NO173766B - Dentalartikler og silanol-grunningsopploesning for bruk paaslike artikler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår dentalartikler grunnet med silanoloppløs-ninger og silanol-grunningsoppløsninger til bruk i tannlegefaget.

Silan- eller silanol-grunningsoppløsninger er blitt brukt i mange år til grunning og reparasjon av dentalartikler fremstilt fra formede substrater, såsom porselen, metaller, legeringer og dental-komposittmaterialer. Disse grunninger selges typisk som to-dels produkter som blandes sammen før bruk, eller som en-dels produkter som brukes slik de foreligger.

Representative to-dels produkter innbefatter "Fusion" flytende overflategrunning (George Taub Products and Fusion Co., Inc.)

og " Silanit" porselensreparasjonsmateriale (Vivadent). "A"-delen av Fusion-produktet synes å være en oppløsning av ca. 85:15 vektprosent vann:isopropanol med en pH-verdi på 4,7,

og "B"-delen synes å være ca. 12-15 vektprosent gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan oppløst i isopropanol. Like store volumer av A- og B-delene blandes sammen og tillates å stå i 15 min. før bruk, idet der dannes en klar silanoloppløsning inneholdende ca. 43:50-52:6-8 vektprosent vann:isopropanol:silanol. Blandingen er i henhold til produsenten stabil i ca. tre uker etter blanding dersom den lagres under kjøling eller i et kaldt, mørkt område. Etter denne tid blir blandingen uklar (på grunn av oppløsningskondensasjon av den hydrolyserte silanol for dannelse av uoppløselig dimer, oligomer eller polymer) og må kasseres.

"A"-delen av Silanit-produktet synes å være en oppløsning av ca. 56:44 vektprosent vann:isopropanol med en pH-verdi på 4,6 og "B"-delen synes å være stort sett rent gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan. A- og B-delene blandes sammen i et forhold på 5:1 og tillates å stå i 15 min. før bruk, idet der dannes en klar silanoloppløsning inneholdende ca. 47:37:17 vektprosent vann:isopropanol:silanol. Blandingen er ifølge fabrikanten brukbar i ca. 24 timer etter sammenblandingen. Etter den tid blir blandingen uklar og må kasseres.

Representative en-dels produkter innbefatter "Kerr" porselen-reparasjonsgrunning (Sybron Corp.) og "Den-Mat" porselenrepara-sjonsbindemiddel (Den-Mat Corporation). Kerr-produktet synes å være ca. 5 vektprosent gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan oppløst i etanol. Dette produkt synes også å inneholde ca. 0,4 vektprosent vann (målt ved Karl Fischer analyse) og har en pH-verdi på ca. 6,8. Den-Mat-produktet er beskrevet i US

PS 4 117 595, 4 256 603 og 4 294 349 og synes å være en blanding av ca. 5 vektprosent gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan og 2,5 vektprosent gamma-glysidoksypropyltrimetoksysilan i n-butanol. Hvert av disse en-dels produkter inneholder stort sett fullstendig uhydrolysert silan når de er i oppløsning. Hvert produkt påføres på et syrebehandlet substrat og tillates

å henstå mens silanet hydrolyserer in situ på grunn av virk-ningen av syre og ytterligere fuktighet.

Andre silan- eller silanol-grunningsoppløsninger til bruk innen tannlegefaget er beskrevet i US PS 3 369 297, 3 423 828, 3 423 829, 3 423 830, 3 423 831, 4 200 980 og i Semmelman et al., "Silane bonding Porcelain Teeth to Acrylic", J.A.D.A., 76, 69-73 (1968). Egenskaper av silan- og silanol-oppløsninger generelt er beskrevet av Lee, "Wettability and Conformation of Reactive Polysiloxanes", J. Colloid and Interface Science,

27 (4), 751-760 (1968), Lee, "Wettability of Organosilanes.

I. Wettability and Conformation of Reactive Polysiloxanes on Silicate Glass Surface", Soc. Plastic Inc. avsnitt 9D, pp.

1-14 (1968), Rosen "From Treating Solution to Filler Surface and Beyond", J. Coating Technology, 50, 70-82 (1978) og Pluddemann, "Silane Coupling Agents", kapittel 3, 49-73 (New York 1982). Andre patentskrifter som angår silan- eller silanol-opiøsninger. innbefatter US PS 3 976 497, 3 986 997, 4 101

513, 4 113 665, 4 195 141, 4 247 436, 4 341 213, 4 352 894, 4 368 313, 4 370 439, 4 396 650, 4 435 219 og 4 439 239.

Ideelt sett bør en silan eller silanol-grunningsoppløsning hydrolyseres fullt ut i oppløsning, dvs. stort sett alle dens hydrolyserbare grupper bør omdannes til silanol-grupper (SiOH). Dersom grunningsoppløsningen er ufullstendig hydrolysert vil den etter belegging av et substrat og tørking, ikke binde seg til substratet i størst mulig utstrekning. Økning av graden av hydrolyse i oppløsning øker uheldigvis også tendensen for silanol-gruppene til å gjennomgå oppløsningskondensasjon og for grunningsoppløsningen til å bli uklar. Når dette skjer finner der sted en dramatisk reduksjon i dens evne til å grunne porselen.

Dersom de anvendes i henhold til bruksanvisningen blir de ovenfor angitte industrielle grunningsoppløsninger ofte ikke fullt ut hydrolysert. F.eks. er en ståtid på 15 min. etter blanding utilstrekkelig for to-dels produktene for å sikre full hydrolyse ved værelsetemperatur. På det tidspunkt er Fusion- og Silanit-produktene bare henholdsvis 93% og 60% hydrolysert

som målt ved bruk av infrarød ("IR") absorpsjonsanalyse. Lengre ståtider (av størrelsesorden en time eller mer for Fusion-produktet ved værelsetemperatur dersom ikke noen omrøring under ståtiden anvendes og lengre for Silanit-produktet) er nødven-dige for å oppnå full hydrolyse. En hvilken som helst ståtid er til besvær, da både pasient og tannlege i mellomtiden må vente. For en-dels produkter avhenger graden av hydrolyse av teknikk, omgivelsesfuktighet og mengden fuktighet og syre som foreligger på substratet. Dette fører til en dårlig regulert og muligens ufullstendig hydrolysegrad.

