bis- eller tris-alkenylsuccinimider av et bis-eller tris-polymetylenpolyamin til bensinen. Disse til-setningsstoffene er rapportert å minske skadelig dannelse av avleiring når brennstoffene blir anvendt i motorer med indre forbrenning.

US-patent nr. 3,172,892, 3,219,666, 3,272,746, 3,281,428 og nr. 3,444,170 er rettet mot polyalkenyl-succinisk type av askefrie tilsetningsstoffer, og patentet til Norman lærer anvendelse av tilsetningsstoffer beskrevet deri som et overflateaktivt middel for drivstoff. US-patent nr.

3,347,645, beskriver også anvendelse av alkenyl-succinimider som dispergeringsmidler i bensin, men det er angitt deri at dispergeringsmidlene fremmer vandig emulsjonsdanning i løpet av lagring og forsending. US-patent nr. 3,649,229, beskriver et brennstoff inneholdende en mengde av et overflateaktivt middel av en Mannich-base fremstilt ved anvendelse, av en alkenylsuccinisk forbindelse, blant andre reaktanter. US-patent nr. 4,240,803 vedrører også hydrokarbonbrennstoffer inneholdende en overflate-aktivmiddelmengde av et spesifikt alkenylsuccinimid hvori alkenylgruppen er avledet fra en blanding av C16-28 olefiner.

US-patent nr. 4,659,338 beskriver sammensetninger inneholdende en hydrokarbon-oppløselig alkali eller jordalkalimetallinneholdende sammensetning og et hydrokarbonoppløselig askefritt dispergeringsmiddel. Sammensetningene er nyttige for forhindring av tilbaketrekning av ventilsetet.

Britisk publisert patentsøknad 2,177,418A, beskriver bensin inneholdende et ravsyrederivat inneholdende fra 20 til 200 karbonatomer.

US-patent nr. 4,708,809 beskriver smøremidler egnet for to-syklusmotorer. Fra US-patent nr. 4,690,687 er det videre kjent at dannelse av avleiring innenfor sylindrene kan unngåes ved forskjellige metoder.

Det er blitt videre observert at når hydrokarbon-oppløselige alkalimetall eller jordalkalimetall-inneholdende sammensetninger i et oksydert brennstoff (alkohol-inneholdende) blir kontaktet med vann dannes emulsjoner. Foreliggende oppfinnelse vedrører sammensetninger som blir formulert slik at de unngår problemer med emulsjon/deemulgering som oppstår av tilstedeværelse av vann i en bensin.

I beskrivelsen og kravene angir prosentandelene og forholdene vektandeler, temperaturer er i grader Celsius og trykk er i KPascal gauge hvis ikke annet angis. I den grad referansene sitert heri kan anvendes er de inkorporert som referanse. Prosentandelene og forholdene til komponentene er angitt som eksempler og kan kombineres.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig brennstoff, kjennetegnet ved at det omfatter: (A) minst ett hydrogen-oppløselig eller dispergerbart alkalimetall eller alkalisk jordalkalimetallinneholdende sammensetning,

(B) en blanding av:

(i) en hydrokarbylsubstituert sulfonert fenol eller salt

derav;

(ii) en etylenoksyd/propylenoksydkopolymer, og

(iii) en hydrokarbylsubstituert fenol, vektforholdet for komponent (B)(i) til (B) (ii) er fra 10:1 til 1:10 og vektforholdet for komponent (B) (i) til (B) (iii) er fra 8:1 til 1:8

(C) lavbly eller blyfri bensin, og

(D) minst en alkohol, der alkoholen er monohydrisk inneholdende opp til 8 karbonatomer.

(iv) blandinger av (i), (ii) og (iii)

slik at vektforholdet mellom (A) og (B) er tilstrekkelig for å tilveiebringe forbedret vanntoleranse til blandingen av (A) og (B).

Nedenfor beskrives komponentene, fremstillingen og anvendelse av brennstoffene ifølge oppfinnelsen.

ALKALI ELLER JORDALKALIMETALLINNEHOLDENDE SAMMENSETNING

Brennstoffene ifølge foreliggende oppfinnelse vil inneholde en mindre mengde av (A) minst en hydrokarbon-oppløselig alkali- eller jordalkalismetall-inneholdende sammensetning. Tilstedeværelse av slike metall-inneholdende sammensetninger i brennstoffene ifølge foreliggende oppfinnelse gjør at brennstoffet får en ønsket evne til å forhindre eller minske tilbaketrekningen av ventilsetet i motorer med indre forbrenning, spesielt når drivstoffet er et blyfritt drivstoff eller et drivstoff med lavt blyinnhold. Valg av metall er ikke spesielt kritisk til tross for at alkali-metaller er foretrukket og natrium eller kalium er de foretrukne alkalimetallene.

Metall-inneholdende sammensetning (A) kan være et alkalimetall eller alkaliske jordmetallsalter av svovelsyrer, karboksylsyrer, fenoler og fosforsyrer. Disse saltene kan være nøytrale eller basiske. De førstnevnte inneholder en mengde av metallkation som er akkurat tilstrekkelig for å nøytralisere de sure gruppene tilstede i saltanionet; og sistnevnte inneholder et overskudd metallkation og blir ofte betegnet overbaset. Disse basiske og nøytrale saltene kan være olje-oppløselige organiske svovelsyrer såsom sulfonsyre, sulfaminsyre, tiosulfonsyre, sulfinsyre, sulfensyre, partiell estersulfursyre, svovelsyrling og tiosvovelsyre. De er generelt salter av alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer. Sulfonsyrene omfatter mono- eller poly-nukleære aromatiske eller cykloalifatiske forbindelser. Sulfonsyrene kan bli representert ved følgende formler:

hvori T er en aromatisk eller cyklisk kjerne såsom, f.eks. benzen, naftalen, antracen, fenantren, difenylenoksyd, tiantren, fenotiosin, difenylensulfid, fenotiazin, difenyl-oksyd, difenylsulfid, difenylamin, cykloheksan, petroleum-naftener, dekahydronaftalen, cyklopentan osv.; R<1> og R<2> er hver uavhengige alifatiske grupper, R<1> inneholder minst omtrent 15 karbonatomer, summen av karbonatomene i R<2> og R er minst omtrent 15, og r, x og y er hver uavhengig 1 eller større.

