NO174108B - Epoksyharpiksbasert belegningspreparat - Google Patents

Epoksyharpiksbasert belegningspreparat Download PDF

Info

Publication number
NO174108B
NO174108B NO86860179A NO860179A NO174108B NO 174108 B NO174108 B NO 174108B NO 86860179 A NO86860179 A NO 86860179A NO 860179 A NO860179 A NO 860179A NO 174108 B NO174108 B NO 174108B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
component
epoxy
contributed
equivalents
epoxy equivalents
Prior art date
Application number
NO86860179A
Other languages
English (en)
Other versions
NO860179L (no
NO174108C (no
Inventor
Michael B Cavitt
Neal L Wassberg
Original Assignee
Dow Chemical Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Dow Chemical Co filed Critical Dow Chemical Co
Publication of NO860179L publication Critical patent/NO860179L/no
Publication of NO174108B publication Critical patent/NO174108B/no
Publication of NO174108C publication Critical patent/NO174108C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08LCOMPOSITIONS OF MACROMOLECULAR COMPOUNDS
    • C08L63/00Compositions of epoxy resins; Compositions of derivatives of epoxy resins
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08GMACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED OTHERWISE THAN BY REACTIONS ONLY INVOLVING UNSATURATED CARBON-TO-CARBON BONDS
    • C08G59/00Polycondensates containing more than one epoxy group per molecule; Macromolecules obtained by polymerising compounds containing more than one epoxy group per molecule using curing agents or catalysts which react with the epoxy groups
    • C08G59/18Macromolecules obtained by polymerising compounds containing more than one epoxy group per molecule using curing agents or catalysts which react with the epoxy groups ; e.g. general methods of curing
    • C08G59/20Macromolecules obtained by polymerising compounds containing more than one epoxy group per molecule using curing agents or catalysts which react with the epoxy groups ; e.g. general methods of curing characterised by the epoxy compounds used
    • C08G59/32Epoxy compounds containing three or more epoxy groups
    • C08G59/38Epoxy compounds containing three or more epoxy groups together with di-epoxy compounds
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08GMACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED OTHERWISE THAN BY REACTIONS ONLY INVOLVING UNSATURATED CARBON-TO-CARBON BONDS
    • C08G59/00Polycondensates containing more than one epoxy group per molecule; Macromolecules obtained by polymerising compounds containing more than one epoxy group per molecule using curing agents or catalysts which react with the epoxy groups
    • C08G59/02Polycondensates containing more than one epoxy group per molecule
    • C08G59/04Polycondensates containing more than one epoxy group per molecule of polyhydroxy compounds with epihalohydrins or precursors thereof
    • C08G59/06Polycondensates containing more than one epoxy group per molecule of polyhydroxy compounds with epihalohydrins or precursors thereof of polyhydric phenols
    • C08G59/066Polycondensates containing more than one epoxy group per molecule of polyhydroxy compounds with epihalohydrins or precursors thereof of polyhydric phenols with chain extension or advancing agents
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08GMACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED OTHERWISE THAN BY REACTIONS ONLY INVOLVING UNSATURATED CARBON-TO-CARBON BONDS
    • C08G65/00Macromolecular compounds obtained by reactions forming an ether link in the main chain of the macromolecule
    • C08G65/02Macromolecular compounds obtained by reactions forming an ether link in the main chain of the macromolecule from cyclic ethers by opening of the heterocyclic ring
    • C08G65/04Macromolecular compounds obtained by reactions forming an ether link in the main chain of the macromolecule from cyclic ethers by opening of the heterocyclic ring from cyclic ethers only
    • C08G65/06Cyclic ethers having no atoms other than carbon and hydrogen outside the ring
    • C08G65/08Saturated oxiranes

