NO172125B

NO172125B - Faststoffholdige polymerer med forbedrede flytegenskaper og fremgangsmaate for fremstilling av disse

Info

Publication number: NO172125B
Application number: NO890967A
Authority: NO
Inventors: Jan Mazanek; Wulf Von Bonin; Ulrich Von Gizycki
Original assignee: Bayer Ag
Priority date: 1988-03-22
Filing date: 1989-03-07
Publication date: 1993-03-01
Also published as: EP0334170A1; NO890967L; NO172125C; DE3809521A1; DE58906796D1; EP0334170B1; NO890967D0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører faststoffholdige polymerer med forbedrede flytegenskaper og en fremgangsmåte for fremstilling av disse.

For forbedring av flytegenskapene for polymerer som inneholder faste stoffer, f.eks. fyllstoffer, f.eks. termoplaster, elastomerer eller duroplaster, anvendes ifølge teknikkens stand vokser, fettsyrer, fettsyresalter, fett-syreestere, fettsyreamider, etoksylerte alkoholer, aminer, oljer eller polymerer, f.eks. eddiksyreester (se GB-PS 1.470.124 og EP-OS 203.017).

Flytegenskapene for fyllstoffholdige polymerisater kan også forbedres ved overflatemodifisering av fyllstoffene. Følgelig kan man omsette fyllstoffene med titansyreestere eller silanisere dem, og dermed lette innarbeidelsen i polymerene og forbedre bearbeidbarheten av de fyllstoffholdige polymerene .

Også ved fremstillingen av dispersjoner, som inneholder pigmenter i lakkpreparater eller i polymerer, kan det anvendes forskjellige dispergeringsmidler, f.eks. slike på basis av polyakrylsyrederivater eller polyuretanpolymerer (se GB-PS 1.393.402 og US-PS 4.029.861).

Forhøyelsen av faststoffinnholdet av polymerer som inneholder faste stoffer eller av pigmentpreparater fører til en overproporsjonal forhøyelse av viskositeten, og dermed til en dårligere bearbeidbarhet. Anvendelsen av kjente risleevne-forbedrende midler eller overflatemodifikatorer, f.eks. de ovenfor nevnte fettsyrederivatene, fører ikke til tilfreds-stillende resultater.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer faststoffholdige polymerer med forbedrede flytegenskaper, som er kjennetegnet ved at de i tillegg inneholder omsetningsprodukter av 1 mol basisk karboksylsyreamid med 0,1 til 3 mol fosforholdig ester.

Innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse kommer, som fosforholdige estere, esterne av forskjellige syrer av fosfor på tale, eksempelvis estere av orto-, pyro-, meta- og polyfosforsyre, samt estere av de forskjellige fosfinsyrene og fosfonsyrene, f.eks. aryl- og alkylfosfonsyrene. Esterne kan eksempelvis være avledet fra rettkjedede eller forgrenede mettede alkoholer med 1 til 18 C-atomer, men eksempelvis også fra aromatiske, aralifatiske og/eller blandede aromatisk-alifatiske alkoholer, i et hvert tilfelle inneholdende 6 til 18 C-atomer. Fortrinnsvis er de avledet fra rettkjedede eller forgrenede mettede alkoholer med 1 til 18 C-atomer, spesielt foretrukket for forbindelser med 1 til 4 C-atomer. Foretrukne fosforholdige estere er alkylesterne, spesielt metyl- og etylesterne av ortofosforsyre og alkylfosfonsyrer, spesielt av metylfosfonsyre.

Innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse kommer, som basiske karboksylsyreamider, eksempelvis basiske amider av alifatiske mono-, di- og/eller polykarboksylsyrer på tale. Foretrukket er basiske karboksylsyreamider av monokarboksylsyrer med 9 til 31 C-atomer, spesielt med 12 til 24 C-atomer, som eventuelt kan foreligge i blanding med basiske amider av adipinsyre og/eller dimer- og/eller trimerfettsyrer, f.eks. dimerisert oljesyrer.

