NO170362B - Muffekobling samt fremgangsmaate for dannelse av en forbindelse mellom en foerste og annen koblingsdel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en muffekobling som omfatter en første koblingsdel som har en utsparing som i det minste delvis avgrenses av en innvendig flate som har et skruelinjeformet spor, en annen koblingsdel som kan føres inn i utsparingen i den første koblingsdel og har en utvendig flate

med et skruelinjeformet spor, idet en skruelinjeformet sperrekveil holdes av enten den innvendige eller utvendige flate, i sporet i denne, ved i det minste delvis å rage inn i sporet, at den innvendige og utvendige flate hovedsakelig er innbyrdes komplementære, idet sporene har samme stigning.

Dessuten angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for dannelse av en forbindelse mellom en første og annen koblingsdel, hvilke koblirigsdeler omfatter henholdsvis en innvendig og en utvendig flate, idet flatene hovedsakelig er komplementære og har skruelinjeformete spor, idet en sperrekveil anbringes i sporet til den ene flate, at enden av den annen del som oppviser den utvendige flate føres inn i enden til den første del som oppviser den innvendige flate, at de to deler beveges sammen slik at sperrekveilen drives inn i sporet til den del som bærer sperrekveilen ved hjelp av flaten til den annen del, at bevegelsen av den første og annen del sammen fortsetter slik at sporene hovedsakelig overlapper hverandre, og muliggjør at sperrekveilen kan rage delvis inn i sporet til den del som bærer sperrekveilen og delvis inn i sporet til den annen del, for å sperre den første og annen del sammen.

Ved boring etter olje og gass offshore dannes det strenger av rør eller hylseelementer, vanligvis av forholdsvis stor diameter. De rørformede strenger kan drives ned i grunnen under vann, for å brukes til forankring, av boreplattformer. Slike strenger benyttes også som ledninger gjennom vannet for boring av brønner. Sammenføyningen mellom elementene i slike rørformede strenger må tåle både mekaniske påkjenninger og påkjenninger pga fluidtrykk. Dette kan oppnås Ved sveising. Ettersom sveising er tidkrevende operasjon og timeprisen for borerigger er høy, særlig offshore foretrekkes imidlertid mekaniske koblinger. Kjente mekaniske koblinger omfatter den gjengede type, i hvilken rørformede elementer dreies innbyrdes for å skru en tappdel og en muffedel sammen, f. eks koblinger.der koblingsdelene føres sammen og deretter dreies innbyrdes 30 - 60°C, og sneppforbindelser. Særlig ved offshore-operasjoner kan monteringen av slike rørstrenger utføres før boreutstyret er tilgjengelig. Følgelig foretrekkes det å benytte en koblingstype som hurtig kan benyttes uten hjelp av omfattende og stort utstyr for sammenskruing. Det foretrekkes derfor å benytte en kobling som kan sammen-føyes og sperres uten behov for stor grad av innbyrdes dreining av koblingsdelene. Dessuten bør koblingen gi den nødvendige mekaniske styrke uten at det trengs øket vegg-tykkelse, slik tilfellet f. eks kan være når det gjelder sneppforbindelser.

Slike muffekoblinger er kjent fra U.S.-patentene 2665931, 3105556 og 4003401, som alle viser sperrekveiler dannet av metalltråd med sirkeltverrsnitt. Sperring oppnås ved at sperrekveilen ekspanderer ut i det skruelinjeformede spor i den første koblingsdel når sporene i de to koblingsdeler overlapper hverandre.

Muffekoblingen og fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved de trekk som fremgår av de etterfølgende patentkrav 1 og 14. I henhold til oppfinnel^ sen benyttes således en sperrekveil som har rektangulært tverrsnitt og er fastgjort ved begge ender, og sperringen oppnås ved at sperrekveilen under innføring av den annen koblingsdel i den første koblingsdel befinner seg i sporet i en av koblingsdelene, ved at den er vridd om en akse vinkelrett på sitt tverrsnitt, og at sperrekveilen, som derved er forspent, foretar en tilbakevridning inn i sporet i den andre av koblingsdelene så snart sporene i det minste delvis er rettet inn etter hverandre. Sperrekveilen rager derved inn i begge sporene, og sperrer mot innbyrdes aksial bevegelse av koblingsdelene.

Den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for rørformede elementer generelt. F. eks kan oppfinnelsen anvendes for dannelse av en streng av hylseelementer og lignende som benyttes ved offshore-boreoperasjoner, bg den kan benyttes også for å sammenkoble fleksible rørformede elementer, slik som slanger.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under henvisning til de vedføyde tegninger, som viser utførelses-former av en muffekobling i henhold til. oppfinnelsen, idet den første koblingsdel utgjør en muffedel, mens den annen koblingsdel utgjør en tappdel som kan innføres i muffedelen. Fig. 1 viser en tappdel som inngår i den foreliggende oppfinnelse, vist sett fra siden og delvis i lengdesnitt. Fig. 2 viser en muffedel som inngår i oppfinnelsen, sett fra siden og delvis i lengdesnitt, idet muffedelen hovedsakelig er komplementær til tappdelen vist i fig. 1, og har en spiralformet sperrekveil anbragt i et spor. Fig. 3 viser tappdelen og muffedelen vist i fig. 1 og 2 i sammenføyd tilstand, sett fra siden og delvis i lengdesnitt, idet delene er sammenlåst ved hjelp av sperrekveilen i muffedelen. Fig. 4 viser de samme delene som fig. 3 men viser

koblingsdelene dreid til sperrestilling.

Fig. 5 viser et utsnitt av tappdelen og muffedelen vist i fig. 3, sett i lengdesnitt, og illustrerer stillingen til sperrekveilen som er drevet inn i sporet på muffedelen av ytterflaten på tappdelen. Fig. 6 viser tappdelen og muffedelen ført videre sammen, slik at de er sperret av sperrekveilen som rager inn i sporene til begge delene, slik som vist i fig. 3. Fig. 7 viser sperrekveilen klemt fast mellom sporene til tappdelen og muffedelen ved innbyrdes dreining" av delene,

slik som vist i fig. 4.

Fig. 8 viser en tappdel som inngår i oppfinnelsen, sett fra siden og delvis i lengdesnitt, og som holder en spiralformet sperrekveil i sporet. Fig. 9 viser en muffedel som inngår i oppfinnelsen sett fra siden og delvis i lengdesnitt, idet muffedelen er utformet komplementært til tappdelen vist i fig.8. Fig. 10 viser, sett fra siden og delvis i lengdesnitt, tappdelen og muffedelen vist i fig. 8 og 9 sammenføyd og innbyrdes sperret ved hjelp av sperrekveilen anbragt på tappdelen.

Fig. 11 viser koblingsdelene dreid til sperrestilling.

