NO169036B - Skjoeteklemme for kabel - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for fremstilling av

varmebehandlede gjenstander av glassaktig material.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av varmebehandlede gjenstander av glassaktig materiale.

Ved fremstilling av varmebehandlede glassaktige gjenstander, for eksempel ved behandling av glassrør, tilføres varme til det glassaktige materiale for å mykne det før behandlingen. En glassarbeiders dyktighet har hittil i noen tilfeller berodd på vedkommendes dyktighet til å bedømme når det glassaktige materiale var tilstrekkelig oppvarmet til å muliggjøre behandling av materialet. Slik manuell teknikk er imidlertid ikke tilfredsstill-ende for mas seproduksjonsmetoder.

Automatisk eller halvautomatisk behandling av glassaktig materialer har vært anvendt, men beror generelt på en rekkefølgestyrt oppvarmningssyk-lus for å nå den mykhetsgrad som kreves for igangsetningen av behandlingsoperasjonen. Dette er imidlertid utilfredsstillende idet det ikke muliggjør behandling av materialer med forskjellig sammensetning, idet den "nødvendige varmetilførsel før behandling igangsettes, kan variere betydelig. Enn videre, når det ved slike tidligere fremgangsmåter ble anvendt strålingsmåleinnret - ninger for måling av strålingstemperaturen av det oppvarmede materiale, så har disse vist seg å bli påvirket av de oppvarmede omgivelser, inklusiv for eksempel selve oppvarmingsmidlet, hvorved i virkeligheten det virkelige strålingsenerginivå i materialet som blir oppvarmet, avblendes.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av en gjenstand hvor materialet i gjenstanden oppvarmes og termisk stråling utstrålt av materialet oppfanges for tilveiebringelse av et signal som utnyttes for kontinuerlig styring av oppvarmningen av materialet og/eller for automatisk igangsetting av en behandlingsoperasjon på materialet når signalet når en forut bestemt størrelse, og hvor det særegne består i at bare termisk stråling i bølgelengdeområdet 7 000 - 10 000- Å måles for frem-bringelse av det ønskede signal.

Ved måling av nevnte termiske stråling i et spesielt bølgelengdeom-råde oppfanges energien utstrålt av selve materialet, og fremgangsmåten sik-rer derfor at materialet heves til den samme temperatur eller strålingsenerginivå før igangsettingen av behandlingsoperasjonen, uavhengig av de omgiv-ende tilstander eller forskjeller i sammensetningen av eller dimensjonene for forskjellige materialer eller emner utformet derav.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat for fremstilling av gjenstander fra emner av et glassaktig materiale, hvilket apparat omfatter et leie innrettet til å motta emnet, en innretning for oppvarmning av emnet på leiet, en strålingsmåleinnretning plassert slik at den kan motta termisk stråling utstrålt fra emnet på leiet, samt en igangsetningsinnretning som reagerer på en forut bestemt størrelse av signalet for automatisk igangsetning av en behandlingsoperasjon på det oppvarmede emne eller for å regulere oppvarmningshastigheten derav, og hvor det særegne består i at måleinnrethingen er innrettet til å re-agere bare på stråling i bølgelengdeområdet 7 000 - 10 000 Å.

Oppvarmningsinnretningen kan omfatte en brenner, og flammen som tilveiebringes av denne brenner kan styres ved regulering av tilførselen av brensel og/eller oksygen til brenneren i avhengighet av signalet. Andre for-mer for oppvarmning, slik som for eksempel elektrisk motstandsoppvarming, kan bekvemt anvendes.

Oppfinnelsen omfatter også en glassaktig gjenstand fremstilt ved fremgangsmåten eller apparatet som heri beskrevet.

Oppfinnelsen vil bli mer detaljert beskrevet ved hjelp av eksempler

under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser rent skjematisk en utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 2 er et skjematisk sideoppriss av en glass-spindelmaskin kon-struert i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 3 er et skjematisk planriss av maskinen vist i fig. 2.

