NO172280B - Alpinbelte - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et belte til bruk ved opplæring av utrenete i slalombakker og liknende, som angitt i den innledende del av patentkrav 1.

Den vanligste måten å lære barna å renne nedover skibakker på er å plassere dem mellom bena og holde dem fast i skuldrene, for på denne måten å lære dem å svinge og kontrollere skiene. Ved innlæring på denne måten er det et problem at eleven ikke lærer hoftesvingen skikkelig, et moment som forøvrig er vesentlig i slalomteknikk. Dessuten eksisterer det en fare for at man faller oppå hverandre når en av aktørene mister kontrollen, eller at instruktøren mister taket når han selv er i ubalanse et øyeblikk. En vil da kunne risikere at eleven raser avgårde og ut i farlig terreng.

I DE patentsøknad 35 21 146 er det gjort et forsøk på å avhjelpe noen av disse problemstillingene. Her blir eleven påspent et hoftebelte med en festeanordning i beltets bakkant for feste av ei line. I den andre enden av lina er det festet et håndtak som instruktøren kan holde fast i. På denne måten vil instruktøren sikre at eleven ikke raser av gårde på egen hånd nedover bakken, men det vil imidlertid ikke oppnås noen hoftesving hos eleven.

Oppfinnerne bak US patentskrift 4.509.921 går ett skritt videre og anviser et belte til bruk ved skiopplæring som omfatter et hoftebelte 28, 48 med en strammeinnretning 52 og to festeanordninger 37 og 57 på sidene for feste av to styreremmer 14 og 16. Beltet omfatter videre to underlivsremmer 20 og 40 forbundet med henholdsvis hoftebeltets deler 28 og 48. Underlivsremmene 20, 40 strekker seg ned fra hoftebeltets venstre side og ned rundt høyre lår; og motsatt for den andre siden. Ved å trekke i styreremmen 16 ved elevens venstre hofte vil riktignok denne hoftedelen trekkes bakover men vil dessuten samtidig via underlivsrem 40 46 trekke høyre lår i retning oppover og inntil venstre lår; og tilsvarende for den andre siden. På denne måten vil en for det første innskrenke elevens bevegelsesfrihet ved at beina trekkes sammen, og for det andre vil en fjerne/redusere elevens kroppsvekt fra høyre ski, og i dette tilfellet såkalt ytterski, dvs. den skia som i tråd med grunnleggende skiteknikk skal være den vektbærende ski under sving.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å framskaffe et slikt belte for opplæring av f.eks. barn for å oppnå en korrekt regulering av hoftesving hos eleven, slik at denne raskere kan lære grunntrekkene i slalomteknikk, uten å forstyrre vektfordelingen på skiene eller at elevens lår trekkes inntil hverandre ved drag i styreremmer eller tilsvarende.

Dette formål oppnås særlig ved det som er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytteligere trekk framgår av de uselvstendige patentkravene.

For å gi en lettere forståelse av oppfinnelsen er det laget to figurer, der

figur 1 viser en eksempelvis utførelse av beltet med en del av de tilhørende kontroll-linene, og

figur 2 viser en alternativ utførelse av beltet med en stiplet variant, og figur 3 viser beltet i bruk.

Oppfinnelsen er karakterisert ved et hoftebelte 1 med en strammeanordning 2 for beltet slik at dette kan spennes fast rundt elevens midje. For å unngå at beltet snurres rundt livet, er det festet to remmer, snorer eller tilsvarende 3,4, som sett i fartsretningen er rettet hovedsakelig parallelt med denne. Remmene er fortrinnsvis festet bak og henholdsvis litt ut for siden av midten av hoftebeltet 1, slik at hver av remmene 3,4 er rettet nedover og forover med fartsretningen og opp mot den framre del av hoftebeltet 1. Underlivs-remmene kan være fast anbrakt på forsiden av hoftebeltet, eller festet med f. eks. hurtigkoplinger eller kroker. I tillegg bør minst en av spennene for hver underlivs-rem være utrustet med en strammeanordning 8, slik som ei beltespenne, for å sikre at hoftebeltet vil sitte fast ned mot hoftebenene. Når hoftebeltet i tillegg er fastspent til livet, vil en sikre at beltet ikke følger med rundt kroppen når en forsøker å vri beltet i forhold til kroppen. En oppnår dessuten at hoftebeltet 1 ikke vil trekkes oppover brystet til eleven når instruktøren er posisjonert høyere enn eleven (se figur 2).

I en alternativ utførelsesform kan underlivs-remmene være krysset, slik at de respektive remmene 3,4 avsluttes foran på motsatt side av beltets senterlinje sett i fartsretningen. En oppnår da et bedre feste av hoftebeltet mot vridning sidelengs i forhold til ikke-kryssete underlivsremmer. Underlivsremmene (3,4) kan dessuten i et punkt mellom bak- og forsiden være samlet til ett belte (3+4), som fortrinnsvis på forsiden er festet med ei beltespenne, hurtigkopling, krok eller liknende (8) til hoftebeltet (1).

