NO175081B - Anordning ved innhösting av nyttevekster, samt anvendelse derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for innhø-sting av vekster, såsom grønnsaker og bær, med et kjøretøy, samt anvendelse derav, spesielt ved dyrking og innhøsting av j ordbær.

Ved tidligere innhøsting av grønnsaker og bær har inn-høsteren vært tvunget til, hele tiden under plukkingen og innhøstingen, å bøye seg eller å ligge på kne for å kunne utføre plukke- eller innhøstingsarbeidet. Dette har i mange tilfeller ført til slitasjeskader, vonde knær, rygg og nakke, samt dårlig tempo under innhøstingen fordi arbeids-stillingene er slitsomme i seg selv. I tillegg har innhøstingen i dårlig vær ikke vært særlig lystpreget fordi det er upraktisk å legge hele åkre under tak, og det dessuten er nødvendig for plantene å motta nedbør for å kunne vokse.

Det har, i det minste for å hjelpe på kroppsstillingen ved innhøsting, vært foreslått forskjellige typer løsninger, alt fra bevegelige innretninger hvor innhøsteren ligger på en plattform påmontert larveføtter og styrer anordningen med benene, til ganske enkelt å ta med seg en campingstol ut på åkeren, men alle disse løsnigner lider av enten å være upraktiske eller også like tungvinte som å plukke bær uten hjelpemidler i det hele tatt.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å fjerne alle de ovennevnte ulemper.

For å oppnå dette omfatter anordningen ifølge oppfinnelsen de komponenter som er angitt i krav l<»>s karakteriserende del. Her blir plantene som skal høstes, dyrket i renner av fleksibelt materiale. Ved innhøstingen blir disse rennene plassert på skinner eller løpebånd som føres på den ene eller begge sider av et trekkjøretøy, eksempelvis en traktor. Skinnene eller løpebåndene fører rennene med plantene bakover mot en plattform, eksempelvis en tilhenger med et plan, hvor det befinner seg et antall personer som høster inn grønnsakene eller bærene. Rennene med plantene løper fortrinnsvis over bord på plattformen på tilhengeren, og føres deretter ned igjen på baksiden av plattformen, eksempelvis slik som de lå før innhøstingen startet. Det er foretrukket at plattformen er utstyrt med et tak og at personene som høster inn grønnsakene eller bærene er plassert på begge sider av rennene som passerer langsomt forbi innhøstings-stasjonene.

Foreliggende oppfinnelse vil nedenfor bli nærmere beskrevet under henvisning til de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 viser innhøstingssystemet ifølge oppfinnelsen sett fra siden, Fig. 2 viser innhøstingssystemet ifølge oppfinnelsen vist i fig. 1 sett bakfra, Fig. 3 viser innhøstingssystemet ifølge oppfinnelsen vist i fig 1 og 2 sett ovenfra, Fig. 4 a-d viser utførelsesformer av utformingen av en dyrknignsrenne anvendt ved foreliggende oppfinnelse, Fig. 5 viser et eksempel på plassering av vekster i en dyrkningsrenne, Fig. 6 viser hvordan foreliggende oppfinnelse kan benyttes til både å beskytte og fremskynde veksten av plantene som skal innhøstes ved å benytte renner.

I fig. 1 - 3 er det vist prinsippet for innhøstingssystemet ifølge oppfinnelsen. Rennene 1, hvori plantene 2 på forhånd er dyrket til modenhet, plasseres på føreskinner eller rullebånd 3 som løper fra forkant av drivkjøretøyet 4 (eller fra forkant av tilhengeren(e) 5), over planet av tilhengeren (e) 5, og føres ned fortrinnsvis til tilnærmet sin opprinnelige posisjon på bakken bak tilhengeren. Langs løpeveien for rennene 1 er det plassert posisjoner 6 for de personer 7 som skal stå for innhøstingen av plantene 2. Plasseringen av posisjonene 6 er fortrinnsvis på begge sider av rennene 1 og kan for eksempel omfatte stoler eller krakker. Det kan også være plassert et antall slike posisjoner 6 i lengderetningen av rennene 1, alt ettersom hvor stor plass det er på planet av tilhengeren 5. Tilhengeren 5 kan også utstyres med tak 9 og eventuelt vegger 10 for å gjøre innhøstingsstedet uavhengig av værforholdene.

