NO169495B - Fremg. for fremst. av et materiale, omfattende en loesningav en filmdannende loesningspolymer i organisk loesningsmiddel og stort sett uloeselige armerende partikler dispergerti loesningen, samt anv. av det fremstilte materiale - Google Patents

Description

Anordning for multiple og automatiske

analyser av væskeblandinger.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for multiple og automatiske analyser av væskeblandingsprover <, som hver.utgjores av en blanding i valgte proporsjoner av en væskeformet substans som skal analyseres., og en tilsats av reagensmiddel. Anordningen er spesielt, men ikke utelukkende beregnet for på grunnlag av forskjellige prover, f.eks. blodprover, urinprover osv., og å måle fysiologiske egenskaper, f.eks. ureainnhold, kolesterol-innhold, antall av leukocyter pr. volumenhet i blodet, sukker-innhold osv.

Det er kjent systemer for flerdobbelte og automatiske analyser som ved innledningen til et kretslop, stort sett omfatter et såkalt provetagningsapparat som gjor det mulig å oppnå en blanding

i bestemte forhold av det stoff som skal analyseres og av reagensmidler.

Det er denne blanding som blir kalt proven. Ved slutten av kretslopet måler et måleapparat, hvori proven er anbragt, en fysikalsk storrelse som kjennetegner proven og som gjor det mulig å bestemme mengdene av de forskjellige elementer som ettersokes i det stoff som skal analyseres. Det måleapparat som oftest brukes i multiple og automatiske analyseanordninger er kolori-meteret, som omfatter en lysstråle-kildé som avgir en stråling med bestemt bolgelengde som går gjennom proven og en.fotoelektrisk celle som energiseres ved hjelp av den stråling som forlater proven, og som avgir en elektrisk spenning avhengig av mengden av det ettersokte stoff i proven.

Mellom disse to apparater underkastes proven visse behandlinger, f.eks. blanding, oppvarming, avkjoling, bestråling osv..

De anlegg som nå er kjent for automatisk analyse har gitt langt storre muligheter enn de manuelle fremgangsmåter som tidligere ble brukt.

Tross alt medforer disse anlegg ennå tallrike manuelle inngrep som ofte gir grunn til alvorlige feil. Det' skal kort nevnes hovedmanglene ved de nåværende anlegg.

Mulige identifiserings-feil:

-forurensning av provene i forhold til hverandre,

-betydelig forbruk av ofte kostbare reagenser,

-lav takt for målingene,

-dårlig tilpasning til de databehandlingsmuligheter som foreligger, da de prosesser som skal utfores varer for lenge for data-behandlingsapparater, -liten pålitelighet for hele anlegget, et fibrin-stykke kan stanse en hel prosessrekke, -dårlig målings-pålitellghet: eksempelvis kan fotbmeterceller i beroring med alle produktene, bli uklare og bevirke betydelige avvikelser, som det er kostbart å fastslå og fjerne.

I de nåværende anlegg for multiple eller automatiske analyser,

blir provene 1 alminnelighet .anbragt ved utgangen fra prove-tagningsapparatet, i enkelte kar eller beholdere, f.eks. ror eller digler. Håndteringen av disse enkelte beholdere mot måleapparatet, gjennom de mellomliggende behandlinger, gjor det nodvendig, når det onskes. å mangfoldiggjøre eller automatisere analysene, å bruke innviklete innretninger, f.eks. plater som dreier seg og bærer de enkelte beholdere. Dessuten er de enkelte beholdere så kostbare at det er nodvendig å bruke dem på nytt, hvorved det blir nodvendig å vaske dem. Forovrig gjor disse beholdere det ikke mulig å

utfore målinger, spesielt klorimetrisk, gjennom veggene, slik at det er nodvendig å helle innholdet ut i måleapparatet, hvorved multiple og spesielt automatiske analyser blir vanskelig å gjennomfore. Endelig foretas blandingen av produktene ved hjelp av mekaniske eller magnetiske omrorere som er dykket ned i beroring med proven, noe som medforer fare for forurensning.

Det foreligger andre anlegg som er bedre enn de som er nevnt ovenfor, og hvori det produkt som skal analyseres og reagensene tas ut i bestemte forhold på passende måte, som oftest ved hjelp av en doseringspumpe, og fores i et ror til måleapparater under virkningen av én pumpe. De flytende prover blir adskilt ved hjelpa? gass-segmenter. Roret er tilknyttet måleapparatet hvor provene folger etter hverandre. Roret er i alminnelighet utfort av plast som er myk og gjennomsiktig.

Denne anordning har likevel alvorlige ulemper.. Forst og fremst strommer provene i samme ror og dette fremkaller en forurensning av en prove av de som går foran-, og slik at målenoyaktlgheten blir nedsatt. Virkningen av denne forurensning blir desto stdrre hvis det brukes kapLllær-ror for å foreta analysene i små mengder, idet forholdet mellom berøringsflatene og volumet av proven derved oker.

En annen ulempe skyldes at fremforlngshastigheten for provene i roret må være liten for at stromningen skal holde seg laminær,

da ellers gass-skillet mellom to prover som folger etter hverandre, ikke vil være sikker.

Dette begrenser takten for de automatiske analyser, skjbnt vedkommende apparater for provetagning og måling ellers tillater en rask takt av størrelsesorden en analyse pr. sek.

En annen ulempe ved dette anlegg ligger i den omstendighet at

dels bruk er begrenset til fremforing av flytende prover.

I et anlegg for automatiske analyser er det endelig av betydning, for å unngå feil, at hver prove kan merkes for seg under hele passeringen. Fremforing av provene i et ror gjor det ikke mulig å foreta denne merking.

Foreliggende oppfinnelse har som hovedformål å fremskaffe en anordning av ovenfor angitte art og hvori de nevnte ulemper unngås.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av en anordning hvis særtrekk består i at den omfatter en transportbr for forflytning av provene, og som er utformet av en rekke kammere som er tett tilsluttet og fast innbyrdes forbundet, idet hvert kammer er utfort av et bbyelig og gjennomsiktig material og anordnet for å oppta en nevnt væskeblandingsproveminst et overfbringsorgan for uttagning av en gitt væske- og/eller reagensmiddel-mengde fra en tilsvarende forrådsbeholder og overforing av denne til minst et kammer på transportbren ved at den tilsluttede forrådsbeholder settes under gasstrykk, idet overfbringsorganet er utstyrt med en eneste ledning, som meddeles en sådan translasjonsbevegelse at dens ene ende nedfores i forrådsbeholderen og dens annen ende etter tur nedfores i hvert kammer langs transportbren, hvorved den ende som nedfores i forrådsbeholderen kan anbringes på den ene eller annen side av væskenivået i denne beholder<*>, minst en innretning for mekanisk behandling og varmebehandling av væskeblandingsprbvene i transpor-tørens kamre, samt minst en måleinnretning av fotokolorimetrisk type for analysering av provene, og som er utfort for å forbindes med et databehandlingsapparat for frembringelse av måleresultatene i raskere takt, mens væskeblandingsprovene forflyttes langs analyseanordningen ved hjelp av transportøren.

Ved hjelp av oppfinnelsens analyseanordning oppnås et anlegg for multiple analyser, og som er hovedsakelig automatisk og arbeider i rask takt, samt muliggjor behandling av måleresultatene i et moderne databehandlingsapparat. Analyseanordningen i henhold til oppfinnelsen gjor det videre mulig stort sett å eliminere alle feil ved identifisering av provene, samt hvis sådan feil likevel opptrer, med absolutt sikkerhet å oppdage denne. Videre kan det fremstilles passende væskeblandinger ved at det til de uttatte prover tilsettes meget noyaktig. doserte mengder med reagenser med lite volum. Oppfinnelsens anordning muliggjor også utnyttelse av vedkommende fotometriske apparatur under de beste arbeids-forhold, uten risiko for at gjennomsiktigheten skal nedsettes.

Et stort antall fysiologiske data kan således måles på pålitelig måte ved hjelp av oppfinnelsens analyseanordning.

