NO171334B - Trykkoverfoerer forbundet med en flensadapterunion - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører isolerte trykkover-førere som er forbundet direkte med en industristandardunion. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en overfører for å tilveiebringe en utmatning som indikerer et trykk i et prosessfluidum som leveres av en flensadapterunion som har bolthull som er adskilt med en standard avstand fra hverandre, omfattende: innløpsmiddel for mottagelse av prosessfluidumet og med en koblingsoverflate som vender mot flensadapterunionen og koblet dertil,

tetningsmiddel anbragt på koblingsflaten for på avtettende måte å koble prosessfluidumet fra flensadapterunionen til innløpsmidlet,

første og andre festeorganer anbragt gjennom boltehullene i flensadapterunionen og koblingsflaten, som fester flensadapterunionen til overføreren og komprimerer tetningsmidlet,

isolatormiddel som har en isolatorflate for å koble trykk fra prosessfluidumet til overføreren,

følermiddel anbragt i overføreren for mottagelse av et trykk og for å tilveiebringe utmatningen, og

koblingsmiddel koblet fra isolatormidlet til følermidlet for kobling av trykk derimellom, omfattende et i alt vesentlig ukomprimerbart fluidum.

Det er en industriell vanlig praksis å anvende en eller flere flensadapterunioner for fjernbart å koble prosessledninger til isolert trykkoverførere. Flensadapterunionen er en koblingsinnretning som forbinder en prosessledning som fører trykkfluidum til en flensforsynt overflate på en trykkoverfører. Flensadapterunionen har typisk en sentral gjenget tilpasning på en første overflate som vender i en første retning for mekanisk å feste prosesslednignen til flensadapterunionen og for å avtette prosessledningen til flensadapterunionen. Flensadapterunionen har en andre overflate som vender i en andre retning motsatt den første retningen og som er tilpasset til å kunne bli koblet til en massiv flens på trykkoverføreren. Flensadapterunionen er fjernbart festet til den flensforsynte overflaten av overføreren med et boltpar som også tjener til å komprimere en tetning rundt en sentral fluidumsåpning på overflaten av flensadapterunionen. Flensadapterunionen tillater at overføreren kan kobles til en gjenget ledning uten å dreie hverken ledningen eller overføreren for å danne inngrep med ledningens gjenger. Fluidumsåpningen på den andre overflaten av flensadapterunionen er liten, og avstanden mellom boltene er begrenset, og en massiv mellomliggende flens anvendes derfor til å koble fluidumet fra den lille begrensede åpningen på flensadapterunionen til en større isolatormembran i overføreren.

De eksisterende standard adapterunioner har hver et par av monteringsbolter som er adskilt med boltsentra lik 1 5/8" i henhold til industristandard, og som er sentrert på en sentral trykkport som leverer fluidum til overføreren. Trykkporten er normalt gjenget for en ledningsforbindelse, og unionen må dreies eller skrus på ledningen for forbindelse med inngangstrykkiIden. Alternativt er en tre-ventils manifold som omfatter et annet kostbart, relativt tungt mellomliggende element med den samme industristandard boltmonteringskonfigurasjon på begge sider, blitt anbragt mellom unionene og overførerens flens.

I tidligere kjente overførere har de vanlig anvendte isolatormembraner vært for store til å passe innenfor boltmonteringsmønstrene på flensadapterunionene, og massive flenser, slik som vist i US patent 4.466.290 er derfor blitt anvendt til å dirigere fluidum fra flensoverflaten som passer med unionen til en flensoverflate som passer med en overflate på overføreren som er stor nok til å oppta de store isolatormembranene. Isolatormembranene virker gjennom et ukomprimerbart fluidum til å koble trykk til en trykkavføler i overføreren.

Tidligere kjente overførere krever store isolatorer på grunn av at trykkavfølerne krever et relativt stort fluidumsvolum bak isolatormembranene og fyllfluidumet ekspanderer ettersom temperaturen øker. Isolatormembranen må være stor, slik at den er tilstrekkelig ettergivende til å ivareta endringer i volum uten å innføre en trykkmålingsfell ved å endre trykket på selve avføleren. Dessuten krevet tidligere kjente avfølere en relativt stor forflytning av fyllfluidum for å bevirke aktivering, slik at fullskaladefleksjon av avføleren nødvendiggjorde en stor ettergivende isolasjonsmembran til å bevege den nødvendige mengden av isolerende fluidum til å gi forflytningen.

