NO171408B - Elastomer lukkedel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en elastomer lukkedel med polymerbelegg beregnet for å lukke en beholder, for eksempel en beholder som har et farmasøytisk rent innhold.

For glass- eller plastflasker, som har farmasøytiské• • produkter som innhold, har det i mange år med fordel vært anvendt korker av elastomere materialer som lukkesystem. Glass-og gummikombinasjonene er tjenlige for slike beholdere for et bredt område av aktive farmasøytiske stoffer. Derved oppnås såvel en sikker lukking for medisinen som også en lett adgang til den ved hjelp av gummikorken. Spesielt kan gummikorken,

når det befinner seg væske i flaskene, lett gjennomstøtes med en hulnål, for å utta en ønsket mengde av det farmasøytisk aktive stoff, uten at beholderinnholdet berøres på annen måte. Også når det befinner seg pulver i beholderen, kan deh elastomere lukking gjennomstøtes med en hulnål, for å aktivere pulveret med tilsetning av væske som for eksempel kjemisk rent eller destillert vann. Det således aktiverte medikament forblir derved beskyttende omsluttet av en sikker beholder.

På grunn av de gode resultater ved denne type farma-søytiske beholdere og da fler og fler systemer anvender disse gummikorkene i glassbeholdere, medførte antallet som disse farmasøytiske beholdere kunne fremstilles i, i vesentlig grad til den økonomiske suksess for denne komponentdannelse som også er ønsket på annen måte. Eksempelvis gjelder dette konvensjo-nelle, farmasøytiske helle-anordninger, som anvendes såvel for fylling av flaskene som også for å anbringe gummikorkene i flaskehalsene, hvorved gummikorker anbringes mekanisk i halsen på flaskene eller i en på annen måte anordnet beholder. Før anbringelse eller innføring transporteres gummikorkene fra et magasin til en lukkeinnretning. Dette foregår vanligvis ved hjelp av sentrifugalkraft-, vibrasjonsbefordrere eller ved hjelp av tyngdekraften. Det er vesentlig at korkkompomentene (i kork-flaske-systemet) ikke henger fast ved hverandre eller ved transportinnretninger. Det er også vesentlig at korkene glir lett inn i kapper eller i lukkeformihnretninger. En slik innretning, spesielt den som skal transportere og overføre systemkomponentene, består normalt av rustfritt stål eller et annet materiale, som meget lett kan holdes rent for farmasøy-tiske anvendelsesformål. Korkkomponentenes evne til glatt å gli langs en tilsvarende overflate i en slik innretning, er direkte avhengig av korkkomponentens friksjonskoeffisient. Derved er lave bidrag til denne friksjonskoeffisient meget ønskelig. Det er likeledes av betydning at elastomer-komponentene, altså de enkelte korker, ikke kleber til hverandre under transporten inne i overførings-innretningen.

