NO170451B - Apparat og fremgangsmaate for egning av fiskekroker - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat og en fremgangsmåte for egning av sirkelformede angler eller fiskekroker, og er spesielt rettet mot en fremgangsmåte og en anordning for egning av sirkelformede angler festet til forsyn, som igjen med jevn avstand er festet til et linesnøre.

Fiskeredskap som kalles "langliner" blir benyttet til fiske etter bunnfisk og annen fisk over hele verden. En langline omfatter et linesnøre med en lengde som varierer fra noen få hundre til flere hundre meter. Forsyn er festet til linesnøret på etter hverandre følgende steder med en avstand som normalt er av størrelsesordenen en meter eller mer fra hverandre . Lengden på forsynene er vanligvis av stør-relsesordenen 0,2 til 0,5 meter. Det benyttes angler av to hovedtyper: Den konvensjonelle U-formede angel der angelspissen er anordnet hovedsakelig parallelt med angelstammen. Den andre angeltype er en sirkelformet angel som har en

stamme eller et skaft og en bøy. Bøyen er en bueformet forlengelse av skaftet som fortsetter i en hovedsakelig bueformet bane til spissen på angelen. Den sirkelformede angel skiller seg fra den konvensjonelle angel ved at spissen er en bøyd spiss, det vil si at spissen på den sirkelformede angel omfatter et bøyd parti mellom stangtverrsnittet og tuppen på spissen, slik at den ytterste tupp på spissen generelt blir orientert på tvers av og nesten loddrett på angelskaftet.

Denne tilleggsbøy på den sirkelformede angel som orienterer tuppen på spissen hovedsakelig på tvers av angelskaftet vil senere bli benevnt spissbøyen, mens det hovedsakelig U-formede parti på angelen som danner den vanlige forlengelse av skaftet vil bli benevnt bøyen eller angelbøyen.

Det er tidligere kjent en rekke automatiske egneinnretninger for egning av konvensjonelle angler: I disse anordninger plasseres generelt et agnstykke i en egnestasjon og angelen trekkes forbi egnestasjonen. Når angelen trekkes forbi eller gjennom egnestasjonen blir angelen orientert slik at spissen stikkes gjennom agnet og trekker agnet ut fra egnestasjonen, og slik skjer egningen av den vanlig kjente angel. De tidligere kjente anordninger er imidlertid ikke brukbare for sirkelformede angler, fordi spissen på disse er orientert på tvers av angelskaftet og ikke parallelt med skaftet som ved de konvensjonelle angler. Forsøk med bruk av de tidligere kjente- egneinnretninger til egning av sirkelformede angler har ikke falt heldig ut på grunn av at den tversgående spiss enten slår agnet ut fra engestasjonen eller river opp agnet, slik at det ikke kan festes til angelen.

Apparatet ifølge oppfinnelsen for egning av kroker eller angler med sirkelformet buet parti, slik at hver angel har et skaft, en bøy, en spissbøy og en spiss som er orientert på tvers mot angelskaftet, er av den art som innbefatter en egnestasjon, anordninger for trekking av angelen gjennom og forbi egnestasjonen, samt en anordning for tilførsel av agnstykker til egnestasjonen. Apparatet ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at det videre innbefatter: anordninger for dreining av angelen i angelplanet i en retning på tvers av krokens bevegelsesbane, med den virkning at spissen presses inn i agnstykket, og

anordninger i posisjon ved og som samvirker med egnestasjonen slik at agnstykket får en slik posisjon at spissen presses inn i agnstykket når denne er posisjonert et stykke inn på agnstykket.

Ved en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen er anordningene som samvirker med egnestasjonen utført med en flate som er orientert på tvers av bevegelsesbanen, hvilken flate har et spor for mottakelse av krokspissen, hvilket spor har slik dybde at spissen er trukket inn under overflaten, idet agnstykket er posisjonert mot overflaten ved egnestasjonen.

Ved en videre foretrukket utførelsesform omfatter apparatet et buet skråplan som strekker seg fra bunnen av sporet mot flaten, hvilket skråplan er plassert nedstrøms for inngangen til egnestasjonen.

Anordningene som samvirker med egnestasjonen er hensiktsmessig utformet med en finger som er forbundet med egnestasjonen som på ettergivende måte holder agnstykket ved egnestasjonen inntil angelspissen presses inn i og passerer gjennom agnet, hvilken innretning deretter gir etter i nedstrømsretningen for derved å frigjøre agnet fra egnestasj onen.

