NO173168B - Anordning for avgivelse av aktive bestanddeler til huden - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for avgivelse av aktive bestanddeler til huden.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en slik anordning med et fra huden vendt baksjikt; et aktivbestanddel-depot inneholdende en flytende aktiv bestanddel eller en flytende tilberedning av aktiv bestanddel; en matriks som styrer avgivelsen av den aktive béstanddel og en klebedyktig fikseringsinnretning for klebing på huden.

Slike anordninger som nevnt ovenfor er resisjonsinstrumenter som sikrer kontinuerlig frigivning av aktiv bestanddel.

Disse systemer er terapeutiske presisjonsinstrumenter som sikrer en kontinuerlig frigivning av virksomt stoff.

Den slags anordninger for avgivelse av aktive bestanddeler til huden kan bevirke både topisk og systemisk virkning, og mangfoldet til de på denne måte administrerbare aktive bestanddeler og deres forskjellige kjemiske, fysikalske og farmakologiske egenskaper stiller stadig nye krav til fremstilling av slike anordninger.

Vanligvis oppviser disse anordninger minst et reservoar for aktiv bestanddel der dette foreligger i fast, flytende eller molekyldispers form, og et adhesjonssjikt gjennom hvilket systemet forbindes intimt med huden og gjennom hvilket transporten av aktiv bestanddel skjer, videre et styringsmembran og beskyttelses-dekksjikt som i det vesentlige er inpermeable for det virksomme stoff.

De kjente anordninger er kompliserte i fremstilling og komplisert oppbygd.

Et problem ved de kjente anordninger ligger i å bearbeide flyktige aktive bestanddeler da fordamping av disse allerede under fremstillingen er vanskelig å kontrollere.

Termisk ømfintlig aktiv bestanddel er kun i begrenset grad anvendbare anordninger som fremstilles ved termiske metoder.

Det er allerede forsøkt å innføre ren aktiv bestanddel i finkrystallinsk form i et klebende polymerisat slik at den finfordelte finkrystallinske aktive bestanddel som depot-krystaller i den klebende matriks oppløses med tiden, se DE-OS 35 00 508. Denne fremgangsmåte egner seg dårlig for flyktige og termisk ømfintlig aktiv bestanddel da metoden omfatter termiske behandlingstrinn.

Et annet forsøk på å forhøye kapasiteten til den slags anordninger ligger i å omhylle depotet av aktiv bestanddel i mikrokapsler som omsluttes av en styringsmembran og å innleire dette i et klebesjikt (se TJS-PS 3 598 123 og 3 731 683). Fremstilling av den slags med regulerings-membraner omgitte mikrokapsler er meget komplisert og kostbar og lar seg ikke gjennomføre for alle aktive bestanddeler. I blandingen av mikrokapsler inneholdende aktiv bestanddel i et reservoarmateriale er en videre komplisert operasjon hvorved også mikrokapslene under bearbeidingen lett kan skades eller ødelegges, noe som fører til en ikke-tilfredstillende konstant avgivelse av innholdet av aktiv bestanddel i den ferdige anordning. Fremgangsmåten i US-PS 3 598 123 er vanskelig å gjennomføre for flytende aktive bestanddeler, spesielt når dette er flyktig.

Fra DE-PS 3 424 837 er det et depotplaster som lar seg anvende for flytende materialer samt en dekkfolie, et flytende virksomt materiale i et uthulet område i dekkfolien og et styringsmembran som dekker den aktive bestanddel, men er gjennomtrengelig for dette. Derved ligger det mellom dekkfolien og styringsmembranen en fordelingsanordning for aktiv bestanddel, nemlig en flor, som fordeler den virksomme væske jevnt over styringsmembranet slik dette blir virksomt over et større flateområde. Ved depotplasteret fra DE-PS 3 424 837 er dekkfolie og styringsmembran sveiset sammen langs sine ytre kantområder for å forhindre at den flytende aktive bestanddel renner ut.

