NO174855B - Monoklonalt antistoff og cellelinje som produserer dette - Google Patents

Monoklonalt antistoff og cellelinje som produserer dette Download PDF

Info

Publication number
NO174855B
NO174855B NO883495A NO883495A NO174855B NO 174855 B NO174855 B NO 174855B NO 883495 A NO883495 A NO 883495A NO 883495 A NO883495 A NO 883495A NO 174855 B NO174855 B NO 174855B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
monoclonal antibody
cells
cell line
human
neutrophils
Prior art date
Application number
NO883495A
Other languages
English (en)
Other versions
NO883495D0 (no
NO883495L (no
NO174855C (no
Inventor
James D Griffin
Original Assignee
Dana Farber Cancer Inst Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Dana Farber Cancer Inst Inc filed Critical Dana Farber Cancer Inst Inc
Publication of NO883495D0 publication Critical patent/NO883495D0/no
Publication of NO883495L publication Critical patent/NO883495L/no
Publication of NO174855B publication Critical patent/NO174855B/no
Publication of NO174855C publication Critical patent/NO174855C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N5/00Undifferentiated human, animal or plant cells, e.g. cell lines; Tissues; Cultivation or maintenance thereof; Culture media therefor
    • C12N5/10Cells modified by introduction of foreign genetic material
    • C12N5/12Fused cells, e.g. hybridomas
    • C12N5/16Animal cells
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/569Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for microorganisms, e.g. protozoa, bacteria, viruses
    • G01N33/56966Animal cells
    • G01N33/56972White blood cells
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S530/00Chemistry: natural resins or derivatives; peptides or proteins; lignins or reaction products thereof
    • Y10S530/808Materials and products related to genetic engineering or hybrid or fused cell technology, e.g. hybridoma, monoclonal products
    • Y10S530/809Fused cells, e.g. hybridoma