Spesifikke eksempler på R<*> er gruppene avledet fra vaselin, mettet og umettet parafinvoks og polyolefiner, omfattende polymeriserte C2, C3, C4, <C>5, , osv., olefiner inneholdende fra omtrent 15 til 7000 eller flere karbonatomer. Gruppene T, R<1> og R<2> i formelen ovenfor kan også inneholde andre uorganiske eller organiske substituenter i tillegg til de ovenfor nevnte såsom f.eks. hydroksy, merkapto, halogen, nitro, amino, nitroso, sulfid, disulfid osv. Indeksen x er vanligvis 1-3, og indeksene r + y har vanligvis en gjennomsnittlig verdi på omtrent 1-4 per molekyl.

Nedenfor er spesifikke eksempler på oljeoppløselige sulfonsyrer innbefattet innenfor rammen av formlene I og II nevnt ovenfor, og disse eksemplene skal også illustrere saltene til disse sulfonsyrene som er nyttige i foreliggende oppfinnelse. Det vil si at for hver sulfonsyre som blir hevdet er det ment at de tilsvarende nøytrale og basiske metallsaltene derav også illustreres. Slike sulfonsyrer omfatter mahognysulfonsyrer, lys smøreoljesulfonsyrer, sulfonsyrer avledet fra smøreoljefraksjoner med en Saybolt viskositet fra omtrent 100 sekunder ved 37,7°C til omtrent 200 sekunder ved 99°C, vaselinsulfonsyrer, mono- og poly-vokssubstituerte sulfon- og polysulfonsyrer av, f.eks. benzen, difenylamin, tiofen, alfa-klornaftalen osv.; andre substituerte sulfonsyrer såsom alkylbenzensulfonsyrer (hvor alkylgruppen har minst 8 karbonatomer), cetylfenolmono-sulfidsulfonsyrer, dicetyltian-trendisulfonsyrer, dilaurylbetanaftylsulfonsyrer, og alkarylsulfonsyrer såsom dodecylbenzen "rester" sulfonsyrer.

Sistnevnte er syrer avledet fra benzen som er blitt alkylert med propylentetramerer eller isobutentrimerer for å innføre 1, 2, 3 eller flere forgrenede C^2 substituenter på benzen-ringen. Dodecylbenzenrestene, hovedsakelig blandinger av mono- og di-dodecylbenzener, er tilgjengelige som biprodukter fra fremstillere av husholdningsdetergenter. Lignende produkter tilveiebragt fra alkyleringsrester dannet i løpet av fremstillingen av lineære alkylsulfonater (LAS) er også nyttige for fremstilling av sulfonater anvendt i denne oppf innelsen.

Produksjon av sulfonater fra biprodukter fra detergentfrem-stilling ved omsetting med f.eks. SO3 er velkjent for fagmannen. Se for eksempel artikkelen "Sulfonates" i Kirk-Othmer "Encycklopedia of Chemical Technology", Second Edition, vol. 19, s. 291 et seq. publisert av John Wiley & Sons, N.Y. (1969).

Andre beskrivelser av nøytrale og basiske sulfonatsalter og teknikker for fremstilling av disse kan finnes i følgende US-patenter: 2,174,110; 2,174,506; 2,174,508; 2,193,824; 2,197,800; 2,202,781; 2,212,786, 2,213,360; 2,228,598; 2,223,676; 2,239,974; 2,263,312; 2,276,090; 2,276,097; 2,315,514; 2,319,121; 2,321,022; 2,333,568; 2,333,788; 2,335,259; 2,337,552; 2,347,568; 2,366,027; 2,374,193; 2,383,319; 3,312,618; 3,471,403; 3,488,284; 3,595,790 og 3,798,012. Disse er herved inkorporert som referanse for beskrivelsen i dette henseendet.

Med hensyn på sulfonsyrene eller saljtene derav beskrevet heri og i de vedlagte kravene er det ment å anvende betegnelsene "petroleumsulfonsyrer" eller "petroleumsulfonater" for å dekke alle sulfonsyrene eller saltene derav avledet fra petroleumsprodukter. En spesiell verdifull gruppe petroleumsulfonsyrer er mahognysulfonsyrer (betegnet slik på grunn av den rødbrune fargen) tilveiebragt som et biprodukt fra fremstilling av petroleum flytende parafin ved hjelp av en svovelsyrefremgangsmåte.

Karboksyl syrer som egnede nøytrale og basiske alkalimetall-og alkaliske jordmetallsalter for anvendelse i denne oppfinnelsen kan bli fremstilt fra omfatter alifatiske, cykloalifatiske og aromatiske mono- og polybasiske karboksylsyrer såsom naftensyrer, alkyl- eller alkenylsubstituerte cyklo-pentansyrer, de tilsvarende cykloheksansyrene og de tilsvarende aromatiske syrene. De alifatiske syrene inneholder generelt minst åtte karbonatomer og fortrinnsvis minst tolv karbonatomer. De har vanligvis iljke mer enn omtrent 400 karbonatomer. Hvis den alifatiske karbonkjeden er forgrenet er syrene mere. oljeoppløselige for et hvilket som helst karbonatominnhold. De cykloalifatiske og alifatiske karboksylsyrene kan være mettede eller umettede. Spesifikke eksempler omfatter 2-etylheksansyre, alfa-linolensyre, behensyre, isostearinsyre, pelargonsyre, kapronsyre, palmi-tolsyre, linolsyre, laurylsyre, oljesyre, ricinholdigsyre, undecyklisk syre, dioktylcyklopentankarboksylsyre, myristin-syre, dilauryldekahydronaftalenkarboksylsyre, stearyl-oktahydroindenkarboksylsyre, paljmitinsyre, kommersielt tilgjengelige blandinger av to eller flere karboksylsyrer såsom talloljesyre, kollefoniumsyrer og lignende. En gruppe olje-oppløselige karboksylsyrer nyttige for fremstilling av saltene anvendt i foreliggende oppfinnelse omfatter olje-oppløselige aromatiske karboksylsyrer. Disse syrene er representert ved generell formel:

hvor R** er en hydrokarbyl (fortrinnsvis alifatisk hydrokarbon-basert) gruppe med minst fire karbonatomer, og ikke mere enn omtrent 400 alifatiske karbonatomer, a er et tall på fra 1 til 4, Ar** er en flerverdig aromatisk hydrokarbonkjerne på opp til omtrent 14 karbonatomer, hver X er uavhengig et svovel eller oksygenatom, og m er et tall på fra 1 til 4 forutsatt at R<*> og a er slik at det er gjennomsnitt på minst 8 alifatiske karbonatomer tilveiebragt av R<*->gruppene for hvert syremblekyl representert ved formel III. Eksempler på aromatiske kjerner representert ved variabel Ar<**> er de polyvalente aromatiske restene avledet fra benzen, naftalen, antracen, fenantren, inden, fluoren, bifenyl og lignende. Generelt vil resten representert ved Ar<*> være en flerverdig kjerne avledet fra benzen eller naftalen såsom fenylener og naftalen, f.eks. metyl-fenylener, etoksyfenylener, nitrofeny-lener, isopropyl-fenylener, hydroksyfenylener, merkaptofeny-lener, N,N-dietylaminofenylener, klorfenylener, dipropoksy-naftylener, trietylnaftylener og lignende tri-, tetra-, pentavalente kjerner derav, osv.