Selvom standard adapterunionene anvendes i stort omfang, har de således vært nødt til å bli separat boltet på flenssam-menstillingene, med flenssammenstill ingen så boltet til overføreren, hvorved økes antallet av tetninger som er nødvendige, antallet av bolter som er nødvendige, og også øker vekten av den totale overførersammenstillingen. Det store antallet og dimensjonen av tetningene bidrar til lekkasjer og begrenser overførerens pålitelighet. Det store arealet av flensen som utsettes for trykkfluidumet påføres en tilsvarende stor kraft som overføres til flensboltene, hvorved skapes et potensiale for brudd. Den foreliggende oppfinnelse vedrører en flensløs trykkoverførersammenstil-ling, hvilken eliminerer behovet for en massiv flens mellom overføreren og koblingsorganene, slik som standard flensadapterunioner. Standard adapterunionene er konstruert til en industristandard boltavstand med hensyn til en senterakse som også danner aksen for ledning som er tilkoblet unionene. Således er kobling av en overfører direkte til en industri-standard adapterunion slik at den ene overflaten av unionen passer direkte med overflaten av overføreren, et trekk ved den foreliggende oppfinnelse. Dette skjer ved å redusere dimensjonen av isolasjonsmembranene som anvendes for å isolere fluidumet som avføles fra avføleren og å anvende boltene som fester unionen til å gi den nødvendige tetningskraften mot overføreren.

Når avfølingselementer med innebygget overtrykkvern anvendes, slik som vist i US.patent 4.370.890, er det totale oljevolumet og sveip-oljevolumet lave sammenlignet med avfølere uten slikt innebygget overtrykksvern. Overførere med overtrykkvernmekanismer som er adskilt fra trykkavføleren, krever et stort oljevolum, slik som eksempelvis vist i US patent 4.218.925 (DiDomizio).

Nåtidens miniatyr faststoffavfølere som i partier frem-stilles av silisium, og har meget stive membraner (eksempelvis laget av silisium eller andre passende materialer som er sprø) krever ennå mindre sveipvolum når de forflyttes fra en hvile eller nullposisjon til full skala. Når konstruert med innebygget overbelastningsvern som vist i US patent nr. 4.578.735 (Knecht et al.) , eller US patent 4.603.371 (Frick) kan overførerens totale oljevolum holdes tilsvarende lite, dvs. mindre enn 0,01 opptil 0,05 in<3> (0,16487 opptil 0,81935 cm<3>). Når således isolasjonsmembraner anvendes som gir en fleksibel membran som virker mot en fluidumssøyle, som i sin tur virker direkte mot avfølermembraner, blir volumet av det ikke-komprimerbare fluidum som må beveges av isolasjonsmembranen for å gi en defleksjon i full målestokk for avfølingsmembranen, vesentlig redusert. Dette betyr at isolasjonsmembranen må avbøyes mindre og oljen som danner kraftoverførignsmaterialet mellom isolasjonsmembranen og avføleren reduseres i volum. Den temperaturinduserte volumendringen av slik olje er således mindre og en reduksjon i isolasjonsmembranens størrelse kan således foretas.

Den innledningsvis nevnte overfører kjennetegnes således, ifølge oppfinnelsen ved at isolatormidlet er redusert i størrelse slik at isolatormidlet er anbragt i innløpsmidlet i det minste delvis mellom bolthullene som vender mot flensadapterunionen og omgitt av tetningsmidlet. Denne og ytterligere utførelser av oppfinnelsen vil fremgå av patentkravene, den etterfølgende beskrivelse samt de vedlagte tegninger.