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Epoxy Resins (AREA)
  • Paints Or Removers (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører et belegningspreparat som omfatter herdemiddel og et kjedeforlenget epoksyharpikspreparat.
I produksjon av biler er det ønskelig å forsyne metallet med et beskyttende belegg som er avskallings-resistent. Foreliggende oppfinnelse benytter en epoksyharpiks som gir et belegningspreparat med utmerket avskallingsresistens til underlaget og forbedret kjemisk resistens.
Det nevnte epoksyharpikspreparat omfatter et produkt som resulterer fra omsetning av (A) en blanding som inneholder (2) minst én epoksyharpiks som har et gjennomsnitt av fra 2,6 til 6, fortrinnsvis fra 3 til 4, glycidyletergrupper pr. molekyl som er knyttet til en eller flere aromatiske ringer, og eventuelt (3) én eller flere glycidyletere av en toverdig fenol; med (B) minst én toverdig fenol i nærvær av en passende mengde av en egnet katalysator; og det karakteristiske ved belegningspreparatet er at blandingen (A) dessuten inneholder (A-I) minst én polyglycidyleter av et materiale som har minst to alifatiske hydroksylgrupper pr. molekyl, idet (i) komponentene (A) og (B) er tilstede i mengder som gir et epoksy:fenolisk hydroksyl-forhold på fra 1,4:1 til 4:1, fortrinnsvis fra 1,8:1 til 2,5:1, under den forutsetning at alle beregninger er på basis av at det ikke er noen andre substituentgrupper enn hydrogen, hydroksyl- eller glycidyletergrupper knyttet til eventuelle aromatiske ringer i hvilke som helst av komponentene selv når slike grupper faktisk er til stede, og (ii) hvor antall epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) til antall epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) til antall epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) er fra 0:0,05:1 til 0,3:0,6:1, fortrinnsvis fra 0:0,08:1 til 0,15:0,56:1, helst fra 0:0,1:1 til
0,1:0,45:1.
Mengden av komponent (A-2) som kan anvendes her uten å danne en gel, er avhengig av dens funksjonalitet. Jo større funksjonali-teten er, desto mindre er den mengde som kan anvendes uten at det dannes en gel. Forsøk med små mengder av komponenter i et ønsket forhold mellom komponentene (A-I) og (A-2) kan lett utføres for å bestemme om det spesielle forhold vil danne en gel. Hvis det er tilfelle, kan forholdet endres og andre forsøk i liten målestokk utføres inntil et forhold som ikke danner en gel er bestemt.
Vanligvis når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra 2,6 til 3, er forholdet mellom epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) til epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) til epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,2:1 til 0,3:0,45:1, fortrinnsvis fra 0:0,3:1 til 0,15:0,56:1, helst fra 0:0,4:1 til 0,1:0,58:1 og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) og fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) er fra 1,4:1 til 4:1, fortrinnsvis fra 1,59:1 til 3:1, helst fra 1,9:1 til 2,5:1.
Vanligvis, når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra >3 til 3,6, er forholdet mellom epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) til epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) til epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,12:1 til 0,3:0,31:1, fortrinnsvis fra 0:0,2:1 til 0,15:0,41:1, helst fra 0:0,3:1 til 0,1:0,43:1 og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) til fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) fra 1,4:1 til 4:1, fortrinnsvis fra 1,59:1 til 3:1, helst fra 1,9:1 til 2,5:1.
Vanligvis, når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra >3,6 til 6, er forholdet mellom epoksy-ekvivalenter som bidras av komponent (A-3) til epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) til epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,05:1 til 0,3:0,1:1, fortrinnsvis fra 0:0,08:1 til 0,15:0,12:1, helst fra 0:0,1:1 til 0,1:0,13:1, og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) til fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) er fra 1,4:1 til 4:1, fortrinnsvis fra 1,59:1 til 4:1, helst fra 1,9:1 til 3:1.
Med betegnelsen polyglyeidyleter menes at materialet inneholder et gjennomsnitt av mer enn én glycidyletergruppe pr. molekyl.
Egnede glycidyletere av et materiale som har minst to alifatiske hydroksylgrupper inkluderer for eksempel glycidyleterne av etylenglykol, propylenglykol, dipropylenglykol, tripropylenglykol, 1,4-butandiol, 1,6-heksandiol, polyoksypropylenglykol, polyoksy-etylenglykol, polyoksybutylenglykol, glycerol, 1,2,3-trihydroksybutan, 1,2,4-trihydroksybutan, trimetylolpropan, diglycidyleter av hydrogenert bisfenol A, diglycidyleter av cykloheksandimetanol, og blandinger derav.
Egnede epoksyharpikser som har et gjennomsnitt av fra 2,6 til 6 glycidyletergrupper knyttet til en aromatisk ring inkluderer slike som er representert ved formlene:
hvor hver A' uavhengig er en toverdig hydrokarbylgruppe som har fra 1 til 10 karbonatomer; R er hydrogen eller en hydrokarbylgruppe som har fra 1 til 10 karbonatomer; hver R' er uavhengig hydrogen eller en hydrokarbylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer; hver X er uavhengig hydrogen, en enverdig hydrokarbylgruppe som har fra 1 til 10 karbonatomer eller et halogen; n' har en verdi av fra 1,6 til 5, fortrinnsvis fra 2 til 3; x har en verdi av 4 og x' har en verdi av 3.
Egnede glycidyletere av en toverdig fenol som kan anvendes her, inkluderer slike som er representert ved formlene:
hvor hver A uavhengig er en toverdig hydrokarbylgruppe som har 0 0 0
si ti
fra 1 til 10 karbonatomer, -0-, -S-, -S-S-, -S-, -S-, -C- eller 11
0 0
II
-0-C-O; hver X er uavhengig hydrogen, en enverdig hydrokarbyl-
gruppe som har fra 1 til 10 karbonatomer eller et halogen; og n har en verdi av null eller 1; og n' har en verdi fra null til 1, fortrinnsvis fra null til 0,5.
Egnede materialer som har to hydroksylgrupper knyttet til en aromatisk ring som kan anvendes her, inkluderer slike som er representert ved formlene:
FORMEL VI
eller
FORMEL VII
hvor A er en toverdig hydrokarbylgruppe som har fra 1 til 10 karbonatomer, -0-, -S-, -S-S-, eller
hver
X er uavhengig hydrogen, en enverdig hydrokarbylgruppe som har fra 1 til 10 karbonatomer eller et halogen; og m har en verdi av null eller 1.
Egnede katalysatorer som kan anvendes her for å influere på reaksjonen mellom epoksygruppen og den fenoliske hydroksyl-gruppe inkluderer for eksempel ammoniumforbindelser, fosfoniumforbindelser, tertiære aminer, samt blandinger derav.
Egnede tertiære aminer inkluderer for eksempel dietylentri-amin, N-metylmorfolin, trietylamin, tributylamin, benzyldi-metylamin, tris(dimetylaminometyl)fenol, samt blandinger derav.
Egnede fosfoniumforbindelser inkluderer for eksempel slike som er beskrevet av Dånte et al i US-patentskrift 3. 477^990, Ferry i kanadisk patentskrift 893 191 og US-patentskrift 3 948 855 og av Tyler, Jr. et al i US-patentskrift 4 366 295.
Egnede ammoniumforbindelser inkluderer for eksempel benzyl-trimetylammoniumklorid, benzyltrimetylammoniumhydroksyd, tetra-butylammoniumklorid, tetrametylammoniumhydroksyd, tetrabutyl-ammoniumhydroksyd, samt blandinger derav.
Mengden av katalysator varierer i avhengighet av de beting-elser som anvendes, men er vanligvis fra 0,0003 til 0,001, fortrinnsvis fra 0,0005 til 0,0008 mol av total katalysator pr. epoksydekvivalent.
Den temperatur ved hvilken epoksykomponenten og den fenoliske hydroksylholdige komponent omsettes er vanligvis fra 100°C til 210°C, fortrinnsvis fra 160 til 200°C.
Egnede herdemidler inkluderer for eksempel polyisocyanater, polyisotiocyanater, blokkede isocyanater, blokkede isotiocyanater, blandinger derav såvel som blandinger med guanidiner.
Egnede polyisocyanater inkluderer for eksempel 2,4-toluendiisocyanat, 2,6-toluendiisocyanat, 4,4'-metylendifenylisocyanat, heksametylendiisocyanat, polymetylenpolyfenylisocyanat, biuret-derivater derav, cykliske trimerer og kocykliske trimerer derav, samt blandinger derav.
Egnede polyisotiocyanater inkluderer tioderivatene av de før nevnte polyisocyanater.
Egnede blokkede isocyanater og blokkede isotiocyanater inkluderer for eksempel de før nevnte polyisocyanater og polyisotiocyanater som ér blokket med et egnet blokkingsmiddel, for eksempel en fenol, et laktam, oksim, samt blandinger derav. Spesielt egnede blokkingsmidler inkluderer for eksempel fenol, 4-klorfenol, o-sek-butylfenol, kaprolaktam, acetaldehydoksim, metyletylketoksim, samt blandinger derav.
