NO173126B - Skibinding for langrennsski - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en skibinding for langrennsski, som er innrettet til å fastholde en støvel på skien ved hjelp av støvelens fremre ende som er utstyrt med en tversløpende svingeaksel, hvor skibindingen er utstyrt med et beslag festet til skien og et par kjeftdeler, som er innrettet til å oppta og fastholde mellom seg den nevnte svingeaksel, hvor den faststående kjeftdel, er stivt forbundet med beslaget, mens den andre kjeftdel, som er bevegelig, er innrettet til å forskyves aksialt i forhold til skien, og skibindingen inneholder en kneledds-sperremekanisme, omfattende en hendel, som tjener til å fastspenne og å frigjøre støvelen i forhold til skien og som er svingbar om en tversløpende aksel, i fast forbindelse med den bevegelige kjeftdel, samt et skyveorgan, som er svingbart lagret på hendelen og danner støtte mot beslaget.

En skibinding av ovennevnte art er beskrevet i FR-A-2 638 974.

Den skibinding som skal beskrives i det etterfølgen-de gir generelt skiløpere, som går langrenn, fordeler både når det gjelder utforming av og bruk av skien.

Omsvingningen av støvelen om dennes fremre ende under skigåing foretas ved mothold mot en elastisk støt-demper, som er festet til skibindingen og som danner anlegg mot et fremre parti eller neseparti ved støvel-spissen.

Under påspenningen av støvelen foregår det en defor-masjon av kneleddet når dette passerer en dødpunktslinje, idet den elastiske bøyle blir midlertidig deformert. Etterat dødpunktet er overskredet oppnås det lukking av kjeftdelene og en hver fare for utilsiktet frigjøring av støvelen er i praksis eliminert.

En tilsiktet frigjøring av støvelen foretas ved løfting av fastspenningshendelen, noe som fremkaller deformering av kneleddet i motsatt retning samt fjerning av den bevegelige kjeftdel fra den faststående kjeftdel og derved frigjøring av støvelens svingeaksel.

Under visse bruksforhold viser det seg at skibindingen er beheftet med den ulempe at det ansamles et snesjikt mellom kjeftdelene.

En slik sneansamling, som øker diameteren på støvelens svingeaksel, hindrer den bevegelige kjeftdel å forskyves på vanlig måte samtidig som det ikke er mulig å påvirke kneledds-mekanismen for støvelen på tilsiktet måte. I et forsøk på å unngå dette risikerer skiløperen å utsette fastspennings- og frigjøringshendelen for ekstra trykkbelastninger som har tendens til å ødelegge skibindingen .

I denne anledning representerer foreliggende oppfinnelse et forslag til forbedring av skibindingen, slik dette skal beskrives nedenfor, ved å sikre fastspenning av støvelen selv om det finnes et visst snesjikt på kjeft-delen.

Et annet formål ifølge oppfinnelsen er, selv i tilfeller hvor det finnes et slikt sneskikt, å sikre at evnen til å holde støvelen på plass på skien ikke blir endret og at skiløperen følgelig er avskåret fra utilsiktet frigjøring av støvelen.

Disse resultater oppnås ifølge oppfinnelsen ved at skyveorganets støtteparti mot beslaget er elastisk bevegelig i aksial retning over en begrenset utstrekning i retning motsatt sperreretningen for den bevegelige kjeftdel.

Tilsvarende under fastspenning av støvelen i skibindingen, selv om forskyvningen av den bevegelige kjeftdel blir avbremset eller stopper opp, som følge av ansam-ling av sne, kan kneledd-mekanismen - mens skyveorganets støttepunkt tillates forskjøvet - bringes til å overskride dødpunktsstillingen, uten at skyveorganet derved underkas-tes overdrevet sterk bøyning, noe som ellers kunne medført at bevegelsen stoppet.

I en foretrukket utførelse ifølge oppfinnelsen er skyveorganet utstyrt med en tversløpende gren, som danner støtte mot et skrattløpende, elastisk deformerbart tungeparti på beslaget.

Den elastiske forskyvning av støttepartiet oppnås ved kilevirkning, idet skyveorganets tversløpende gren foretar løfting av det skråttstillete tungeparti, som danner ledeflate under skyveorganets forskyvning.

Det foretrekkes at det enten direkte på tungepartiet eller på en eller flere nabo-tungepartier utformes et vertikalt avbøyet parti som danner mothold for og som begrenser forskyvningen av den tversløpende gren.

