NO173929B - Fremgangsmaate og anordning for ionisering av vann - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å ionisere vann omfattende å tilveiebringe et første elektro-ledende element og et andre elektroledende element med ett omsluttet rom derimellom, idet nevnte første og andre elektroledende elementer har forskjellige elektrokjemiske potensialer, å la vann strømme gjennom det omsluttede rom mellom nevnte første og andre elektroledende elementer, og å danne en elektroledende forbindelse mellom nevnte første og andre elektroledende elementer, for derved å bevirke elektrisk energi til å strømme inn i vannet for å ionisere dette. Dessuten vedrører oppfinnelsen en anordning for å ionisere vann, der anordningen omfatter en negativ elektrode som har et første elektroledende element, en positiv elektrode som har et andre elektroledende element, idet nevnte første og andre elektroledende elementer har et omsluttet rom mellom seg, et innløp for vann inn i nevnte omsluttede rom, og et separat utløp for vann fra nevnte omsluttede rom, idet nevnte første og andre elektroledende elementer har forskjellige elektrokjemiske potensialer.

Vanligvis har fagfolk kjent godt til at ionisert fluidum slik som ionisert vann gir forskjellige virkninger. Eksempelvis blir i et vannledningssystem av stål avleiringer som hoved-sakelig består av jernoksyd avsatt på stålledningens innervegg, hvorved den innvendige diameter blir redusert med resulterende redusert strømningshastighet og trykk. Det er velkjent at ionisert vann anvendes til å fjerne avleiringen. Når det ioniserte vannet strømmer gjennom ledningen, blir oksydavleiringen som er avsatt på den indre veggen endret til en bløt hydroksid (jernhydroksid) som fjernes gradvis.

Videre er det også kjent at ionisert vann gir en rengjørings-effekt. Som en kort forklaring av denne rengjøringseffekt, danner såpe en kolloidal oppløsning i vann, og er i realiteten en elektrolytt, og blir sterkt ionisert og der er en separering av minus- og pluss-ionene. I tilfellet av oljer, slik som kroppsoljer og andre former av oljemessige substanser er vanskeligheten med å vaske eller fjerne disse oljer begrunnet i den sterke overflatespenning som de oppviser, og denne sterke overflatespenning er resultatet av sterk innvendig ladningsbinding mellom molekylene. Når en såpeoppløsning tilføyes denne olje, vil den ioniserte såpeoppløsning bryte overflatespenningen i oljeoppløsningen. Ioneladningen i såpeoppløsningen er sterkere enn den interne ladning mellom de oljemolekylære. Dette bevirker de oljemessige substanser til lett å bli absorbert og ført vekk med vannet. Følgelig kan en ionisert oppløsning slik som vann hvor minus- og pluss-ioneladningene er generert gi en liknende rengjøringseffekt som den med såpeoppløsning på oljemessige substanser.

For å forbedre de landbruksmessige betingelser, har virk-ningen med å tilføye ioniserende sammensetninger og materialer til jorden vært velkjent og vanlig anvendt innenfor plantematvarer og som ioniserende pelleter som skal tilføyes jorden. Ionisert vann kan øke den ioniske konsentrasjon i jorden sammenliknet med pelletene, og det kan lettere absorberes av planten.

Ionisering av væske ved å anvende prinsippet for elektrisk energi som strømmer i væsken og å anvende et meget sterkt magnetisk felt er velkjent. Vann som strømmer i et magnetisk felt blir ionisert i henhold til prinsippet for elektromagne-tisk induksjon, og slik som når en leder bevirkes til å bevege seg i et magnetfelt, induseres en strøm av elektrisk energi i lederen. Imidlertid krever dette i foreliggende forbindelse at væsken beveger seg i magnetfeltet for å utføre ioniseringen av fluidumet. Ioniseringsgraden avhenger direkte av væskens strømningshastighet. Når en magnet anordnes på et vannreservoar eller liknende, blir vannet i et slikt reser-voar ikke beveget og dets ionisering holdes på en bemer-kelsesvis lav grad. Derimot, når en magnet anvendes i et vannrør til å ionisere vannet, blir magnetiske partikler, slik som jernpartikler i rørledningen tiltrukket og avsatt rundt magneten. Denne avsetning bevirker reduksjon av det tilgjengelige innvendige rom. Dessuten krever anordningen av magnettypen en magnetisk fluks med høy tetthet, hvorfor slik anordning er meget kostbar.