Fig. 12 viser på lignenden måte som fig. 5 tappdelen og muffedelen vist i fig. 10 og 11, og viser stillingen til sperrekveilen som er drevet inn i sporet på tappdelen av innerflaten til muffedelen. Fig. 13 viser på lignende måte som fig. 12 tappdelen og muffedelen ført videre sammen, slik at de er sperret av sperrekveilen som rager inn i sporene til begge koblingsdelene, slik som vist i fig. 10. Fig. 14 viser på lignende måte som fig. 12 og 13 sperrekveilen fastklemt eller sperret mellom sporene til tappdelen og muffedelen ved innbyrdes dreining av delene, slik som vist i fig. 11. Fig. 15 viser i perspektiv et utsnitt av sperrekveilen, og viser en utsparing i det øvre parti av kveilen, for å lette deformasjon av kveilen ved hjelp av innerflaten til muffedelen.

Fig. 15A viser et snitt etter linjen 15A - 15A i fig. 15,

og illustrerer hvordag sperrekveilen er konstruert.

Fig. 16 viser på lignende måte som fig. 15 en utsparing i det nedre parti av sperrekveilen, som er beregnet for å anbringes på muffedelen vist i fig. 2-7, for å lette deformasjon av kveilen ved hjelp av ytterflaten på tappdelen.

Fig. 16A viser et snitt etter linjen 16A - 16A i fig. 16,

og illustrerer hvordan sperrekveilen er konstruert.

Fig. 17 viser et tverrsnitt gjennom deler av de sammenføyde koblingsdeler, sett etter linjen 17 - 17 i fig. 3, og viser detaljer med utsparinger i muffedelen, for orientering og sperring. Fig. 18 viser et utsnitt, sett i lengdesnitt, av en muffedel og en tappdel i henhold til oppfinnelsen, i sperret stilling, men uten ledeflater eller innføringspartier for disse. Fig. 19 viser en annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, idet den viser en tappdel og en muffedel som ligner de deler som ellers er vist, men som særlig er beregnet for fleksible rørelementer og lignende, og omfatter et øre for å orientere og sperre koblingsdelene i forhold til hverandre med hensyn til innbyrdes dreiestilling, idet de to koblingsdeler er vist innbyrdes innrettet, for inn-føring av tappdelen i muffedelen. Fig. 20 viser, sett fra siden og delvis i lengdesnitt, tappdelen og muffedelen vist i fig. 21 i sammenføyd tilstand, sperret innbyrdes ved hjelp av sperrekveilen. Fig. 21 viser på lignende måte som fig. 21 tappdelen og muffedelen dreid innbyrdes til sperret tilstand, idet øret for orientering og sperring er anbragt i utsparingen. Fig. 22 viser en tappdel og en muffedel som inngår i den foreliggende oppfinnelse, idet de to koblingsdeler er innbyrdes innrettet for innføring av tappdelen i muffedelen, og figuren viser referansemerker for orientering av de to deler med hensyn til dreiestilling. Fig. 23 viser et utsnitt av en sperrekveil, og viser en annen utførelsesform av en utsparing for å lette deformasjon

av kveilen, idet det vil forstås at utsparingen kan befinne seg enten langs overkanten eller langs underkanten av kveilen.

Fig. 24 viser et snitt etter linjen 24 - 24 i fig. 23,

og viser hvordan sperrekveilen er konstruert.

Fig. 25 viser et utsnitt av innérf laten i en muf f edel som inngår i oppfinnelsen, og viser et spiralformet spor som inneholder en spiralformet sperrekveil, og figuren illustrerer hvordan en ende av kveilen er festet i koblingsdelen. Fig. 26 viser et utsnitt av muffedelen vist i fig. 25, sett i lengdesnitt, og illustrerer hvordan sperrekveilen er festet. Fig. 27 viser et utsnitt av ytterflaten til en tappdel som inngår i oppfinnelsen, idet tappdelen bærer en spiralformet sperrekveil, og figuren viser en ende av sperrekveilen festet på tappdelen. Fig. 28 viser et utsnitt av tappdelen vist i fig. 27, sett i lengdesnitt, og illustrerer hvordan sperrekveilen er festet.

Fig. 29 viser et snitt etter linjen 29 - 29 i fig. 27,

og illustrerer hvordan sperrekveilen er festet.

Fig. 1 viser en tappdel 10 som inngår i den foreliggende oppfinnelse, sveiset til en ende av et rørformet element 12. Den rørformede tappdel 10 rager fra det rørformede element 12 med en hovedsakelig sylindrisk basisdel 14.

Den innvendige åpning i det rørformede element 12 fortsetter

i basisdelen 14 i et hovedsakelig sylindrisk parti 16, som kan ha samme tverrsnitt som åpningen i det rørformede element 12, slik som vist. En konisk skulder 18 innsnevrer den in^re åpning fra det sylindriske parti 16 til en sylindrisk åpning 20 med mindre tverrsnitt, som forløper til den åpne ende av tappdelen 10.

Basisdelen 14 ender i en ringformet skulder 22, og utenfor denne er en hals 24. Mellom skulderen 22 og halsen 24 er en ledeflate 26. Utenfor halsen 24, ragende hovedsakelig til enden av tappdelen 10, er et annet ledeparti 28, som er svakt konisk og som også utgjør en entringsflate, slik det skal beskrives nærmere. En O-ring 30 ligger i et ringformet spor mellom det første ledeparti 26 og skulderen 22, for å ligge mot en anleggsflate på en muffedel, slik det skal forklares i det følgende.

Halsen 24 omfatter en konisk ytterflate 32 som forløper fra i nærheten av den første ledeflaten 26 til i nærheten av den annen ledeflate 28, idet den sistnevnte har mindre tverrsnitt enn den førstnevnte. I den koniske flaten 32

er utformet et spiralformet spor 34. Ettersom sporet 34 er ensartet i omkretsretningen og lengderetningen av den koniske flaten 22, er sporet også generelt konisk. Detaljer ved sporet 34 fremgår av fig. 1 og 5 - 7, der det fremgår at sporet har tverrsnitt som en rettvinklet trekant, og avgrenses av en flanke 36 som danner en vinkel som er litt mindre enn 90° med den koniske flaten 32 på tappdelen 10.

Basisdelen til tappdelen 10 har en langstrakt, langsgående utsparing 38 i ytterflaten, og hensikten med denne skal forklares i det følgende.

Fig. 2 viser en muffedel 40 som inngår i den foreliggende oppfinnelse, sveiset til en ende av et rørformet element 42. Muffedelen 40 omfatter et hovedsakelig rørformet hus 44 som nar hovedsakelig sylindrisk ytterflate. Den indre åpning i det rørformede element 42 fortsetter i muffedelen 40 i et hovedsakelig sylindrisk parti 46, som kan ha samme tverrsnitt som åpningen i det rørformede element 42. En konisk skulder 48 innsnevrer åpningen gjennom muffedelen 40 til et sylindrisk parti 50 med mindre diameter enn partiet 46. En ringformet skulder 52 utgjør den annen ende av partiet 50. Utenfor skulderen 52 er et muffe-parti 54. Mellom muffepartiet 54 og den åpne ende av muffedelen 40 er en flate 56 som utgjør entringsflate, slik

det skal forklares senere.