R<*->gruppene er vanligvis rene hydrokarbylgrupper, fortrinnsvis grupper såsom alkyl eller alkenylrester. R<*->gruppene kan derimot inneholde et lite antall substituenter såsom fenyl, cykloalkyl (f.eks. cykloheksyl, cyklopentyl, osv.) og ikkehydrokarbongrupper såsom nitro, amino, halo (f.eks. klor, brom osv.) laverealkoksy, laverealkylmerkapto, oksosubstitu-enter (dvs. =0), tiogrupper (dvs. =S), avbrytende grupper såsom —NH-, —0—, —S—, og lignende forutsatt at den vesentlige hydrokarbonkarakteren til R<*->gruppen blir opprettholdt. Hydrokarbonkarakteren blir oppprettholdt på grunn av foreliggende oppfinnelse helt til eventuelle ikke-karbonatomer tilstede i R<*->gruppen ikke utgjør mer enn omtrent 10$ av totalvekten til R<*->gruppene.

Eksempler på R<*->grupper omfatter butyl, isobutyl, pentyl, oktyl, nonyl, dodecyl, docosyl, tetracontyl, 5-klorheksyl, 4-etoksypentyl, 2-heksenyl, cykloheksyloktyl, 4-(p-klorfenyl)-oktyl, 2 ,3 ,5-trimetylheptyl, 2-etyl-5-metyloktyl, og substituenter avledet fra polymeriserte olefiner såsom polyklor-prener, polyetylener, polypropylener, polyisobutylener, etylenpropylenkopolymerer, klorinerte olefinpolymerer, oksyderte etylen-propylenkopolymerer og lignende. Ar-gruppen kan også inneholde ikke-hydrokarbonsubstituenter, for eksempel slike diverse substituenter som laverealkoksy, laverealkylmerkapto, nitro, halogen, alkyl eller alkenyl-grupper på mindre enn fire karbonatomer, hydroksy, merkapto og lignende.

En gruppe med spesielt nyttige karboksylsyrer er de med formelen: hvor R*, X, Ar<**>, m og a er som definert i formel III og p er et tall på 1 til 4, vanligvis 1 eller 2. Innenfor denne gruppen omfatter en spesielt foretrukket klasse olje-oppløse-lige karboksylsyrer de med formelen:

hvor R<**> i formel V er en alifatisk hydrokarbongruppe inneholdende minst 4 til 400 karbonatomer, Ph er en fenylgruppe, a er et tall på fra 1 til 3, b er 1 eller 2, c er null, 1 eller 2 og fortrinnsvis 1 forutsatt at R<**> og a er slik at de sure molekylene inneholder minst et gjennomsnitt på omtrent 12 alifatiske karbonatomer i de alifatiske hydrokarbonsubstituentene per syremolekyl. Innenfor denne sistnevnte gruppen av olje-oppløselige karboksylsyrer er de

alifatisk-hydrokarbonsubstituerte sal icylsyrene hvor hver alifatisk hydrokarbonsubstituent inneholder et gjennomsnitt på minst omtrent seksten karbonatomer per substituent og en til tre substituenter per molekyl er spesielt nyttig. Salter fremstilt fra slike salicylsyrer hvori de alifatiske hydrokarbonsubstituentene er avledet fra polymeriserte olefiner, spesielt polymeriserte lavere 1-mono-olefiner såsom poly-etylen, polypropylen, polyisobutylen, etylen/propylenkopolymerer og lignende og har gjennomsnittlige karboninnhold på omtrent 30 til 400 karbonatomer.

Karboksylsyrene korresponderende med formel III og IV ovenfor er velkjente og kan bli fremstilt ifølge kjente fremgangsmåter. Karboksylsyrene av den typen som er illustrert ved formlene ovenfor og fremgangsmåter for fremstilling av deres nøytrale og basiske metallsalter er velkjent og for eksempel beskrevet i slike US-patenter såsom 2,197,832; 2,197,835; 2,252,662; 2,252,664; 2,714,092; 3,410,798 og 3,595,791.

En annen type nøytral eller basisk karboksylatsalt anvendt i foreliggende oppfinnelse er de avledet fra alkenylsuccinater med generell formel:

hvori R<**> er som definert ovenfor i formel III. Slike salter og måter for fremstilling av disse er angitt i US-patentene 3,271,130; 3,567,637 og 3,632,610. Molekylvekten til de flerbasiske karboksylatene (polykarboksylatene) vil være omtrent 400 til omtrent 2000, fortrinnsvis omtrent 500 til omtrent 1500. Slike molekylvekter vil korrespondere med omtrent 28 til omtrent 145, fortrinnsvis omtrent 35 til omtrent 110 karbonatomer i hydrokarbonkjeden til molekylet. En slik syre er propylentetramer-substituert maleinsyre. Andre patenter som spesifikt beskriver teknikker for fremstilling av basiske salter av de ovenfor beskrevne sulfonsyrene, karboksylsyrene og blandinger av hvilke som helst to

eller flere av disse omfatter US-patentnumrene 2,501,731; 2,616,904; 2,616,905; 2,616,906; 2,616,911; 2,616,924; 2,616,925; 2,617,049; 2,777,874; 3,027,325; 3,256,186; 3,282,835; 3,384,585; 3,373,108; 3,368,396; 3,342,733; 3,320,162; 3,312,618; 3,318,809; 3,471,403; 3,488,284; 3,595,790 og 3,629,109.

Nøytrale og basiske salter av fenoler (generelt kjent som fenater) er også nyttige i brennstoffet ifølge foreliggende oppfinnelse og velkjente for fagfolk. Fenolene som disse fenatene er fremstilt fra har generell formel:

hvori R<*>, a, Ar<*> og m har samme betydning og preferanser som beskrevet ovenfor med referanse til formel III. De samme eksempler beskrevet med hensyn på formel III gjelder også.

Den kommersielt tilgjengelige klassen av fenater er de som blir fremstilt fra fenoler med generell formel:

hvori a er et tall på 1-3, b er på 1 eller 2, z er 0 eller 1, Ph er en fenylgruppe R' i formel VIII er en vesentlig mettet hydrokarbonbasert substituent med et gjennomsnitt på fra omtrent 30 til omtrent 400 alifatiske karbonatomer og R<4> blir valgt fra gruppen bestående av laverealkyl, laverealkoksy, nitro og halogengrupper.