Foruten deres andre mangler inneholder de ovenfor beskrevne

i handelen tilgjengelige produkter unødvendig store mengder silan. For to-dels produktene bidrar det høye silan-nivå til å forringe lagringsstabiliteten etter blanding. For både en-dels og to-dels produktene betyr det høye silan-nivå en sløsing med silan. Silaner er meget effektive grunninger dersom de hydrolyseres fullt ut i oppløsning og anvendes på riktig måte, og god grunning og adhesjon kan oppnås med mindre silan enn det som foreligger i de ovenfor beskrevne industrielle produkter .

sin overflate har et flytende lag av sur, klar, silanol-grun-ningsoppløsningkarakterisert vedat den nevnte oppløsning omfatter (a) stort sett fullt hydrolysert organofunksjonell silanol, (b) vann, og minst 35 vektprosent flyktig alkohol-ener ketonoppløsningsmiddel, hvilket oppløsningsmiddel er blandbart med vann i alle forhold, har mellom to og fire karbonatomer og har et kokepunkt på mellom 50 og 125°C, idet den nevnte oppløsning inneholder 0,05-11 vektprosent og minst 3 5 vektprosent oppløsningsmiddel og har en pH-verdi i området fra 1,99-6,05, som gir en grunningsstyrke som overstiger den kohesive styrke av dentalporselen etter lagring av den nevnte oppløsning ved værelsestemperatur i minst 45 dager. Dessuten skaffer oppfinnelsen en-dels flytende silanol-grunningsblan-dinger som omfatter den nevnte oppløsning og inneholder etanol som oppløsningsmiddel.

Oppfinnelsen er således kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Sammenlignet med de ovenfor angitte to-dels produkter er de foretrukne blandinger ifølge oppfinnelsen lettere å bruke, krever ingen ståtid, er typisk mer full-hydrolyserte, har bedre adhesjon til porselen og metaller og har bedre lagringsstabilitet. Sammenlignet med de ovenfor nevnte en-dels produkter er de foretrukne blandinger ifølge oppfinnelsen typisk mer full-hydrolyserte og mindre teknisk følsomme og har betydelig forbedret adhesjon til metaller.

Uttrykket "dentalartikler" slik det her er brukt betegner formede substrater fremstilt av dentalporselen, dentallegeringer eller herdede dental-komposittmaterialer, reparasjonsmaterialer (restoratives) eller adhesiver, idet slike substrater er egnet til bruk i miljøet i munnen. Silanol-grunningsoppløsningen er "ikke-uklar" eller "klar" dvs. den er stort sett klar av utseende og er således stort sett fri for uoppløselige dimer, oligomer eller polymer dannet ved oppløsningskondensasjon av silanolmolekyler. En passende test for bedømmelse av hvorvidt en oppløsning er ikke-uklar kan utføres ved at man plasserer en nylig ristet prøve av oppløsningen i en glassbeholder med en innvendig diameter på minst 40 mm (f.eks. en 125 ml sylindrisk glasskrukke, 125 ml fransk "French Square" glasskrukke eller100 ml "Pyrex" begerglass) og holder et ark papir med en beskjed i form av bokstaver med en størrelse minst svarende til10 tegn pr. tomme (ten pitch type) bak beholderen. Dersom beskjeden er leselig gjennom oppløsningen er oppløsningen ikke-uklar. Når den bedømmes ved bruk av et laboratoriespektrofoto-meter vil en ikke-uklar oppløsning transmittere minst ca. 98% av det lys som transmitteres av destillert vann ved en toppunkt-bølgelengde på 650 nm og en banelengde på 1 cm.

Frihet fra uklarhet er derfor blitt brukt som en standardtest for nærværet av monomer silanol og fraværet av dimer, oligomer eller polymer dannet ved oppløsningskondensasjon av silanolmolekyler (se f.eks. henvisningen til Pluddemann angitt ovenfor). Ved hydrolysering og dehydratisering av gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan for å omdanne det til et oligomert silanolkondensat og tilsetning av slikt kondensat til de oppløsningsmidler som anvendes i oppfinnelsen ble det funnet at slike oppløsningsmidler har evnen til å oppløse betydelige mengder oligomert silanolkondensat uten tap av oppløsningsklar-het. Straks de er oppløst er slike oligomere silanolkondensater meget vanskelige å oppdage ved bruk av vanlige spektografiske eller kromatografiske analyseteknikker. Klare oppløsninger inneholdende slike kondensater oppviser imidlertid meget dårlig porselen-grunningsstyrke. Følgelig blir både frihet fra uklarhet og porselen-grunningsstyrke bedømt for å bestemme hvorvidt silanol-grunningsoppløsningene ifølge oppfinnelsen er stort sett frie for oppløselige og uoppløselige silanolkondensater.

Som angitt ovenfor har silanol-grunningsoppløsningen en grunningsstyrke som overstiger den kohesive styrke av dentalporselen etter lagring av oppløsningen ved værelsetemperatur i minst ca. 45 dager. Grunningsstyrke bedømmes ved bruk av porselen-bindingsfremgangsmåten beskrevet i forsøk nr. li eksempel 6, idet en "grunningsstyrke som overstiger den kohesive styrke av dentalporselen" viser til inntreffeisen av kohesiv svikt i minst fire av fem porselenprøver testet ved en slik fremgangsmåte. For korthets skyld skal uttrykket "lagringsstabil" be-tegne silanol-grunningsoppløsninger som oppviser slik grunningsstyrke etter lagring ved værelsetemperatur av silanol-grunnings-oppløsningen i et ønsket tidsrom. Dersom oppløsningen blir uklar under lagring, er det ikke nødvendig å evaluere dens grunningsstyrke, da uklarhet er en pålitelig indikator av tap av grunningsstyrke. Dersom oppløsningen forblir klar under lagring, bør dens grunningsstyrke evalueres for å bestemme hvorvidt oppløsningen er lagringsstabil.

Oppløsningene ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis lagrings— stabile i minst ca. 3-6 måneder eller mer, helst minst ca. 1 år eller mer. Lagringsstabilitet ved høy temperatur er også en nyttig pekepinn for værelsetemperatur-lagringsstabilitet idet 10 dager lagringsstabilitet ved 45°C svarer til ca. 40 dager lagringsstabilitet ved værelsetemperatur.

Den organofunksjonelle silanol i blandingene ifølge oppfinnelsen er en organofunksjonell silanforbindelse som inneholder minst én OH-gruppe og inneholder minst én ikke-hydrolyserbar polymeriserbar organisk gruppe, idet begge sådanne grupper er bundet til et silisiumatom. Helst er silanolen monomer, det vil si inneholdende ett silisiumatom. Egnede polymeriserbare organiske grupper innbefatter vinyl-, akryl-, metakryl-, glycidyl-, allyl- og styrylgrupper. Akryl- og metakrylgrupper foretrekkes. Foretrukne silanoler har formelen R Si(OH). hvor

n 4-n

R er en polymeriserbar organisk gruppe av den type som er beskrevet ovenfor og n er 1-3, helst 1.