Det kjente depotplaster har dog mangler da væsken i plasteret er frittflytende og lett kan renne ut når klebe- henholdsvis sveisesømmene skades, og krever i tillegg til dette et kostbart styringsmembran som må tilveiebringes i tillegg til fordelingsanordningen for aktiv bestanddel, for kinetisk å styre administreringen av den aktive bestanddel.

En oppgave for oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en ny anordning med depot for aktiv bestanddel for administrering av dette, som samtidig er rimelig og lett kan fremstilles i forhold til anordningene ifølge den kjente teknikk, og som også er egnet for administrering av flyktige og/eller termiske lite stabile komponenter.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved en anordning av den innledningsvis nevnte art og denne anordning karakteri-seres ved at aktivbestanddel-depotet oppviser minst et tekstilt flatemateriale som hjelpemateriale med støtte- og fordelingsfunksjon, og at aktivbestanddel-depotet helt er omgitt av matriksen.

Derved kan reservoarmatriksen ved fremstilling av en anordning være fritt for aktiv bestanddel og først anrikes på dette i løpet av tiden, under lagring av anordningen, eller ved sterkt flyktige stoffer, under produksjonen.

Det er altså en fordel ved oppfinnelsen at nu også aktive bestanddeler som termisk er ustabile og/eller flyktige, uten termisk belastning kan innføres som et depot i transdermale anordninger under fremstillingen. Arbeidsoperasjoner som blanding av reservoarmatriksmateriale med den aktive bestanddel faller bort, reservoarmatriksmaterialet mettes under lagring av anordningen med den aktive bestanddel ved romtemperatur. På grunn av at fremstillingsskrittene for aktiv bestanddel-mettet matriks faller bort, blir fremstillingen i vesentlig grad lettet.

På grunn av at det her kan anvendes en reservoarmatriks med en egen reguleringsfunksjon som blant annet kan bestemmes ved hjelp av migreringshastigheten for materialet gjennom matriksen, kan man her utelate en styringsmembran som krever ytterligere fremgangsmåtetrinn og membranmaterialer ved fremstillingen. Derved kan depotet bestå av ren aktiv bestanddel som kan være fast eller flytende, men som også kan oppvise inerte hjelpestoffer. Med "inert" menes her at aktiv bestanddel og hjelpestoff ikke reagerer med hverandre, et "inert" hjelpestoff kan imidlertid også ha en fysiologisk funksjon som for eksempel dimetylsulfoksyd og lignende som forhøyer hudens permeabilitet. Som den slags hjelpestoffer finner man også f ortynningsmaterialer som gjør aktiv bestanddeldepotet uømfintlig overfor trykk-strekk-belastninger, samt konvensjonelle bærere.

Som aktiv bestanddel av transdermal type kan man tenke seg for eksempel:

- Nikotin

Kortikosteorider: hydrokortison, prednisolon, beklome-tason-propionat, flumetason, triamikinolon, triamikinolon-acetonid, fluokinolon, fluokinoln-acetonid, flukoinolon-acetonidacetat, klobetasol-propionat, og så videre.

Analgetiske, antiinflammatoriske midler: acetaminofen,

mefenaminosyre, flufenaminsyre, diklofenak, diklofenak-natrium-alklofenak, oksyfenbutazon, fenylbutanzon, ibuprofen, flurbiprofen, salicylsyre, 1-mentol, kamfer, sulindak-tolmetin-natrium, naproksen, fenbufen, og så

videre.

- Hypnotisk virksomme sedativer: fenobarbital, amobarbital, cyklobarbital, triazolam, nitrazepam, lorazepam, halo-peridol, og så videre.

Beroligende midler: flufenazin, tioridazin, lorazepam,

flunitrazepam, klorpromazin, og så videre. Antihypertensiver: pindolol, indenolol, nifedipin,

lofeksidin, nipradinol, bukumolol, og så videre. Antihypertensivt virkende diuretika: hydrotiazid,

bendroflumetiazid, cyklopentiazid, og så videre. Antibiotika: pencillin, tetracyklin, oksytetracyklin,

fradiomycinsulfat, erytromycin, kloramfenikol, og så

videre.

