NO170377B - Fremgangsmaate til automatisk impedanstilpasning av en sender til en antenne - Google Patents

Abstract

Ved radiosendere for mobil anvendelse er det for sikring av en optimal virk-ningsgrad av antennen nødvendig at senderens merkeimpedans i tilstrekke-lig grad er tilpasset antennens impedans. Da antenneimpedansen er avhengig både av frekvensen og av antennens omgivelser, gjør man bruk av en automatisk antennetilpasning. For i den forbindelse i størst mulig grad å unngå feiltilpasninger forårsaket av uunngåelige toleranser i målehodets (MK) kobling og tilpasningsnettverkets (AN) spredningsreaktanser blir det foreslått i et første skritt å forskyve den via tilpasningsnettverkets transformerte impedans av antennen, referert til Smith-diagrammet, først inn i det induktive område frem til "G =-1"-sirkelen (G = 1) og derpå i et annet skritt å forskyve den langs "G = 1"-sirkelen frem til skift fra det induktive til det kapasitive område. Eventuelt kan i den forbindelse forløpet av annet avstemningsskritt avbrytes av et mellomskritt i retning mot "G = 1"-sirkelen.

Description

Lasteskip for containertransport.

Foreliggende oppfinnelse angår et lasteskip for containertransport, omfattende flere dekk med lukeåpninger som i det eller de nedre dekk har svingbare lukedeksler som kan reises opp til vertikal posisj on.

For anbringelse av fraktbeholdere i lasterommet i et skip er foringer anordnet vertikalt i lasterommet nær posisjonene for de fire hjorner av beholderen som skal anbringes. Beholderne anbringes den ene over den annen i den celle som dannes av de fire foringer, u Da det er anordnet flere beholderforinger i lasterommet er det vanskelig eller endog umulig å anbringe vanlig last i rommet. Foreliggende oppfinnelse går derfor ut på en anordning som kan endres slik at vanlig last, som ikke er anbragt i beholdere, kan anbringes i lasterommet.

Det særegne ved anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse består i det vesentlige i de trekk som er angitt i krav 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen og de fordeler som oppnås med den skal beskrives nærmere i det folgende under henvisning til vedfoyde tegning. Fig. 1 viser skjematisk et lengdesnitt gjennom et lasterom utstyrt med en anordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom anordningen i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 i fig. 2.

Fig. h viser skjematisk et lengdesnitt gjennom et lasterom utstyrt med en anordning i henhold til oppfinnelsen, under et mellomtrinn av omdannelsen av rommet for anbringelse av vanlig last. Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom et lasterom for anbringelse av vanlig last.

Fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 i fig. 2.

Fig. 7 viser i perspektiv et hengselparti for et ytre lukedeksel. Fig. 8 viser i perspektiv hengselenden for et midtre lukedeksel. Fig. 9 viser i sideriss en del av det lukedeksel som er vist i fig. 8.

Fig. 10 viser et snitt etter linjen 10~10 i fig» 9.

Fig. 11 viser et snitt etter linjen 11-11 i fig. 9.

Fig. 12 viser i perspektiv et midtre lukedeksel under oppreising. Fig. 13 viser i perspektiv den ovre ende av et midtre lukedeksel i oppreist tilstand.

Fig. 11+ viser i perspektiv koblingsmekanismen mellom lukedeksler.

I fig. 1 og 2 er det vist et ovre dekk 21 for et lasteskip, underliggende dekk 22 og 23, den indre bunnplate 2<*>+, den ytre bunnplate 25 og luker 26 i de respektive dekk. "Lukekarmer 28 festet rundt kantene av den ovre luke 26 er dekket av vanlige lukedeksler 30. På motstående tversgående endekanter av luken 26

i det annet dekk 22 er lukedeksler 32 og 32a svingbart og symmetrisk anordnet på knekter 31 °g 31a. Da utforelsen vist i fig. 2 er symmetrisk, skal bare den ene side beskrives nedenfor, idet om nodvendig den annen side også vil bli henvist til.

Som vist i fig. 7 er det mellom de motsatte knekter 31 anordnet

en hydraulisk hengselanordning 3^ med en sylinder 33 som dreies under påvirkning av olje under trykk. Lukedeksler 32 er festet til sylinderen 33 °g kan således svinges mellom en horisontal og en vertikal posisjon.