Mellom skulderen 52 og muffepartiet 54 er en svakt konisk

flate 58, avgrenset av et ringformet spor som "inneholder en O-ring 60, beregnet til å ligge mot en tetteflate på en

tappdel, slik det skal forklares nærmere. Som vist er muffepartiet 54 generelt konisk, og flaten 58 i nærheten

av den ene ende av muffepartiet har mindre tverrsnitt enn flaten 56 i nærheten av den motsatte ende av muffepartiet.

Muffepartiet 54 omfatter en konisk innerflate 62 som har et spiralformet spor 64. Ettersom flaten 62 er konisk,

er også sporet 64 generelt konisk. Detaljer ved sporet 64 fremgår av fig. 2 og 5 - 7, der det vil ses at sporet har ..firkantet tverrsnitt uten noen parallelle sider.

En kant 66 av sporet 64 utgjør en skulder som rager fra innerflaten 62 under en vinkel som er litt mindre enn 90°.

Den motsatte ende av sporets tverrsnitt avgrenses av en

annen skulder 68, som kan være vinkelrett på bunnen i sporet, eller meget nær vinkelrett.

En spiralformet sperrekveil 70 er anbragt i sporet 64 i muffedelen, og rager delvis ut av sporet når kveilen hovedsakelig er uten indre mekaniske spenninger. Kveilen 70, som har hovedsakelig firkantet tverrsnitt, slik det fremgår av fig. 2 og 5 - 7, er festet til huset 44 ved hjelp av en tapp 72 som er ført inn i hull i en ende av kveilen og inn i huset 44, slik som vist i fig. 2.

Den motsatte ende av kveilen 70 er fortrinnsvis også festet

til huset 44, og kan være festet med en lignende tapp eller andre passende midler (ikke vist).,

Ytterflaten av huset 44 har et par utsparinger 74 og 76.

Den førsté utsparing 74 er hovedsakelig firkantet og

rager i lengderetningen av huset 44. Den annen utsparing

76 har en skrådd side 78 og en side 80 i lengderetningen, slik at utsparingen er trapesformet. Et sperreelement 82

er vist anbragt i den første utsparing 74, og rager utenfor enden av muffedelen 40, av grunner som skal forklares nærmere. Detaljer ved utsparingene 74 og 76 -samt elementet 82 fremgår av fig. 17, som viser at utsparingene og elementet har avfasede kanter, slik at elementet holdes i den første utsparing 74 med en svalehaleforbindelse. Sperreelementet 82 føres således inn i eller tas ut av den første utsparing 74 ved bevegelse av elementet i lengderetningen av muffedelen 40.

Fig. 3 viser tappdelen 10 ført inn i muffedelen 40 og sperret til denne ved hjelp av sperrekveilen 70. Dannelsen av sammenkoblingen mellom tappdelen 10 og muffedelen 40 og etterfølgende låsing og løsgjøring av koblingsdelene fremgår av fig. 3, 4 og 5 - 7.

Den koniske ytterflaten 32 på tappdelen 10 er generelt komplementær med den koniske innerflaten 62 i muffedelen 40, og sporet 34 på tappdelen har samme stigning som sporet 64 i muffedelen. Når tappdelen 10 beveges inn i muffedelen 40, vil ytterflaten 32 på tappdelen komme i kontakt med sperrekveilen 70, og tvinger denne inn i sporet 64 i muffedelen, slik som vist i fig. 5. Sporet 64 i muffedelen, avgrenset a<y> skulderen 68, er innrettet til innføring av sperrekveilen 70 ved denne operasjon.

Det vil forstås at sperrekveilen 70 deformeres elastisk inn

i sporet 64. For å lette deformasjonen har den nedre kant av sperrekveilen 70 en eller flere utsparinger 84, vist i fig. 16 og 16A. En rekke slike utsparinger fordelt langs den nedre kant av sperrekveilen 70 muliggjør at sperrekveilen kan dreie radialt utover og inn i sporet 64, idet utsparingene delvis eliminerer strekking av det nedre parti av kveilen, som deformeres elastisk. Når henholdsvis innerflaten 32 og ytterflaten 62 på de to koblingsdelene

er koniske slik som vist, vil det forstås at ytterflaten 32 på tappdelen kommer i kontakt med sperrekveilen 70 og deformerer denne radialt utover og inn i sporet 64 i muffedelen hovedsakelig samtidig i hele lengde av sperrekveilen. Det vil videre forstås at dersom ytterflaten 32 på tappdelen og innerflaten 64 i muffedelen er sylindriske, eller tilnærmet sylindriske, ville ytterflaten 32 på tappdelen deformere en stadig økende del, eller lengde, av sperrekveilen 70 inn i sporet i muffen etterhvert som tappdelen beveges inn i muffedelen, inntil hele lengde av kveilen kan være deformert inn i sporet i muffedelen.

Når tappdelen 10 er ført så langt inn i muffedelen 40 som det er mulig vil den ene eller begge skuldrene 22 og 52, henholdsvis på tappdelen og i muffedelen ligge mot ende-flaten til den annen av de to koblingsdeler, og hindrer videre bevegelse av tappdelen inn i muffedelen. Skuldrene 22 og 52 utgjør således anleggsflater som bærer eh del

av vekten til den rørformede streng, og overfører krefter i lengderetningen langs rørstrengen, f.eks. når rørstrengen drives ned i grunnen.

Når koblingsdelene er ført helt sammen slik som vist i fig. 3, ligger sporene 34 og 64 hovedsakelig rett over for hverandre, slik som vist i fig. 6, og den nedre flanke 36 til sporet på tappdelen gir plass for den nedre kant av sperrekveilen 70, slik at denne kan deformeres radialt innover og inn i sporet, slik som vist. Det vil forstås at for å -oppnå dette er tappdelen 10 bragt i riktig dreiestilling i forhold til muffedelen 40. Slik innstilling av den innbyrdes dreiestilling av koblingsdelene 10 og 40 oppnås ved at en del av sperreelementet 82 føres inn i utsparingen 38 på tappdelen 10. Utsparingene 74 og 38 i muffedelen 40 og tappdelen 10 er plassert slik at når de er innbyrdes innrettet, tilsvarer dette innbyrdes innretting mellom sporene 34 og 64 vist i fig. 3 og 6 når tappdelen 10 er ført helt inn i muffedelen 40.