De karboksylsyrene som ligger til grunn for de basiske karboksylsyramidene, hvorved det også kan dreie seg om en blanding av karboksylsyrer, har fortrinnsvis smeltepunkter på under 50"C. Spesielt foretrukket er oljesyrer, elaidinsyre, isostearinsyre, talloljefettsyre, rizinolsyrer, soyaoljefettsyre, rapsoljefettsyre, fiskeoljefettsyrer, eller linololje-fettsyre, spesielt foretrukket oljesyre eller fettsyrebland-inger inneholdende oljesyre, spesielt slike av naturlig opphav.

Ved de basiske karboksylsyreamidene kan det dreie seg om mono-, bis- og/eller polyamider. Monoamider kan generelt oppnås ved omsetning av et mol fettsyre med et mol primært amin, bisamider ved omsetning av to mol karboksylsyre med et mol av et amin som minst inneholder to primære aminogrupper.

Basiske karboksylsyreamider utmerker seg ved at de ved siden av en eller flere amidgrupper pr. molekyl også inneholder minst en aminogruppe, som kan foreligge som primær, sekundær og/eller tertiær aminogruppe. Til grunn for basiske karboksylsyreamider ligger altså aminer med minst to primære aminogrupper eller med minst en primær eller minst en sekundær eller tertiær aminogruppe. Aminene kan være alifatiske, aralifatiske eller aromatiske. Alifatiske aminer er foretrukket. Eksempelvis kan egnede basiske karboksylsyreamider være avledet fra aminer av formel I

hvori

Ri og R2 uavhengig av hverandre står for en alifatisk

alkylrest med 1 til 8 C-atomer eller hydrogen, og

m står for et helt tall fra 0 til 6.

Fortrinnsvis står i formel I m for 2 eller 3.

Egnede basiske karboksylsyreamider kan også være avledet fra polyalkylenpolyaminer av formel II

hvori

R3, R4, R5, Rfc og R7 står uavhengig av hverandre for hydrogen, en eventuelt substituert alifatisk rest med 1 til 30 C-atomer eller en eventuelt substituert aromatisk

rest med 6 til 10 C-atomer, og

n står for 0 eller et helt tall fra 1 til 50.

Foretrukne polyalkylenpolyaminer er dermed polyetylen og/eller polypropylenpolyaminer med f.eks. 3 til 6 N-atomer. Slike polyalkylenpolyaminer kan også oppvise høyere N-innhold, som i blant kan forekomme i teknisk fremstilte polyalkylenpolyamin-blandinger. Ved aminene kan det naturlig-vis også dreie seg om blandinger, eksempelvis av dietylentri-amin og etylendiamin eller av trietylentetramin, tetraetylenpentamin og pentaetylenheksamin.

Basiske karboksylsyreamider kan fremstilles ifølge teknikkens stand, eksempelvis ved oppvarming av karboksylsyre og amin, eventuelt under beskyttelsesgass, til temperaturer på f.eks. 150 til 200°C og avdestillering av reaksjonsvannet. Ved fremstilling av de basiske karboksylsyreamidene må forholdet mellom karboksylsyre og amin ikke nødvendigvis velges strengt støkiometrisk. Det kan også anvendes støkiometriske under-skudd og, fortrinnsvis, overskudd av karboksylsyre med hensyn til de primære aminogruppene i utgangsaminet. Eksempelvis kan slike overskudd utgjøre inntil 150 mol-#, fortrinnsvis ligger disse overskuddene i området 1 til 50 mol-56.

Omsetningsproduktene av fosforholdige estere og basiske karboksylsyreamider kan fremstilles ved oppvarming av komponentene, eventuelt under en beskyttelsesgass, som nitrogen, til temperaturer i området fra 80 til 220°C, fortrinnsvis 120 til 180°C. Omsetningen kan eksempelvis avsluttes etter 0,5 til 5 timer. Når man vil arbeide skånsomt ved relativt lav temperatur, kan det også anvendes lengre reaksjonstider. Deretter kan eventuelt fremdeles tilstede-værende flyktige komponenter fjernes, f.eks. ved destilla-sjon, vakuumdestillasjon, vanndampdestillasjon eller ved gjennomblåsning av en mest mulig inert gass, eksempelvis karbondioksyd, nitrogen eller luft. For fjernelse av flyktige komponenter kan det f.eks. anvendes temperaturer mellom 20 og 220"C. Fortrinnsvis fjernes flyktige komponenter ved 80 til 180°C og under reaksjonen.

