NO174590B

NO174590B - Varmeklebbart tekstilprodukt og fremgangsmaate ved fremstilling de rav

Info

Publication number: NO174590B
Application number: NO874746A
Authority: NO
Inventors: Pierre Groshens
Original assignee: Picardie Lainiere
Priority date: 1986-11-14
Filing date: 1987-11-13
Publication date: 1994-02-21
Also published as: DK589587A; JPS63135566A; EP0275722B1; GR3007489T3; CA1317401C; US4874655A; AU610530B2; DE3783755D1; PT86135A; DE3783755T2; IE873038L; DK589587D0; FI89081C; EP0275722A1; NO874746L; IE59733B1; FI875036A0; NO874746D0; FR2606603B1; JPH0547665B2

Description

Oppfinnelsen gjelder et varmeklebbart tekstilprodukt, spesielt for anvendelse som innleggs-stoff, som omfatter et vevet, strikket eller ikke-vevet tekstilsubstrat med punkter av et varmeklebbart, polymer-basert materiale fordelt på en av substratets overflater, og en fremgangsmåte for fremstilling av dette.

Polymeriserings-reaksjoner har lenge vært brukt innen tekstilindustrien for å smelte sammen tøystykker: U.S. dokument nr. 2.438.176 publisert i 1948 beskriver bruk av reaksjonen mellom polyvinylalkoholer og aldehyd for å smelte sammen en rekke tekstiler for å danne et stoff som er ugjennomtrengelig overfor gasser.

GB dokument nr. 549.481 beskriver sammensmelting av tøystykker impregnert med en blanding av polyvinylalkohol og aldehyd ved hjelp av oppvarming.

I 1965 beskrev fransk patent nr. 1.415.073 sammensmelting av to fiberpreparater som består av minst to komponenter som herdner ved omgivelsenes temperatur og inneholder epoksy-eller polyamid-baserte resiner.

GB dokument nr. 761.364 beskriver en fremgangsmåte for sammensmelting av to tekstiler, i henhold til hvilket materialene impregneres med ikke mettet polyester-resin og en polymeriserings-katalysator, deretter sprayes med en polymeriserbar vinyl-monomer-basert oppløsning.

Bruken av varmeklebende produkter i tekstil-industrien til kantinger og innleggs-stoff er også kjent. Disse varmeklebende produkter omfatter på den ene side et kontinuerlig, vevd, strikket eller "non-woven" tekstilprodukt, og på den annen side punkter av varmeklebende materialer fordelt på den ene av produktets overflater. Det klebende materialet består av polymere (mer spesifikt kopolyamider, kopolyestere, polyetylener, kopolymere av polyetylen og til og med klorerte polyvinyler eller polyuretaner) som smelter ved relativt lave temperaturer under noe trykk. Nærmere bestemt har disse polymerer molekylvekter og viskositeter i smeltet tilstand som er tilstrekkelige til rask og enkel smelting under kombinert påvirkning av varme og trykk. Slike varmeklebende produkter brukes i klesindustrien med damp eller varmepressing. Trykket som benyttes er i størrelsesordenen fra noen lOl0<3>Pa (decibar) til noen 100l0<3>Pa (bar), temperaturen er mellom 120°C og 180°C og tiden som er nødvendig er relativt kort, fra 10 til 30 sekunder.

Slike varmeklebende produkter gir vanligvis problemer med gjennomtrenging av det klebende materialet i tekstilunderlaget når det benyttes i klesindustrien, på grunn av at de polymere som utgjør det klebende materialet blir flytende når de samtidig utsettes for oppvarming og trykk, og eventuelt damping.

Til nå har forskjellige løsninger blitt vurdert når det gjelder å rette på dette problemet. En første kjent løsning (DE 2.214.236 og 2.231.723) består i å legge på hverandre to eller flere lag av polymerer med forskjellige fysikalske egenskaper (nemlig viskositet og smeltetemperatur). En annen løsning (FR 85 13 143) består av en spesiell prosess når det gjelder å forene det varmeklebende materialet med tekstilunderlaget for å forhindre unødig gjennomtrenging av det termo-klebende materialet inn i tekstilunderlaget. I

FR 2.241.604, forslås det at et skillelag legges inn mellom det varmeklebende materialet og tekstilunderlaget. I henhold til denne teknikk adskilles laget fra det varmeklebende lag, ikke bare gradvis, men også fullstendig.