I henhold til et ytterligere særtrekk for oppfinnelsen utgpres transportoren hensiktsmessig av et forste og andre bånd av boyelig og gjennomsiktig material, hvorved minst et av båndene

er forsynt med utbuktninger i form av deformasjoner og båndene

er væsketett forbundet i det minste langs deformasjonenes kanter for avgrensning av nevnte kammere, som dannes av utbuktningene, vinkelrett på deformasjonretningen. Båndene er herunder fortrinnsvis utstyrt med perforeringer langs sidene, for trinnvis mekanisk fremmatning av den type som anvendes i filmfremvisere. Videre er fortrinnsvis et av transportørens bånd forsynt med et magnetisk spor langs kantene, hvilket muliggjor kodet identifisering av den væske som er uttatt.

I analyse-anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse

blir provene fort frem mellom de forskjellige apparater ved hjelp av en film eller et bånd som bærer en rekke kammere med like store innbyrdes mellomrom og som består av et boyelig og gjennomsiktig material. Denne innretning overvinner de ulemper som er nevnt ovenfor og har følgende fordeler:. -håndteringen av provene foregår i enkelte beholdere, hvorved farene for gjensidig forurensning unngås og det er mulig å foreta en bestemt identifisering av hver prove, -meget små prover kan håndteres, f.eks. prover som er mindre enn 3

en cm ,

-håndtering i deformerbare beholdere gjor det mulig å foreta

visse operasjoner, spesielt blanding og overforing til måleapparatet uten at proven kommer i berbring med noe fremmed stoff, -håndteringen av provene foregår på en skjemisk inert måte i forhold til de stoffer som transporteres,

-håndteringen av provene i gjennomsiktige beholdere gjor det

mulig å observere dem visuelt og å foreta kolorimetriske målinger eller målinger med stråler gjennom beholderveggene, -fremforingen av provene i lukkete beholdere sikrer mot enhver fordampning, noe som er meget viktig når det gjelder flyktige stoffer, -det er mulig å fore frem prover med hby viskositet eller grbt-formete eller.pulverformete prover,

Forflytningen av provene, spesielt for fremforing til en rekke automatiske analyseprosesser kan lett forenkles ved at provene er anordnet med konstant avstand på en fleksibel bærer, i likhet med en kino-film, hvis skrittvise fremforing er vel kjent. Hastigheten for denne fremforing skritt for skritt gjor det lett mulig å oppnå en takt på en prove pr. sek.

Endelig er prisen på det anvendte utstyr'i henhold til

oppfinnelsen så lav at den er mindre enn omkostningene ved rengjbr-ing, slik at det ikke er nodvendig å bruke samme utrustning på nytt, hvorved enhver fare for forurensing blir unngått.

Dette er meget viktig når det gjelder analyser av radioaktive produkter.

Andre egenskaper og fordeler ved anordningen i henhold til oppfinnelsen vil fremgå av den fblgende beskrivelse av et laboratorium for blod-analyser, og som er vist som eksempel,

på de vedfbyde tegninger.

Fig. 1 viser innretningen for fremforing av prover.

Fig. 2 viser et tverrsnitt etter linjen B-B i fig. 1.

Fig.. 3 viser i perspektiv og oppbrutt en anordning for fremforing av prover i -en forste utforelsesform. Fig. h viser samme anordning i snitt etter linjen C-C i fig. 3» Fig. 5 viser i perspektiv en annen utforelsesform for en anordning for fremforing av prover. Fig. 6 viser et sideriss av en anordning som er spesielt innrettet for overforing av blod-uttagninger. Fig. 7 og 8 viser i to snitt samme anordning, etter linjene D-D og E-E i fig. 6.

Fig. 9 viser i perspektiv en maskin for uttagning av prover.

Fig. 10 viser et identifiseringskort for prover.

Fig. 11 viser i perspektiv en detalj ved den identifiserings-maskin som er vist i fig. 9. Fig. 12 viser skjematisk identifisering-stasjonen ved inngangen til sentral-laboratoriet.

Fig. 12a viser en del av denne stasjon i storre målestokk.

Fig. 13-17 viser skjematisk de forskjellige faser ved oppskjæring og kleblng av bånd eller film som bærer provene.

Fig. 18 viser synoptisk en analyse-serie.

Fig. 19 viser samme rekke i perspektiv.

Fig. 20 viser -skjematisk en maskin for fremstilling av analyse-film eller -bånd. Fig. 21 viser i perspektiv et kammer eller hulrom i analyse-filmen. Fig. 22 klargjor arbeids-prinsippet for en anordning med uttagnings- og innsproytnings-pipetter i en analyse-rekke. Fig. 23 viser i perspektiv en anordning for uttagning og innsprøyting i en foietrukket utforelsesf orm. Fig. 2h viser i perspektiv en anordning for å begrense bevegelsen for innsprbytings-nålen i denne anordning. Fig. 25 viser en anordning for fotokolorimetrisk analyse i en analyse-rekke.

Fig. 26 viser en detalj fra fig. 25.

Fig. 27 viser hvorledes hulrommet ser ut i den anordning som er vist i fig. 26. Fig. 1 viser et bånd 1 som bærer en rekke like beholdere 3 av gjennomsiktig og deformerbart material. I den utforelsesform som er vist, er båndet dannet av to filmer av mykt, gjennomsiktig '•' og varmesveisbart termoplast-material, som er lagt på hverandre,

og sveiset over en del av overflaten slik at det dannes et hylster, idet sveisesbmmene 2 er anordnet slik at de deler som ikke^ er sveiset begrenser en rekke like beholdere eller kapsler 3-

I den utforelsesform som er vist i fig. 1 og 2, har kapslene minst en åpning h, som fortrinnsvis er fort oppover for å gjore det mulig å fore inn en nål på et prbvetagnings-apparat.

Sammensveisingen av de to filmer som danner hylsteret kan være utfort slik at de to filmer ikke er sveiset sammen langs den ovre kant på en hbyde på noen mm som derved danner et spor hvor nålen på prbvetagnings-apparatet er i inngrep under bevegelsen av hylsteret, hvorved innfbringen av nålen i beholderne blir lettet.

Beholderne kan ha hvilken som helst form. Deres volum kan være

så lite som det bnskes og spesielt mindre enn 1 cm^. Det kan

eksempelvis, men ikke absolutt, sorges for at volumet er omtrent det dobbelte av den prove som skal uttas..

I det tilfelle hvor hylsteret har en tykkelse som begrenser deformerbarheten, er det'-tatt ut slisser 5 mellom hver beholder.

I en annen utforelsesform, er anordningen for fremforing utfort

fra to ark av mykt material som kan varmesveises, som er delvis sammensveiset, og hvor minst et av arkene har innpregninger, idet arkene ikke er sveiset sammen ved disse innpregninger som derved begrenser kammeret.

En anordning, etter dette prinsipp, er vist i utbrutt tilstand i fig. 3 og omfatter et forste ark 10 som er plant og utfort av mykt varme-sveisbart material, og et annet ark 12 som også er utfort av mykt og varme-sveisbart material, eksempelvis, men ikke nødvendigvis av samme material, hvor det, f. eks. ved varme-deformerjng er trykket inn partier 13. Disse nedtrykninger har, eksempelvis, form av et parallellepiped. Når de to ark 10 og 12 blir sveiset sammen, slik som vist i snitt i fig. •+, begrenser de derved et kammer lh som kan oppta provene for å fore dem frem eller analysere dem. i

Anordningen i henhold til oppfinnelsen gjor det mulig lett å fylle kammerene, da kantene for disse er tilstrekkelig brede til å

kunne gjennomstikkes av en hypodermisk nål.

Parallellepipedet kan være forsynt med en innsnevring 15 og gjennomhullingen av filmen ved hjelp av fyllenålene foregår da gjennom området 15, som etter uttrekning av 1nålene, kan klemmes sammen ved hjelp av en varme-klemme for derved å stenge nål-hullene.

Som vist i fig. 5 kan det oppnås et dobbelt-kammer. Et av disse kammere 16, som er forsjrt med en topp 17, står i forbindelse med nabokammeret 18 gjennom en ledning 19 som også er dannet ved en nedtrykning i filmen 15-

Disse dobbelt-kammere blir brukt når de produkter som er fort inn

i kammeret 16 danner utfellinger. Ledningen 19 fores med et passende porbst material 20. Ved å trykke sammen kammeret 16, f.eks. ved hjelp av valser, er det mulig å overfore alle væske til kammeret 18 mens det faste bunnfall, blir tilbake i kammeret .16.

I en annen utforelsesform er det mulig å gi de nedtrykninger som danner kammeret en vilkårlig form, f.eks. form av en kulekalott.