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Tropical Medicine & Parasitology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et monoklonalt antistoff som er oppnådd ved en hybridomteknikk fra miltceller hos mus.
Oppfinnelsen angår også en hybridom-cellelinje som produserer et monoklonalt antistoff som binder til den neutrofile populasjon hos hvite blodlegemer.
Foreliggende oppfinnelse angår en hybridom cellelinje som produserer et monoklonalt antistoff som binder til den neutrofile populasjonen hos hvite blodlegemer.
Oppfinnelsen muliggjør derved diskret immunoanalyse av neutrofiler i perifert blod hos mennesker ved spesifikk bindingsevne av dette monoklonale antistoff, og muliggjør videre selektiv utarming av neutrofiler fra en perifer blodprøve.
Periferblod i blodsystemet hos et menneske består prinsip-pielt av røde blodlegemer, erytrocyter, og hvite blodlegemer, leukocyter. Funksjonen for leukocyter og deres kliniske relevans har vært årsak til stor interesse viten-skapelig sett. Familien av hvite blodlegemer består av neutrofiler, monocyter, eosinofiler, basofiler og lymfocyter, som har tallrike undergrupper.
Neutrofiler, monocyter, eosinofiler og basofiler er kjente som fagocyter fordi deres primære funksjon i humanimmunsys-temet er å fagocytere eller fordøye bakterier eller andre mikroorganismer. Disse celler fremstilles i menneskets benmarg. Imidlertid har hver av disse fagocyter forskjellige funksjoner og oppfører seg som beslektet men dog forskjellig. Selv om de har opprinnelse i benmarg trer fagocytiske celler ikke inn i og sirkulerer heller ikke i det perifere blod.
Den spesielle funksjon for fagocyten er å gi fagocytose av stoffer som erkjennes som fremmede og å understøtte utvikling av en immunrespons mot en fremmed substans. Neutrofiler er meget effektive som fagocyter for bakterier som er belagt med et antistoff og ikke fullt så effektive for bakterier uten antistoffbelegg. Hovedfunksjonen for neutrofilen er å forhindre invadering av patogene mikroorganismer ved lokalisering og avlivning av disse efter invadering. For med hell å angripe en invaderende mikroorganisme vil neutrofilen gå ut av det perifere blod, migrere til vevarealet for infeksjonens start og så erkjenne, avlive og fordøye mikroorganismen.
Neutrofilen er den mest vanlige celle i benmargen og den mest vanlige leukocyt i periferblod. 1 pl normalt fullblod inneholder gjennomsnitlig 5.IO<3> leukocyter av hvilke 3.075 er neutrofile, 150 er eosinofiler, 25 er basofiler, 250 er monocyter og 1500 er lymfocyter. Avviket fra den normale konsentrasjon av neutrofile i perifert blod er erkjent som klinisk relevans. Således kan økede konsentrasjoner som av og til kalles "neutrofili" tyde på visse sykdommer eller fysiske tilstander med økede konsentrasjoner av neutrofiler i periferblod, noen ganger kalt "neutropeni" kan ha en annen klinisk relevans. For eksempel er en absolutt neutrofil verdi på mindre enn 500 celler/pl en livstruende tilstand fordi en pasient med en slik abnorm verdi er ytterst ømfindtlig overfor livstruende bakterielle eller fungisinfeksjoner. Neutropeni kan oppstå fra cytotoksiske medikamenter slik disse gis ved behandling av cancer eller leukemi. Det er også tallrike congensiale og ervevede sykdommer som er forbundet med abnormaliteter når det gjelder neutrofil-funksjonen. Analyser av neutrofeli i periferblod er en viktig del av en total leukocytten ing.
Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk og tilveiebringer således et monoklonalt antistoff som karakteriseres ved at det er fremstilt ved en hybridomteknikk fra miltceller hos mus som er immunisert med rensede human-granulocytter idet det monoklonale antistoff spesifikt binder til et antigen på overflaten av en neutrofil og antigenet har en molekylvekt på ca. 48 000 Dalton definert under reduserende betingelser og en molekylvekt i området 48 000 til 60 000 Dalton definert under ikke reduserende betingelser, idet det monoklonale antistoff har alle de identifiserende karakteristika til det ID3 monoklonale antistoff, og videre karakterisert ved at det ikke signifikant binder til:
a) humane akutte leukemiceller,
b) humane perifere blodceller andre enn neutrofiler, og
c) granulocyttforløpere i benmarg.
Et slikt monoklonalt antistoff kan gi en varietet av
forskjellige funksjoner avhengig av hvordan denne benyttes, det vil si hvordan den merkes, slik som for eksempel med fluorescein eller biotin, eller konjugeres til en kule eller en mikrosfære, av magnetisk eller eventuelt ikke-magnetisk type, for identifisering og telling av humanneutrofiler. Fordelene som kan oppnås fra et slikt spesifikt monoklonalt antistoff er klart ønskelige.
Oppfinnelsen angår som innledningsvis nevnt også en cellelinje som er fremstilt ved en hybridom-teknikk og som karakteriseres ved at den produserer et monoklonalt antistoff som beskrevet ovenfor.
Ved anvendelse av oppfinnelsens teknikk oppnår man også vesentlige fordeler ved analyttisk anvendelse av et slikt spesifikt antistoff som beskrevet.
Det monoklonale antistoff viser ingen reaktivitet med andre humane perifere blodceller og så og si ingen reaktivitet med granulocytforløpere eller andre celler i benmargen. Det monoklonale antistoff fremstilles via en hybridomcellelinje der en av partnerne i fusjonen avledes fra immuniser ing ved bruk av rensede humangranulocyter.
Det monoklonale antistoff ifølge oppfinnelsen er identifisert ved betegnelsen 1D3. Det ble utviklet fra fusjon av musemilt-celler immunisert med rensede humangranulocyter og musemye-lomceller ved standardprosedyrer som beskrevet av Kohler og Milstein "Nature", 256, 495-497 (1975).
Humangraunulocytene som brukes ved immuniseringsprosedyren ble fremstilt spesifikt. Blod ble oppnådd ved venepunktur fra mennesker og mononucleære celler ble separert fra granulocyter og røde blodlegemer ved Ficoll-Hypaque gradient-densitet sedimentering, 1.077 g/cm<3>. Røde blodlegemer og granulocyter ble så separert ved fortynning av pelleten røde blodlegemer/granulocyt med Hanks balanserte saltoppløsning og tilsetning av 1/10 volum 4%-ig høymolekylvekts dextran. Granulocytene ble samlet og eventuelt gjenværende erytrocyter ble lysert med hypotomisk buffer. For immunisering ble granulocytene suspendert i fosfatbufret saltoppløsning, PBS.
10^ av disse meget rensede humangranulocytforråd ble injisert i milten til en anestetisert Balb C-mus. 10 dager efter intramilt injiseringen ble musen inngitt 10 x IO<6> tilsvarende rensede granulocyter injisert intravenøst i halevenen. 3 dager derefter ble musens milt hentet ut og miltcellene høstet ved konvensjonelle teknikker.