Det er bekvemt å danne silanolen ved hydrolyse av en organofunksjonell hydrolyserbar silan ved bruk av et støkiometrisk overskudd av vann. Foretrukne hydrolyserbare silaner har formelen RnSiX4_nhvor R og n er som angitt ovenfor og X er en hydrolyserbar labil gruppe. Egnede labile grupper innbefatter alkoksy, substituert alkoksy, acyloksy, substituert acyloksy og halogen. Alkoksy labile grupper foretrekkes, og metoksy og etoksy labile grupper er mest foretrukket. Fortrinnsvis er det organofunksjonelle hydrolyserbare silan stort sett fritt for amingrupper, da silanoler dannet derfra er tilbøyelige til å polymerisere spontant i vannoppløsning.

Silanolen er stort sett "fullt hydrolysert", dvs. den er stort sett fri for hydrolyserbare labile grupper. En nyttig test for full hydrolyse kan utføres ved bruk av IR-analyse, idet full hydrolyse indikeres ved et fravær av det karakteristiske adsorpsjonsbånd som dannes ved eventuelle hydrolyserbare, labile grupper (f.eks. alkoksygrupper). F.eks., for metoksy-silangrupper forsvinner absorpsjonsbåndet ved 2842 cm ved hydrolyse. Normalisering til andre absorpsjonsbånd (f.eks. C=C absorpsjonsbåndet ved 1635-1640 cm i umettede silaner) tillater at graden av hydrolyse kvantifiseres.

Egnede hydrolyserbare silaner som kan anvendes til fremstilling av silanolene inneholder minst én ikke-hydrolyserbar polymeriserbar organisk gruppe, og innbefatter silaner såsom akrylat-silaner, metakrylatsilaner, merkaptosilaner og epoksysilaner.

I handelen tilgjengelige hydrolyserbare silaner innbefatter "A-151" vinyltrietoksysilan, "A-172" vinyltri(2-metoksyetoksy)-silan, "A-174" gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan, "A-186" 3 , 4-epoksycykloheksylmetyltrimetoksysilan, "A-187" gamma-glycidoksypropyltrimetoksysilan, og "A-189" gamma-merkaptopropyltrimetoksysilan (alle tilgjengelige i handelen fra Union Carbide Corp.), "Z-6030" gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan, "Z-6040" gamma-glycidoksypropyltrimetoksysilan, og "XZ-8-0951" gamma-merkaptopropyltrimetoksysilan (alle tilgjengelige i handelen fra Dow Corning Corp.), "A0564" allyltri-etoksysilan, "D4050" diallyldiklorsilan, "D6205" divinyldiet-oksysilan, "G6720" glycidoksypropyltrietoksysilan, "M8542" metakryloksypropyldimetylklorsilan, og "S1588" m,p-styryletyl-trimetoksysilan (alle tilgjengelige i handelen fra Petrarch Systems Inc.), og blandinger derav. Gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan er et foretrukket hydrolyserbart silan.

Silanolen foreligger i blandinger ifølge oppfinnelsen i en mengde som er tilstrekkelig til å skaffe den ønskede grad av silangrunning når blandingen påføres på et substrat, samtidig som lagringsstabilitet i et ønsket tidsrom oppnås. Generelt kan mengden silanol som er nødvendig for oppnåelse av god grunningsstyrke være meget mindre enn de mengder silan som anvendes i eksisterende industrielle dental-silangrunninger. Økede mengder silanol vil forringe lagringsstabiliteten. En foretrukket mengde silanol er fra ca. 0,01 til ca. 9 vektprosent, helst fra ca. 0,05 til ca. 5 vektprosent, og aller helst fra ca. 0,5 til ca. 1,5 vektprosent regnet på den samlede vekt av blandingen .

Vannet som foreligger i blandinger ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis stort sett fritt for fluorid, baser og andre for-urensninger som kan fremme oppløsningskondensasjon av silanolen. Avionisert vann foretrekkes. For blandinger ifølge oppfinnelsen fremstilt ved omsetting av et støkiometrisk overskudd av vann med et hydrolyserbart silan, tjener overskuddet av vann passende som kilden til vann i slike blandinger. For å bringe lagringsstabiliteten på et maksimum foretrekkes det at vannet syrnes med en vannoppløselig syre når vannet kombineres med de øvrige ingredienser av blandingen. Et foretrukket pH-område for vannet er 2-6, helst 3-5. Egnede vannoppløselige syrer er fortrinnsvis tilstrekkelig flyktige til å tillate at de stort sett fjernes ved fordampning fra en med pensel påført film av en blanding ifølge oppfinnelsen innen ca. 10 minutter etter på-føring av filmen på et tørt underlag, ved værelsetemperatur og -trykk. Foretrukkne vannoppløselige syrer er organiske syrer som kan anvendes i munnens miljø, og innbefatter maursyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre, propionsyre, pentafluorpropion-syre, heptafluorsmørsyre og blandinger derav. Mineralsyrer eller ikke-flyktige organiske syrer, såsom saltsyre, salpeter-syre, svovelsyre, fosforsyre, melkesyre, sitronsyre og vinsyre kan også anvendes, men de fjernes fortrinnsvis med en vannskylling etter at blandingen ifølge oppfinnelsen er påført og tør-ket. Eddiksyre er en foretrukket vannoppløselig syre.