Bruken av den flensløse overføreren som omhandlet her, reduserer kostnad, og reduserer også vekt, hvilket gjør montering av overføreren lettere. Den flensløse overføreren har også naturlige pålitelighetsfordeler relativt den kjente teknikk, ettersom antallet og størrelsen av prosessfluidums-tetninger er redusert, og kreftene på grunn av fluidumstrykk som holdes av bolter også reduseres. Operasjonen bringes ikke i fare, og i særdeleshet når avfølere som har lave volum-endringer for fullskaladefleksjon er tilgjengelige, gir de mindre isolatormembranene adekvat bevegelse for operasjon over et fullstendig trykkområde og adekvat vern for tempera-tur-indusert volumdifferensialer i isolatorfluidumet. Figur 1 er et riss over en overfører for avføling av differensialtrykk i henhold til oppfinnelsen, og som viser deler i snitt og deler bort brutt. Figur 2 er et snittriss tatt langs linjen 2-2 i figur 1. Figur 3 er et snittriss tatt langs linjen 3-3 i figur 1. Figur 4 er et utspilt perspektivriss over en modifisert form av oppfinnelsen, som viser en isolator og avfølersammen-stilling som skal installeres mellom en industri-standard adapterunion og et i alt vesentlig passende overførerhus. Figur 5 er et riss over en ytterligere modifisert form av oppfinnelsen, sett i retningen langs aksen for inn-matningslinjene til industristandard adapterunioner. Figur 6 er et snittriss tatt langs linjen 6-6 i figur 5. Figur 7 er et snittriss tatt langs linjen 7-7 i figur 5. Figur 8 er et snittriss tatt langs linjen 8-8 i figur 5. Figur 9 er et vertikalt snittriss av en ytterligere modifisert form av oppfinnelsen som viser en adapterring plassert mellom en standard adapterunion og et overførerlegeme. Figur 10 er et snittriss tatt langs linjen 10-10 i figur 9. Figur 11 er et perspektivriss av overføreren i figur 1 koblet til flensadapterunioner gjennom en treventils-manifold. Figur 12 er et perspektivriss over overføreren i figur 1 koblet direkte til flensadapterunioner.

En trykkoverfører angitt generelt med 10 som vist, er en differensialtrykkoverfører og har en innkapsling 11 som opptar en differensialtrykkavføler 12 av egnet konstruksjon. Differensialtrykkavføleren 12 understøttes i innkapslingen 11 i passende støtteorganer 13 og er fortrinnsvis av en utformning som har stive avfølingsmembraner som avbøyes meget lite under full-skalatrykk, slik at mengden av sveipet volum under forflytningen av avfølermembranene mellom null-posisjon og en full-skala deflektert posisjon minimaliseres. Generelt har avføleren overtrykk-stoppere for å stoppe defleksjon når den er under maksimalt merketrykk. Det indre av innfyllingen 11 innbefatter et understøttet kretskort 15, som har krets-komponenter 17 til å motta trykksignaler på ledere 16 fra differensialtrykkavføleren 12. Komponentene 17 er også utformet til å gi en utmatning langs linjer 20 til passende fjerntliggende indikeringsutstyr (ikke vist).

Kretsen kan være av en hvilken som helst ønsket type som er brukbar med differensialtrykkoverførere og vil ha de vanlige justeringer for spennvidde og nullstilling.

Selvom den indre konstruksjonen av avføleren 12 ikke er vist, kan den være tilsvarende den som er vist i US patent nr. 4.572.000 (Robert R. Kooiman), eller US patent nr. 4.370.890 (Roger L. Frick) eller US patent 4.578.735 (Knecht et al.), og har en første og andre innløpsledning, henholdsvis 22 og 23, som fører til bøybare avfølingsmembraner på det indre av avføleren. Ledningen 22 og 23 er i sin tur koblet til de respektive passasjer 22A og 23A, som munner i respektive små kamre 25 og 26, som er lukket med respektive fleksible isolasjonsmembraner 30 og 31. Kantene av membranene 30 og 31 er plassert i en innløpsdel 35 av innkapslingen 11 og er plassert i fordypninger 36 og 37 som danner innløpsmidler. I innkapslingen 11 er membranen 30 og 31 på passende måte sveiset eller på annen måte sammenføyet rundt deres periferier, angitt henholdsvis ved 30A og 31A til veggene av fordypningene 36 og 37 til å danne omsluttede kamre som fylles med et ikke-komprimerbart fluidum (eksempelvis silikonolje). Fyllingen av fluidum i ledningene 22 og 23 og kamrene 25 og 26 kan foretas på en konvensjonell måte og, som vist, er fylleåpninger som er avtettbare tilveiebragt i innkapslingen 11. De respektive innløpsmidler 36 og 37 som mottar lite trykk, munner mot ytre overflater av de respektive membraner 30 og 31.

Hver av innløpsmidlene har en standard flensadapterunion 40 tilkoblet dette. Flensadapterunionene er identiske av konstruksjon, og som det vil fremgå av figurene 1 og 3 i særdeleshet, har hver av flensadapterunionene 40 en sentral gjenget åpning 41 inn i hvilken en passende trykktilførsel-ledning 42 og 42A kan skrues. Ledningene 42 og 42A er hver fra en separat kilde av prosessfluidum under trykk, idet differensialet i trykk for disse skal måles. Således virker trykkprosessfluidumtrykkene i de respektive innløpsledningene 42 og 42B, som omfatter prosessfluidumkilder, gjennom innløpsmidlene 36 og 37 på den respektive isolasjonsmembranen .