Derefter fulgte fusjonen for å gi hybridomer. Miltcellene ble vasket med NS-1 plasmacytomcellelinjen i et forhold på 8 miltceller/1 NS-1 celle i selenfritt medium. Cellene ble sentrifugert til pelletform og suspendert i 0,5 ml 30%-ig polyetylenglykol i 8 minutter ved 25°C. Derefter ble polyetylenglykolen dekantert, cellene fortynnet i HAT-media og fordelt på mikrotiterplater.
Prøvene på reaktivitet av monoklonalt antistoff 1D3 ble gjennomført indirekte immunofluorescens og strømningscytomet-riske prosedyrer, idet bedømmelsen skjedde med henblikk på reaktivitet med rensede humangranulocyter. 1D3 monoklonalt antistoff ble valgt i et forsøk på å identifisere et antistoff som var absolutt selektivt for granulocyter og videre som ble karakterisert med meget høy antigendensitet. Dette 1D3 monoklonale antistoff reagerte med mere enn 90$ av granulocyter avledet fra 25 av 25 prøvede blodgivere. 1D3 reagerte ikke med rensede monocyter, T-celler (E + celler), B celler/NK celler (E - celler); det reagerte videre kun med 3% av normale benmargmononucleære celler. 1D3 reagerte ikke med eosinofiler eller basofiler slik at det må hevdes at den i virkeligheten er neutrofilspesifikk.
Ytterligere reaktivitetsprøving med dette 1D3 monoklonale antistoff viste ingen reaksjon med tonsilceller eller fytohemaglutinin-aktiverte perifere blod T-celler. Antistoffet ble prøvet på reaktivitet med flere humancellelinjer. HL 60 cellelinjen ble funnet å være svakt reaktiv, det vil si ca. 26$. U937, KG1, K562 og Daudi cellellinjer ble funnet å være ikkereaktive med 1D3. 1D3 antistoffer viste ingen reaktivitet med seks prøver av humanakutt lymfoplastiske leukemiceller og 5 prøver av humanakutt myeloblastiske leukemiceller.
Dette 1D3 monoklonale antistoff er unikt på grunn av den eksepsjonelle spesifisitet for humanneutrofiler. Antistoffet har ingen reaktivitet med andre humanperifere blodceller og så og si ingen reaktivitet med granulocytforløperen eller andre celler i benmargen. Fordi antistoffet er meget spesifikt for neutrofiler og er tilstede i en så høy antigen densitet blir detektering av granulocyter ved en hvilken som helst metode slik som immunofluorescens eller immunohisto-kjemi sterkt lettet. Dette monoklonale antistoff vil være brukbart for identifisering og telling av humanneutrofiler. Mangelen på reaktivitet mellom 1D3 og humanleukemiske celler er av potensiell klinisk relevans. Så og si alle tidligere angitte monoklonale antistoffer som er reaktive med neutrofiler reagerer også med noen akutte myeloblastiske leukemiceller. Således vil 1D3 antistoffet gi en mulighet for telling av neutrofiler riktig ved fastslåelse av akutt-leukemi.
En prøve av hybridcellen som er istand til å gi 1D3 monoklonale antistoffer er deponert ved ATCC under nummeret HB 9445 .
Forsøk på biokjemisk å karakterisere antigenet som identi-fiseres av det 1D3 monoklonale antistoff har gitt uvanlige vanskeligheter. Tre forskjellige metoder ble gjennomført som følger: 1) Western Blots av lyserte og ekstraherte neutrofiler; 2) Affinitetskolonnerensing av 1D3 antigenet fra neutrofiler; 3) Iodering av neutrofilene før ekstrahering og derefter affinitetskolonnerensing av antigenet fra neutrofilene.
De samme standard laboratorieprosedyrer som er angitt for benyttelse for isolering av celler for immunisering ved fremstilling av hybridom ble benyttet for å isolere neutrofiler fra fullblod. Molekylvekten for 1D3 antigenet ble ikke bestemt ved disse metoder på det tidspunkt. 1D3 antigenet kan derfor være et karbohydrat- eller lipid antigen.
Forsøk på cellulært å karakterisere celleoverflatereseptoren eller antigenet er kjent av 1D3 monoklonale antistoff ble gjennomført ved selektiv fjerning fra de perifere blodcelle-prøver. To elementer ble benyttet for dette formål som følger:
I.
Strømningscytometri- og cellesorteringsteknikker ble benyttet ved anvendelse av en "EPICS" apparatur. De leukocyter som viste fluorescens fulgte positivt en reaksjon med det 1D3 monoklonale antistoff og GAM-FITC fluorescent merkelappen ble fjernet ved cellesorteringsteknikker. De sorterte celler ble merket med Wrights merking og klassifisert morfologisk. Et minimum på 500 leukocytceller ble tellet i hver utprøvet prøve.
Tilsammen 20 normale voksen periferblodprøver ble bedømt på denne måten. I disse prøver markerte minst 92% modne segmenterte neutrofiler positivt med 1D3 antistoff.
II.
I denne prosedyre gjennomførte man celleseparering ved hjelp av magnetiske mikrosfaerer konjugert til 1D3 antistoffet. Normale voksen periferblodprøver ble behandlet ved lycering eller andre teknikker for å fjerne røde blodlegemer uten å påvirke de gjenværende leukocyter. Leukocytene ble så analysert cytomorfologisk efter flekking medd Wrights flekkmiddel. Ved bruk av 1D3 konjugerte magnetiske mikrosfaerer innført i prøvene ble leukocyter med neutrofiler bundet dertil trukket av fra prøven. De gjenværende negative celler ble så bedømt morfologisk med henblikk på nærvær av neutrofiler.
Ni perifere blodprøver ble prøvet på denne måte. Mindre enn 0,2$ neutrofiler ble observert i disse gjenværende celle-prøver i gjennomsnitt. Her igjen ble minimum 500 leukocytceller tellet.
De data som ble oppnådd fra disse prøver fastslår at popoulasjonen av hvite blodlegemer hvortil 1D3 antistoffet spesifikt binder var den neutrofile populasjon.
Celleulærkarakteren for celleoverflatereseptoren eller antigenet som gjenkjennes av det 1D3 monoklonale antistoff er definert under reduserende og ikke-reduserende betingelser. Under reduserende betingelser hadde 1D3 antigenet en molekylvekt på 48.000 Dalton. Under ikke-reduserende betingelser ble 1D3 antigenet identifisert til å ha et bredt bånd med et molekylvektsområde på 48.000 til 60.000 Dalton. 1D3 antigenet ble isolert fra sirkulerende granulocyter oppnådd fra heparinisert perifer Irumanblod ved densitetsgrad-ient sentrifugering og identifisert til å ha en enkelt form.
Ekvivalenten av 4 x IO<7> celler ble prøvet ved SDS-poly-akrylamid elektroforese (5-15$ gradient), gjennomført på en diskontinuerlig vertikal gelstav. Det ble benyttet en modifisert prosedyre av det som er beskrevet i en publikasjon av U.K. Laemeol i "Nature", 227,680 (1980). Efter elektroforese ble proteinene i akrylamidstaven elektroblottet til en nitrocellulosefolie. Molekylvektmarkørene i nitrocellulosepapiret ble flekket for protein med aminsort B. Resten av nitrocellulosepapiret ble blokkert med en buffer innehold-ende ikke fet tørrmelk for immunodetektering med anti-lD3 konjugert til den radioaktive markør, iod 125 (^^^ 1). Anti-1D3-<125>I ble omsatt med nitrocellulosen, bindende til 1D3 antigenet. Efter avvasking av ikke-bundet radioiodert antistoff ble immunooblatet visualisert ved autoradiografi ved bruk av Kodak XAR film. Ved fremkalling av filmen viste det seg signaler der 1D3 antigenet hadde migrert. På denne måte kunne 1D3 hvortil 1D3 monoklonale antistoff binder så spesifikt, karakteriseres.