Eventuelt kan det også oppnås et kammer med stbrre innhold, ved

å utfore nedtrykninger i begge ark og sveise arkene sammen på steder som ikke er deformert, mens nedtrykningene blir liggende overfor hverandre.

Filmer av den art som er vist i fig. 1-5? er fbr de tildannes

og sveises forsynt med perforeringer som gjor det mulig å fore dem frem på samme måte som ved kino-film.

Fig. 6-8 viser henhv. i perspektiv og i forskjellige snitt en utforelsesform for en anordning for fremforing av uttagnings-materialer som spesielt er egnet for blod-uttagninger.

Denne anordning skal nedenfor omtales som elementær-filmen.

Beholderen er dannet av to kammere 30 og 31 me(i forskjellige stbrrelser som står i forbindelse med hverandre gjennom en ledning 32. Det stbrste kammer er eksempelvis beregnet på å oppta blod-uttagningen som.skal underkastes kjemisk analyse i det sentrale laboratorium, mens det minste kammer skal analyseres hematologisk.

Hvert kammer inneholder et bestemt reagensmiddel eller antikoaguleringsmiddel, enten i f orm av væske som er sprbytet inn i hvert av kammerene for blod-uttagningen, eller i form av tynne lag av opplbselig fast stoff som er anbragt i kammerene mens de ble tildannet.

De anordninger som er vist i fig. 3-8 er forsynt med et magnetisk spor 35 som ligger parallelt med kanten av filmen og hvis formål skal forklares nedenfor.

Dette spor er enten dannet ved hjelp av et belegg av magnetisk blekk anordnet på filmen, eller ved hjelp av et magnetisk kiebe-bånd som er klebet på filmen.

Forovrig er kammerene anordnet på filmen slik at det mellom dem eller mellom hvert av dem og kanten av filmen blir tilstrekkelig plass til at det er mulig å klebe fast en merkelapp for identifisering av den prove de inneholder.

Fig. 9 viser i perspektiv en maskin for uttagning av prover av

den art som, i henhold til oppfinnelsen, er anordnet i hvert uttagningssenter.

Elementær-filmene av den art som er vist i fig. 6 inneholder et bestemt antall dobbelt-kammere, f.eks. 30 °g 31" Antallet av

slike dobbeltkammere kan eksempelvis være 25.

Uttagnings-maskinen omfatter i det vesentlige to spoler 4-0 og 4-1 , som påvirkes på kjent måte ved hjelp av spolene i en magnetofon, Giverspolen 4-0 inneholder en ubrukt elementærfilm 4-2. Maskinen inneholder en motor, som ikke er vist, for eksempel en skritt-motor, som ved å fore filmen frem i-retningen for pilen 75 gjor det mulig å anbringe dobbelt-kammerene foran et uttagningsorgan.

Pasienten legger sin arm 4-4- på en pute 4-3. Uttagningen foregår

ved hjelp av en nål 4-5 som betjenten stikker inn i venen i pasienten, og er tilsluttet gjennom en rorledning 4-6 til en nål 4-7 som skal stikkes inn i et av de kammere som utgjor et dobbelt-kammer, her kammeret 30. Samtidig som nålen 4-7 stikkes inn i kammeret 30, blir en annen nål 4-9 som er fast forbundet med nålen 4-7, stukket inn i kammeret 30, slik som vist på tegningen, eller i lammeret 31, slik at dobbelt-kammeret kommer i forbindelse med atmosfæren og derved fyllingen foregår ved hjelp av tyngdekraften. Nålanordningen er, i storre målestokk, vist i fig. 11. Bevegelsesorganet for nålene 4-7 og 4-9 er ikke

vist. Den kan være utfort på vilkårlig kjent måte.

Identifiseringen av hver uttagning foregår på folgende måte:

Når pasienten kommer inn mottar han et kort av den type som er vist i fig. 10. Dette kort.61 har minst en tallong 62 som kan rives av.

Alle kortene og tallongene 62 bærer nummeret på vedkommende provestesjon, her 2<4>-00 og ordensnummeret for pasienten, her 9104-.'

Pasienten skriver sin borgerlige stilling på kortet 61 og sitt navn på minst en tallong. En kopi av dette kort, som er nodvendig for arkivene i prøvestasjonen kan oppnås på hvilken som helst kjent måte, f.eks. ved hjelp av blåpapir, fotokopi eller utfylling av en tallong som bærer de samme nummere som kortet.

Kortet 61 blir, for uttagningen av blodet, fort inn i en sliss

65 i maskinen. En sliss 60 som er tatt ut i kortet gjor det mulig å begrense det loddrette slag for dette i slissen 65. Herved fjernes enden av en foler 66 som er lagt inn i sporet for nålene <4>-7 og 4-9. Derved blir det mulig å ta ut proven.

Slutte na; fyllingen av dobbeltkammere blir signalert, enten ved synlig observering av hoyden i kammeret 30, eller automatisk ved hjelp av en foler av kjent type som ikke er vist og som påvirker et ringeapparat eller et lys. Et organ klipper da av tallongen 62 og kleber den til filmen på stedet for kammeret 31. Dette klippeorgan omfatter en matrise 67 som påvirkes ved hjelp av en donkraft 58 som samvirker med en'anlegg-plate 69 som trykkes mot filmen ved hjelp av en donkraft 70.

Klebingen foregår på hvilken som helst kjent måte, f.eks. ved hjelp av et limlag på en av overflatene av tallongen. Etter at. klebingen er avsluttet, blir filmen fort frem et skritt slik at kammeret 30 -kommer overfor en innretning som skal stenge de hull som er utfort ved hjelp av nålene 4-7 og 4-9 under provetagningen. Denne siste innretning omfatter særlig en oppvarmnings-matrise 71 som trykkes ved hjelp av en donkraft' 72 mot den ovre del av det

kammer som skal stenges.

Maskinene er utstyrt med en kontrollinnretning som ikke er vist,

og som består av en foler for tilstedeværelsen av identifiserings-tallongen, og som f.eks. er. en fototransistor eller en magnetisk leser som samvirker med et magnetisk merke som er anbragt på tallongen. Hvis foleren ikke konstaterer tilstedeværelsen av en identifiserings-tallong, vil en stopper forhindre fremforingen av filmen. I motsatt tilfelle kan motoren gå videre og gå frem et skritt, slik at et annet dobbeltkammer anbringes foran uttagningsorganene. Armen 66 blir da fort tilbake ved hjelp av en fjær 73 til en stilling hvor proveuttagning ikke er mulig.

Ordre for fremforing av filmen blir gitt av betjenten ved hjelp

av en knapp, som ikke er vist, og som er tilgjengelig fra forsiden av maskinene.

Når den opprinnelige■prove-film er helt oppbrukt, i foreliggende eksempel når det er tatt ut 25 prover, er giver-spolen 4-0 tom -mens mottager-spolen <4>-1 er full. Den kan da sendes til sentral-laboratoriet under.passende forhold.

Det skal endelig bemerkes at maskinen eventuelt kan forsynes med

en innretning som hindrer dreining i retning mot pilen 75.

Det sentrale analyse-laboratorium, som skal beskrives her som eksempel, omfatter hovedsakelig to avdelinger, en for kjemisk analyse og en såkalt hematologi-avdeling, ogten stasjon for identifisering av de prover som er tatt ut i den opprinnelige film og er felles for begge avdelinger og er tilsluttet en elektronisk ordner.

Identifiseringsstasjonen er vist skjematisk i fig. 12 og 12a.

I identifiserings-stasjonen blir filmen med provene, som kommer

fra prove-stasjonen, avspolet fra giver-spolen 81 i retningen av pilen 83 mot en mottager-spole 82. Bevegelsen foregår skritt-

vis, slik at hvert dobbeltkammer anbringes etter tur foran merket 79? og identifiseringstallongen 62, som er klebet til filmen i nærheten av dette dobbeltkammer, blir avlest gjennom en forstorrelsesinnretning 8h av en betjent som har til rådighet en tastaturmaskin 85. Betjenten skriver ned på venstre side av et ark 86 de opplysninger som han leser av på tallongen. Samtidig, blir opplysningen sendt i kodet form til en erindring. 87. Såsnart opplysningen er anbragt i erindringen, blir den overfort slik at den ikke kan odelegges til en ordner 88. Denne, sender den opplysning den har mottatt, gjennom teLe-innskrivning, ved hjelp av tastaturen 85, til den hoyre del av arket 86. Hvis de opplysninger som bæres av en og samme linje i arket faller sammen, er den opplysning som-er opptatt av ordneren riktig og betjenten gir ordre ved hjelp av en fremforings-bevegelse, f.eks. tasten 91 slik at filmen fores frem et skritt.