Til hoftebeltet 1 er det fast anordnet festeanordninger 5 i form av eksempelvis kroker. Til disse festeanordningene er det festet to styreliner, snorer, stive staver eller tilsvarende 6,7. Styresnorene kan være fast anordnet til beltet 1 eller festeanordningene 5, eller festet med kroker eller hurtigkoplinger til

festeanordningene 5. Styresnorenes 6,7 festeanordninger 5 må ikke være festet lengre bak eller lengre fram i hoftebeltet enn at en oppnår en kontrollert vridning av eleven ved drag i en av snorene. Dersom festeanordningene 5 er anbrakt noe foran siden av hoftebeltet 1 sett i fartsretningen, vil en ved drag bakover i festeanordningene mot fartsretningen oppnå at elevens hofter kan vris i en lengre distanse enn hvis festeanordningene var anbrakt på siden eller bakenfor.

Dersom styreinnretningen 6,7 er utformet som stive staver, bør stavene være festet til hoftebeltet på en slik måte at de kan roteres rundt stavens akse uten at beltet følger med. Instruktørens hender kan da orienteres fritt uavhengig av elevens stilling. Lengden av styresnorene eller styrestavene kan være fra 1.5 til 6 meter. En foretrukket lengde er 3 meter. Styrestavene eller styresnorene kan i deres respektive ender fra hoftebeltet være utrustet med en form for håndtak, håndremmer eller liknende, (antydet i figur 2) for at instruktøren lettere skal kunne holde fast i styreinnretningen.

I en ytterligere alternativ utførelsesform (ikke vist) er styresnorene i instruktørens ende utrustet med et håndtak med klemme- eller strammeinnretning. Dette kan utføres ved å lage to huller i ei forholdsvis tynn plate som styresnorene kan føres igjennom. Styresnorene føres da fortrinnsvis inn på den ene siden og ut på den andre siden. Til denne plata kan det være festet ei rem eller et håndtak slik at instruktøren kan holde fast i styrehåndtakene. Når snora belastes vil den stramme mot kanten av hullene for således å hindre at snora glir ut av plata. Ved enkle håndgrep kan lengden av snorene økes eller reduseres for å tilpasse lengden av disse ettersom hvor bratt bakken er eller i samsvar med elevens ferdighetsnivå.

En alternativ utførelse av styresnorenes holdeinnretning er et spolehåndtak som forsåvidt er kjent fra hundebånd. Instruktøren kan også her øke eller redusere snorenes lengde med en enkelt håndgrep for å tilpasse disses lengde til bakken og eleven.

Hoftebeltet kan også være anordnet med skulderremmer av i og for seg vanlig type (ikke vist). Hvis eleven faller forover slik at beltet trekkes nedover bena, vil således skulder-remmene sørge for at hoftebeltet sitter på plass.

I en annen utførelse er hoftebeltet med underlivsremmene sydd inn i en slalomdress eller liknende.

Det er dessuten en fordel at hoftebeltet i tillegg til underlivsremmer er utrustet med skulderremmer; dvs. at ei eller flere remmer er festet til hoftebeltets forkant for eventuelt deretter å dele seg og forlenges over begge skuldrene og ned til hoftebeltets bakkant i et feste til hoftebeltet. En vil da sikre at hoftebeltet ikke trekkes nedover bena dersom eksempelvis eleven skulle falle framover.

Oppfinnelsen er særlig rettet mot opplæring av barn i alpinbakken, men kan også med fordel anvendes på i og for seg øvde utøvere som er funksjonshemmet på et eller annet vis, slik som synshemmete, både for opplæring og for lettere å kunne lede disse nedover bakken. I begge tilfellene vil den foreliggende oppfinnelsen gjøre det mulig å drive opplæring i brattere terreng enn når eksempelvis eleven er plassert mellom bena på instruktøren.

Claims (6)

1. Belte til bruk ved opplæring av utrenete i slalombakker og liknende, omfattende et hoftebelte (1) med en strammeinnretning (2), og hvor det til begge sidene av hoftebeltet (1) er festet styresnorer (6,7) som instruktøren kan holde eleven fast med; og underlivsremmer (3,4); for å oppnå en korrekt hoftesving hos eleven uten å forstyrre vektfordelingen på skiene og uten at bena trekkes sammen ved trekk i styresnorene (6,7), karakterisert ved at underlivsremmene (3,4), i bakkant, alternativt i forkant av hoftebeltet (1) hver er festet ut fra midten av beltet i en avstand på minst 5 buegrader fra hoftebeltets symmetrilinje sett i fartsretningen og ikke lengre forover alternativt bakover enn 85 buegrader fra nevnte symmetrilinje, hvor underlivsremmene (3,4) fortsettes nedover fra hoftebeltet (1) og videre opp til den motsatte siden av hoftebeltet (1) og er festet til sistnevnte.

2. Belte ifølge krav 1, karakterisert ved at underlivsremmene (3,4) i et punkt fra baksiden alternativt forsiden er samlet til en enkelt rem (3+4) som er festet til hoftebeltets (1) motsatte side.

3. Belte ifølge krave 1 eller 2, karakterisert ved at hver av underlivsremmene er forsynt med strammeinnretninger (8), slik som beltespenner, for å regulere underlivremmenes lengde.

4. Belte ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at underlivsremmene (3,4) er krysset i forhold til hverandre sett fra deres respektive fester foran til hoftebeltet (1) til deres feste bak til hoftebeltet (1).

5. Belte ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at hoftebeltet (1) med underlivsremmer (3,4) samt tilhørende spenner (2,8) og festeanordninger (5) for styresnorene (6,7) er sydd inn i en slalomdress eller tilsvarende.

6. Belte ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det til forsiden og baksiden av hoftebeltet er festet stropper som føres over hver av skuldrene, slik at hoftebeltet (1) ikke kan trekkes nedover bena.