Til nå har den høye friksjonskoeffisient for de vanlige gummikorker og andre gummimaterialer, som transporteres i en lukkeinnretning eller en annen farmasøytisk innretning, vært begrensningsfaktorer for arbeidshastigheten til en slik maskin. Om det nå anvendes tyngdekraft- eller sentrifugalkraft- eller vibrasjonsbefordrere, er det nødvendig at gummikorkene og andre elastomerkomponenter kan bevege seg glatt på overflaten av til-førselsinnretningen og så raskt som mulig. Typisk har gummideler som anvendes på området farmasøytiske lukkinger, frik-sjonskoeffisienter på minst 1,2. Dette er et åpenbart, betydelig hinder for en rask transport av slike gummideler og derfor også et hinder når det gjelder effektivitet og lave produk-sjonskostnader innenfor området forarbeidelse av gummilukninger av farmasøytiske beholdere. For å forbedre den generelle for-arbeidbarheten av gummilukninger, er det allerede også foreslått anvendelse av silikonolje som belegg på yttersiden av korkene. Ved dette skal det også være oppnådd at de enkelte gummikorker under bearbeidelsen i autoklavene eller under andre fremgangs-måtetrinn ikke kleber til hverandre. Det oppnås faktisk en forbedring av glideevnen til gummilukningene ved silikonolje, som imidlertid også skaper tilleggsproblemer. Anvendelsen av silikonolje forhøyer nemlig antallet partikler, som ble påfun-net med tilsvarende undersøkelse av forskjellige medikament-løsninger. Eksempelvis vurderer næringsmiddel- og medikament-myndighetene (US Food and Drug Administration) fremgangsmåte-avløp ved helling av antallet tilstedeværende partikler uten å ta i betraktning disse partiklenes opprinnelse eller natur. Silikonolje er i små mengder normalt ingen uønsket forurensning i legemidler, men anvendelse av silikonolje forhøyer dog antallet av partikler og innvirker således på den generelle godkjen-nelse av dens bruk i produksjonsinnretninger. Da mengden av silikonolje er minimal og bare utgjør så mye at de enkelte korkene hindres i å klebe til hverandre, er silikonoljen ikke istand til å forbedre gummikorkene ved anvendelse i høyhastig-hetslukkeinnretninger og der medføre en jevnere og raskere befordring, særlig i forbindelse med sentrifugalbefordrings-systemer. Endelig forholder de gummikorker som er behandlet med silikonolje seg på ingen måte fordelaktig når det gjelder å bestå kjemiske tester angående forenligheten med og angående forurensning av materiale som befinner seg i flaskene.

Elastomere materialer, som anvendes i den farmasøy-tiske industri, er omsorgsfullt utvalgt og sammensatt, for å være så inert som mulig, når de kommer i kontakt med farmasøy-tiske produkter som for eksempel i legemidler eller lignende. Blandingstilsetninger og -produkter undersøkes kontinuerlig,

for å være sikker på at de ikke er forurenset. Av spesiell betydning i tillegg til opptreden av de foran nevnte partikler, som produseres av silikonoljen, er partikler som kommer fra selve den elastomere lukkingen. I tillegg kommer det at ved fremstilling av elastomere bestanddeler i mange tilfeller anvendes bestemte spor-metaller (trace metals) og det er vesentlig at disse materialer ikke ekstraheres henholdsvis utvaskes i et omfang som i praksis merkes, av legemidler eller andre farma-søytiske væsker som kommer i kontakt med det elastomere produkt. Spesielt gjelder dette metaller som kalsium, aluminium og tung-metaller, f.eks. sink og bly. Akselererte og ultrasterkt virksomme tester anvendes for å bestemme mengder av disse uønskede materialer, som muligens kan være ekstrahert fra det elastiske materiale. Mengden av det utløsbare metall, som kan utvinnes når produktet underkastes en skjerpet test, ligger over den mengde som ekstraheres under normale betingelser og ved hvilke legemidlet ville være fritt fra en lignende forurensning.

Til nå er ennå ingen farmasøytiske produkter fremstilt under anvendelse av beholdere med farmasøytisk rent innhold og med en elastomer lukkedel, som lukker denne beholder, hvorved den elastomere lukkedel oppviser en elastomer basisdel og et belegg som dekker den elastomere basisdel, som forbedrer friksjonskoeffisienten vesentlig og merkbart reduserer dens bidrag til ekstraherbare metallioner som det er mulig å ekstrahere fra den elastomere lukkedel. Det er hittil foreslått en rekke materialer som belegningsmateriale for en rekke anvendelsesformål. Belegningen av totaloverflaten av elastomere lukkedeler, som f.eks. gummikorker for beholdere med farmasøytisk rent innhold, har imidlertid hittil ikke ført til en i praksis aner-kjent overtagelse av den farmasøytiske industri, ved hvilken de foran nevnte mål kunne løses tilfredsstillende. Med andre ord: De foran nevnte, hittidige forslagene er i praksis ikke antatt av den farmasøytiske industri.