Forholdet mellom basisk karboksylsyreamid og fosforholdig ester utgjør fortrinnsvis 0,2 til 1 mol fosforholdig ester pr. mol basisk karboksylsyreamid.

Foretrukne omsetningsprodukter av basiske karboksylsyreamider med fosforholdige estere er ved temperaturer på 20°C og høyere, flytende, smultaktige eller voksaktige. Spesielt når omsetningsproduktene er avledet fra basiske karboksylsyreamider som er oppnådd fra aminblandinger og/eller karboksylsyreblandinger har de smultaktige eller voksaktig karakter og ikke noe definert smeltepunkt. Spesielt foretrukne omsetningsprodukter har ved 50° C en viskositet i området 50 til 4000 mPa.s.

Omsetningsproduktene av basiske karboksylsyreamider med fosforholdige estere kan på forskjellige måter bringes sammen med de faste stoffene og/eller polymerene. Eksempelvis kan de, før innarbeidelse av de faste stoffene i den aktuelle polymeren, blandes med polymerene, deres utgangskomponenter eller deres oppløsninger. De kan også påføres på de faste stoffene, f.eks. under deres fremstilling eller sluttbehand-lingsprosess, eller også ved en forbehandling som finner sted før innarbeidelse av de faste stoffene i den aktuelle polymeren. Egnede innføringsteknikker er eksempelvis beskrevet i DE-OS 2.152.485, EP-OS 154.678, GB-PS 1-228.538 og US-PS 4.073.766. Fortrinnsvis bringes omsetningsproduktene som anvendes ved oppfinnelsen først sammen med det aktuelle faste stoffet, og det derved forbehandlede faste stoffet innarbeides i den aktuelle polymeren.

Omsetningsproduktene av basiske karboksylsyreamider med forforholdige estere kan eksempelvis anvendes i mengder på 0,1 til 30 vekt-# beregnet på basis av det faste stoffet. Fortrinnsvis utgjør denne mengden fra 0,2 til 15 vekt-Sé, spesielt foretrukket fra 0,3 til 6 vekt-#. Omsetningsproduktene som anvendes ved oppfinnelsen kan anvendes som sådanne eller i form av oppløsninger eller konsentrater. Fortrinnsvis anvendes de i form av smelter eller oppløsninger. Oppløsning-ene kan f.eks. inneholde 1 til 99 vekt-# av omsetningsproduktene. Fortrinnsvis inneholder de 30 til 75 vekt-# av omsetningsproduktene. Som oppløsningsmiddel kan man eksempelvis anvende den karboksylsyre som ligger til grunn for det aktuelle omsetningsproduktet av et basisk karboksylsyreamid med en fosforholdig ester, eller vanlige oppløs-ningsmidler med et kokepunkt i området 50 til 200°C, f.eks. xylen eller butylacetat. De letter innarbeidelsen av faste stoffer i polymerer, og forbedrer flytegenskapene for de oppnådde preparatene.

Påføringen av omsetningsproduktene som anvendes ved oppfinnelsen på faste stoffer kan finne sted ved i og for seg kjente fremgangsmåter. Følgelig kan f.eks. faste stoffer røres intenst sammen med disse omsetningsproduktene i en mekanisk blander (f.eks. Hentschel-Mischer). Videre er det mulig å tilsette disse til malemassen ved malingen av det faste stoffet. Omsetningsproduktene som anvendes ved oppfinnelsen kan også blandes oppløst i oppløsningsmidler eller som oppløsning med de faste stoffene, eventuelt under anvendelse av høye skjærkrefter. Oppløsningsmidlet kan eventuelt deretter fraskilles igjen på enkel måte. Det kan herved f.eks. anvendes forskjelligartede organiske oppløs-ningsmidler, som alkoholer, ketoner, estere, klorerte hydrokarboner og/eller aromatiske forbindelser. Såfremt omsetningsproduktene av basiske karboksylsyreamider og fosforholdige estere er vannoppløselige eller vanndispergere-bare, er anvendelsen i blanding med vann foretrukket, idet derved en spesielt miljøvennlig arbeidsmåte muliggjøres.