Det vil bli lettere å forstå foreliggende oppfinnelse ved gjennomlesing av den etterfølgende beskrivelse i forbindelse med medfølgende tegninger, hvor:

Fig. IA er et isometrisk riss av hekken på en fiskebåt

og viser det område hvor det er plassert en egneinnretning for sirkelformede angler, konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Fig. IB er et skjematisk grunnriss av en egneinnretning for sirkelformede angler på hekken av den på fig. IA viste båt. Fig. 2A er et isometrisk riss i større målestokk av den del av egneinnretningen for sirkelangler som ligger ved egnestasjonen . Fig. 2B er et riss i likhet med det på fig. 2A med agn-matemekanismen der en angeltilbakeholdende klaff for angelen og et knivanslag er fjernet for klart å vise egnestasjonen og forholdet mellom føringsslissene og sporet ved egnestasjonen. Fig. 3 er et sideriss av den på fig. 2A viste egneinnretning for sirkelangler. Fig. 4 er et enderiss av den på fig. 2A viste egneinnretning for sirkelangler. Fig. 5 er et snitt av føringsslissen som fører til egnestasjonen for egneinnretningen for sirkelangler, lagt langs linjen 5-5 på fig. 2A. Fig. 6 er et lengderiss, delvis i snitt som viser en sirkelformet angel som kommer inn i egnestasjonen.

Fig. 7 er et riss i likhet med det på fig. 6 og viser

en sirkelangel som spidder et agnstykke.

Fig. 8 er et riss i likhet med det på fig. 6 og viser sirkelangelen med et fullstendig påhuket agnstykke og som begynner å trekke agnet ut fra egnestasjonen. Fig. 9 er et riss i likhet med det på fig. 8 og viser agnet som blir trukket ut fra egnestasjonen og blir dreiet i forhold til sirkelangelen, og Fig. 10 viser et riss i likhet med det på fig. 9 og viser agnet fullstendig påhuket på angelen og som er trukket fullstendig ut fra egnestasjonen.

Egneinnretninger for sirkelangler ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes på kommersielle fiskefartøyer som driver fiske med langliner. Det skal først vises til fig. IA der en hekkseksjon av en fiskebåt er vist. Hekkseksjonen har en rekke lagerbinger eller kasser 12 og 14 hvori langliner er opp-kveilet. De angler som er benyttet på langlinen er i rekke-følge blitt montert på en skinne 16 langs den øvre kant på

en side av kassene 12 og 14 for å hindre at de skal bli sam-menfloket med forsyn 18 eller med grunnsnøret 20. Når grunn-snøret trekkes fra kassen vil grunnsnørebevegelsen trekke forsynene suksessivt som igjen trekker etter hverandre føl-gende angler fra skinnen. Lagerkassene 12 og 14 for langlinen kan være konstruert i samsvar med de lagerkasser for langline som er beskrevet og vist i US patent nr. 4 505 062, bevilget 19. mars 1985 til Harold T. Cook, Jr.

For å kunne benytte egneinnretningen for sirkelangler ifølge foreliggende oppfinnelse blir langlinen utsatt over hekken på båten. Båten blir derved drevet sakte frem med relativt lav hastighet. Vannsuget på langlinen trekker ytterligere grunnsnøre 20 og forsyn 18 med angler fra lagerkassen 12. I samsvar med foreliggende oppfinnelse er lagerkassen 12 koblet sammen med en føringsbane som generelt er betegnet med henvisningstallet 24. Angelen blir kanalisert inn i føringen 24 fra skinnen 16. Føringen 24 kanaliserer derpå og mater angelen til egnestasjonen som generelt er betegnet med henvisningstallet 26. Ved egnestasjonen blir et agnstykke plassert i banen for angelen. Angelen tvinges i kontakt med agnet etterhvert som grunnsnøret trekker forsynene og dermed anglene forbi egnestasjonen. Deretter vil den egnede angel bli ført mellom et par oppstående horn 28a og 28b og over skansekledningen 3 0 ved båthekken. Agnet mates manuelt frem av en lineegner 32 mellom et par avstandsplasserte endeløse belter 34 og 36 som mater agnet nedad til egnestasjonen 26. Beltene er slynget om et par vertikalt avstandsplasserte ruller som blir drevet selektivt av egnede hydrauliske eller pneumatiske motorer (ikke vist). Den øvre ende på et belte 36 er plassert tett opp til en renne 38 hvorfra lineegneren 32 mater agnet mellom de avstandsplasserte belter. Det kan selvsagt benyttes en rekke matemekanismer sammen med foreliggende oppfinnelse. Den viste mekanisme er imidlertid blant dem som for øyeblikket er foretrukket.

