NO169929B - Svitsje-anordning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører svitsje-anordninger

for digitale telenett for lokalabonnent-aksess.

Den type telekommunikasjons-sentraler hvor denne oppfinnelse benyttes, er basert på en rekke multiplekser- og konsentrator-moduler som hver kan understøtte flere abonnent-

og signaleringstyper. Denne type moduler kan være innbefattet i meget fleksible konstruksjoner for å møte behovene til brukernes svitsje-systemer.

Fra britisk patentsøknad, publikasjons nr. 2 016 866 er

det tidligere kjent en svitsje-anordning for bruk i digitale telesystemer, og denne anordningen omfatter en mikro-prosessorstyrt velgeranordning som virker som tilpasningsledd mellom en rekke tidsdelt multipleksede hovedveigrupper og en rekke digitale trafikk-kanalbaner for å bevirke en rekke forskjellige svitsje-tilkoblingsmodi som muliggjør toveis kommunikasjon. Denne tidligere kjente anordning lider imidlertid av den mangel at den ikke oppviser noen bruk av en rundsløyfe-styreregisteranordning for å styre tilkoblingen av trafikkbanene og hovedvei-gruppetermineringene, og heller ikke vises noen bruk av en forskyvningsstyring til å styre lesing og skriving av tidsluker inn på og ut fra hovedvei-gruppetermineringene. I foreliggende oppfinnelse forekommer slike trekk som ytterligere effektiviserer svitsje-anordningen i forhold til den tidligere kjente teknikk.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt

en svitsje-anordning for bruk i digitale telekommunikasjons-sentraler, hvor anordningen innbefatter et trafikkområde, et gruppe-tilpasningsleddområde, et styringsområde og et takt-styringsområde, og omfatter en velgeranordning som er anordnet som tilpasningsledd mellom en rekke tidsdelte, multipleksede hovedvei-gruppetermineringer og en rekke digitale inngangs- og utgangs-trafikkanalbaner. Svitsje-anordningen ifølge oppfinnelsen kjennetegnes særskilt ved at velgeranordningen er mikroprosessor-styrt for å bevirke en rekke forskjellige svitsje-tilkoblingsmodi som muliggjør toveis kommunikasjon mellom de digitale inngangs- og utgangs-trafikkanalbaner, og mellom de tidsdelte, multipleksede hovedvei-gruppetermi-

neringer, og for å bevirke nevnte toveis kommunikasjon når inngangs- og utgangs-datahastighetene for den spesielle tilkoblingsmodus under drift er enten kompatible eller inkom-patible. Velgeranordningen innbefatter dessuten en takt-styringsanordning som befinner seg i taktstyringsområdet og drives med et hovedtaktsignal for å besørge intern taktstyring av velgeranordningen. Videre omfatter velgeranordningen en rekke første registeranordninger og en andre registeranordning innrettet for å styres av mikroprosessoren, idet de første registeranordninger er tilveiebrakt for hver av rekken med digitale inngang- og utgangs-trafikkanalbaner, og den andre registeranordning er tilveiebrakt felles for alle trafikkbaner. En rundsløyfe-styreregisteranordning som befinner seg i styringsområdet, er forbundet med grupp«jtilpasningsledd- og trafikkområdene og innrettet for å styre tilkoblingen av trafikkbanene og av hovedvei-gruppetermineringene, og en forskyvningsstyring som befinner seg i styringsområdet, er forbundet med gruppe-tilpasningsleddområdett og innrettet for å styre den tidsluke som leses fra hovedvei-gruppetermineringene og som skrives inn på hovedvei-gruppetermineringene. Endelig er en kanalovervåknings-styring som befinner seg i styringsområdet, forbundet med trafikkområdet og innrettet for å overvåke inngangs- og utgangs-trafikkanalbanene.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut fra den følgende beskrivelse av et eksempel på en utførelsesform som bør leses i forbindelse med de vedføyde tegninger, hvor: Figur 1 illustrerer et skjema over den programmerbare universelle bussvelger (PUBS - Programmable Universal Bus Selector) innbefattet dens mange tilkoblingsanordninger; Figur 2 illustrerer et blokkskjema over en multiplekser-anvendelse for PUBS; Figur 3 illustrerer et skjematisk blokkdiagrem over PUBS; Figur 4 illustrerer et blokkskjema over styreomrpdet til PUBS ; Figur 5 illustrerer et blokkskjema over trafikkområdet til PUBS; Figur 6 illustrerer et blokkskjema over gruppetilkoblings området til PUBS; Figur 7 illustrerer et blokkskjema over taktstyrings-området til PUBS;

Figur 8 viser en tabell 1 som illustrerer adressestrukturen

til styre-tilkoblingsanordningen;

Figur 9 viser en tabell 2 som illustrerer bit-tildelingene

til styre-tilkoblingsanordningene;

Figur 10 illustrerer et skjema over rundsløyfe-modiene til

PUBS;

Figur 11 viser et diagram over den datastrømmen som vedrører det ikke-forskjøvne tilkoblingsmodus på 32 KHz; Figur 12 viser et skjema over datastrømmen vedrørende det ikke-forskjøvne tilkoblingsmodus for 64 KHz; Figur 13 viser et skjema over datastrømmen vedrørende tilkoblings-modiet på 1 MHz; Figur 14 viser et skjema vedrørende bølgeformer angående takt-styringen; og Figur 15 viser forskjellige bølgeformer vedrørende taktrefe-ransene.