"Egnede guanidiner inkluderer slike som er representert ved følgende formel:
hvor hver R er uavhengig hydrogen eller en alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer, cyano eller gruppen
hvor R er som definert ovenfor.
Spesielt egnede guanidiner inkluderer for eksempel guanidin, metylguanidin, dimetylguanidin, trimetylguanidin, tetrametyl-guanidin, metylisobiguanidin, dimetylisobiguanidin, trimetyl-isobiguanidin, tetrametylisobiguanidin, pentametylisobiguanidin, heksamétylisobiguanidin, heptametylisobiguanidin og cyano-guanidin-
Guanidin-herdemidlet blir, når dét anvendes, anvendt i mengder som gir et ekvivalentforhold blokket isocyanat:guanidin: epoksyharpiks på fra 0,4:1 til 0,6:0,4 til 0,6:1.
Blandingen av den forsterkede epoksyharpiks og herdemidlet eller -midlene blir vanligvis herdet ved temperaturer på fra 120 til 185°C, fortrinnsvis fra 135 til 165°C.
Egnede løsningsmidler som kan anvendes her inkluderer for eksempel ketoner, for eksempel metylisobutylketon og 2-heptanon; glykoletere for eksempel butylenglykolmetyleter, dietylenglykol-n-butyleter, dietylenglykoletyleter, dietylenglykolmetyleter, dipropylenglykolmetyleter, etylenglykol-n-butyleter, etylen-glykolmetyleter, etylenglykolfenyleter, propylenglykolmetyleter, tripropylenglykolmetyleter; glykolestere,for eksempel etylen-glykolmonoetyleteracetat, etylenglykolmonobutyleteracetat, etylenglykolmonometyleteracetat, propylenglykbl og monometyl-eteracetat; alkoholer som for eksempel propanol, butanol og pentanol; og aromatiske hydrokarboner som for eksempel toluen, xylen samt blandinger derav.
Mengden av løsningsmiddel som anvendes er det som er nød-vendig for å gi en egnet påføringsviskositet.
Preparatene i henhold til foreliggende oppfinnelse kan og-så blandes og/eller herdes i nærvær av fyllstoffer, pigmenter, farvestoffer, nivelleringsmidler, flytregulerende midler, akseleratorer, brannhemmende midler, modifikasjonsmidler, samt blandinger derav.
Preparatene vil kunne an-
vendes til støpte artikler, belegg, formstøping, klebemidler, innkapsling, filamentopprulling, gulvbelegg, konstruksjonslami-nater og elektriske laminater.
Preparatene i henhold til foreliggende oppfinnelse er spesielt anvendelige i det avskallings-resistente belegg som anvendes i billakker, hvor underlaget, for eksempel bilen, først belegges med et korrosjonsresistent belegg, deretter et avskallings-resistent belegg, deretter eventuelt et grunnings-overflate-
belegg og til slutt et toppbelegg.
De følgende eksempler er illustrerende for oppfinnelsen. Følgende komponenter ble anvendt i eksemplet.
Katalysator A var en 70 vektprosentig løsning av etyltri-fenylfosfoniumacetateddiksyre-kompleks i metanol.
Epoksyharpiks A var en diglycidyleter av dipropylenglykol med gjennomsnittlig epoksydekvivalentvekt (EEW) 194.
Epoksyharpiks B vai: en diglycidyleter av dipropylenglykol med gjennomsnittlig EEW 192,5.
Epoksyharpiks C var en fenol/formaldehyd-novolak-epoksyharpiks med gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på 3,6 og gjennomsnittlig EEW på 181,9.
Epoksyharpiks D var en fenol/formaldehyd-novolak-epoksyharpiks med gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på 3,6 og gjennomsnittlig EEW på 176.
Epoksyharpiks E var en diglycidyleter av bisfenol A med gjennomsnittlig EEW på 187,5.
Epoksyharpiks F var en fenol/formaldehyd-novolak-epoksyharpiks med gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på 2,2 og gjennomsnittlig EEW på 176,9.
Epoksyharpiks G var en triglycidyleter av trisfenolmetan med en gjennomsnittlig EEW på 160,4.
Epoksyharpiks H var en fenol/formaldehyd-novolak-epoksyharpiks med gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på 5,5 og gjennomsnittlig EEW på 188,6.
Epoksyharpiks I var en fenol/formaldehyd-novolak-epoksyharpiks laget ved å blande 171,2 g av epoksyharpiks F med 28,8 g av epoksyharpiks D slik at man fikk en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på 2,5 og en gjennomsnittlig EEW på 176,8.
Epoksyharpiks J var en fenol/formaldehyd-novolak-epoksyharpiks laget ved å blande 164,2 g av epoksyharpiks F med 65,8 g av epoksyharpiks D slik at man fikk en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på 2,6 og en gjennomsnittlig EEW på 176,7.
Epoksyharpiks K var en fenol/formaldehyd-novolak-epoksyharpiks laget ved å blande 114,0 g av epoksyharpiks F med 86,0 g av epoksyharpiks D slik at man fikk en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på 2,8 og en gjennomsnittlig EEW på 176,5.
Epoksyharpiks L var en diglycidyleter av dipropylenglykol med en gjennomsnittlig EEW på 191.
Epoksyharpiks M var en fenol/formaldehyd-novolak-epoksyharpiks med en gjennomsnittlig epoksyfunksjonalitet på 3,6 og en gjennomsnittlig EEW på 180.
Herdemiddel A var et metyletylketoksim-blokket polyiso-cyanat som er kommersielt tilgjengelig fra Mobay Chemical Corporation som "Desmodur" KL5-2540.
Belegningsblandingsfyllstoff ble fremstilt ved å tørrblande 300 g av ASP-400 leire, 100 g Ti02, 100 g Barytes (fra Pfizer), 15 g rødt jernoksyd og 1 g National red fra Sun Chemical.
Belegningsblanding A ble fremstilt ved å blande 1 del epoksyharpiksløsning, 1,06 deler herdemiddel A, 0,16 del av en 20 % faststoffløsning av dibutyltinndilaurat-katalysator i 2-heptanon, 1,6 deler av belegningsblandingfyllstoff og nok butanol og 2-heptanon til å oppnå en sprøytbar viskositet, men vanligvis 0,3 del n-butanol og 0,5 del 2-heptanon. Alle deler var basert på masse. Belegget ble herdet ved 300°F (14 9°C) i 15 minutter (900 s).
Belegningsblanding B ble fremstilt ved å blande 1 del epoksyharpiksløsning, 1,06 deler herdemiddel A, 0,16 del av en 20 % faststoffløsning av dibutyltinndilaurat i n-butanol, 1,6 deler av belegningsblandingsfyllstoff og 0,75 del av n-butanol. Alle deler var basert på masse. Belegget ble herdet ved 300°F (149°C) i 15 minutter (900 s).
Belegningsblanding C ble fremstilt ved å blande 1 del epoksyharpiksløsning, 0,6 7 del dicyandiamid (5 % ikke-flyktig i propylenglykolmetyleter), 0,032 del av 2-metylimidazol (10% ikke-flyktig i propylenglykolmetyleter), 0,5 del n-butanol og 0,85 del av belegningsblandingsfyllstoff. Alle deler var basert på masse. Belegget ble herdet ved 300°F (14 9°C) i 15 minutter (900 s).
Belegningsblanding D ble fremstilt ved å blande 1 del epoksyharpiksløsning, 0,53 del av herdemiddel A, 0,08 del av en 20 % faststoffløsning av dibutyltinndilaurat-katalysator, 0,34 del dicyandiamid (5 % ikke-flyktig i propylenglykolmetyleter), 0,016 del 2-metylimidazol (10 % ikke-flyktig i propylenglykol-mety leter ) , 0,5 del n-butanol og 1,3 deler av belegningsbland-ingsf yllstoff. Alle deler var basert på masse. Belegget ble herdet ved 300°F (149°C) i 15 minutter (900 s) .
Belegningsblanding E ble fremsrixt ved å blande 1 vektdel av epoksyharpiksløsning, 1,06 deler av herdemiddel A, 0,16 del av en 20 % faststoffløsning av dibutyltinndilaurat i n-butanol og 0,37 del n-butanol. Alle deler var basert på masse. Beleg-ningsblandingene ble påført på kaldvalsede stålplater med "Bonderite" ®4 0-behandling (20 ga.) og belagt under anvendelse av en nedtrekksstang nr. 26. Platene ble herdet i 15 min. (900 s) ved 300°F (149°C).
STENFLISRESISTENSTEST
Plater benyttet for vurdering var 20 ga. kaldvalset stål med "Bonderite" ®40-behandling. Platene ble belagt med fire lag maling, hvilket er typisk for denne ytelsesvurderingstest. Det første belegg er et elektrodeponerbart belegg som er tilgjengelig fra PPG Industries som "UNI-PRIME"<®>ED 3150. Dette belegg ble herdet ved 350°F (177°C) i 3.0 minutter (1800 s) . Det neste belegg, påført på toppen av "UNI-PRIME"-belegget, var den belegningsblanding som ble testet, som var herdet som antydet. Det tredje belegg var et grunningsbelegg tilgjengelig fra
Ford Motor Company, Industrial and Chemical Products Division som 6J119B. Dette belegg ble herdet i 20 minutter (1200 s) ved 300°F (14 9°C). Det fjerde og siste belegg var et emalje-topp-sjikt tilgjengelig fra Ford Motor Company, Industrial and Chemical Products Division som 50J107AN, og farven var hvit. Dette synlige belegg ble innbrent ved 275°F (135°C) i 15 minutter (900 s).
Vurdering av de ovennevnte testplater ble foretatt ved mål-ing av stenavskallings-resistensen. Denne testmetode er beskrevet i Society of Automotive Engineers (SAE) Test Method J400.
MEK- DOBBELTGNIDNINGER