Polymerene inneholdende faste stoffer ifølge oppfinnelsen kan eksempelvis være polymerer inneholdende fyllstoffer og/eller pigmenter. Slike polymerer er universelt anvendelige. I disse kan man også realisere høyere faststoffkonsentrasjoner ved uforandret flyteevne.

Polymerene inneholdende faste stoffer ifølge oppfinnelsen kan inneholde faste stoffer av en hvilken som helst art og sammensetning. Disse faste stoffene kan være av organisk eller uorganisk natur. Spesielt dreier det seg om fyllstoffer og/eller pigmenter. Eksempler på slike faste stoffer er karbonater som kritt eller dolomitt, silikater som talkum kaolin, glimmer eller wollastonitt, silisiumdioksyd, aluminiumoksyd, aluminiumoksydtrihydrat, sot, grafitt, kull, nøtteskall-, halm-, fruktkjerne- og tremel, glassfibre, glasskuler, glasspulver, steinmel, hule glasskuler, fibre av karbon-, polymer- eller metallfibrer, silisiumkarbid, silisiumnitrid, pulvere for keramikkfremstilling, keramo-karbider, -borider, -nitrider og -oksyder, aluminiumtitanat, molybdensulfid, sinksulfid, sinkoksyd, organiske og/eller uorganiske pigmenter, metalloksyder, metallpulvere, metalliserte fyllstoffer som metalliserte fibrer, flyveaske, mikrosfærer, titandioksyd, sementer, magnesiumoksyd, magnesiumhydroksyd, bor og/eller silisium.

De faste stoffene kan være amorfe eller krystallinske, massive, porøse eller hulgjenstander og f.eks. ha form av pulvere, kuler, plater, nåler, manualer eller fibrer. Dersom det dreier seg om pulverformige faste stoffer, har disse fortrinnsvis en midlere kornstørrelse i området fra 0,0001 til 1500 pm, spesielt foretrukket i området 0,1 til 500 jjm.

De faste stoffene kan foreligge i mengder på eksempelvis 0,1 til 99 vekt-#, foretrukket fra 0,5 til 85 vekt-56, spesielt foretrukket fra 30 til 80 vekt-#, i et hvert tilfelle beregnet på basis av polymeren inneholdende fyllstoffer og tilsatser. Det kan også foreligge flere faststoffer sammen, f.eks. titandioksyd og et pigment eller en kombinasjon av glasskuler og glassfibrer.

De faststoffholdige polymerene ifølge oppfinnelsen kan inneholde hvilke som helst av naturlige og/eller syntetiske, lav- og/eller høymolekylære polymerer. Eksempler på polymerer er olefin- og polyolefin-homo- og -kopolymerisater som polyetylen, polypropylen, polybuten og polyisobutylen, polyvinylklorid, etylen-vinylacetat-polymerer, etylen-etylakrylat-polymerer, etylen-vinylklorid-polymerer, etylen-propylen-polymerer, fluorholdige polymerer, polyacetaler, polystyrener, styren-kopolymerisater, aromatiske, alifatiske og/eller blandede polyestere, polyamider, polyimider, polyetere, polykarbonater, polyuretaner, polyakrylater, polyfenylenoksyder, polysulfider, som polyfenylensulfid, polypropylensulfider, polysulfoner, celluloseestere, aminoplaster, fenolplaster, epoksyharpikser og/eller alkylharpikser. De kan anvendes både som faststoff og i oppløsninger. Polymerene kan eventuelt inneholde ytterligere tilsatser som ytterligere plastifiseringsmidler, anti-oksydanter, slippmidler, vokser, eller andre polymer-additiver, som f.eks. beskrevet i kapittel XIV av E.W. Flick, "Plastics Additives", Noyes Publications, Park Ridge, New Jersey (1986). Det kan også anvendes polymerblandinger, kopolymerer, podepolymerer og statiske blandpolymerer av to eller flere av de ovenfor nevnte typene. Ved polymerene og/eller polymerblandingene kan det eksempelvis dreie seg om termoplaster, elastomerer eller duroplaster.

