NO170656B - Projeksjons- og skjermviserapparat - Google Patents

Description

Anordning til å stille et artillerivåpen og et fjernstyrende

sikte for dette i parallelle stillinger.

Oppfinnelsen går ut på en anordning som skal anvendes i forbindelse med et artillerivåpen eller lignende, f.eks. en robotkaster, for å stille våpenet parallelt med et sikte som det fjern-

styres fra under ildgivning.

Ved moderne luftvernskanonbatterier og også ofte ved batterier til beskytning av mål på marken og likeledes ved rob >i}-batterier er hvert våpen resp. hver robotkaster • i batteriet i almindelighet fjernstyrt fra et skuddledningsinstrument som er oppstilt i avstand fra våpenet og forsynt med et sikte. Dette kan f.eks. være et optisk sikte, f.eks. en vanlig retningskikkert eller et sikte som er folsomt for infrarod stråling, eller også et radarsikte. Er skuddledningsinstrumentet forsynt med et radarsikte, er det som regel dessuten forsynt med en eller annen form for optisk sikte. Fjernstyringen for hvert skyts L batteriet fra skuddledningsinstrumentet kan være utfort på flere måter. Ved en meget vanlig type av fjernstyring er skuddledningsinstrumentet forsynt med et elektrisk givergoniometer for hoydeinnstilling og et elektrisk givergoniometer for sideinnstilling, samtidig som rotoren i hvert av disse givergoniometre er koblet slik til skuddledningsinstrumentets sikte at den blir dreiet i avhen-gighet av dettes hoyde- resp. sideinnstilling. Givergoniometrenes statorviklinger er elektrisk sammenkoblet med statorviklingene på et elektrisk mottagergQniometer som er anordnet på hvert enkelt skyts i batteriet, og hvis rotor er slik mekanisk koblet til skytset at den blir dreiet i samsvar med dettes hoyde--resp. sideinnstilling, og den spenning som induseres i mottagergonioraeterets rotorvikling, anvendes som styresignal for en servomotor til hoyde— resp. sideinnstilling av skytset. Ved et slikt i og for seg velkjent fjernstyringssystem "-vil- hver endring av siktets side^ eller hoydeinnst.illing medfore en noyaktig tilsvarende endring av side- resp. hoydeinnstillingen av skytset. For innforing av den nødvendige parallakse-korreksjon og den av skuddledningsinstrumentet beregnede forsprangsvinkel for hvert skyts innbefatter skuddledningsinstrumentet dessuten i almindelighet for hvert skyts i batteriet et elektrisk differensialgoniometer som er innkoblet mellom skuddledningsinstrumentets givergoniometer og mottagergoniometeret på vedkommende skyts, og hvis rotor dreies av skuddledningsinstrumentet i samsvar med den nodvendige parallakse-korreksjon og den nodvendige forsprangsvinkel for vedkommende skyts.