Til kuleenden på en 2 lb. (10,9 kg) kulehammer ble det fes-tet en pute av osteklede sammensatt av 8 lag. Puten ble mettet med metyletylketon (MEK) og deretter gnidd over et belagt underlag. En konstant frem- og tilbakebevegelse ble anvendt, hvilket bare tillater vekten av hammeren å anvende kraften på testplaten. Én dobbeltgnidning er lik én frem- og tilbake-bevegelse. Denne bevegelse holdes inntil filmen blir tilsmurt og/eller begynner å bli fjernet av løsningsmidlet.
ISEDDIK- FLEKKTEST
På et belagt underlag (kaldvalset stål) påføres iseddik
(-2 ml) og det dekkes så med en 2 oz. (59 cm"*) flaske. Et tids-ur startes når eddiksyren påføres og fortsetter inntil belegget delamineres. Når delamineringen begynner, stanses tidsuret.
BLYANTHARDHET
Denne metode er beskrevet i Paint Testing Manual av
H. A. Gardner og G.G. Sward i 13. utgave (1972), s. 283 og 284. Når belegget brytes til metalloverflaten, utgjør det en feil.
De resultater som her er rapportert er en blyanthardhet som ik-ke bryter filmen, men den blyantkvalitet som kommer nærmest i hardhet bryter filmen. Blyanthardhetvurderingen, fra dårligst til best, er 6B, 5B, 4B, 3B, 2B, B, HB, F, H, 2H, 3H, 4H, 5H og 6H. Denne test ble utført på 20 gauge (0,9525 mm) kaldvalsede stålplater med "Bonderite" ®4o-behandling. Belegget ble påført på den nakne metalloverflate med belegningsblanding B og herdet som angitt ovenfor.
SAMMENLIGNINGSFORSØK A
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varme- • mantel ble det i rekkefølge satset, sammen med 385,6 g (2,003 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 114,4 g (1,004 ekv.) av bisfenol A og deretter oppvarmet til 90°C hvoretter 0,92 g (0,0016 mol) av katalysator A ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, så ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 184°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble holdt inntil reaksjonen var ferdig, 1 time (3600 s). Produktet fikk avkjøle seg til 133°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset, og 125 g (1,095 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 511 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 1
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel, ble det i rekkefølge satset, sammen med 325 g (1,675 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks A, 85 g (0,467 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks C og 125,9 g (1,104 ekv.) bisfenol A, og deretter opphetet til 90°C hvoretter 0,85 g (0,0014 mol) av katalysator A ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, så ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 188°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble holdt inntil reaksjonen var ferdig, 1,5 timer (5400 s). Produktet fikk avkjøle seg til 140°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset, og 134 g (1,173 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 521 EEW basert på ren harpiks, dvs. produkt uten løsningsmiddel.
EKSEMPEL 2
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble det i rekkefølge satset, sammen med 295 g (1,532 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 115 g (0,632 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks C og 126,8 g (1,112 ekv.) av bisfenol A, og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,85. g (0,0014 mol) av katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, så ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 178°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, 1,5 timer (5400 s). Produktet fikk avkjøle seg til 135°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset, og 135 g (1,182 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 526 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 3
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varme-ihantel ble det i rekkefølge satset, sammen med 301 g (1,564 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 89 g (0,505 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks D og 151,6 g (1,33 ekv.) av bisfenol A, og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,85 g (0,0014 mol) av katalysator A ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C,
så ble oppvarmningen stanset, og reaksjonsmassen steg til 189°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1,1 timer (3960 s). Produktet fikk avkjøle seg til 133°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset, og 230,4 g (2,017 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 786 EEW basert på ren harpiks.
SAMMENLIGNINGSEORSØK B
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer,
kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble det i rekkefølge satset sammen med 240 g (1,24 7 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 85 g (0,453 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks E og 85 g (0,483 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks D og 126,5 g (1,11 ekv.) av bisfenol A, og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,85 g (0,0014 mol) av katalysator A ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C,
så ble oppvarmningen stanset, og reaksjonsmassen steg til 182°C. på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, 1,25 timer (4 500 s). Produktet fikk avkjøle seg til ca. 136°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset, og 134,1 g (1,173 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 520 EEW basert på ren harpiks.
SAMMENLIGNINGSFORSØK C
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble det i rekkefølge satset sammen med 295 g (1,532 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 115 g (0,6 50 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks F og 128,4 g (1,126 ekv.) av bisfenol A, og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,85 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C,
så ble oppvarmningen stanset, og reaksjonsmassen steg til 189°C på grunn av eksoterm. Temperaturen ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, 1 time (3600 s). Produktet fikk avkjøle seg til 136°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset, og 135 g
(1,182 mol) 2-heptanontk4.Det resulterende produkt hadde en 515 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 4
Til en 1-liters kolbe utstyrt med rører, termometer,
kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble det i rekkefølge satset, sammen med 295 g (1,532 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 115 g (0,717 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks G og 134,7 g (1,182 ekv.) av bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,85 g (0,0014 mol) av katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, så ble oppvarmningen stanset, og reaksjonsmassen steg til 184°C på grunn av eksoterm. Temperaturen ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 134°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset og 136 g (1,191 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 524 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL. 5
Til en 1-liters kolbe utstyrt med rører, termometer,
kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel, ble det i rekkefølge satset sammen med 335 g (1,740 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 75 g (0,398 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks H og 124,3 g (1,09 ekv.) av bisfenol A, og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,85 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, derpå ble oppvarmningen stanset, og reaksjonsmassen steg til 180°C på
grunn av eksoterm. Temperaturen ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 134°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset, og.133,6 g (1,170 mol) av 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 524 EEW basert på ren harpiks.
SAMMENLIGNINGSFORSØK D
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og-elektrisk varmemantel ble det i rekkefølge satset, sammen med 295 g (1,532 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 115 g (0,6 50 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks I og 128,5 g (1,128 ekv.) av bisfenol A, og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, derpå ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 180°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 138°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset og 134,6 g (1,178 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 520EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 6