Der finnes mange anordninger for ionisering av vann, slik som vist eksempelvis i US-patentene nr. 3.026.259, 3.342.712, 3.686.092 og 4.325.798. I disse kjente anordninger blir to materialer som har forskjellige elektrokjemiske potensialer sammenkoblet ved en ende av disse direkte eller via et sterkt ledende materiale for å danne en såkalt galvanisk kobling. Anordningen settes i en vannstrøm i vannledningen for å tillate vannet å passere gjennom rommet mellom de to elektrodematerialene, slik at vannet ioniseres og hindrer flak fra å bli avsatt på den indre overflaten av vannledningen. I eksempelvis US-patent nr. 4.325.798 er det tilveiebragt et flertall av generelt rektangulære kobberplater og magnesiumplater. Disse kobberplater og magnesiumplater sammenkobles ved hjelp av elektrisk ledende bolt og mutter av metall via et flertall av kobberskiver på bolten som holder kobberplatene og magnesiumplåtene i sideveis adskilt forhold. Kobberplatene og magnesiumplåtene danner to elektroder i den galvaniske kobling og ioniserer vann som danner kontakt med begge plater.

En annen type av anordning er også kjent fra britisk patent nr. 1.288.552 der to materialer som har forskjellige elektrokjemiske potensialer anbringes til å være elektrisk isolert fra hverandre, med unntak av en forbindelse gjennom en motstand som er tilveiebragt utenfor begge materialer. Vann mellom de to elektrodematerialene ioniseres, mens det passerer gjennom rommet mellom disse, hvorved det hindres avsetning av flak.

Med de ovennevnte problemer i baktanke, er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og anordning for ionisering av vann, endog ved tilstand uten noen strømning, med høy virkningsgrad, og eliminere problemer som er bevirket av avsetningen av magnetiske substanser slik som jernpartikler, og som kan tilveiebringes med lav kostnad.

For å oppnå det ovenstående formål, kjennetegnes fremgangsmåten ved at den elektroledende forbindelsen mellom nevnte første og andre elektroledende elementer er kun gjennom vannet.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten tilveiebringes elektroledende elementer skjer ved å tilveiebringe et første elektroledende element som er tubulært og et andre elektroledende element som strekker seg i alt vesentlig langs den langsgående aksen av det første elektroledende elementet, og der nevnte første og andre elektroledende elementer elektroledende forbindes ved hjelp av strømmende vann.

Videre er det fordelaktig å tilveiebringe rommet mellom de elektroledende elementer mellom et innløp for vannet og et separat utløp for vannet. Rommet mellom de elektroledende elementer kan tilveiebringes i et gap i en rørledning, idet innløpet og det separate utløpet kobles til respektive ender av rørledningen ved gapet.

Alternativt kan de elektroledende elementer tilveiebringes mellom et innløp for væsken og et separat utløp for væsken. Likeledes kan de elektroledende elementer tilveiebringes i et gap i en rørledning, idet innløpet og det separate utløpet er koblet til respektive ender av rørledningen ved gapet.

Som eksempel på anvendelse, kan de elektroledende elementer være tilveiebragt i en dusjdyse eller i halsen i en vanningsanordning.

Den innledningsvis nevnte anordning kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen ved at under bruk er vann innrettet til å flyte gjennom nevnte omsluttende rom, og at den eneste elektro-ledende forbindelse mellom nevnte første og andre elektro-ledende elementer er gjennom vannet, hvorved elektrisk energi strømmer inn i vannet for å ionisere dette.

