NO173484B - Anordning ved oppvaskmaskin - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder en anordning ved oppvaskmaskiner.

Vanligvis har oppvaskmaskiner et driftstrinn for tørking av oppvasken etter vask og skylling. Etter at skyllevannet er pumpet ut, kan da oppvasken i maskinen bli varmet opp ved hjelp av strålevarmen fra et varmeelement.

Det er imidlertid også kjent oppvaskmaskiner som utnytter varme fra pumpen for vaskevannet. Luft som ved hjelp av en vifte passerer motoren for å avkjøle denne, ledes da oppvarmet av varmen fra motoren, inn i maskinens vaskebeholder i den hensikt å tørke oppvasken. Denne løsning gjør at det ikke lenger er behov for et varmeelement for tørking av oppvasken. Tidligere kjente oppvaskmaskiner med denne type luftstrømtørking har imidlertid vært utstyrt med spesielle spjeld- og kanalanordninger eller lignende for å styre tilførselen av tørkeluften til maskinens beholder i samsvar med maskinens driftsprogram.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en enklere form for styring av lufttilførselen, som gjør det mulig å utelate særskilte spjeld- og kanalanordninger for denne funksjon og tillater en forenklet konstruksjon av oppvaskmaskinen.

Denne oppfinnelse gjelder således en anordning ved en oppvaskmaskin som omfatter en pumpe for vaskevann, en elektrisk motor som driver både pumpen og en vifte for luftkjøling av motoren, samt en luftkanal for å lede luft fra motoren inn i maskinens vaskebeholder når denne er tømt for vann.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk fra US-patent nr. 3 103 227, 3 126 024 og 3 241 563 har da anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse som særtrekk at en lufteåpning fra det indre til det ytre av oppvaskmaskinen er anordnet i oppvaskmaskinens såpeholder og innrettet for å åpnes således at nevnte luft fra luftkanalen kan slippe inn i vaskebeholderen og ut gjennom lufteåpningen til atmosfæren. På denne måte utnyttes oppvaskmaskinens såpeholder også for styring av tilførselsen av tørkeluft og en enklere kontruk-sjon oppnås.

Ved å la motoren gå etter at vannet er pumpet ut, vil oppvasken tørke ved hjelp av luftstrømmen og den gjenværende varme i oppvasken etter siste varme vasketrinn, og til slutt bli avkjølt.

For å oppnå den ønskede virkning bør motorens vifte plasseres foran luftkanalen, som fortrinnsvis består av to deler som er slik satt sammen at luft slipper ut i overgangen mellom dem når maskinen ikke holder på med tørking.

Nedenfor beskrives et eksempel på en oppvaskmaskin innrettet i samsvar med oppfinnelsen. I eksempelbeskrivelsen vises det til vedføyde tegning, på hvilken: fig. 1 er en skisse av oppvaskmaskinen sett fra siden,

uten deksler,

fig. la er et forstørret snitt gjennom linjen a-a i fig. 1, fig. lb er et forstørret snitt gjennom linjen b-b i fig. 1, fig. lc er et forstørret snitt gjennom linjen c-c i fig. 1, fig. 2 viser bunnen i vaskebeholderen.

Den viste oppvaskmaskin har ytre dekselvegger (ikke inntegnet) utenpå vaskebeholderen 1. Frontveggen 2 er hengslet i underkant slik at den tjener som dør inn til vaskebeholderen. Oppvasken plasseres i kurver (ikke inntegnet) i vaskebeholderen. Vannet sprøytes over oppvasken gjennom små dyser (ikke inntegnet). Ved hjelp av en sentrifugalpumpe 3 drevet av en elektrisk motor, presses vannet gjennom de små dyser og sprøytes over oppvasken.

En luftkanal som består av to deler, 5 og 12, fører kjøle-luften fra motorviften 6 inn i vaskebeholderen.

I bunnen av vaskebeholderen er det en kum 7 av et plastmaterial med en fordypning. Pumpen 3 suger inn vannet fra denne fordypning. Pumpen, som er en sentrifugalpumpe, suger vannet inn i den retning pil A viser. Fra pumpen går vannet gjennom et spiralformet rør 8 (vist i fig. lc) med økende tverrsnitt, til et vertikalt uttak 9 og videre til sprøyte-hoder av plast (ikke vist) med utløpsdyser. Nederst i fordypningen er det plassert et varmeelement.

Den elektriske motor 4 som driver pumpen har en kjølevifte 6 som suger luft fra omgivelsene forbi motoren og blåser den inn i en sirkulær luftkanal 12 i forlengelsen av motoren.