Det flyktige oppløsningsmiddel i blandingene ifølge oppfinnelsen er en alkohol eller keton som er blandbar med vann i alle forhold, det vil si den danner en enkeltfaseoppløsning når den kombineres med vann i et hvilket som helst blandeforhold. Ko-oppløsningsmidler kan anvendes om ønskelig for å sikre at oppløsningsmiddelet er vannblandbart. Oppløsningsmidlet er tilstrekkelig flyktig til å tillate at det stort sett fjernes fra en med pensel påført film av en blanding ifølge oppfinnelsen innen ca. 10 minutter etter påføring av filmen på et tørt underlag ved værelsetemperatur og -trykk. Fortrinnsvis fordamper oppløsningsmiddelet fra slik film innen ca. 5 minutter, helst innen 1 minutt eller mindre. Foretrukne oppløsnings-midler har et kokepunkt lavere enn ca. 100°C, helst lavere enn ca. 80°C. Oppløsningsmidlet fremmer fortrinnsvis ikke oppløs-ningskondensasjon av silanolen, og er fortrinnsvis et opp-løsningsmiddel for dimeren av silanolen for å unngå utarming av silanolen i blandingene ifølge oppfinnelsen. Alkoholer er foretrukne oppløsningsmidler. Rangert i nedadgående foretrukket rekkefølge omfatter spesielle foretrukne oppløsningsmidler etanol (k.p. 78,5°C), n-propanol (k.p. 97,4°C), isopropanol (k.p. 82,4°C) tert-butanol (k.p. 82,2°C), 2-metoksyetanol ("Methyl Cellosolve", k.p. 125°C, tilgjengelig i handelen fra Union Carbide Corp.), og aceton (k.p. 56,5°C). Blandinger av oppløsningsmidler kan anvendes om ønskelig. Etanol synes å gi betydelig bedre lagringsstabilitet enn andre oppløsningsmidler. Dessuten synes etanol, n-propanol og isopropanol alle å gi bedre lagringsstabilitet enn metanol, et stoff som det tidligere har vært hevdet fremmer stabiliteten av silanoloppløs-ninger (se henvisningene ved Rosen og Pluddemann angitt ovenfor). Skjønt det produseres i små mengder ved hydrolysen av metoksysilaner, er bruken i den foreliggende oppfinnelse av noen stor mengde metanol som oppløsningsmiddel kontraindisert delvis på grunn av dens retinopati.

Det skal bemerkes at mange av de oppløsningsmidler som benyttes i den foreliggende oppfinnelse er blitt angitt tidligere i forskjellige henvisninger i tidligere kjent teknikk, som opp- løsningsmidler for silaner eller silanoler. De blandinger som er vist i slike henvisninger har imidlertid typisk ikke inneholdt alle ingrediensene (f.eks. syre, fullt hydrolysert silanol eller vann) som foreligger i silanol-grunningsoppløsningene ifølge oppfinnelsen. Dessuten, der hvor fullt hydrolyserte sila-noloppløsninger er henvist til i slike henvisninger, er deres stabilitet typisk angitt å være begrenset til noen få timer eller dager.

Som angitt ovenfor inneholder blandingene ifølge oppfinnelsen tilstrekkelig mengde oppløsningsmiddel til å ha minst ca. 45 dagers lagringsstabilitet. Den ønskede mengde oppløsningsmiddel vil først og fremst avhenge av det spesielle oppløsningsmiddel som velges, mengden vann, og mengden og type silanol som anvendes. Etter hvert som forholdet mellom oppløsningsmiddel og vann økes, øker lagringsstabiliteten. Økede mengder silanol krever generelt en økning i forholdet mellom oppløsningsmiddel og vann. Silanol-grunningsoppløsninger inneholdende det foretrukne oppløsningsmiddel etanol inneholder fortrinnsvis minst 35 vektprosent etanol. Helst inneholder slike blandinger minst ca. 50 vektprosent etanol, og aller helst ca. 70-99 vektprosent etanol. For andre oppløsningsmidler inneholder silanol-grun-ningsoppløsningene fortrinnsvis minst ca. 50 vektprosent oppløs-ningsmidler såsom n-propanol og isopropanol, minst ca. 60 vektprosent av et oppløsningsmiddel såsom tert-butanol og minst ca. 70 vektprosent oppløsningsmidler såsom 2-metoksyetanol og aceton. Større mengder av andre oppløsningsmidler kan benyttes om ønskelig.

Oppløsningsmiddelet blandes fortrinnsvis med en vannoppløselig syre, før det kombineres med de øvrige ingredienser i blandingen. Egnede vannoppløselige syrer innbefatter de som allerede er angitt ovenfor.

Som angitt ovenfor inneholder blandinger ifølge oppfinnelsen tilstrekkelig mengde syre til å ha minst ca. 45 dagers lagringsstabilitet. Den ønskede mengde syre vil avhenge hovedsakelig av mengden vann og mengden og type silanol som anvendes. Økede mengder vann eller silanol krever generelt en økning i mengden av syre. Uttrykt ved pH-verdien har silanol-grunningsoppløs-ninger fortrinnsvis en pH-verdi på under ca. 6, helst 2-6,

og aller helst 3-5.

Blandingene ifølge oppfinnelsen fremstilles passende ved at man først kombinerer syre, vann og oppløsningsmiddel i en hvilken som helst rekkefølge. Deretter tilsettes forløperen for det hydrolyserbare silan med hurtig omrøring i et tidsrom (f.eks. en time eller mer) som er tilstrekkelig til å sikre at silanet blir stort sett fullt hydrolysert. Et emulgerings-middel kan anvendes om ønskelig for å akselerere hydrolysen. Om ønskelig kan hjelpemidler såsom fuktemidler, overflateaktive midler, indikatorer, farger, tiksotrope midler, o.l. også settes til blandingene ifølge oppfinnelsen. Mengdene og typene av slike hjelpemidler vil være åpenbare for fagfolk.

Blandinger ifølge oppfinnelsen kan emballeres i vanlig emballa-sje (f.eks. flasker av glass eller plast, injeksjonssprøyter, ampuller o.l.). Fortrinnsvis skaffer emballasjen en stort sett hermetisk forsegling for å redusere til et minimum fordampning av oppløsningsmidlet. Mange industrielt praktiske emballasje-former tillater at en liten mengde oppløsningsmiddel fordamper under lagring, og dette bør kompenseres for dersom en slik em-ballasje anvendes.

Blandingene ifølge oppfinnelsen kan benyttes i en hvilken som helst dental anvendelse hvor silan-grunningsoppløsninger hittil har vært brukt. Slike oppløsninger anvendes typisk i munnen, f.eks. for å grunne dentalmaterialer, såsom dentalporselen (f.eks. feltspatt, nefelinsyenitt, aluminabase, og syntetiske porselener) dentalmetaller og -legeringer (f.eks. metaller eller legeringer av gull, sølv, platina, palladium, krom og nikkel) og herdede dental-komposittmaterialer, reparasjonsmaterialer og adhesiver. En særlig foretrukket anvendelse er reparasjonen av kroner og broarbeide, særlig hvor bindinger til dentalporselen, -metaller eller -legeringer må utføres. Blandingene ifølge oppfinnelsen kan også benyttes i vanlige silan-grunningsanvendelser om ønskelig (f.eks. grunningen av partikkelformede eller fibrøse fyllstoffer for komposittmaterialer, såsom partikler av kolloidalt silika og fibrer av "E-glass" og "Fiberglas").