Helt uansett typen av anvendt fjernstyring må efter opp-stillingen av et slikt fjernstyrt batteri i terrenget, forst hvert skyts parallellstilles med siktet innen fjernstyringen mellom skytset og siktet kobles sammen. Ved et fjernstyringssystem av den beskrevne art kan en slik parallellstilling av et skyts med sikte skje ved at enten det elektriske givergoniometers rotor mekanisk kobles los fra siktet eller det elektriske differensialgoniometers rotor mekanisk kobles los fra skuddledningsinstrumentet og derefter dreies for hånd inntil skytset er innstilt parallell med siktet, hvorefter goniomete-rets rotor igjen sammenkobles mekanisk med siktet resp. skuddledningsinstrumentet. For parallellstillingen kan der eventuelt i goniometer-transmisjonen være innkoblet et ytterligere elektrisk differensialgoniometer med en rotor som normal er stasjonær, men kan stilles inn for hånden for parallellstilling av skytset. Ved parallellstillingen kreves det imidlertid åpenbart at det er mulig ved det i avstand fra skytset plaserte skuddledningsinstrument å konstatere når skytset er rettet parallelt med siktet. Ved parallellstillingen av skytset i hoyderetningen innebærer dette ikke noe særlig problem, da man kan stille inn siktet horisontalt med et vaterpass, og likeledes ved hjelp av et vaterpass på skytset kan konstatere når skytsets lop er horisontalt. Ved parallellstillingen av skytset i sideretningen er imidlertid vanskelighetene storre. Hittil har man i almindelighet gått frem på den måte at skuddledningsinstrumentets optiske sikte blev rettet mot skytsets sideinnstillingssentrum, hvorefter man ved manuell dreining av den fra siktet resp. skuddledningsinstrumentet mekanisk frikoblede rotor has det elektriske giver- eller differensialgoniometer dreiet skytset sidelengs inntil en mann ved skytset ved å sikte gjennom dettes åpne lop kunde konstatere at det var blitt rettet inn mot siktets sideinnstillingssentrum. Derefter var man tvunget til å dreie den mekanisk frikoblede goniometerrotor ved skuddledningsinstrumentet noyaktig l8o° og så koble den sammen med siktet resp. skuddledningsinstrumæatet. Denne metode er imidlertid temmelig om-stendelig, da den krever betjening såvel ved skuddledningsinstrumentet som ved skytset og dessuten krever en dreining av den mekanisk frikoblede gonio.meter-rotor noyaktig lSo°.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor i forbindelse med et artillerivåpen eller lignende som er bestemt til å fjernstyres fra et skuddledningsinstrument forsynt med et optisk sikte, å skaffe en anordning hvormed parallellstillingen av skyts og sikte i sideretningen kan lettes vesentlig. Anordningen ifolge oppfinnelsen er karakterisert ved en strålingskilde som er anbragt på en sidelengs vinkelstillbar del av skytset og tjener til å sende ut en hovedsakelig parallell strålebunt av en stråling som kan oppfattes med det optiske sikte, i motsatt retning til, men noyaktig parallelt med skytsets skuddretning, altså lopets sideskråningsretning når det dreier seg om en konvensjonell kanon, og hvor strålingen i denne strålebunt har forskjellig karakter på de to sider av et vertikalplan gjennom buntens midtakse. Den forskjellige karakter av strålingen på de to sider av strålebuntens vertikal symmetriplan kan f.eks. bestå i at strålingen har forskjellig frekvens på de to sider av symmetriplånet eller er amplitudemodulert med forskjellige modulasjonsmonstre på de to sider.

Når man vil oppnå parallell sideinnstilling av et skyts forsynt med en anordning ifolge oppfinnelsen, i forhold til skuddledningsinstrumentets sikte, går man frem på den måte at det optiske sikte på skuddledningsinstrumentet forst rettes inn mot skytsets sideinnstillingssentrum, hvorefter skytset ved manuell dreining av den fra siktet mekanisk frikoblede rotor hos det elektriske givergoniometer eller av den fra skuddledningsinstrumentet mekanisk frikoblede rotor hos det elektriske differensialgoniometer dreies sidelengs inntil man ved hjelp av det optiske sikte hos skuddledningsinstrumentet observerer overgangen mellom de to forskjellige strålings-typer i strålebunten fra strålingskilden på skytset. Når denne stil-ling er nådd, er skytset parallellstillet med siktet i sideretningen, og man behover bare igjen å koble den frikoblede goniometer-rotor mekanisk med siktet resp, skuddledningsinstrumentet. En anordning ifolge oppfinnelsen medforer åpenbart de vesentlige fordeler at der ikke kreves noen betjening ved skytset for parallellstillingen, og at der heller ikke kreves noen dreining av den frikoblede goniometerrotor noyaktig i8o°.

I det folgende vil oppfinnelsen bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser skjematisk og perspektivisk et artillerivåpen forsynt med en anordning ifolge oppfinnelsen, og et skuddledningsinstrument forsynt med ét optisk sikte, samt en elektrisk goniometertransmisjon til fjernstyring av skytset i sideretningen fra siktet. Fig. 2 viser, likeledes skjematisk og perspektivisk, en forste utforelsesform av strålingskilden på skytset, og

fig. 3 viser en annen utforelsesform av denne strålekilde.

Fig. 1 viser skjematisk en kanon 1 montert på en plattform 2, som for sideinnstilling av kanonen 1 kan dreies om en vertikal akse ved hjelp av en servomotor 3- Tegningen viser også et i avstand fra kanonen montert skuddledningsinstrument 4 for det batteri som kanonen 1 inngår i. Skuddledningsinstrumentet 4 nar et optisk sikte 5, f.eks. i form av en konvensjonell retningskikkert, et sikte som er folsomt for infrarod stråling, et fjernsynkamera eller lignende.