Standard adapterunionen holdes hver i posisjon gjennom bruken av to bolter 44 på motsatte sider av henholdsvis innløps-midlene og isolasjonsmembranene 30 og 31. Standard adapterunionene 40 er generelt formet som vist med stiplede linjer på den venstre siden av figur 2, og settskruene 44 passerer gjennom tilveiebragte åpninger. Settskruene 44 skrues inn i passende gjengede åpninger 47 som er dannet i innløpsdelen 35 av innhylningen 11 og anvendes til å fastspenne en overflate 48 av standardadapterunionene til en koblingsoverflate 49 på innløpsdelen 35.

Hver av adapterunionene har et passende ringformet spor, angitt ved 50, som har en passende standard tetning 51 deri. Tetningene 51 kan lages av et hvilket som helst passende materiale som er komprimerbart, og hvis ønskelig kan tetningen lages av lav-friksjons "Teflon" eller andre tetningsmaterialer, slik som vanlig kjente "0-ringer".

I denne form av oppfinnelsen er isolatormidlene eller isolatormembranene anbragt i innløpene, og har overflater som vender mot standardadapterunionene. Isolasjonsmembranene er i sin tur omgitt av tetningene 51, og slik det kanskje best vil fremgå av figur 3, kan standardadapterunionene ha et kort ringformet boss 53 som passer innenfor innløpsmiddel-åpningene, til å lede flensadapterunionen riktig, og å sikre at tetningene 51 gir adekvat tetning.

Når således et trykkdifferensial er tilstede mellom ledningene 42 og 42A, vil isolasjonsmembranene 30 eller 31 bøye seg, og det bevirkes at det ikke-komprimerbare fluidum i kamrene 25 og 26 virker gjennom ledningene 22 og 23 til i sin tur å påvirke avføleren 12. Dette vil medføre en utlesning på utgangsignallinjene 20.

På grunn av at standard adapterunioner direkte kobles til koblingsoverflaten på overføreren, er det ikke noe behov for å legge imellom en massiv flens, hvorved oppnås fordelen med å eliminere slike flenser, redusering av vekt, redusering av kostnad, redusering av antallet bolter som anvendes, og størrelsen og antallet av tetninger som behøves. Senter-distanser for åpningene 41 er slik at flensadapterunionene kan strammes på ledningene 42 og 42A uten å fjerne over-føreren. Med andre ord har standard adapterunionene en tilstrekkelig svingdistanse til å kunne operere.

I den utførelsesform som er vist i figurene 1 og 2, er isolatormembranene generelt laget til å ha en diameter lik 1,849 cm slik at bosset 53 på adapterunionene passer inn i innløpsmidlene, hvorved muliggjøres en adekvat tetning på tetningene 51.

I Figur 4 vises en modifisert utførelsesform av oppfinnelsen som anvender en isolatormembran med diameter lik 1,849 cm for manometertrykk- eller absoluttrykk-målingsavfølere. I denne utførelsesform av oppfinnelsen, er overføringslegemet som er angitt generelt med 60 av i alt vesentlig den samme ytre konfigurajson som standardadapterunionen som er vist ved 65. Overførerlegemet 60 har en avfølerhus-mottagningsåpning 61, hvis ytre ende danner et innløp og som er av størrelse til å motta en avfølerenhet 62 som har en isolatormembran 63 med en ytre overflate vendende utad. Avfølerenheten 62 omfatter dessuten et ikke-komprimerbart fluidum som kobler trykk fra isolatormembranen til avfølermidler i avfølerenheten 62. Boringen 61 har en skulder som støtter avføleren 62 i posisjon, og den ytre enden av åpningen fra huset omfatter innløpsmiddel inn i hvilket prosessfluidum tilveiebringes fra senteråpningen 66 i standardadapterunionen 65. En passende tetningsring 67 som tilsvarer ringen 51 anvendes, og standard adapterunionen 65 har den samme type av boss 53 som passer inn i åpningen 61 til å bevirke prosessf luidum til å virke mot isolatoroverflaten 63 og således påvirke avføleren i avfølerenheten 62. Passende elektriske ledere 64 er tilveiebragt på baksiden av overføringslegemet 60. Standard-adapterunionen 65 holdes på plass, som vist, med passende settskruer eller bolter 70 som passerer gjennom tilveiebragte åpninger i standard-adapterunionen 65 og fastspenner en overflate av adapterunionen mot en koblingsoverflate 71 på overføringslegemet eller huset 60. Settskruene 70 komprimerer tetningen 67, og holder også avføleren 62 på plass. Uansett tilveiebringer settskruene den nødvendige kompresjon for den trykkbaerende tetningen mellom overføringslegemet 60 og standard-adapterunionen.