Etter påføringen av en blanding ifølge oppfinnelsen på et ønskelig underlag, tillates oppløsningsmidlet og vannet å fordampe. Om ønskelig kan et tørremiddel anvendes for å påskynde for-dampningen. Samtidig med slik fordampning begynner overflate-kondensasjonen av silanolet. Det resulterende grunnede underlag oppviser forbedret adhesjon til polymeriserbare harpikser.

Det grunnede underlag kan belegges med ett eller flere lag

av polymeriserbar ikkefylt dentaladhesiv og overtrekkes med ett eller flere lag av fylt dental-kompositmateriale eller reparasjonsmateriale for å forandre formen av underlaget (f.eks. for å restaurere formen av tyggeforhøyningen av en krone). Det grunnede underlag kan også belegges med ett eller flere lag ikke-fylt dentaladhesiv og overtrekkes med ett eller flere lag av fylt dentaladhesiv, deretter forenes med et andre grunnet dentalsubstrat belagt med adhesiv (f.eks. for å semen-tere sammen stykkene av en ødelagt krone eller bro). Standard analyseteknikker kan anvendes for å undersøke den hydrolytiske stabilitet og virkningsfullhet av grunningsbehandlingen (f.eks. vann neddykking eller termocykling av sammenfestede prøver fulgt av målinger av strekkfasthet eller skjærbindingsstyrke).

Den utmerkede lagringsstabilitet, stort sett fullstendige hydrolyse og frihet fra å blande sammen blandingene ifølge oppfinnelsen reduserer til et minimum sløsing av materialer og tann-legens tid og gjør blandingene forholdsvis ufølsomme for teknikk, overflatefuktighet og omgivelsesfuktighet. Disse fordeler bidrar også til å frembringe bedre krone- og broreparasjoner med et minimum av tid i stolen og tilbakekalling av pasientene.

De følgende eksempler er gitt for å bidra til en forståelse

av oppfinnelsen, og skal ikke anses som noen begrensning av omfanget. Med mindre noe annet er angitt er alle deler og pro-sentandeler på vektbasis.

Eksempel 1

I en serie på 21 forsøk ble forskjellige mengder absolutt etanol blandet med tilstrekkelig mengde iseddik til å gi en elektrisk målt pH-verdi på 4,7, forskjellige mengder avionisert vann ble syrnet til pH 3,5 med iseddik og det syrnede vann og etanol ble deretter kombinert i glassbeholdere. En prosent "A-174" silan ble satt til vann/etanol-oppløsningene. Opp-løsningene ble blandet i en time. De resulterende silanol-grunningsoppløsninger hadde en pH-verdi mellom 3,5 og 4,7. Full hydrolyse av silan til silanol (som bedømt ved bruk av IR-analyse) fant sted i alle oppløsninger. Glassbeholderne ble forsvarlig lukket, lagret ved værelsestemperatur og observert fra tid til annen for å bestemme når hver grunningsoppløsning ble uklar. Dannelse av uklarhet ble bedømt ved at man betraktet et ark papir med en trykt beskjed (setningen "Can you read this?" i bokstaver skrevet fire til fem mm høye) gjennom en 225 ml glassbeholder, inneholdende 2 0 gram grunningsoppløsning. Grunningsoppløsningen ble ansett som ikke uklar eller klar dersom den trykte beskjed forble leselig. I noen tilfeller gjennomgikk grunningsoppløsningen en overgang fra klarhet til uklarhet i løpet av én eller flere dager. I slike tilfeller ble grunningsoppløsningen angitt å være litt uklar under overgangs-perioden.

I tabell I er der angitt forsøksnummer, prosent oppløsnings-middel i grunningsoppløsningen, antall dager som grunnings-oppløsningen forble klar og tiden som gitt med før inntreffel-sen av en svak uklarhet eventuelt klarhet. Dette eksempel viser at grunningsoppløsningen ifølge oppfinnelsen inneholdende mer enn 34% etanol forble ikke-uklare i mer enn 3 måneder. Porselen-grunningsstyrken for flere av de ovenfor angitte grunningsoppløsninger (oppløsninger ifølge for-søk 1, 11-13, 20 og 21) ble bedømt ved bruk av fremgangsmåten ifølge forsøk 1 i eksempel 6. Grunningsoppløsningene ifølge forsøk 20 og 21 sviktet med hensyn til adhesjon. Hver av de øvrige utprøvede grunningsoppløsninger hadde en grunningsstyrke som oversteg den kohesive styrke av dentalporselen, og var således lagringsstabile i minst 3 måneder.

Eksempel 2

I en serie på 23 forsøk ble pH-verdien av grunningsoppløsningen ifølge forsøk 6 i eksempel 1 variert (ved tilsetning eller fjerning av iseddik) i enheter på ca. 0,2 pH mellom pH 1,99 og pH 7,35. I tabell 2 er der angitt forsøksnummer og pH-verdien av hver grunningsoppløsning.

Hver av grunningsoppløsningene var fullt hydrolysert (som målt ved IR-analyse) og forble klare i mer enn 45 dager, når de ble lagret ved værelsetemperatur. Bedømmelse av grunnings-oppløsningene ifølge forsøk nr. 1, 6, 11, 16-21 og 23 antydet imidlertid at bare grunningsoppløsninger med en pH-verdi lavere enn 6,0 5 hadde en grunningsstyrke som oversteg den kohesive styrke av dentalporselen.

Dette eksempel viser en rekke grunningsoppløsninger ifølge oppfinnelsen, som er lagringsstabile i minst 45 dager, over et vidt område pH-verdier, og en rekke blandinger (pH 6,05 og høyere) som ikke er lagringsstabile til tross for at de forble ikke-uklare under lagringen.

Eksempel 3

I en serie på 20 forsøk ble grunningsoppløsninger inneholdende forskjellige mengder A-174-silan, forskjellige mengder etanol og 25% avionisert vann fremstilt ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1. I tabell III er der angitt forsøksnummer, prosentandel oppløsningsmiddel i grunningsoppløsningen, prosentandel silan brukt for å danne silanolen i grunningsoppløsningen, antall dager som grunningsoppløsningen forble ikke-uklar og den tid som gikk med før inntreffeisen av lett uklarhet eller uklarhet.