Under bevegelsen av filmen , foregår overforingen av innholdet i

den lokale erindring til det magnetisk bånd 35 som bæres av filmen, gjennom et skrivehode 89 i likhet med det som brukes i en vanlig magnetisk erindring. Samtidig foretas en verifisering av identifiseringssignalet for det dobbeltkammer som ligger et skritt foran dobbeltkammeret 80 ved avlesning ved hjelp av et magnetisk lese-hode 90 og riktig overforing til ordneren 88.

Denne foretar sammenligning med den opplysning som den tidligere har mottatt fra erindringen 87.

Hvis opplysningene er like, foreligger sikkerhet for at den

kodete opplysning som bæres av det magnetiske bånd på stedet for uttagningen er i overensstemmelse med den som bæres av vedkommende tallong. I motsatt tilfelle, utloses en alarm-innretning.

I fig. 12 viser pilene de forskjellige overføringer av opplysning. Bruken av,en. lokal erindring 87 er nodvendig på grunn av forskjellen mellom arbeids-takten for betjenten og for ordneren.

Når giver-spolen er tom,, blir-mottager-spolen overfort til neste stasjon. Betjenten anbringer for hånden en ny giver-spole og setter igang innretningen inntil den, har tomt lageret av spoler

som han skal identifisere-.

Ved hjelp av denne innretning blir provene identifisert på magnetisk bånd, og en fullstendig liste over provene som skal analyseres, foreligger i skriftlig form.

Som beskrevet ovenfor, omfatter -prove-filmen flere dobbeltkammere, Idet de to kammere i' et dobbeltkammer står i forbindelse med hverandre gjennom en kanal. Hvert av kammerene inneholder et bestemt antikoaguleringsmiddel.

Når rekkefolgen for stengning av de hull som er foretatt ved hjelp av prove-nålene, utloses på blodprove-stasjonen, stenges forbindelseskanalen mellom kammerene. Et av dem, nemlig det minste, tjener til å avgi blod til den hematologiske avdeling.

Det blod som inneholdes i hvert lite kammer i provefilmen blir overfort til vedkommende hulrom i en hjelpefilm, idet den fremgangsmåte og den maskin som da brukes skal beskrives nedenfor.

Når spolene for provefilmene forst er tomt eller delvis tomt for blod som inneholdes i de små kammere, og som er bestemt for ' kjemisk undersokelse, blir de fort til en sentrifugerings-stasjon. Det blod som Inneholdes i kammerene deles i en fast fase som blir tilbake i bunnen av kammeret og en flytende fase eller serum som ligger over den faste fase og som underkastes analyse.

De hjelpefUrner som skal brukes i den hematologiske avdeling blir ikke sentrifugert.

Ved utgangen av sentrifugerings-stasjonen blir spolene for provefilmene fort til en klebe-stasjon for disse filmer. Denne klebe-stasjon er halv-automatisk og er anbragt under styring av en betjent under hele sin funksjonstid. På denne stasjon blir flere prove-filmer samlet butt-i-butt for å danne en eneste film, en såkalt stor prove-film hvis, rolle skal forklares nedenfor.

Ved utgangen fra sentrifugeringsinnretningene, blir hver spole for prove-filmen anbragt på et bord som stadig roterer, slik at den betjent som befinner seg på klebestasjonen lett i ethvert byeblikk har adgang til den spole som han skal anbringe på plass. Klebe-innretningen gjor det mulig å fremstille et sammenhengende bånd fra forskjellige spoler som er blitt sentrifugert.

OppKlippingen og klebingen av filmene skal beskrives nærmere

under henvisning til fig. 1 3—17.

Fig. 13 viser en forste ende av en elementær-provefilm med dobbeltkammere. Provefilmen er utfort slik at partiet 90 av mykt bånd forsynt med dobbeltkammere strekker seg forbi det siste kammer 91, mot enden av filmen og har en helt bestemt lengde, her lA L, L betegner avstanden mellom to dobbeltkammere som folger etter hverandre. Det annet bånd 93 som danner filmen, strekker seg i samme retning over en lengde som er godt storre enn L. Fig. 14- viser en annen ende av en elementær-provefilm med dobbelt-kammere, hvor båndet 93 strekker seg forbi det siste lille kammer 9h med-en lengde lik 1A L, mens båndet forsynt med dobbelt-kammere strekker seg over en lengde som er godt storre enn L.

Endepartiene av filmen som strekker seg forbi slutt-kammerene med en lengde som er storre enn L, er ikke aktive partier av filmen som tjener til forankring på spolene.

Oppklipping av endene av filnen, vist i fig. 15 og 16, oppnås på

en slik måte at de ikke aktive partier blir nedsatt til en lengde lik 3A- L utenfor vedkommende kammere.

Klebingen foregår som vist i fig. 17 ved at den annen ende av en forste elementær-film blir anbragt i beroring med den forste ende av en annen elementær-film, slik at det oppnås et sammenhengende bånd hvor de forskjellige dobbeltkammere ligger i samme avstand fra hverandre med en lengde L.

Denne klebe-måte gjor det mulig å unngå at den store provefilm oppviser avbrudd i tykkelsen på klebeområdene.

En klebing og kapping blir utfort på samme måte for hjelpe-filmene.

En kontrollinnretning gjor det mulig å signalere til ordneren i laboratoriet uregelmessigheter i identifiseringen som kan snike seg inn på det magnetiske bånd..

Samtidig vil innskriften av et passende signal på det magnetiske bånd på stedet for identifiseringskoden, like overfor en mangel-full del av det magnetiske bånd gjore det mulig ikke å utlose analyserekkefolgen når et kammer som ikke er identifisert eller dårlig identifisert, kommer frem til analysestasjonene.

Fig. 18 viser et synoptisk skjema for en linje for kjemiske analyser.

Den store provefilm 120 fores frem skrittvis i retningen for pilen 121.

1

Den krysser, f.eks. under en rett vinkel, en film, en såkalt analyse-film 1:22 som omfatter en rekke hulrom som er jevnt anordnet. Denne film er tildannet ved utgangspunktet for selve analyse-linjen for å spare lagringsplass. Denne film er utfort fra to spoler 123 og 121+ som hver inneholder et bånd av blott varmesveisbart material med perforeringer i likhet med -den som foreligger I en kinofilm;

Båndet fra en av disse spoler, her spolen 124-, har dessuten et magnetisk spor.

Det bånd som ikke har magnetisk spor kommer ved hjelp av en drivinnretning, inn i en innretning 125 hvor hulrommet blir varmetildannet.

Denne innretning foreligger i form av en meget liten presse, og behandlingene foregår som rettlinjete bevegelser frem og tilbake. Ved utgangen av denne varme-tildannings-innretning, blir båndet, ved hjelp av en annen driv-innretning, fort inn i en termo-sveise-innretning 126.

Det bånd som bærer det magnetiske spor kommer inn i hoyde med .driv-innretningen i samme varmesveiseinnretning 126. Sidehullene gjor det mulig å oppnå fullstendig synkronisme for de to bånd.

Ved hjelp av en annen rettlinjet bevegelse frem og tilbake, varmesveises folgelig de to bånd som på denne måten er anbragt overfor hverandre. Ved utgangen av denne innretning er således analysefilmen 122 tildannet.

Ved utgangen fra yarmesveise-innretningen, krysser analyse-

filmen 122 den store provefilm 121.

I nærheten av krysningspunktet er det anordnet en stasjon 127,

den såkalte overforings-stasjon, h/or fblgende operasjoner foretas:

-uttagning fra hvert kammer i den store prbvefilm av et avmålt volum'av den flytende fase som den inneholder ved hjelp av en pipett-innretning 128', -innfbring av dette volum i et hulrom i analyse-filmen ved hjelp av en sprbyteinnretning 129", -overforing av identifiserings-opplysningen som bæres av det parti av den store prbvefilm som ligger på stedet for dette kammer,

til det parti av det. magnetiske bånd på analysef ilmen som ligger på stedet for det tilsvarende hulrom.

