NO172323B - Redskap for linefiske og anordning for haandtering av denne redskapen - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et redskap for linefiske og en anordning for håndtering

av dette redskapet. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et redskap for linefiske bestående av en lang bæreline med fortommer festet til denne, hvor det i enden av fortommene er festet kroker for agn og fisk, ved hvilken en knute er anordnet ved forbindelsen mellom kroken og fortommen, hvilken knute for lagring av redskapen kan forskyvbart anordnes i en horisontal bane som har en fonn som tilsvarer knutens, hvilken fortom og line henger i knuten, mens kroken strekker seg hovedsaklig vertikalt fra denne.

Knuten glir langs en bane med tilsvarende form og kan bare bevege seg i banens lengderetning. Fortommen og linen henger i knuten mens kroken står loddrett opp fra denne og ikke berører banen. Av den grunn kan kroken bære agn uten at denne blir skadet. På denne måte kan en line med agn på krokene oppbevares på baner eller banedeler som er anbragt side ved side, slik at banene eller banedelene danner en rett flate eller en ringformet flate, f. eks. en tønneform, på samme måte som et magasin i en revolver. Linen trekkes av et trinsehjul som henger loddrett ned med åpent rom under trinsen. Forsynene strekker seg gjennom dette åpne rom når linen trekkes forbi. Forsynets ene ende er festet til linen og følger den, mens den annen ende med kroken glir langs banen. På denne måte trekkes linen til munningen av oppbevaringssporet, der et pneumatisk stempel trykker på knuten i baneretoingen og inn i dette spor.

Når linen trekkes inn, blir først fisken tatt av krokene på kjent måte, og deretter fanges krokene i en trakt ved munningen av banen, hvoretter de trekkes langs denne gjennom apparater som renser av agn, bøyer, kroker, skjærer bort fortom som er røket og monterer nye i stedet, og til slutt setter agn på alle krokene. Som beskrevet ovenfor trekkes linen til munningen av oppbevaringsbanen og trykkes derfra av et pneumatisk stempel inn i denne.

Linefiske er en metode som er meget brukt til alle slags fisk som biter på agn, unntatt småfisk. 50 cm lange fortommer knyttes til hovedlinen med et mellomrom på 100 -120

cm. Med mellomrom på 1000-1500 m festes et lodd og et fløt til linen, et såkalt merke. Mellom merkene er det to-tre stamper med line. Store fiskebåter på Island bruker på torskefiske 80 stamper eller over 30000 kroker og de får fisk på omtrent hver tiende krok. Linen trekkes inn 1 til 2 kroker pr. sekund og hives ut med en hastighet på 6 mil med to kroker pr. sekund. Det finnes to forskjellige måter for agning av krokene. Enten agnes krokene i land og linen ringlegges i stamper og trekkes ved utsetting opp og over rælingen, hvor den følger en bøyning på 90°, der fortommene med kroker står loddrett opp og agnet kastes av de kroker som er blitt dårlig agnet, eller linen agnes samtidig med at den settes ut og i dette tilfellet er hastigheten 2 kroker pr. sekund.

Ved stor agnehastighet trekkes linen opp gjennom en trakt som er full av agn. Kroken hekter seg da i noe av agnet på veien opp gjennom trakten, vanligvis nederst i denne, og trekker agnet opp gjennom agnmassen. Derved revner agnet mer eller mindre. Mange kroker går i sjøen uten agn og andre er dårlig agnet. Ved en agnehastighet på bare 1/4 krok/sekund kan det brukes en helt annen agnehastighet, der kroken trekkes med en hastighet på 0,7 m/sek. til nyskåret ubeskadiget og kaldt agn og kroken kan siktes inn mot midten av agnet. Resultatet kan bli like godt som det beste som gjøres ved håndarbeid. Således er det åpenbart at ved å agne når linen trekkes inn, blir hele fremgangsmåten ved linefisket forandret og resultatet blir i overensstemmelse med det. Mindre agnehastighet tillater en helt annen og mer målbevisst agnemetode og det blir en helt annen form for agn som går ut med kroken. Agnet går også ut på helt annen måte. Agnet blir ikke utsatt for noen lairsendring på 90° underveis, men glir ut langs en rett linje. Årsaken til denne endring er at linen blir agnet ved inntrekning og oppbevares på vannrette baner som ligger i skipets retning. Disse endringer krever at linen agnes ved inntrekningen og oppbevares ferdig agnet. Dette er hittil ukjent. Alle kjente agnemaskiner bygger på å trekke linen inn, rense den og oppbevare den uagnet, for så å agne krokene når linen settes ut. Dette er en helt annen metode som krever en agnehastighet som er fire ganger større enn hastigheten ifølge foreliggende oppfinnelse. Denne fire ganger større agnehastighet er skjebnesvanger for fiskets resultat. Krokene blir dårlig agnet, agnet kastes eventuelt av kroken og fiskene kan såvidt nappe i agnet slik at det løsner fra kroken i stedet for at fisken hugger fast. Dette er særlig tilfelle med kolje som knapt nok biter.