Som vist i fig. 6 og 8 er det langs de langsgående kanter av

luken i det annet dekk 22 anordnet skinner 35 som tjener som foringer for hjul 37 anordnet på hver sin side og ved den ene side av det midtre lukedeksel 36. Hjulene 37 er dreibart lagret i utsparinger 38 på de respektive sider av dekslet 36 idet omkretsen av hjulene rager utenfor side- og endekantene av dekslet, slik det fremgår av fig. 9. Et skinnestykke 39 som kan beveges vertikalt ved hjelp av en hydraulisk anordning er anbragt ved den indre ende av skinnen 35 for å ligge i flukt med skinnen når skinnestykket er loftet og for å danne en fordypning h- 9 når skinnestykket er senket.

Som vist i fig. 12 er en hydraulisk sylinder M anordnet i en utsparing hO i det annet dekk 22 for svingebevegelse i et vertikal-plan parallelt med den langsgående lukekarm. Den fri ende av stempelstangen h2 i den hydrauliske sylinder M er med en tapp <*>f3 hengselforbundet med sidekanten i lukedekslet 36? idet stempelstangen <1>+2 kan frigjores fra dekslet ved å fjerne tappen <1>+3. På undersidene av dekslene 32 og 36 er det festet vinkeljern-fbringer <1>+5 °g ^6 f°r "beholdere, og disse foringer er festet ved hjelp av understøttelser <1>+8. Foringene er innrettet til å -oppta beholderen når dekslene er oppreist, slik det skal beskrives nærmere nedenfor. Foringen 1+5 er innrettet til å stå på linje med foringen <1>+7 på innsiden av lukekarmen 28 når lukedekslet 32 er åpent. Lukedekslet 36 er utfort slik at den ovre kant av dekslet i dettes oppreiste stilling kan ligge i flukt med den ovre kant av karmen 28. Ved sine ovre ender er foringene <1>+6 og <1>+7 utstyrt med innfbrings-elementer 50.

Som vist i fig. 1*+ er et låseelement 51 med et låsespor 52 festet til undersiden av lukedekslet 32, og en tapp 59 innrettet til å komme i inngrep med sporet 52 er festet på knekt 53 og 5^ på undersiden av lukedeksel 36.

Lukedekslene 55 og 5° i det tredje dekk 23 er tilsvarende utformet som dekslene 32 og 36 i det annet dekk 22. Foringene 57 og 58, festet til undersidene av dekslene 55 og 56, er innrettet til å ligge på linje med de ovre foringer <1>+5 og <1>+6 når dekslene 55 og 56 er i åpen stilling. Dekslet 56 er utstyrt med en knekt 60 med

et hull 68 i stedet for med låeeanordningen 51 (på dekslet 32),

hvilken knekt 60 er innrettet til å komme .i inngrep med en knekt 61 med hull 69 på dekslet 55 ved hjelp av en stift som fores gjennom hullene 68 og 69. Disse dekselenheter er imidlertid slik anordnet at hver lengde L mellom forbindelsespunktet og den motsatte sidekant, f.eks. avstanden mellom sentret av hjul 37 j henhv. det hydrauliske hengsel 3<*>+5 og knekthull 68, 69, er den samme for hver dekselenhet, jfr. fig. 2.

Som det fremgår av fig. 2 er foringer 62 og 63 svingbart anordnet ved hjelp av hydrauliske hengsler 65 og 6<1>+ på den indre bunnplate 2l+. Foringene 62 og 63 er innrettet til å komme på linje med foringene 57 og 58 når de er oppreist. Det hydrauliske hengsel 65 er losbart anbragt på den indre bunnplate 2l+ og fastholdes på denne ved hjelp av en stopper 66 og en losbar stopper 67.

Ved lasting av vanlig last er dekslene 32 og *+6 forbundet ved inngrep mellom låseelement 51 og stift 59»°g dekslene 55 og 56

er forbundet ved hjelp av stiften som er fort gjennom hullene 68

og 69 i knektene 60 og 61. Stempelstangen h2 i den hydrauliske sylinder <*>+1 fjernes fra respektive deksel 36,56 ved å fjerne stiften !+3. Som .vist i fig. 10 ligger undersidene 70 av de langsgående kanter på dekslene 36 og 56, når disse er nedslått (lukket), mot skinnene 35> med hjulene 37 i fordypningene <*>+9. Dekslene kan således ikke forskyves. Ved åpning av dekslene blir skinnestykket 39 loftet til å ligge i flukt med skinnen 35-Trykkolje blir så tilfort sylinderen 33 i hengslet 3^ for dekslene 32 og 32a slik at dekslene kan reises opp. Da dekslene 32 og 32a

er forbundet med dekslene 36 og 36a vil oppreising av dekslene 32

og 32a bevirke oppreisning av dekslene 36 og 36a ved rulling av hjulene 37 slik det fremgår av fig. h. Som det fremgår av fig. 5

er dekslene 36 og 36a, når dekslene 32 og 32a er oppreist,

oppreist til å ligge i flukt med disse slik at luken er helt åpen. Dekslene 55? 55a, 56 og 56a i det tredje dekk reises på samme måte som beskrevet ovenfor for dekslene i de ovenforliggende dekk. Foringene 62 og 63 er anbragt på den indre bunnplate 2h, idet de hydrauliske hengsler 65 er anbragt ved den ytre ende, slik det fremgår av fig. 5•