De to koblingsdelene 10 bg 40 er sammenlåst i den stilling som er vist i fig. 3 og 6, fordi langsgående bevegelse av tappdelen 10 utover fra muffedelen 40 hindres av kontakt mellom den øvre kant av sperrekveilen 70 og skulderen 66 som avgrenser sporet i muffedelen. Følgelig er tappdelen 10 og muffedelen 40, uten innbyrdes dreining, låst sammen fordi sperrekveilen 70 rager inn både i sporet 64 i muffedelen og i sporet 34 i tappdelen. I den sammenlåst tilstand ligger 0-ringen 30 tettende mot den indre flaten 56 i muffedelen 40, og O-ringen 60 i muffedelen ligger mot den utvendige ledef laten 28 på tappdelen. Deiagbegrensede langsgående bevegelse av tappdelen i forhold til muffedelen som mulig-gjøres av den lille klaring mellom skulderen 66 i sporet i muffedelen og den øvre kant av sperrekveilen 70, slik som vist i fig. 6, er ikke tilstrekkelig til å muliggjøre at den tettende kontakt mellom O-ringene 30 og 60 og de til-hørende tetteflater 56 og 28 opphører. Følgelig er den samrnenlåste tilstand til koblingsanbrdningen som er vist i fig. 3 tilstrekkelig for mange formål, for hvilke rør-strengens monteres, omfattende f .eks. neddrivning av en slik rørstreng i grunnen. Den samrnenlåste tilstand medfører således en koblingsanordning der den indre åpning forløper kontinuerlig fra et element i rørstrengen til det neste,

og gir den ønskede tetning og mekaniske styrke.

Ved innføringen av tappdelen 10 i muffedelen 40 oppnås korrekt innretting av de to koblingsdelene med hensyn til deres lengdeakser, før deformasjonen av sperrekveilen 70 ved hjelp av ytterflaten 32 på tappdelen, ved at ledeflatene 26 og 28 på tappdelen føres inn mellom flatene 56 og 58 på muffedelen. Bruken av ledeflater for å sikre korrekt inn-føring av gjengede koblingsdeler for å unngå feilskruing er f.eks. beskrevet i US-PS 4.410.204. Tappdelen 10 og muffedelen 40 innrettes innbyrdes ved hjelp av ledeflatene 26 og 28 og flatene 56 og 58, og koblingsdelene innstilles med hensyn til dreiestilling ved hjelp av utsparingen 38 på tappdelen, som innstilles for å motta sperreelementet 82 som befinner seg i utsparingen 74 på muffedelen.

Generelt kan den ene eller begge ledeflatene 26 og 28 og de tilhørende flater 56 og 58 være sylindriske eller koniske. Videre kan ledeflatene ha lik eller forskjellig diameter, uansett om flatene med spor i koblingsdelene er koniske eller ikke, med hovedsakelig komplementære, samvirkende flater.

Sperreelementet 82 kan fjernes fra såvel utsparingen 38 som utsparingen 74, for å muliggjøre dreining mellom koblingsdelene 10 og 40. Lengden av utsparingen 38 i tappdelen er tilstrekkelig til at sperreelementet 82 kan føres ut av den svalehaleformede utsparingen 74 i muffedelen. Når sperreelementet 82 er fjernet fra utsparingene 38 og 74 kan tappdelen 10 og muffedelen 40 dreies innbyrdes i samme retning som ved tilskruing av høyregjengede skruer, uten innbyrdes bevegelse i lengderetningen, for å oppnå sperring mellom de to delene. Under denne innbyrdes dreining beveges sporet 34 i tappdelen i forhold til sperrekveilen 70 slik at skulderen 36 beveges mot sperrekveilen og driver sperrekveilen i retning oppover, i koblingens lengderetning, inntil toppen av sperrekveilen kommer til anlegg mot skulderen 66, slik som vist i fig. 4 og 7. Det vil forstås at når tappdelen 10 er ført helt inn i muffedelen 40 og sperrekveilen 70 har anlegg mot skulderen 36 på tappdelen og skulderen 66 i muffedelen (skuldrene 36 og 66 kan være innbyrdes parallelle, slik som vist), muliggjøres ingen innbyrdes bevegelse i lengderetningen mellom tappdelen og muffedelen. Denne sperretilstand kan f.eks. oppnås ved å dreie de to koblingsdelene 10 og 40 en liten vinkel fra den sperrestilling som er vist i fig. 3, f.eks. omtrent 15°. Den annen utsparing 76 i muffedelen er slik plassert at den hovedsakelig er innrettet etter utsparingen 38 på tappdelen i sperretilstanden, slik som vist i fig. 4. Et annet sperreelement 86, med et svalehale-formet nedre parti som har en avskrådd kant 88, kan innføres i utsparingen 38 på tappdelen og føres ned bak de svalehaleformede kanter til den annen utsparing 76 i muffedelen, for å sperre tappdelen 10 og muffedelen 40 mot innbyrdes dreining. I sperretilstanden vist i fig. 4 er således de to koblingsdelene 10 og 40 sperret i sammenkoblet tilstand.

Det vil forstås at tetningen mellom de to koblingsdelene 10 og 40, dannet av O-ringene 30 og 60 opprettholdes i sperrestillingen vist i fig. 4 og under dreiningen til denne tilstand fra tilstanden vist i fig. 3. Det annet sperreelement 86 kan fjernes fra utsparingene 76 og 38, for dreining av koblingsdelene 10 og 40 tilbake til sperrestillingen vist i fig. 3 eller til en stilling for adskillelsé av de to koblingsdelene.

Sporene 34 og 64 på koblingsdelene og den skruelinjeformede sperrekveil 70 er i fig. 1 og 2 vist med en utformning som høyregjengede skruer. Følgelig betyr innbyrdes tilbakedreining mellom tappdelen 10 og muffedelen 40 en dreining som tilsvarer løsskruing av en høyregjenget skrue, mens dreining forover mellom tappdelen 10 og muffedelen 40 er en dreining som tilsvarer tilskruing av en høyregjenget skrue.

Utsparingene 38, 74 og 76 i koblingsdelene kan benyttes ved dreiningen mellom koblingsdelene 10 og 40 både for til-trekning og løsgjøring, ved å anbringe et eller flere verktøy, som drives f.eks. av hydraulisk trykk, i en eller flere av utsparingene for å overføre de nødvendige krefter for den ønskede dreining.

Det vil også forstås at sporene 34 og 64 og sperrekveilen

70 også kan være utført på samme måte som venstregjengede skruer. I såfall vil plasseringen av utsparingene 74 og 76 såvel som de rette og avskrådde kanter 80 og 78 til den annen utsparing i muffedelen være ombyttet. Uansett vil en utsparing i muffedelen være slik plassert at den er innrettet etter utsparingen på tappdelen for å gi korrekt innbyrdes vinkelstilling mellom tappdelen og muffedelen for å oppnå den sperretilstand som er beskrevet ovenfor og vist i fig. 3 og 6, og en utsparing i muffedelen vil befinne seg slik at det oppnås den sperring mellom koblingsdelene i den tilstand som er vist i fig. 4 og 7.