Det vises nå til tegningene hvor velgeranordningen er en program-merbar universell bussvelger PUBS som utgjør en universell tilpasningsanordning mellom fire tidsdelte multipleks-grupper TDM

på en stor Mbit/s GOT og GIN og opptil seks tilpasningsanordninger CIN og COT for abbonentkanal-hastighet som arbeider ved en hvilken som helst av tre forskjellige kanalhastigheter på 32 kbit/s, 64 kbit/s eller 1 Mbit/s.

Bussvelgeren PUBS blir styrt ved hjelp av en mikroprosessor-tilpasningsanordning MFI som blir brukt til å sette opp forskjellige tilkoblings/konfigurasjoner og lese disse konfigurasjoner ved hjelp av 16 7-bits registre.

Både data og signalering blir svitsjet ved å bruke PUBS, og derfor er den meget nyttig ved abbonent-multipleksing og vanlig kanal-signalering.

Velgeren PUBS er innkapslet i et hus med 40 ben, og figur 1 illustrerer et skjema over de mange tilkoblings-anordninger.

Signalet på 1 MHz stammer fra en hoved-taktgiver (ikke vist) i telekommunikasjons- systemet; FMG er et rammesignal; RESET er et tilbakestillingssignal; LOCK er et signal for utvelgelse av en spesiell konfigurasjon av gruppene; VS er spenningsforsyningen; CE er brikke-klargjøringssignalet; RE er lese-klargjøringssignal-et og WE er skrive-klargjøringssignalet. Betydningen av disse signaler vil bli diskutert senere. ADDR/DATA-bussen er kommuni-kasjonsveien for adresser og data mellom mikroprosessoren og PUBS. Gruppen GOS vedrører tidsdelte multipleks-kommunikasjoner (t.d.m.) til TDM-hovedveiene TDMH mens gruppen GIN vedrører TDM-kommunikasjoner fra TDM-hovedveiene TDMH.

Trafikk inn til PUBS ved kanal-hastigheten går inn på veiene CIN, mens trafikk ut fra PUBS ved kanal-hastigheten går på veiene COT.

Det vises til det skjematiske blokk-diagrammet på figur 2 som illustrerer en multiplekser-anvendelse for PUBS. Abbonenttrafikk til og fra anordningen blir håndtert abbonenttrafikk/tilpasningsanordningen STI som er terminert på et sløyfemodem LM. Mikropro-sessorens styre-tilpasningsanordning MCI er vist forbundet direkte med en styre-hovedvei CH og med både signalerings-tilpasningsanordningen SI og PUBS. PUBS er forbundet direkte med TDM-hovedveiene TDMH som der er fire av, i det signalering og trafikk på passende måte blir valgt fra et av seks par med inn/ut-veier til/fra PUBS. En rekke linjemoduler er tilveiebrakt av hvilke to LM1 og LM2 er vist.

Et skjematisk blokk-diagram over PUBS er illustrert på figur 6, og man vil se at det omfatter fire hovedområder, et takt-område TIA, et styreområde CA, et trafikkområde TRA og et gruppe-til-pasningsområde GIA.

Takt-området TIA tilveiebringer taktstyrings-signaler T for PUBS sammen med TDM-adressene TA fra en taktgenerator TG som blir matet med et hoved-taktsignal på 1 MHz og et rammesignal FMG. Et mer detaljert blokkskjema over takt-området TIA er vist på figur 7.

Styreområdet CA omfatter styre- og status-registre CTR og er forbundet med bussen ADDR/DATA og med andre styresignaler RE, WE,

CB, LOCK og RESET. Styreområdet tjener som en styre-tilpasningsanordning CI og en status-tilpasningsanordning SI. Et mer detaljert blokkskjema over styreområdet CA er illustrert på figur 4.

Gruppetilpasnings-området vedrører forbindelsen for ^DM-hovedveiene TDMH (figur 2).

To hovedvei-grupper, nemlig hovedvei-gruppen inn GIN og hovedvei-gruppen ut GOT, omfatter hver fire separate veier eller baner GO til G3. Enheten GLS representerer en rundsløyfe-gruppevelger-anordning, mens enheten GOSR representerer en gruppeutgangs-velger og tidsfordelings-anordning. Et mer detaljert blokkskjema over gruppetilpasnings-området GIA er vist på figur 6.

