NO173565B - Hjoerneutforming i stillaser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en hjørneutforming i stillas for bygge-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider som angitt i innledningen i krav 1.

Stillas av lettmetalrør foretrekkes på grunn av den lave vekt for mange anvendelser hvor det hurtig må bygges opp og ned og hvor tilbæringsveiene er lange eller hvor tilbæringsbe-tingelsene er ugunstige; de foretre; kes imidlertid også for mange andre anvendelser.

På grunn av den lavere styrke og fremfor alt på grunn av flere typer problemer ved sveisingen må detaljutførelsen vies spesielt stor oppmerksomhet. Utformingskonseptet bør legges til rette for moderne fremstillingsbetingelser, f .eks. også ved hjelp av sveiseroboter.

I hjørneområder i stillas forutsettes ofte knuteplater for avstivning. Disse kan også trekkes inn for tilknytning av ytterligere elementer, såsom diagonalstaver. Da har de som oftest store tverrsnitt. På andre steder er det igjen vanlig, eller av konstruktive og anvendelsestekniske grunner bare mulig, med små knutepunkter. Derfor har et hjørneområde i den nedre sprosse i oppstillingsranuner som settes på hverandre vist seg å være kritisk ved fremstillingen av stillasrammer. På dette sted, som ligger i høyde med stillasgulvet, kan det ikke sveises inn hvilken som helst stor knuteplate fordi det vil føre til snublefare. Til nå anvender man, som ved stålstillas, en enkel knuteplate som ligger i midten av det plan som går gjennom stillasrørets vertikale akse. Dette har imidlertid vist seg å være problematisk i sveiseteknisk, varmeteknisk og styrketeknisk henseende, spesielt ved bearbeidelse med sveiseautomater.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en hjørneutforming i stillaser som innledningsvis nevnt, hvor det med gunstigst mulig sømgeometri under tilpasning til automatiske fremstillingsbetingelser og med gunstige varmeforhold ved sveisingen oppnås en rimelig løsning hvor knuteplatene er så små som mulig.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved hjelp av de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Forskjellige utførelsesformer er angitt i de uselvstendige krav.

Den inntil nå kjente knuteplate, som ligger i midtpla-net, fører til at det ved hurtig sveising av flere sømmer etter hverandre kan oppstå kraftig lokal overoppheting ved sveising fra begge sider, noe som i høy grad påvirker styrken. Videre er det vanskelig å hanskes med utligningen av fremstillingstoleranser og følger av disse.

Ved det i første omgang enkelt forekommende forslag å forutsette to knuteplater på steder som ligger langt ut og å sveise disse bare på ytterkantene, løser man problemene på enkelste måte uten ytterligere sveisesømmer og med et vesentlig bedre resultat, idet ytterst lite tilleggsmateriale må anvendes. Til gjengjeld oppnår man en enklere sømgeometri, noe som fremfor alt er gunstig for arbeide med sveiseautomater. I tillegg har man i det nedre hjørneområde ikke mer den eventuelt litt hvelvede flate som man setter hj ørnes tykket på og som ved sterk oppvarming kan føre til vanskeligheter, men et tilslutningsområde som har såvel en vertikal som en horisontal del, hvorved avstøttingen og bortledningen av varme er sikret på en bedre måte. Det gjelder såvel for i det vesentlige runde rør som fremfor alt for kvadratiske eller foretrukne rektangulære rør, uansett om disse er fremstilt med plane eller med i det minste delvis hvelvede vegger. Eventuelt opptredende toleranser lar seg bedre beherske.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel og under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en stillasdel med hjørneutforminger ifølge oppfinnelsen, sett på skrå og fig. 2 viser en hjørneut-forming hvor stolpe og sprosse er avskåret, sett på skrå.

Stillaset 10 har oppstillingsrammer 11, stillasgulv 12 og eksempelvis diagonalstaver 13. De nederste oppstillingsrammer 11.1 står på føtter 14 som er innstillbare i høyderetning.

Hver oppstillingsramme 11 har to vertikale stolper 15, én øvre bærelås 16 og en nedre sprosse 17. I den øvre bærelås 16 er stillasgulvenes 12 haker 18 hengt inn. Den til enhver tid påsatte øvre oppstillingsramme 11.2 holder med sin nedre sprosse 17.2 hakene 18 fast på det til enhver tid underliggende stillasgulv 12, slik at det ikke kan løftes av.

I hvert av de nedre hjørner 19 er det anordnet to knuteplater 20, mens det tidligere her kun var anordnet én knuteplate. Tappene 21 som står ved siden av knuteplatene, tjener til å henge inn fotlister på. Med unntak av utførelsen med to knuteplater, dreier det seg om en vanlig stillasutforming med oppstillingsrammer, hvor delene består av lettmetall. Oppfinnel-sens vesentlige elementer fremgår tydeligere av fig. 2. Stolpen 15 er utført som et vertikalt rundt rør med en diameter D på eksempelvis 48 mm.

Den horisontalt forløpende sprosse 17 er utformet som et rektangulært rør, idet de smalere, vertikale sidevegger 22.1 og 22.2 er utformet plane. Overstykket 23.1 og understykket 23.2 er bredere, og hvert av dem er hvelvet utover slik at høyden Hl av sideveggene er mindre enn høyden H2 i midten av sprossen. Målene er f.eks. : Hl = 18 mm, H2 = 25 mm, B = 38 mm.

