NO175686B - Sidehengslet, 180 - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et sidehengslet, 180° dreibart vindu, hvor en vindusramme er svingbart lagret om en første vertikal akse, ved vindusrammens ene øvre hjørne via en første svingetapp i en øvre, vogndannende føringsdel, som er forskyvbar i en første horisontal føring i en tilhørende vinduskarm, og ved det ene nedre hjørne via en andre svingetapp i en nedre føringsdel, som er forskyvbar i en andre horisontal, nedre føring i vinduskarmen, og hvor vindusrammen omtrent ved dens midtakse er svingbart lagret om en andre vertikal akse, ved den ene ende av en øvre og en nedre støtte-eller svingearm, hvis motsatte ende er svingbart lagret om en tredje vertikal akse ved et tilhørende hjørne av vinduskarmen, hvor den vogndannende føringsdel er innrettet til å understøtte vindusrammen i hengende tilstand via et bærehode ved den øvre ende av et stilkparti i den første svingetapp.

Et vindu av ovennevnte art er vist og beskrevet i NO patentsøknad 902825, inngitt i navnet Rolf A. Knudsen.

I et vindu av ovennevnte art vil vindusrammens vektbelastning i vesentlig grad overføres langs vindusrammens første svingeakse via det ene, øvre vindusrammehjørne ved hjelp av den vogndannende føringsdel i vinduskarmen, mens vindusrammen holdes på plass i tilsiktet vertikal stilling via den andre svingeakse ved hjelp av den øvre og den nedre svingearm, som begge ved den ene ende er svingbart lagret ved vindusrammens vertikale midtakse og ved den andre ende ved vinduskarmens ene vertikale karmparti. Vindusrammens andre nedre hjørne ved den første svingeakse tjener vesentlig til å korrigere vindusrammens stilling, slik at vindusrammen holdes på plass i vertikal stilling, uten å oppta vektbelastning og stort sett med minimal støtteeffekt. Det er en fordel at den nedre føringsdel og den tilhørende nedre føring kan utformes på enkel måte - uten å skulle oppta noen vektbelastning eller noen av-gjørende styringseffekt - slik at det i praksis ikke spiller noen vesentlig rolle for vinduets virkemåte selv om den nedre føring skulle bli tilsmusset med støv eller andre fremmedlegemer i luftestilling eller under bruk av vinduet.

I og med at vindusrammen er opphengt med vektbelastningen overført fra vindusrammen til vinduskarmen ved vindusrammens ene øvre hjørne, er det av vesentlig betyd-ning at den vogndannende føringsdel ved vindusrammens ene, øvre hjørne kan forskyves relativt uhindret frem og til-bake langs den horisontale føring. Bæretappen er fortrinnsvis stivt festet til rammen, slik at bæretappen og tilhørende bærehode vil beveges tilsvarende som vindusrammen. Selv en relativt moderat utsvingningsvinkel for vindusrammens første svingeakse - eksempelvis forårsaket av en viss fri utsvingning av vindusrammen ved dens nedre hjørne ved den første svingeakse i forhold til vinduskarmen - kan resultere i en utilfredsstillende omvipping av vognen og en derav følgende fastkiling av vognen i den tilhørende horisontale føring i vinduskarmen. Tilsvarende vil selv en liten unøyaktighet konstruksjonsmessig mellom bæretappens senterlinje og svingebevegelsens senter gi en tvunget omsvingning av vognen og fastkiling av denne i den tilhørende føring.

Med foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å unn-gå ovennevnte ulempe.

I denne anledning er vinduet ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at den vogndannende føringsdel er utformet med et del-sfærisk svingelagerdanhende leie for en motsvarende del-sfærisk bæreflate på bærehodet, idet den første svingetapp via en vertikal boring gjennomløper den vogndannende føringsdel mellom et fremre og bakre hjulpar, og at den vertikale borings diameter, som er mindre enn diameteren for det svingelagerdannende leie, er større enn diameteren for den første svingetapps stilkparti.