Disse overfbringer krever skrittvis og synkronisert fremforing av måle-filmen og den store prbvefilm.

Analyse-filmen, hvis hulrom inneholder de avmålte mengder forskyver seg slik at hulrommene kommer frem til og stanser et byeblikk på

et visst antall stasjoner for tilsetning av reagenser, f.eks.

131 j 133» 1355 mellom hvilke det er anbragt blandeorganer for innholdet i hulrommene, f.eks. 132, 13^? 136 av lamelltypen.

Filmen kommer deretter til en stasjon 137 hvor det foretas en varmesveising av de hull som nålene har laget. Deretter kommer filmen inn i et termostat-styrt rom 138 hvor den kjemiske reaksjon kan foregå. Oppholdstiden i dette rom som er felles for alle analysene, bortsett fra enzym-analysene, kan eksempelvis være av storrelsesordnen 8 minutter. Filmen som beveger seg fremover skritt for skritt blir således lagret i et rom, og hvert hulrom oppholder seg der i den tid som er nodvendig for reaksjonen. Etter utgangen fra rommet bevirkes én brå kjbiing i et organ 14-0 for å stanse reaksjonen..

Ved utgangen av kjoleorganet 140 er det anbragt en analyse-innretning 14-1, f. eks. et f otokolorimeter.

Analyseresultatene for innholdet i hvert hulrom blir, i likhet med de tilsvarende identifiseringsopplysninger overfort ta en sentral erindring for nummerisk behandling ved hjelp av en ordner i laboratoriet.

Filmen blir deretter odelagt ved hjelp av en passende innretning 1<4>-2 og restene samlet i en beholder 14-3.

i

Fig. 19 viser i perspektiv en analyselinje som bare omfatter en eneste stasjon for tilsetning av reagens 127. De henvisningstall som er brukt i fig. 19 'betegner de tilsvarende elementer i fig. 18.

Fig. 20 viser en foretrukket utforelsesform for en maskin for behandling av analyseflimen.

Denne maskin omfatter i det vesentlige to spoler 123 °g 124- som avgir myke varme-sveisbare bånd som er forsynt med sidehull på samme måte som en kinofilm.

Båndet fra spolen 1.24- bærer et magnetisk spor.

Spolene 123 og 124- -blir satt i bevegelse samtidig ved hjelp av en skritt-motor 150, på hvis aksel 152 det er anordnet flere sekundære aksler, f.eks. 153-156 som driver tannhjul f.eks. 157-160.

Det. bånd som avgis fra spole 123 passerer foran et varm-formings-organ for hulrom og med en matrise, hvis aktive elementer 161 og 1:62 som er oppvarmet, blir beveget ved hjelp av en donkraft

163. Elementet 162 blir styrt ved hjelp av faste stenger 164-

og 165. Etter tildannelsen av hulrommene', f.eks. 168, blir de to bånd anbragt overfor hverandre og blir varmesveiset, fortrinnsvis ved hjelp av en varme-kloss 169 som samvirker med det nevnte element 162, hvori det er tatt ut en uthulning 170 som svarer til formen for provekammerene. Ved utgangen av apparatet oppnås den analyse-film 122 som er omtalt ovenfor.

I figuren er det skjematisk og for enkelthets skyld vist at hulrommet har parallellepipedisk .form. Denne form er ikke på noen måte begrensende, idet hulrommet kan ha hvilken som helst form som passer til arten av proven og typen av analyse.

Fig. 21 viser i perspektiv et parti av en ■ analysef ilm 174- hvor hulrommene 175 har en form som er spesielt egnet for kjemisk analyse f.eks. de som vanlig utfores på blodprover. Hulrommet 175 foreligger i det vesentlige I form av en lomme med form av en kule-kalott hvis ovre parti har en avflatet del 176 for innforing av nåler. Den prove som inneholdes i hulrommet og som består av en blanding av serum og tilsetningsstoff, er betegnet 177.

De forskjellige uttagninger med bestemte volumer som er foretatt enten ved den stasjon hvor hjelpefilmen fremstilles på grunnlag av provefilmen eller på overfdringsstasjonen 127 eller på de forskjellige stasjoner for innforing av reagenser, blir oppnådd ved hjelp av et uttagning- og måle-apparat for prover som utgjores av en bevegelig uttagnings-pipettesom er utstyrt med en hoydemåler og forlenget med et ror hvor væsken strommer under påvirkning av en gass under trykk.

Fig., 22 viser arbeidsprinsippet for apparatet.

Apparatet, omfatter isn beholder 201 som er forsynt med et lokk

202 hvorigjennom det går et ror 203 som er forsynt med en kran

21<4>- og en stengeventil 217, og et mykt ror 204- som er forbundet med en pipette 205 som kan beveges under påvirkning av en elektromagnet 206. Pipetten 20.5 og elektromagneten 206 bæres herunder av en flottor 207 som ligger over væsken 20B som inneholdes i beholderen.

Roret 204- er forlenget med et ror 215 over en annen beholder 209. Langs roret 204- er det anbragt en nivåmåler 210 som består av en strålings-måler med en strålekilde 211 og en celle 212. Et elektronisk rele 213 sender strom fra cellen til elektromagneten.

Apparatet arbeider på folgende måte:

Det stoff 208 som skal tas ut, anbringes i beholderen 201, og flottoren 207 og lokket 202 anbringes tett. En beholder 209

som skal oppta proven blir anordnet under enden av roret 21 5-

Roret 203 blir forbundet med en gasskilde, hvis trykk er storre enn at atmosfæretrykket med en verdi som minst er lik vekten

av den væskesoyle hvis hoyde er lik avstanden mellom væske-overflaten og det hoyeste punkt på roret 20<4>-. Uttagnings-

pipetten 205 befinner seg i nedre stilling, dvs. den dykker ned

i væsken.

Så snart kranen 214- åpnes vil gasstrykket på overflaten av væsken bringe denne til å stige opp i pipetten og i det myke og gjerrom-siktige ror 204-. Så snart væsken når nivåmåler en 210, blir cellen ikke lenger energisert ved strålingen og gjennom releet 213 påvirker den elektromagneten 206 som lofter pipetten ut av væsken. Den mengde væske som er suget inn er folgelig lik volumet av kanalen mellom enden av pipetten og nivåmåleren.

Gasstrykket som fortsetter -å utoves på den åpne ende av pipetten driver all væske som inneholdes i roret 204- mot beholderen 209-

Så snart væskesbylen i.sin helhet har passert forbi måleren 210,. blir cellen igjen energisert og sender, til rele 213 ordre om senkning av pipetten. Denne ordre kan- forsinkes for å vente til apparatet er helt tomt og beholderen 209 er erstattet av en ny beholder.

Det er klart at flere elementer som er omtalt i denne beskrivelse for å vise arbeidsmåten, kan erstattes med likeverdige elementer.

Således kan elektromagneten 206 erstattes med en hydraulisk eller pneumatisk donkraft.

Nivåmåleren kan være av hvilken som helst hensiktsmessig type, f.eks. i form av en fotoelektrisk celle eller strålingsindikator, eller celle med elektriske kontakter,_ hvorimellom den væske som skal analyseres danner banen for en elektrisk strom.

Roret 204- er beskrevet som et mykt og gjennomsiktig ror i det tilfelle hvor det hrukes en strålings-måler. For en kontakt-

måler er det ikke nodvendig at roret er gjennomsiktig.

Roret kan også være stivt og utfbrt med en forbindelse med i pipetten 205 som gjor det mulig å bevege pipetten frem og tilbake og tilsvarende bevegelsen av flottbren når væskehoyden synker, f.eks. en elastisk forbindelse.

Anordningen av pipetten på en flottbr har den fordel at den er enkel å anbringe og gjor det mulig å begrense slaget for pipetten til noen mm. Et slikt lite slag er av betydning for en rask prbvetagningstakt,. f. eks. en uttagning pr. sekund, som apparatet lett kan gi. Dessuten er det lett å oppnå en bevegelse frem og tilbake med slik liten amplitude ved hjelp av en eleketromagnet med liten styrke og lite volum. Trykk-settingen av beholderen foregår ved hjelp av hvilken som helst., gass hvis trykk ligger over atmosfæretrykket. Gassen er i sin alminnelighet trykkluft. Det kan brukes en noytral gass, f.eks nitrogen. Det effektive trykk av gassen blir- regulert ved- hjelp av kranen 217, slik at fremforingshastigheten for væsken i pipetten og roret 204- kan varieres. Denne kan kan være en automatisk trykkregulator som opprettholder et konstant trykk i beholderen 201. Når pipetten er trukket ut av væsken 208, vil gasstrykket jage proven mot beholderen 209 og den gass som inneholdes vil unnslippe gjennom roret 20<4>- inntil pipetten på nytt dyppes ned i- væsken. Dette gass-kretslop foregår med hoy hastighet og bevirker en god rensing av veggene slik at det forhindres forurensning av en prove av spor av foregående prover.