De ved oppfinnelsen anvendte omsetningsproduktene av basiske karboksylsyreamider med fosforholdige estere kan ikke bare være tilsatt polymerene som sådanne, men også forstadier derav, f.eks. monomerene.

De faststoffholdige polymerene ifølge oppfinnelsen har en redusert viskositet. Dette har til følge at det enten kan arbeides under betydelig midlere bearbeidelsesbetingelser, som temperatur eller trykk, eller at det under bibehold av bearbeidelsesparametrene kan oppnås et høyere faststoff-innhold for den faststoffholdige polymeren. I begge tilfeller fører anvendelsen av omsetningsproduktene til tekniske og økonomiske fordeler.

Virksomheten av tilsatsene til faststoffholdige polymerer kan bestemmes ved forskjellige fremgangsmåter. Følgelig kan f.eks. reduksjonen av viskositeten for reaksjonsblandinger av fyllstoffholdige duroplaster måles før utherding. Ved termoplaster kan f.eks. reduksjonen av trykket ved sprøyte-støpningsbearbeidelsen eller forbedringen av flyteevnen bestemmes ved utmåling av en flatespiral.

En enkel og med praksis korrelert fremgangsmåte for bedøm-melse av den flytforbedrende virkningen av polymerene inneholdende faste stoffer ifølge oppfinnelsen er bestem-melsen av viskositeten for modelldispersjoner, f.eks. av kritt, talkum, kaolin eller dolomitt i forsøksvæsker som dioktyl- eller dietylftalat. Fordelen ved slike målinger ligger på den ene siden i den enkle og raske gjennomførbar-heten, på den andre siden i den i det vesentlige universelle gyldigheten av resultatene for forskjellige polymerer. Derved kan disse resultatene godt overføres til praktiske polymer-systemer.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre en fremgangsmåte for fremstilling av faststoffholdige polymerer med forbedrede flytegenskaper, kjennetegnet ved at man først oppvarmer 1 mol av ett eller flere basiske karboksylsyreamider med 0,1 til 3 mol f osf orholdige estere til 80 til 200"C, det derved oppnådde omsetningsproduktet bringes sammen med et fast stoff, og det derved behandlede faste stoffet blandes i en mengde på 0,1 til 99 vekt-56, beregnet på basis av en polymer inneholdende fyllstoffer og tilsatser, med polymeren.

De etterfølgende eksemplene belyser oppfinnelsen nærmere.

Eksempler

Dersom deler er angitt, er disse angitt på basis av vekten.

I. Eksempler vedrørende fremstillingen av omsetningsprodukter

av basiske karboksylsyreamider og fosforholdige estere.

Eksempel 1

a) 565 deler soyaoljefettsyre ble anbrakt i en beholder, og 134 deler av en blanding av 40 deler trietylentriamin, 30

deler tetraetylenpentamin og 30 deler høyere polyetylen-polyaminer (teknisk blanding, midlere molekylvekt 200) ble tilsatt. Under nitrogen og under god omrøring ble det oppvarmet til 175"C i 6 timer, og derved ble de flyktige komponentene avdestillert. Deretter ble det ved 150°C tilsatt 173 deler dimetylmetylfosfonat og blandingen fikk stå i 2 timer ved 150" C. På denne måten ble det oppnådd et ved romtemperatur smultaktig omsetningsprodukt som ved 50°C oppviste en viskositet på 710 mPa.s.

b) Dersom soyaoljefettsyren ble tilsatt ytterligere 283 deler oljesyre, så ble det oppnådd et ved romtemperatur

flytende omsetningsprodukt.

Eksempel 2

a) Det ble arbeidet som i eksempel 1, men i steden for dimetyl-metylfosfonat ble det anvendt 255 deler trietylfos-fat. Det ble oppnådd et ved romtemperatur voksaktig omsetningsprodukt .

b) Dersom soyaoljesyren ble tilsatt ytterligere 283 deler oljesyre, ble det oppnådd et ved romtemperatur hellbart

omsetningsprodukt.