Til éh 1-liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og en elektrisk oppvarmningsmantel ble i rekkefølge satset, sammen med 2 95 g (1,532 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 115 g (0,651 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks J og 128,5 g (1,128 ekv.) bisfenol A, og oppvarmet til 90°C hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, derpå ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 184°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 133°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset og 134,6 g (1,178 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 526 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 7
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og en elektrisk oppvarmningsmantel ble i rekkefølge satset, sammen med 2 95 g (1,532 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks B, 115 g (0,652 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks K og 128,6 g (1,128 ekv.) bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, derpå ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 183°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 136°C, hvoretter 134,6 g (1,178 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en
524 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 8
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for en nitrogenspyling og en elektrisk varmemantel ble i rekkefølge satset, sammen med 265,5 g (1,379 epoksyekvivalenter) epoksyharpiks B, 115 g (0,653 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks D, 29,5 g (0,157 epoksyekvivalenter)
av epoksyharpiks E og 129,1 g (1,132 ekv.) av bisfenol A, og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, deretter ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 184°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til ca. 13 7°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset og 134,8 g (1,180 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 523 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 9
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for en nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble i rekkefølge satset, sammen med 236 g (1,226 epoksyekvivalenter) epoksyharpiks B, 115 g (0,6 53 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks D, 59 g (0,315 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks E og 129,4 g (1,136 ekv.) bisfenol A, og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. Nitrogenspylingen ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, deretter ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 185°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 137°C,hvoretter .nitrogenspylingen ble stanset og 134,8 g (1,180 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 519 EEW basert på ren harpiks.
SAMMENLIGNINGSFORSØK E
Til en 1-liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for en nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble i rekkefølge satset, sammen med 221,25 g (1,149 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks B, 115 g (0,653 epoksyekvivalent)av epoksyharpiks D, 73,75 g (0,393 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks E og 129,5 g (1,136 ekv.) av bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, deretter ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 183°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble av-kjølt til 134°C, hvoretter nitrogenspylingen ble stanset og 134,9 g (1,181 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 521 EEW basert på ren harpiks.
De harpikser som er fremstilt i de ovenfor beskrevne eksempler og sammenligningsforsøk ble benyttet i belegg og testet med hensyn på avskallings-resistens. Resultatene er gitt i følgende tabell I.
EKSEMPEL 10
Til en 0,5-liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble det i rekkefølge satset, sammen med 222,8 g (1,166 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks L, 42 g (0,233 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks M og 97,7 g (0,857 ekv.) bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjon- . ens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, hvoretter oppvarmningen ble stanset og reaksjonsmassen steg til 174°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 130°C, hvoretter 90,6 g (0,793 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 683 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 11
Til en 0,5 liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble i rekkefølge satset sammen med 222,8 g (1,166 epoksyekvivalenter) av epoksyharpiks L, 4 2 g (0,2 3'3 epoksyekvivalent) av epoksyharpiks M og 39,9 g (0,35 ekv.) bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, derpå ble oppvarmningen stoppet og reaksjonsmassen steg til 153°C på grunn av eksoterm. Temperaturen ble øket til 174°C og denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 132°C, hvoretter 76,2 g (0,667 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 299 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 12
Til en 0,5 liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varme-, mantel ble i rekkefølge satset, sammen med 204,28 g (1,06 9 epoksyekv.) av epoksyharpiks L, 57,62 g (0,320 epoksyekv.) av epoksyharpiks M og 114 g (1,0 ekv.) bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, derpå ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 172°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til ca. 130°C, hvoretter 94,0 g (0,823 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 956 EEW basert på ren harpiks.
EKSEMPEL 13
Til en 0,5 liters glasskolbe utstyrt med rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble i rekkefølge satset, sammen med 203,1 g (1,063 epoksyekv.) av epoksyharpiks L, 57,4 g (0,319 epoksyekv.) av epoksyharpiks M og 39,4 g (0,346 ekv.) bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt.
En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, deretter ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 174°C på grunn av eksoterm. Temperaturen ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 132°C, hvoretter 74,9 g (0,656 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 2 90 EEW basert på ren harpiks.
. SAMMENLIGNINGSFORSØK F
Til en 0,5 liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble i rekkefølge satset, sammen med 26 7,4 g (1,400 epoksyekv.) av epoksyharpiks L og 114 g (1,00 ekv.) av bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, hvoretter oppvarmningen ble stanset og reaksjonsmassen steg til 177°C på grunn av eksoterm. Denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 142°C, hvoretter 95,4 g (0,84 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 966 EEW basert på ren harpiks.
SAMMENEIGNINGSF ORSØK G
Til en 0,5 liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble i rekkefølge satset, sammen med 267,4 g (1,400 epoksyekv.) av epoksyharpiks L og 39,9 g (0,350 ekv.) av bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, hvoretter oppvarmningen ble stanset og reaksjonsmassen steg til 173°C på grunn av eksoterm. Temperaturen ble øket til 175°C og denne temperatur ble opprettholdt inntil reaksjonen var fullført, ca. 1 time (3600 s). Produktet ble avkjølt til 140°C, hvoretter 76,8 g (0,672 mol) 2-heptanon ble tilsatt. Det resulterende produkt hadde en 298 EEW basert på ren harpiks.
SAMMENLIGNINGSFORSØK H
Til en 0,5 liters glasskolbe utstyrt med en rører, termometer, kjøler, en fremgangsmåte for nitrogenspyling og elektrisk varmemantel ble i rekkefølge satset, sammen med 267,4 g (1,486 epoksyekv.) av epoksyharpiks M og 42,3 g (0,371 ekv.) bisfenol A og oppvarmet til 90°C, hvoretter 0,84 g (0,0014 mol) katalysator ble tilsatt. En nitrogenspyling ble opprettholdt under reaksjonens varighet. Reaksjonstemperaturen ble øket til 150°C, deretter ble oppvarmningen stanset og reaksjonsmassen steg til 16 5°C på grunn av eksoterm, hvoretter reaksjonsmassen gelerte til en hard uoppløselig masse og reaksjonen ble avsluttet.
Hvert av de ovenfor beskrevne eksempler 10-13 og sammenlig-ningsforsøk F og G ble anvendt i belegningsblandinger og testet med hensyn på stenavskallings-resistens, resistens overfor metyletylketon (MEK), iseddik og blyanthardhet. Resultatene er gitt i følgende tabeller II og III. Harpiksen fra sammenligningsfor-søk H ble ikke testet, da den var en gel og derfor ikke brukbar.