En annen utførélsesform av en tappdel 90 i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 8. Tappdelen 90 ligner tappdelen 10, med det unntak at tappdelen 90 omfatter en hals 92 som er annerledes enn halsen 24 på tappdelen 10. Alle andre trekk ved tappdelen 90 gjenfinnes på tappdelen 10, slik det vil ses av fig. 1 og 8, og vil ikke bli nærmere beskrevet. Halsen 92 omfatter en ytre, konisk flate 94 som ligner flaten 32 på tappdelen 10, men er utstyrt med et skruelinjeformet spor 96 som hovedsakelig er konisk, og detaljer ved sporet fremgår av fig. 12 - 14. I tverrsnitt er sporet 96 firkantet, uten noen innbyrdes parallelle sider, og den øvre ende av sporets tverrsnitt danner en skulder 98 som kan være vinkelrett på den indre vegg i sporet eller tilnærmet vinkelrett. Den motsatte ende av tverrsnittet danner en skulder 100 som forløper fra ytterflaten 94 under en vinkel som er litt mindre enn 90°.

En skruelinjeformet sperrekveil 102 bæres av sporet 96 på tappdeien, og rager delvis ut av sporet når det er forholdsvis lave spenninger i kveilen. Kveilen 102, som har hovedsakelig firkantet tverrsnitt, slik det fremgår av fig. 8 <p>g 12-14, er festet til tappdelen 90 ved hjelp av en stift 104 ved en ende av kveilen, slik som vist i fig. 8. Den motsatte ende av kveilen 102 er også fortrinnsvis festet til tappdelen 90, og kan være festet ved hjelp av en lignende stift eller andre midler (ikke vist).

En annen utførelsesform av en muffedel 106 i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 9. Muffedelen 106 tilsvarer hovedsakelig muffedelen 40 vist i fig. 2, med det unntak at et innvendig kraveparti 108 i muffedelen 106 adskiller seg fra det innvendige kraveparti 54 i muffedelen 40. Ellers er muffedelen 106, slik det fremgår av fig. 2 og 9, hovedsakelig utført på samme måte som muffedelen 40, og vil derfor ikke bli detaljert beskrevet i det følgende.

Kravepartiet 108 er hovedsakelig konisk, og omfatter en indre konisk flate 110 som har et skruelinjeformet spor 112, som også hovedsakelig er konisk. Detaljer ved sporet 112 fremgår av fig. 12-14, der det er vist at sporet 112 har rettvinklet tverrsnitt og omfatter en skulder 114 som rager inn i muffedelen 106 under en vinkel som er litt mindre enn 90° i forhold til den koniske flaten 110.

En sammenligning mellom fig. 5-7 og fig. 12-14 viser at tverrsnittet til de to sperrekveilene 70 og 102 hovedsakelig er det samme, og at sporet 96 på tappdelen 90 hovedsakelig har samme tverrsnitt, men er snudd, sammenlignet med sporet 64 i muffedelen 40, og sporet 112 i muffedelen har hovedsakelig samme tverrsnitt, men er snudd, sammenlignet med sporet 34 på tappdelen. Videre er virkemåten til sperrekveilen og sporene i de to utførelsesformer hovedsakelig den samme, men er innbyrdes motsatt med hensyn til sperrekveilen.

Tappdelen 90 kan sperres i forhold til muffedelen 106 ved hjelp av sperrekveilen 102, på følgende måte. Av fig. 8

vil fremgå at sperrekveilen 102 bæres av tappdelen 90 slik at den rager delvis radialt ut av sporet 96. Den koniske flaten 94 på tappdelen er hovedsakelig komplementær med den

indre flaten 110 i muffedelen. Når tappdelen 90 føres inn i muffedelen 106 kommer til slutt flaten 110 i muffedelen i kontakt med sperrekveilen 102 hovedsakelig langs hele lengden av sperrekveilen og hovedsakelig samtidig, og når tappdelen føres videre inn i muffedelen driver flaten 110

i muffedelen sperrekveilen 102 inn i sporet 96 på tappdelen.

Denne bevegelse av sperrekveilen 102 medfører en deformasjon

av sperrekveilen, idet den øvre kant av denne bøyes radialt innover i sporet 96. For å lette denne bøyning har den

øvre kant på sperrekveilen 102 en eller flere utsparinger

116 med innbyrdes avstand, slik som vist i fig. 15 og 15A. Utsparingene 116 muliggjør at sperrekveilen 102 kan defor-

meres slik som beskrevet, og tilsvarer tilnærmet at høyden til sperrekveilens tverrsnitt minskes.

Som for tappdelen 10 og muffedelen 40 kan tappdelen 90 og muffedelen 106 ha sylindriske, komplementære flater med

spor, idet sperrekveilen hovedsakelig er utformet som en sylindrisk skruefjær, slik at sperrekveilen vil bøyes radialt innover mens tappdelen føres inn i muffedelen. I alle til-feller, når tappdelen 90 er ført helt inn i muffedelen 106

slik som vist i fig. 10, slik at koblingsdelene tetter mot hverandre og med i det minste en ende på^en koblingsdel liggende mot en motsvarende flate på den annen, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 3, er sporet 96 innrettet etter sporet 112 i muffedelen, og de to sporene har samme stigning, slik at den øvre kant på sperrekveilen 102 passerer den øvre skulder 114, og sperrekveilen kan bevege seg radialt utover til den tilstand som er vist i fig. 10 og 13, slik at den rager inn i både sporet 96 på tappdelen og sporet 112

i muffedelen. I denne sperretilstand kan tappdelen 90 og muffedelen 106 beveges innbyrdes i lengderetningen en liten lengde, begrenset av anlegget mellom skulderen 100 og sperrekveilen 102, men denne bevegelse bevirker ikke at fluid-tetningen mellom koblingsdelene opphører. Det vil forstås

at sperretilstanden vist i fig. 10. oppnås ved innstilling av den innbyrdes dreiestilling til tappdelen 90 og 106 og an-bringelse av de to koblingsdeler på samme måte som beskrevet i forbindelse med innstillingen av tappdelen 10 i forhold til muffedelen 40, for å oppnå sperretilstanden vist i fig. 3.