Selv om den nivåmåler som brukes kan være av hvilken som helst kjent type, har en nivåmåler som utnytter strålingen fra et radioaktivt stoff fordeler ved at den gjor det mulig å fastslå passering av en væske, som enndog kan være farvelos, som strommer i et kapillær-rbr. En nivåmåler med elektriske kontakter har den samme fordel.

Det er forutsatt at nivåmåleren kan forskyves langs roret 204-

for å variere det volum som tas ut.

Ovenstående beskrivelse viser at en av de storste fordeler ved provetagnings-apparatet ligger i den omstendighet at det egner. .seg til å måle meget små volumer, av storrelsesorden brokdeler av cm^ og med en rask takt,, av storrelsesorden 1 prove pr. sekund.

Fig. 23 viser i perspektiv en innretning for uttagning og innsproyting av et avmålt volum av en væske, i en foretrukket utforelsesform. Denne innretning arbeider etter det prinsipp som er beskrevet ovenfor, det kan brukes på stasjonene for tilsetning av reagenser under analyse-rekkefolgen, samt for stasjoner for påfylling av serum til analysefilm og hjelpefilm.

Det eksempel som er vist i figuren angår en innretning for

uttagning til et hulrom av en viss mengde reagens og innforing av denne reagens i vedkommende hulrom i enanalysefilm.

Beholderen 230 som inneholder reagensen 231 er en beholder som

er lukket med konstant -hoyde. Beholderen inneholder en flottor 232 som er hengslet om en vannrett akse som dannes av flere blad f.eks. 233. -Flottoren tjener til å stenge en kanal 234-

for tilforsel av reagens når hoyden stiger over en viss ovre grense

og å åpne hvis hoyden synker for langt ned. I henhold til det prinsipp som er beskrevet ovenfor, blir en gass under trykk fort inn gjennom en kanal 235 som ligger over hoyden av reagensen.

Analysefilmen 236 beveger seg i retningen for filmen- 237 slik at hvert hulrom 238 etter tur stanser i en bestemt tid like overfor innretningen for uttagning og innsprøyting.

Denne innretning omfatter et ror 24-0 som kan dykkes ned i væsken i karet 231 og i denne hensikt er fast forbundet med en elektromagnet 24-1 . Dette ror er gjennom en myk kanal 24-2 forbundet med en innsproytings-nål 24-3 som kan trenge inn i hulrommet 238 i dets ovre del. Denne nål er fast forbundet med en donkraft 24-4-. En annen nål 24-5 som er fast forbundet med donkraften 24-4- tjener til å sette det indre av hulrommet under atmosfæretrykk. En elektronisk innretning omfatter to sonder 24-6 og 24-7 som tjener til å styre bevegelsene av de forskjellige bevegelige deler og til å sikre innforing av en avmålt mengde av reagensen.

Innretningen arbeider på folgende måte:

Så snart et hulrom 238 kommer frem til innretningen, styrer elektromagneten 24-1 nedforingen av roret 24-0 i væsken i karet 230. Det trykk som utoves av gassen over væsken bringer denne til å stige opp i roret. Sonden 24-7 vil. når den merker passering av væske, styre nedforingen av nålene 24-3 og 24-5 i hulrommet 238. Sonden 24-6, hvis stilling kan reguleres langs kanalen 24-2, slik at det er mulig å innstille den mengde som skal sprbytes inn, merker ankomsten av væsken og styrer stigningen av roret 24-0 ut av væsken. Det trykk som hersker i rommet driver da den uttatte mengde gjennom nålen mot hulrommet som er satt under atmosfæretrykk. Etter uttrekning av nålene, fores filmen et trinn frem og det folgende hulrom kommer inn i innretningen.

Denne innretning kan tilpasses uttagning fra kammeret i en stor uttagningsfilm av en gitt mengde blod og innforing av denne mengde blod i det tilsvarende hulrom i en hjelpefilm, f.eks. den som er vist i fig. I8cg 19.

I den anordning som er vist i perspektiv i fig. 2h, erstatter kammeret for en stor prbvefilm rommet 30 som elet er henvist til ovenfor. Dessuten er roret 2kO erstattet av en nål hvis bevegelser er styrt slik at det dypper ned i den flytende fase i hvert kammer uten noensinne å komme i beroring med den faste fase. Et utforelseseksempel er vist i fig. 2h. Den store filmen 250 er tvunget til å bevege seg skrittvis i retningen for pilen 2^1 slik at de storé kammere, f.eks. 252 kommer frem til og stanser en kort bestemt tid på stedet for en prbvenål 253- Denne nål er fast forbundet med et stempel 25<*>+ som kan bevege seg inne i en sylinder 255. Stemplet er normalt holdt i hoy stilling ved hjelp av en trykkgass som kommer inn gjennom en ledning 256. Avfolingen av hoyden 257 som skiller den flytende fase 258 fra den fast fase 259 oppnås ved hjelp av en elektronisk innretning som omfatter flere optiske celler, f.eks. 261, som er anordnet loddrett bak filmen 250 og belyses gjennom denne ved hjelp av lyskilder, f.eks. 262.

Sylinderen er innvendig forsynt med ror, f.eks. 265, som gjor det mulig å sproyte inn trykkgass. Dessuten er det i den ovre del av sylinderen anordnet en ledning 269-som, når den er åpen, gjor det mulig å opprette et trykk som er hoyere enn det -som skaffes gjennom ledningen 256. De nevnte ror er anordre t loddrett slik at de representerer den hoyde som avfoles i kammeret 252. Åpningen og lukkingen av hvert ror kan styres ved hjelp av en sMd 266 som påvirkes ved hjelp av en spole 267. For hver optisk celle er det anordnet et ror. Hvis en celle blir energisert, hvilket betyr at den befinner seg overfor den flytende fase, blir det tilsvarende ror stanset og omvendt.

Rekkefolgen av uttagningene er som folger:

I det byeblikk hvor kammeret stanses, åpnes roret 269. Stemplet går ned til en hoyde som er fastlagt for det ved det forste ror som er åpnet som det moter. Nålen 253 dykker da ned i serumet 258. En nål 270 som styres ved hjelp av en donkraft 271 stikker inn i kammeret i dets ovre del slik at det settes under et trykk som er storre enn atmosfæretrykket. Serumet stiger da opp i nålen 253 og et bestemt volum blir spfo'ytet inn,, slik som beskrevet ovenfor når det gjelder hulrommene i. analysefilmen.

Fig. 25 viser en foretrukket utforelsesform for en innretning for fotokolorimetrisk. analyse.

Hulrommene 175 i analysef ilmen 17<4>- stanser det ene etter det annet en kort tid, i alminnelighet mindre enn 1 sekund, foran et fotokolorimeter som omfatter en lysende strålekilde 330, en serie filtre og skjermer 331-33<*>+ spesielt innrettet for den måling som skal foretas, og en mottagercelle 335 av fotoelektrisk type.

En innretning som omfatter en fast plate 336 og en bevegelig plate 337 som beveges ved hjelp av en donkraft 338 fastholder hulrommet når det stanser i den optisle akse for fbtokolorimeteret og gjor det derved mulig å sikre en konstant tykkelse av den væske som skal analyseres, anbragt i banen for strålingen.

Under oppholdet av hulrommet mellom de nevnte plater, vil væsken, i hulrommet, som vist i fig. 21-27, passere fra en nedre hoyde 178 til en ovre hoyde 179• Passeringen av lysstrålingen foregår gjennom en begrenset observasjonssone 180 i hulrommet.

Bevegelsen av filmen foran fotometeret sikres ved hjelp av en mekanisk drivinnretning som er synkronisert med den innretning som brukes foran de forskjellige innsprbytingshoder og i utstyret for å oppnå filmen.

Laboratoriet kan også være utstyrt med enzymatiske linjer som gjor det mulig å gi en utviklings-kurve med tiden for det enzym som betraktes.