Ifølge ytterligere utførelsesform av anordningen er nevnte første elektroledende element tubulaert, og nevnte andre

elektroledende element strekker seg langs en langsgående akse av det første elektroledende elementet og har et tverrsnittsareal som er mindre enn tverrsnittsarealet av rommet som er definert innenfor nevnte tubulære første elektroledende element. Vannet er innrettet til å flyte gjennom det ringformede rom som defineres mellom nevnte elektroledende elementer.

Det er dessuten fordelaktig at nevnte positive elektrode er en kullelektrode og nevnte negative elektrode er en elektrode av aluminium.

I tillegg kan nevnte første elektroledende element ha et flertall av hull som strekker seg gjennom dette.

Den foreliggende oppfinnelse kan således anvendes på et rørledningssystem for vann for å fjerne oksydavleiring derfra. Dessuten, når anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse installeres i matesystemer for dusj, vanningskar og liknende, kan den gi ionisert vann som er egnet for å rengjøre menneskekroppen og for å mate planter.

Andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av utførelsesformer i henhold til de vedlagte tegninger. Fig. 1 er en skjematisk fremstilling for å forklare testen for å bevise avleiringsfjerneeffekten ved hjelp av det ioniserte vannet, i henhold til den foreliggende oppf innelse, Fig. 2 er et snittriss som viser en utførelsesform av

anordningen satt i en rørledning,

Fig. 3 er et snittriss som viser en annen utførelsesform av

anordningen satt i en rørledning,

Fig. 4 er et delvis snittriss som viser en ytterligere

utførelsesform av anordningen,

Fig. 5 er et snittriss som viser anordningen anbragt i en

rørledning,

Fig. 6 er et snittriss som viser anordningen satt i

dusjmunnstykke,

Fig. 7 er et delvis snittriss som viser anordningen satt i

en vanningskanne, og

Fig. 8 er et delvis snittperspektivriss som viser en ytterligere utførelsesform av anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Oppfinneren tilveiebragte den testanordning som er vist i fig. IA for å bevise ioniseringen av vasnn og fjerningseffekten for oksidavleiring ved hjelp av det ioniserte fluidum. Denne anordning omfatter et beger som inneholder vann 10, to plater 12 og 14 som er laget av forskjellige materialer som har forskjellige elektrokjemiske potensialer, og en leder 16 som elektrisk forbinder de to platene 12 og 14 som er nedsenket i vannet 10. Denne sammensetning, dvs. en plate som en positiv elektrode og den andre platen som en negativ elektrode, og vannet 10 som en elektrolytt, danner en galvanisk celle. Når eksempelvis platen 12 er laget av karbon som den positive elektroden og den andre platen 14 er av et metall som er høyere enn karbonet i betraktning av elektro-kjemisk posisjon, som den negative elektroden, frembringer denne sammensetning en tomgangsspenning med en maksimal verdi lik 0,6 volt, avhengig av metallet som anvendes for den negative elektroden. Slik metallelektrode bør velges fra materialer som er ikke-korroderende og er i stand til å frembringe en høy spenning. I henhold til de forskjellige tester, tilfredsstilte visse metaller disse krav, og nærmere bestemt er det optimale metallet et aluminium med høy renhet som er relativt stabilt under den ønskede operasjonsbeting-else, ikke-korroderende, relativt rimelig, og har et høyt spenningspotensial.

Når lederen 16 forbindes mellom karbonelektroden 12 og aluminiumselektroden 14, danner de en elektrisk krets med vannet 10 som elektrolytten, og en strøm av elektrisk energi føres gjennom vannet 10. Denne elektriske energi utfører ioniseringen av vannet 10. Denne testanordning ga en elektrisk strøm lik 66 jjA ved begynnelsestrinnet når elektrodene først ble koplet gjennom lederen 16. Denne strøm avtok så til ca. 50 jjA og opprettholdt dette konstante nivået. Etter drift i 5 uker, frembragte anordningen konstant en strøm av lik ca. 50 jjA og aluminiumselektroden 14 syntes å være ikke-korro-dert. Denne anordning er egnet for en uhyre langvarig bruk uten vedlikehold eller utskiftning.