En spesiell klasse fenater for anvendelse i denne oppfinnelsen er de basiske (dvs. overbasiske osv.) alkali og jordalkalimetall svovelforbundete fenatene fremstilt ved svovelforbinding av en fenol og beskrevet ovenfor med et svovelforbindende middel såsom svovel, et svovelhalogenid eller sulfid eller hydrosulfidsalt. Teknikker for fremstilling av disse svovelforbundete fenatene er beskrevet i US-patentene 2,680,096; 3,036,971 og 3,775,321.

Andre fenater som er nyttige er de som blir fremstilt fra fenoler som er blitt bundet gjennom alkylen (f.eks. metylen) broer. Disse blir fremstilt ved omsetting av enkelt eller multi-ringfenoler med aldehyder eller ketoner, vanligvis i nærvær av en sur eller basisk katalysator. Slike bundete fenater samt svovel forbundete fenater er beskrevet i detalj i US-patent 3,350,038; spesielt i kolonnene 6-8 derav.

Alkali- og jordalkalimetallsalter av fosforsyrer er også nyttige i brennstoffet ifølge oppfinnelsen. De normale og basiske saltene av fosfonsyrene og/eller tiofosfonsyrene fremstilt ved omsetting av de uorganiske fosforholdige reagensene såsom P2S5 med petroleumfraksjon såsom lys smøreolje eller polyolefiner tilveiebragt fra olefiner med 2 til 6 karbonatomer. Spesielle eksempler på polyolefinene er polybutener med en molekylvekt på fra 700 til 100.000. Andre fosforinneholdende reagenser som er blitt omsatt med olefinene omfatter fosforholdtriklorid eller fosforholdigtri-klorid-svovelkloridblanding (f.eks. US-patentnr. 3,001,981 og 2,195,517), fosfiter og fosfittklorider (f.eks. US-patentnr. 3,033,890 og 2,863,834), og luft eller oksygen med et • fosforholdig halogenid (f.eks. US-patentnr. 2,939,841).

Blandinger av to eller flere nøytrale og basiske salter av de ovenfor beskrevne organiske svovelsyrene, karboksylsyrene, fosforsyrene og fenolene kan bli anvendt i brennstoffet ifølge foreliggende oppfinnelse. Som nevnt ovenfor vil mengden av alkali- eller jordalkalimetall inneholdende sammensetning (A) tilsatt i brennstoffet være en mengde som er tilstrekkelig for å tilveiebringe fra omtrent 1 til omtrent 100 ppm alkalimetall eller alkalisk jordmetall i brennstoffet. Når anvendt i blyfri eller brennstoff med lavt bly er mengden av alkali- eller jordalkalimetall-inneholdende sammensetning (A) som blir tilsatt i brennstoffet en mengde som er tilstrekkelig for å redusere tilbaketrekningen av ventilsetet når brennstoffet blir anvendt i en motor med indre forbrenning.

Følgende spesifikke illustrerende eksempler beskriver fremstilling av eksempler på alkali- og jordalkalimetall-sammensetninger (A) som er nyttige i brennstoffsammenset-ningene ifølge denne oppfinnelsen.

Eksempel A- I

En blanding av 1000 deler av en primær forgrenet monoalkyl-benzensulfonsyre (M.V., omtrent 522) i 637 deler mineralolje blir nøytralisert med 145,7 deler av en 50$ kaustisk soda-oppløsning og vann i overskudd og kaustisk soda blir fjernet. Produktet inneholdende natriumsaltet tilveiebragt på denne måten inneholder 2,5$ natrium og 3,7$ svovel.

Eksempel A- 2

Fremgangsmåten ifølge eksempel A-I blir gjentatt med unntagelse av at kaustisk soda blir erstattet med en kjemisk ekvivalent mengde Ca(0H)2«

Eksempel A- 3

Fremgangsmåten ifølge eksempel A-I blir gjentatt med unntagelse av at kaustisk soda blir erstattet med en kjemisk ekvivalent mengde KOH.

Eksempel A- 4

En blanding av 906 deler av en alkylfenylsulfonsyre (med en gjennomsnittlig molekylvekt på 450, dampfase osmometri), 565 deler mineralolje, 600 deler toluen, 98,7 deler magnesium-oksyd og 120 deler vann blir blåst med karbondioksyd i en temperatur på 78-85°C i syv timer i en hastighet på omtrent 85 1 karbondioksyd/t. Eeaksjonsblandingen blir konstant ristet i løpet av karboneringen. Etter karbonering blir reaksjonsblandingen splittet til 165°C/2,65 KPa og resten blir filtrert. Filtratet er en oljeoppløsning av det ønskede overbasede magnesiumsulfonatet med et metallforhold på omtrent 3.

Eksempel A-5

En blanding av 323 deler mineralolje, 4,8 deler vann, 0,74 deler kalsiumklorid, 79 deler kalk og 128 deler metylalkohol blir fremstilt og oppvarmet til en temperatur på omtrent 50° C. Til denne blandingen blir det tilsatt med omblanding, 1000 deler av en alkylfenylsulfonsyre med en gjennomsnittlig molekylvekt (dampfaseosmometri) på 500. Blandingen blir deretter blåst med karbondioksyd i en temperatur på omtrent 50" C i en hastighet på omtrent 40,8 g/minutt i omtrent 2,5 timer. Etter karbonering blir 102 ytterligere deler olje tilsatt og blandingen blir splittet for flyktige materialer ved en temperatur på omtrent 150-155°C ved 7,3 KPa trykk. Resten blir filtrert og filtratet er den ønskede oljeoppløs-ningen av overbaset kalsiumsulfonat med et kalsiuminnhold på omtrent 3,7$ og et metallforhold på omtrent 1,7.

VANNPREPARERING

Den andre komponenten (B) er en blanding av:

(i) en hydrokarbylsubstituert sulfonert fenol eller salt derav;

(ii) en etylenoksyd/propylenoksydkopolymer, og

(iii) en hydrokarbylsubstituert fenol.

Komponent (B)(i) kan bli tilveiebragt ved fremstilling av sulfonsyren av (B)(iii) eller saltet av sulfonsyren til B (iii).! En fyldig beskrivelse av sulfonsyrene og sulfonatene finnes i beskrivelsen av komponent (A). Den kationiske delen av (B)(i) er fortrinnsvis ammonium. Når en fenol blir anvendt som den aromatiske kjernen i (A), blir hydrokarbylsubstituert fenolsulfonsyre eller saltet (B)(i) tilveiebragt.