Fig. 4 er et koblings skjema for styreinnr etningen anvendt i forbind-else med maskinen vist i fig. 2 og 3. Fig. 1 viser i forenklet skjematisk form apparatet i henhold til oppfinnelsen for styring av oppvarmingen av et glassaktig arbeidsstykke, i dette eksempel omfattende et glassrør 1. Røret 1 er montert (ved hjelp av ikke viste innretninger) for rotasjon om dets langsgående akse i en flamme 2 frem-bragt av en brenner 3. Tilførselen av brensel og/eller oksygen til brenneren 3 reguleres ved hjelp av en reguleringsventil 4.

Flammen 2 spiller på en del 5 av røret 1 og termisk stråling som sendes ut fra denne del, oppfanges av en fotoelektrisk strålingsmåleinnret -

ning 6 som kan være anordnet slik, som vist i fig. 1 , at den "ser" delen 5 gjennom flammen 2. Et båndfilter 7 er plassert mellom innretningen 6 og flammen 2 for å tilføre innretningen 6 stråling bare innenfor et spesielt bølge-lengdeområde, i dette tilfelle i det infrarøde område. Gjennomslippingsområdet for filtret 7 ligger i bølgelengdeområdet 7 000 til 10 000 Ångstrømen-heter.

Den fotoelektriske innretning 6 tilveiebringer et elektrisk effektsig-

nal i avhengighet av den iakttatte stråling og som er representativ for temperaturen i strålingsdelen 5 av røret 1. Etter forsterkning i en spenningsfor-sterker 8 tilveiebringer dette signal en inngangseffekt 9 til en elektronisk eller elektro-mekanisk komparator 10, idet den andre inngangseffekt 11 som er et r eferansespennings signal, skriver seg fra en programmer 12. Programmer en 12 mates fra en stabilisert strømtilførsel 13 og kan reguleres for tilveiebringelse av et referansesignal ved programmerens tilførsel 11,hvilket signal er representativt for en forutbestemt temperatur til hvilken delen 5 skal oppvarmes, eller en forutbestemt strålingsintensitet som oppfanges av måleinnretningen 6.

Komparatoren 10 arbeider på vanlig måte for tilveiebringelse av en utgangseffekt 14 omfattende et feilspenningssignal. Dette feilsignal har en stør-relse som er proporsjonal med forskjellen mellom det oppfangede signal og referansesignalet på de respektive komparatortilførsler 9,11 og har en forut bestemt verdi, for eksempel null, når denne forskjell er null og delen 5 befinner seg ved den forut bestemte temperatur. Utgangsfeilsignalet tilføres en elektro-mekanisk servomekanisme 15 som er forbundet med reguleringsventilen 4 på brenneren 3.

Det ovenfor beskrevne arrangement kan oppfattes som en servo-sløyfekrets som regulerer oppvarmingen av delen 5 i røret 1 i avhengighet av temperaturen i nevnte del. Reguleringsventilen 4 er i dette eksempel arrangert slik at den stenger av brensel- og/eller oksygentilførselen til brennerén 3 når delen 5 når den forut bestemte temperatur, idet den av-bryter oppvarmingen av røret 1 ved delen 5.

En egnet form for servo-mekanisme 15 omfatter en likestrøms servomotor som har en særskilt magnetisert feltvikling og en ankervikling hvortil feilsignaleffekten 14 fra komparatoren 10 tilføres. Akslingen på servomotoren er tilkoblet reguleringsventilen 4 som i dette tilfelle vil være

en centrifugalventil som åpner seg i avhengighet av motorens rotasjonshas-tighet.

En annen utførelsesform for servo-mekanismen 15 omfatter en like-strøms servomotor hvis ankerstilling er koblet over en brokrets som har to effekttransistorer i motstående armer. Feilsignaleffekten 14 mates til effekt-transistorene og i henhold til feilsignalets tegn blir servomotoreris rotasjons - retning enten forover eller akterover. Servomotoren er operativt forbundet med en glideventil som utgjør reguleringsventilen 4, slik at tilførselen av brensel og/eller oksygen til brenneren 3 reguleres for opprettholdelse av en gitt temperatur på delen 5.