Et materiale som generelt har vist seg særlig fordelaktig som belegningsmateriale, er polymerene av de forskjellige paraxylylener. US patent 3 28 8 728 angir en grunnmetode for fremstilling av lineære kopolymerer av paraxylylen ved tempe-raturbetingelser mellom 450 og 700° C. Dette patent angir at små deler kan beskyttes eller innkapsles med disse polymerene, for å oppnå polyparaxyplenenes isolerende og beskyttende egenskaper. Denne offentliggjørelse viser og angir ganske allment at det gis en rekke mulige anvendelser for polymeren som belegningsmateriale.

US-patent 3 342 754 beskriver den generelle fremgangsmåte for fremstilling av lineære polymerer av paraxylylener og spesielt fremstilling av belegninger under anvendelse av dette materiale. Patentet inneholder en rekke forskjellige utførel-seseksempler og angir at disse polymerer er ønskverdige for anvendelse somm film-, fiber-, overflatebelegning eller elek-triske isolatorer. Såvel dette patent som også det foran nevnte US-patent 3 288 728 åpenbarer det generelle forslag at nesten ethvert materiale kan belegges med paraxylylen-polymerene, selv om intet spesifikt eksempel er oppført når det gjelder den farmasøytiske industri.

US-patent 3 379 803 beskriver særlig en innretning

for en fremgangsmåte som er anvendbar for polymerisering av paraxylylen. I denne offentliggjørelse er det allment åpenbart at det under anvendelse av dette materiale kan fremstilles en tynn, allikevel gjennomgående kontinuerlig film på et stort antall forskjellige substrater (bærere). US-patent 3 472 795 beskriver en tilleggsfremgangsmåte for økning av belegnings-tykkelsen.

US hovedpatent nr, 4 225 647 angir en fremgangsmåte for belegning av et ekstremt stort antall av materialer med polymerer av paraxylylener. Belegningen av gjenstander kan variere fra sjikttykkelser med mindre enn 50 Ångstrøm og til tykkelser på 1,25/1000 cm eller mer. Dette patent foreslår at det anvendes et første sjikt av substituerte silikonfor-bindelser før belegning med polyparaxylylenet.

Endelig beskriver US-patent 3 300 332 en belegnings-fremgangsmåte, ved hvilken det gjelder belegning med et uløse-lig belegg. Tykkelsen av dette belegg er ikke beskrevet i detalj, men det nevnes der at tykkelsen av den polymere belegning ikke er videre kritisk, men bestemmes av anvendelsen av produktet. Denne offentliggjørelse beskriver et belegg på 2,5/10 000 cm som meget tynt og nyttig, når det ønskes en beskyttelse mot aggressive medier. I et eksempel er seks gummikorker belagt for å beskytte dem mot svelling av løsnings-midler som f.eks. heptan. Mengden av belegningstilsetningen oppgår fra 0,22 til 0,28 gram som gir en tykkelse på minst 2,5/1000 cm. Der gis det naturligvis ingen henvisning til at friksjonskoeffisienten eller beskyttelsen mot forskjellige ekstraksjoner av metaller kan forbedres, for å disponere et bedre produkt for anvendelse på det farmasøytiske område.

Det er derfor en oppgave å tilveiebringe en elastomer del eller lignende for en beholder med farmasøytisk rent innhold, hvorved denne lukkedel spesielt oppviser en meget lav friksjonskoeffisient og i det minste i vidtgående grad kan forhindre uttreden av metallioner fra elastomeren. Derved forståes det med en meget liten friksjonskoeffisient en koeffisient på mindre enn 1,0 og fortrinnsvis mindre enn 0,5. Ved en "lukkedel eller lignende" forståes her "gummikorker, kolbekorker, gummiskiver for forhåndsfylte sprøyter, innleggsskiver og andre elastomere lukkedeler", som får kontakt med innholdet i en beholder, i hvilket det inneholdes et rent, farmasøytisk stoff, spesielt et legemiddel.

Oppfinnelsen angår således en elastomer lukkedel med polymerbelegg beregnet for å lukke en beholder, for eksempel en beholder som har et farmasøytisk rent innhold, hvilken lukkedel er kjennetegnet ved at belegget består av polyparaxylylen med en tykkelse på 0,5 til 2,0 um. Videreutviklinger av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav, videre enkeltheter såsom fordeler er oppført i det etterfølgende.