Den andre gjenstanden under (B) er en etylenoksyd/propylen-oksydkopolymer. Slike materialer er velkjente innenfor fagområdet og blir tilveiebragt ved omsetting av etylenoksyd eller en polymer av etylenoksyd med propylenoksyd eller en polymer av propylenoksyd. Det er først mulig å tilveiebringe en tilfeldig polymer av et etylenoksyd og propylenoksyd ved å tilsette de ønskede mengdene av hvert materiale og utføre polymerisasjonen som kjent innenfor fagområdet. Det er også mulig å prepolymerisere etylenoksyd til en ønsket kjedelengde og deretter ytterligere omsette etylenoksydet med propylenoksyd .

Det er videre mulig å polymerisere propylenoksydet til den ønskede molekylvekten og å deretter terminere propylenoksyd-polymeren med etylenoksyd. Propylenoksydet kan selvfølgelig bli polymerisert og deretter omsatt med en etylenoksydpoly-mer. Molekylvekten av (B)(ii) er hensiktsmessig omtrent 400 til 10.000, fortrinnsvis 600 til 5.000.

Det er ønskelig at vektprosenten av etylenoksydet i kopolymeren er fra 10 til 90$, fortrinnsvis 15 til 90 vekt-# av kopolymeren. Det er selvfølgelig oppdaget at på grunn av at etylenoksyd har en lavere molekylvekt enn propylenoksyd vil et større antall ekvivalenter etylenoksyd bli anvendt på ekvivalentbasis enn av propylenoksydet.

Komponent (B) (iii) er en hydrokarbonsubstituert fenol. Hydrokarbonsubstituert fenol korresponderer generelt med komponent (B)(i) hydrokarbylsubstituert sulfonert fenol eller salt derav. Komponent. (B)(iii) er dermed vanligvis rå-materiale for komponent (B)(i) og er kommersielt til-gjengelig. Hvilke som helst av komponentene (B)(i) eller (B) (iii) vil vanligvis inneholde omtrent 10 til omtrent 30 karbonatomer på hydrokarbylkjeden i gjennomsnitt, fortrinnsvis omtrent 14 til omtrent 26 karbonatomer.

Hydrokarbylsubstituert fenol kan også bli kryssbundet gjennom anvendelse av formaldehyd for å tilveiebringe en polymer struktur. Hydrokarbylsubstituert fenol blir kryssbundet ved ortho (og ofte paraposisjonen) til hydroksylgruppene. Det er videre mulig å alkoksylere fenolforbindelsen. I dette henseendet er diskusjonen av etylenoksyd og propylenoksyd angitt ovenfor riktig. Hver av de foregående materialene kan bli kondensert på hydroksylgruppen av fenolforbindelsen enten om de er polymere eller monomere.

Vektforholdet av komponent (B)(i) og (B)(ii) er på fra omtrent 10:1 til omtrent 1:10, fortrinnsvis omtrent 5:1 til omtrent 1:5. Vektforholdet mellom (B)(i) og (B)(iii) er vanligvis fra omtrent 8:1 til omtrent 1:8, fortrinnsvis omtrent 5:1 til omtrent 1:5. Det ønskede forholdet mellom komponent (B)(ii) og (iii) er vanligvis omtrent 7:1 til omtrent 1:7, fortrinnsvis 4:1 til omtrent 1:4. Når to av de tre individuelle komponentene av (B) blir anvendt er forholdene også som beskrevet ovenfor.

BENSINKOMPONENTEN

Bensinkomponent (C) nyttig i foreliggende oppfinnelse blir tilveiebragt som et hydrokarbondestillat. Bensinen blir tilveiebragt i et antall forskjellige kvaliteter avhengig av hva de skal bli anvendt til. Bensin anvendt heri omfatter de som blir betegnet som motor- og flymotorbensiner. Motorbensiner omfatter de som er definert av ASTM-spesifikasjon D-439-73 og er sammensatt av en blanding av forskjellige typer hydrokarboner omfattende aromatiske forbindelser, olefiner, paraffiner, isoparaffiner, naftener og i blant diolefiner. Motorbensiner har vanligvis et kokepunktsområde innenfor grensene på omtrent 20"C til 230°C mens flymotorbensiner har snevrere kokepunktsområder, vanligvis innenfor grensene på omtrent 37°C til 165°C.

Bensinen kan ha en hvilken som helst av de vanligvis tilsatte ingrediensene forutsatt at de ikke virker inn negativt på tilbaketrekning av ventilsetet, tilveiebringing av den ønskede vannprepareringen og at de ikke forårsaker en vesentlig reduksjon av oktanverdien i bensinen.

En slik ingrediens som vanligvis blir tilsatt i bensinen er bly i form av en forbindelse såsom tetraetylbly eller tetrametylbly. Bly blir i mange land foreskrevet bort fra bensinen. De land som ennå tillater en viss mengde av bly i bensinen tillater "lavt blyinnhold"-formuleringer. Bensin med lavt blyinnhold inneholder vanligvis mindre enn omtrent 0,109 g bly per liter brennstoff. Brennstoffet kan inneholde et lavt blyinnhold som 0,0264 g bly per liter bensin.

Det er videre foretrukket i foreliggende oppfinnelse at bensinen er blyfri. Med blyfri menes at små spormengder av bly, betraktelig mindre enn mengdene i drivstoff med et lavt blyinnhold, blir tolerert. Det vil si at bensin som ikke inneholder bly eller som er blyfri inneholder av og til spormengder av bly forårsaket av forurensninger av bly-innholdende drivstoff. Betegnelsen ikke-bly eller blyfri bensin inkluderer dermed veldig små mengder bly, men det er foretrukket at sluttbensinproduktet er fullstendig blyfritt.

En ytterligere vanlig ingrediens som blir inkludert i bensinen er et rensemiddel for å fjerne eller redusere motoravleiringer. Vanlige rensemidler er vanligvis etylendi-klorid eller etylendibromid eller blandinger derav. For en ytterligere diskusjon på rensemidler som er nyttige i brennstoffet ifølge foreliggende oppfinnelse, henvises det til US-patent nr. 4,690,687 som er inkorporert heri som referanse.

ALKOHOLEN

Alkoholer (D) som blir anvendt i foreliggende oppfinnelse omfatter de som vanligvis blir tilsatt til bensinen. Anvendelse av alkoholer i bensin er forårsaket av tre hensikter. Den første hensikten er som en partiell drivstofferstatning for hydrokarbonene tilstede i bensinen for å utvide tilførs-elen av petroleumhydrokarboner. I dette henseendet blir metanol og etanol vanligvis anvendt som delvise erstatninger for hydrokarbonkilden i bensin.