Claims (7)

1. Monoklonalt antistoff, karakterisert ved at det er fremstilt ved en hybridomteknikk fra miltcellér hos mus som er immunisert med rensede human-granulocytter idet det monoklonale antistoff spesifikt binder til et antigen på overflaten av en neutrofil og antigenet har en molekylvekt på ca. 48 000 Dalton definert under reduserende betingelser og en molekylvekt i området 48 000 til 60 000 Dalton definert under ikke reduserende betingelser, idet det monoklonale antistoff har alle de identifiserende karakteristika til det ID3 monoklonale antistoff, og videre karakterisert ved at det ikke signifikant binder til: a) humane akutte leukemiceller, b) humane perifere blodceller andre enn neutrofiler, og c) granulocyttforløpere i benmarg.
2. Monoklonalt antistoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det er fremstilt av hybridcellelinjen som har de vesentlige karakteristika til ATCC deponering-nummer HB 9445.
3. Cellelinje, karakterisert ved at den fremstiller et monoklonalt antistoff ifølge krav 1.
4 . Cellelinje, ifølge krav 3, karakterisert ved at antigenet er ID3 antigenet til neutrofiler.
5. Cellelinje ifølge krav 3, karakterisert ved at det monoklonale antistoff ikke signifikant binder til humane akutte lymfoblastiske leukemiceller.
6. Cellelinje ifølge krav 3, karakterisert ved at det monoklonale antistoff ikke signifikant binder til humane akutte myeloblastiske leukemiceller.
7. Cellelinje ifølge krav 3, karakterisert ved at den har alle de identifiserende karakteristika til prøven som er deponert ved American Type Culture Collection under depotnummer HB 9445.
NO883495A 1986-12-08 1988-08-05 Monoklonalt antistoff og cellelinje som produserer dette NO174855C (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US93886486A 1986-12-08 1986-12-08
US07/070,202 US4931395A (en) 1986-12-08 1987-07-06 Monoclonal antibody specific to neutrophils
PCT/US1987/003035 WO1988004320A1 (en) 1986-12-08 1987-11-17 Monoclonal antibody specific to neutrophils