Disse tre løsninger har imidlertid ulemper eller begrensninger. Når det gjelder den første og tredje, krever de flere separate polymerer og forening av disse med underlaget. Når det gjelder den andre løsning, innebærer den en spesifikk prosess for å lage det varmeklebende produkt.

Oppfinnelsens mål er å eliminere disse ulemper eller begrensninger. Den er også ment å forhindre slitasje og forbinde med underlaget to eller flere separate lag av varmeklebende materialer. Til slutt er dens mål å gjøre det mulig at et slikt varmeklebende produkt kan fremstilles på den mest mulig fordelaktige måte.

I denne hensikt tilveiebringes ifølge foreliggende oppfinnelse et varmeklebbart tekstilprodukt av den innledningsvis nevnte art kjennetegnet ved at det videre omfatter minst ett reaktivt materiale med evne til å reagere med en del av det varmeklebbare materialet under reaksjonsfremmende påvirkning(er) som er varmetilførsel og/eller UV-bestråling og/eller elektron-bombardement og som stimulerer, sikrer eller påskynder denne reaksjonen, i den hensikt å modifisere den varmeklebbare polymerens kjemiske struktur slik at den varmeklebbare polymeren forhindres i å strømme gjennom substratet under innflytelse av varme, trykk eller damp.

I følge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å fremstille et varmeklebende tekstilprodukt spesielt for anvendelse som innleggs-stoff, som omfatter et vevet, strikket eller ikke-vevet tekstilsubstrat med punkter av et varmeklebbart, polymerbasert materiale fordelt på en av substratets overflater, karakterisert ved at minst ett reaktivt materiale ved varme- og/eller UV-bestråling og/eller elektronisk bombardement knyttes til det varme-klebbare materialet i den hensikt å modifisere den kjemiske strukturen til en del av det varmeklebbare materialet i kontakt med tekstilsubstratet på slik måte at det varmeklebbare materialet forhindres i å strømme gjennom substratet når dette brukes, og eventuelt at det varmeklebbare produktet etter modifiserings-reaksjonen av det varmeklebbare materialet knyttes til en termoherdende polymer.

Oppfinnelsen innebærer et teknisk fremskritt ved at de uønskede varmeklebende egenskaper av det varmeklebende materialet, som forårsaker f.eks. uønsket gjennomtrenging av underlaget, unngåes eller i det minste reduseres"ved direkte innvirkning av det varmeklebende materialet i stedet for tilsetning av andre, forskjellige, varmeklebende materialer eller ved spesielle, hovedsakelig fysikalske, produksjons-metoder.

Oppfinnelsen vil bli tydeligere forstått ved hjelp av den følgende beskrivelse.

Et varmeklebende produkt ifølge oppfinnelsen med spesielt henblikk på tekstilindustrien er av en type som omfatter på den ene side et vevd, strikket eller "non-woven" tekstil-underlag, og på den annen side punkter av et varmeklebende materiale fordelt på en av underlagets overflater, som er spesifikt basert på et polymer, og også kjemiske midler som virker på det varmeklebende materialet for å modifisere den kjemiske struktur til en viss grad på grenseflaten til underlaget for å forhindre at det varmeklebende materialet går gjennom underlaget under innvirkning av varme og/eller trykk.

Tekstilunderlaget selv er kjent for en person med fagkunnskap og er ikke gjenstand for oppfinnelsen. Av denne grunn beskrives det ikke mer detaljert her.

Det samme gjelder den generelle struktur av det varmeklebende produkt som inneholder et varmeklebende materiale fordelt i punkter på underlaget.

De vesentlige kjemiske midler til å endre den kjemiske struktur består av minst et reaktivt materiale samt minst ett reaksjonsmiddel som er i stand til å stimulere, sikre og fremskynde en reaksjon mellom det reaktive materialet og det varmeklebende materialet.