B er sprossens 17 ytre bredde. Denne er litt mindre enn stolpens diamter D. På denne måte oppnås en gunstig utforming for påsveisingen og plasseringen av knuteplatene 20.

Overstykket 23.1 og understykket 23.2 er utskåret i delsirkelform i området ved txlslutningsenden 24 ifølge begrens-ningslinjen 25, f.eks. utstanset, med en radius som samsvarer med diameteren D, og ligger mot ytterveggen 26 av stolpen 15.

Knuteplatene 20 er på fordelaktig måte utstanset som likebenede, rettvinklede trekanter med en vertikal katet 31, en horisontal katet 32 og hypotenus 33. Katetene 31 og 32 har fortrinnsvis en lengde på ca. 40 mm. tykkelsen på knuteplatene 20 er fortrinnsvis ca. 4,5 mm. Som det kan ses, er trekantenes spisse hjørner 40.1 og 40.2 avskåret, og det oppstår derved små endeflater 39.1 og 39.2. På denne måte forhindres veé eising brenning til små, spisse hjørner.

Fordi knuteplatene 20 er utstanset, oppstår det en vinkelåpning 34, som er utfylt med en kilsveis 35, mellom den vertikale katet 31 og stolpens 15 yttervegg 26. Fordi ytterflåtene 36 av begge knuteplatene 20 er lagt i plan med ytterflåtene av de vertikale sidevegger 22.1 og 22.2, kan kilsveisen 35 føres i gjennomgående rett linje over endene 37 av de vertikale sidevegger 22.1 og 22.2. Deretter må katetens søm 32 legges. Her er knuteplaten 20 utstanset i rett linje og det forefinnes på grunn av den lette hvelving på overstykket 23.1 bare en liten spalte som ikke tillater plassering av en kilsveis. Her er det lagt en gjennomgående buttsveis 38 som lukker spalten

Claims (6)

1. over hele katetens 32 lengde. Som man kan se, oppstår en svært enkel sømgeometri som er vesentlig enklere enn ved en enkel knuteplate som bare er sveiset inn i midten. Sveisingen kan utføres av en sveiserobot på en vesentlig enklere og dermed billigere måte enn tilfellet var med tidligere utførelsesformer. Derved utlignes i høy grad kostnadene for den andre knuteplate. På grunn av sveisesømmenes store avstand unngås også lokale overopphetinger bedre. I det øvrige oppnår man en bedre stivhet i hele hjørneforbindelsen. Også eventuelt forekommende fremstil-lings- og materialtoleranser lar seg utligne på bedre måte ved automatisk fremstilling. Som det kan ses av tverrsnittsflaten på sprosse 17 på fig. 2, er sideveggenes 22.1 og 22.2 indre hjørneområder 27.1 - 27.4 fremstilt med noe større veggtykkelse enn midtområdene 27.5 og 27.6. På denne måte oppstår det. forsterkninger i de hjørneområder hvor buttsveisene 38 er lagt på yttersiden, noe som gir bedre tilpasning til varmebelastningen enn en lik veggtykkelse. 1. Hjørneutforming i stillas for bygge-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, hvor vertikale stolper (15) og horisontale sprosser (17) av lettmetall er sveiset sammen og i hjørnene (19) forsynt med flere påsveisede knuteplater (20) av metall, hvorav den ene side er sveiset sammen med den vertikale stolpe (15) og den andre side med den horisontale sprosse (17), hvor den vertikale stolpe (15) består av et rundt rør og at den horisontale sprosse (17) er utformet som et i det vesentlige rektangulært hulrør hvor den smale side ligger vertikalt, og hvor det i hvert hjørne (19) er anordnet to knuteplater (20) med avstand fra hverandre, slik at knuteplatenes (20) ytterflater (36) ligger i plan med ytterflåtene av de vertikale sidevegger (22.1, 22.2) i den horisontale sprosse (17), KARAKTERISERT VED at bare knuteplatenes (20) ytterkanter er sveiset sammen med hver sin tilstøtende stolpe (15) og sprosse (17), og at de kilsveisrom (34) som dannes ved at knuteplatenes (20) vertikale endeflater (31) er rett avskåret, er sveiset gjennomløpende sammen med sprossens (17) vertikale sideveggers (22.1, 22.2) vertikale endeavsnitt (37) og utfylt med en gjennomgående kilsveis (35), og at de i det vesentlige stumpt i sprossenes (17) ytre hjørneområder påliggende horisontalt avskårne kanter (32) på knuteplatene (20) hver er lagt en gjennomgående buttsveis (38).
2. 2. Hjørneutforming ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at sprossenes (17) over- og understykke (23.1, 23.2) er utformet med en lett hvelving utover.
3. 3. Hjørneutforming ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at sprossenes (17) ytre bredde (B) er litt mindre enn stolpenes (15) diameter (D).
4. 4. Hjørneutforming ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at de spisse hjørner (40.1 - 40.2) på knuteplatene (20) er avskåret slik at det er dannet endeflater (39.1; 39.2).
5. 5. Hjørneutforming ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at sprossenes (17) sidevegger (22.1; 22.2) minst i de øvre hjørneom-råder (27.1; 27.2) er tykkere enn tykkelsen på overstykket (23.1), understykket (23.2) og de øvrige veggområder, fremfor alt de midtliggende veggområder (27,5; 27.6) i sideveggene (22.1; 22.2).
6. 6. Hjørneutforming ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at alle fire hjørneområder (27.1 - 27.4) har indre forsterkninger i sideveggene (22.1; 22.2)