Stillingen for hornene 28 i forhold til egnestasjonen 26 er relativt kritisk, slik det er lett å se ved videre gjennomlesing. Det skal nå vises til fig. IA og IB der hornene 28

er slik plassert at grunnsnøret 20 trekkes akterover fra båten 10. Kassen 12 og føringen 24 er slik orientert i forhold til hornene 28 at den del av grunnsnøret som strekker seg mellom kassen 12 og hornene 20 danner en stump vinkel med hekken på båten 10. Hvis kassen 12 er plassert på babord side av hornet 28, slik som vist på fig. IA og IB, kan egnestasjonen være plassert henimot, eller hvis det foretrekkes, litt til babord side av en linje som strekker seg rett forover fra hornet 28. Føringen 24 er derfor anordnet i en vinkel i forhold til hekken for å koble egnestasjonen 26 sammen med kassen 12. Hvis båten skulle dreie av mot styrbord slik at utabordsdelen av grunn-snøret danner en vinkel mot styrbord ved hekken på båten er hornet 28b plassert slik at grunnsnøret enda trekkes i den foretrukne vinkel fra kassen 12. Hvis båten skulle dreie av mot babord, vil hornet 28a sikre at grunnsnøret 20 fortsatt vil passere egnestasjonen i den foretrukne og nødvendige vinkel, slik at forsynet og angelen trekkes forbi egnestasjonen, samtidig som man opprettholder den fulle fordel med fremgangsmåten og anordningen som er konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Det skal fortsatt vises til fig. IA og IB der føringen

24 og egnestasjonen ligger på et brett 40 som strekker seg fra kassen 12 til hornene 28A og 28B. En første sperre 42 strekker seg oppad fra babord side av brettet 4 0 og strekker seg i lengderetningen fra babord horn 28a og tilbake til kassen 12. En annen sperre 44 strekker seg oppad fra styrbord side av brettet 4 0 og strekker seg i lengderetningen fra styrbord horn 28b til styrbord side av egnestasjonen 26. Hvis således en angel ved uaktsomhet skulle frigjøres fra føringen 24 eller ogå en angel som forlater egnestasjonsn 26, vil den bli ført av brettet 40 og sperrene 42 og 44 til et sted mellom de to horn 28a og 28b uten å bli hindret.

Det skal nå vises til fig. 2A og 2B der egnestasjonen

og de to tilhørende anordninger er vist mer detaljert. I denne utførelsesform omfatter egnestasjonen et hovedsakelig boksformet område som er plassert ved akterenden av egneinnretningen. Bunnen av egnestasjonen 26 er avgrenset av en bunnplate 50 som er plassert ved det bakerste bunnparti på egneinnretningen. Brettet 40 (som ikke er vist i disse riss) strekker seg akterover ved eller litt under nivået for bunnplaten 50 for å føre agnet som forlater egnestasjonen til hornene 28a og 28b (fig. IA og IB). Bunnen på den boksformede egnestasjon der anglene forsynes med agn, danner i den foretrukne utførelsesform en rektangulær flate 52 som avgrenses av den akterste kant på bunnplaten 50, som ved den fremre babord sidekant avgrenses av skjæringslinjen mellom bunnplaten 50 og bakflaten 24a på føringen 24, og som ved den fremre styrbord side avgrenses av bunnkanten 54 på den akterover-vendende flate 56 på agnoppskjæringsmekanismen 58. På fig.

IB er agnoppskjæringsmekanismen vist i sin utgangsstilling der dens bunnkant 54 danner fremre styrbord avgrensning for egnestasjonen. På fig. IA er imidlertid denne mekanisme tilbaketrukket i foroverretningen fra egnestasjonen, slik det skal forklares mer detaljert i det følgende.