Det reaktive materialet kan tilhøre forskjellige kategorier, mer spesielt kategorien varmherdende aminoaldehyder, særlig ureaformol og melaminformol; gruppen som omfatter enkle molekyler eller polymerer med minst en isocyanatgruppe blokkert eller ikke; gruppen som omfatter enkle polymermolekyler med minst en aziridingruppe; gruppen modifiserte polymere som har minst en kjemisk reaktiv gruppe. I det siste tilfellet er den reaktive gruppe nærmere bestemt en epoksy- eller vinyl-gruppe.

Reaksjonsmidlene er varme og/eller UV-stråling og/eller elektron-bombardering, eller andre ekvivalente midler.

Reaksjonsmidlene kan benyttes i nærvær av katalysatorer; en syre-katalysator og/eller ammoniumsalt og/eller magnesiumsalt (aminoplast varmeherdende produkt); sur eller alkalisk katalysator (isocyanat-gruppe); base-katalysator (aziridin-gruppe).

Reaksjonsmidlet, når det gjelder modifisering av polymer-nettverket ved reaktive epoksy-grupper, er kontakt med ternære amino- og/eller polyamin- og/eller anhydrid-molekyler.

Reaksjonsmidlet for kryssbinding i den varmeklebende polymer og polymere modifisert med reaktive vinylgrupper, er kontakt med fotoinitiator-produkter i nærvær av UV-bestråling.

I det siste tilfellet er det å foretrekke at minst ett lyshemmende middel forenes med reaksjonsmidlet for å begrense kryssbindingen.

Det varmeklebende produkt kan også omfatte et varmeherdende polymer.

Fortrinnsvis, er det varmeklebende materialet en polymer som hører til kopolyamider, kopolyestere, polyetylener, kopolymere av polyetylen, polyuretaner og polyvinylklorider.

Det varmeklebende materialet med en modifisert struktur etter innvirkning av reåksjonsmaterialet og reaksjonsmidlet, er enten et termoplastisk polymer med fysikal-kjemiske egenskaper så som strømning og viskositet ved smeltetemperaturen, som er forskjellige fra egenskapene til det ikke modifiserte varmeklebende materialet, eller et ikke-smeltbart varmeherdende polymer.

Oppfinnelsen vil forstås ved hjelp av en rekke eksempler, særlig når det gjelder det varmeklebende materialet dannet av kopolyamider. Disse kopolyamider (6, 6.6, 11, 12 osv.) kan representeres på følgende måte:

Strukturen PA er en alifatisk eller aromatisk kjede med n enkle enheter som kan være mellom flere hundre og flere tusen.

De to viktige reaktive stillinger: karboksylgruppens COOH og den primære aminogruppens NH, kan reagere kjemisk med de reaktive materialer og danne modifiserte produkter som kan fremstilles som følger:

hvor Rx og R2 er mono-, di- eller trifunksjonelle grupper,

mettede eller umettede, alifatiske eller aromatiske, og/eller inneholder heteroatomer eller ikke.

Eksempel 1: Metylolurea med generell formel

reagerer med syregruppen på det varmeklebende polyamid og danner et nytt difunksjonelt polymer av typen:

som har ytterligere to reaktive grupper ( -NH og/eller -0H)

Eksempel 2: Melamin med generell formel

omsettes med 1, 2 eller 3 makromolekyler varmeklebende polyamid og danner nye mono-, di- eller tri-dimensjonelle polymerer av typen: Eksempel 3; Isocyanater og polyisocyanater med generell formel der R kan ha en eller flere isocyanat-strukturer som reagerer med varmeklebende polyamid for å danne mono-, di- eller tri-dimensjonale polymere av type: Eksempel 4: Aziridin og polyaziridin med generell formel der R kan ha en eller flere aziridin-grupper som reagerer med syregruppen på det varmeklebende polyamid, slik at det dannes mono-, di- eller tri-dimensjonale polymerer av typen:

Som en variant kan modifiserte polyamider med reaktive posisjoner benyttes i stedet for polyamid som varmeklebende materialer.

Den foretrukne sammensetning av det reaktive materialet er således som følger:

- 20 % polyfunksjonelt aziridin

- 10 % akrylfortykningsmiddel

- 0,5 % 10% ammoniak

- 69,5% vann med en pH-verdi mellom 7 og 9. Eksempel 5: Vinylgruppe polyamider med generell formel som i nærvær av peroksyder eller fotoinitiatorer kan danne nye polydimensjonelle makromolekyler. Eksempel 6: Epoksygruppe polyamid med generell formel

hvori reaksjonen kan sammenlignes med når epoksyressiner bringes i kontakt med nettdannende midler av typen tertiær amino, polyamino eller anhydrid.