I nok en annen utførelsesform kan oksygenventilen som mater brenneren, være drevet av en likestrøms spole og strøm gjennom spolen underkon-troll av feilsignaleffekten 14 plasserer oksygenventilen i en forønsket stilling. Brenneren kan enn videre inneholde en trykkluftinjektor med luftmatingen styrt av en likestrømsmotor hvis felt påvirkes av feilsignaleffekten 14.

Når det er ønsket å avslutte oppvarmingen av røret 1 når delen 5 når den forutsatte temperatur, for å behandle røret 1 som ovenfor nevnt, kan brenneren 3 beveges av servomekanismen 15 i forhold til røret 1 slik at dens flamme ikke lenger spiller over delen 5. Med et slikt arrangement vil det ikke være nødvendig å anordne en reguleringsventil 4 i brennertilførselen.

Gjennomslippingsområdet for filtret 7 er slik at filtret 7 overfører til måleinnretningen 6 bare stråling fra den oppvarmede del 5 av røret 1, idet stråling fra flammen 2 utelukkes på en effektiv måte. Der blir således ingen inter-ferens i temperaturmålingen med innretningen 6, endog om denne "ser" røret

1 gjennom flammen 2. Enn videre, siden innretningen 6 måler stråling fra den oppvarmede del 5 direkte, blir styringen av oppvarmingen utført potensielt nøy-aktigere enn styring som avledes fra flamme- eller oppvarmingstemperatur og dens nøyaktighet påvirkes ikke av forskjellig tykkelse på eller forskjellige glass-typer i røret 1 , hvilket nødvendigvis fører til oppvarming til den krevede temp-

eratur med forskjellige hastigheter.

Med vannkjøling kan måleinnretningen 6 monteres tett inntil flammen

2 og innretningen 6 kan også brukes til å måle termisk stråling fra oppvarmede deler av røret som ikke direkte utsettes for flammen 2. Måleinnretningen 6 kan imidlertid monteres et godt stykke fra høytemper aturområdene, forutsatt

at strålingen som derved oppfanges,' er av tilstrekkelig styrke. Denne side ved apparatet i henhold til oppfinnelsen gjør det mulig å bruke oppfinnelsen for styring av oppvarming hvor det dreier seg om høye temperaturer, som for eksempel av størrelsesorden på 1.000°C.

En indikator er anordnet for direkte overvåkning av temperaturen i den oppvarmede del 5 eller den derved utstrålte energi. I dette eksempel omfatter indikatoren et voltmeter 16 koblet til uttaket i forsterkeren 8 og kalibrert for å indikere strålingsenergien utstrålt av delen 5.

En praktisk utførelsesform for apparatet i henhold til oppfinnelsen er skjematisk vist i figurene 2 til 4. Det viste apparat er en spindelmaskin for glassrør og er utformet med henblikk på å trekke glassrørene automatisk og i kontinuerlig rekkefølge til fine spindler. Denne spindeloperasjon kan for eksempel være en mellomliggende operasjon ved fremstilling av glassgjenstander.

Av fig. 2 sees at glassrør for levering til maskinen er lagret i en til - førselsrenne omfattende et skråplan 20 på hvilket rørene blir holdt i sidestil-ling klar for levering til maskinen, idet det nederste rør hviler mot en tilbake-trekkbar stoppanordning 22. Stoppanordningen 22 er bevegelig mellom en ut-strukket stilling, i hvilken den er vist, og en tilbaketrukken stilling ved hjelp av et hydraulisk stempel . Ved tilbaketrekning av stemplet R^ tillates det nederste rør 21 å rulle ned på et leveringstrau 23 som er svingbart festet til vertikalt bevegelige stenger 24. Stengene 24 er bevegelige ved hjelp av et hydraulisk stempel , idet hvert trau 23 under den innledende del av denne bevegelse blir holdt i den stilling som vist med"opptrukne linjer, ved at en rull 25 på trauet er i kontakt med en vertikaltstrekkende styreskinne 26.