Ved å utforme og utføre innhøstingen på den ovenfor beskrevne måte, vil en mye mer effektiv innhøsting kunne utføres, hvor det er sikret bekvem og riktig holdning for de personer som står for innhøstingen samtidig som det er sikret større innhøstingskapasitet og uavhengighet av været.

Som et eksempel på dimensjonering av innhøstingssystemet ifølge oppfinnelsen kan rennene 1 bli gitt en bredde på 15 cm og legges i en avstand fra hverandre på 1,5 m. I et slikt til felle vil føreskinnene eller -båndene 3 kunne ligge i en avstand fra hverandre på tilsvarende 1,5 m, og ha en bredde på eksempelvis 30 cm. For ikke å gjøre tilhengeren 5 for bred, er det eksempelvis plass til fire renner 1 ved siden av hverandre på planet av tilhengeren 5. Ved å gi rennene 1 en avstand på 1,5 m fra hverandre, vil det dessuten bli plass til å plassere posisjoner 6 for innhøstere 7 på hver side av rennene 1 uten at de kommer i veien for hverandre. Alternativt kan innhøsterne 7 sitte vendt alternerende på planet, slik at avstanden mellom rennene 1 kan gjøres mindre. Slike detaljer vil være innlysende for fagmannen.

Som vist på fig. 1-3 blir planterennene 1 fanget opp av renneoppfangerene 3 som er senket ned og presset under planterennene 1. Hele anordningen ifølge oppfinnelsen er vist montert på en traktor 4 hvor renneoppfangeren 3 er festet til lastapparatet i front av traktoren, og arbeidsplatformen 5 er hektet på trekkroken bak. Renneoppfangeren 3 løftes ved oppstarting og kjøring av traktoren 4 noe opp for å unngå eventuelle hindre ved innhøstingen av plantene. Planterennene 1 skyves opp i føringsrennene 3 som ligger på begge sider av traktoren 4, og føres bakover på traktoren til arbeidsplatformen 5. På arbeidsplatformen 5 sitter et antall innhøstere som kan sitte og høste inn fra plantene etterhvert som planterennen 1 passerer forbi. Når planterennen 1 har passert plukkeren, senkes den ned på bakken igjen via føringsrenner 11. Arbeidsplattformen er utstyrt med tak 9 slik at bærplukking også kan skje i regnvær. Et lager 12 for tomme og fulle kasser er plassert på arbeidsplattformen 5.

Når det gjelder utformingen av planterennene 1, kan disse utformes på et antall ulike måter. De kan eksempelvis være leddet eller glatte og kan være laget av mykt eller stivt materiale. Et egnet materiale vil være plast. Rennene 1 bør imidlertid være kontinuerlige i lengderetningen slik at de lett kan løpe opp og ned i renneføringen 3,11.

Rennene 1 bør også være utformet slik at de ikke tillater plantene 13 å slå rot gjennom rennematerialet. Videre bør de ha en tilstrekkelig dybde til at plantene kan slå rot. En slik dybde vil være avhengig av plantetypen, men den kan eksempelvis være 5-10 cm. Som nevnt ovenfor, kan bredden av rennene være omkring 15 cm, men også smalere og bredere renner vil være mulige.

Tverrsnittsformen av rennene 1 er heller ikke av avgjørende betydning, men en firkantet, u-formet eller v-formet profil er blant de former som vil være gunstige. Den foretrukne profil er firkantet, og et eksempel på en slik profil er vist i fig. 4b. Også en u-formet profil er gunstig, og en slik profil er vist i fig. 4a.

Under henvisning til fig. 4 a-d er det her vist utførelses-former av planterennene 1 ifølge oppfinnelsen. Materialet 4 0 som plantene vokser i, kan være ethvert egnet vekstmateriale såsom torvmull, jord eller lignende, alt ettersom hva slags vekstmedium vekstene trives med, og det kan også være tilsatt eller bestå fullstendig av andre materialer såsom glassvatt eller steinull eller polymerer såsom PVC eller polyuretan. Dersom vekstene som dyrkes er sopp, vil vekstmediet omfatte slike materialer som fremmer veksten av slike. Valg av vekstmateriale og eventuelt tilsatsmedium vil lett kunne bestemmes av fagmannen. Høyden for opp-fylling av rennene 1 med vekstmedium 40 vil også kunne bestemmes av fagmannen, og rennene kan enten fylles helt fulle, som vist i fig. 4a og 4b, eller de kan fylles delvis fulle, eksempelvis tilnærmet halvfulle, som vist i fig 4c og 4d.