Isolasjonsmembranen 63 er av relativt liten diameter, og således kan de to settskruene 70 danne dobbeltfunksjonen for fastspenning av standard adapterunionen direkte til koblingsoverflaten 71 og motstå de krefter som genereres av prosess-fluidumstrykkene som påvirker membranen.

En ytterligere modifisert utførelsesform av oppfinnelsen er vist i figurene 5-8. I denne form av oppfinnelsen er detaljen ved overførerhuset ikke vist. Slik som fragmentært vist i figur 6, er et overførerhus 80 forsynt med innløpsfor-dypninger eller innløpsmidler 81 som fører til en differensialtrykkavføler. I denne form av oppfinnelsen er innløpsmidlene 81 tilveiebragt for å understøtte to separate trykkavfølersammenstillinger 82 deri, hvor hver avføler et separat trykk, og avfølersammenstillingene innbefatter isolatordeler 83 som har isolatoroverflater 83A som vender utad fra overføreren 80.

I denne form av oppfinnelsen er isolatoroverflaten 83A av en større diameter enn de foregående former ifølge oppfinnelsen, og har i alt vesentlig en diameter lik 1,2 tommer (3,048 cm). Senterseksjonen som er angitt generelt med 85 mellom disse innløpsåpninger er kun bred nok slik at passende avsetninger til å isolere de to innløpsåpningene kan anbringes mot koblingsoverflaten som angitt ved 86 (se figur 8).

Den nødvendige avstand mellom standard-adapterunionene som tillater at adapterunionene kan rotere relativt hverandre når de er i den posisjon som er vist i figur 5, slik at de kan skrus inn i innløpsledninger, opprettholdes ved å anvende en adapterplate som angitt generelt ved 90. Platene 90 er relativt tynne og har en flat overflate som avtetter mot koblingsoverflaten 86, og bærer passende tetninger angitt ved 87 og 88 for de to innløpsisolatoroverf låtene 83A. Tetningene 87 og 88 er sammentrykte, for tetningsformål, og adapterplaten 90 har også en ytre kobl ingsoverf late 89 mot hvilken standard adapterunionene 92 er montert. For å muliggjøre den korrekte avstand mellom standardadapterunionene, samtidig som isolatoroverflåtene 83A holdes så store som mulige, har adapterplaten 90 innløpspassasjer 93 som er desentrert fra senteret for trykkavfølerne 82, og desentrert fra isolasjonsmembranoverflåtene 83A. Åpningene er adskilt lengre fra hverandre enn innløpenes sentra, slik som vist, for å tillate at standard adapterunionene kan avtettes på passende måte og likevel holdes på en minimums-avstand.

I tillegg er de innvendige passasjer 93 i standard-adapterunionene 92 noe forskjøvet, slik som vist ved 94, nær utløpsflåtene derav, slik at passasjene 93 ikke er sentrert på passasjen 94 heller. Standard-adapterunionen 92 har passende "0"-ringer 96 som ligger mot koblingsoverflaten 89 på adapterplaten 90 til å gi en trykktetning. Adapterunionen 92 holdes på plass slik at en overflate av adapterplaten 90 tvinges mot og avtettes mot kobl ingsoverf laten 86 på overføreren 80 gjennom bruken av kun de to settskruene 98 som vist i figur 5.

Adapterplaten 90 kan uavhengig understøttes på overfører-legemet 80, eksempelvis med passende små skruer 99, i midtpunktet mellom standard adapterunionene. Skruene 99 kan være forsenkersettskruer som ikke rager forbi koblingsoverflaten 89 på adapterplaten 90.

I figurene 9 og 10 er vist en ytterligere modifisert utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, hvor standard adapterunioner anvendes, men med en adapterring til å tillate isolasjonsmembranen å være noe større i diameter. Som vist i figur 9 har et overførerlegeme 110 en innvendig passasje 111 som fører fra et kammer 112 som omsluttes av en fleksibel isolatormembran 113 på en måte som er beskrevet tidligere. Membranen 113 omslutter kammeret som innbefatter passasjen 111 og kammeret 112 som er fylt med et ikke-komprimerbart fluidum.