Den andre gruppen av alkoholer som ofte blir anvendt i drivstoff omfatter de alkoholene som blir anvendt som en oktanforsterker. Alkoholene for oktanforsterkeren vil vanligvis utgjøre materialer såsom metanol, etanol, isopropa-nol, t-amylalkohol og t-butanol. Slike alkoholer er behjelpe-lig med forbrenning av hydrokarbonkilden og fremmer renbren-ningen av brennstoffet i indre forbrenningsmotorsyl indere som dermed øker kraftutbyttet.

Den tredje anvendelsen av alkoholene i bensin er å redusere nivået av visse avgivelser. Slike avgivelser omfatter avdampende avgivelser eller avgasser som fører til fotokjem-isk tåke. Alkoholene beskrevet ovenfor har slike anvendelser.

Alkoholene som vanligvis blir anvendt i foreliggende oppfinnelse inneholder opptil omtrent 8 karbonatomer, fortrinnsvis fra omtrent 1 til omtrent 6 karbonatomer. Foretrukne alkoholer for gasohol-produksjon er metanol og etanol. Foretrukne alkoholer for•oktanerstatning er tertiæralkoholer. t-butanol er dermed en foretrukket oktanforsterker. En spesielt foretrukket kombinasjon av alkoholer for anvendelse i oktanerstatning er en blanding av t-butanol og metanol, spesielt i et vektforhold på 10:1 til 1:10, fortrinnsvis omtrent 5:1 til omtrent 1:5.

Anvendelsesnivået av alkoholene i foreliggende oppfinnelse er vanligvis fra omtrent 0,1 vekt-# til omtrent 45 vekt-% av den totale bensin. Mengden av alkohol tilstede vil vanligvis være på fra omtrent 0,5 vekt-# til omtrent 15 vekt-# av den totale bensin.

De foretrukne alkoholer for anvendelse i bensin ifølge foreliggende oppfinnelse er monohydriske alkoholer.

DISPERGERINGSMIDDEL

Brennstoffet ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder helst også en mindre mengde av (E) minst et hydrokarbonoppløselig askefritt dispergeringsmiddel. Forbindelser nyttige som askefrie dispergeringsmidler er vanligvis kjennetegnet ved "polar" gruppe knyttet til en relativt høy molekylvekt hydrokarbonkjede. Den "polare" gruppen inneholder vanligvis en eller flere av elementene nitrogen, oksygen og fosfor. De oppløsende kjedene har vanligvis høyere molekylvekt enn de som blir anvendt sammen med de metalliske typene, men i noen tilfeller kan de være ganske like.

Hvilke som helst av de askefrie detergentene som er kjent innenfor området for anvendelse i smøremidler og brennstoff kan bli anvendt i brennstoffet ifølge foreliggende oppfinnelse .

Dispergeringsmiddelet kan bli valgt fra gruppen bestående av (i) minst et hydrokarbyl-substituert amin hvori hydrokarbyl-substituenten er vesentlig alifatisk og inneholder minst 8 karbonatomer;

(ii) minst en acylert, nitrogen-inneholdende forbindelse med en substituent på minst 10 alifatiske karbonatomer fremstilt ved omsetting av et karboksylsyreacyleringsmiddel med minst en aminoforbindelse inneholdende minst en

gruppe, idet acyleringsmiddelet er bundet til aminoforbind-elsen gjennom en imido, amido, amidin eller acyloksyammonium-binding; (iii) minst et nitrogeninneholdende kondensat av en fenol, aldehyd og aminoforbindelse med minst en gruppe; (iv) minst en ester av en substituert karboksylsyre; (v) minst et polymerdispergeringsmiddel; (vi) minst et hydrokarbonsubstituert fenolisk dispergeringsmiddel; og (vii) minst et brennstoffoppløselig alkoksylert derivat av en alkohol, fenol eller et amin.

Følgende spesifikke eksempler illustrerer fremstilling av eksempelvise dispergeringsmidler som er nyttige i brennstoffet.

Eksempel E- I

En blanding av 1500 deler klorert poly(isobuten) med en molekylvekt på omtrent 950 og et klorinnhold på 5,6$, 285 deler av et alkylenpolyamin med en gjennomsnittlig sammensetning korresponderende støkiometrisk med tetraetylenpentamin og 1200 deler benzen blir oppvarmet til tilbakeløp. Temperaturen på blandingen blir deretter sakte øket over en 4-timers periode til 170°C mens benzen blir fjernet. Den avkjølte blandingen blir fortynnet med et likt volum blandede heksaner og absolutt etanol (1:1). Blandingen blir oppvarmet til tilbakeløp og 1/3 volum av 10$ vandig natriumkarbonat blir satt til blandingen. Etter omrøring blir blandingen avkjølt og faseseparert. Den organiske fasen blir vasket med vann og splittet for å tilveiebringe ønsket polyisobutenyl-poly-amin med et nitrogeninnhold på 4,5 vekt-#.

Eksempel E- 2

En blanding av 140 deler toluen og 400 deler av et polyiso-butenylsuccinisk anhydrid (fremstilt fra poly(isobuten) med en molekylvekt på omtrent 850, dampfaseosmometri) med et forsåpningstall på 109, og 63,6 deler av en etylenaminblan-ding med en gjennomsnittlig sammensetning korresponderende i støkiometri med tetraetylenpentamin, blir oppvarmet til 150°C mens vann/toluenazeotropen blir fjernet. Reaksjonsblandingen blir deretter oppvarmet til 150°C under redusert trykk helt til toluen ikke blir destillert ut. Det gjenværende acylerte polyaminet har et nitrogeninnhold på 4,7 vekt-#.

Eksempel E- 3

Til 1.133 deler kommersielt dietylentriamin oppvarmet ved 110-150°C blir 6820 deler isostearinsyre sakte tilsatt i løpet av en periode på to timer. Blandingen blir holdt ved 150°C i en time og deretter varmet til 180°C i ytterligere en time. Til slutt blir blandingen oppvarmet til 205° C i løpet av 0,5 timer; og i løpet av denne oppvarmingen blir blandingen blåst med nitrogen for å fjerne flyktige forbindelser. Blandingen blir holdt ved 205-230°C i totalt 11,5 timer og deretter splittet ved 230°C (2,65 KPa) for å tilveiebringe det ønskede acylerte polyaminet som rest inneholdende 6,2 vekt-# nitrogen.