Ifølge oppfinnelsen oppnår man at den vogndannende føringsdel, innenfor tillatte, begrensete svingebevegelser for vindusrammens første svingeakse, kan sikres tilsvarende relative bevegelser i forhold til bæretappen og dennes bærehode straks det oppstår behov for dette. Man kan sikre at de relative svingebevegelser mellom den vogndannende føringsdel og bæretappen og dennes hode foregår i et område som ligger tett opptil den vogndannende førings-dels midtpunkt, men likevel ikke tettere opptil nevnte midtpunkt enn at man allikevel kan sikre en kontrollert bevegelse av vognen i forhold til bæretappen og i forhold til den horisontale føring, styrt av vektbelastningen fra vindusrammen.

Det foretrekkes at det svingelagerdannende leie, som er dannet i en utsparing innvendig, i den vogndannende føringsdel, sammen med den tilstøtende vertikale boring er anordnet tett opptil føringsdelens hjulpar.

Ved å anordne både leiet og boringen forholdsvis tett opptil føringsdelens hjul kan man sikre en lettvint omsvingning av føringsdelen med tilhørende hjul i forhold til bæretappen og tilhørende bærehode, slik at førings-delen kan holdes på plass i tilsiktet støttestilling i den tilhørende føring under enhver forskyvning av vindusrammen. I praksis sikrer man imidlertid tilstrekkelig gods rundt leiet og boringen, men allikevel ikke mer gods enn det som er nødvendig av styrkemessige grunner. Samtidig kan man sikre en vogn med minimale dimensjoner som er lett å innpasse i den horisontale føring i vinduskarmen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de med-følgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et vindu ifølge oppfinnelsen vist i oppriss. Fig. 2 viser et vertikalsnitt av et øvre og et nedre parti av vinduet i fig. 1. Fig. 3 viser skjematisk i utsnitt et riss av en vindusramme sett ovenfra og vist i lukket stilling. Fig. 4 viser skjematisk et horisontalsnitt av vinduet med vindusrammen vist i forskjellige lufte-stillinger, vist med strekete og strekprikkete linjer. Fig. 5 viser skjematisk i perspektivriss et utsnitt av en nedre føring og en tilhørende nedre føringsdel, vist ute av inngrep med hverandre. Fig. 6 viser en vogndannende føringsdel sett ovenfra. Fig. 7 viser i tverrsnitt den vogndannende førings-del i forbindelse med dens tilhørende horisontale føring. Fig. 8 viser et sideriss av en sadeldel som skal festes til den vogndannende føringsdel. Fig. 9 viser et sideriss av et hovedparti som inngår i den vogndannende føringsdel.

I fig. 1 er det vist et sidehengslet, 180° dreibart vindu 10, som i det viste utførelseseksempel omfatter en vinduskarm 11 av treverk og en vindusramme 12 av treverk. Vindusglass 13 er innfestet i vindusrammen 12 på konven-sjonell måte slik som vist i fig. 2.

Som vist i fig. 2, er det på vinduskarmens 11 innerside, ved en øvre horisontal karmdel lia, vist en lufte-kanal 14, hvis ene ende styres av en tilhørende lufte-ventil 15 anbrakt på vinduets innerside og hvis motsatte side munner sentralt utad i karmdelen lia i en tilhørende vindusfals.

Like utenfor luftekanalen 14 er det i karmdelen lia utfreset et spor som opptar en horisontal føringsdannende, C-formet profilskinne 16 av metall, på selvlåsende, i og for seg kjent måte. Føringens eller skinnens 16 C-profil-form omfatter to sidepartier 17,18, som ytterst (nederst i fig. 2) løper over i to mot hverandre rettete bæreflenser 19,20 med en mellomliggende, nedadåpnende føringssliss 21 og som oventil er forbundet med hverandre ved hjelp av et stegparti 22. Stegpartiet 22 er forlenget utad på motsatte sider av skinnen 16 med festeribber 23,24, som er for-ankret i tilsvarende sideveisrettete partier av det nevnte spor. Skinnen 16 kan derved fastholdes i sporet og over-føre vektbelastning fra skinnen 16 til karmdelen lia, idet vektbelastningen fra vindusrammen 12 til vinduskarmen 11 skjer via de nevnte bæreflenser 19,20, slik det skal beskrives i det etterfølgende.