Membranen 113 danner et innløpsmiddel, og som vist er understøttet på en hals 115 på overførerlegemet. I denne utørelsesform av oppfinnelsen er en adapterring 116 tilveiebragt, slik at membranen 113 har større diameter enn i den første utførelsesformen av oppfinnelsen.

Adapterringen 116 har et første ringparti 117 ved en ende som omgir halsen 115, og har en endeoverf late som hviler mot tetningen 118 som i sin tur hviler mot koblingsoverflaten 119 på overførerlegemet. Ringen 117 har en innvendig diameter som omgir halsen 115 og har en første diameter som er større enn den innvendige diameteren av en andre ringdel 122 som er dannet ved den motsatte enden av koblingsringen 116. Ringdelen 122 er av størrelse til å motta bosset 123 på en standard adapterunion 125. En tetningsring 126 er tilveiebragt i sporet på adapterunionen til å avtette mot en overflate av ringpartiet 122. Standard adapterunionen 125 er koblet til et passende forbindelsesrør eller ledning 128.

Passende settskruer (eller bolter) 130 er tilveiebragt for å fastspenne standard adapterunionen 125 mot koblingsringen 116. Nærmere bestemt vil dette gi kompresjon på tetningen 126 til å holde den avtettet mot den ytre overflaten av ringpartiet 122, og samtidig komprimere tetningen 118 gjennom ringen 117 mot koblingsoverflaten 119 på overføreren. Den ytre overflaten av membranen 113 mottar prosessfluidum gjennom en passasje 131. Det isolerende fluidum er i kammeret 112 og passasjen 111, til å lede til trykkavføleren.

Som vist i figur 10 er adapterringen 116 faktisk kvadratisk I tverrsnitt i senterpartiene derav og kan fastholdes til overførerlegemet ved hjelp av passende settskruer 133. I tillegg kan en ventileringsskrue 134 tilveiebringes i en passasje 135, for å tillate utventilering av fluida fra ringen, hvis ønsket for å fjerne luft fra ledningene.

Her vil også to settskruer 130 som holder standard adapterunionen direkte til overførerlegemet gi fastspen-ningskraft til å fastspenne standard adapterunionen direkte til overføreren gjennom en koblingsring 116. Ingen massiv flens behøves. Det bør derfor bemerkes at åpningen med den indre diameteren på ringpartiet 122 tillater at standard adapterunionen kan avtettes på plass, mens ringpartiet 117 av større diameter som omgir isolasjonsmembranen 113 muliggjør for en større membran for i sin tur å tillate større utvidelse av oljen i kamrene 112 og passasjene 111, hvilket ellers på ugunstig måte vil påvirke trykkavfølerens drift.

En sammenfatning av fordelene ved den foreliggende oppfinnelse er som følger: 1. Den massive flensen eller flensene kan elimineres eller i stor grad reduseres I dimensjon. Fluidumstrykket transporteres fra adapterunionen til den respektive Isolatormembranen uten behovet for en flens på overføreren. Ifølge den kjente teknikk behøves massive flenser på grunn av at diameteren av membranene er større enn den avstand som er tilgjengelig ved flensadapterunionen. De tidligere kjente flenser må lages av et materiale som er motstandsdyktig overfor korrosjon fra prosessfluidumet og er en kostbar overførerkomponent, og dermed blir kostnaden for den nye overføreren redusert. 2. Dimensjonen og antallet av tetninger reduseres når overføreren er konstruert som vist i figurene 1-4. En tetning behøves mellom unionen og isolatoren. Ifølge den kjente teknikk er det to tetninger for hver passasje, en mellom unionen og flensen og en annen mellom flensen og isolatoren. Der er mindre potensiale tilstede for lekkasje av prosessfluidum, og påliteligheten blir dermed forbedret. 3. Antallet av bolter er redusert. Det er kun et par av bolter som behøves for å feste unionen til overføreren og å komprimere tetningen. Ifølge den kjente teknikk, fester unionens bolter unionen til den massive flensen (eller manifolden), hvorved en tetning mellom flensen og flensadapterunionen komprimeres. Et annet sett av festeorganer (bolter) fester den massive flensen til resten av overførerens hylster. 4. Isolatoren er lett tilgjengelig for inspeksjon og rengjøring uten å fjerne en massiv flens eller manifold. Kun boltene som fester flensadapterunionen (eller treventils manifold) trenger å bli fjernet for rengjøring. 5. Den kompakte oppstilling av isolatoren på koblingsoverflaten for unionen tillater et foretrukket lite over-førerhylster. 6. Mengden av korrosjonsmotstandsdyktige materialer som behøves i overføreren reduseres i alt vesentlig på grunn av at isolatorene er små sammenlignet med den kjente teknikk, og at den massive flensen er blitt fullstendig eliminert. 7. Den lille isolatoren muliggjør en liten Isolasjons-fluidum forflytning som er forenlig med stive avfølere, slik som silisiumstrekklast eller silisiumkapasitive avfølere. Ifølge den kjente teknikk var det i forbindelse med større isolatorer nødvendig med avfølere som hadde større krav til forflytning. 8. Overføreren kan lett utstyres med en lavkostnads-adapterring mellom standard adapterunionens bolter. Den gir ytterligere vern fra isolatoren mot mekanisk skade og muliggjør en ventilerings- eller dreneringsventil for prosessfluidum nær isolatoren og tillater at en større isolator kan anvendes. 9. Vekten av overføreren reduseres, hvorved monteringen av overføreren forenkles. I mange tilfelle kan den under-støttes direkte på prosessrørledningsnettet. Installasjon og vedlikehold forenkles på grunn av at den kompakte, lettvektsenheten lett kan håndteres, særlig på vanskelige steder, slik som nær toppen av et krakkingstårn.