Trafikkområdet TRA vedrører forbindelse til kanaltrafikken. Dé innkommende kanaler CIN og de utgående kanaler COT omfatter hver seks separate baner CO til C5. Enheten TOB representerer en rekke utgangsbuffere, mens enheten TR omfatter en anordning for tids-messig omfordeling av trafikken. Inngangssampling av trafikken blir håndtert av enheten TIS mens rundsløyfe-multipleksingsanord-ningen er representert ved enhetene LMl og LM2. Et mer detaljert blokkskjema over trafikkområdet TRA er illustrert på figur 5.

Generellt:

PUBS-anordningen er innrettet for å tilpasse seks ''kanaltermin-eringer" CO til C5 til fire "gruppetermineringer" GO til G3. Ka-nalhastigheten for trafikken kan være 32 kbit/s, 64 kbit/s eller 1 Mbit/s. Hver gruppe omfatter 32 multipleksede kanal-tidsslisser som utgjør en ramme. Gruppefrekvensen er 1 MHz med en ramme-repetisjonsfrekvens på 32 KHz. De ovennevnte frekvenser er alle relatert til hovedtaktgiverens frekvens, som nominellt er en 1 MHz.

Tidsluke-tildelingene på gruppen blir bestemt, av rammepulsen FMG, som bare behøver å opptre en gang for å synkronisere PUBS, men som kan opptre for hver ramme eller annenhver ramme etter hva som er hensiktsmessig.

Programmerbare Styrefasiliteter

Kanal-til-tidsluke-utvelgelsene blir tilveiebrakt ved å program-mere PUBS via atyre-tilpasningsanordningen CI. PUBS inneholder 14 programmerbare registre og to leselagre for hvilke det er tilveiebrakt fire adresselinjer.

Styreinformasjonen kan lastes inn eller skrives ut via syv toveis datalinjer under styring av lese-linjen RE, skrive-linjen WE og brikke-klargjøringslinjen CE.

Adressetildelingene for styre-tilpasningsanordningen CI er gitt

i tabell 1. Bittildelingene er gitt i tabell 2 (figur 9).

Styringen er strukturert omkring de seks kana1-behandlingsområdene i det hver tildeles to påfølgende styrebyte i adressestrukturen, vist som BYTE 1, og BYTE 2 i tabell 1 (figur 8). Styrefunksjonene til disse byte er beskrevet nedenfor:

Valg Av Ut- Gruppe

Dette fire-bits felt muliggjør videreføring av kanaldataene til enhver kombinasjon av utgangsgrupper. Hvis ingen grupper blir valgt, så er gruppeutgangen effektivt avslått. (1 for valgt).

Valg Av Gruppeinngang

Dette to-bits felt velger hvilken av gruppeinngangene som skal brukes til å utlede utgangskanal-data. (Kodet 00 for gruppe 0,

01 for kanal 1, osv.).

Kanal- Klargjoring

Klargjør kanalutgangens hastighet. Denne utgang er åpen ved tap-ping og dermed avslått når den ikke er valgt. (1 for valgt).

Valg Av Tidsluke

Dette fem-bits felt blir brukt til å velge den tidsluke som skal brukes på gruppeinngangen og utgangene. Når modiet er 64 kbit/s, blir bare de fire minst signifikante bit brukt. Når modiet på

1 Mbit/s er valgt, blir dette feltet ikke brukt.

32/ 64 kbit/ s Modus

Denne styringen setter 32 kbit/s modiet når det er lavt og 64 kbit/s modiet når det er høyt.

1Mbit/ s Modiet

Dette styresignalet setter 1 Mbit/s modiet når det er høyt og 32 eller 64 kbit/s når det er lavt.

Adressene 12 og 13 inneholder diagnose-og igangsettings-fasiliteter som beskrevet nedenfor. Figur 10 viser det normale tilkoblings-modus sammen med de forskjellige rundsløyfe-tilkoblinger.

Kanal- og Gruppe- rundsløyfe

Byte 12 inneholder en 'kanal- og gruppe-rundsløyfe<*->styring for hver kanal. Når den er satt fører den kanalinngangen i sløyfe tilbake til kanalutgangen, og forbinder også gruppeinngangen i sløyfe til gruppeutgangen. Disse rundsløyfe-modiene kan brukes til diag-noseformål. Antallet og tidslukene for gruppe-informasjonsrund-sløyfer er avhengig av det innstilte modus.

Diagnose- rundsløyfe for Kanal

Denne kommando forer alle gruppeutganger i sløyfe tilbake til gruppeinngangene i PUBS, og tillater dermed PUBS å bli diagnostisert fra kanaltilkoblingene. (1 for rundsløyfe).