Styreskinnen 26 avsluttes ved sin øvre ende i en buet flate 26a over hvilken rullen 25 beveger seg når hver stang 24 nærmer seg slutten av sin opp-adgående bevegelse, hvilket foranlediger at trauet 23 bikker over til den stilling som vist med brutte linjer, i hvilken stilling et rør 21 i trauet 23 vippes over på et fast leveringsskråplan 27 over hvilket røret 21 leveres til maskinen.

Spindelmaskinen har et rammeverk (ikke vist på tegningen av hensyn

til klarheten) i hvilket to parallelle avlange aksler 28,28' er opplagret. Akslene 28,28' bærer med aksialt adskilte mellomrom par av inntil hverandre liggende tomgangsruller 29,29'. Diameteren i hver av rullene 29,29' er større enn av-standen mellom akslenes 28,28' akser slik at bitene av hvert par ruller 29,29'

sammen avgrenser et avlangt leie som strekker seg parallelt med akslene 28,28' og plassert midtveis mellom dem (fig. 2).

Hengslede oppfangningsarmer 30 er montert for vuggende bevegelser om en horisontal aksel 30a over skråplanet 20. Hver oppfangningsarm har en svakt oppovervendende ende 30b som i en nedsenket stilling av oppfangnings-armen, vist med fullt opptrukne linjer, er plassert under maskinleiet, og som

i oppreist stilling, vist med brutte linjer, stopper i den motsatte retning av tilførselsskråplanet 20, idet et fast utløps skråplan 30c danner en jevn fortsett-else av armene 30 i deres oppreiste stilling. Oppfangningsarmene 30 er bevegelige mellom deres nedsenkede stilling og deres oppreiste stilling ved at trauene 23 kontakter undersiden av armene 30 ved løfting av stengene 24.

Under maskinleiet er plassert et flertall tilbaketrekkbare vugger 31, hvorav bare to er vist for enkelhets skyld i fig. 3, Hver vugge 31 omfatter en gaffeldel avgrensende et V-formet hakk 31' i dens oppovervendende flate. Hver vugge er bevegbar vertikalt mellom en tilbaketrukken stilling, i hvilken den er vist i fig. 2 og i hvilken de respektive hakk 31 ' er plassert under maskinleiet, og i en utstrukken stilling, ikke vist, i hvilken den er plassert over maskinleiet nær opptil uttømningsenden av leveringsskråplanet 27. Vuggene strekkes ut og trekkes tilbake unisont ved hjelp av respektive hydrauliske stempler R^. Når vuggene 31 er i deres utstrakte stillinger, kan et rør 21 leveres over skråplanet 27 og mottas i hakkene 31' i vuggene 31. Tilbaketrekning av vuggene 31 ved hjelp av stemplene R^ bevirker deretter at røret 21 senkes ned på maskinleiet i hvilket det ligger i linjekontakt med de respektive par av tomgangsruller 29, 29'. Et rør er vist i dets arbeidsstilling på maskinleiet ved 21A i fig. 2.

To drivruller 32,32' er plassert i aksialt adskilte stillinger over maskinleiet, idet hver er montert roterbare i respektive hengslede armer 33,33'

(fig. 3) og drives av respektive elektriske motorer 34,34' montert på nevnte armer ved hjelp av respektive friksjonshjul 35,35' i dreven kontakt med om-kretsen av rullene 32,32'.. Rotasjonsaksene til de respektive drivruller 32,32' skråner i like vinkler til aksene i akslene 28, 28' og av den grunn også til ma-skinleiets retning, idet retningen av denne skråning er slik, i forhold til rota-sjonsretningene av de respektive ruller 32,32', at når rullene er i friksjons-dreven kontakt med røret 2IA på maskinleiet, blir en utoverrettet aksial kraft - komponent meddelt røret 21A av hver av rullene 32,32', såvel som en roterende drivkraft i samme retning (dvs. i retning med urviseren som det sees i fig. 2).