En test for å bevise fjerningseffekten for oksidavleiring ved hjelp av den ovennevnte anordning ble foretatt under anvendelse av en jernplate 18 hvis overflate var dekket med rust (jernoksid). Jernplaten 18 ble plassert i begeret A. For sammenliknende test forelå beger B inneholdende vann 10 og liknende jernplate 18 med rust ble nedsenket i vannet 10, og begeret C inneholdende vannet 10, hvor en liknende jernplate 18 med rust, og en magnet 20 med 2000G ble forberedt som vist i fig. 1. De tre stykkene av jernplaten 18 anvendt i denne test ble kuttet fra en enkelt jernplate og valgt til å være likt dekket med de samme mengder av oksidavleiringer som mulig.

Etter å ha latt begerne være i tilstanden som vist i fig. 1 i en uke, ble begerne og jernplatene kontrollert og de følgende resultater ble oppnådd.

Vannet 10 i begeret B hadde endret seg til en rødbrun farge tilsvarende fargen av jernoksid, og vannoverflaten var dekket med rødt skum. Noe jernoksid var utfelt på bunnen av begeret B, men overflaten av jernplaten 18 var ikke endret.

Vannet 10 i begeret C hadde også endret seg til en lys rødbrun farge sammenliknet med den i begeret B, og noe skum var tilstede på vannoverflaten. Utfellingen på bunnen var mer enn det som var i begeret B. Grovheten av overflaten på jernplaten 18 på grunn av rustavleiringen var svakt redusert.

Vannet 10 i begeret A hadde ikke endret seg og overflaten var ikke dekket med skum. På den annen side var mye lysbrun utfelling av jernhydroksid lik bomull utfelt på bunnen av begeret A. Rustavleiringen var meget redusert fra jernplaten 18 i begeret A og i visse deler var den tilstrekkelig fjernet til å vise det sorte grunnmaterialet.

Dessuten, når jernplaten 18 ble elektrisk forbundet med elektrodene 12 og 14, ble rusten mer redusert sammenliknet med tilfellet uten elektrisk forbindelse. Begge tilfeller ga utmerkede resultater.

Slik det vil forstås fra ovenstående forklaring er fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse basert på prinsippet for en galvanisk celle og skiller seg vesentlig fra konvensjonelle celledrivsystemer. I oppfinnelsen blir et bestemt arbeid utført i elektrolytten som er en komponent av cellen, mens i konvensjonelle systemer blir den elektriske energi som genereres av cellen anvendt eksternt relativt cellen for slikt arbeid som å drive en motor, tenne en lampe, etc.

Vann i en ordinær tilstand er ikke rent og inneholder forskjellige oppløsninger i et bredt område fra en meget liten mengde til en lett detekterbar mengde, særlig fordi ordinært vann fra kranen strømmer gjennom en lang rørledning fra en kilde til brukeren og inneholder mange komponenter av ledningen. Rent vann uten noen forurensninger gir en meget lav ionisering og er en meget dårlig leder og elektrolytt. Men vannet som inneholder oppløsninger ioniseres lett og er en god leder og en utmerket elektrolytt.