Føringen 24 som fører anglene til egnestasjonen, omfatter en horisontal slisse 60 som strekker seg fra lagerkassen 12 for langlinen (fig. IA) og til egnestasjonen 26. Slissen 60 ligger fortrinnsvis i et horisontalplan som er i hovedsaken parallelt med det rektangulære området eller flaten 52. Babord sideflate 62 på føringen 24 er orientert i et plan. hovedsakelig i rett vinkel på flaten 52 såvel som i rett vinkel på akterflaten 24a på føringen 24.. Slissen 60 strekker seg forover til lagerkassen 12 fra dens munning inn til egnestasjonen, og den er også åpen over hele lengden langs babord flate 62 på føringen.

En sirkelformet angel som generelt er betegnet med henvisningstallet 64 opptas i slissen 60. Det skal vises til fig. 2B, 5 og 6 som er nært tilknyttet hverandre, der slissen 60 opptar bøyen 64a, spissen 64b og spissbøyen 64c, mens skaftet blir liggende på utsiden av slissen henimot flaten 62. Da skaftet 64d på de fleste sirkelformede angler er forskjøvet fra planet for bøyen, spissen og spissbøyen, strekker skaftet 64d seg nedad fra slisseåpningen ned på babord flate 62 i en vinkel i forhold til planet for slissen 60. Øyet 64 på angelen er knyttet til den frie ende på forsynet 18 som igjen er festet til grunnsnøret 20 på langlinen. Grunnsnørets 20 bevegelse mot styrbord vil bevirke at angelen 64 fremføres i slissen 60 fra lagerkassen 12 til egnestasjonen 26.

Det skal nå vises til fig. 2A og 2B der en tilholdnings-klaff 66 ligger i en avstand utad fra babord flate 62 på føringen 24 og er orientert parallelt med denne flate. Tilholdningsklaffen 66 er hengslet over slisseåpningen, slik at bunnkanten på tilholdningsklaffen 66 kan svinge utad i forhold til babord flate 62. Som vist kan en pianohengsel-mekanisme 68 eller en annen hengselmekanisme benyttes for at tilholdningsklaffen 66 presses inn mot flaten 62 i retning for pilen 70 av en passende fjærmekanisme (ikke vist). Bunnkanten på tilholdningsklaffen ligger i en avstand under slissen som fortrinnsvis er tilstrekkelig til å dekke det forskjøvne skaft 64d på den sirkelformede angel. Forsynene som er knyttet til angeløynene strekker seg da under kanten på klaffen og på tvers utad fra babord flate 62. Egnestasjonen 26 er fortrinnsvis plassert i flukt med skansekledningen 30 og hornene 28a og 28b, slik at grunnsnøret 20 løper på en bane som ligger nært opp til eller i planet for slissen 60.

Det skal fortsatt vises til fig. 2A og 2B, der en ambolt 7 4 ligger i en avstand over bunnplaten 5 0 og danner den øvre ende på den boksformede egnestasjon 26. Ambolten 74 har et vindu 76 som ligger over det rektangulære område 52. Ambolten har en plan nedre flate hvorpå den øvre plate på en kniv 78 er glidbart montert. Kniven 78 er igjen montert på en knivblokk 80 ved hjelp av passende festeinnretninger. Knivblokken 80 beveges frem og tilbake mellom en tilbaketrukket stilling i en avstand forover fra egnestasjonen (vist med prikkede linjer på fig. 2B) og en bakre stilling der bakflaten 56 på knivblokken 80 ligger på det sted som er vist med hel-trukne linjer på fig. 2B. Under drift blir et langstrakt agnstykke matet gjennom vinduet 76 via de endeløse belter 34 og 36. Beltene 34 og 36 kan drives slik at det langstrakte agnstykke bare mates ned inntil bunnkanten på agnstykket kommer i kontakt med flaten 52 på bunnplaten 50 ved egnestasjonen. Når agnet blir matet gjennom vinduet 76 ved hjelp av beltene 34 og 36, er knivblokken i den tilbaketrukne stilling som er vist i fullt omriss på fig. 2A. Etter at agnet er matet til egnestasjonen tvinges knivblokken 80 til å beveges akterover. Den fremre kant 84 på kniven 78 pas-seres av vinduet 76 og skjærer av et her beliggende agnstykke og posisjonerer dette agnstykket ved egnestasjonen. Knivblokken 80 vil forbli i denne posisjon inntil en sirkelformet angel som er trukket gjennom egnestasjonen har grepet inn i agnet og trukket agnet fra egnestasjonen. Deretter gjentas denne sekvens. Det vil si at knivblokken 80 trekkes tilbake til dens fremre stilling og et nytt agn mates inn i egnestasjonen av de endeløe belter. Kniven skjærer derpå av et agnstykke fra agnet,og anordningen er da klar slik at en ny sirkelformet angel kan passere egnestasjonen.