Claims (3)

1. Belegningspreparat, omfattende herdemiddel og et kjedeforlenget epoksyharpikspreparat som er et omsetningsprodukt av (A) en blanding som inneholder
(2) minst én epoksyharpiks som har et gjennomsnitt av fra 2,6 til 6 glycidyletergrupper pr. molekyl knyttet til en eller flere aromatiske ringer og eventuelt
(3) en eller flere glycidyletere av en toverdig fenol; med (B) minst én toverdig fenol i nærvær av en passende mengde av en egnet katalysator, karakterisert ved at blandingen (A) dessuten inneholder (A-I) minst én polyglycidyleter av et materiale som har minst to alifatiske hydroksylgrupper pr. molekyl, idet (i) komponentene (A) og (B) er tilstede i mengder som gir et epoksy:fenolisk hydroksyl-forhold på fra 1,4:1 til 4:1, under den forutsetning at alle beregninger er på basis av at det ikke er noen andre substituentgrupper enn hydrogen, hydroksyl-eller glycidyletergrupper knyttet til eventuelle aromatiske ringer i hvilken som helst av komponentene selv når slike grupper faktisk er tilstede, og (ii) hvor antall epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) til antallet av epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) til antallet av epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) er fra 0:0,05:1 til 0,3:0,6:1.
2. Belegningspreparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at (i) når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra 2,6 til 3, er forholdet mellom epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,2:1 til 0,3:0,45:1, og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) og fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) er fra 1,4:1 til 4:1; (ii) når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra >3 til 3,6, er forholdet mellom epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,12:1 til 0,3:0,31:1, og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) og fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) er fra 1,4:1 til 4:1; og (iii) når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra >3,6 til 6, er forholdet mellom epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,05:1 til 0,3:0,1:1, og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) og fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) fra 1,4:1 til 4:1.
3. Belegningspreparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at (i) når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra 2,6 til 3, er forholdet mellom epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,4:1 til 0,1:0,58:1, og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) og fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) fra 1,9:1 til 2,5:1; (ii) når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra >3 til 3,6, er forholdet mellom epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,3:1 til 0,1:0,43:1, og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) og fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) fra 1,9:1 til 2,5:1; og (iii) når komponent (A-2) har en gjennomsnittlig epoksydfunksjonalitet på fra >3,6 til 6, er f orholdetmellom epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-3) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-2) og epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A-I) fra 0:0,1:1 til 0,1:0,13:1, og forholdet mellom totale epoksyekvivalenter som bidras av komponent (A) og fenoliske hydroksylekvivalenter som bidras av komponent (B) er fra 1,9:1 til 3:1.
NO860179A 1984-05-21 1986-01-20 Epoksyharpiksbasert belegningspreparat NO174108C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US61228784A 1984-05-21 1984-05-21
PCT/US1985/000937 WO1985005371A1 (en) 1984-05-21 1985-05-20 Advanced epoxy resins having improved impact resistance when cured and coating compositions prepared therefrom