Hver arm 33,33' er hengslet om horisontale aksler 36,36' og er bevegelige om nevnte hengsler mellom en nedsenket stilling, vist med opptrukne linjer i fig. 2, i hvilken de respektive ruller 32 er ute av kontakt med røret 21A, ''og i en oppreist stilling, vist med brutte linjer, i hvilken rullene 32 er ute av kontakt med røret 21 A. Armene 33,33' beveges i takt med hverandre mellom nevnte stillinger ved hjelp av respektive hydrauliske stempler R som har vertikalt bevegelige drivstenger 37 som er i svingbar kontakt med armene 33,33' mellom deres hengslingsakser og de respektive drivruller 32,32'.

En kullgass-oksygen hovedbrenner 38 er montert på en side av maskinleiet og er anordnet slik at den retter sin flamme mot en sentral del 40 av røret 21A (fig. 3). Solenoiddrevne reguleringsventiler 41,41' (hvorav bare en er vist i fig. 2) er anordnet i gass - oksygentilførselsledningene til brenneren 38. Brenneren 38 er montert på en bevegelig stender 42 som er understøttet i en horisontal glidebane 43 og bevegelig sideveis på denne fra stillingen hvori den er vist med opptrukne linjer til en stilling vist med brutte linjer ved 42' under kontroll av et horisontalt plassert hydraulisk stempel R^. Når stemplet R^ trekkes tilbake inntar stenderen stillingen med fullt opptrukne linjer og hovedbrenner en er i sin operative stilling, som vist, i hvilken den befinner seg nær inntil den sentrale del 40 av røret 21A. Når stemplet R^ er skjøvet ut, inntar stenderen 42 stillingen vist med brutte linjer og hovedbrenneren er trukket tilbake.

En delebrenner 44 bæres også av stenderen 42 for vuggende bevegelse om en horisontal aksel 45 strekkende seg parallelt med maskin-leiets aksler. Vuggende bevegelse av brenneren 44 om nevnte aksel 45 be-virkes av et hydraulisk stempel R^ som er vertikalt montert på stenderen 42, idet brenneren har en ikke-operativ stilling i hvilken den er løftet klar av maskinleiet, som vist med fullt opptrukne linjer, og en operativ stilling, vist med brutte linjer ved 44' i hvilken den er senket ved tilbaketrekning av stemplet R^.

Tilbakestrekkbare endestoppere 46,46' er anordnet i hver ende av maskinleiet, hvilke stoppere kan strekkes ut og trekkes tilbake mot og bort fra hverandre i takt med hverandre ved hjelp av respektive hydrauliske stempler R^, R^'» (fig- 3). Når stopperne 46,46' er trukket tilbake, er de klar av røret 21A på maskinleiet, men når de er strukket ut, er de beregnet på å kontakte endene av røret 21A for å hindre utoverrettet roterende bevegelse derav som beskrevet i det følgende.

Et fotoelektrisk følerhode 47 er regulerbart montert på maskinens rammeverk og er rettet mot det oppvarmede parti 40 av røret 21A. Følerhodet omfatter en fotocelle PD1 mot hvilken stråling fra den oppvarmede del 40 fokuseres ved hjelp av et linsesystem 47A (fig. 3), idet et infra-rødt filter 47b er plassert mellom fotocellen Pdl og lirisesystemet 47 for å slippe gjennom til fotocellen bare infrarød stråling innen et bølgelengdeom-råde på omkring 7 000 til 10 000 Ångstrøm.

En typisk styrestrømkrets hvori fotocellen PD1 er innkoblet, er vist skjematisk i fig. 4. Fotocellen PD1 som omfatter en N.P.N. diffus silisium fotodiode er koblet i hovedtilfør selsledningen til en enkel transistorforsterker TR2 som er koblet til polklemmene BC i en 12 volts stabilisert likestrøms - kilde, idet forspenningen påtrykt sokkelen av transistoren TR2 gjennom fotocellen PD1 blir regulert ved hjelp av et potensiometer RV1 koblet-over polklemmene BC. Et likestrøms milliamperemeter MA (0-1 m A) er koblet i emittertilførselen i transistoren TR2 i serie med en variabel motstand RV2 og er kalibrert for tilveiebringelse av en direkte avlesning av strålingsener - ginivået i milliwatt pr. kvadratcentimeter av den oppvarmede del 40 av røret 21A. Kalibrering av amperemeteret MA skjer ved å koble inn i tilførsels - ledningen til transistorforsterkeren TR2, ved å slutte en prøvebryter SW1,