Grunningsoppløsningene fremstilt ved bruk av 1-11% silan forble ikke-uklare eller klare i mer enn 45 dager ved værelsestemperatur. Mesteparten eller alle grunningsoppløsningene fremstilt fra mer enn 11% silan (ekvivalent med ca. 9% silanol) kunne ha blitt gjort klare for en periode på minst 45 dager dersom et høyere oppløsningsmiddel/vann-forhold var blitt anvendt. Evaluering av grunningsoppløsningene ifølge forsøk 2, 4, 6, 8 og 11 viste at hver hadde en grunningsstyrke som oversteg den kohesive styrke av dentalporselen.

Dette eksempel viser grunningsoppløsninger ifølge oppfinnelsen som er lagringsstabile i minst 45 dager over et vidt område silanolnivåer.

Eksempel 4

I en serie forsøk ble silanene'"A-151", "A-172", "A-186", "A-196" og "G-6720" substituert for "A-174"-silan i grunnings-oppløsningen ifølge forsøk 6 i eksempel 1. Hver av de resulterende grunningsoppløsninger var klar i mer enn 45 dager ved værelsetemperatur. Etter lagring hadde grunningsoppløs-ningen fremstilt fra A-151-silan en grunningsstyrke som oversteg den kohesive styrke av dentalporselen. De øvrige grunnings-oppløsninger sviktet med hensyn til adhesjon, hvilket tydet på at mengdene silanol og andre ingredienser i disse blandinger krevde ytterligere justering.

Dette eksempel viser bruken av forskjellige silanoler i grun-ningsoppløsningene ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 5

Ved bruk av fremgangsmåten ifølge eksempel 1, ble fem grunnings-oppløsninger fremstilt ved bruk av forskjellige mengder avionisert vann, etanol og A-174-silan. IR-målinger antydet at hver grunningsoppløsning inneholdt fullt hydrolysert silanol. Grunningsoppløsningene ble lagret ved værelsetemperatur og observert fra tid til annen. I tabell IV er der angitt for-søksnummer, prosentandel vann og prosentandel oppløsningsmiddel i grunningsoppløsningen, prosentandel silan brukt til å fremstille grunningsoppløsningen og pH-verdien av hver grunnings-oppløsning .

Etter mer enn 11 måneder forble grunningsoppløsningene ifølge forsøk 1, 2, 4 og 5 ikke-uklare. Grunningsoppløsningen ifølge forsøk 3 ble fremstilt senere enn de andre, etter mer enn 9 måneder var den fortsatt ikke-uklar. Dersom etanol ble ute-lukket ble alle grunningsoppløsningene uklare innen 6 dager. Evaluering av grunningsoppløsningene ifølge forsøk 1-5 viste at bare grunningsoppløsningen ifølge forsøk 3 hadde en grunningsstyrke som oversteg den kohesive styrke av dentalporselen.

Grunningsoppløsningen ifølge forsøk 3 ble lagret ved 5°C, 45°C og 60°C for å bestemme eldningskarakteristikker ved nedkjøling og høy temperatur. Etter mer enn 9 måneder var den fortsatt ikke-uklar. Evaluering av grunningsstyrken av prøvene lagret ved 45°C og 60°C viste at grunningsstyrken av hver prøve fort-satte å overstige den kohesive styrke av dentalporselen etter lagring. Grunningsoppløsningen ifølge forsøk 3 hadde således fremragende lagringsstabilitet. Dersom den lagres i en tett forseglet beholder bør den være lagringsstabil i flere år ved værelsetemperatur.

Eksempel 6

I en serie på 14 forsøk ble fem prøver hver av en standard, dentalporselen og en rekke halvedle og ikke-edle dentallegeringer delvis innleiret i sylindriske akrylskiver. Det blott-lagte parti av hver prøve ble slipt flatt og parallelt med skiven, ved bruk av en serie gradvis finere slipeskiver, idet endelig polering ble utført med en slipeskive med kornstørrelse på 600. De polerte overflater ble renset ved bruk av en 60 sekunders etsing med gelert 37% ortofosforsyre renset med destillert vann og tørket med oljefri luft. Et tynt lag av silanol-grunningsoppløsningen ifølge forsøk 3 i eksempel 5 ble påført med pensel på den tørkede overflate og blåst tørt med oljefri luft. Etter at filmen tapte sitt blanke utseende ble den overtrukket med et dentaladhesiv ("Light Cured Scotchbond" dentaladhesiv, 3M). Dentaladhesivet ble herdet ved bruk av en ti sekunders bestråling fra en herdelampe som ble holdt i hånden ("Visilux" herdelampe, 3M). En tidligere preparert støpe-form fremstilt fra et 2,5 mm tykt "Teflon"-ark med et hull på 5 mm diameter gjennom arket ble foret ved plassering av en gela-tinhylse i hullet og festet med klemmer til den polerte prøve slik at sentralaksen av hullet i støpeformen stod vinkelrett på overflaten av den polerte med dentaladhesiv belagte prøve. Hullet i formen ble fylt med et dental-reparasjonsmateriale

som lot seg herde med et synlig lys (visible light-cure dental restorative) (av merket "Silux", universalfarge, 3M) og herdet ved en 20 sekunders bestråling fra herdelyset. Prøven og formen ble tillatt å stå i ca. 10 minutter ved værelsetemperatur, deretter lagret i destillert vann ved 3 7°C i 24 timer. Formen ble deretter forsiktig fjernet fra prøven, hvilket etterlot en knapplignende støpt plugg av reparasjonsmateriale festet til prøvens overflate.

Adhesjonsstyrken ble bedømt ved at akrylskiven ble montert

i en holder som var spent fast i gripeklørne av et "Instron"-apparat med overflaten av den polerte prøve orientert parallelt med trekkraftens retning. En løkke av tannreguleringstråd (0,44 mm i diameter) ble plassert rundt knappen av reparasjonsmateriale like i nærheten av den polerte overflate av prøven. Endene av tannreguleringstråden ble spent fast i Instron-apparatets trekkende gripeklør, hvilket bragte bindingen under skjærpåkjenning, og trukket med en krysshodehastighet på 2 mm/min. inntil svikt av porselenet, den adhesive binding eller reparasjonsmaterialet inntraff.

I et første sett sammenligningsforsøk ble fremgangsmåten gjentatt uten bruk av silanol-grunningsoppløsningen. I et annet sett sammenligningsforsøk ble fremgangsmåten gjentatt ved bruk av "Kerr" etsemiddel og en-dels "Kerr" silangrunner som angitt ovenfor, idet grunningen ble overtrukket med "Kerr Command Bond" dentaladhesiv og plassering av "Kerr Command Ultra-Fine" reparasjonsmateriale i teflonformen.