Det er funnet at det er oppnådd en forbedret farma-søytisk innpakning på følgende måte: Denne forpakning oppviser en beholder (som vanligvis består av glass) med et farmasøytisk rent innholdsstoff. Derved er beholderen lukket ved hjelp av en elastomer lukkedel eller lignende. Den elastomere lukkedel har en elastomer basisdel og et jevnt polyparaxylylen-belegg fra ca. 0,5 til ca. 2,0 mikrometer på denne basisdel. Det ble blant annet funnet at dette belegg er egnet til å minske lukke-delens friksjonskoeffisient til mindre enn 1,0 og fortrinnsvis til mindre enn 0,5. Belegget er videre egnet til vesentlig å forhindre ekstraksjon av metallioner fra elastomeren. I detalj bevirker belegget en hindring eller i det minste en minskning av en metallion-ekstraksjon på en slik måte at ca. 50 til 100 ganger mindre metallioner ekstraheres i 1 time ved behandling i en autoklav med en molar saltsyre. Det oppnås også en vesentlig minskning eller eliminering av ekstraherbare, organiske substanser for anvendelse av denne oppfinnelse.

Det ble funnet at det smale område på ca. 0,5 mikrometer til ca. 2 mikrometer er spesielt egnet for fremstilling av belegg på elastomere lukkedeler. Belegget forbedrer øko-nomien ved fabrikasjonen av farmasøytiske produkter innbefattet lukkingen av forpakningene vesentlig på grunn av den vesentlige forbedring av friksjonskoeffisienten hos lukkedelen eller lignende, hvorved produksjonen av sluttbehandlede produkter oppnås i vesentlig høyere antall. Samtidig er mengden av nødvendig belegning vesentlig mindre enn ventet for oppnåelse av beskyt-telses-egenskapene, som er nødvendig for denne fremgangsmåte. Derved minskes også kostnadsbidraget for det nødvendige polyparaxylylen vesentlig.

I det følgende skal et foretrukket utførelseseksempel beskrives: Delene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles fra et hvilket som helst vanlig elastomert basismateriale, som anvendes for farmasøytiske deler, der det er nød-vendig med elastomere komponenter. Slike materialer er inn-arbeidet i gummikorker, kolbekorker og skiver for forhåndsfylte sprøyter, innleggsskiver og andre elastomere lukkedeler, som kommer i kontakt med innholdet i en beholder, i hvilken det inneholdes et rent, farmasøytisk materiale, som regel et legemiddel.

Kombinasjonen av en elastomer lukkedel med polyparaxylylen-belegget skal være egnet til å minske friksjonskoeffisienten til mindre enn 1,0 og fortrinnsvis til ca. 0,5 eller mindre, slik at det kan anvendes "høyhastighetslukke- og fylleinnretninger", for der å oppnå en jevn og rask befordring av materialet. Dette gjelder spesielt når det anvendes en sentrifugal-tilførselsinnretning med denne lukke- og fylle-innretning. Slike "høyhastighetslukke- og fylleinnretninger" kalles også på fagområdet "høyhastighets-fylle-linjer". På kjent måte foregår i disse tilførselen til (glass-)beholderen, fylling av legemidlet og lukking med en elastomer lukkedel eller lignende.

Dannelsen av lukkedelen eller lignende ifølge oppfinnelsen med det tilsvarende belegg gjør det mulig å greie seg uten silikonolje ved høyhastighetslukke- og fylleinnretningen og den tilhørende fylle- og lukkefremgangsmåte, hvorved antallet av de innledningsvis nevnte partikler minskes, som kan finnes i løsningen, som til slutt kommer i kontakt med den elastomere lukkedel.

De elastomere komponenter i den her beskrevne, farma-søytiske forpakning kan fremstilles fra et antall av elastomere komponenter, som vanligvis anvendes i den farmasøytiske industri. Naturgummi var forståelig nok det opprinnelige materiale som ble valgt for mange resepter for elastomere deler for den farmasøytiske industri. Butylgummi og mange syntetis-ke elastomerer ble med hell anvendt som korker, kolbekorker, avhengig av kravene når det gjelder stabilitet under behandlingen i en autoklav eller ved sterilisering.