Anestetika: lidokain, benzokain, etylaminobenzoat, og så

videre.

Antimikrobielle midler: benzalkoniumklorid, nitofurazon,

nystatin, acetosulfamin, klortrimazol, og- så videre.

- Antifungale midler: pentamycin, amfotericin B, pyrrol-nitrin, klotrimazol, og så videre. - Vitaminer: vitamin A, ergokalkiferol, klolekalkiferol, oktotiamin, riboflavinbutyrat, og så videre. Antiepileptika: nitrazepam, meprobamat, klonazepam, og så

viudere.

Koronar-vasodilatorer: dipyridamol, erytrittetranitrat,

pentaerytrit-tetranitrat, propatyl-nitrat, og så videre. Antihistaminer: difenyhydramin-hydroklorid, klorfenir-amin, difenylimidazol, og så videre.

Antitussiver: dertrometorfan (hydrobromid), terbutalin (sulfat), efedrin (hydroklorid), salbutanol (sulfat),

isoproterenol (sulfat, hydroklorid), og så videre. Seksualhormoner: progesteron, og så videre.

Tymoleptika: Doksepin, og så videre.

- Ytterligere medikamenter: 5-fluoruracil, fentanyl, desmopressin, domperdon, skopolamin (hydrobromid), peptid,

og så videre.

selvfølgelig er denne oppsummering ikke fullstendig.

Med fordel kan også reservoarmatriksen av aktiv bestanddel være bygget opp lagvis, hvorved lagene kan være like eller forskjellige. Reservoarmatriksen kan være klebende, for eksempel et gummimateriale som styren/isopren/styren-blokkopolymerisat, silikongummi eller også syntetiske harpikser som poly(met)akrylat, polyuretan, polyvinyleter, polyester og lignende, en sammenfatning av egnede matriksmaterialer finnes for eksempel i DE-OS 35 00 508. Det kan også være gunstig når reservoarmatriksen er klebende da men derved kan unngå å måtte tilveiebringe en separat klebende fikseringsinnretning i anordningen, anvendelsen av en slik klebende matriks er blant annet avhengig av fordrageligheten for matriksmaterialet med det virksomme materialet, klebende matriksmaterialer er kjent.

For eksempel kan aktive bestanddel-depotet henholdsvis flere slike anordnes mellom reservoarmaterialmatrikser og et mot huden vendende reservoarmatrikssjikt hvorved tykkelsesforholdet for sjiktene fortrinnsvis ligger på X:Y = 1:1 til 1:20 og fortrinnsvis 1:1 til 1:5.

I andre tilfeller kan det være fornuftig når reservematriksen eller også reservoarmatrikssj iktene av hvilke de er opp-bygget, i det minste på en side er utstyrt med klebende belegg.

Ved en ytterligere fordelaktig utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen kan aktivbestanddel-depotet være anordnet mellom reservoarmatriksen og bærersjiktet, noe som egner seg for fast, i form av legemer, påførte virksomme stoffer.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan fikseringssjiktet være dannet av i reservoarmatriksen innarbeidede klebemiddelområder som for eksempel tildannes ved hjelp av en omløpende kleberand eller klebepunkter.

På samme måte er det mulig å tilveiebringe et adskillbart beskyttelsessjikt for den mot huden vendte flate av anordningen.

Summen av aktivbestanddelmengder i depotet og i reservoarmatriksen ligger fortrinnsvis på ca. 20 ganger den terapeutisk nødvendige aktivbestanddelmengde.