I tabell V er der angitt forsøksnummer, prøveunderlag og de midlere målte skjærstyrker som ble oppnådd ved bruk silanolgrunningen ifølge oppfinnelsen, uten silanolgrunningen, og ved anvendelse av sammenlignings-silangrunningen.

Dette eksempel viser at grunningsoppløsningene ifølge oppfinnelsen fremmer adhesjon til en rekke vanlig anvendte dentalsub-strater. På porselen var de opprinnelige resultater sammenlign-bare med det resultat som ble oppnådd ved bruk av en sammenlignings-silangrunning med høyere silaninnhold, idet kohesiv svikt inne i porselenet ble observert i alle prøver. Silanol-grun-ningsoppløsningen ifølge oppfinnelsen var mindre vannfølsom enn sammenlignings-silangrunningen og hadde meget bedre adhe sjon til dentallegeringer. Dentallegeringadhesjonen var tilbøye-lig til å øke med en reduksjon i innholdet av edelmetall.

Sammenlignings-silangrunningen kan bringes innenfor oppfinnel-sens område ved en enkel modifikasjon av dens ingredienser. F.eks. kan tilstrekkelig mengde vandig syre (f.eks. destillert eddik) settes til den for å sikre at silanet blir fullt hydrolysert i oppløsning, noe som faller sammen med oppnåelsen av den ønskede grad av lagringsstabilitet.

Eksempel 7

Forsøk nr. li eksempel 6 ble gjentatt ved bruk av silanol-grunningsoppløsningen ifølge forsøk 5 i eksempel 5. Den midlere målte skjærbindingsstyrke var 154,8. Kohesiv svikt av porselenet inntraff for hver prøve. Etter lagring av grunningsopp-løsningen i 9 måneder ved værelsetemperatur inntraff imidlertid adhesiv svikt av bindingen i to av fire prøver som ble testet. Reduksjon av pH-verdien av denne grunningsoppløsning bør gjøre den lagringsstabil (se forsøk nr. 5 i tabell III).

Eksempel 8

I en serie forsøk ble forskjellige mengder av en rekke oppløs-ningsmidler (forsøk 1-24) og sammenligningsoppløsningsmidler (forsøk 25-40) kombinert ved bruk av fremgangsmåten ifølge eksempel 1, med forskjellige mengder vann, 1% A-174-silan og tilstrekkelig mengde iseddik til å gi en pH-verdi på 4,5 i den endelige blanding. De resulterende grunningsoppløsninger ble lagret ved 60°C og observert fra tid til annen. I tabell VI nedenfor er der angitt forsøksnummer, prosentandel vann, type og prosentandel oppløsningsmiddel, antall dager som grunnings-oppløsningen forble ikke-uklar og den tid som gikk med før inntreffeisen av svak uklarhet eller uklarhet. Lagring ved 60°C i ti dager synes å være ekvivalent med lagring ved værelsetemperatur i ca. 120 dager. Et eksempel viser bruken av forskjellige oppløsningsmidler for å fremstille grun-ningsoppløsninger som bør være frie for uklarhet i minst 45 dager når de lagres i værelsetemperatur.

Eksempel 9

En ung voksen kvinnelig pasient hadde slått et skall av en porselenskrone i nr. 6 stillingen i den nedre høyre kvadrant. Det istykkerslåtte område var på kronens labialflate, strakte seg fem mm fra grunnflaten og var ca. 4 mm i diameter. Et lite parti (ca. 1 mm i diameter) av det underliggende kronemetall var blottlagt ved grunnflaten. Et opprinnelig reparasjonsforsøk ved anvendelse av et dentaladhesiv og mikrofylt reparasjonsmateriale men ingen silanol-grunningsoppløsning hadde sviktet etter en periode på 1 måned. Reparasjonen ble gjentatt ved bruk av silanol-grunningsoppløsningen i henhold til forsøk 3 i eksempel 5 og den følgende fremgangsmåte.

Den ødelagte overflate ble renset med en oppslemming av pimpesten og vann. Den ødelagte overflate og det omgivende område som strakte seg to mm bortenfor kantene ble gjort ruere med et diamant-tannlegebor. Gelert 37% ortofosforsyre ble påført overflaten som var blitt gjort ru i 60 sek., fulgt av en 45 sek. vannskylling og en grundig lufttørring. Et tynt lag av silanol-grunningsoppløsningen ble påført med en svamp, og forsiktig tørket med luft, inntil den tapte sitt blanke utseende. Lysherdende (Light Cured) Scotchbond dentaladhesiv ble deretter påført, forsiktig tørket med luft og herdet i 10 sek. med en Visilux dental-herdelampe. Et lysherdende etter-reparasjonsmateriale (posterior restorative) ("P-30" Resin Bonded Ceramic, gul nyanse, 3M) ble deretter brukt til å fylle inn det avskallede området og herdet i 30 sek. Reparasjonen ble gjort ferdig og polert ved bruk av en serie slipeskiver. Både pasient og tannlege var fornøyd med resultatene.

Eksempel 10

En voksen mannlig pasient hadde en ødelagt porselenskrone i

nr. 1 stillingen i den nedre høyre kvadrant. Kronen hadde sviktet ved sitt feste til den understøttende tannstump. To intakte porselenskroner flankerte stumpen. På grunn av stumpens lille størrelse var resementering av kronen ikke vellykket. Som et alternativ til fremstilling av en bro, ble den ødelagte krone resementert og festet med skinner (splinted) til de to tilstøt-ende inntakte kroner med silanol-grunningsoppløsningen som ble anvendt i eksempel 9.

Før resementering av kronen ble dens lingvale, labiale og begge interproksimale flater gjort ruere med et diamant-tannlegebor. De interproksimale og lingvale flater av de tilstøtende kroner ble også gjort ruere. Den ødelagte krone ble sementert på plass ved bruk av et autoherdende kvartsfylt komposittmateriale ("Con-cise" komposittmateriale, 3M) og tillatt å herde. De rue flater av de tre kroner ble etset med gelert 37% ortofosforsyre i 60 sek., renset med vann i 45 sek. og tørket med luft. Silanol-grunningsoppløsningen ble påført med en svamp og tørket med luft til den tapte sitt blanke utseende. Lysherdende Scotchbond dentaladhensiv ble deretter påført, forsiktig tørket med luft og herdet i 10 sek. med en Visilux dental-herdelampe. Ved bruk av en gul nyanse av Silux reparasjonsmateriale ble tre fjerde-deler av hvert interproksimale mellomrom fylt med reparasjonsmateriale og strøket ut over et 2 mm vidt område av labial-flaten på hver krone. En liten åpning ble etterlatt ved basen av hvert interproksimale område for å tillate fjerning av mat-rester (flossing). Reparasjonsmaterialet ble herdet i 20 sek. Mer reparasjonsmateriale ble plassert tvers over hele lingval-flaten av den reparerte krone og strøket ut over et 4 mm vidt område av lingvalflåtene på de to tilstøtende kroner. Reparasjonsmaterialet ble herdet i 20 sek., deretter formet og polert med en serie slipeskiver. Dette førte til dannelsen av et tynt reparasjonslag på tre enheter på lingvalflåtene av de tre kroner. Ved å trekke kraftig i den midtre krone ble det funnet at den var fast sementert og festet på plass. Både pasient og

tannlege var fornøyd med resultatene.