Kanonen 1 kan fjernstyres fra skuddledningsinstrumentet 4 såvel i hoyde-som i sideretning, skjont bare fjernstyringssystemet for sideretning av kanonen er vist på tegningen. I det viste utfo-relseseksempel utgjores fjernstyringssystemet av en konvensjonell elektrisk goniometertransmisjon. Denne innbefatter et elektrisk givergoniometer 6 forsynt med en rotor 6r, som er slik mekanisk koblet til siktet 5 på skuddledningsinstrumentet 4 at den blir dreiet i samsvar med sidesvingningen av siktet 5« Viklingen på givergoniometerets rotor 6r mates med vekselspenning. Statoren 6s hos givergoniometeret 6 har tre viklinger som er geometrisk forskjovet 120° i forhold til hverandre

og elektrisk tilsluttet tre tilsvarende viklinger på rotoren 7r hos

et elektrisk differensialgonioraeter 7« Såvel givergoniometeret 6

som differensialgoniometeret 7 er normalt plasert på siktet 5 eller i skuddledningsinstrumentet 4> men er tegningen vist for seg for oversiktens skyld. Differensialgoniometeret 7 kan være det elektriske differensialgoniometer som normalt inngår i skuddledningsinstrumentet 4 og benyttes til å innfore nodvendig parallakse-korreksjon og forsprangsvinkel i fjernstyringen av kanonen LI såfall er diff erensial<g>oniome-teret s rotor 7r normalt koblet til en aksel som inngår i skuddledningsinstrumentet 4>°g hvis dreiningsvinkel svarer til den nodvendige parallakse-korreksjon og den av skuddledningsinstrumentet beregnede forsprangsvinkel. De tre viklinger på differensialgoniometerets stator 7s er over en utlagt kabel mellom skuddledningsinstrumentet 4

og kanonen 1 elektrisk tilsluttet de tre viklinger på statoren 8s hos et elektrisk mottagergoniometer 8 anbragt på skytset. Rotoren 8r hos mottagergoniometeret 8 er slik mekanisk koblet til sideinnstillings-systemet for kanonen 1 at den blir dreiet i samsvar med sideinnst.il-lingen av kanonen. Den spenning som induseres i viklingen på mottagergoniometeret s rotor 8r, utnyttes som styresignal for servomotoren 3 til sideinnstilling av kanonen 1. På velkjent måte vil enhver dreining av rotoren 6r hos givergoniometeret ved en slik elektrisk goniometertransmisjon medfore en noyaktig like stor dreining av kanonen 1. Dessuten vil enhver dreining av rotoren " Jr hos differensialgonimeteret medfore en noyaktig tilsvarende dreining av kanonen 1.

For parallellstilling av kanonen 1 med siktet 5 innen fjernstyringen mellom sikte og kanon sammenkobles, er kanonen 1 i samsvar med oppfinnelsen forsynt med en strålingskilde S, som er innrettet til å levere en hovedsakelig parallell strålebunt av en stråling som kan oppfattes med siktet 5 Pa skuddledningsinstrumentet 4, og er slik montert på kanonen 1 at den utsendte strålebunt går noyaktig parallelt med kanonens lop, men i motsatt retning. Samtidig

er strålingskilden 9 utfort slik at strålingen i den utsendte strålebunt har forskjellig karakter på de to sider av vertikalplanet gjennom dennes midtakse, altså på de to sider av vertikalplanet gjennom kanon-løpet .

Strålingskilden 9 kan f.eks. utgjores av en kollimatoranordning av en utforelse som skjematisk vist på fig. 2. Denne kollimatoranordning innbefatter en lampe 10 og en kondensatorlinse 11 som

er anbragt foran denne på en slik måte at den kaster lyset mot en for-anliggende glass-skive 12. Glass-skiven 12 er delt opp i to felter

o

12a og 12b av forskjellig farve, f.eks. et rodt og et gront felt, på hver sin side av skivens vertikale midtlinje 12c. Foran glass-skiven 12 sitter en ytterligere linse 13 i slik avstand at glass-ski/en ligger

i dens brennpunktplan. Lampen 10, kondensatorlinsen 11, glass-skiven

12 og linsen 13 har en felles optisk akse og er innesluttet i et lys-tett hylster 14, som bare har en åpning for linsen 13. Let vil innses at denne kollimatoranordning vil sende ut en hovedsakelig parallell

strålebunt hvor lyset på den ene side av dennes vertikale symmetriplan er rodt og lyset på den annen side gront. Strålingen i den utsendte strålebunt har således forskjellig frekvens på de to sider av dennes vertikale symmetriplan.