En spesielt foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av den slags anordninger medfører at reservoarmatriksen dannes av to reservoarmatrikssjikt som kan være like eller forskjellige og som anordnes mellom aktivbestanddel-depotene. Derved kan reservoarmatrikssjiktene føyes sammen ved hjelp av trykk og/eller varme. Depotet kan også innføres under trykk-anvendelse i reservoarmatriksen, for eksempel ved injeksjon av en på forhånd bestemt mengde eller inntrykking av en aktiv bestanddel i et mykt matrikssjikt.

En ytterligere foretrukket fremgangsmåte består i fremstilling av minst en del av anordningen ved å strø på partikler.

Det kan også fremstilles en flersjiktsmatriks. Også dekk- og reservoarmatrikssjiktet kan føyes sammen under påvirkning av trykk eller varme. Reservoarmatrikssjiktet og/eller -sjiktene kan i det minste delvis fremstilles av flytende stoffer, for eksempel fra en dispersjon, en smelte eller en oppløsning.

Oppfinnelsens anordning egner seg spesielt for lokal eller systemisk transdermal administrering av aktiv bestanddel i human- eller veterinærmedisinen eller kan også anvendes rent kosmetisk.

Nedenfor følger illustrerende eksempler basert på de vedlagte tegninger av anordningen ifølge oppfinnelsen der: Fig. 1 viser et snitt gjennom en foretrukket utførelsesform av en anordning ifølge oppfinnelsen; Fig. 2 viser et snitt gjennom en ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsens anordning der depotet av aktiv bestanddel befinner seg mellom dekksjiktet og reservoarmatriksen; Fig. 3 viser et snitt gjennom en ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsens anordning der det virksomme reservoaret ligger mellom matrikssjiktene; Fig. 4 viser et snitt gjennom en anordning ifølge oppfinnelsen med flere, i et plan anordnede depoter av aktiv bestanddel; Fig. 5 viser et snitt gjennom en anordning ifølge oppfinnelsen med et sjiktformig aktiv bestanddel; og Fig. 6 viser et snitt gjennom et banetlldannet halvfabrikat

ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 vises skjematisk et snitt gjennom en anordning ifølge oppfinnelsen som festet til huden 18 ved hjelp av en festeinnretning 16, for eksempel et porøst klebemiddelsjikt eller lignende. På festeinnretningen 16 befinner seg reservoarmatriksen 12 som fortrinnsvis på fremstillingstids-punktet ikke inneholder aktiv bestanddel (metningen med aktiv bestanddel inntrer under lagringen). I reservoarmatriksen er det anordnet et depot 14 som her er fremstilt som et fast aktivbestanddellegeme 14 som oppløses i reservoarmatriksmaterialet og avgis via fikseringsanordningen 16 til huden 18. Anordningen avsluttes mot utsiden ved hjelp av et dekksj ikt 10 som er ugjennomtrengelig for den aktive bestanddel og fortrinnsvis også for fuktighet, og som samtidig utøver en bærende funksjon for anordningen.

I fig. 2 er det vist en ytterligere variant av anordningen ifølge oppfinnelsen ved hvilket det på reservoarmatrikssj iktet 12 ligger en aktiv bestanddeldepot 14 og som avdekkes av et støtte-bæresjikt 10. Fikseringsinnretningen er i denne tegning ikke vist, spesielt kan det her for eksempel dreie seg om en klebefolie eller lignende der hudkontaktflåtene til anordningen ligger tett an mot huden 18. Denne utførelsesform er i og for seg fordelaktig da fremstillingen er uhyre enkel, man må kun påføre definerte mengder aktiv bestanddel (ele-menter, (viskose) væske) på et på forhånd fremstilt matrikssj ikt og det hele må så avdekkes via et dekksjikt.

Fremgangsmåten for fremstilling av systemet i fig. 2 er meget kostnadsgunstig i forhold til systemet i fig. 1, det kan imidlertid kun anvendes når en generell inneslutning av den aktive bestanddel i matriksen, for eksempel på grunn av flyk-tighet eller stor kontaktflate ikke er nødvendig. For eksempel kan dette benyttes for stoffer som oppløses lett i reservoarat av aktiv bestanddel og som uten vanskeligheter dif funderer i dette slik at det ikke er nødvendig med noen stor kontaktflate mellom aktiv bestanddel og reservoarmatriks.