en nøyaktig kjent motstand R,- parallellkoblet med fotocellen PD1 og å trim-me strømkretsen for å oppnå nøyaktig proporsjonalitet mellom avlesningen av amperemeteret MA og den innfallende strålingsenergi ved hjelp av poten-siometeret RV1, idet den variable motstand RV2 tilveiebringer en regulator for kalibrering av amperemeteret MA for å gi 1' MA avvikelse i full måle-stokk.

En blender skjematisk antydet ved 50, er festet til den bevegelige viser på milliamperemeteret MA og er anordnet for å bevege seg inn i lys-banen utstrålt fra en elektrisk lampe LI og rettet mot en annen fotocelle PD2, også omfattende en silisiumfotodiode. Fotocellen PD2 er regulerbar i stilling i forhold til lampen LI , som antydet med pilen gjennom cellen PD2, slik at lyset fra lampen LI kan blendes av ved hjelp av blenderen 50 ved hvilken som helst forønsket avlesning av amperemeteret MA og av den grunn ved hvilken som helst forutbestemt intensitet av den innfallende termiske stråling fra den oppvarmede del 40. Fotocellen PD2 er koblet i serie med en kraf-tid motstand R^ i hovedtilførselsledningen til en transistor TRI koblet som en emittermedløper og som har en emitterladning R^. Styreledningen av et i fast tilstand værende bryterelement SCR1, omfattende en silisiumstyrt likeretter, er koblet til emitteren i transistoren TRI, idet bryter elementet SCR1 er koblet i serie med et hovedrele A/2 over tilførselsklemmene CA.

Til hovedreleet A/2 er operativt koblet to sett kontakter A^ , A^. Kontaktene Aj som normalt er åpne, er hovedigangsettingskontaktene og, når sluttet ved energisering av releet A/2, bevirker de energisering av et rele B/2 ved hjelp av en strømkilde S. Releet har to sett kontakter Bj og B^ som normalt er åpne. Kontaktene Bj sluttes når hovedreleet blir energisert, og kobler en strømkilde 51 til en mekanisk programmeringsenhet 52, idet igang-settingsoperasjon av sistnevnte skjer ved energisering av en elektrisk motor

53 som driver en kamaksel 54. Et flertall kamdeler 55 er montert på kamakselen 54 med aksialt adskilte mellomrom og i fastsatte relative vinkelstil-linger. Hver kamdel 55 er forbundet med et respektiv par av åpne elektriske kontakter 56 som sluttes ved kontakt med de respektive kamdeler 55 i en forutbestemt vinkelstilling av kamakselen 54. Kontaktene 56 styrer på sin side strømtilførselen til solenoiddrevne hydrauliske ventiler 57 som er koblet i

en hydraulisk fluidumskrets som styrer stemplene R1 , -Rb, . Ventilene 57 er gruppert i par, idet hvert par er forbundet med et forskjellig stempel, henholdsvis Rj -R^ som vist skjematisk. Når en av de respektive ventiler 57 åpnes ved energisering av dens tilhørende solenoid ved slutning av dens respektive kontakter, vil stemplene Rj - R., strekkes ut eller trekkes tilbake etter som tilfellet er.

Stemplet R^ styres av to solenoiddrevne hydrauliske ventiler 57a og 57b. Ventilen 57a styres av den andre par kontakter 32 i releet B/2, mens ventilen 57b styres av normalt åpne, kamdrevne kontakter 56a maken til kontaktene 56.