Skyveorganet er fortrinnsvis elastisk deformerbart og er fortrinnsvis dannet av en trådbøyle, som har iboende fjærkraft og som i planriss er U-formet, idet U-formens steg dannes av den tversløpende gren, mens U-formens ben er utstyrt med rettvinklet avbøyd ytterende som danner svingetapper i hendelen.

Den bevegelige kjeftdel bæres fortrinnsvis av en gliderdel, som styres med translasjonsbevegelse i beslaget .

Ifølge et ytterligere fordelaktig trekk ifølge oppfinnelsen er fastspennings- og frigjøringshendelen og beslaget utstyrt med komplementære inngrepsorganer, som er innrettet til å hindre nedfelling av hendelen i tilfelle den bevegelige kjeftdel inntar en unormal stilling i forhold til den faststående kjeftdel, særlig som følge av at det ansamles et snesjikt med betydelig tykkelse mellom kjeftdelene. I tillegg omfatter de komplementære inngrepsorganer en utsparing eller et innsnitt i hendelen og fliker i beslaget, hvor flikene er innrettet til å trenge inn i hver sin utsparing eller innsnitt når disse befinner seg rett overfor hverandre.

Ved et slikt arrangement hindrer man - dersom sneansamlingen har for stor tykkelse, noe som igjen kan medføre at det oppnås feilt sperreinngrep og som igjen kan medføre utilsiktet frigjøring av støvelen fra skien - at

skiløperen kan fastspenne støvelen til skien.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sideriss av en skibinding klargjort for fastspenning av en støvel til en ski. Fig. 2 viser et vertikalsnitt av skibindingen, som vist i fig. 1. Fig. 3 viser et sideriss av skibindingen, som vist i fig. 1 og 2, med visse deler bortbrudt og vist i fastspennings s t il1ing. Fig. 3A viser et utsnitt langs snittlinjen A-A i fig. 3. Fig. 4 viser i stor målestokk et skyveorgans bevegelige støtteparti med tilhørende beslag. Fig. 5 viser skjematisk i sideriss og i noe for-størret målestokk, stort sett tilsvarende som vist i fig. 2 og 3, skibindingen under fastspenning av støvelen ved bruk av en sneskjerm. Fig. 6 viser i planriss, sett nedenfra, skyveorganet og en del av beslaget, som tjener som støtteparti for skyveorganet. Fig. 7 viser en alternativ utførelse av beslaget som vist i fig. 6. Fig. 8 og 8A viser vertikalsnitt langs snittlinjen VIII-VIII i fig. 7, henholdsvis forut for og etterat skyveorganets støtteparti er forskjøvet i forhold til beslaget.

En skibinding for langrennsski, som er vist i fig. 1 og 2, er generelt av samme art som den som markedsføres av firmaet Société SALOMON under handelsbetegnelsen SNS Profil. En styreribbe for en skistøvelsåle, som skibindingen normalt er utstyrt med, er ikke vist på tegningene.

Skibindingen omfatter et festebeslag 1 i form av en metallplate, som er festet til en langrennsski S ved hjelp av skruer (ikke vist).

Skiens tupparti er anbragt til venstre på tegningen.

Beslagets 1 fremre parti, som vist ved 10, og bakre parti, som vist ved 11, er anordnet i avstand fra hverandre i skiens lengderetning.

Det midtre område (like ved skiens akse) av det bakre parti 11 er presset oppad, slik at det dannes et rørformet parti 3, som tjener som føring for en gliderdel 4 av plast.

Partiet 3 er utstyrt med et fremre kantpart 30, som er avbøyet i rett vinkel, dvs. et vertikalt oppad rettet kantparti 30, som danner en faststående kjeftdel.

Gliderdelen 4 er fast forbundet med en metallplate 44, som rett overfor kantpartiet 30 og like foran dette er utformet med et halvsylindrisk renneparti, som danner en bevegelig kjeftdel 40. Partiene 30 og 40 er innrettet til, på i og for seg kjent måte, å avsperre mellom seg en tversløpende svingeaksel som muliggjør skistøvelens omsvingning i forhold til skien. Denne svingeaksel er vist med henvisningstallet100 i fig. 3.

Gliderdelen 4 er forlenget oppad fra skien med et fremre parti 41, som har kassedannende profil. Et stykke foran partiet 40 og i et nivå under nevnte parti 40 er gliderdelen 4 utstyrt med to tversløpende dreietapper 51, som bærer svingbart lagret en hendel 5 for fastspenning og avspenning av støvelen. Hendelen 5 har generelt form av et hylster, som skal omslutte gliderdelen 4 og tildekke partiet 41 når den er nedfelt mot skien (i støvelens fast-spente stilling, som vist i fig. 3) .