I figur 11 er en differensialtrykkoverfører 10 vist koblet til et par flensadapterunioner 150, 152 gjennom en standard 3-ventils-manifold 154. Flensadapterunionene 150, 152 er adskilte fra hverandre slik at gjengede ledninger 154, 156 kan kobles direkte inn i gjengede hull i ledningsflenser 158, 160 uten noen bend eller albuer. De gjengede hullene i ledningsflensene 158, 160 er adskilt fra hverandre med industri standardavstanden lik 5,3975 cm, hvilket tillater tilstrekkelig plass mellom flensene 158, 160 for Innføring av en åpningsplate 162 og pakninger mellom flensene. De gjengede hullene i flensadapterunionene 150, 152 er noe forskjøvet fra senterlinjen for boltene 164, 166 eller 168, 170. Denne eksentrisitet tillater at avstanden kan justeres for mekaniske toleranser ved å rotere en eller begge unioner i halvtørn inkrementer for derved å få en avstand nær 5,40 cm. Bolter, slik som boltene 172, 174 anvendes til å koble 3-ventilers manifolden 154 til overføreren og komprimere tetningene rundt innløpene på overføreren. Overføreren 10 har ikke noen flenser, har lav vekt, og kan således mekanisk understøttes fullstendig av rørlednings-forbindelsene. Ingen separat støttekonstruksjon behøves for overføreren som har lav vekt.

I figur 12 er en overfører 10 vist koblet direkte til flensadapterunioner 150, 152 som er skrudd på ledninger 154, 156, slik som i figur 11. I denne installasjon, er en installasjon av overføreren 10 fullstendig uten vekten av 3-ventils manifolden og en ennå mer robust installasjon enn den i figur 11 oppnås, på ny, uten behovet for noen ytterligere monteringsstøtte for overføreren annet enn prosessforbind-elsene.

Senteravstanden mellom boltene på adapterunionen er ikke mere enn 4,381 cm, mens 5,08 cm avstand er en maksimumsavstand.

Selvom oppfinnelsen er beskrevet med henvisning av flensadapterunioner med boltsentra lik 4,13 cm som er adskilt fra hverandre i en avstand lik 5,40 cm for differensialtrykkmåling, skal det forstås at oppfinnelsen også kan anvendes med standard flensadapterunioner med boltsentra lik 41,3 millimeter som er adskilt 54 millimeter fra hverandre for differensialtrykkmåling, slik som beskrevet i DIN (Standard) 19213 (april 1980).

Selvom den foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet med henvisning til foretrukne utførelsesformer, vil fagfolk forstå at endringer kan foretas i form og detalj uten å avvike fra oppfinnelsens ide og omfang.

I de overførerne som er vist i figurene 5-8 og figurene 9-10 tjener de små skruene 99 og 133 til å feste den korresponder-ende platen 90 eller ringen 116 til overføreren når flensadapterunionene Ikke er på plass. I de viste overførerne gir boltene som passerer gjennom flensadapterunionen i alt vesentlig hele tetningskraften som utøves på tetningene 118, 126, 96 og 88. Platene eller ringen kan således beskytte isolatoren fra mekanisk skade under Installasjon.