En spesiell gummi, som er meget godt egnet for anvendelsen i den foreliggende oppfinnelse, er butylgummi.

Den foreliggende oppfinnelse er bestemt for anvendelse i alle vanlige, allerede foreliggende korker og andre elastomere artikler, som står til disposisjon i den farmasøytiske industri. Ifølge dette kan ethvert elastomert grunnmateriale, som ble anvendt eller var anvendbart, når friksjonskoeffisienten og beskyttelsen mot metallekstraksjon var egnet, være bruk-bart f or anvendelse som første komponent (basisdel) i foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende, disponible gummiprodukter er meget godt egnet for anvendelse i den farmasøytiske industri, bortsett fra deres forsinkelse innenfor høyhastighetsmaskiner og muligheten for ekstraksjon av metallioner. Foreliggende oppfinnelse forsøker derfor å forbedre egenskapene til korkene, lukkedelene og lignende i disse områder og samtidig å bibeholde dens funk-sjon og alle andre øvrige områder. Særlig har oppfinnelsen til hensikt å forbedre friksjonskoeffisienten for lukkedeler eller lignende for anvendelser i høyhastighets-lukkemaskiner, nemlig ved sentrifugalbefordring. Oppfinnelsen har videre til hensikt å unngå silikonolje og andre fremgangsmåtetilsetninger. Endelig har oppfinnelsen en vesentlig forbedring når det gjelder økningen av motstanden mot ekstraksjon av metallioner fra gummi-produktene, som på den annen side er meget godt egnet for anvendelse i den farmasøytiske industri. Noen elastomerer inneholder ekstraherbare organiske substanser (extractables). Gummimaterialets virksomhet som beskyttelse, som korker og som et produkt som er motstandsdyktig mot kjemikalier, skal bibe-holdes når den andre komponent, nemlig belegget, anvendes.

Da de vanlig anvendte elastomere lukkinger, foruten på grunn

av de foran nevnte utilstrekkeligheter er meget godt egnet,

er det ingen grunn til å forbedre de andre egenskaper. Ikke desto mindre er det nødvendig å bibeholde disse egenskaper når det belegg som beskrives nedenfor anvendes.

Polymerer som er fremstilt fra de forskjellige paraxylylener, kan anvendes som belegg, på den måte som de er beskrevet i de forskjellige, foran nevnte patenter. I enkel-het beskriver som et eksempel på forskjellige paraxylylen-polymerer og paraxylylen-kopolymerer, de foran nevnte US-patenter nr. 3 342 754 og 3 288 728 kjemien til de polymerer og kopolymerer som kan anvendes som belegg i den foreliggende oppfinnelse. US patenter 3 379 803 og 3 472 795 beskriver egnede fremgangsmåter for påføring av disse enkelte polymerer og kopolymerer på forskjellige materialer. Det ble funnet at disse fremgangsmåter er generelt egnet til anvendelse av polymerer og kopolymerer av paraxylylen med elastomert basismateriale, slik det er formålet i den foreliggende oppfinnelse. Betegnelsen."polyparaxylylen" skal omfatte såvel polymerer

som også kopolymerer av de forskjellige paraxylylener, som er beskrevet i teknikkens stand.

Som allerede nevnt gir påføring av et belegg på et elastomert basismateriale ifølge foreliggende oppfinnelse et produkt som har en meget god, dvs. lav friksjonskoeffisient.

I foreliggende oppfinnelse er friksjonskoeffisienten definert som følger: Friksjonskoeffisienten er forholdet mellom frik-sjonskraft-bevegelsesmotstand for den overflate som skal testes og den normalkraft som innvirker på overflaten. I

dette tilfelle var den anvendte overflate en stålplate av rustfritt stål. Gummikorkene ble forbundet med en 156 grams vekt, slik at de ble liggende på den rustfrie stålplate. Hellingen på flaten ble så gjort større, til vektene begynte

å gli. På dette punkt ble flaten fiksert og vinkelen notert. Tangensen til denne vinkel er den statiske friksjonskoeffisient.