De foretrukne utførelsesformer i henhold til den foreliggende oppfinnelse skal omtales. Fig. 2 viser en foretrukket konstruksjon av anordningen i henhold til oppfinnelsen anbragt i et vannrørledningssystem. Denne ioniserende anordning 30 omfatter et turbulært element 32 som er innskutt i en rørledning 40 av metall og to elektroder 34 og 36 som er festet på veggen av det turbulasre elementet 32. Elektrodene 34 og 36 er adskilt fra hverandre og den ene enden strekker seg gjennom veggen. En elektrode 34 som er den positive elektroden er laget av karbon og den andre elektroden 36 som den negative elektroden er laget av aluminium. Det turbulære elementet 32 er laget av et isolerende plastmateriale for derved elektrisk å isolere elektrodene 34 og 36 fra ledningen 40 av metall. Elektrodene 34 og 36 er elektrisk forbundet gjennom leder 38 slik at vann 42 som strømmer gjennom rørledningen 40 og det turbulære elementet 32 blir sterkt ionisert når vannet 42 passerer mellom elektrodene 34 og 36. Etter passering mellom elektrodene forblir vannet i sin ioniseringstilstand når det strømmer gjennom rørledningen av metall og endrer jernoksidavleiringen som er avsatt på rørets 40 innervegg til en bløt hydroksid. Dette hydroksid kan lett fjernes fra ledningen av det strømmende vannet. På slik måte blir jernoksidavleiringen som er avsatt på den innervegg av røret som etterfølger ioniseringsanordningen gradvis fjernet. Fig. 3 viser en modifisert utgave av anordningen vist i fig. 2, som er i alt vesentlig den samme som den ovenstående anordning, bortsett fra at det turbulære elementet 44 er laget av et materiale av ledende metall. I dette tilfellet er elektrodene 34 og 36 elektrisk forbundet gjennom det turbulære elementet 44 slik at lederen 38 i fig. 2 kan elimineres. Videre er metalledningen 40 elektrisk forbundet med elektrodene 34 og 36.

Fig. 4 viser en annen foretrukket utførelsesform av anordningen for ionisering i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Denne anordning 50 inneholder et turbulært element 52 med åpen ende og laget av aluminum. Et stavelement 54 laget av karbon er montert i langsgående retning i det turbulære elementet 52. En ende 55 av stavelementet 54 er elektrisk forbundet med en ende 53 av det turbulære elementet 52 gjennom en leder 56. Vann 60 strømmer i den retning som er angitt med pilen gjennom det ringformede rommet 58 som defineres mellom det turbulære elementet 52 og stavelementet 54. Stavelementet 54 som den positive elektroden, det turbulære elementet 52 av aluminium som den negative elektroden, og vannet 60 som strømmer mellom begge elektroder ettersom elektrolytten danner en galvanisk celle og en elektrisk krets gjennom lederen 56 og vannet 60 (elektrolytt). Når en strøm av elektrisk energi passserer gjennom kretsen, utsettes vannet for dissosiasjon og ionisering av den elektriske energi. Vannet 60 etter passering gjennom anordningen 50 beholder sin dissosiasjon og ioniseringstil-standen over en tidsperiode.

Målinger av elektrisk ledeevne for ordinært vann fra kranen før det går inn i det ringformede rommet 50 og vann som tas fra den galvaniske celleanordningen 50 viser en lavere ledeevne for vannet tatt fra anordningen 50. Dette er i tråd med ladningen av et batteri av sekundærtypen hvor den flytende elektrolytten øker i motstand overfor elektrisk strøm ettersom batteriet blir ladet. Ved første forbindelse med ladningskretsen er ladestrømmen høy på grunn av lav elektrisk motstand i elektrolytt. Når ladningen så skrider frem, faller ladestrømmen gradvis på grunn av økende dissosiasjon og ionisering av elektrolytten, hvilket gir økende motstand overfor strømning av elektrisk strøm. Dette betyr at vannet som tas fra anordningen 50 og som gir en lavere ledeevne, beviser ioniseringen av vannet når det beveger seg fremover i det turbulære elementet 52.

Graden av dissosiasjon og ionisering i det turbulære elementet 52 kan styres ved å regulere spenningen og strømmen for ovennevnte galvaniske cellekonstruksjon. For å oppnå denne styring blir lederen 56 for forbindelse mellom det turbulære elementet 52 og det langsgående elementet 54 erstattet med den elektriske motstand 62 som har en valgt motstandsverdi. Eksempelvis, i fig. 4, blir. seksjonen mellom al - al av lederen 56 fjernet og erstattet med en elektrisk motstand 62.