Det skal nå vises til fig. 2A, 3 og 4, der en sirkelformet angel er vist beliggende i slissen 60. Forsynet 18 trekkes nå akterover fra grunnsnøret 20 (bare en liten del av dette er vist). En agntilbakeholdende finger 90 er plassert aktenfor egnestasjonen. Fingeren 90 er montert svingbar om en svingaksel 90 som er vertikalt orientert og svingbart motert i en flens 94 som stikker akterover og til styrbord fra bunnplaten 50. Fingeren 90 strekker seg forover fra akselen 92 og krummer mot babord rundt den aktre ende av egnestasjonen 26. Derpå buer fingeren forover og med enden beliggende opp til den aktre vertikale kant 96 på angeltilhold-ningsklaffen 66. Den fremre kant 98 på fingeren 90 ligger i en liten avstand foran den bakre kant 96, slik at når den sirkelformede angel 6 4 kommer ut fra slissen 6 0 kan skaftet passere mellom den indre (eller fremre) flate på tilholdningsklaffen 66 og den ytre (eller aktre) flate på fingeren 90. I fingeren er det utformet en slisse 100 som strekker seg akterover en del av strekningen mot den akterste del av fingeren. Slissen 100 er anordnet for å hindre sammenstøt mellom fingeren og angelskaftet eller angelbøyen når angelen passerer inn i og gjennom egnestasjonen. Aktenfor slissen 100 er det på fingerens indre (eller fremre) flate anordnet et spor som er best vist på fig. 6. Sporet 102 er utformet for å oppta spissen og spissbøyen og bidrar til å hindre at angelen skal beveges på tvers ut av dens horisontale plan når den passerer gjennom egnestasjonen. Betydningen av dette spor 102 vil bli lettere å forstå når egnesekvensen beskrives mer detaljert senere. Fingeren 90 er også presset i retningen for pilen 106 av en passende pressinnretning, f.eks. en skrue-fjær (ikke vist). Fjæren presser således fingeren 90 mot dens hvilestilling, slik som vist på fig. 2A, 3 og 4, der fingeren 90 grenser opp til de aktre vertikale flater på den boksformede egnestasjon 26.

Det skal nå vises til fig. 2B, 3,4 og 6, der det også

i akterflaten 56 på knivblokken 80 er utformet et spor 110. Når knivblokken er i sin akterste stilling etter at et agnstykke 112 er skåret av fra agnet 114 og matet til egnesat-sjonen, vil den fremre ende at sporet 110 være innpasset til og danner en fremre forlengelse av den dypeste del av førings-slissen 60. Når således spissen og spissbøyen forlater sporet, vil de fortsatt bli liggende i og gjemt inne i sporet 110 i knivblokken 80, og derved hindre spissen i for tidlig inngrep med agnstykket som er plassert mellom knivblokken og fingeren 90. Selv om sporet 110 kunne strekke seg hele lengden gjennom knivblokken 80, foretrekkes det at bunnen av sporet 110 avskrånes gradvis utad eller akterover mot flaten 56 på knivblokken når sporet 110 nærmer seg akterkanten på denne. Mer detaljert kan det sees at det skråplan 116 som dannes,bidrar til at spissen på angelen 64 spidder agnet på det mest egnede sted.