Programmeringsenheten 52 omfatter et normalt sluttet sett kontakter Cl parallell-koblet med kontaktene Bl, og kontaktene Cl brytes av en kam

på kamakselen 54. For klarhets skyld er kontaktene Cl vist nær inntil kontaktene Bl og ikke i deres aktuelle stilling nær inntil kamakselen 54. Strøm tilføres motoren 53 gjennom kontaktene Cl etter at operasjonen av programmeringsenheten er startet ved slutning av de normalt åpne kontakter Bl.

To ytterligere par av kamdrevne kontakter 58 styrer åpning og steng-ning av kullgass- og oksygen-reguleringsventilene henholdsvis 41,41'.

Motoren 53 er en konstanthastighetsmotor, slik at ved egnet plasser-ing av kamdelene 55 på kamakselen 54 kan programmeringsenheten 52 foran-ledige igangsetting av de respektive stempler R^-R^ og r eguleringsventilene 41,41 ' i begge retninger i hvilken som helst forønsket tidsrekkefølge ved

energisering av hovedreleet A/2.

Relekontaktene er operative når hovedreleet A/2 er energisert slik at en indikatorlampe L2 slukkes og en indikatorlampe L3 tennes.

Strømtilførselen til strømkretsen i fig. 4 kommer fra et 240 volts

vekselstrømsnett (klemmene L.N.E.) på vanlig måte under anvendelse av en nedtransformator Tl og toveis-likeretter D1-D4. Den stabiliserte likestrøm (12 volt) over polklemmene BC for transistoren TR2 kommer fra en Zener-diode ZD1.

Operasjonen av den automatiske spindelmaskin vist i fig. 2 til 4, vil være forståelig ut fra den forangående beskrivelse. Når den oppvarmede del |40 av glassrøret 21A som oppvarmes på maskinleiet, når et forut bestemt strålingsenerginivå, overensstemmende med den krevede viskositet av det halvsmeltede glass for spindeloperasjonen, når blenderen 50 på milliamperemeteret MA en stilling i henhold til den som er fastsatt av fotocellen PD2, ved hvilken innfallende lys fra lampen LI mot fotocellen PD2 av-brytes, endres impedansen i fotocellen PD2 kraftig og den resulterende forandring i den avgitte effekt fra emittermedløpertransistoren TRI utløser bryter elementet SCR1 til strømgjennomgang, hvorved hovedreleet A/2 energiseres slik at gjennom dets kontakter Al også releet B/2 energiseres. Kontaktene B2 sluttes slik at ventilen 57a åpnes og stemplene R^ og R^' trekkes tilbake under samtidig tilbaketrekning av endestopperne 46,46' som har vært i kontakt med endene av det oppvarmede rør 21A. De skrå drivruller 32,32' i kontakt med røret 21A foranlediger at røret 21A forlenges trekkende ut en spindel i den halv-smeltede, oppvarmede sentrale del 40.

Når hovedreleet energiseres, sluttes kontaktene Bl i releet B/2 under igangsetting av operasjonen av programmeringsenheten 52. Kamdelene 55 i programmeringsenheten 52 er arrangert slik at de bevirker den følgende styr-te rekkefølge av operasjoner mens programmeringsenheten er energisert på denne måte: 1. Stemplet R^strekkerut under tilbaketrekking av stenderen 42 til stillingen vist med brutte linjer, og fjerner hovedbrenneren 38 frådet oppvarmede rør 21A. 2. Ventilen 41 ' i hovedbrennertilførselen stenges av under avstengning av oksygentilførselen til brenneren 38. 3. Ventilen 41 i hovedbrennertilfør selen stenges delvis, hvorved gass-tilførselen minskes og størrelsen på hovedbrennerflammen minskes under tilbaketrekking av brenneren. 4. Stemplet R^ trekkes tilbake hvorved delebrenneren senkes ned til den stilling vist med brutte linjer 44'. Den halvsmeltede, oppvarmede del 40 av røret 21A skilles ut sentralt, etterlatende to rørformige spindler formet på maskinleiet.