Det ble funnet at ved paraxylylen-polymer-belegg på elastomere grunnlegemer kunne friksjonskoeffisienten forbedres fra mer enn 1,5 til mindre enn 1,0 og ofte til mindre enn ca. 0,5.

For å demonstrere virksomheten til foreliggende oppfinnelse ble følgende eksperiment foretatt. I hvert tilfelle ble det anvendt de gummikorker som er vanlige i de forskjellige anvendelsestilfeller i den farmasøytiske industri. En spesiell elastomer var en butylgummi som i handelen vanligvis er kjent under betegnelsen 4416/50 grå S-127. Gummikorkene var belagt med polyklorparaxylylen på den foran beskrevne måte, hvorved tykkelsen var fra mindre enn 1,0 mikrometer til mer enn 2,0 mikrometer. Resultatene gjengir i hvert tilfelle en gjennom-snittsverdi av et antall korker. I den nedenfor angitte tabell I er resultatene for de forskjellige tester av målte friksjons-koeffisienter gjentatt, slik dette er foreskrevet.

En annen rekke forsøk (målinger) ble utført for å sammenligne ubelagte gummikorker av den foran beskrevne art med slike som er belagt med et polyparaxylylen-sjikt i en tykkelse på 1,0 mikrometer. De utførte tester tilsvarte de nasjonale, farmasøytiske US-standard-testretningslinjer, og resultatene er oppført i den etterfølgende tabell II.

Som det kan erkjennes ved en sammenligning av de data som inneholdes i tabell II, er den elastomere lukking i kom-binasjon med polyparaxylylen-belegget vesentlig bedre sammenlignet med det ubelagte gummiprodukt. Alle verdier for det ubelagte materiale aksepteres av den farmasøytiske industri-standard, men de forbedrede resultatene viser at foreliggende oppfinnelse ikke virker negativt på produktenes godtagbarhet,

men øker godtagbarheten.

For å måle de eventuelt ekstraherbare metaller, ble et antall av typen "4416 grå gummikorker" behandlet i en autoklav ved 120° C i 100 ml 1-molar saltsyre i 1 time. Syren ble så analysert ved en atomabsorpsjonsanalyse (atomic absorption analysis) såvel på sink- som også på aluminiumkonsentrasjonen. I den etterfølgende tabell III er resultatene fra ubelagte gummikorker og av gummikorker som er belagt med 2 mikrometer polyklorparaxylylen, oppført. Det oppnås en 35 til nesten 1000 gangers forbedring.

Ytterligere tester som angår virkningen av belegg-tykkelsen på ekstraherbarheten av metaller fra forskjellige gummier "817 grå" ble gjennomført og resultatene vises i den etterfølgende tabell IV. I denne testserie ble korkene behandlet i 1 time i en molar saltsyre i en autoklav og syrene ble så analysert på forskjellige metaller ved atomabsorpsjonsanalyse. Igjen ble det overraskende resultat nådd ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

Selv om de tidligere beskrevne belegg i prinsipp er mulig i tykkelser på mindre enn 0,1 mikrometer eller mindre, viser den overraskende virksomhet til det smale område ved foreliggende oppfinnelse dramatisk overlegenheten til denne belagte elastomer i en farmasøytisk kritisk omgivelse, hvorved det oppnås en 50 til 1000 gangers forbrenning.

Virkningen av polyparaxylylen-belegg på forskjellige gummikorker ble likeledes målt når det gjelder andre egenskaper, som er nødvendige hos farmasøytiske produkter. I en testserie ble fragmentasjonen målt, hvorved det ble anvendt en gjen-anvendbar nål med en kaliber 2 0 tykkelse (stikkmål), som ble stukket inn 10 ganger i hver kork. En ny nål ble anvendt for 40 stikk. Innholdet i flaskene ble så undersøkt på et svart-filter og det kunne ikke finnes noen beleggbruddstykker.