Et redskap for linefiske i henhold til oppfinnelsen består av en lang bæreline med fortommer festet til denne, hvor det i enden av fortommene er festet kroker for agn og fisk, ved hvilken en knute er anordnet ved forbindelsen mellom kroken og fortommen, hvilken knute for lagring av redskapen kan forskyvbart anordnes i en horisontal bane som har en form som tilsvarer knutens, hvilken fortom og line henger i knuten, mens kroken strekker seg hovedsaklig vertikalt fra denne, hvilket redskap er kjennetegnet ved at føringsknuten tillater en begrenset bevegelighet av krokens kroklegg i føringsbanens tverrgående retning, hvilken føringsknute er kuleformet.

Denne føringsknuten er anordnet i forbindelsesområdet mellom enden av krokleggen og fortommen. Kroken med krokleggen er fastknyttet til fortommen og en kule er deretter tildannet rundt knuten.

Krokens legg er festet til fortommen ved liming eller sveising og føringsknuten er tildannet rundt krokleggen og fortommen og fastsveist til disse.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for håndtering av et redskap som beskrevet over, som er kjennetegnet ved at minst en føring for opptak av føringsknuten dannes av to horisontale føringsskinner som danner en spalte, hvilke skinner mot knuten er forsynt med en profilering som samsvarer med knutens form.

Flere slike føringsskinner kan være anordnet i ringer ved siden av hverandre. Fortrinnsvis danner en av spaltene og kanalene danner et ringformet magasin som er dreibart opplagret på ruller og at agnkanalen med sin spalte er regulerbart anordnet etter hverandre på en tilførselsanordning som fører fra en agnmgsanordning.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli mer detaljert beskrevet ved hjelp av et utførelseseksempel med henvisning til de medfølgende tegninger.

Fig. 1 viser kroken 1 og fortommen 2 som er en nylonline og over sammenføyningen mellom krok og fortomer det tildannet en kuleformet knute 3 og en tilsvarende bane 5, som avgrenses av et ringformet oppbevaringsspor 10 i skinner 6 som bæres opp av bjelker 7 og som med flensene 11 er føyet sammen med en bærebjelke 9. Bjelken 9 og bæreskinnene 6 danner, sammen med flensene 11, et krokhus 8. Kuleknuten 3 føres inn i kulebanen 5 og ligger i sporet 10 i baneskinnene 6 og kan bare bevege seg i banens retning. Samtidig føres kroken 1 med agnet 4 inn i krokhuset 8. Fortommen 2 samt linen 12 henger i kuleknuten 3 og hele vekten bæres av bjelkene 7. Banen er åpen i begge ender, slik at etterat kroken er agnet, kan den føres inn i den ene ende og gli ut av den annen ende når linen settes i sjøen. Fig. 2 viser fortommen 2 knyttet i et øye på kroken 1 og hvor kulen 3 er støpt rundt øyet og knuten. Kulen er laget av nylon. Fig. 3 viser kroken 1, der fortommen 2 ikke er knyttet til kroken, men lagt rundt dennes legg og smeltet sammen med oppvarming og kanskje smeltet til krokleggen eller hodet, slik at fortommen 2 og krok 1 henger sammen. Deretter støpes kulen 3 rundt krokens og forsynets sammenføyning.

Det er hensiktsmessig å lage baneskinnene 6, bjelkene 7 og flensene 11 av 1 til 2 mm tykk aluminium, punktsveise bjelkene og skru flensene til bærebjelken 9. Baneskinnenes 6 hulrom kan lukkes i endene ved hjelp av plastpropper. Banens 5 rolle er å oppbevare krokene. Oppbevaringsoppgaven er uavhengig av hvilken vei krokene vender i banen 5, men den avhenger av agnet. Derfor må knuten være ringformet med krokens legg i midten. Ved transport langs banen må knuten kunne dreies are tg ju, hvor /* er friksjonskoeffisienten mellom knuten of banen, som for nylon og aluminium er omkring 6°, men som for plast støpt på kunststoff er helt oppe i 22° i alle retninger ut fra krokleggen. Dette innebærer at knutens kontaktflater i sporet må være kuleringer på disse områder. Knuten skal holdes i sporet enten kroken vender opp eller ned, og det skal derfor være to kontaktflater henholdsvis over og under midten. På grunn av dreining om krokens legg og helningen på grunn av friksjonsmotstanden, blir dette til to kuleringer med en sentrumsvinkel tilsvarende are tg Andre deler av knutens overflate kan ha en annen form, men en kuleformet knute har den fordel at den er lett å rense. Avrundede vinkler der krok og fortomløper sammen, er i dette henseende en fordel.