Skibindingen er utstyrt med en elastisk støttedel, som vist med strekprikkete linjer 9 i fig. 1. På kjent måte holdes støttedelen 9 festet til innersiden av det kassedannende parti 41 med klips. Støttedelen er innrettet til å danne elastisk anlegg mot støvelspissen under skigåing.

Platepartiet 10 på beslaget 1 bærer like ved midt-partiet et par sideveis utadrettete fliker 12, hvis funksjon skal beskrives nærmere nedenfor. I samme nivå er sideflatene på det kassedannende parti 41 utstyrt med utsparinger 43 til opptakelse av flikene 12, slik at disse ikke hindrer forskyvning av gliderdelen 4 i forhold til beslaget 1.

Skibindingen er utstyrt med et skyveorgan 6, som er dannet av en strengbøyle av fjærmetall. Slik det fremgår av fig. 6 har skyveorganet 6 generelt U-form med en tvers-løpende gren 60. Skyveorganets 6 to sidegrener har ytter-endene avbøyet rettvinklet innad, slik som vist ved 61. De nevnte ytterender 61 tjener som svingetapper for skyveorganet 6 og er lagret i sideveis anordnete lågere i hendelen 5. Hendelens 5 to sidegrener løper på yttersiden av det kassedannende parti 41 langs dettes sideflater. Den tversløpende gren 60 gjennomløper sideflatene i det kassedannende parti 41 via langstrakte utsparinger 42, i form av hullslisser hvis lengdeakse løper horisontalt i forhold til skien.

På kjent måte danner grenen 60 støtte mot beslagets 1 fremre parti 10.

Ifølge et vesentlig trekk ved foreliggende oppfinnelse er grenens 60 støtteområde mot platepartiet 10 elastisk bevegelig langs skiens akse i retning mot ski-tuppen .

I denne anledning er partiet 10 utstyrt med en fremre ende 2, som er utformet på en spesiell måte, slik det særlig vil fremgå av fig. 4. Den fremre ende 2 omfatter et parti, som rager vinkelrett oppad fra det fremre parti 10 og som deretter løper over omtrent en kvart sirkel 20, for deretter å løpe fremover og nedover med et skråttstillet tungeparti 21. Tungepartiet 21 er ved ytterenden avsluttet med et stort sett vertikalt nedad rettet endeparti 22.

Som utførelseseksempel har grenen 60 en diameter i en størrelsesorden 2mm og buepartiet en radius r i en størrelsesorden 1,3 mm. Vinkelen u mellom et vertikalplan og et plan gjennom det skråttløpende parti 21 er av en størrelsesorden 35°.

Slik det fremgår av fig. 1 og 3 løper sidegrenene på den elastiske bøyle 6 ikke rettlinjet mellom endene, men oppviser to rettlinjete partier med en mellomliggende stump, særlig åpen vinkel. Det er denne awinklingen som gir bøylen 6 mulighet til å deformeres elastisk under påsettingen av støvelen i skibindingen, når linjen passerer dødpunktet for kneledd-mekanismen, som dannes mellom hendelen 5 og skyveorganet 6.

I normal bruksstilling, dvs. uten snehetten mellom kjeftdelene 30 og 40, fastholdes grenen 60 i det halvsy-lindriske parti 20 på beslagets 1 fremre ende 2. Under fastspenning av støvelen i skibindingen vil det, straks støvelspissen er i korrekt stilling i skibindingen med akselen 100 på plass mellom kjeftdelene 30,40, være tilstrekkelig å svinge hendelen 5 nedad for å avsperre skibindingen i inngrepsstillingen (se pilen F i fig. 2).

Etterhvert som hendelen 5 omsvinges, under påvirk-ning av kneledd-mekanismen, som følge av at grenen 60 fastholdes, skyves akselen 51 bakover. Gliderdelen 4, som styres med translasjonsbevegelse i det ubevegelige parti 3, forskyves derved bakover og kommer etterhvert til anlegg mot partiet 30 via den mellomliggende aksel 100. Forskyvningen i retning bakover av gliderdelen 4 og den bevegelige kjeftdel 40, som er innbyrdes forbundet med hverandre, er vist med pilen G. Deformeringen av kneledd-mekanismen 5,6 skjer ved at akselen 61 passerer dødpunkt-et, som overskrides når hendelen 5 er fullstendig nedfelt mot det kassedannende parti 41, slik som vist ved

stillingen som vist i fig. 3. Sperremekanismen er i prinsippet selvsperrende og enhver frigjøring av støvelen

hindres med mindre hendelen 5 ikke blir løftet på nytt etter skiløperens ønske.