De belagte og ubelagte korker ble så behandlet ved 121° C i

1 time i en autoklav i damp og vann. De ubelagte korker var klebrige og hang i alle tilfeller til hverandre. De belagte korker kunne flyte fritt, var ikke klebrige og det kunne ikke observeres noen beskadigelse av belegget.

De belagte og ubelagte korker ble underkastet en nålgjennomstikningstest, hvorved dobbeltsidige nåler av kaliber 21 var disponible. Det ble anvendt en gjennomstikningshastig-het på 127 mm/min. Den nødvendige kraft såvel for de belagte som også for de ubelagte gummikorkene var i det vesentlige lik i begge tilfeller.

Det ble også gjennomført tester som viste at mengden av ekstraherbare, organiske deler var meget vesentlig redusert, om ikke sogar eliminert.

En test for bestemmelse av mengden av partikler viste tydelig forbedrede resultater hos polyparaxylylenbelagte korker sammenlignet med korker som var behandlet med silikon for å forbedre flyteevnen hos produktene innenfor en sentrifugal-tilførselsinnretning under lukkeprosessen. Korker som var belagt, ubelagt og behandlet med silikon, ble plassert i 150 ml filtrert, avionisert vann. Disse ble så rystet i 30 minutter og partiklene ble tellet i en 10 ml's prøve. Partikler som var større eller lik 5 mikrometer, ble tellet og beregnet. Såvel belagte som også ubelagte korker hadde mindre enn 300 partikler pr. kork, hvorimot slike som var behandlet med silikon, oppviste mer enn 10 000 partikler pr. kork.

Endelig ble det påført mange belegg på gummikorker for å vurdere forarbeidelsen av farmasøytiske lukkinger. Spesielt farmasøytiske produkter som har en beholder med farmasøy-tisk rent innhold, ble lukket med en elastisk lukkedel av den foran beskrevne art. Disse lukkinger oppviste en elastomer lukkedel med en elastomer basisdel og et gjennomgående, jevnt polyparaxylylen-belegg, med en sjikttykkelse på ca. 0,5 mikrometer til ca. 2 mikrometer. Korkene ble først sterilisert ved 135° C i 12 minutter i en autoklav. Så ble de fylt i en kork-tilslutningsmaskin. Disse korker var i noen tilfeller ubruk-bare, da behandlingen i autoklaven bevirket at korkene hang ved hverandre, hvilket førte til at maskinen måtte stanses. Deretter ble produktene som er behandlet ifølge foreliggende oppfinnelse, fylt i korkmaskinen, etter at de som beskrevet foran, er behandlet i autoklaven. Den størst mulige hastighet på korkpåsettelsesmaskinen var fremragende og et vellykket arbeidsforløp nådd uten anvendelse av silikonolje, hvorved de betydelige økonomiske fordeler ble demonstrert, som kan oppnås ved anvendelse av den foran nevnte oppfinnelse.

En rekke forskjellige farmasøytiske produkter kan behandles i de beholdere som har en lukking ifølge oppfinnelsen. Særlig for farmasøytiske produkter som inneholder legemidler eller medikamenter for dyrleger, destillert vann, medikamenter som inneholder løsningsmidler, sirup, serum og lignende, oppsto ingen uheldige virkninger når beholderne, i hvilke slike produkter befinner seg, er lukket med en elastomer lukking tilsvarende den foreliggende oppfinnelse.

Som allerede nevnt skal ytterligere noen enkeltheter og fordeler ved oppfinnelsen nevnes i det følgende: Elastomere basisdeler har som kjent som regel stanserenner, formsømmer og lignende uregelmessigheter. Ved den fullstendige polyparaxylylen-belegning ifølge oppfinnelsen hindres det også praktisk talt fullstendig at gummipartikler kan avrives i befordringsinnretningene i fyllemaskinene under den gniing som opptrer der, slik de kunne løsne i de hittil kjente, ikke belagte korker, f.eks. på stanserenner, formsømmer og lignende. Ved de hittil kjente, ikke belagte korker kunne da disse gummipartikler ved senere lukking av medikamentbeholdere tilsmusse beholderinnholdet. Dette hindres praktisk talt fullstendig ved den elastomere lukkedel eller lignende ifølge oppfinnelsen.