Fra sperretilstanden vist i fig. 10 kan tappdelen 90 og muffedelen 106 dreies innbyrdes slik at sperrekveilen 102, som bæres av tappdelen, dreies i forhold til muffedelen slik at sperrekveilen i den tilstand som er vist i fig. 13 beveger seg ut av sporet 112 i muffedelen og passerer skulderen 114, slik at tappdelen kan føres helt ut av muffedelen. Tappdelen 90 og muffedelen 106 kan også dreies forover for å bringe skulderen 100 på tappdelen mot den nedre kant på sperrekveilen 108, slik som vist i fig. 11 og 14, slik at sperrekveilen er fastklemt mellom skulderen 100 på tappdelen og skulderen 114 i muffedelen. I sperrestillingen vist i fig. 11 og 14 muliggjøres ingen innbyrdes bevegelse i lengderetningen mellom tappdelen 90 og muffedelen 106. Koblingsdelene 90 og 106 kan sperres i denne stilling ved hjelp av et sperreelement, slik som vist i fig. 11, og slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 4.

En annen utførelsesform av en kobling i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 18, der en tappdel 118 er koblet til en muffedel 120 ved hjelp av en sperrekveil 122 (vist båret av tappdelen). Tappdelen 118 oppviser imidlertid en indre sylinderflate 124, som har et skruelinjeformet spor som holder sperrekveilen, idet sylinderflaten forløper frem til en O-rfng 126 som er anbragt i muffedelen 120, og muffedelen har en indre sylinderflate 128 med et skruelinjeformet spor, idet sylinderflaten rager hovedsakelig i hele lengden av kravepartiet av muffedelen 120, og ligger mot en O-ring 130 som holdes av tappdelen 118. Det er ikke utformet noen separate ledeflater og motsvarende flater på henholdsvis tappdelen 118 og muffedelen 120, slik som ved utførelses-formene vist i fig. 1-4 og 8-11. Fordi tappdelen 118 er sammenføyd med muffedelen 120 ved at den er drevet inn i muffedelen for oppnåelse av én sperretilstand slik som beskrevet ovenfor, er det imidlertid ingen fare for feilskruing eller lignende, idet sperrekveilen 122 hovedsakelig virker som en sneppring. Fig. 23 og 24 viser en annen utførelse av en sperrekveil 132, med utsparinger 134 for å lette bøyning, for å simulere forlengelse eller avkortning av kanten til sperrekveilen. Utsparingen 134 kan således være dannet langs den nedre kant av sperrekveilen 132 som holdes av en muffedel eller langs den øvre kant på en sperrekveil som holdes av en tappdel. Utsparingen 134 har en hovedsakelig plan bunn 136 og to forholdsvis plane sideflater 138, med avrundede overganger 140 mellom flatene, mens det mellom sideflatene 138 og kanten til sperrekveilen er avrundede overganger 142. Bunnen 136 kan være parallell med kantene til sperrekveilen 132. Det vil forstås at andre utformninger av utsparingene kan benyttes, for å lette deformasjon av sperrekveilen, enten radial deformasjon utover eller radial deformasjon innover. Fig. 25 og 26 viser en sperrekveil 144 som holdes av en muffedel 146 i et skruelinj ef ormet, konisk spor 148. Sperrekveilen og sporet er utført venstregjenget, for å kobles til en tappdel (ikke vist) som har et utvendig, konisk, venstregjenget spor. Innerflaten i muffedelen 146 har også et buet spor 150 som er hovedsakelig parallelt med lengdeaksen til muffedelen og krysser i det minste en vinding av sporet 148. Sporet_150 kan f.eks. dannes ved bruk av et skjærende verktøy som føres inn i muffedelen.

Enden av sperrekveilen 144 har en innover bøyd flik 152 som er ført inn i sporet 150. Det vil forstås at sperrekveilen 144 holdes inne i sporet 148 ved at den rager inn i sporet, slik som forklart tidligere i forbindelse med sperrekveilene 70 og 102. Fliken 152 som er innført i sporet 150 hindrer dreiebevegelse av sperrekveilen 144 i sporet 148. En lignende flik på den motsatte ende av sperrekveilen befinner seg i et lignende spor (ikke vist) og hindrer bevegelse av

den annen ende av sperrekveilen langs sporet 148. Med begge endene av sperrekveilen 144 sperret på denne måte hindres således enhver tendens for sperrekveilen til å bevege seg langs sporet 148 samt å bøye seg radialt innover ut av sporet 148, med unntak av at kveilen kan sneppe inn i sporet på tappdelen.

Fig. 27-29 viser en sperrekveil 154 som holdes av en tappdel 156 i et skruelinjeformet spor 158. I dette tilfelle er sporet 158 og kveilen 154 høyregjenget. Ytterflaten av tappdelen 156 har et spor 160 som krysser sporet 158, og som inneholder en innoverbøyd flik 152 på enden av sperrekveilen 154. Sporet 160 kan være dannet ved f.eks. bruk av et frese-verktøy eller lignende. Anbringelsen av fliken 162 i sporet 160, sammen med at kveilen 154 ligger i sporet 158, sperrer kveilen mot bevegelse langs sporet 158. En lignende sperring av den motsatte ende av kveilen 154 ved hjelp av en flik i et spor (ikke vist) gjør sperringen av kveilen til tappdelen 156 fullstendig.

Det vil forstås at det kan benyttes hvilken som helst passende teknikk for å feste en sperrekveil til en tappdel eller en muffedel i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Forskjellige teknikker kan benyttes for å forenkle den innbyrdes dreiestilling mellom koblingsdelene for å oppnå sperretilstanden, i tillegg til den teknikk som er beskrevet ovenfor og vist i fig. 1-4 og 8-11. Det kan således benyttes hvilken som helst teknikk som muliggjør at det enkelt kan oppnås den ønskede innstilling. Fig. 22 viser f.eks. en tappdel 164 som er anordnet for innføring i enden av muffedel 166, som begge er utført i henhold til oppfinnelsen. Muffedelen 166 omfatter et første og annet merke, 168, 170,

og tappdelen 164 har et merke 172., Når merket 172 på tapp-

delen innrettes etter det første merke 168 på muffedelen,

oppnås den sperretilstand som er vist i fig. 3 og 10, når tappdelen 164 er ført inn i muffedelen 166. Når sperre-

kveilen er høyregjenget vil innbyrdes dreining av de to koblingsdelene 164 og 166 for å bringe merke 172 på tapp-

delen innrettet etter merket 170 på muffedelen medføre den tilstand som er vist i fig. 4 og 11. Det vil forstås av den ovenstående beskrivelse at sperretilstanden kan oppnås f.eks. ved innføring av tappdelen 164 i muffedelen 166,

dersom merket 172 på tappdelen befinner seg i det omkrets-området som starter ved det første merke 168 på muffedelen og ender ved det annet merke 170 på muffedelen. Jo nærmere merket 172 på tappdelen befinner seg det annet merke 170

på muffedelen, dessto nærmere vil sperrekveilen befinne seg sporet i den del som ikke holder sperrekveilen.