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO883495D0 NO883495D0 (no) 1988-08-05
NO883495L NO883495L (no) 1988-08-05
NO174855B true NO174855B (no) 1994-04-11
NO174855C NO174855C (no) 1994-07-20

Family

ID=26750894

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO883495A NO174855C (no) 1986-12-08 1988-08-05 Monoklonalt antistoff og cellelinje som produserer dette

Country Status (14)

Country Link
US (1) US4931395A (no)
EP (1) EP0338003B1 (no)
JP (2) JP2554153B2 (no)
KR (1) KR960013131B1 (no)
CN (1) CN1024285C (no)
AT (1) ATE88751T1 (no)
AU (1) AU611407B2 (no)
CA (1) CA1283066C (no)
DE (1) DE3785673T2 (no)
DK (1) DK440988A (no)
IL (1) IL84595A0 (no)
MX (1) MX9203237A (no)
NO (1) NO174855C (no)
WO (1) WO1988004320A1 (no)

Families Citing this family (13)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
AU618212B2 (en) * 1987-06-30 1991-12-12 Coulter International Corporation Monoclonal antibody specific to a common determinant site of neutrophils and eosinophils
IE67038B1 (en) * 1988-12-22 1996-02-21 Patrick Joseph Joyce Immunodiagnostic assays for use in the detection and determination of mastitis
US5348859A (en) * 1990-11-23 1994-09-20 Coulter Corporation Method and apparatus for obtaining an absolute white blood cell subset count and white blood cell multipart differential
US5814468A (en) * 1996-03-27 1998-09-29 Coulter International Corp. Methods of enumerating receptor molecules for specific binding partners on formed bodies and in solution
US6696243B2 (en) 2001-01-23 2004-02-24 Coulter International Corp. Method for the analysis of soluble analytes
US6811777B2 (en) 2002-04-13 2004-11-02 Allan Mishra Compositions and minimally invasive methods for treating incomplete connective tissue repair
US7608258B2 (en) * 2002-04-13 2009-10-27 Allan Mishra Method for treatment of tendinosis using platelet rich plasma
US20070110737A1 (en) * 2003-12-29 2007-05-17 Allan Mishra Compositions and method for decreasing the appearance of skin wrinkles
WO2005065242A2 (en) * 2003-12-29 2005-07-21 Am Biosolutions Method of treating cancer using platelet releasate
WO2005065419A2 (en) * 2003-12-29 2005-07-21 Am Biosolutions Method of culturing cells
US7462268B2 (en) 2004-08-20 2008-12-09 Allan Mishra Particle/cell separation device and compositions
US20100112081A1 (en) 2008-10-07 2010-05-06 Bioparadox, Llc Use of platelet rich plasma composition in the treatment of cardiac conduction abnormalities
US20140356893A1 (en) 2013-06-04 2014-12-04 Allan Mishra Compositions and methods for using platelet-rich plasma for drug discovery, cell nuclear reprogramming, proliferation or differentiation