Ifølge en mulig variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, gjennomføres reaksjonen som gir endring av det varmeklebende materialet etter at punktene av det varmeklebende materialet er fordelt på underlaget.

For eksempel, påføres det reaktive materialet først på underlaget fulgt av det varmeklebende materialet. Eller, det varmeklebende materialet påføres først underlaget fulgt av det reaktive materialet.

Ifølge en forbedring av oppfinnelse, tilsettes et vanne-herdende polymer til det varmeklebende produkt etter reaksjonen som endrer det varmeklebende materialet.

Ifølge en mulig variant påføres det varmeklebende materialet og det reaktive materialet på samme overflate av underlaget.

Ifølge en annen mulig variant påføres det varmeklebende materialet og det reaktive materialet på de to motsatte overflater av underlaget.

Således, ifølge en mulig utforming av fremgangsmåten, påføres det reaktive materialet først underlaget, nærmere bestemt ved putedannelse eller avsetning gjennom en suspensjon i skum, deretter påføres punktene av det varmeklebende materialet på underlaget, mer spesifikt ved påsmøring.

I en annen mulig utforming, påføres først punktene med varmeklebende materiale på underlaget, særlig ved påsmøring, deretter påføres det reaktive materialet på underlaget, særlig ved "damping" eller "licking" eller ved kontakt.

Fem utforminger av fremgangsmåten er beskrevet mer detaljert nedenfor.

I den første utforming (helt bad med kjemisk modifisering etter overtrekking) benyttes reaktive materialer som er oppløselige i vann eller et enkelt oppløsningsmiddel (alkohol, klorerte oppløsningsmidler, osv.). Underlaget behandles med det reaktive materialet i nærvær av en reaksjonskatalysator på en eller annen måte, særlig putedannelse eller filtrering, før punktene av varmeklebende materiale påføres. Deretter påføres punktene med varmeklebende materiale.

Reaksjonen som endrer den kjemiske struktur i det varmeklebende materialet startes ved et passende reaktivt middel så som oppvarming. Type og mengde av dette reaktive middel bestemmes ved enkle operasjoner utført av personen som har fagkunnskap når det gjelder de følgende krav: å la reaksjonen starte opp og forhindre egen-kryssbinding i det reaktive materialet for å forhindre nedbryting av det termo-klebende materialet og underlaget.

I en annen utforming sprøytes eller forstøves en tåke av en oppløsning av det reaktive materialet på den overflaten av underlaget som er motsatt den hvorpå punktene av varmeklebende materiale allerede er påført. Denne typen utforming har fordeler ved at den begrenser mengden reaktivt materiale som påføres på substratet og dirigerer det reaktive materialet mot det varmeklebende materialet ved hjelp av hull eller perforeringer i underlaget.

I en tredje utforming blandes det varmeklebende materialet og det reaktive materialet omhyggelig og påføres deretter i blandet form på en av overflatene til underlaget. Den kjemiske modifiserings-reaksjon fremkommer ved et reaktivt middel så som varmebehandling eller elektronbombardering eller

UV.

I den varianten hvor reaksjonsmidlet er varmebehandling, passerer underlaget belagt med blandingen av varmeklebende materiale og det reaktive materialet over en sylinder som er varmet opp til en temperatur på 110°C til 180°C og i et tidsrom langt nok til at reaksjonen startes, men ikke til kryssbinding i det reaktive materialet eller nedbryting av det varmeklebende materialet eller underlaget.

I varianten med elektron-bombardering, tilsettes et fotohemmende middel til blandingen av varmeklebende materiale og reaktivt materiale for å begrense videreføringen av den kjemiske modifiserings-reaksjonen. Utførelsen av fremgangsmåten består i å la et underlag dekket med blandingen passere foran en foton- eller elektron-kilde plassert på den ikke-overtrukne side av underlaget, slik at partiklene bombarderer fortrinnsvis de områder som er ment å bli bombardert, dvs. hullene eller perforeringene i underlaget som vender mot det varmeklebende materialet. Varigheten av bombardementet bestemmes av enkle operasjoner som utføres av en person som har fagkunnskap, avhengig av bestrålingskildens styrke, typen underlag og forholdet mellom varmeklebende materiale/reaktivt materiale/fotohemmende middel.