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO860179L NO860179L (no) 1986-01-20
NO174108B true NO174108B (no) 1993-12-06
NO174108C NO174108C (no) 1994-03-16

Family

ID=24452528

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO860179A NO174108C (no) 1984-05-21 1986-01-20 Epoksyharpiksbasert belegningspreparat

Country Status (13)

Country Link
EP (1) EP0185053B1 (no)
JP (2) JPS61500977A (no)
KR (1) KR900000973B1 (no)
AU (1) AU557627B2 (no)
BR (1) BR8506747A (no)
CA (1) CA1250079A (no)
DE (1) DE3581713D1 (no)
DK (1) DK30786A (no)
ES (1) ES8609419A1 (no)
FI (1) FI87083C (no)
MY (1) MY102761A (no)
NO (1) NO174108C (no)
WO (1) WO1985005371A1 (no)

Families Citing this family (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
ES2058333T3 (es) * 1987-08-19 1994-11-01 Ciba Geigy Ag Resinas epoxi co-avanzadas, a partir de poliglicidileteres de fenoles polivalentes y diglicidileteres de alcoholes di-secundarios.
JP2013108011A (ja) * 2011-11-22 2013-06-06 Mitsubishi Chemicals Corp エポキシ樹脂溶液、エポキシ樹脂組成物、硬化物及び接着剤
EP3284765B1 (en) 2013-08-23 2020-07-08 Mitsui Chemicals, Inc. Blocked isocyanate, coating composition, adhesive composition, and article