En enzymatisk linje skiller seg fra linjen for kjemiske analyser som er omtalt ovenfor ved at den omfatter flere fotokolorimetere som er adskilt ved hjelp av bad hvor reaksjonen foregår i lbpet av en bestemt tid. De målinger som foretas ved hjelp av de forskjellige fotokolorimetere blir sendt til databehandleren og behandlet av denne.

Laboratoriet omfatter en hematologisk avdeling som særlig omfatter en avdeling for telling av blodlegemer og en avdeling for analyse av hemoglobin.

Etter den stasjon for fordeling av uttagningene som folger like

etter inngangs-identifiseringen av spolene, er det anordnet flere filmspoler som er beregnet for hematologi og som består av spoler for elementærflimer for uttagningene. En klebestasjon som er lik den som er beskrevet i kjemi-avdelingen, gjor det mulig å sikre at det dannes en sammenhengende film.

Det foreligger da en sammenhengende film som identifiseres ved utgangen fra den hematologiske klebe-stasjon.

'Under gjennomløpet av denne film foreligger tre forskjellige analyselinjer:

En linje for telling av de rode blodlegemer, en linje for telling

av de hvite blodlegemer og en linje for analyse av hemoglobin.

Linjen for telling av de rode blodlegemer gjor det mulig ved overlagring av to telleapparater å oppnå en midlere telletakt på en telling pr. sekund. Denne telling utfores f.eks. over 5000 blodlegemer. Kjeden arbeider på folgende måte: Det foreligger overforing ved hjelp av to uttagnings- og innsproytnings-hoder som arbeider samtidig, fra to prover fra uttagningsfilmen direkte til tellerne.

'Inngangen til tellerne består av en fortynnings-innretning som er spesielt innrettet for denne sterke fortynning (1/50.000).

Telleren arbeider på grunnlag av den fortynnede prove, og tar

ut f. eks. 0,5 cm^ opplosning. Linjen for telling av rode blodlegemer gjor det, ved hjelp av en passende anordning, mulig å

angi det midlere volum av legemene. Den gjor det også mulig å beregne hematokrib-verdien.

Det midlere volum x antall rode blodlegemer^ volumet pr. blodlegeme.

Linjen for telling av hvite blodlegemer arbeider på noyaktig samme måte idet fortynningen da også.foretas i telleapparatet ved hjelp av mekanisme som sikrer nøyaktigheten for en oppløsning til 1/500.

Pulsene fra hver teller utnyttes, såvel for linjen for rode legemer som for linjen for hvite legemer, ved hjelp av en elektronisk teller, hvis innhold blir avlest i parallell ved hjelp av en databehandler.

Så snart tellingen er avsluttet, vil hver teller meddele ordneren at tellingen er avsluttet ved hjelp av et signal for avbrytelse av programmet.

Linjsn for hemoglobin-analysene er en vanlig linje for kjemisk dosering. Kombinasjonen av hemoglobin-doseringen, og antallet av rode blodlegemer i databehandleren gjor det mulig å utregne den midlere hemoglobin-tetthet.

Eventuelt kan laboratoriet omfatte en avdeling for oppsetting av leukokytær-formelen, på grunnlag av undersøkelsen av farve-lag.

Visse hulrom i provefilmene kan, under analysen, ikke oppta noen uttagning eller reagens. Disse hulrom skal fastlegge foto-kolorimetertareringen under målingen. Andre hulrom kan være fylt med sammenlignings-opplosning for nyinnstilling av fotokolorimeter-målestokken.

Materialene i analysefilmen kan hensiktsmessig være et farvet plast som virker som optisk filter.

Den flerdobbelte og automatiske analyseanordning i henhold tjl oppfinnelsen har folgende fordeler:

- Det er ikke mulig å foreta feil ved identifiseringen.

- Forurensning av provene 'i forhold til hverandre er unngått.

- Forbruket åv reagenser er det'minst mulige.

- Målehastigheten er meget stor.

- Anordningen lar seg lett tilpasse de muligheter som ordneren gir. - Nøyaktigheten er meget stor ved at målingene er uavhengig av hverandre og av det sikkerhetssystem som er brukt.

- Målesikkerheten er meget stor: hvert målehulrom er uavhengig.

- Bruken er meget billig og personalbehovet lite.

- De forskjellige opplysninger som oppnås, er uavhengig åv hverandre slik at de kan brukes for diagnose.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til en anordning■for blodanalyse. -

Den kan tilpasses ethvert' problem for flerdobbelt analyse. De blodprover som tas ut er bare gitt som eksempler. De anordninger som er beskrevet kan brukes for analyse av forskjellige prove-uttagninger, og tilpasses de behov fagmannen har.

Claims (1)

1. Anordning for multiple og automatiske analyser av væske-blandingsprbver, som hver utgjbres av en blanding i valgte proporsjoner av en væskeformet substans som skal analyseres, <p>g en tilsats av reågensmiddel, karakterisert ved at den omfatter en transportør (122) for forflytning av provene, og som er utformet av en rekke kammere (3 ,14, 30,175) som er tett tilsluttet og fast innbyrdes forbundet, idet hvert kammer er utfort av et boyelig og gjennomsiktig material og anordnet for å oppta en nevnt væskeblandingsprbve !,minst ett overfbringsorgan (127) for uttagning av en gitt væske og/eller reagensmiddelmengde fra en tilsvarende forrådsbeholder (208) og overfiting av denne til minst ett kammer på transportbren (122) ved at den tilsluttede forrådsbeholder settes under gasstrykk, idet overfbringsorganet er utstyrt med en eneste ledning (205+20^+215)> som meddeles en sådan translasjonsbevegelse at dens ene ende nedfores i forrådsbeholderen og dens annen ende etter tur nedfores i hvert kammer langs transportbren, hvorved den ende som-nedfores i forrådsbeholderén kan anbringes på den ene eller annen side av væskenivået i denne.beholder, minst en innretning (132,134,136-T38) for- mekanisk behandling og varmebehandling av væskeblandingsprovene i transportårens kammere, samt minst en. måle innretning (1.4-1 )• av f otokolprimetrisk type for analysering av- provene, og som er utfort for å forbindes med et databehandlingsapparat for frembringelse av måleresultatene i raskere takt, mens væskeblandingsprovene .forflyttes langs analyse-anordningen ved- hjelp av transporteren..

2.. Anordning som angitt i krav \ t karakterisert ved-, at -transportoren utgjøres av et forste og e/t annet bånd (TO og-12J av boyelig og" gjennomsiktig material, idet minst ett(12) av båndene er-utstyrt med deformasjoner vinkelrett på. båndplanet, og båndene er tettende forbundet i det mins_te langs deformasjonenes kanter for å danne nevnte kammere og avgrense- dlase. vinkelrett-på defortuasjansretnin-gen.-

3. Anordning som-angitt i krav 2,karakterisert ved . at båndene er forsynt med perforeringer- langs .sidekanteneog som- muligg jor trinnvis mekanisk fremforing av samme art som- vea en kino-film. h. Anordning., som angitt i krav. 2, karakterisert ved at minst ett (10) av transportorens bånd er utstyrt med. et magnetisk spor (35) langs en av kantene, og som muliggjor en kodet identifisering av innholdet i hvert kammer og samvirker med en innretning (fig. 12) for identifisering av den uttatte væskeblandingsprove..

5- Anordning som angitt, i krav. 2, karakterisert ved at hvert kammer hovedsakelig er utformet som et .parallellepiped.

6. Anordning som angitt I krav 2, karakterisert ved at hver deformasjon, på et av båndene sammen med det annet bånd danner to innbyrdes nærliggende parallallepipeder, som således begrenser to volumer og utgjor et par kammere= (16-18, 30,31) som står i innbyrdes forbindelse gjennom en kanal (20,32), hvilket muliggjor adskillelse av faste partikler fra den væskeprbve som skal analyseres.

7. Anordning som angitt i krav 1, karakter! s ert ved at et reagensmiddel er anbragt i hvert kammer.

8. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kammerenes vegger er farvet for å t j ene steg: Jo re som optisk filter..