Forskyvning

Forskyvnings-fasiliteten kan velges på en pr. kanal basis. Den tilveiebringer kompensasjon for den ene tidsluke-forsinkelse man møter på utstyrets linjekort for gruppe-tilpasningen. Når forskyv-ningen er innstilt, blir data samplet en tidsluke senere og avgitt en tidsluke tidligere enn hva som er spesifisert i tidsluke-velgerfeltet.

Tilbakestilling

Tilbakestillings-kommandoen vil forårsake at alle andre registre blir slettet. Denne fasiliteten brukes til å lette igangsettingen av PUBS etter energisering eller et system-sammenbrudd, og vil unn-gå tidsluke-konflikt for gruppene som skyldes tilfeldig tidsluke-valg. Når denne kommandoen først er satt, må den slettes før normal drift er mulig. (1 for RESET).

Kanalmonitorer

Kana1- inngangsmonitorer

Dette er en lese-adresse som tillater styreprosessoren å overvåke de data som blir matet inn på hver av de seks kanal-inngangslinjene. Ettersom styreprosessorens klokke eller taktgiver er asynkron med trafikk-taktgiveren, er det ikke mulig å overvåke hver databit synkront, og dermed må datamønstre bestemmes ved hjelp av en sample-og dekode-metode i styreprosessorens fastvare. Bit 6 i dette feltet vil alltid være en 0.

Kana1- utgangsmonitorer

Dette er en leseadresse som tillater styreprosessoren å overvåke de data som blir matet ut på hver av de seks kanal-utgangslinjene. Data kan lese selv om kanalutgangens klargjøringsbit ikke er inn-stillt, noe som tillater tilveiebringelse av en betydelig diag-nosefasilitet for trafikkveien ved bruk av en ekstern trafikk-kilde. Bit 6 i dette feltet vil alltid være en 0.

Styrefasiliteter for Maskinvare

To styrelinjer for maskinvaren er tilveiebrakt som beskrevet nedenfor.

RESET

Når denne linjen holdes lav, er hele PUBS tilbakestilt (resatt). Denne linjen vil normalt være koblet til en energiserende tilbakestillings- eller manuell tilbakestillings-fasilitet.

LOCK

Denne fasiliteten forårsaker innstilling av en gruppe-rundsløyfe på alle kanaler, noe som vil tillate realisering av et styre-ring-system forutstyre.

Programmeringsstyring

De styrelinjer som brukes under programmering eller overvåkning av PUBS er beskrevet nedenfor.

CHIP ENABLE ( CE)

Dette signalet må holdes for at en lese- eller skrive-operasjon skal finne sted. Når dette signalet ikke er satt, vil det forårsake frakobling av alle adresse- og data-linjer, noe som vil sikre at den energi som brukes av brikken minimalisert når andre innretninger er koblet til styrebussen.

READ ( RE)

Når dette signalet og CHIP ENABLE (CE) holdes lavt, blir de data som holdes i det adresserte register klargjort for utmatning til data-tilpasningsanordningen med tre tilstander.

WRITE ( WR)

Datainngang på databussen for tre tilstander blir klokket inn i et adressert register når den logiske sum av WRITE (WE) eller CHIP ENABLE (CE) går fra en lav til en høy tilstand.

BESKRIVELSE AV MODI

Generelt

Innretningen innbefatter følgende driftsmodi som er beskrevet nedenfor.

a. Modus for 32 kbit/s kanal til 1 Mbit/s gruppe.

b. Modus for 64 kbit/s kanal til 1 Mbit/s gruppe.

c. Modus for 1 Mbit/s kanal til 1 Mbit/s gruppe.

d. Modus for kanal- og gruppe-rundsløyfe.

e. Modus for diagnose-rundsløyfe for kanalen.

f. Modus for låst rundsløyfe.

Modus for 32 kbit/ s kanal til 1 Mbit/ s

Utgående retning

I denne retningen blir en kanal av de 32 kanaler i 1 Mbit/s gruppen valgt og matet ut som en 32 kbit/s datastrøm på 1 kanal-utgang som vist på figur 11.

Hvis forskyvningssignalet ikke er satt, så vil data bli samplet på den bakre flanke av taktsignalet på 1 Mbit i midten av den valgte kanal. Hvis forskyvningssignalet er satt, så vil dataene bli samplet en periode av taktsignalet på 1 MHz senere.

Dataene på kanal-tilpasningsanordningen vil bli avgitt ved begynnelsen av gruppe-rammeperioden.

Data som er samplet i en ramme, vil alltid opptre på en kanalutgang i løpet av den neste ramme med unntagelse av kanal 31 i forskyvnings-modus, som vil opptre en ramme senere.

Innkommende retning

I denne retningen blir data på en kanal-tilpasningsanordning multiplekset inn på en kanal i 1 Mbit/s gruppen som vist på figur 11. Data blir samplet en halv periode av 1 MHz før midten av rammen.