I fig. 5 er det vist et tilfelle hvor et ansamlet snesjikt 101 er oppsamlet sammen med akselen 100 mellom kjeftdelene 30 og 40. I et slikt tilfelle vil det hindres at gliderdelen 4 skyves bakover og normalt er det ikke mulig å nedfelle hendelen 5 tilstrekkelig, slik som antydet med pilen F, for å overskride dødpunktsstillingen, som er nødvendig for avsperringen. Imidlertid vil dette gjøres mulig, som følge av utførelsen ifølge oppfinnelsen. Faktisk vil den kraft, som overføres til kneleddforbindel-sen 5,6 som følge av avsperringen av gliderdelen 4 i retning bakover, bli overført til den tversløpende gren 60 i bøylen 6. Denne gren vil imidlertid forskyves fremover, slik som vist med en pil H i fig. 5. Denne forskyvning er gjort mulig takket være deformeringsevnen for den skråttstillete tungedel 21, som på nytt kan løftes igjen som følge av kilevirkning. Denne frigjorte, kontrollerte forskyvning i retning fremover fra skyveorganets 6 støtte-parti, sammen med beslaget 1, tillater at dødpunktet kan overskrides, under forutsetning av at sneansamlingen 101 ikke har for stor tykkelse. Følgelig vil det være mulig å feste på plass støvelen i skibindingen.

Hvis derimot sneansamlingen 101 har for stor tykkelse, vil grenen 60 danne anlegg mot tungepartiet 22 før man overskrider dødpunktet og vil derved hindre over-skridelse av dødpunktet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen gjør det imidlertid mulig å feste på plass støvlene bare dersom man har et snesjikt med begrenset tykkelse, noe som ansees aksep-tabelt .

Slik det fremgår av fig. 2 og 3A er utsparingene eller innsnittene 50 utformet i innerflatene i sideveggene på hendelen 5 for fastspenning av henholdsvis frigjøring av støvelen. Disse innsnitt har i aksialretningen en dimensjon, som er bare noe større enn den tilsvarende utstrekning på den tilhørende sideflik 12 i beslaget 1. Innsnittene er normalt innrettet til å anbringes vinkelrett rett overfor sideflikene når hendelen 5 er nedfelt mot skien.

Dersom forskyvningen av gliderdelen 4 blir util-strekkelig, særlig som følge av at det finnes et tykt snesjikt i sperreretningen (tilbakeslagsretningen), vil imidlertid innsnittene 50 ikke komme til å plassere seg rett overfor flikene 12, ettersom hendelen 5 er stivt forbundet med gliderdelen 4. Dette forhold hindrer også påfestingen av støvelen i det tilfelle at det finnes en større mengde sne mellom kjeftdelene 30 og 40.

Når derimot påfestingen av støvelen i skibindingen er gjennomført vil samvirket mellom flikene 12 og innsnittene 50 sikre at hendelen 5 holdes på plass i lengderetningen i forhold til beslaget 1 og samtidig at gliderdelen 4 holdes på plass i forhold til beslaget 1. Dette arrangement hindrer følgelig enhver utilsiktet fri-gjøring, som kan resultere i en forskyvning av grenen 60 i retning fremover, noe som ellers kunne tillates som følge av elastisiteten i forbindelse mellom nevnte gren 60 og beslaget 1.

En alternativ utførelse, som er vist i fig. 7, avviker hovedsakelig fra den som er beskrevet ovenfor, ved at de støtteanlegg, som begrenser forskyvningen av grenen 60 i retning forover, er utformet på tungepartier som er adskilt fra det elastisk deformerbare tungeparti ved kilevirkning.

I denne anledning er beslagets fremre ende utstyrt med to langsgående slisser som avgrenser et midtre tungeparti 70 og to sideveis ytre tungepartier 71, som er plassert symmetrisk i forhold til det midtre tungeparti.

Det midtre tungeparti 70 utgjør et skråttstillet, elastisk deformerbart tungeparti tilsvarende til tungepartiet 21 i det første utførelseseksempel, som vist i fig. 4. Det er dette tungeparti 70 som danner et elastisk ettergivende mothold for grenen 60, slik at samme hindres i å forskyves i retning fremover.