Det skal nå vises til fig. 6 og den sekvens som tvinger angelen til inngrep med agnet som skal beskrives. Med det formål å gi en klarere illustrasjon skal det imidlertid først påpekes at det på fig. 6 og de etterfølgende figurer viste horn 28a er flyttet mye nærmere egnestasjonen 26 enn som det i virkeligheten befinner seg på båten. Dets virkelige plassering er vist mye bedre på fig. IA og IB. Som tidligere forklart bringes angelen til å beveges langs slissen 60 i føringen 24 ved bevegelse av grunnsnøret 20 akterover som igjen via forsynet 18 er knyttet til angelen 64. Som vist i skissen på fig. 6 vil akteroverbevegelsen av grunnsnøret 20

og forsynet 18 bevirke at angelen 64 føres fra kassen 12 langs

slissen 60 mot egnestasjonen 26. Som vist fullt opptrukket vil spissen og spissbøyen komme inn i sporet 110 i knivblokken 80 når den sirkelformede angel nærmer seg egnestasjonen. Den fremre flate 112a på agnet 112 blir holdt tilbake av den akterover vendende flate 56 på knivblokken 80. Når således angelspissen 64c passerer oppstrømskanten 112b på agnet 112, hindres den i å gripe inn i agnet fordi spissen er gjemt i sporet 110. På dette stadium vil angelens moment akterover såvel som kon-takten mellom angelskaftet og den indre flate på tilholdnings-klaf fen 66 ved den aktre kant 96, hindre angelen i å rotere i retningen mot angelspissen.

Når angelspissen 64c fortsetter bevegelsen akterover gjennom sporet 110, vil angelbøyen nærme seg skråplanet 116, slik som vist på fig. 7. Samtidig blir angelskaftet 64d liggende fullstendig fritt og ikke bak tilholdningsklaffen 66.

På grunn av at forsynet trekker i angelskaftet 64d i en vinkel

i forhold til angelbanen før angelen kommer inn i egnestasjonen, vil den aktre komponent av trekket føre til at angelen 64 vil rotere i urviserretningen sett i et grunnriss. Denne rotasjon i retningen mot angelspissen, slik som antydet med pilen 120 på fig. 7, fører til at spissen 64b spidder agnet 112. Samtidig vil skråplanet 116 ved den aktre ende av sporet 110 komme i kontakt med spissbøyen 64c og skyver spissen ut av slissen, samt tvinger spissen inn i agnet 112. Opp til dette tidspunkt har fingeren. 9-0.. virksomt fastholdt agnet ved egnestasjonen 26, slik at angelspissens begynnende spidding av agnet 112 kan oppnås. Fingeren 90 er også utformet med et knutepunkt 122 som er plassert aktenfor sporet 102. Dette knutepunkt strekker seg forover fra den fremre flate på fingeren 90 og bidrar til å hindre agnet i å forflyttes fra egnestasjonen når angelen fra først av spidder agnet 112.

Det skal nå vises til fig. 8, og når forsynet fortsetter

å trekke angelen forbi egnestasjonen 26 vil spissen og deretter spissbøyen passere fullstendig gjennom agnet og komme i kontakt med sporet 102 ved den fremadvendende flate på fingeren 90. På grunn av at spissen og deretter spissbøyen kommer inn i sporet 102, vil angelen hverken kunne gli oppad eller nedad i forhold til agnet og kan således ikke gli forbi øvre eller nedre side av fingeren. Når angelspissene kommer i

kontakt med sporet 102 vil videre den akterover virkende kraft som utøves på angelspissen bevirke at fingeren 90 begynner å rotere i en retning mot urviseren og bort fra egnestasjonen 26. Sporet 102 tjener til å holde angelen tilbake sideveis i forhold til banen og hindrer således at agnet løs-gjøres fra angelen i retningen oppad eller nedad. Sporet 102 vil også sikre at angelen vil trenge fullstendig gjennom agnet når den roterer. På grunn av at den aktre flate på agnet 112 kommer i kontakt med den fremre flate på fingeren 90 vil fingerens 90 rotasjon mot urviserretningen også bevirke at agnet vil rotere mot urviserretningen i forhold til angelen 64. Angelen vil på den annen side tvinges til å rotere i urviserretningen i forhold til agnet på grunn av det kontinuerlige trekk fra forsynet 18 på skaftet på angelen 64. Ved at også angelspissen tillates å komme inn i sporet 102

på fingeren 90 kan heller ikke angelbøyen trekkes gjennom agnstykket 115, idet dette ellers ville kunne skje hvis agnet var bløtt og fingeren ikke var til stede. Selv om det benyttes bløte agnstykker vil likevel fremgangsmåten og anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse føre til at agnet egnes sikkert på angelen uten å rives gjennom hele agnstykket. Etterhvert som forsynet 18 fortsetter å trekke angelen bort fra egnestasjonen, vil den relative bevegelse mellom angelen og agnet fortsette når fingeren 90 dreies bort fra egnestasjonen, slik som vist på fig. 9, slik at agnet forskyves mot det foretrukne sted på bøyen 64a på angelen 64.