Hvis forskyvningsmodiet ikke er satt, så blir data innført i den valgte tidsluke, og blir avgitt på forflanken til taktsignalet på 1 MHz. Data som er nødvendig for kanalene 16 til 31 vil ikke oppvise noen forsinkelse, mens data for kanalene 0 til 15 vil oppvise en forsinkelse opptil en halv ramme.

Hvis forskyvnings-modiet er satt, så blir data innført i tidsluken umiddelbart forut for den valgte. Data som er nødvendig for kanalene 17 til til 31 vil ikke oppvise noen forsinkelse, mens data for kanalene 0 til 16 vil oppvise en forsinkelse opptil en halv ramme.

Modus for 64 kbit/ s kanal til 1 Mbit/ s

Utgående retning

I denne retningen blir to kanaler i 1 Mbit/s gruppen valgt og matet ut som en 64 kbit/s datastrøm på en kanalutgang, som vist på figur 12. De to 1 Mbit/s kanaler som brukes, må være adskilt med 16 perioder på 1 MHz.

Hvis forskyvningsmodiet ikke er satt, så blir data innsatt i den valgte tidsluke og den blir forskjøvet med 16 perioder av 1 MHz. Data blir samplet på den fallende flanke av taktsignalet på 1 MHz.

Hvis forskyvningsmodiet er satt, blir data valgt 1 MHz periode senere.

Dataene på kanal-tilpasningsanordningen vil bli avgitt ved begynnelsen og halvveis gjennom rammeperioden. Data som blir samplet i en halv-ramme, vil alltid opptre på kanalutgangen i løpet av den neste halv-ramme, med unntagelse av kanal 16 i forskyvnings-modus, som vil opptre en ramme senere.

Innkommende retning

I denne retningen blir data på en kanal-tilpasningsanordning multiplekset inn i to kanaler i 1 Mbit/s gruppen som vist på

figur 12. Data blir samplet en halv 1 MHz periode før 1/4 og 3/4 gjennom rammen.

Hvis forskyvnings-modiet ikke er satt, så blir data innsatt i den valgte tidsluke og også den som er forskjøvet med 16 perioder av taktsignalet på 1 MHz. De blir avgitt på forflanken til taktsignalet på 1 MHz. Data i kanalene 8 til 15 vil ikke oppvise noen forsinkelse, mens data i kanalene 0 til 7 vil oppvise en forsinkelse på en kvart ramme.

Hvis forskyvnings-modiet er satt, så blir data innsatt i, tidsluken umiddelbart forut for den valgte. Data for kanalene 9 til 15 vil ikke oppvise noen forsinkelse, mens data for kanalene 0 til 8

vil oppvise en forsinkelse på en kvart ramme.

Modus for 1 Mbit/ s kanal til 1 Mbit/ s gruppe

Utgående retning

I denne retningen er hele gruppen på 1 Mbit/s på gruppe-tilpasningsanordningen koblet til kanalutgangen som vist på figur 13.

Data blir samplet på den bakre flanke av taktsignalet på 1 MHz, og blir avgitt på taktsignalets forflanke. Data vil være forsinket med en periode av av taktsignalet på 1 MHz.

Forskyvnings-modiet er uvirksomt i dette modus.

Modus for kanal- og gruppe- rundsløyfe

Når dette modus er i virksomhet, er kanalinngangen sløyfeforbun-det med kanalutgangen, og gruppeinngangen med gruppeutgangen.

Kanal- rundsløyfe

Data blir samplet på:

a. Den bakre flanke av taktsignalet på 1 MHz i tidsluke 15 i modus for 32 kbit/s. b. Den bakre flanke av taktsignalet på en MHz i tidslukene 7 og 23 i modus for 64 kbit/s. c. Den bakre flanke av hvert taktsignal på 1 MHz i modus for

1 Mbit/s.

Data blir avgitt ved:

a. Starten av rammen i modus for 32 kbit/s.

b. Starten av tidslukene 0 og 16 i modus for 64 kbit/s.

c. Forflanken av hvert taktsignalpå 1 MHz i modus for

1 Mbit/s.

Forskyvnings-modus påvirker ikke kanal-rundsløyfen.

Dataene er forsinket med en periode av det valgte klokkesignal.

Gruppe- rundsløyfe

Data blir samplet:

a. I løpet av modiet for 32 kbit/s, på den bakre flanke av taktsignalet på 1 MHz i den valgte tidsluke i ikke-forskjøvet modus, eller en tidsluke senere i forskjøvet modus. b. I løpet av moduset for 64 kbit/s, på den bakre flanke av taktsignalet på 1 MHz i den valgte tidsluke og en separert med 16 tidsluker fra den valgte under ikke-forskjøvet modus. Når forskyvnings-modiet er satt, blir data samplet en tidsluke senere. c. I løpet av modiet for 1 Mbit/s, på den bakre flanke av hvert taktsignal på 1 MHz.