Langs den horisontale, føringsdannende skinne 16 er det forskyvbart opptatt en første vogndannende føringsdel i form av en bæredel 25 for vindusrammen 12. I en midtre, vertikal boring 25a i bæredelen 25 er det svingbart lagret en dreietapp 26, som er stivt forbundet med vindusrammens 12 ene, øvre hjørne, og som er innrettet til å oppta vindusrammens 12 vekt og å overføre denne til vinduskarmen 11 via et bærehode 27 på dreietappen 26 til et svingelagerdannende leie 25' innvendig i bæredelen 25, dvs. et leie 25' som er anordnet nedenfor bære- delens øvre flate og generelt innenfor bæredelens generatrise.

Ifølge oppfinnelsen har man sørget for at leiet 25' har del-sfærisk støtteflate for en motsvarende del-sfærisk bæreflate 27' på bærehodet 27. Med andre ord har man sørget for at bærehodet 27 - samtidig som det kan dreies om en dreietappens 26 dreieakse 26a - også kan svinges om akser som løper på tvers av dreieaksen 2 6a.

Dreietappens 26 stilkparti 28 er (se fig. 7) vist med noe mindre diameter D2 enn boringens 25a diameter Dl, slik at dreietappen 26 kan omsvinges om en horisontal akse som krysser dreieaksen 2 6a, i forhold til boringen 25a.

Dreietappens 2 6 stilkparti 28 er ved dets nedre endeparti 28a utstyrt med et stort sett sekskantet tverrsnitt og er ved dette endeparti ved hjelp av et låsehode 29a stivt forbundet med et festebeslag 29 (se fig 2), som er fastgjort med skruer (se fig. 3) til vindusrammens 12 øvre horisontale rammedel 12a.

Festebeslaget 29.spenner over omtrent halve lengden av vindusrammedelen 12a og er omtrent ved midten av vindusrammedelen 12a, ved vindusrammens ene ytterside og like innenfor vindusrammens generatrise, utstyrt med et feste 33a (se fig. 3) for svingbar festing av den ene ende av en øvre svinge- eller støttearms 34a tilhørende vertikale svingetapp 35a. Armens 34 motsatte ende er via en andre vertikal svingetapp 3 6a lagret i et festebeslag 37a som er festet med skruer til karmdelen lic like ved karmens 11 tilhørende ene, øvre hjørne.

Et annet festebeslag 30, tilsvarende til festebeslaget 29, er festet ved vindusrammens 12 nedre horisontale rammedel 12b. Festebeslaget 3 0 er utstyrt med et feste for svingbar festing av den ene ende av en nedre svinge- og støttearms 34b tilhørende vertikale svingetapp. Armens 34b motsatte ende er via en andre vertikal svingetapp lagret i et festebeslag, som er festet med skruer til karmdelen lic like ved karmens 11 tilhørende nedre hjørne.

Vindusrammen 12 er følgelig ved dens ene vertikale rammeside svingbart lagret om en første vertikal svingeakse som dannes av svingetappens 26 svingeakse 26a. Videre er vindusrammen 12 ved dens midtparti (se fig. 1) svingbart lagret om en andre vertikal svingeakse 31, som faller sammen med svingeaksen for armenes 34a,34b ene svingetapp. Armenes 34a,34b motsatte ende er svingbar om en tredje vertikal svingeakse 32, som faller sammen med svingeaksen for svingearmenes 34a,34b andre svingetapp.