I en fjerde utforming, polstres underlaget med det termo-klebende produkt hvori det reaktive materialet er blandet. Deretter tilsettes reaksjonsmidlet for å starte en modifiser-ingsreaksjon, særlig som beskrevet for tredje utforming, til full kryssbinding i det overtrukne varmeklebende materialet. Deretter påføres et nytt belegg på det første overtrekk med det varmeklebende materialet ikke-modifisert. Denne utforming avviker fra kjente overtrekks-teknikker når det gjelder to helt forskjellige varmeklebende materialer. Den har fordelen at det blir mulig å benytte det varmeklebende produkt i klesindustrien.

I en femte utforming, påføres et belegg av det varmeklebende materialet som danner punkter på et ikke-klebende underlag som f.eks. er silikonisert eller perfluorert. Denne påføringen gjøres med en roterende anordning.

Det varmeklebende materialet som til å begynne med er dispergert i vannfasen eller løst opp i et oppløsningsmiddel, tørkes deretter. Tørkingen utføres ved å sende underlaget med silikon gjennom en ovn ved en temperatur på ca. 160°C. Dette gjør at vannet eller oppløsningsmidlet damper bort og gjør det mulig å oppnå homogenitet ved smeltepunktet til den varmeklebende polymer.

Når det tas ut av ovnen, plasseres en kontrollert mengde reaktivt materiale på overflaten av de varmeklebende punkter ved hjelp av en sylinder.

Tekstilunderlaget påføres deretter på den øvre overflate av punktene, og det hele sendes gjennom en kalander for å overføre punktene på tekstilunderlaget.

Tekstilunderlaget blir således belagt med varmeklebende punkter med et lag av reaktivt materiale innimellom.

Dette går inn i en ovn med en temperatur mellom 110°C og 130°C for å gi en delvis reaksjon mellom det reaktive materialet og den varmeklebende polymer.

Andre utforminger kan også tenkes: avsetting av det reaktive materialet i form av skum på den ene eller andre overflate av underlaget før eller etter belegg av det varmeklebende materialet; rulling med en glatt eller perforert sylinder før avsetting av det reaktive materialet på den ene eller den andre av underlagets overflater; rulling med en sylinder dekket eller ikke dekket med silikongummi dekket med reaktivt materiale; karding av den ene eller den andre overflater av underlaget med silketråder impregnert med det reaktive materialet; avsetting av dråper av en oppløsning av det reaktive materialet på bunnen og på overflaten motsatt den hvorpå materialet er avsatt.

Claims

1. Varmeklebbart tekstilprodukt, spesielt for anvendelse som innleggs-stoff, som omfatter et vevet, strikket eller ikke-vevet tekstilsubstrat med punkter av et varmeklebbart, polymer-basert materiale fordelt på en av substratets overflater, karakterisert ved at det videre omfatter minst ett reaktivt materiale med evne til å reagere med en del av det varmeklebbare materialet under reaksjonsfremmende påvirkning(er) som er varmetilførsel og/eller UV-bestråling og/eller elektron-bombardement og som stimulerer, sikrer eller påskynder denne reaksjonen, i den hensikt å modifisere den varmeklebbare polymerens kjemiske struktur slik at den varmeklebbare polymeren forhindres i å strømme gjennom substratet under innflytelse av varme, trykk eller damp.

2. Varmeklebbart produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at det reaktive materialet tilhører kategorien termoherdende aminoaldehyd-produkter, spesielt ureaformoler og melaminformoler, og at reaksjonspåvirkningene anvendes i nærvær av en blanding omfattende minst én sur katalysator eller et ammoniumsalt eller et magnesiumsalt.

3. Varmeklebbart produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at det reaktive materialet tilhører kategorien omfattende enkle molekyler eller polymerer med minst én eventuelt blokkert isocyanat-funksjon, og at reaksjonspåvirkningen anvendes i nærvær av en sur eller alkalisk katalysator.