Data blir avgitt:

a. I modiet for 32 kbit/s, ved begynnelsen av den valgte tidsluke under ikke-forskjøvet modus, og en tidsluke tidligere i det forskjøvne modus. b. I modiet for 64 kbit/s, ved begynnelsen av den valgte tidsluke og en separert med 16 tidsluker fra den valgte under ikke-forskjøvet modus. I forskjøvet modus blir data avgitt en tidsluke tidligere. c. I modiet for 1 Mbit/s, på forflanken til hvert taktsignal på 1 MHz.

Generelt

Dette modus tillater bussvelgeren å bli fullstendig diagnostisert fra gruppe- og kanal-tilpasningsanordningene med unntagelse av to porter.

Diagnose- modus for kanal- rundsløyfe

I dette modus blir gruppeutgangen fra den totale PUBS sløyfekoblet til gruppeinngangen, og muliggjør dermed ikke selektiv rundsløyfe som i andre modi.

Dette modus vil tillate trafikkbaner på PUBS å bli diagnostisert

fra kanal-forbindelsene.

Tester ved forskyvningsmodiet kan bare utfores ved å bruke to kanaler når dette modus er i drift.

Dataforsinkelsene er som folger:

a. 3 2 kbit/s modus.

Hvis tidslukene 16 til 31 er valgt, blir data forsinket med en periode på 32 KHz. Hvis tidslukene 0 til 15 er valgt, blir data forsinket med to perioder av 32 KHz.

b. 64 kbit/s modus.

Hvis tidslukene 8 til 15 eller 24 til 31 er valgt, så blir dataene forsinket med en periode ved 64 KHz. Hvis tidslukene 0 til 7 er eller 16 til 23 er valgt, så blir dataene forsinket med to perioder ved 64 KHz.

c. 1 Mbit/s modus.

Data blir alltid forsinket med to perioder ved 1 MHz.

Låst rundsloyfe- modus ( LOCK).

Dette modus blir igangsatt ved å senke nivået på LOCK-benet på PUBS. Det tilveiebringer en rundsloyfe av den innkommende gruppe, men tillater normal operasjon fra gruppen til kanalen. Kanalinngangen blir ikke brukt. Det ved hjelp av programvaren velgbare gruppe- og kanal-rundsloyfemodus opphever LOCK funksjonen.

Tilpasnings- beskrivelse ( taktstyring)

Den takt- eller tids-styring som er angitt i denne seksjonen representerer de verst tenkelige forsinkelser over de tillatte pro-sess-spredninger og et arbeidstemperatur-område fra -55°C til +125°C.

Taktstyring

Generelt

De folgende tall vedrørende tider og taktstyringer angår styre-tilpasningsanordningene til den programmerbare universelle bussvelger. En belastning på 50 pF er blitt antatt på databussen BUS. Det vises til figur 14.

Lesesyklus

Lese- klargjoring til databuss- styring ( CE lav)

Brikke- klargjoring til databuss- klargjoring (] RE = 0) Adresseforandring til datagyldig ( CE og RE lav) ( ADV) Brikke- klargjøring til datagyldig ( RE lav) ( CEDV)

Skrivesyklus

Data- oppsetning før stigende flanke av ( WE) DWES

Dataholding etter stigende flanke av ( WE) DWEH

(Data =0) = 30 ns min.

(Data =1) =32 ns min.

Adresse- oppsetting for fallende flanke av ( WE) AWES

Oppsetning = 21ns min.

Adresse- holding etter stigende flanke av ( WE) AWEH

Holding = 13ns min

CE- oppsetning før stigende flanke av ( WE) ( CEWES)

CE-oppsetning = 80ns min.

CE- oppsetning før stigende flanke av ( WE) ( CEWES)

CE-oppsetning = 80ns min.

CE- holding etter stigende flanke av ( WE) ( CEWEH)

CE-oppsetning = 33ns min.

WE- pulsbredde ( WEP)

WE-pulsbredde = 64ns.

RESET- pulsbredder

RESET-puls = 60r<=; min.

Taktstyring i trafikkområdet

Generelt

De følgende tidsangivelser vedrører trafikkområdene til den programmerbare universelle bussvelger. Det vises til figur 15.

Tider og taktstyring for gruppe- tilpasningsanordninger

En belastning på 400 pF er blitt antatt på gruppeutgangene for overganger fra høyt til lavt nivå. Stigetiden på gruppebussen vil være bestemt av verdien av den opptreknings-motstand som brukes og bør tillegges de gitte tall.

Gruppeutgang

1 MHz taktsignal høyt til gruppeutgang (Data = 0) = lOOns max.

1 MHz taktsignal høyt til gruppeutgang (Data = 1) = 58ns max.

Gruppe- inngang

Gruppe-inngang oppsatt før fallende flanke av 1 MHz.

32 eller 64 kbit/s modus (Data = 0) = 32ns min.