9-, Anordning som angitt i krav 2, k a-, r. a k t e. r 1 & e r t ved at den- omfatter- en- inngang s-stasjon (fig. 9-11) for mekanisk emballering av: de væsker som skal analyseres,. i kammerene- på en forrådstransportor (120) som er identisk lik nevnte transportbr for forflytning, idet inngangs-stasjorten omfatter en anordning for suksessiv fylning av forrådstransportor ens kammere. O&X med vedkommende væsker-v_ed hjelp av e-t uttagningsorgan (4-5+<!>+6+<1>+7);som suksessivt forbinder hver forrådsbeholder. med et forrådskammer, samt et organ (61-62) for identifisering av hver prove, idet sistnevnte organ samvirker med en vippe (66)" som sperrer uttagningsorganet og hindrer fylling, av hvert kammer (30)" når identifiseri-ngsor-ganet ikke befinner seg midt foran tilsvarende forrådskammer for væsken, hvorunder forrådstransportbren fremfores trinnvis-for å muliggjore stopp av., hvert f orrådskammer vinkelrett utfor uttagnirgsor ganet ^

10. Anordning som angitt i krav 9» karakterisert ved at uttagningsorganet omfatter en.hul nål (4-7)» anordnet for å. gjennomtrenge hvert av forråds-kammerenes vegger.

11. Anordning, som angitt i krav 10, karakterisert ved- at identif iseringsorganet (61) omfatter et kort med minst en fraskillbar remse (62) som er forsynt med identifiseringsdata- for hver uttatt væske som skal fylle et forrådskammer, hvorved remsen er anordnet for å kunne fraskilles og. fastklistres på transportoren, som befinner seg vinkelrett ut for vedkommende forrådskammer, og kortet er anbragt i en lomme (65) ved inngangsstasjonen, midt fremfor det forråds kammer som skal motta en av de væsker som skal analyseres, idet nevnte kort samtidig forer til siden nevnte sperrevippe (66), ; som tidligere har befunnet seg i bevegelsesbanen for nålen (4-7).

12. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at organet for overforing av en gitt væskemengde omfatter et organ (210,24-6) for avfbling av væskens nærvær, og som er anordnet på ledningen i en bestemt avstand fra den ledningsende som nedfores i forrådsbeholderen, og styrer hevningen av denne ende til en stilling ovenfor væskenivået ved nærvær av væske i nivå med avfolingsorganet, hvorunder gasstrykket, etter at nevnte ledningsende er hevet over væskenivået, opprett-holdes i forrådsbeholderen for at den væskemengde som befinner seg i ledningen kan drives inn i forflytningstransportorens kammere.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at gasstrykket i forrådsbeholderen frembringes ved hjelp av et ledningssystem som munner ut i beholderen og er tilsluttet en trykkgasskilde, som kan være utstyrt med en innstillbar reduseringsventil..

1<4>-. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert, ved .at i det minste den ledningsende som nedfores i forflytningstransportorens kammere, er utfort som en nål (2<4>-3) av hypodermisk type, og som trenger inn i vedkommende kammere ved å stikke hull på kammerveggene, hvorunder nålen er fast forbundet med en holder som meddeles translasjonsbevegelse.

15. Anordning som angitt i krav 1<4>-, karakterisert ved at avfolingsorganet (210) utgjores av en strålningsindikator, som omfatter en kilde for optisk (211) eller radioaktiv strålning som utsendes gjennom en eventuell gjennomsiktig del av ledningen (204-) , samt en stiaLnings-mottager (212-213).

16. Anordning som angitt i krav 14-, karakterisert ved at avfolingsorganet utgjores av en elektrisk motstandsbro, hvis ene side omfatter to elektroder som er innfort i ledningen.

17. Anordning som angitt i krav 14-, karakterisert ved at den omfatter en elektromagnet (207)? hvis anker er fast forbundet med den ledningsende som innfores i forrådsbeholderen, og hvis strømtilførsel styres av avfolingsorganet (210) for innstilling av rorenden over eller under væskenivået.

18. Anordning som angitt i krav 17, karakterisert ved at elektromagnetens anker er forbundet med en innretning for begrensning av dets bevegelse.

19. Anordning som angitt i krav 18, karakterisert ved at, når forrådsbeholderen inneholder en fast fase med en ovenforliggende væskefase, omfatter nevnte innretning for bevegelsebegrensning et organ (261,262) for avfoling av grenseniyået mellom nevnte faser samt et organ for regulering av ledningsendens forflytningsområde.

20. Anordning som angitt i krav 19, karakterisert ved at grenseavf olingsorgaiet omfatter flere vertikalt anordnete fotoelektriske celler, som ved hjelp av flere lyskilder belyses gjennom beholderen, som er utfort av gjennomsiktig material.

21. Anordning som angitt i krav 20, karakterisert ved at reguleringsorganet omfatter en sylinder (255) med et stempel (254-) , som er fast forbundet med en nål (253) som trenger inn i et kammer på forflytnings-transportSren, idet sylinderen omfatter en rekke munnstykker (265) for tilforsel av trykkgass, og som er anordnet vertikalt på samme måte som de fotoelektriske celler , samt innrettet for å kunne stenges ved hjelp av magnetventiler (266), som påvirkes av elektromagneter (267), som i sin tur styres av de fotoelektriske celler. 22.. Anordning som angitt i krav 14-, karakter i' sert ved at kammerene omfatter et parti av elastisk og gjennomtrengbart material, således at de huller som dannes ved innforing av nevnte nål, automatisk tilsluttes når. nålen trekkes tilbake. 23. Anordning som angitt i krav 22, karakterisert ved at minst ett organ for mekanisk behandling utgjores av et kjevlingsorgan, som består av minst to valser, anbragt på hver sin side av transportoren for sammen-trykning av hvert kammer ved transportorens passasje. 2h. Anordning som angitt i krav 22, karakterisert ved at minst ett organ for mekanisk behandling utgjores av en blander, som omfatter minst to fortannete hjul som får forflytningstransportoren til å beskrive en skrueformet bane. 25. Anordning som angitt i krav 23, karakterisert ved at minst ett organ for varmebehandling utgjores av et termostat-regulert kammer, hvori det utvikles en kjemisk reaksjon, idet nevnte organ omfatter midler for å få hvert kammer på transportoren til å oppholde seg i det termostat-regulerte kammer under en innstillbar og forut bestemt tid. 26. Anordning som angitt i krav 25, karakterisert ved at minst en måleanordning av fotokolorimetertype omfatter to parallelle plater (336,337)? hvorimellom hvert kammer med væskeblandingsprover anbringes i kontakt I måleoyeblikket, hvorved minst en av de to plater kan forflyttes vinkelrett mot transportoren under påvirkning av en mekanisme (338), som styres av transportorens fremforingsanordning. 27. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at forrådsbeholderen for hver væske som skal analyseres, utgjores av et forrådskammer på forrådstransportoren, samt at den omfatter en innretning for overforing av den identifisering som befinner seg på remsen (62), idet sistnevnte innretning er utstyrt med en optisk anordning (84-) for avlesning av den alfa-nummer i ske informasjon på remsen, et organ (85) for overforing av informasjonen i kodet form til en lokal hukommelse (87) , organ for overforing av denne informasjon i den lokale hukommelse uten forvrengning til en hukommelse i databehandlingsapparatet (88), et organ (83,86) for omformning til alfa-nummerisk form den foreliggende, kodete informasjon i databehandlingsmaskinen, samt et organ (89) for å overfore den kodete informasjon fra den lokale hukommelse (87) til et magnetisk spor (35) på forflytningstransportoren.

28. Anordning som angitt i krav 27, karakterisert ved at innretningen for overforing av identifisering omfatter organ for avlesning av den innskrevne informasjon i magnetsporet samt for å sammenligne denne informasjon med tilsvarende informasjon i databehandlingsapparatet.

29. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at en forste ende av forflytningstransportoren er anordnet på sådan måte at det forste bånds endedel strekker seg forbi det forste kammer ved nevnte forste ende med en lengde som er lik en gitt andel av mellomrommet mellom kammerene, og at det annet bånds endedel strekker seg i samme retning med en utstrekning som er lik forskjellen mellom kammerenes innbyrdes avstand og nevnte lengde", idet den annen ende av transportbren er anordnet slik at det annet bånds endedel strekker seg forbi det forste kammer ved nevnte annen ende med samme angitte lengde, og det forste bånds endedel strekker seg i samme retning i en utstrekning lik den angitte forskjell, således at flere transportbrer kan sammenstilles ende mot ende uten fortykning i skjbtene.