Istedenfor å benytte forskjellig frekvens for strålingene i strålebunten på de to sider av dennes vertikale symmetriplan er det også mulig å benytte stråling som er amplitudemodulert på forskjellig måte på de to sider. En slik strålebunt kan fås med en kollimatoranordning som den der er vist skjematisk på fig. 3j og som svarer til den som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 2, bare med den forskjell at den to-farvede glasskive 12 er erstattet med en fast, horisontal blenderspalte 15 som ligger i brennpunktplanet for linsen 13, og en skive 17 som roterer foran denne spalte med drift fra en motor l6. Skiven 17 er ugjennemskinnelig for lyset fra lampen 10, men forsynt med to konsentrisk innenfor hverandre liggende sirkulære rader av lysåpninger henholdsvis 17a og 17b. Disse to rader av åpninger er plasert slik på skiven 17 at de passerer den faste spalte 15 på hver sin side av kollimatoranordningens vertikale symmetriplan. Videre har det ene sett av åpninger 17a en annen storrelse og/eller en annen innbyrdes plasering enn det annet sett av åpninger 17b, så strålingen i den av kollimatoranordningen utsendte strålebunt vil få en amplitude- eller puls-modulering med forskjellig monster på de to sider av sitt vertikale symmetriplan.. Modulasjonen kan f. eks. tilsvare to forskjellige morsetegn, eksempelvis tegnene for bokstavene A og N. En strålingskilde av denne art har den fordel fremfor den som er vist på fig. 2, at den også kan benyttes i forbindelse med et sikte som ikke er farvef olsomt, f. eks. et sikte å'.v:f jernsynkameratype, på skuddledningsinstrumentet. Utgjores lyskilden 10 i kollimatoranordningen av en lampe for infrarod stråling, kan den også benyttes i forbindelse med et infra-rødt -fol somt sikte på skuddledningsinstrumentet.

Som tidligere nevnt kan en:-.'anordning i samsvar med oppfinnelsen anvendes ikke bare ved konvensjonelle kanonbatterier, men f.eks.

også ved robotbatterier for parallellstilling av robotkasterne med et sentralt sikte. '

Claims (5)

1. Anordning som er bestemt til å benyttes.ved et artillerivåpen (1) eller lignende som skal fjernstyres fra et skuddledningsinstrument (4) forsynt med et optisk sikte (5), for parallellstilling av skyts og sikte, karakterisert ved en strålingskilde (9) som er anbragt på en sidelengs vinkelstillbar del av skytset og tjener til å sende ut en hovedsakelig parallell strålebunt av en stråling som kan oppfattes med det optiske sikte, i motsatt retning til, men noyaktig parallelt med skytsets skuddretning, og hvor strålingen i denne strålebunt har forskjellig karakter på de to sider av vertikalplanet gjennom buntens midtakse.

2. Anordning som er angitt i krav 1, karakterisert ved at strålingen har forskjellig frekvens på de to sider av strålebunt ens vertikal symmetriplan.

3» Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at strålingen er amplitudemodulert med forskjellig modulerings-monster på de to sider av strålebuntens vertikal symmetriplan.

4. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at strålingskilden (9) innbefatter en lyskile (10) og en foran denne plasert kollimator inneholdende et filter (12) med forskjellig gjennomslipningsfrekvens på de to sider av kollimatorens vertikale symmetriplan.

5. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at strålingskilden (9) innbefatter en lyskile (10) og en foran denne plasert kollimator inneholdende en skive (17) som roterer foran en horisontal spalte (15) og er forsynt med to endelose, innbyrdes avvikende monstre av skiftevis gjennomskinnelige og ugjennemskinnelige partier slik plasert i skiven at de to monstre passerer spalten på hver sin side av det vertikale symmetriplan gjennom kollimatoren.