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
AU618212B2 (en) * 1987-06-30 1991-12-12 Coulter International Corporation Monoclonal antibody specific to a common determinant site of neutrophils and eosinophils

Also Published As

Publication number Publication date
MX9203237A (es) 1992-07-01
JP2667140B2 (ja) 1997-10-27
DE3785673T2 (de) 1993-08-19
AU611407B2 (en) 1991-06-13
WO1988004320A1 (en) 1988-06-16
DK440988D0 (da) 1988-08-05
IL84595A0 (en) 1988-04-29
EP0338003B1 (en) 1993-04-28
JPH02501029A (ja) 1990-04-12
ATE88751T1 (de) 1993-05-15
DE3785673D1 (de) 1993-06-03
AU1046088A (en) 1988-06-30
EP0338003A1 (en) 1989-10-25
KR960013131B1 (ko) 1996-09-30
NO883495D0 (no) 1988-08-05
KR890700161A (ko) 1989-03-10
NO883495L (no) 1988-08-05
CN87107275A (zh) 1988-08-17
DK440988A (da) 1988-08-05
US4931395A (en) 1990-06-05
CN1024285C (zh) 1994-04-20
JP2554153B2 (ja) 1996-11-13
CA1283066C (en) 1991-04-16
JPH08275775A (ja) 1996-10-22
NO174855C (no) 1994-07-20
EP0338003A4 (en) 1990-01-26

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Eden et al. Mechanism of binding of soluble immune complexes to lymphocytes
US5019648A (en) Monoclonal antibody specific for the adhesion function domain of a phagocyte cell surface protein
Griffin et al. Surface marker analysis of acute myeloblastic leukemia: identification of differentiation-associated phenotypes
Ross et al. The sequential appearance of Ia-like antigens and two different complement receptors during the maturation of human neutrophils.
Hancock et al. Antigenic heterogeneity of human mononuclear phagocytes: immunohistologic analysis using monoclonal antibodies
Witzig et al. Peripheral blood B cell labeling indices are a measure of disease activity in patients with monoclonal gammopathies.
Brooks et al. Membrane antigens of human cells of the monocyte/macrophage lineage studied with monoclonal antibodies
Lejonc et al. The surface morphology of human B lymphocytes as revealed by immunoelectron microscopy.
NO174855B (no) Monoklonalt antistoff og cellelinje som produserer dette
Jansen et al. Hairy‐cell leukaemia: a B‐lymphocytic disorder
US5219997A (en) Monoclonal antibody which inhibits the adhesion functions of the β integrin, CR3
Lohrmann et al. Rosette formation between human T-lymphocytes and unsensitized rhesus monkey erythrocytes
Herberman Studies on the specificity of human cytotoxic antibody reactive with cultures of lymphoid cells
Davis et al. Analysis of monoclonal antibodies reactive with molecules upregulated or expressed only on activated lymphocytes
KR970001812B1 (ko) 호중구 및 호산구의 공통 결정 부위에 특이적인 단일 클론 항체
Papamichail et al. The use of nylon fibre as a method of separating human lymphocyte subpopulations
Adams et al. Characterization of tumour cells in concomitant chronic lymphocytic leukaemia and acute monocytic leukaemia
NO176614B (no) Monoklonalt antistoff og cellelinje som produserer antistoff
Gilead et al. An improved technique for the isolation and analysis of immune complexes
Thierfelder et al. Expression of normal and leukemia-associated antigens on blood cell malignancies
Clement et al. Immunologic characterization of a granulocytic leukemia of inbred strain 13 guinea pigs: presence of Ia-positive myeloblasts
Linthicum et al. Surface Immunoglobulin on Rabbit Lymphoid Cells: V. Ultrastructural Distribution of b4 Allotypic Determinants on Thymus, Lymph Node and Bone Marrow Lymphocytes
Zurlutter et al. Detection of Residual Leukemic Cells in the Majority of AML Patients After the Administration of TAD9
HRP940831A2 (en) Hybrid cell line for producing monoclonal antibody to a human monocyte antigen, natibody, and methods