Family Cites Families (13)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3016362A (en) * 1957-09-05 1962-01-09 Pittsburgh Plate Glass Co Blend of a halogenated aromatic polyglycidyl ether and an aliphatic polyglycidyl ether
US3240376A (en) * 1961-07-28 1966-03-15 Dow Chemical Co Polyglycidyl ether of a bisphenol and triglycidyl ether of polyoxyalkylated glycerol in tv tube face laminate
GB1155890A (en) * 1967-12-22 1969-06-25 Dow Chemical Co High reactivity epoxy resin
US3725341A (en) * 1971-06-23 1973-04-03 Dow Chemical Co Process for the preparation of high molecular weight polyepoxides from polyepoxides and polyhydroxyl-containing compounds
US3787451A (en) * 1971-08-19 1974-01-22 Dow Chemical Co Epoxides of alkoxy-substituted tri(hydroxyphenyl)alkanes
US3931109A (en) * 1972-03-13 1976-01-06 The Dow Chemical Company Process for coating substrates with high molecular weight epoxy resins
JPS5144560B2 (no) * 1974-06-11 1976-11-29
JPS5342298A (en) * 1976-09-29 1978-04-17 Hitachi Chem Co Ltd Preparation of flame-retardant resin composition
US4342673A (en) * 1980-02-12 1982-08-03 General Electric Company High-solids coating compositions
US4314917A (en) * 1980-02-12 1982-02-09 General Electric Company High-solids epoxy prepolymer coating composition
EP0077758B1 (de) * 1981-10-19 1986-04-02 Ciba-Geigy Ag Feste Epoxidharzsysteme
AU567882B2 (en) * 1982-06-10 1987-12-10 Dow Chemical Company, The Advanced epoxy resins and coating compositions containing the advanced epoxy resins.
US4465722A (en) * 1982-07-08 1984-08-14 Ciba-Geigy Corporation Process for the preparation of epoxide resins by the advancement method

Also Published As

Publication number Publication date
KR860700130A (ko) 1986-03-31
EP0185053A1 (no) 1986-06-25
WO1985005371A1 (en) 1985-12-05
MY102761A (en) 1992-10-31
FI860177A0 (fi) 1986-01-15
DK30786D0 (da) 1986-01-21
JPS63295625A (ja) 1988-12-02
CA1250079A (en) 1989-02-14
FI87083B (fi) 1992-08-14
EP0185053B1 (en) 1991-02-06
NO860179L (no) 1986-01-20
JPH0352489B2 (no) 1991-08-12
DE3581713D1 (de) 1991-03-14
BR8506747A (pt) 1986-09-23
ES543295A0 (es) 1986-09-01
EP0185053A4 (no) 1988-05-10
AU4431785A (en) 1985-12-13
DK30786A (da) 1986-01-21
AU557627B2 (en) 1986-12-24
JPS61500977A (ja) 1986-05-15
ES8609419A1 (es) 1986-09-01
KR900000973B1 (ko) 1990-02-23
FI860177A (fi) 1986-01-15
FI87083C (fi) 1992-11-25
NO174108C (no) 1994-03-16

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4552814A (en) Advanced epoxy resins having improved impact resistance when cured
US8871892B2 (en) Polyoxazolidone resins
AU601833B2 (en) Curing components for synthetic resins and their use
CN101072806B (zh) 封闭的异氰酸酯和它们在涂料组合物中的用途
EP0149765B1 (en) Coating compositions containing a ketimine
US4699814A (en) Color plus clear application of high solids thermosetting coating compositions containing epoxy-functional polyurethanes
US5369152A (en) Urethane modified waterborne dispersions
AU2007236222A1 (en) Dual component (aqueous) hybrid reactive resin system, method for production and use thereof
EP0622387A1 (en) Tri-carbamate-functional crosslinking agents
CA1242828A (en) Epoxy ester resin and novel thermosetting coating composition comprising same
CA2088131A1 (en) Epoxy-functional polyurethane and curable coating composition
US3458527A (en) Certain epoxy-containing 2-oxazolidinones
EP0553702B1 (en) Carboxy-functional polyurethane and curable coating composition
US4163815A (en) Catalyzed polyisocyanate coating compositions
JPH04342713A (ja) 硬化性組成物
US4602070A (en) Thermosettable epoxy resins with improved impact resistance
EP0081712B1 (en) One-pack type thermosetting polyurethane coating composition
NO174108B (no) Epoksyharpiksbasert belegningspreparat
US2907745A (en) Polyurethane of a polyisocyanate, an active hydrogen compound, and a hydroxyaryl aliphatic acid
EP0317185B1 (en) Coating compositions based on polyepoxides and urethane-containing polyacid curing agents
EP0211864A1 (en) ACTIVE COMPOSITIONS CONTAINING HYDROGEN AND A SECONDARY AMINO ADDITION SECONDARY PRODUCT OF A PRIMARY AMINE AND POLYEPOXIDE COMPOUND; POLYMER CONTAINING POLYMERS PREPARED FROM SAID COMPOSITIONS.
EP0398749B1 (en) Polyisocyanatoalkylphenyl-isocyanurates, method for the preparation thereof and use thereof
EP0107402B1 (en) Epoxy ester resin and novel thermosetting coating composition comprising same
KR930004792B1 (ko) 폴리이소시아네이토 알킬페닐-이소시아누레이트 및 그의 제조방법
NZ502717A (en) Oligomeric epoxy/isocyanate compositions that form well-crosslinked coatings