Eksempel 3

283 deler oljesyre av teknisk kvalitet ble anbrakt i en beholder. Det ble så tilsatt 104 deler 1-dimetylamino-propylamin-3. Under avdestillering av de flyktige komponentene ble det, under nitrogen, oppvarmet i 6 timer til 175°C. Det ble deretter avkjølt til 100°C, 37 deler dimetyl-metylfosfonat ble tilsatt, og det ble under omrøring oppvarmet i 2 timer til 150°C. Deretter ble det i 20 minutter blåst en kraftig nitrogenstrøm gjennom blandingen for å drive ut de flyktige bestanddelene. Det ble oppnådd et ved romtemperatur flytende omsetningsprodukt.

Eksempel 4

1128 deler oljesyre (teknisk kvalitet) ble utrørt med 347 deler N-dimetyl-propylendiamin-1,3, og det ble oppvarmet i 6,5 timer til 175°C under avdestillering av de flytende komponentene. Det ble deretter avkjølt til 150°C og blandet med 150 deler dimetyl-metylfosfonat, og det omrørt i 2 timer ved denne temperaturen. Det ble oppnådd et ved 22"C flytende reaksj onsprodukt.

Eksempel 5

1464 deler av et amid som var fremstilt av 2 mol oljesyre (teknisk kvalitet) og 0,67 mol av den i eksempel 1 anvendte aminb1åndingen, analogt eksempel 1, ble omsatt med 150 deler dimetyl-metylfosfonat i 2 timer ved 150°C. Det ble oppnådd et ved 35°C flytende produkt som ved 20°C oppviste en smultaktig konsistens.

Eksempel 6

1128 deler teknisk oljesyre ble oppvarmet med 410 deler N-dimetyl-propylendiamin-1,3 under omrøring i 6 timer til 175°C, hvorved flyktige komponenter ble avdestillert. Det ble deretter tilsatt 120 deler dimetyl-metylfosfonat og omrørt i ytterligere 2 timer ved 150° C. Det ble oppnådd et ved 20° C flytende reaksjonsprodukt. II. Eksempler vedrørende omsetningsprodukter av basiske karboksylsyreamider og fosforholdige estere og polymerer inneholdende faste stoffer.

Eksempel Å;

1000 g kaolin av typen "Polarite 102 A" fra firma ECC ble, i en rørerbeholder, blandet med 10 g av forbindelsen fremstilt ifølge eksempel 2 og 2000 g metylenklorid ved romtemperatur ved 400 omdr./min i 60 minutter. Deretter ble metylenkloridet avdestillert i vakuum. Det oppnådde produktet ble tilsatt til 1330 g epoksyharpiks (basis epiklorhydrin og amin og blandet med en herder på basis av et karboksylsyreanhydrid) ved 60° C under omrøring. Det ble omrørt i 60 minutter ved 2000 omdr./min, og deretter ble viskositeten av dispersjonen målt med et Haake-viskosimeter RV 100, målehode MV II P. Det ble oppnådd en godt flytedyktig blanding med en tilsynelatende viskositet ved 440 S_<1> på 470 m Pa.s (målt ved 60° C). Dispersjonen, som ble fremstilt analogt, men med tilsats av stearinsyre istedenfor forbindelsen fra eksempel 2, hadde ved 440 S"<!> en viskositet på 600 m Pa.s.

Eksempel B:

Det ble arbeidet som i eksempel A, men med 10 g av forbindelsen fremstilt ifølge eksempel la). Den oppnådde dispersjonen hadde ved 440 S~<l> en tilsynelatende viskositet ved 60°C på 460 m Pa.s.

Eksempel C:

Det ble arbeidet som beskrevet i eksempel A, men med 10 g av forbindelsen fremstilt ifølge eksempel 3. Den tilsynelatende viskositeten for den oppnådde dispersjonen utgjorde ved 60°C og 440 S-<1> 480 m Pa.s.

Eksempel D;

Det ble arbeidet som beskrevet i eksempel A, men med 10 g av forbindelsen fremstilt ifølge eksempel 4. Viskositeten for dispersjonen utgjorde, målt under de samme betingelsene som i eksempel C, 430 m Pa.s.