Tillukking av luken begynner med dekslene i det tredje eller

laveste dekk. Trykkolje tilfores sylinderen 33 i motsatt retning i forhold til ved åpning av luken, hvorved dekslene 55 og 55a bringes til å svinge i lukke-retning og dekslene 56 og 56a bringes til å beveges mot midten av luken. Dekslene kan således legges ned og luken lukkes. Deretter svinges dekslene i det annet dekk ned på samme måte.

Ved innlasting av en beholder blir stempelstangen K2 for den hydrauliske sylinder <*>f1 forbundet med et tilhbrende deksel ved hjelp av stiften eller tappen <*>+3 og skinnestykket 39 senket til nedre posisjon. Trykkolje blir forst tilfort sylindrene ^1 i det annet dekk 22 slik at dekslene 36 og 36a svinges om akslene for hjulene 37 inntil dekslene er i anlegg mot stoppere 71 (fig.13). Under svingningen av dekslene 36 og 36a blir tappen 59 frigjort

fra låsesporet 52. Når så dekslene 36 og 36a er oppreist er

disse i beroring med stopperen 71 og blir så forbundet ved hjelp av en klemboyle 72. Dekslene kan nå ikke utilsiktet svinges ned. Deretter svinges dekslene 32 og 32a opp på samme måte.

For oppreising av dekslene 55» 55a i det tredje dekk blir forst forbindelsen ved knektene 60 og 61 frigjort, hvoretter dekslene svinges opp under påvirkning av de hydrauliske hengsler 3*+.

Dekslene % og 56a svinges opp ved hjelp av en hydraulisk stempel-sylinderanordning tilsvarende den for dekslet 36. De oppreiste deksler blir så låst ved hjelp av klemboyler på samme måte som beskrevet ovenfor.

For oppreising av foringene 62, 62a, 63 og 63a på den indre

bunnplate 2k blir foringene 63 og 63a svinget opp ved hjelp av hengslene 6*+. Hengslene 65 blir så fort til beroring med stopperne 66 og fastholdt med stopperne 67.. Deretter blir foringene 62 og 62a svinget opp ved hjelp av hengslene 65. Foringene V5» ^6,

57, 58, 62 og 63 står således vertikalt i flukt med hverandre, hvoretter beholderen kan fores inn under styring og fastholdelse av foringene.

Nedsvingning av dekslene gjennomføres i motsatt rekkefolge. For

små luker vil det være klart at apparatet i henhold til oppfinnelsen kan bringes til utforelse uten de midtre deksler 36 og 56.

Claims (3)

1. Lasteskip for containertransport, omfattende flere dekk med lukeåpninger som i det eller de nedre dekk har svingbare lukedeksler som kan reises opp til vertikal posisjon, karakterisert ved at lukedekslene (32,36,55)56) på undersiden bærer containerfbringer 0+ 5»^6,57»58) som er plassert slik at de, når dekslene er reist opp, kan samvirke med containere ved eller nær disses fire vertikale hjbrhekanter.

2. Lasteskip som angitt i krav 1,karakterisert v e d at lukeåpningene har til dels lukedeksler (32,32a,55»55a) som er svingbart lagret ved motstående kanter av åpningen og dels lukedeksler (36,36a,56,56a) som ved midten av lukeåpningen er lagret for motsatt rettet svingning og som kan forskyves langs de motstående sider av åpningen, samt at samtlige lukedeksler på undersiden har containerfbringer av den nevnte art.

3. Lasteskip som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det på den indre bunn i skipet er ytterligere containerfbringer (62,63) som ved svingning i hengsler ( 6$, 6h) ved bunnen kan bringes i flukt med foringene ( h5, h6,57558) på de oppreiste lukedeksler. h. Lasteskip som angitt i krav 1 - 3» med flere dekk, karakterisert ved at lukedekslene i samtlige nedre dekk på undersiden bærer containerfbringer som når dekslene er oppreist flukter med hverandre i de forskjellige- dekk.