For å fremme vekst av plantene 41, er rennene foretrukket utstyrt med vanningsanlegg 42 og eventuelt varmekabler 43. Plasseringen av slike anlegg er ikke kritisk, og vannings-anlegget 42 kan være plassert oppå vekstmediet 40, som vist i fig. 4b-d, eller kan også være plassert nede i vekstmediet 40, eksempelvis innvendig på bunnen av rennen 1, eller kan ligge utvendig på bunnen av rennen 1, som vist i fig. 4a. Varmekablene 43 kan også være plassert vilkårlig på eller omkring rennene 1, men det er foretrukket at de er plassert langs kanten av rennene 1 som vist i fig. 4b-d. I fig 4c er det vist en ekstra varmekabel 43 som ligger innvendig i bunnen av rennen 1. Videre kan rennene 1 også omfatte drenerings/luftehull 44, som vist i fig. 4d.

Vekstene 41 kan også plasseres vilkårlig i rennene 1, men for effektivitetens skyld blant annet ved innhøstingen, er det foretrukket å plassere vekstene alternerende i rader i lengderetningen av rennen 1 omkring midtlinjen for denne, hvor også vanningsledningen 42 ligger, som vist i fig. 5.

Ved å benytte renner 1 med varmekabler 43 ifølge foreliggende oppfinnelse, er det også mulig å høste inn vekster i store deler av året når forholdene ute er for harde til at plantene kan vokse. For å gjøre dette, kan området for dyrkning av plantene 41 dekkes med en plastduk 60 eller lignende, som vist i fig. 6, og en slik plastduk 60 kan eventuelt støttes opp av eksempelvis pinner 61. Varmekablene vil ved slik dyrkning sørge for tilstrekkelig varme for at plantene trives under plastduken 60, og plastduken 60 holder videre på fuktigheten slik at plantene ikke tørker ut. Varmekablene 43 kan varmes opp av et egnet medium, eksempelvis elektrisitet eller varmt vann. Materialet i varmekablene 43 er fortrinnsvis et varmeledende materiale,

og dersom det benyttes elektrisk oppvarming, kan et slikt materiale være en metalleder såsom kobber. De varmeledende kablene 43 kan også være holdt oppe av egne klammere eller klemmer på rennene 1. For å utnytte plassen ved beplantning av vekster som vist i fig. 6, er det også mulig å plassere rennene 1 helt inntil hverandre idet dette vil redusere behovet for energi/varme. Rennene 1 vil siden bli separert i vekstperioden avhengig av vekstenens størrelse.

Eksempler på planter som kan dyrkes og innhøstes med anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, er jordbær, salat, kål, bønner, agurker, blåbær, reddiker, blomster og sopp.

Claims (10)

1. Anordning for industriell innhøsting av vekster (2,41) med et kj øretøy (4,5), karakterisert ved at den omfatter minst en hul renne (1) inneholdende et vekstmedium (40) for vekstene (2,41) og føreinnretninger (3,11) på kjøretøyet (4,5) slik at rennene (1) kan beveges forbi arbeidsstasjoner (6,7) plassert på kjøretøyet (4,5) for innhøsting.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kjøretøyet (4,5) omfatter en plattform (5), såsom en tilhenger eller et lasteplan, på hvilken arbeidsstasjonene (6,7) er plassert.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at arbeidsstasjonene (6,7) er plassert på hver side av føreinnretningene (3,11) for rennene (1) på plattformen (5).

4. Anordning ifølge krav 1 - 3, karakterisert ved at rennen (1) er kon-tinuerlig.

5. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at rennen (1) er leddet.

6. Anordning ifølge krav 1-5, karakterisert ved at rennen (1) også omfatter minst en varmekabel (43).

7. Anordning ifølge krav 1-6, karakterisert ved at rennen (1) også omfatter minst en kabel for tilføring av væske.

8. Anordning ifølge krav 1-7, karakterisert ved at rennen (1) har et firkantet tverrsnitt med varmekabler (43) plassert på minst en kant av det firkantede tverrsnitt, samt med eventuelt en slange (42) for tilføring av væske plassert langs midtlinjen for rennen (1).

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at vekstmediet (40) er polyuretanskum.

10. Anvendelse av anordning ifølge ethvert av de foregående krav ved dyrking og innhøsting av jordbær.