I forskjellige tester som er foretatt for å bestemme aksep-table motstandsverdier for motstanden 62, ble det funnet at et bredt område av motstandsverdier kunne anvendes, endog i den utstrekning til å utelate lederen 56 og uten motstanden 62 tilkoplet, var dissosiasjonen og ioniseringen av vannet effektiv. Ytterligere undersøkelse viste at den interne motstand mellom det langsgående elementet 54 og det turbulære elementet 52 av aluminium når vannet 60 i normal tilstand gikk inn i det ringformede rommet 58 før det ble dissosiert og ionisert, i realiteten var ekvivalente med å anvende en ekstern elektro-ledende motstand.

Vannet, etter passering gjennom det turbulære elementet 52 i anordningen 50, er i en dissosiert og ionisert tilstand, som er en høyst aktivert tilstand. Den ioniserte tilstanden av vannet vil gradvis gå tilbake til den nøytrale tilstand over en periode av noen få timer, såfremt ikke ellers endret ved kontakt med substanser, sammensetninger eller andre forhold som vil bevirke nøytralisering av dissosiasjonen og ioniseringen, slik som omdanningen av hård jernoksidavleiring i vannrørledningen til bløt jernhydroksid, og andre avleirings-avsetninger slik som kalsium og magnesium omdannet til bløte kalsium- og magnesiumsammensetninger.

Fig. 5 viser et eksempel hvor anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er montert i en rørledning. På denne tegning betegner de samme henvisningstallene de samme eller tilsvarende deler som anordningen vist i fig. 4. I slik anordning 70 forsynes et turbulært element 52 av aluminium med isolerende støtteblokker 72 og 74 ved begge åpne ender av det turbulære elementet 52. Støtteblokkene 72 og 74 holder et element 54 av stavform i deres sentrale posisjon og er formet med en flerhet av gjennomgående åpninger 76 rundt den sentrale posisjonen. Begge ender av denne anordning 70 er forbundet med rør 78 og 80 slik som et vannrørledningssystem. Vann strømmer fra det foregående røret 78 til det ringformede rommet 58 gjennom åpningene 76 som er dannet i blokken 72 og utsettes for dissosiasjon og ionisering i rommet 58, og strømmer så inn i det etterfølgende røret 80 gjennom åpningene 76 som er dannet i blokken 74. Fig. 6 viser et eksempel hvor den liknende anordning som er vist i fig. 4 er satt i et dus j munns tykke 90. Som nevnt ovenfor har det ioniserte vannet en rengjøringsvirkning hva angår oljemessige substanser. Vannet som går ut fra munn-stykket 90 som inneholder den ioniserende anordningen er ionisert, og oljemessige substanser kan lett fjernes fra menneskekroppen ved hjelp av dette ioniserte vannet. Fig. 7 viser et eksempel hvor en liknende anordning som den som er ovenfor er satt i halsseksjonen av en vanningskanne 92. I henhold til denne konfigurasjon blir vannet som mates fra vannkannen 92 ionisert. Når ioniseringssammensetninger eller materialer tilføyes jorden for å forbedre plantevekst, tilføres det ioniserte vannet til planten ved å anvende slik utformet vannkanne 92. Fig. 8 viser en annen utførelsesform av anordningen for ionisering i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Denne anordning 100 har i alt vesentlig den samme konstruksjon som den anordning som er vist i fig. 4, bortsett fra det turbu-

lære elementet 52 som erstattes med turbulært element 102 med mange gjennomgående hull. Denne ioniseringsanordnlng 100 er egnet for ionisering av vann i et badekar eller såpeopp-løsning i en vaskemaskin ved ganske enkelt å plassere den der.

Det påpekes at selv om karbon og aluminium er blitt angitt for elektrodene i ovenstående beskrivelse av foreliggende oppfinnelse, kan andre kombinasjoner av ulike elektro-ledende materialer anvendes, eksempelvis karbon og sink, kobber og krom, osv.