4. Varmeklebbart produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at det reaktive materialet tilhører kategorien omfattende enkle molekyler eller polymerer med mins.; én aziridinfunksjon, og at reaksjonspåvirkningene anvendes i nærvær av en basisk katalyator.

5. Varmeklebbart produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at det reaktive materialet tilhører kategorien polymerer med minst én reaktiv kjemisk funksjon.

6. Varmeklebbart produkt ifølge krav 5, karakterisert ved at den reaktive kjemiske funksjon er en epoksyfunksjon, og at reaksjonspåvirkningen for fornettingsreaksjonen av den varmeklebbare polymer og den modifiserte polymer med den reaktive epoksyfunksjonen er å bringe disse i kontakt med ternære aminmolekyler og/eller polyamin og/eller anhydrid.

7. Varmeklebbart produkt ifølge krav 5, karakterisert ved at den reaktive kjemiske funksjon er en vinylfunksjon, og at reaksjonspåvirkningen for fornettingsreaksjonen av den varmeklebbare polymer og modifiserte polymer med reaktiv vinylfunksjon er å bringe disse i kontakt med produkter av peroksydgruppen under oppvarming.

8. Varmeklebbart produkt ifølge krav 5, karakterisert ved at den reaktive kjemiske funksjon er en vinylfunksjon, og at reaksjonspåvirkningen for fornettingsreaksjonen av den varmeklebbare polymer og modifiserte polymer med reaktiv vinylfunksjon er å bringe disse i kontakt med fotoinitiatorer under UV-bestråling.

9. Varmeklebbart produkt ifølge krav 8, karakterisert ved at minst ett fotoinhi-beringsmiddel er knyttet til de reaktive grupper på slik måte at fornettingsreaksjonen begrenses, og eventuelt at produktet etter kjemisk reaksjon er bundet til en termoherdende polymer.

10. Varmeklebbart produkt ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at det varmeklebbare materialet omfatter en polymer som tilhører gruppen kopolyamid, kopolyester, polyetylen, polyetylen-kopolymerisat, polyuretan og polyvinylklorid.

11. Varmeklebbart produkt ifølge ett av kravene 1 - 10, karakterisert ved at det varmeklebbare materialet med en modifisert struktur enten er en termoplastisk polymer med fysikalske egenskaper, spesielt plastisk strømning, viskositet, smeltepunkt som atskiller seg fra det ikke-modifiserte varmeklebbare materialet, eller en termoherdende ikke-smeltbar polymer.

12. Fremgangsmåte ved fremstilling av et varmeklebbart tekstilprodukt, spesielt for anvendelse som innleggs-stoff, som omfatter et vevet, strikket eller ikke-vevet tekstilsubstrat med punkter av et varmeklebbart, polymerbasert materiale fordelt på en av substratets overflater, karakterisert ved at minst ett reaktivt materiale ved varme- og/eller UV-bestråling og/eller elektronisk bombardement knyttes til det varme-klebbare materialet i den hensikt å modifisere den kjemiske strukturen til en del av det varmeklebbare materialet i kontakt med tekstilsubstratet på slik måte at det varmeklebbare materialet forhindres i å strømme gjennom substratet når dette brukes, og eventuelt at det varmeklebbare produktet etter modifiserings-reaksjonen av det varmeklebbare materialet knyttes til en termoherdende polymer.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det reaktive materialet først knyttes til substratet ved appretur eller avsetting ved hjelp av suspensjon i et skum, og deretter bringes punktene av varmeklebbart materiale på substratet ved belegging.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at først bringes punktene av varmeklebbart materiale på substratet ved belegging, og deretter knyttes det reaktive materialet til ved fordamping, binding eller kontakt.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det varmeklebbare materialet avsettes ved belegging i form av punkter på et ikke-klebende, silikonbehandlet belte ved hjelp av en roterende ramme, beltet passerer gjennom en ovn ved I6O0C på slik måte at det varmeklebbare materialet tørker, en kontrollert mengde reaktivt materiale avsettes med en bindingssylinder på de varmeklebbare punkter, tekstilsubstratet anbringes på oversiden av punktene, og det hele settes under en kalender for å overføre punktene på tekstilet, hvoretter det hele anbringes i en ovn ved en temperatur mellom 110 og 132°C, noe som bevirker delvis reaksjon mellom det varmeklebbare produkt og det reaktive materialet.