De sideveis ytre tungepartier 71 er anordnet horisontalt løpende, slik at de i seg selv ikke hindrer forskyvning av grenen 60. Imidlertid er tungepartienes 71 ytterender avbøyet i rett vinkel i retning nedad til dannelse av et mothold 72. De to mothold 72 begrenser følgelig grenens 60 forskyvning i retning fremover, dvs. en forskyvning slik som vist ved pilen H i fig. 8A, idet sistnevnte figur viser deformasjonen av det midtre tungeparti 70, som følge av forskyvningen av grenen 60 i retning fremover.

Det vil, underforstått, alternativt også være mulig å la det midtre tungeparti 70 tjene som mothold, mens de to sideveis ytre tungepartier 71 løper skråttstillet og er elastisk deformerbare.

Det må tilføyes at det også finnes andre muligheter for utforming av de elastiske tungepartier, for å oppnå en motstand mot forskyvning av grenen 60, og disse muligheter er for eksempel å benytte en eller flere støtdempere av et elastisk deformerbart, men fortrinnsvis relativt kompakt,

syntetisk materiale.

Claims (7)

1. Skibinding for langrennsski, som er innrettet til å fastholde en støvel på skien ved hjelp av støvelens fremre ende som er utstyrt med en tversløpende svingeaksel (100), hvor skibindingen er utstyrt med et beslag (1) festet til skien og et par kjeftdeler (30,40), som er innrettet til å oppta og fastholde mellom seg den nevnte svingeaksel (100) , hvor den faststående kjeftdel (30), er stivt forbundet med beslaget, mens den andre kjeftdel (40), som er bevegelig, er innrettet til å forskyves aksialt i forhold til skien, og skibindingen inneholder en kneledds-sperre-mekanisme, omfattende en hendel (5), som tjener til å fastspenne og å frigjøre støvelen i forhold til skien og som er svingbar om en tversløpende aksel (51) , i fast forbindelse med den bevegelige kjeftdel (40), samt et skyveorgan (6), som er svingbart lagret på hendelen (5) og danner støtte mot beslaget (1),karakterisert ved at skyveorganets (6) støtteparti i beslaget (1) er elastisk bevegelig i aksial retning over en begrenset utstrekning i en retning (H) motsatt sperreretningen (G) for den bevegelige kjeftdel (40).

2. Skibinding i samsvar med krav 1, karakteri sert ved at skyveorganet (6) har en tversløpende gren (60) som danner støtte mot et skråttstillet, elastisk deformerbart tungeparti (21,70) på beslaget (1).

3. Skibinding i samsvar med krav 2,karakterisert ved at det skråttløpende tungepartis (21) ytterende (22) er avbøyet vertikalt til dannelse av et mothold som begrenser forskyvningen av den tversløpende gren (60).

4. Skibinding i samsvar med krav 2,karakterisert ved at beslaget (1) er utstyrt med minst ett ytterligere tungeparti (71) plassert ved siden av nevnte skråttløpende tungeparti (70), og at det ytterligere tungeparti er utstyrt med et vertikalt avbøyet endeparti (72) til begrensning av den tversløpende grens (60) forskyvning.

5. Skibinding i samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert ved at skyveorganet (6) er elastisk deformerbart.

6. Skibinding i samsvar med kravene 2-5 i kombinasjon,karakterisert ved at skyveorganet (6) er en trådbøyle, som har iboende fjærkraft og som i planriss er U-formet, idet U-formens steg dannes av den tversløpende gren (60), mens U-formens ben er utstyrt med rettvinklet avbøyd ytterende (61) som danner svingetapper i hendelen (5).

7. Skibinding i samsvar med et av kravene 1-6,karakterisert ved at hendelen (5), for fastspenning av og frigjøring av støvelen i forhold til skien, og beslaget (1) er utstyrt med komplementære inngrepsorganer (50,12), som er innrettet til å hindre nedfelling av hendelen (5) i tilfelle den bevegelige kjeftdel (40) er unormalt anbragt i forhold til den faststående kjeftdel (30), særlig som følge av opptredende sneansamling (101) av en viss tykkelse mellom de to kjeftdeler (30, 40), og at de komplementære inngrepsorganene omfatter en utsparing eller et innsnitt (50) i hendelen og fliker (12) i beslaget (1), hvor flikene (12) er innrettet til å trenge inn i hver sin utsparing eller innsnitt (50) når disse befinner seg rett overfor hverandre.