Fig. 4 viser krokens legg 1, fortommen 2, samt kulen 3 som har to kuleringer og disse kan danne kontaktpunkter mot sporet 10, selv om kroken har en helning tilsvarende friksjonsvinkelen mellom knuten og sporet i alle retninger. Når banene konstrueres, skal det påses at det ingen steder fremkommer noen indre, ikke-avrundede hjørner der det kan hopes opp fett eller agnrester som er vanskelige å rense. Det samme gjelder med knuten og derfor er også kuleformen fordelaktig.

Knuten skal gå langs sporet 10 som har et avbrudd der oppbevaringsbanene 5 begynner. Knuten må komme uforstyrret over dette avbrudd eller mellomrommet som kan være på noen mm. Selv om mellomrommets eller endenes kanter utføres avrundet, må knuten være kuleformet for å passere dette mellomrommet. Kuleformen er også for dette den mest praktiske form. Alle kanter på knuten kan være årsak til at den setter seg fast. Dette forklares på fig. 5 som viser den kuleformede knuten 3 idet den passerer mellomrommet 13 mellom tilførselssporet 15 og oppbevaringssporet 10. Kraften 14 trykker på knuten i banens retning.

Tidligere kjente linemaskiner har følgende operasjoner:

Trekke inn line - rense kroker - bøye kroker - fornye fortom anbringe kroker på kroklister - oppbevare kroker - agne kroker - la linen gli ut. Bøyning og utskiftning er håndverk. Krokene oppbevares uten agn og krokbanen er et enkelt spor som krokbøyningen eller nakken hviler på og glir på. Dette er det sted der agnet skal sitte og kan derfor ikke brukes hvis kroken er agnet. Derfor har agning vært den siste operasjon på linen før den glir ut i sjøen. Med redskapet i henhold til foreliggende oppfinnelsen, blir dette endret. Agningen utføres nu før oppbevaringen og dertil er en kulebane nødvendig for å transportere og lagre agnede kroker. Før agningen kan det i et lineapparat som anvender redskapet i henhold til oppfinnelsen brukes enten en kulebane eller et enkelt spor.

Et lineredskap ifølge oppfinnelsen inneholder de samme operasjoner som kjente lineapparater, men i en annen rekkefølge. I stedet for å anordne - oppbevare - agne, blir rekkefølgen å agne - å anordne - å oppbevare. Agningen flyttes fra et sted der linens hastighet er 2 kroker pr. sekund til et sted hvor linens hastighet er 1/2 krok pr. sekund, med andre ord hvor hastigheten kun er en firedel og av den grunn gir muligheter for en annen og mer presis agnemetode, der hver krok hekter et bestemt stykke agn på en bestemt måte ved den lille hastighet og ikke glir opp gjennom en bunke agn der den mer eller mindre tilfeldig hekter seg i agnen eller kanskje ikke blir agnet, slik at det hele blir tilfeldig.

Oppfinnelsen forutsetter at kulebanene er omtrent 1,5 til 2 m lange, eller kortere enn avstanden mellom to fortommer på linen, pluss lengden av to fortommer, slik at en krok kan være i enden av en bane og den neste krok i begynnelsen av den neste bane når banene ligger ved siden av hverandre. Det forutsettes også at banene er anbragt i en sirkel eller en ring, f.eks. 16 føringer i en sirkel med diameter på 2 m, slik at kravet til dekkplass er 0,2 m^ pr. føring.

Kjente agneapparater krever at krokene anbringes på vannrette lister over dekket, mens oppfinnelsen tillater at listen flyttes langs en sirkel og at krokene nederst i sirkelen står med bunnen oppad uten å løsne fra banen. Dette sparer 2/3 av dekkplassen fordi sirkelen med en diameter D har omkretsen D x x. Sirkelen har plass til en tredobbelt lengde av kroker på samme areal. Dette har naturligvis praktisk interesse, enten agningen foregår når linen trekkes inn eller settes ut og om krokene oppbevares agnede eller ikke agnede. Et agnet krok tar omtrent tre ganger så stor plass som en uagnet krok og således kan det med en sirkel anbringes den samme mengde av agnede kroker på en sirkel som ikke agnede kroker på lister. Krav til dekkplass blir det samme. Når det gjelder ikke agnede kroker, kan det spares 2/3 av dekkplassen om det anvendes en sirkel.