32 eller 64 kbit/s modus (Data = 1) = 28ns min.

1 Mbit/s modus (Data = 0) = 39ns min.

1 Mbit/s modus (Data = 1) = 35ns min.

Holdetid for gruppe-inngang etter 1 MHz fallende flanke.

32 eller 64 kbit/s modus (Data = 0) = 70ns min.

32 eller 64 kbit/s modus (Data = 1) = 70ns min.

1 Mbit/s modus (Data = 0) = 40ns min.

1 Mbit/s modus (Data = 1) = 40ns min.

Tider og taktstyring av kanal- tilpasningsanordning

Det er antatt en belastning på 50pF på gruppe-utgangene for overganger fra høyt til lavt nivå. Stigetiden på gruppebussen vil bestemmes av verdien av opptreknings-motstanden som brukes, og bør tillegges de angitte tall.

Gruppe- utgang

Kanal-utgang gyldig fra stigende flanke på 1 MHz taktpunkt.

A 32 kbit/s modus (Data = 0) = 94ns max.

A 3 2 kbit/s modus (Data =1) 80ns max.

B 64 kbit/s modus (Data = 0) = 94ns max.

B 64 kbit/s modus (Data = 1) = 80ns max.

1 Mbit/s modus (Data = 0) = 72ns max.

1 Mbit/s modus (Data = 1) = 58ns max.

Kanal- inngang

Oppsetnings-tid for kanal-inngang før fallende flanke av taktsignalet på 1 MHz.

C for 32 kbit/s modus (Data = 0) = Ons min

C for 32 kbit/s modus (Data = 1) = -8ns min.

D for 64 kbit/s modus (Data = 0) = Ons min.

D for 64 kbit/s modus (Data = 1) = -8ns min.

1 Mbit/s modus (Data = 0) = 14ns min.

1 Mbit/s modus (Data = 1) = 6ns min.

Holdetid på kanal-inngang etter fallende flanke og taktsignal på

1 MHz.

C for 32 kbit/s modus (Data = 0) = 142ns min

C for 32 kbit/s modus (Data = 0) = 140ns min.

D for 64 kbit/s modus (Data = 0) = 142ns min.

D for 64 kbit/s modus (Data = 0) = 140ns min.

1 Mbit/s modus (Data = 0) = 48ns min.

1 Mbit/s modus (Data = 0) = 45ns min.

Rammeinndeling

Fallende flanke på taktsignal 1 MHz til den fallende flanke av rarnmepulsen = 72ns min.

Stigende flanke på rammepuls til fallende flanke på taktsignalet på 1 MHz = 21ns min.

Minimum bredde av rammepuls = 45ns.

Claims (12)

1. Svitsje-anordning for bruk i digitale telekommunikasjons-sentraler, hvor anordningen innbefatter et trafikkområde, et gruppe-tilpasningsleddområde, et styringsområde og et takt-styringsområde, og omfatter en velgeranordning som er anordnet som tilpasningsledd mellom en rekke tidsdelte, multipleksede hovedvei-gruppetermineringer og en rekke digitale inngangs- og utgangs-traf ikkanalbaner, karakterisert ved at velgeranordningen er mikroprosessor-styrt for å bevirke en rekke forskjellige svitsje-tilkoblingsmodi som muliggjør toveis kommunikasjon mellom de digitale inngangs- og utgangs-trafikkanalbaner, og mellom de tidsdelte, multipleksede hovedvei-gruppetermineringer, og for å bevirke nevnte toveis kommunikasjon når inngangs- og utgangs-datahastighetene for den spesielle tilkoblingsmodus under drift er enten kompatible eller inkom-patible, idet velgeranordningen dessuten innbefatter en takt-styringsanordning som befinner seg i taktstyringsområdet og drives med et hovedtaktsignal for å besørge intern taktstyring av velgeranordningen, og en rekke første registeranordninger og en andre registeranordning innrettet for å styres av mikroprosessoren, idet de første registeranordninger er tilveiebrakt for hver av rekken med digitale inngang- og utgangs-traf ikkanalbaner, og den andre registeranordning er tilveiebrakt felles for alle trafikkbaner, idet en rundsløyfe-styre-registeranordning som befinner seg i styringsområdet, er forbundet med gruppetilpasningsledd- og trafikkområdene og innrettet for å styre tilkoblingen av trafikkbanene og av hovedvei-gruppetermineringene, idet en forskyvningsstyring som befinner seg i styringsområdet, er forbundet med gruppe-tilpasningsleddområdet og innrettet for å styre den tidsluke som leses fra hovedvei-gruppetermineringene og som skrives inn på hovedvei-gruppetermineringene, og idet en kanalovervåknings-styring som befinner seg i styringsområdet, er forbundet med trafikkområdet og innrettet for å overvåke inngangs- og utgangs-traf ikkanalbanene.