Eksempel E-4

Til en blanding av 50 deler polypropyl-substituert fenol (med en molekylvekt på omtrent 900, dampfaseosmometri), 500 deler mineralolje (en oppløsningsmiddel raffinert parafinisk olje med en viskositet på 100 SUS ved 38° C og 130 deler 9,5$ vandig dimetylaminoppløsning (ekvivalent til 12 deler amin) blir 22 deler av en 37$ vandig oppløsning av formaldehyd (korresponderende med 8 deler aldehyd) sakte dråpevis tilsatt i løpet av en time. I løpet av tilsetningen blir reaksjons-temperaturen sakte øket til 100°C og holdt ved dette punktet i tre timer mens blandingen blir blåst med nitrogen. Til den avkjølte reaksjonsblandingen blir 100 deler toluen og 50 deler blandet butylalkoholer tilsatt. Den organiske fasen blir vasket tre ganger med vann helt til den blir nøytral med litmuspapir og den organiske fasen blir filtrert og splittet til 20°C/0,66-1,33 KPa). Resten er en oljeoppløsning av det endelige produktet inneholdende 0,45 vekt-# nitrogen.

Eksempel E- 5

En blanding av 140 deler mineralolje, 174 deler av et poly(isobuten)-substituert succinisk anhydrid (molekylvekt 1000) med et forsåpningstall på 105 og 23 deler isostearinsyre blir fremstilt ved 90°C. Til denne blandingen blir 17,6 deler av en blanding av polyalkylenaminer med en helhetlig sammensetning korresponderende til tetraetylenpentamin ved 80-100°C tilsatt i løpet av en periode på 1,3 timer. Reak-sjoner er eksoterm. Blandingen blir blåst ved 225°C med nitrogen med en hastighet på 2,27 kg per time i 3 timer mens 47 deler av et vandig destillat blir tilveiebragt. Blandingen blir tørket ved 225°C i 1 time, avkjølt til 100°C og filtrert for å tilveiebringe det ønskede endelige produktet i olje-oppløsning.

Eksempel E- 6

Et vesentlig hydrokarbon-substituert succinisk anhydrid blir fremstilt ved klorering av polyisobuten med en molekylvekt på 1000 til et klorinnhold på 4,5$ og deretter oppvarming av det klorete polyisobutenet med 1,2 molare porsjoner malein-anhydrid ved en temperatur på 150-220°C. Det succiniske anhydridet tilveiebragt på denne måten har et syretall på 130. En blanding av 874 gram (1 mol) succinisk anhydrid og 104 gram (1 mol) neopentylglykol blir blandet ved 240°-250° C/30 mm (4 KPa) i 12 timer. Resten er en blanding av estrene resulterende fra forestringen av en og/eller begge hydroksyrestene av glykol. Det har et forsåpningstall på 101 og et alkoholhydroksylinnhold på 0,2 vekt-#.

Eksempel E- 7

Dimetylesteren av det vesentlige hydrokarbon-substituerte succiniske anhydridet ifølge eksempel B-2 blir fremstilt ved oppvarming av en blanding 2185 gram anhydridet, 480 gram metanol og 1000 cm^ toluen ved 50°-65°C mens hydrogenklorid blir boblet gjennom reaksjonsblandingen i 3 timer. Blandingen blir deretter oppvarmet ved 60°-65°C i 2 timer, løst opp i benzen, vasket med vann, tørket og filtrert. Filtratet blir oppvarmet ved 150°C/60 mm (8KPa) for å fjerne flyktige komponenter. Resten er den definerte dimetylesteren.

Eksempel E- 8

En karboksylsyreester blir fremstilt ved sakte tilsetting av 3240 deler av en karboksyl syre med høy molekylvekt (fremstilt ved omsetting av klorert polyisobutylen og akrylsyre i et 1:1 ekvivalent forhold og med en gjennomsnittlig molekylvekt på 982) til en blanding av 200 deler sorbitol og. 100 deler fortynningsolje over en 1,5-timers periode mens temperaturen ble opprettholdt på 115-125°C. Deretter blir 400 deler ytterligere fortynningsolje tilsatt og blandingen blir opprettholdt ved omtrent 195-205°C i 16 timer mens blandingen blir blåst med nitrogen. Ytterligere 755 deler olje ble tilsatt og blandingen avkjølt til 140°C og filtrert. Filtratet er en oljeoppløsning av den ønskede esteren.

Eksempel E- 9

En ester blir fremstilt ved oppvarming av 658 deler av en karboksylsyre med en gjennomsnittlig molekylvekt på 1018 (fremstilt ved omsetting av klorert polyisobuten med akrylsyre) med 22 deler pentaerytritol mens temperaturen opprett-holdes på omtrent 180°-205°C i omtrent 18 timer hvorpå nitrogen blir blåst igjennom blandingen. Blandingen blir deretter filtrert og filtratet er den ønskede esteren.

Ytterligere informasjon på dispergeringsmiddelet kan bli tilveiebragt fra US-patent 4,690,687.

MENGDE AV KOMPONENTENE

Mengde av hydrokarbon-oppløselig eller dispergerbart alkalimetall- eller jordalkalimetall-inneholdende sammensetning (A) til vannprepareringen (B) er vanligvis omtrent 1:2 til omtrent 50:1, fortrinnsvis 1:1 til omtrent 40:1. Vektforholdet mellom vannprepareringen (B) og askefritt dispergeringsmiddel (C) er vanligvis fra omtrent 2:1 til omtrent 1:50, fortrinnsvis omtrent 1:1 til omtrent 1:40.

Forholdet mellom mengden av askefritt dispergeringsmiddel (E) og bensin er vanligvis omtrent 25 vekt-deler til omtrent 500 vektdeler, mere foretrukket er omtrent 35 vektdeler til 400 vektdeler av dispergeringsmiddel per million deler brennstoff. Vektforholdet mellom hydrokarbonoppløselig eller dispergerbart alkalimetall eller alkalisk jordmetall-inneholdende sammensetning (A) og askefritt dispergeringsmiddel

(E) er vanligvis fra omtrent 4:0,1 til omtrent 1:4.

Mengden av hydrokarbonoppløselig alkali eller alkalisk jordmetallinneholdende sammensetning (A) tilsatt i brennstoffet ifølge foreliggende oppfinnelse kan variere over et vidt område til tross for at det er foretrukket ikke å innbefatte unødvendig stort overskudd av metallsammensetningen. Mengden som blir tilsatt i drivstoffet bør være en mengde som er tilstrekkelig for å forbedre de ønskede egenskapene såsom reduksjon av tilbaketrekning av ventilsetet når brennstoffet blir brent i motorer med indre forbrenning som ikke er konstruert for anvendelse med blyfri gass. Eldre motorer som blir konstruert for blyinneholdende brennstoff ble for eksempel ikke konstruert med spesielt hardgjorte ventilseter. Mengden av metallsammensetning som innbefattes i brennstoffet vil dermed avhenge delvis på mengden av bly i brennstoffet. I blyfrie brennstoff er store mengder av metallsammensetningen nødvendig for å forbedre den ønskede reduksjonen av tilbaketrekning av ventilsetet. Når brennstoff med lavt blyinnhold blir behandlet i henhold til foreliggende oppfinnelse er mindre mengder av metall-inneholdende sammensetning generelt nødvendig.