Det er klart fra den forklaring som er gitt ovenfor, at oppfinnelsen tilveiebringer en konstruksjon som anvender to forskjellige elektro-ledende materialer som elektroder i vann, hvorved det dannes et elektrisk system til å utføre ioniseringen av vannet, og således gi mange fordeler sammenliknet med konvensjonelle fremgangsmåter og anordninger for ionisering som anvender en magnet. En fordel med den foreliggende oppfinnelse er forbedret ioniseringsvirknings-grad selv i vann som ikke beveger seg. En ytterligere fordel med den foreliggende oppfinnelse er lavere initiell kostnad. En ennå ytterligere fordel er at der ikke er noen mulighet for magnetiske partikler, slik som jernpartikler, som avsetter seg på grunn av magnetisk tiltrekning.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for å ionisere vann omfattende å tilveiebringe et første elektroledende element og et andre elektroledende element med ett omsluttet rom derimellom, idet nevnte første og andre elektroledende elementer har forskjellige elektrokjemiske potensialer, å la vann strømme gjennom det omsluttede rom mellom nevnte første og andre elektroledende elementer, og å danne en elektroledende forbindelse mellom nevnte første og andre elektroledende elementer, for derved å bevirke elektrisk energi til å strømme inn i vannet for å ionisere dette, karakterisert ved at den elektroledende forbindelsen mellom nevnte første og andre elektroledende elementer er kun gjennom vannet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at tilveiebringelsen av elektroledende elementer skjer ved å tilveiebringe et første elektroledende element som er tubulært og et andre elektroledende element som strekker seg i alt vesentlig langs den langsgående aksen av det første elektroledende elementet, der nevnte første og andre elektroledende elementer elektroledende forbindes ved hjelp av strømmende vann.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at rommet mellom de elektroledende elementer tilveiebringes mellom et innløp for vannet og et separat utløp for vannet.

4 . Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de elektroledende elementer tilveiebringes mellom et innløp for vannet og et separat utløp for vannet.

5 . Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at rommet mellom de elektroledende elementer tilveiebringes i et gap i en rørledning, idet innløpet og det separate utløpet kobles til respektive ender av rørledningen ved gapet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at de elektroledende elementer tilveiebringes i et gap i en rørledning, idet innløpet og det separate utløpet kobles til respektive ender av rørledningen ved gapet.

7 . Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at de elektroledende elementer tilveiebringes i en dusjdyse eller i halsen i en vanningsanordning.

8. Anordning for å ionisere vann, der anordningen omfatter en negativ elektrode som har et første elektroledende element (52), en positiv elektrode som har et andre elektroledende element (54), idet nevnte første og andre elektroledende elementer har et omsluttet rom (58) mellom seg, et innløp (76) for vann inn i nevnte omsluttede rom, og et separat utløp (76') for vann fra nevnte omsluttede rom, idet nevnte første og andre elektroledende elementer har forskjellige elektrokjemiske potensialer, karakterisert ved at under bruk er vann innrettet til å flyte gjennom nevnte omsluttede rom (58), og at den eneste elektroledende forbindelse mellom nevnte første og andre elektroledende elementer er gjennom vannet. , hvorved elektrisk energi strømmer inn i vannet for å ionisere dette.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte første elektroledende element (52) er tubulært, at nevnte andre elektroledende element (54) strekker seg langs en langsgående akse av det første elektroledende elementet (52) og har et tverrsnittsareal som er mindre enn tverrsnittsarealet av rommet (58) som er definert innenfor nevnte tubulære første elektroledende element (52), og at vannet (60) er innrettet til å flyte gjennom det ringformede rom (58) som defineres mellom nevnte elektroledende elementer.

10. Anordning som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at nevnte positive elektrode (54) er en kullelektrode og nevnte negative elektrode (52) er en elektrode av aluminium.

11. Anordning som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at nevnte første elektroledende element (102) har et flertall av hull som strekker seg gjennom dette.

12. Rørledning, karakterisert ved at den omfatter en anordning som angitt i et hvilken som helst av kravene 8-10.

13. Vanningsanordning, karakterisert ved at den omfatter en anordning som angitt i krav 9 eller 10.

14 . Dusjdyse, karakterisert ved at den omfatter en anordning som angitt i krav 9 eller 10.