Fig. 3 viser en ytterligere foretrukket utførelsesform der en anordning ifølge oppfinnelsen ved hjelp av et aktivt bestanddel-reservoar-matriksmateriale er festet ved hjelp av et klebemiddelpartikkelsjikt henholdsvis avsnitt av slike til huden 18. Åktivbestanddelreservoarsjiktene 12 består her av et øvre sjikt X og et nedre sjikt Y mellom hvilke aktivbestanddel, for eksempel i flytende form, er innbragt. Tilveiebringelse av to reservoarmatrikssjikt X og Y er fordelaktig i de tilfeller når fremstilling av et slikt system skjer ved at man i første omgang tilveiebringer det nedre åktivbestanddelreservoarsjikt, eventuelt med allerede påkasjert dekkfolie eller lignende, og så påfører et på forhånd bestemt mønster av aktivbestanddelmiddelmateriale, så legger den neste åktivbestanddelreservoarsjikt X derover og på vanlig måte fullstendiggjør anordningen ved påføring av dekksjiktet henholdsvis forskjellige klebemiddelsjikt. Det kan derfor også være fornuftig i første omgang å legge de to åktivbestanddelreservoarsjikt X og Y på hverandre og derefter å sprøyte inn en på forhånd bestemt mengde virksomt materiale mellom de to reservoarsjikt og derved å redusere fordamping av den aktive bestanddel til et minimum.

Fig. 4 viser en utførelsesform av oppfinnelsens anordning med flere og i et plan anordnede aktivbestanddeldepoter 14 som befinner seg mellom et klebemiddelsjikt 16 og en reservoarmatriks 12, hvorved klebesjiktet 16 samtidig er festet til støttesjiktet 10. Anordningen avsluttes av et fjernbart dekksjikt 19.

I fig. 5 vises en ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsens anordning der et dekksjikt 10 ensidig er belagt med et klebemiddelsjikt 16 hvorpå aktivbestanddel - eventuelt med hjelpestoff - for eksempel stoffer for å lette bearbeid-barheten av de virksomme stoffer (for eksempel tabletterings-hjelpemidler) eller bærere som vevnader og lignende, er tilordnet. På det flataktige aktivbestanddel-depot er det påført en reservoarmatriks som i sin tur er avdekket av en fjernbar beskyttelsesfolie.

I fig. 6 er det nu vist en forløper til en transdermalt anordning ifølge oppfinnelsen der man tyr til en gunstig fremstillingsmetode. Et beskyttelsessjiktmateriale i form av en bane, for eksempel voksbelagt papir eller lignende, blir belagt med et reservoarmatrikssjikt Y som her er fremstilt klebende, og som befinner seg på depotlegemet for aktivbestanddel tilsvarende et på forhånd bestemt mønster. Matrikssjiktet Y er i sin tur belagt med et andre matrikssjikt X som for eksempel inneholder et annet materiale enn sjiktet Y. Det andre matrikssj ikt Y blir så dekket av en dekkfolie 10. Langs pilretningen befinner det seg skille-linjer langs hvilke mellomproduktet ved fremstilling av oppfinnelsens anordning kan kuttes opp/utstanses og derefter konfeksjoneres på vanlig måte.

Typiske tykkelsesangivelser for oppfinnelsens anordninger er ved en total tykkelse på ca. 123 <m til 5550 <m, fortrinnsvis 285 <m - 1550 <m; dekksjiktets tykkelse: 8 - 150 <m, fortrinnsvis 15 - 100 <m; reservoartykkelse: 100 - 5000 <m, fortrinnsvis 200 - 1300 <m; beskyttelsessjiktets tykkelse: 15

- 400 <m, fortrinnsvis 70 - 150 <m.