Fig. 10 viser sluttsekvensen der agnet atskilles fra fingeren 90. Forsynet 18 fortsetter å trekke angelen 64 bort fra egnestasjonen i en vinkel i forhold til den bane som ble gjennomløpt langs slissen 60. Når den aktre ende på fingeren 90 nærmer seg en stilling som er vinkelrett på angelbanen,

er agnet blitt fullstendig dreiet inn på bøyen 64a på angelen. Når deretter fingeren 90 beveges ytterligere akterover, blir agnstykket 112 fullstendig befridd fra fingeren. Den egnede angel kan derpå passere hornet 28a og ned i vannet som lokke-mat for en fisk.

Når de foran beskrevne prinsipper er blitt offentliggjort, kan operasjonssekvensen med å posisjonere agnstykker i egne-stajonen lett kunne utføres av en fagmann på området. De endeløse belter 34 og 36 som mater frem agn til egnestasjonen gjennom vinduet 76 kan f.eks. drives av pneumatiske eller hydrauliske stempler eller andre egnede drivinnretninger. Driften av beltene og knivblokkene kan reguleres ved å koble en passende føler til den agntilbakeholdende finger 90, og en passende operasjonssekvens kan innledes når den agntilbakeholdende finger 90 svinger bort fra egnestasjonen. Når for eksempel fingeren er utdreiet til sin ytterste stilling bort fra egnestasjonen 26, kan denne stilling av fingeren avføles og frembringe et signal for tilbaketrekking av knivblokken 80. Med en gang knivblokken er trukket tilbake, kan mate-beltene 34 og 36 trinnbeveges for å mate en passende del av agnet gjennom vinduet 76 inn i egnestasjonen 26. Med en gang agnet er matet til denne posisjon kan beltene stoppes og knivblokken kan beveges tilbake til den aktre posisjon eller egneposisjonen, samtidig som det skjæres av et agnstykke fra et langstrakt agn, og et nytt agnstykke er da klart for å egnes på en sirkelformet angel.

Ved foreliggende oppfinnelse kan for eksempel føringsslissen 60 og angeltilbakeholdningsslissen være konstruert slik at de er orientert horisontalt, vertikalt eller i en vinkel mellom horisontalen og vertikalen. Det kan i tillegg være flere måter for tilmåting av et agnstykke til egnestasjonen 26. Det som først og fremst fører til suksessfull drift av gjenstanden for foreliggende oppfinnelse ligger imidlertid i utformingen av sporet 110 i den foretrukne utførelsesform. Sporet 110 har to. prinsipielle funk-sjoner. For det første skjuler det angelspissen slik at spissen kan føres forbi oppstrømskanten på agnet uten å risse i eller rive opp agnet. I tillegg vil sporet 110 ved egnestasjonen hindre at angelen beveges i tverr-retningen til planet for dens bane når den kommer inn i egnestasjonen. Hvis for eksempel sporet 110 i egnestasjonen ikke var der, ville angelen kunne rotere om skaftaksen, og den ville aldri kunne spidde agnet når den forlater slissen 60. Et annet viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse er den vinkel som forsynet trekker i angelskaftet med når angelspissen er i ferd med å spidde agnet. På grunn av at forsynet 18 trekker i angelen i en vinkel i forhold til den bane angelen ble fremført igjen-nom føringsslissen, tvinges angelen til å rotere i urviserretningen, og derved tvinges spissen inn i og spidder agnet. Av stor betydning er også føringsslissen 60 som tjener til riktig orientering av angelen, slik at den har riktig stilling for inngrep med sporet 110 ved egnestasjonen når angelen kommer inn i denne. Andre trekk som danner en del av den foretrukne utførelsesform ifølge oppfinnelsen er også av betydning. Disse omfatter agntilbakeholdningsfingeren og sporet i den forover vendende flate eller den agnkontaktende flate på fingeren.