Ved åpning av vinduet fra den i fig. 1 og 2 viste utgangsstilling styres vindusrammens 12 ene vertikale rammedel 12c langs vinduskarmen ved styring av den vogndannende føringsdel 25 i den tilhørende føringsdannende skinne 16 i vinduskarmen 11. Med andre ord omsvinges vindusrammen 12 om den nevnte første svingeakse 26a i forhold til den vogndannende føringsdel 25 og om den andre svingeakse 31 i forhold til armene 34a,34b ved tilsvarende utsvingning av armene 34a og 34b om den tredje svingeakse 32. Herved svinges vindusrammen 12 på kontrollert måte med vindusrammens andre vertikale rammedel 12d frittendende utad fra vinduskarmen, slik som vist med strekete henholdsvis strek-prikkete linjer i fig. 4.

Vindusrammen 12 understøttes ved den indre vertikale rammedels 12c nedre ende i en føringsdannende skinne 3 8 med L-formet profil. En føringsdel 39 er festet til vindusrammen 12 vertikalt nedadrettet fra den nedre rammedel 12b ved rammedelens 12c nedre ende. Føringsdelen 39 omfatter en dreietapp 40 som er dreibart lagret i festebeslaget 3 0 og et fra dreietappen 40 nedadragende, skive-formet hodeparti 41. På den ene halvdel bærer hodepartiet 41 en halvsylindrisk støttedel 42 og på den andre halvdel en støtterulle 43 som er dreibart lagret om en vertikal akseltapp 43a som løper parallelt med dreietappens 40 dreieakse 40a. Mellom støtterullen 43 og støttedelen 42 dannes det en føring til opptakelse av skinnens 3 8 vertikale L-ben (som vist i fig. 2). Støtterullen 43 vil sørge for en korrigerende styring og horisontal avstøtting av vindusrammens 12 nedre hjørne ved rammedelens 12c nedre ende under omsvingning av vindusrammen 12 til og fra den viste utgangsstilling. Støtterullen 43 vil være spesielt virksom ved understøttelse av vindusrammen i dens maksi-malt utsvingete luftestilling, som er vist med strek-prikkete linjer i fig. 4, idet vindusrammen 12 da vil avlaste en støttekraft fra støtterullen 43 vinkelrett mot det vertikale L-ben i skinnen 38. I ytterstillingen (vinduets lukkete stilling) som vist i fig. 1 og 2, (henholdsvis i motsatt ytterstilling ved omtrent 180° omsvingning av vindusrammen) kan vindusrammens 12 nedre, indre hjørne understøttes mot vinduskarmens 11 nedre falsparti via en stasjonært festet støtteklosse 45.

I det viste utførelseseksempel er den vogndannende føringsdel 25, slik som vist i fig. 5 og 8 utformet med et langstrakt korsformet hovedparti 50 med et fortykket, tverrstykkedannende midtparti 51 og to fra dette motsattrettete, lengdestykkedannende endepartier 52 og 53. I det fortykkete midtparti 51 er det vist en vertikal boring 25a med innvendig diameter Dl som er omtrent 20% større enn dreietappens 26 utvendige diameter D2. Oventil er boringen 25a utvidet med et del-sfærisk leie 25' med en største diameter D3 omtrent lik 2D2, idet dreietappens 2 6 hodeparti 27 er utformet med en motsvarende del-sfærisk støtteflate 27' med stort sett tilsvarende diameter D3.

På tvers av endepartiene 52 og 53 løper det horisontale boringer 52a og 53a til opptakelse av en dreie-aksel 55a henholdsvis 55b for hvert sitt sett av motsatt anbrakte bærehjul 56,57 og 58,59.

Det er i fig. 6, 7 og 9 vist en plassering av bære-hjulene 56-59 med relativt liten akseavstand og plassert forholdsvis tett opptil boringen 25a og det sfæriske leie 25', idet utsparingene 56',58' for de tilhørende bærehjul er motsvarende avrundet i det fortykkete midtparti 51.