En annen utførelsesform av en kobling i henhold til den foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 19, der en tappdel 174

er innrettet etter en muffedel 176 for innbyrdes sammen-

kobling. Koblingsdelene 174 og 176 omfatter alle de vesent-

lige trekk som er vist f.eks. i fig. 1 og 2, og i tillegg er koblingsdelene særlig beregnet til bruk sammen med fleksible rør. Tappdelen omfatter således et halsparti 178 som har utvendige ribber 180, for dannelse av en tett kobling til et rørformet element 182, slik som en slange eller et elastomert rør. En klemme 184 kan strammes rundt røret 1.82 for å danne sammenkoblingen med tappdelen 174.

En hovedsakelig sylindrisk basisdel 186 på tappdelen 174

har ru overflate. Enden av basisdelen 186 motsatt av halsen 178 har en ringformet skulder 188, som den frie ende av muffedelen 176 kan komme til anlegg mot. En O-ring 190

ligger i et spor nær skulderen 188 for å danne tetning

mot muffedelen. En første og annen ledef late, 192 og 194, befinner seg ved hver sin ende av et konisk halsparti 196,

som har et skruelinjeformet spor 198 med hovedsakelig samme tverrsnitt som vist i fig. 5-7 for sporet 34. Et øre 200 rager i lengderetningen ut fra basisdelen 186 og dekker et parti av den første ledeflate 192.

Muffedelen 176 omfatter også en hals 202 med utvendige ribber ' for dannelse av tetning mot et rørelement 206, som kan festes ved hjelp av en klemme 208. Et hovedsakelig sylindrisk hus 210 på muffedelen 176 har ru overflate. Inne i muffedelen 176 er det anordnet en første og annen flate 212 og 214,

ved hver sin ende av et. kraveparti 215. Den annen flate 214 har et ringformet spor som inneholder en O-ring 216 for å danne tetning mot tappdelen. En ringformet skulder 218 markerer en ende av flaten 214, mot hvilken tappdelen kan komme til anlegg. Kravepartiet 215 er hovedsakelig konisk,

og har et skruelinjef ormet spor 220 med et tverrsnitt som kan være hovedsakelig det samme som for sporet 64 vist i fig. 5-7. En sperrekveil 222 holdes i sporet 220 og kan være festet ved hjelp av stifter eller fliker slik som beskrevet ovenfor eller ved hjelp av andre passende midler. Tverrsnittsformen til sperrekveilen 22 kan være hovedsakelig slik som for sperrekveilen 70 vist i fig. 5-7. Kanten til sperrekveilen 222 som vender mot det rørformede element 206 kan ha utsparinger for å lette deformasjon av sperrekveilen ved innføring av en tappdel, slik som beskrevet ovenfor. Utvendig på huset 210 er et første og annet langstrakt spor

224 og 226. Disse spor kan benyttes i samvirke med øret 200 på tappdelen, for å innrette koblingsdelene 174 og 176

for dannelse av en sperret sammenkobling, og deretter en sperret og tilskrudd forbindelse.

I fig. 20 er tappdelen 174 ført helt inn i muffedelen 176

og sperret i denne ved at sperrekveilen 222 befinner seg både i sporet 220 i muffedelen, som holder sperrekveilen,

og i sporet 198 på tappdelen, omtrent på samme måte som vist i fig. 3 og 6. Tilsvarende ligger O-ringene 190 og 216 tettende mot tetteflater, slik som vist. Dreieinnstillingen mellom tappdelen 174 og muffedelen 176 oppnås ved hjelp av øret 200 på tappdelen, som føres inn i det første sporet 224 på muffedelen. I fig. 21 er tappdelen 174 og muffedelen 176 dreid innbyrdes til sperret tilstand, idet sperrekveilen 222 befinner seg både i sporet 198 og i sporet 220, omtrent på samme måte som vist i fig. 4 og 7. Øret 200 er tilstrekkelig fleksibelt til å bøyes radialt utover fra det første sporet 224 på muffedelen, for å muliggjøre slik dreining fra den første sperretilstand vist i fig. 2<? til sperretilstanden vist i fig. 21, hvoretter øret 200 kan anbringes i det annet spor 226 på muffedelen, slik som vist. Bakoverdreining mellom koblingsdelene 174 og 176, ved bøyning av øret 200

ut av sporene på muffedelen, muliggjør opphevelse av sperre-forbindelsen mellom koblingsdelene dannet av sperrekveilen 222, i de tilstander som er vist i fig. 20 eller 21, slik at det er å mulig å trekke tappdelen ut av muffedelen.

Øret 200 holdes, som vist i fig. 19-21, av tappdelen 174,

og passer inn i spor på muffedelen 176, men det er også mulig å utstyre muffedelen med et øre og å anordne spor på tappdelen.

Mens koblingsdelene 174 og 176 vist i fig. 19-21, som særlig er egnet til bruk sammen med fleksible rørelementer, omfatter en sperrekveil 222 som holdes av tappdelen, vil det forstås at sperrekveilen også kan holdes av tappdelen slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med de øvrige utførelses-former av oppfinnelsen.

Med den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til en kobling som muliggjør dannelse av en sperret forbindelse uten innbyrdes dreining mellom koblingsdelene, og den sperrede forbindelse kan trekkes til og/eller sperres ved dreining mellom delene uten fortsatt innbyrdes langsgående bevegelse. Tilbakedreining kan utføres for å frigjøre koblingsdelene både fra den sperrede og den låste tilstand for å muliggjøre fullstendig frakobling.

Claims (16)

1. Muffekobling som omfatter en første koblingsdel (40;106;

120;146;166;176) som har en utsparing som i det minste delvis avgrenses.av en innvendig flate som har et skruelinjeformet spor, en annen koblingsdel (10;90;118;156;164;174) som kan føres inn i utsparingen i den første koblingsdel og har en utvendig flate med et skruelinjeformet spor, idet en skruelinjeformet sperrekveil (70;102;122;132;144;154;222) holdes av enten den innvendige eller utvendige flate, i sporet i denne, ved i det minste delvis å rage inn i sporet, at den innvendige og utvendige flate hovedsakelig er innbyrdes komplementære, idet sporene har samme stigning, karakterisert ved at sperrekveilen (70;102;

122;132;144;154;222) har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og er fastgjort ved begge ender, og at sperrekveilen når den annen koblingsdel (10;90;118;156;164;174) er ført inn i den første koblingsdel (40;106;120;146;166;176), er utsatt for vridning om en akse vinkelrett på sitt tverrsnitt, i sporet på den del som holder sperrekveilen, på grunn av flaten til den annen del, hvoretter sperrekveilen når de skruelinjefor mede spor er i det minste delvis rettet inn i forhold til hverandre ved tilbakevridning kan bringes til å rage delvis ut av sporet på den del som holder sperrekveilen og til å rage delvis inn i sporet på den annen del, for å låse den første og annen del til hverandre.