Claims (10)

1. Overfører (10) for å tilveiebringe en utmatning som indikerer et trykk i et prosessfluidum som leveres av en flensadapterunion (40, 65, 92, 125) som har bolthull som er adskilt med en standard avstand fra hverandre, omfattende: innløpsmiddel (36, 37, 61, 81, 112) for mottagelse av prosessfluidumet og med en koblingsoverflate (49, 71, 86, 119) som vender mot flensadapterunionen (40, 65, 92, 125) og koblet dertil, tetningsmiddel (51, 67, 87, 118) anbragt på koblingsflaten (49, 71, 86, 119) for på avtettende måte å koble prosessf luidumet fra flensadapterunionen (40, 65, 92, 125) til innløpsmidlet (36, 37, 61, 81, 112), første og andre festeorganer (44, 70, 98, 130) anbragt gjennom boltehullene i flensadapterunionen (40, 65, 92, 125) og koblinsflaten (49, 71, 86, 119), som fester flensadapterunionen (40, 65, 92, 125 ) til overføreren (10) og komprimerer tetningsmidlet (51, 67, 87, 118), isolatormiddel (30, 31, 63, 83, 113) som har en isolatorflate for å koble trykk fra prosessfluidumet til overføreren (10), følermiddel (12, 62, 82) anbragt i overføreren (10) for mottagelse av et trykk og for å tilveiebringe utmatningen, og koblingsmiddel (22, 23, 111) koblet fra isolatormidlet (30, 31, 63, 83, 113) til følermidlet (12, 62) for kobling av trykk derimellom, omfattende et i alt vesentlig ukomprimerbart fluidum, karakterisert ved at isolatormidlet (30, 31, 63, 83, 113) er redusert i størrelse slik at isolatormidlet (30, 31, 63, 83, 113) er anbragt i innløpsmidlet (36, 37, 61, 81, 112) i det minste delvis mellom bolthullene som vender mot flensadapterunionen (40, 65, 92, 125) og omgitt av tetningsmidlet (51, 67, 87, 118).

2. Overfører (10) som angitt 1 krav 1, karakterisert ved at nevnte første og andre festeorganer (44, 70, 98, 130) omfatter bolter som hver passerer gjennom koblingsoverflaten (49, 71, 86, 119) og flensadapterunionen (40, 65, 92, 125).

3. Overfører (10) som angitt i krav 2, karakterisert ved at senterlinjen for boltene (44, 70, 98,

130) er adskilt fra hverandre med høyst 5,04 cm.

4. Overfører (10) som angitt i krav 2, karakterisert ved at senterlinjen for boltene (44, 70, 98,

130) er adskilt fra hverandre med høyst 4,32 cm.

5. Overfører som angitt i krav 1, karakterisert ved at overføreren (10) er en differensialtrykkoverfører som har to innløpsmidler (36, 37, 81) side ved side og adskilt fra hverandre for å tillate tilpasning til standard åpningsplate-flensadapterunioner (40, 92).

6. Overfører som angitt i krav 5, karakterisert ved at avstanden mellom festeorganene (44, 98) i nevnte standard f lensadapterunioner (40, 92) er slik at hver union (40, 92) kan dreies om sitt senter.

7. Overfører som angitt i krav 6, karakterisert ved at festeorganene (44, 98) er i et 5,398 x 1,625 cm rektangulært mønster.

8. Overfører som angitt i krav 1, karakterisert ved at overføreren (10) omfatter et hus (110) som har en isolatormembran (113) på innløpsmidlet (112) og en adapterring (116) som har en første del (117) som avtetter på koblingsflaten (119) og en andre del (122) av mindre dimensjon enn den første delen (117) for på avtettende måte å danne inngrep med flensadapterunionen (125).

9. Overfører (10) som angitt i krav 5, karakterisert ved at overføreren (10) dessuten omfatter en adapterplate (10) anbragt mellom innløpsmidlet (81) og flensadapterunionen (92) som har passasjer (93) derigjennom for kobling av fluidum fra flensadapterunionen (92) til innløpsmidlet (81).

10. Overfører (10) som angitt i krav 9, karakterisert ved at boltene (98) som passerer gjennom bolthullene i flensadapterunionene (92) understøtter adapterplaten (90).