I fig. 6, 7 og 8 er det vist en sadelformet kappedel 60, som er fremstilt av friksjonsnedsettende plastmate-riale. Kappedelen er tredd på plass på toppen av det kors-formete hovedparti 50 med støtteanlegg via et ringparti 60a mot hovedpartiets 50 toppflate og via awinklete sidedeler 60b,60c mot hovedpartiets 50 tilstøtende sideflater. Kappedelen 60 er tilformet med et del-sfærisk midtparti 60d radialt innenfor ringpartiet 60a til dannelse av et dreie- og svingelager for dreietappens 26 hodeparti 27 i forbindelse med den vogndannende føringsdels 25 leie 25'. Kappedelens 60 sidedeler 60b, 60c er forlenget utenfor hjulenes 56-59 dreietapper 55a,55b til dannelse av endestøtter for disse.

Ved montasje av den vogndannende føringsdel 25 fra den tilstand som er vist i fig. 9, settes først hjulene 56-59 på plass på dreietappene 55a,55b på hovedpartiet 50 og sikres deretter på plass ved hjelp av kappedelen 60, mens kappedelen 60 tilsvarende sikres på plass på hovedpartiet 50 ved opptakelse av dreietappens 26 hodeparti 27 i leiet 25'.

Claims (3)

1. Sidehengslet, 180° dreibart vindu, hvor en vindusramme (12) er svingbart lagret om en første vertikal akse (ved 2 6a), ved vindusrammens (12) ene øvre hjørne via en første svingetapp (26) i en øvre, vogndannende føringsdel (25), som er forskyvbar i en første horisontal føring (16) i en tilhørende vinduskarm (11), og ved det ene nedre hjørne via en andre svingetapp (40) i en nedre føringsdel (39) , som er forskyvbar i en andre horisontal, nedre føring (3 8) i vinduskarmen (11), og hvor vindusrammen (12) omtrent ved dens midtakse er svingbart lagret om en andre vertikal akse (31), ved den ene ende av en øvre og en nedre støtte- eller svingearm (34a,34b), hvis motsatte ende er svingbart lagret om en tredje vertikal akse (32) ved et tilhørende hjørne av vinduskarmen (11) , hvor den vogndannende føringsdel (25) er innrettet til å understøtte vindusrammen (12) i hengende tilstand via et bærehode (27) ved den øvre ende av et stilkparti (28) i den første svingetapp (26), karakterisert v e d at den vogndannende føringsdel (25) er utformet med et del-sfærisk svingelagerdannende leie (25') for en motsvarende del-sfærisk bæreflate (27') på bærehodet (27), idet den første svingetapp (26) via en vertikal boring (25a) gjennomløper den vogndannende føringsdel (25) mellom et fremre og bakre hjulpar (56,57;58,59), og at den vertikale borings (25a) diameter (Dl), som er mindre enn diameteren (D3) for det svingelagerdannende leie (25'), er større enn diameteren (D2) for den første svingetapps (2 6) stilkparti (28) .

2. Vindu i samsvar med krav l, karakterisert ved at det svingelagerdannende leie (25'), som er dannet i en utsparing innvendig i den vogndannende føringsdel (25) , sammen med den tilstøtende vertikale boring (25a) er anordnet tett opptil føringsdelens (25) hjulpar (56,57;58,59) .

3. Vindu i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at en lett monterbar sadelformet kappedel (60) er tredd på den vogndannende føringsdel (25) til dannelse av et dreie- og svingelager for svingetappens (26) bærehode (27) i forbindelse med den vogndannende føringsdels (25) leie (25'), og at sadeldelen (60) er fremstilt av et friksjonsredu-serende materiale som tildekker iallfall deler av førings-delens (25) hjulpar (56,57; 58,59) og fortrinnsvis danner et endedeksel for disse.