Eksempel 11

En ung mannlig pasient hadde ødeleggelser på alle labiale porse-lenssider på en fortannsbro på tre enheter. Tann nummer 9 og 10 hadde skållignende ødeleggelser, helt og holdent i porselenet nær skjærekanten. Tann nr. 8 hadde mistet tilstrekkelig porselen til å blottlegge metallet på den bortre, tredjedel av kronen. Ødeleggelsene var sannsynligvis forårsaket av bøying av broen. Ved bruk av silan-grunningsoppløsningen som ble brukt i eksempel 9 ble tenner nr. 9 og 10 reparert under en førstegangs behandling, fulgt av reparasjon av tann nr. 8 under en annen-gangs behandling.

Broreparasjonen begynte med sliping med pimpesten av tannen

og boring av et hull i metallet på tann nr. 8 for mekanisk tilbakeholdelse. Alle porselenmarginer ble rundet av med et diamantbor. De preparerte flater ble etset med gelert 37% ortofosforsyre i et minutt, skylt med vann og grundig tørket med luft. Silanol-grunningsoppløsningen ble påført med en svamp og tørket med luft til den tapte sitt blanke utseende. Deretter ble lysherdende Scotchbond dentaladhesiv påført, tørket med luft og herdet i 10 sek. En matchende nyanse av Silux reparasjonsmateriale ble påført, herdet og polert for å fullføre reparasjonen. Sluttresultatet var estetisk og oppfylte behovene for både pasient og tannlege.

Forskjellige modifikasjoner og forandringer av oppfinnelsen

vil være åpenbare for fagfolk uten at man avviker fra oppfinnel-sens ånd og omfang, og det skal forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de belysende utførelsesformer som er angitt.

Claims (13)

1. Dentalartikkel som på minst et parti av sin overflate har et flytende lag av sur, klar silanol-grunningsoppløsning,karakterisert vedat den nevnte oppløsning omfatter: a) 0,05-11 vektprosent av en organofunksjone11 silanol som er fullt hydrolysert når målt ved bruk av infrarød analyse, hvilken silanol har formelen RnSi(OH)4_n, hvor R er en ikke-hydrolyserbar polymeriserbar organisk gruppe og n er fra 1 til 3, b) vann, og minst 35 vektprosent flyktig alkohol- eller keton-oppløsningsmiddel, hvilket oppløsningsmiddel er blandbart med vann i alle forhold, har mellom to og fire karbonatomer og har et kokepunkt på mellom 50 og 125°C, idet den nevnte oppløsning inneholder ovennevnte mengde silanol og oppløsningsmiddel og har en pH-verdi i området fra1,99 til 6,05, som gir en grunningsstyrke som overstiger den kohesive styrke av dentalporselen etter lagring av den nevnte oppløsning ved værelsestemperatur i minst 45 dager.

2. Dentalartikkel som angitt i krav 1,karakterisert vedat den nevnte overflate omfatter feltspat-, nefelinsyenitt-, aluminabase- eller syn-tetisk dentalporselen.

3. Dentalartikkel som angitt i krav 1,karakterisert vedat den nevnte overflate omfatter dentalmetall eller -legering omfattende gull, sølv, platina, palladium, krom eller nikkel.

4. Dentalartikkel som angitt i krav 1,karakterisert vedat den er i form av en krone, bro eller et tynt lag.

5. Dentalartikkel som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat den nevnte silanol er monomer.

6. Dentalartikkel som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat den nevnte oppløsning inneholder 0,05-5 vektprosent av den nevnte silanol og minst 35 vektprosent av det nevnte oppløsningsmiddel, oppløsningen har en pH-verdi på mellom 2 og 6, og oppløsningen omfatter etanol.

7. Dentalartikkel som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat den nevnte oppløsning inneholder 0,5-1,5 vektprosent av den nevnte silanol, den nevnte silanol omfatter gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan, og oppløsningen har en pH-verdi på mellom 3 og 5.

8. Dentalartikkel som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat den nevnte oppløsning inneholder minst 50 vektprosent av det nevnte oppløsningsmiddel og oppløsningsmiddelet omfatter etanol, n-propanol eller isopropanol .

9. Dentalartikkel som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat den nevnte oppløsning inneholder minst 60 vektprosent av det nevnte oppløsningsmiddel og oppløsningsmiddelet omfatter etanol, n-propanol, isopropanol, eller tert-butanol.

10. Dentalartikkel som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat den nevnte oppløsning inneholder minst 70 vektprosent av det nevnte oppløsningsmiddel og oppløsningsmiddelet omfatter etanol, n-propanol, isopropanol, tert-butanol, 2-metoksyetanol eller aceton.

11. En sur, klar, flytende organofunksjonell silanolgrun-ningsoppløsning, som er nyttig innen tannlegefaget,karakterisert vedat oppløsningen inneholder 0,05-11 vektprosent av silanol ifølge krav 1, oppløsningen inneholder vann og minst 35 vektprosent etanol, og har en pH-verdi i området fra 1,99-6,05 som gir en grunningsstyrke som overstiger den kohesive styrke av dentalporselen etter lagring av den nevnte oppløsning ved værelsestemperatur i minst 45 dager.

12. Blanding som angitt i krav 11,karakterisert vedat den nevnte silanol omfatter fullt hydrolysert gamma-metakryloksypropyltrimetoksysilan, oppløsningen inneholder fra 0,0 5 til 9 vektprosent av den nevnte silanol og minst 50 vektprosent av den nevnte etanol, og har en pH-verdi på under 6.

13. Blanding som angitt i krav 12,karakterisert vedat den nevnte oppløsning inneholder 0,5-1,5 vektprosent av den nevnte silanol og 70-99 vektprosent av den nevnte etanol og har en pH-verdi på 3-5.