Ved en spesiell anvendelsesform er det også mulig å kommer-sialisere den som "halvfabrikat" betegnede utførelsesform for å gjøre det mulig for eventuelle brukere å skille system-bestanddelene fra hverandre efter eget behov slik at halvfabrikatet tjener som et "forråd".

De nedenfor følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen uten å begrense den.

Eksempel 1

Fremstilling av et nikotinplaster

Nikotinplasteret som for eksempel kan anvendes for avvenning fra røking kan i henhold til oppfinnelsen fremstilles som følger: En klebemasse bestående av 2,085 kg av en 40 #-ig oppløsning av den selvtverrbindende akrylatpolymer "Durotak 280 - 2416" i en blanding av eddiksyreetylester, etanol, heksan og metanol, 147 g av en akrylharpiks av dimetylaminometylakrylat og nøytral metakrylsyreester "Eudragit E 100" samt 100 g et blandet surt triglyserid av de fraksjonerte kokosfettsyre Cg-Cio "Miglyol 812" påføres på et på en side med aluminium pådampet og tosidig adhesiv tildannet beskyttelsessjikt og oppløsningsmidlet fordampes ved 50 til 80°C. Det oppnås et sjikt på ca. 300 g/m<2>. Fra det på denne måte fremstilte klebesj ikt stanses det ut sirkler med en diameter på 65 mm hvorved de utragende renner overgitres og der det i midten påkasseres en pute av et flormateriale cellulose:bomull 50.50 med en flatevekt på 80 g/m<2> av typen "Paratex 11/80" og med en diameter på 40 mm. Derefter påføres nikotin som virksomt materiale i en oppløsning av 140 g nikotin i 100 g av en akrylharpiks av dimetylaminometakrylat og nøytrale metakrylsyreestre "Eudragit E 100" i 102 mg doser/skive. Disse således fremstilte puter forbindes øyeblikkelig med et nikotinugjennomtrengelig dekksjikt (ensidig aluminium pådampet polyesterfolie med tykkelse 15 pm) og forsegles i en på alle sider avtettet og tett pose.

Ved dette utførelseseksempel virker floret som støttevevnad, henholdsvis for å understøtte jevn fordeling av nikotin som inert hjelpemiddel i henhold til beskrivelsen.

Ved at det virksomme stoff hurtig påføres et matrikssjikt og umiddelbart kan dekkes av et virkemiddelugjennomtrengelig dekksjikt, er det for første gang mulig på -tilfredsstillende måte å oppnå et godt dosert nikotinplaster.

Nikotin- frisetningsforsøk (in vitro)

Et som i eksempel 1 fremstilt nikotinplaster dyppes efter avtrekking av beskyttelsessjiktet i 80 ml isotonlsk koksalt-oppløsning ved 37° C og den frisatte nikotinmengde bestemmes efter fastlagte tidsrom ved hjelp av væskekromatografi. Volumet av fritt avgitt mengde ble valgt slik at det under hele forsøket ble opprettholdt "synke"-betingelser.

Man gjennomførte følgende målinger:

In vitro-frisatt nikotin/plaster:

Eksempel 2

Fremstilling av et nikotinplaster

En ytterligere anordning for agivelse av nikotin ifølge oppfinnelsen kan fremstilles som følger: En klebemasse, klebemasse 1, bestående av 1,9758 kg av en 40 %- ig oppløsning av en selvtverrbindende akrylatpolymer "Durotak 280 - 2526" i en blanding av eddiksyreetylester, etanol, heptan og metanol, 189,7 g av en akrylharpiks av dimetylaminoetylmetakrylat og nøytral metakrylsyreester "Eudragit E 100" samt 20 g av en blanding av surt triglyserid av den fraksjonerte kokosfettsyre Cg-C^o "Miglyol 812" påføres et ensidig med aluminium pådampet eg tosidig adesiv utrystet beskyttelsessjikt og oppløsningsmidlet fordampes ved 50 til 80° C. Således oppnås det et sjikt med en tykkelse på ca. 440 g/m<2.> Ut fra dette klebemiddelsjikt stanser man ut sirkler med en diameter på 51 mm der de utoverhengende renner gitres av og det i midten påkasjeres en sirkel av et florstoff av en fiberblanding cellulose:bomull 70:30 med en flatevekt på 40 g/m<2> av typen "Paratex 111/40" og med en diameter på 42 mm.