Eksempel E;

2,25 g av forbindelsene fremstilt ifølge eksemplene 1 til 4 og 6 ble oppløst i 273 g dioktylftalat. Til denne oppløs-ningen ble det porsjonsvis tilsatt 225 g kaolin av den samme typen som i eksempel A, og den dannede dispersjonen ble omrørt i 60 minutter ved romtemperatur. Deretter ble de tilsynelatende viskositetene målt ved 200 S-<1> (Haake-viskosimeter EV 100, målehode MV II P, 23°C). Den etter-følgende tabell 1 viser måleresultatene:

Eksempel F:

Fremgangsmåten fra eksempel E ble fulgt, men kaolinet ble først forbehandlet med forbindelser fremstilt ifølge eksemplene 1 til 4 som beskrevet i eksempel A, og deretter ble det på denne måten forbehandlede kaolinet dispergert i dioktylftalat. Måleresultatene fremgår av tabell 2.

Eksempel G:

Til oppløsninger av 3,25 g av forbindelsen fremstilt ifølge eksemplene 2, 3 og 5 i 172 g dioktylftalat ble det porsjonsvis, under omrøring, tilsatt 325 g kalsiumkarbonat (Type "Milicarb" fra firma Omya). De dannede dispersjonene ble omrørt i 60 minutter ved romtemperatur, og deres tilsynelatende viskositet ble målt i et Haake-viskosimeter ved 200 S-<1> ved 23°C og med målehode MV II P. Resultatene er oppført i tabell 3.

Som sammenligning:

Claims

1. Faststoffholdige polymerer med forbedrede flytegenskaper, karakterisert ved at de i tillegg inneholder omsetningsprodukter av 1 mol basisk karboksylsyreamid med 0,1 til 3 mol fosforholdig ester.

2. Polymerer inneholdende faste stoffer ifølge krav 1, karakterisert ved at de fosforholdige esterne er estere av ortofosforsyre, pyrofosforsyre, meta-fosforsyre, polyfosforsyrer, fosfinsyrer og/eller fos-fonsyrer.

3. Polymerer inneholdende faste stoffer ifølge krav 2, karakterisert ved at den fosforholdige esteren er avledet fra rettkjedede eller forgrenede alkoholer med 1 til 18 C-atomer og/eller fra aromatiske, alifatiske og/eller blandet aromatisk-alifatiske alkoholer med 6 til 18 C-atomer.

4. Polymerer inneholdende faste stoffer ifølge kravene 1 til 3, karakterisert ved at de basiske karboksylsyreamidene er avledet fra monokarboksylsyrer med 9 til 31 C-atomer.

5. Polymerer inneholdende faste stoffer ifølge kravene 1 til 4, karakterisert ved at de basiske karboksylsyreamidene, ved siden av en eller flere amidgrupper pr. molekyl, også inneholder minst en primær, sekundær og/eller tertiær aminogruppe.

6. Polymerer inneholdende faste stoffer ifølge kravene 1 til 5, karakterisert ved at de basiske karboksylsyreamidene er avledet fra aminer av formel (I) hvori Ri og R2 uavhengig av hverandre står for en alifatisk alkylrest med 1 til 8 C-atomer eller hydrogen, og m står for et helt tall fra 0 til 6, eller avledet fra polyalkylenpolyaminer av formel (II) hvori R3, R4, R5, Rfc og R7 uavhengig av hverandre står for hydrogen, en eventuelt substituert alifatisk rest med 1 til 30 C-atomer eller en eventuelt substituert aromatisk rest med 6 til 10 C-atomer, og n står for 0 eller et helt tall fra 1 til 50.

7. Polymerer inneholdende faste stoffer ifølge kravene 1 til 6, karakterisert ved at de faste stoffene oppviser en midlere kornstørrelse i området fra 0,0001 til 1500 pm.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av faststoffholdige polymerer med forbedrede flytegenskaper, karakterisert ved at man først oppvarmer 1 mol av ett eller flere basiske karboksylsyreamider med 0,1 til 3 mol fosforholdige estere til 80 til 200°C, det derved oppnådde omsetningsproduktet bringes sammen med et fast stoff, og det derved behandlede faste stoffet blandes i en mengde på 0,1 til 99 vekt-#, beregnet på basis av en polymer inneholdende fyllstoffer og tilsatser, med polymeren.