2. Svitsje-anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første registeranordning er strukturert i to separate bytes, idet den første byte omfatter et fire-bits felt for å klargjøre kanaldata til enhver kombinasjon av utganger til hovedvei-gruppene, et to-bits felt for å velge hvilken av inngangene fra hovedvei-gruppene som vil bli brukt til å utlede utgangs-kanaldata, og et ett-bits felt for å klargjøre kanal-hastighetsutgangen, og idet den annen byte omfatter et fem-bits felt til å velge den tidsluke som skal brukes på hovedveiens inngang- og utgangsgrupper, et ett-bits felt for å styre hvilken av to separate datahastighets-driftsmodi og et ytterligere ett-bits felt for å styre en ytterligere og forskjellig datahastighets-driftsmodus.

3. Svitsje-anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at registeranordningen for rundsløyfe-styring er oppbygd til å omfatte et ett-bits felt for hver av kanal-trafikkbanene og et ett-bits felt for diag-nosetilkoblings-formål, idet registeranordningen for forskyvningsstyring er oppbygd for å omfatte et ett-bits felt for hver av kanal-trafikkbanene og et ett-bits felt for register-tilbakestillingsstyring, idet styre-registeranordningen for kanalovervåkning er oppbygd til å omfatte et ett-bits felt for hver av kanal-trafikkbanene.

4. Svitsje-anoordning ifølge krav 3, karakterisert ved at velgeranordningen omfatter en multiplekseranordning som når en bit for en kanal-traf ikkbane er satt, sørger for at den tilknyttede kanal-inngang blir koblet tilbake til den tilsvarende kanalutgang og den inngående hovedvei-gruppe blir koblet i sløyfe tilbake til den tilsvarende hovedvei-gruppes utgang.

5. Svitsje-anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at velgeranordningen omfatter en rundsløyfe-velger som når biten for diagnose-tilkobling er satt, sørger for at alle de utgående hovedvei-grupper som skal sløyfe-kobles tilbake til de tilsvarende inngående hovedvei-grupper i velgeranordningen, for å tillate velgeranordningen å bli diagnostisert fra kanal-trafikkbanene.

6. Svitsje-anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at når en forskyvnings-bit er satt, blir en kompensasjon for en forventet forsinkelse på en tidsluke i hovedvei-gruppens tilpasningsutstyr, innledet, hvorved data blir samplet en tidsluke senere og data blir avgitt en tidsluke tidligere enn hva som er spesifisert innen-for tidsluke-velgerfeltet til den annen byte.

7. Svitsje-anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at registeranordningen for kanalovervåkning er lese-anordninger, og at når en kanalovervåknings-bit er satt, overvåker styre-mikroprosessoren de data som blir matet inn eller ut på hver av de inngående eller utgående kanal-trafikkbaner.

8. Svitsje-anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at en låsestyring er tilveiebrakt på velgeranordningen. som når den er satt, sørger for at en rundsløyfe-tilkobling for hovedvei-gruppen blir satt på alle kanal-trafikkbaner.

9. Svitsje-anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kanalens trafikk-hastighet er 32 kbit/s, 64 kbit/s eller 1 Mbit/s og hver hovedveigruppe for tidsdelt multipleks omfatter 32 multipleksede kanal-tidsluker i en ramme, idet frekvensen til hovedvei-gruppen for tidsdelt multipleks er 1 MHz med en ramme-repetisjonsfrekvens på 32 KHz.

10. Svitsje-anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at en driftsmodus er den 32 kbit/s kanal til 1 Mbit/s hovedvei-gruppe, der en kanal av de 32 kanaler i hovedvei-gruppen på 1 Mbit/s i utgående retning blir valgt og matet ut som en datastrøm ved 32 kbit/s på en kanalutgang, mens i den innkommende retning blir data på en kanal-tilpasningsanordning multiplekset inn i en kanal i hovedvei-gruppen på 1 Mbit/s.

11. Svitsje-anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at en ytterligere driftsmodus er 64 kbit/s kanal til 1 Mbit/s hovedvei-gruppe, hvor i utgående retning to kanaler av de 32 kanaler i hovedvei-gruppen for 1 Mbit/s blir valgt og matet ut som en 64 kbit/s datastrøm på en kanalutgang, mens i innkommende retning blir data på en kanal-tilpasningsanordning multiplekset inn i to kanaler i hovedvei-gruppen for 1 Mbit/s.

12. Svitsje-anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at en annen driftsmodus er en modus for 1 Mbit/s kanal til 1 Mbit/s hovedvei-gruppen hvor i utgående retning hele hovedvei-gruppen for 1 Mbit/s på gruppe-tilpasningsanordningen blir forbundet til en kanal-utgang, mens i innkommende retning blir alle 1 Mbit/s gruppe-dataene på kanal-tilpasningsanordningen koblet til hovedvei-gruppeutgangen.