Mengden av komponent (A) som blir innbefattet i brennstoffet ifølge foreliggende oppfinnelse er en mengde som er tilstrekkelig for å redusere tilbaketrekningen av ventilsetet når slike brennstoff blir anvendt i en motor med indre forbrenning. Brennstoffet vil generelt inneholde mindre enn omtrent 2,0 gram, fortrinnsvis mindre enn 1,0 gram av alkali-eller jordalkalimetallforbindelse per liter brennstoff. I en annen utførelsesform inneholder brennstoffet ifølge foreliggende oppfinnelse fra omtrent 1 til omtrent 100 deler alkali- eller jordalkalimetall per million deler drivstoff til tross for at mengdene på fra. 5 til omtrent 60 ppm ser ut til å være tilstrekkelig for de fleste anvendelsene.

Mengden av hydrokarbon-oppløselig askefritt dispergeringsmiddel som eventuelt inkludert i brennstoffet ifølge denne oppfinnelsen kan også variere over et vidt område. Vanligvis vil vektforholdet mellom (B) vannprepareringen og (E) dispergeringsmiddelet være 2:1 til 1:50, fortrinnsvis 1:1 til 1:40. Mengden av (E) vil delvis avhenge av mengden av metall-inneholdende sammensetning (A). Vanligvis blir det askefrie dispergeringsmiddelet (C) anvendt ved omtrent 4:0,1 til omtrent 1:10 vektdeler i forhold til (A). Mengde askefritt dispergeringsmiddel som blir inkludert i det bestemte brennstoffet kan lett bli bestemt av en fagmann og mengden av dispergeringsmiddel innbefattet i brennstoffet bør ikke være så høyt at det har skadelige effekter, såsom dannelse av avleiringer på motordelene når motoren blir avkjølt.

Følgende eksemplifiserer foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

48,8 deler mineralolje blir satt til et blandingskar med røringskapasitet. En blanding av 0,6 deler av et C24 alkyl-fenolsulfonatammoniumsalt og 0,3 deler av en polyetylen-glykol/polypropylenglykolkopolymer med en molekylvekt på 600 blir satt til blandingen. Kopolymeren utgjør omtrent 1:1 vektforhold av monomerene. En C24 substituert fenol blir satt til i 0,3 vekt-deler.

Til den foregående blandingen blir 8,4 deler av det askefrie dispergeringsmiddelet tilveiebragt fra eksempel E-2 tilsatt. En flytendegjort olje (mineralolje med høy viskositet) i 8 vekt-deler blir tilsatt. Til slutt blir 33,6 vekt-deler av den aktive ingrediensen tilveiebragt fra eksempel A-I satt til blandingen med omrøring.

0,71 g/l av blandingen ovenfor blir satt til oksygenert bensin som beskrevet nedenfor. Hydrokarbonkomponenten til bensin utgjør 93,8 vekt-%. Metanol utgjør 3,89 vekt-% og t-butanol utgjør 2,4 vekt-#. Det respektive volumforholdet er 95:3:2.

Bensinbrennstoffet er observert å ha en høy grad av vanntoleranse, f.eks. en hvilken som helst emulgering blir raskt brutt med vesentlig fullstendig separasjon til en organisk fase og en vannfase. Produktet virker også slik at det beskytter avgassventilsetene.

Eksempel 2

Denne sammensetningen blir formulert identisk med eksempel 1, med unntagelse av erstatning av natriumalkylbenzensulfonat-salt med en ekvivalent mengde (på natriumbasis) av det nøytrale natriumsaltet av polyisobutylenravsyren blir anvendt. Molekylvekten til den anioniske delen av ravsyre-saltet er 950 og blir tilveiebragt ifølge US-patent 3,271,-370.

Produktet blir ellers tilveiebragt som tidligere beskrevet i eksempel og blandet i samme nivå i bensinen. Produktet virker som et hjelpemiddel mot tilbaketrekning av ventilsetet og brekker vandige emulsjoner hurtig.

Claims (5)

1. Brennstoff karakterisert ved at det omfatter: (A) minst ett hydrogen-oppløselig eller dispergerbart alkalimetall eller alkalisk jordalkalimetallinneholdende sammensetning , (B) en "blanding av: (i) en hydrokarbylsubstituert sulfonert fenol eller salt derav; (ii) en etylenoksyd/propylenoksydkopolymer, og (iii) en hydrokarbylsubstituert fenol, vektforholdet for komponent (B)(i) til (B) (ii) er fra 10:1 til 1:10 og vektforholdet for komponent (B) (i) til (B) (iii) er fra 8:1 til 1:8 (C) lavbly eller blyfri bensin, og (D) minst en alkohol, der alkoholen er monohydrisk inneholdende opp til 8 karbonatomer.

2. Brennstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at (A) er et aromatisk sulfonat.

3. Brennstoff ifølge krav 1,karakterisert ved at det ytterligere omfatter: (E) et askefritt dispergeringsmiddel valgt fra gruppen bestående av: (i) minst et hydrokarbyl-substituert amin hvori hydrokarbyl-substituenten er vesentlig alifatisk og inneholder minst 8 karbonatomer; (ii) minst en acylert, nitrogen-inneholdende forbindelse med en substituent på minst 10 alifatiske karbonatomer fremstilt ved omsetting av et karboksylsyreacyleringsmiddel med minst en aminoforbindelse inneholdende minst en gruppe, idet acyleringsmiddelet er bundet til nevnte amino-gruppe gjennom en imido, amido, amidin eller acyloksy-ammoniumbinding; (iii) minst ett nitrogeninneholdende kondensat av en fenol eller et aldehyd, og en aminoforbindelse med minst en gruppe; (iv) minst en ester av en substituert karboksylsyre; (v) minst et polymerdispergeringsmiddel; (vi) minst ett hydrokarbonsubstituert fenolisk dispergeringsmiddel; og (vii) minst ett brennstoffoppløselig alkoksylert derivat av en alkohol, fenol eller et amin.

4 . Brennstoff ifølge krav 2, karakterisert ved at i (A) er det aromatiske sulfonatet natriumsaltet.

5 . Brennstoff ifølge krav 4,karakterisert ved at vektforholdet mellom (B) og det askefrie dispergeringsmiddelet (E) er omtrent 2:1 til omtrent 1:50.