Claims (10)

1. Apparat for egning av kroker eller angler med sirkelformet buet parti, idet hver angel har et skaft (64d), en bøy (64a), en spissbøy (64c) og en spiss (64b) som er orientert på tvers mot angelskaftet, idet apparatet er av den art som innbefatter en egnestasjon (26), anordninger (18,20,60,66) for trekking av angelen (64) gjennom og forbi egnestasjonen (26), samt en anordning for tilførsel av agnstykker (112) til egnestasjonen (26), karakterisert ved at apparatet videre innbefatter: anordninger (116) for dreining av angelen i angelplanet i en retning på tvers av krokens bevegelsesbane, med den virkning at spissen (64b) presses inn i agnstykket (112), og anordninger (56,90) i posisjon ved og som samvirker med egnestasjonen (26) slik at agnstykket (112) får en slik posisjon at spissen (64b) presses inn i agnstykket (112) når denne er posisjonert et stykke inn på agnstykket (112).

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at anordningene (56,90) som samvirker med egnestasjonen innbefatter en flate (56) som er orientert på tvers av bevegelsesbanen, hvilken flate har et spor (110) for mottakelse av krokspissen (64b), hvilket spor (110) har slik dybde at spissen er trukket inn under overflaten, idet agnstykket (112) er posisjonert mot overflaten ved egnestasj onen.

3. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at det omfatter et buet skråplan (116) som strekker seg fra bunnen av sporet (110) mot flaten (56), og at skråplanet er plassert nedstrøms for inngangen til egnestasjonen (26).

4. Apparat som angitt i krav l, karakterisert ved at anordningene (56,90) innbefatter en finger (90) som er forbundet med egnestasjonen for på ettergivende måte å holde agnstykket (112) ved egnestasjonen inntil angelspissen (64b) presses inn i og passerer gjennom agnet, hvilken innretning (90) deretter gir etter i nedstrømsretningen for innretning (90) deretter gir etter i nedstrømsretningen for derved å frigjøre agnet fra egnestasjonen (26).

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at fingeren (90) bevirker at angelen (64) roterer i forhold til agnet (112) når angelspissen (64b) griper inn i agnet, slik at spissen gjennomtrenger agnet fullstendig, og at angelen (64) roterer i motsatt retning av agnet, for derved å forskyve agnet mot angelbøyen (64a) når angelen forlater egnestasjonen (26).

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at fingeren (90) er utformet med en sliss (100) som strekker seg over agnet ved egnestasjonen (26), at fingeren (90) er slik orientert i forhold til egnestasjonen (26) og angelbanen at en del av angelen passerer gjennom slissen (100) når den passerer egnestasjonen (26), og ved at angelen (64) beveger den svingbare fingeren (90) bort fra egnestasjonen (26) etter at angelspissen (64b) har passert gjennom agnet.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at fingeren (90) er orientert slik i forhold til egnestasjonen og angelbanen at skaftet (64d) passerer den frie enden på fingeren (90) når angelen kommer inn i egnestasjonen (26), og ved at fingeren (90) har en angelspissopptakende fordypning (102) som er orientert i lengderetningen oppstrøms for den agnkontaktende flate på fingeren, hvilken fordypning (102) utgjøres av en uttagning i nedstrømsretningen og opptar angelspissen (64b) etter at spissen har passert gjennom agnet for å hindre angelen i å løsgjøres sideveis fra fingeren (90).

8. Apparat som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at fingeren (90) innbefatter et tilbakeholdningsorgan i form av en klaff (66) tilpasset for inngrep med angelskaftet (64d) for å hindre angelen i å rotere før angelspissen (64b) har passert oppstrømssiden av agnstykket.

9. Fremgangsmåte for egning av en sirkelformet angel (64) som omfatter et skaft (64d), en bøy (64a), en spissbøy (64c) og en spiss (64b) hvilken spiss er orientert på tvers av skaftet, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende trinn: plassering av et agnstykke (112) på en egnestasjon (26), fremføring av kroken (64) slik at spissen beveges forbi oppstrømskanten av agnstykket samtidig som angelspissen (64b) holdes ute av inngrep med agnstykket, angelen dreies i angelplanet i retning på tvers av krokens bevegelsesbane, hvoretter agnspissen (64b) presses inn i kontakt med agnstykket når spissen er posisjonert et stykke inne på agnstykket, hvoretter angelen med påsatt agnstykke frigjøres fra egnestasjonen (26).

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at agnstykket (112) roteres i motsatt retning av angelen (64) før agnstykket frigjøres fra egnestasjonen (26), med den virkning at angelspissen (64b) presses fullstendig gjennom agnstykket (112).