Oppbevaringen av agnet krever avkjøling og for dette formål kan banehjulet anbringes i et hus der det foregår kjøling med kald luft ned til frysepunktet, slik at det ikke er fare for at noe fryser fast, hverken line, kroker eller agn. Hensikten med foreliggende oppfinnelse er som fremholdt, å kunne agne krokene ved inntrekningen av linen. For å oppnå dette formål, må krokene med agn samles og oppbevares. Dette formål oppnås med kulekrok og kulekrokbane. Da en krok med agn krever tredobbelt plass, sammenlignet med en ikke agnet krok, blir et annet formål å oppbevare agnede kroker på samme dekkplass som ikke agnede. Dette oppnås med banesirkelen som har plass til tre ganger så mange baner som det er plass til på samme areale på dekk. Banesirkelen forutsetter kuleutførelse som tillater kroken å stå på hodet når banen er nederst på sirkelen, uten at kroken løsner fra banen. Fig. 6 viser en annen utførelse av en kulekrok 1, der man har to knuter eller kuler på leggen 1 og der banen 10 er X - formet med den ene kule over midten og den annen nendenfor. Banen er i to deler som før og krokens legg ligger mellom dem. Fig. 7 viser banene 10 anordnet på en bærende ring 9 som hviler på bærehjulet 18 og sidehjulene 17, som styrer hjulet og opptar sidekrefter når skipet ruller. Rundt hjulet finnes det et isolerende hus 16 som er utstyrt med luftkjøling eller spiralkjøling som i et kjøleskap. Plassen 20 inne i hjulet er oppholdsplass for krokforsynene 2 og linen 12. På figuren er forsiden av det isolerte huset fjernet. I denne side finnes det en åpning der linen går inn i hjulet og på baksiden er det en åpning der linen går ut.

Den ringformede hovedbjelke 9 har tenner, hull eller lignende som gripes av et stempel og dette vil dreie den frem en omdreining, mens linen legges eller trekkes. Linen trekkes av en hengende trinse 22 på kjent måte langs en bane 15 fra agneapparatet til oppholdsbanen 10. Kroken 1 går langs banen 5 trukket av fortommen 12 så nær baneenden 10 som mulig. Fra dette sted skyves kroken ved hjelp av et pneumatisk stempel 21 resten av avstanden og inn i banen 10. Dette er vist på fig. 8.

For å utnytte plassen 20 best mulig og for å redusere anleggets størrelse, er det hensiktsmessig at krokenes fortom er kortere enn vanlig, f.eks. 30 cm.

Fig. 8 viser videre trykkhjul 23 og 24, som trykker linen 12 mot trinsen 22. Stempelet 21 har et spjeld 25 som svinger foran krokens fortom 2.

Claims (7)

1. Redskap for linefiske bestående av en lang bæreline (12) med fortommer (2) festet til denne, hvor det i enden av fortommene (2) er festet kroker (1) for agn og fisk, ved hvilken en knute (3) er anordnet ved forbindelsen mellom kroken (1) og fortommen (2), hvilken knute (3) for lagring av redskapen kan forskyvbart anordnes i en horisontal bane (5) som har en form som tilsvarer knutens (3), hvilken fortom (2) og line (12) henger i knuten (3), mens kroken (1) strekker seg hovedsaklig vertikalt fra denne, karakterisert ved at føringsknuten (3) tillater en begrenset bevegelighet av krokens (1) kroklegg (1) i føringsbanens (5) tverrgående retning, hvilken føringsknute (3) er kuleformet.

2. Redskap i henhold til krav 1, karakterisert ved at føringsknuten (3) er anordnet i forbindelsesområdet mellom enden til krokleggen (1) og fortommen (2).

3. Redskap i henhold til et eller flere av de foregående krav, karakteris ert ved at kroken (1) med krokleggen (1) er fastknyttet til fortommen (2) og at en kule (3) deretter er tildannet rundt knuten.

4. Redskap i henhold til et eller flere av de foregående krav, karakteris ert ved at krokens (1) legg er festet til fortommen (2) ved liming eller sveising og at føringsknuten (3) er tildannet rundt krokleggen (1) og fortommen (2) og fastsveist til disse.

5. Anordning for håndtering av et redskap i henhold til et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at minst en føring (5) for opptak av føringsknuten (3) dannes av to horisontale føringsskinner (6) som danner en spalte (5), hvilke skinner (6) mot knuten (3) er forsynt med en profilering (10) som samsvarer med knutens (3) form.

6. Anordning i henhold til krav 5, karakterisert ved at flere førmgsskinner (6) er anordnet i ringer ved siden av hverandre.

7. Anordning i henhold til krav 6, karakterisert ved at en av spaltene (5) og kanalene (8) danner et ringformet magasin (9) som er dreibart opplagret på ruller (18) og at agnkanalen (8) med sin spalte (5) er regulerbart anordnet etter hverandre på en tilførselsanordning (15) som fører fra en agningsanordning.