2. Kobling som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første koblingsdel (40;106;120;146;166;176) er utformet ved. den ene ende av et første rørformet element, mens den andre koblingsdel (10;90;118;156;164;174) er utformet ved den andre ende av et andre rørformet element, og at det første og det andre rørformede element har henholdsvis en andre og en første koblingsdel utformet ved deres andre ende.

3. Kobling som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den første (40;106; 120;146;166;176) og annen (10;90;118;156;164;174) koblingsdel, som er sperret sammen ved hjelp av sperrekveilen (70;102;122;132;144;154;222), kan dreies innbyrdes om lengdeaksen til den innvendige og utvendige flate, for å trykke sperrekveilen mot sporet til den annen koblingsdel som ikke bærer sperrekveilen.

4. Kobling som angitt i krav 1 - 3, karakterisert ved midler for å låse den første (40;106;120;146;166;176) og annen (10;90;118;156; 164;174) koblingsdel mot innbyrdes dreiebevegelse om lengdeaksen til den innvendige og utvendige flate, idet sperrekveilen (70;102;122;132;144?154;222) sperrer den første og annen koblingsdel sammen, og idet den første og annen koblingsdel kan dreies innbyrdes for fastklemming av sperrekveilen i sporet til den annen koblingsdel som ikke bærer sperrekveilen.

5. Kobling som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at den første (40;106; 120;146;166;176) og annen (10;90;118;156;164;174) koblingsdel kan frigjøres fra sperringen ved hjelp av sperrekveilen (70;102;122;132;144;154;222) ved innbyrdes dreining om lengdeaksen til den innvendige og utvendige flate.

6. Kobling som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at når den første (40;106;

120;146;166;176) og annen (10;90;118;156;164;174) koblingsdel er sperret ved hjelp av sperrekveilen (70;102;122;132;144;

154;222), kan koblingsdelene dreies innbyrdes for å fast-klemme sperrekveilen mot den annen koblingsdel som ikke bærer sperrekveilen, for løsbart å låse den første og annen koblingsdel sammen.

7. Kobling som angitt i krav 1 - 6, karakterisert ved at den omfatter midler (38;82;168;170;172;200;224) for bestemmelse av innbyrdes dreiestilling, anordnet på i det minste den ene av koblingsdelene, slik at koblingsdelene kan orienteres innbyrdes med hensyn til dreiestilling om lengdeaksen til den innvendige og utvendige flate, for innføring av den annen koblingsdel i den første koblingsdel.

8. Kobling som angitt i krav 1 - 7, karakterisert ved at sperrekveilen (70;102;

122;132;144;154;222) har i det minste en svekningsutsparing (84;116) for å lette deformasjon av sperrekveilen etter at sperrekveilen er vridd inn i sporet til den koblingsdel som holder sperrekveilen.

9. Kobling som angitt i krav 1 - 8, karakterisert ved at midler (30;60;190;

216;126;130) for tetning er anordnet på i det minste den ene av koblingsdelene, for å bringes i tettende anlegg mot den annen_koblingsdel når den annen koblingsdel er ført slik inn i den første koblingsdel at sperrekveilen rager inn i sporet til både den første og annen koblingsdel, for således å sperre koblingsdelene sammen..

10. Kobling som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at den innvendige og utvendige flate er hovedsakelig koniske, og at de tilhørende spor er hovedsakelig koniske, og at sperrekveilen (70;102; 122;132;144;154;222} er hovedsakelig konisk.

11. Kobling som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at den innvendige og Utvendige flate begge er hovedsakelig sylindriske, at de tilhørende spor er hovedsakelig sylindriske, og at sperrekveilen (70;102;122;132;144;154;222) er hovedsakelig sylindrisk.

12. Kobling som angitt i krav 1-11, karakterisert ved at den første del har i det minste en innvendig anleggsflate, og at den annen del har i det minste en utvendig ledeflate, som kan føres innenfor anleggsflaten i den første del når den annen del er ført inn i den første del, for å bevirke innbyrdes innretting mellom den første og annen del.

13. Kobling som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at en første anleggsflate er anordnet i den første del og befinner seg ved én ende av den innvendige flate i denne, at en annen anleggsflate er anordnet i den første del og befinner seg ved den annen ende av den innvendige flate, og at den annen del omfatter en første styreflate (26;192) som befinner seg ved én ende av den utvendige flate samt en annen styreflate (28;194) som befinner seg ved den annen ende av den utvendige flate, slik at når den annen del er ført inn i den første del kan den første styreflate. føres innenfor den første anleggsflate og den annen styreflate kan styres innenfor den annen anleggsflate for innbyrdes innretting av de to koblingsdeler før sperrekveilen drives inn i sporet på den del som bærer sperrekveilen ved hjelp av flaten til den annen del.

14. Fremgangsmåte for dannelse av en forbindelse mellom en første og annen koblingsdel (40; 106; 120 ;~146; 166; 176,10; 90; 118;156;164;174), hvilke koblingsdeler omfatter henholdsvis en innvendig og en utvendig flate, idet flatene hovedsakelig er komplementære og har skruelinjeformete spor, idet en sperrekveil (70;102;122;132;144;154;222) anbringes i sporet til den ene flate, at enden av den annen del som oppviser den utvendige flate føres inn i enden til den første del som oppviser den innvendige flate, at de to deler beveges sammen slik at sperrekveilen drives inn i sporet til den del som bærer sperrekveilen ved hjelp av flaten til den annen del, at bevegelsen av den første og annen del sammen fortsetter slik at sporene hovedsakelig overlapper hverandre, og muliggjør at sperrekveilen kan rage delvis inn i sporet til den del som bærer sperrekveilen og delvis inn i sporet til den annen del, for å sperre den første og annen del sammen, karakterisert ved at det benyttes en sperrekveil (70;102;122;132;144;154;222) som har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og er fastgjort ved begge ender, idet sperrekveilen før sporene overlapper hverandre tvinges inn i sporet til den del som bærer sperrekveilen ved å vris om en akse vinkelrett på sitt tverrsnitt, og at sperrekveilen når sporene bringes til overlapping vrir seg tilbake og blir ragende delvis inn i hvert av sporene.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at den første (40;106;

120;146;166;176) og annen del (10;90;118;156;164;174) dreies innbyrdes mens sperrekveilen sperrer delene sammen, for å klemme sperrekveilen (70;102;122;132;144;154;222) fast mot sporet til den annen del som ikke bærer sperrekveilen.

16. Fremgangsmåte som angitt, i krav 14 eller 15, karakterisert ved at den første (40;106;

120;146;166;176) og annen (10;90;118;156;164;174) del frakobles fra hverandre ved innbyrdes dreining i retning motsatt av gjengeretningen til de skruelinjeformede spor og sperrekveilen (70;102;122;132;144;154;222).