Den elastomere lukkedel eller lignende ifølge oppfinnelsen har overfor de hittil kjente, plastbelagte korker eller lignende som likeledes har en elastomer basisdel, enda følgende fordeler: Ved de hittil kjente sammenlignbare byggedeler som består av to materialkomponenter, er som kjent den elastomere kjerne (basisdel) elastisk, mens den kunststoffhud som i det minste delvis innhyller denne basisdel, er stiv. Den sammenlig-ningsvise stivhet til kunststoffhuden førte derfor til at en foliebelegning av den elastomere basisdel med en folie på mindre enn 50 um hittil ikke var mulig. Dette henger sammen med at tynnere kunststoffolier brister ved forming.

Ved lukkedelen eller lignende ifølge oppfinnelsen kan uten å ta disse ulemper med på kjøpet, gummiens fordelaktige, fysikalske egenskaper (spesielt elastisitet) og de fordelaktige kjemiske egenskaper til de angjeldende kunststoffene for belegningen (kjemisk resistens) forbindes med hverandre, uten å

måtte ta deres ulemper med på kjøpet. Som sådanne er nemlig de hittil kjente, kjemisk tilstrekkelig resistente plaster for hard og uelastisk for belegningen ved de hittil kjente tykkelser av disse belegg, for å kunne anpasse seg med den nødvendige sikkerhet, f.eks. til ikke unngåelige ujevnheter i munningsover-flaten på glassflasker. Eksempelvis kan hårdheten til de hittil kjente kunststoff-belegg også føre til beskadigelser ved gjennom-stikking av lukkedelen eller lignende med en hulnål. Derimot oppnås ved lukkedelen eller lignende ifølge oppfinnelsen at også det kjemisk resistente belegg da antar minst ca. det elastiske forhold til den elastomere basisdel, når ganske konkret sjikttykkelseområde av størrelsesorden fra 0,5 til 2,0 mikrometer overholdes.

Ved meget små tykkelser på belegningen av lukkedelen eller lignende ville overholdelsen av toleranser spille en betydelig rolle. I forsøk ble det nå funnet at de ønskede egenskaper hos lukkedelen og lignende som regel oppnås når den elastomere basisdel får et fullstendig, ubrutt belegg på ca. 0,8 til 1,2 mikrometer. Selvfølgelig må det ved fremstillingen av lukkedelen eller lignende ifølge oppfinnelsen tas med på kjøpet visse fremstillingstoleranser når det gjelder belegget.

I forsøkene ble det så fastslått at det oppnås meget gunstige forhold, når den minste tykkelse til det fullstendige, ubrutte belegg er ca. 0,5 til ca. 0,8 mikrometer. Derved består en fordelaktig tilleggsvidereutvikling av oppfinnelsen deri at den maksimale tykkelse til belegget oppgår til ca. 1,2 til 2,0 mikrometer. Tilsvarende dette er den optimale tykkelse for belegget med 0,8 til 1,2 mikrometer enda skarpere avgrenset, og det foreligger også med henblikk på ferdiglaging, samtidige angivelser for minstetykkelsen og den maksimale tykkelse av belegget.

I forsøk (sammenlign tabell I) ble det funnet at det oppnås en fordelaktig, elastomer lukkedel eller lignende ifølge oppfinnelsen når dens belegg med tilsvarende tykkelse består av polyklorparaxylylen.

Claims (4)

1. Elastomer lukkedel med polymerbelegg beregnet for å lukke en beholder, for eksempel en beholder som har et farmasøytisk rent innhold, karakterisert ved at belegget består av polyparaxylylen med en tykkelse på 0,5 til 2,0 pm.

2. Lukkedel ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget består av polyklorparaxylylen .

3. Lukkedel ifølge krav 1, karakterisert ved at den minimale tykkelse er 0,5 til 0,8 um.

4. Lukkedel ifølge krav 1, karakterisert ved at den maksimale tykkelse er 1,2 til 2,0 um.