Derefter påføres nikotin som aktiv bestanddel i oppløsning i form av 140 g nikotin i 100 g av en akrylharpiks av dimetylaminoetylmetakrylat og nøytral metakrylsyreestre "Eudragit E 100" i 46 mg doser. Disse således fremstilte "puter" lamineres øyeblikkelig med et nikotin ikke gjennomtrengelig dekksjikt (ensidig aluminium pådampet polyesterfolle med tykkelse 15 pm belagt med ca. 110 g/m<2> klebemasse 1) og innsegles rundt det hele på i og for seg kjent måte.

I dette utførelseseksempel virker floren som støttevevnad henholdsvis til understøttelse av den enhetlige fordeling av nikotin som inert hjelpestoff i henhold til beskrivelsen.

Idet en virkemiddeloppløsning hurtig kan påføres et matrikssj ikt og umiddelbart overtrekkes med et dekksjikt er det for første gang mulig på tilfredsstillende måte å oppnå godt doserte nikotinplastre.

Nikotin- frisetningsforsøk (in vitro)

Et som i eksempel 2 beskrevet nikotinplaster dyppes efter avtrekking av beskyttelsessjiktet i 80 ml isotonisk koksalt-oppløsning ved en temperatur over 37 °C og den frisatte nikotinmengde bestemmes efter fastlagte tidsrom ved hjelp av væskekromatografi. Volumet til frigivende medium velges slik at man over hele forsøksvarigheten oppnår "synke"-betin-gelser.

Følgende målinger ble oppnådd:

In vitro-frisatt nikotin/plaster:

Selvfølgelig er oppfinnelsen ikke begrenset til de her gitte utførelsesformer, den begrenses kun av det som fremgår av de ledsagende krav.

Claims (9)

1. Anordning for avgivelse av aktive bestanddeler til huden med et fra huden vendt baksjikt; et aktivbestanddel-depot inneholdende en flytende aktiv bestanddel eller en flytende tilberedning av aktiv bestanddel; en matriks som styrer avgivelsen av den aktive bestanddel og en klebedyktig fikseringsinnretning for klebing på huden, karakterisert ved at aktivbestanddel-depotet (14) oppviser minst et tekstilt flatemateriale (10) som hjelpemateriale med støtte- og fordel ingsfunks jon, og at aktiv bestanddel depotet (14) helt er omgitt av matriksen (12).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det tekstile flatemateriale er en vevnad eller en flor.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen oppviser flere aktive bestanddeler.

4. Aordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at matriksen (12) består av minst to sjikt, hvorved det fortrinnsvis mellom et på baksiden beliggende matrikssjikt (X) og et på hudsiden beliggende matrikssjikt (Y) er anordnet ett eller flere aktivebestanddel-depoter (14) hvorved tykkelsesforholdet mellom matrisksjiktene X:Y fortrinnsvis utgjør 1:1 til 1:20 og aller helst 1:1 til 1:5.

5. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at matriksen (12) er klebende.

6. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at matriksen (12) eller et eller flere av matrikssjiktene (X, Y) oppviser minst ensidig klebende innretninger (16).

7. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at fikseringsinnretningen (16) er i matriksen (12) innleirede klebemiddelpartier.

8. Anordning ifølge et hvilket som helst av de-foregående krav, karakterisert ved at det oppviser et avtrekkbart beskyttelsessjikt (19) for den mot huden vendte flate.

9. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder nikotin.