En såpebeholder 13 øverst på døren 2 har tre rom, henholdsvis 13a, 13b.og 13c, som åpnes ett av gangen ved at en lukke-mekanisme 14 til enhver tid dekker for de to øvrige. Rom 13a er beregnet for såpe til forvasken, rom 13b er beregnet for såpe til hovedvasken og rom 13c har en åpning på baksiden som via en labyrint står i forbindelse med atmosfæren utenfor.

Den ene ende av luftkanalen 5 munner ut i baksiden av vaskerummet og den andre ende er forbundet med den runde luftkanal 12 hvor viften befinner seg.

Når maskinen skal brukes, åpner brukeren døren (2), plasserer servise, bestikk og lignende som utgjør oppvasken, i kurver i vaskerommet og heller såpe i såpebeholderen. Vaskeregulatoren innstilles for å innlede oppvaskprosessen. Maskinen fylles da med vann og varmeelementet 10 settes igang. Lukkeskiven 14

åpner for forvaskrommet i såpebeholderen. Når vannet har nådd tilstrekkelig temperatur til å vaske oppvasken, startes den elektriske motor og varmt vann pumpes gjennom dysene.

Motorens vifte blåser nå kjøleluft fra motoren gjennom den sirkulære viftekanal 12 og inn i luftkanal 5. Rom 13c som har en utløpsåpning på baksiden er imidlertid stengt. Luften slipper derfor ut fra kanalen 12 både der den er forbundet med luftkanalen 5 og i dens andre åpne ende. Når forvasken er ferdig dreies lukkeskiven 14 slik at rommet for hovedvasken åpnes. Som før spyler vannet fra dysene såpen ut av det rom som er åpent, det vil nå si rom 13b, samtidig som oppvasken spyles.

Når hovedvasken er ferdig tømmes vaskebeholderen for vann og fylles på nytt med rent vann. Dette varmes opp for å skylle oppvasken. Når skyllingen er ferdig tømmes vaskebeholderen igjen for vann.

Tidligere oppvaskmaskiner er ofte utstyrt med et varmeelement som løper rundt bunnen av vaskebeholderen. Med en sådan type konstruksjon foregår tørkingen ved hjelp av strålevarmen fra dette element, som nå blir satt på. Med en oppvaskmaskin innrettet ifølge oppfinnelsen fortsetter i stedet motoren å gå, selv om alt vannet er pumpet ut, og lukkemekanismen 14 dreies til åpning av rom 13c som er forsynt med lufteåpning. Når det nå foreligger en åpning ut gjennom såpebeholderen, drives kjøleluften fra viften' i luftkanalen 12 gjennom den påfølgende luftkanal 5 og inn i vaskerommet for deretter å slippe ut gjennom lufteåpningen i såpebeholderen. Forsøk har vist at kjøleluften som går gjennom vaskebeholderen, sammen med den gjenværende varme i gjenstandene i oppvasken, er tilstrekkelig til å tørke oppvasken.

En ytterligere fordel ved den beskrevne løsning er at man kan velge den type varmeelement som egner seg best til å varme vann. Elementet kan dessuten monteres utelukkende med tanke på dette, og eventuelle problemer vedrørende strålevarme kan man se bort fra. Som en følge av dette kan varmeelmentet plasseres i fordypningen i bunnen av vaskebeholderen slik at det dekkes fullstendig med vann (hvilket bidrar til å øke effektiviteten). Dessuten kan både selve fordypningen og dysehodene lages av plastmaterial.

Claims (3)

1. Anordning ved en oppvaskmaskin som omfatter en pumpe (3) for vaskevann, en elektrisk motor (4) som driver både pumpen og en vifte (6) for luftkjøling av motoren, samt en luftkanal (5, 12) for å lede luft fra motoren inn i maskinens vaskebeholder (1) når denne er tømt for vann, karakterisert ved at en lufteåpning (13c) fra det indre til det ytre av oppvaskmaskinen er anordnet i oppvaskmaskinens såpeholder (13) og innrettet for å åpnes således at nevnte luft fra luftkanalen (5, 12) kan slippe inn i vaskebeholderen (1) og ut gjennom lufteåpningen til atmosfæren.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at luftkanalen (5, 12) har en åpen ende hvori motorens vifte (6) er plassert.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at luftkanalen (5, 12) består av to deler som er slik forbundet med hverandre at luft slipper ut i overgangen mellom dem.