5. Stemplet R^ strekkes ut under oppløfting av delebrenneren.

6. Stemplene R^ strekkes ut under løfting av armene 33,33' og løfting av drivrullene 32,32' ut av kontakt med det spindlede rør og klar av maskinleiet (stillingen vist med brutte linjer). 7. Stemplene R^ strekkes ut under løfting av vuggene 31 og dermed løft-ing av de dannede spindler fra maskinleierullene 29,29'. 8. Stemplet trekkes tilbake og muliggjør at røremnet 21 ruller fra tilførselsskråplanet 20 ned på trauene 23. 9. Stemplet R^ strekkes ut og bevirker at stopperen 22 holder fast det neste rør 21 på skråplanet 20. 10. Stemplene R-, strekkes ut hvorved trauene 23 løftes til stillingene vist med brutte linjer i fig. 2 hvorved røremnet 21 som er lastet deri, tøm-mes ned på skråplanet 27. Samtidig kontakter de ridende trau 23 oppfangningsarmene 30 og løfter dem til stillingen vist med brutte linjer. De opp-løftende armer 30 løfter de spindlede rør 21A fra vuggene 31 og leverer dem på utløps skråplanet 30c. Det innkommende røremne 21 er i mello mtiden rul-let ned over skråplanet 27 og ned på vuggene 31. 11. Stemplene R^t rekkes tilbake under senking av vuggene 31 og plasser-ingen av røremnet 21 maskinleierullene 29,29'. 12. Stemplene R^, R-,' strekkes ut og beveger endestopperne 46,46' inn-over for å kontakte endene av røremnet 21 på maskinleiet. 13. Stemplene R^ trekkes tilbake under senking av armene 33,33' slik at drivrullene 32,32' kontakter den øvre flate av røremnet 21. 14. Stemplet R,- trekkes tilbake under bevegelse av brenneren 38 til dens operasjonsstilling (opptrukne linjer). 15. Ventilene 41, 41' åpnes, økende gasstrykket og lar oksygenet strømme til hovedbrenneren 38. Oppvarmingen av røremnet 21 begynner og måling av den infrarøde stråling fra den oppvarmede del 40 av røremnet 21 tar til. Samtidig brytes bryteren Cl av en kamdel på kamakselen 54 hvorved strømtilfør-selen til motoren 53 brytes og programmeringsenheten stoppes.

Det ovenfor beskrevne hendelsesforløp gjentar seg så når strålingen fra den oppvarmede del, målt ved følerholdet 47, når det forutbestemte nivå. Det vil bemerkes at mens endestopperne er i kontakt med røret 21A, hindres spindeloperasjonen og maskinens operasjon kan stoppes sikkert på ethvert tids-punkt inntil adskillelse av endestopperne 46,46', dvs. når som helst indikator-lampen L2 er på. Maskinen har således en iboende "svikt-sikkerhets"-egen-skap mens hvert rørformig emne oppvarmes til den ønskede temperatur.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en gjenstand av glassaktig materiale, omfattende oppvarming av det materiale hvorav gjenstanden er fremstilt, mål-iing av termisk stråling fra gjenstanden, utvikling av et elektrisk signal i bver-

ens stemmelse med den målte termiske stråling og styring av oppvarmingen og/eller automatisk igangsetting av en behandlingsoperasjon på gjenstanden når signalet når en forut bestemt størrelse, karakterisert ved at bare termisk stråling i bølgelengdeområdet 7 000 - 10 000 A, utstrålt fra gjenstanden, måles og at det elektriske signal påvirker en styreanordning omfattende en elektrisk relekrets (PD2, A/2) for styring av oppvarmingen og igangsettingen av behandlingsoperasjonen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at behandlingsoperasjonen omfatter hvilken som helst eller alle av de følgende operasjoner; igangsetting av en formingsoperasjon på et oppvarmet emne, deling av emnet ved den oppvarmede del, avbryting av formingsoperasjonen, fjerning av det formede emne, innføring av et ytterligere emne for forming, og igangsetting av oppvarmingen av dette ytterligere emne.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at oppvarmingen av materialet skjer ved hjelp av en flamme og at signalet utnyttes til å styre tilførselen av brensel og/eller oksydant til flammen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at signalet sammenlignes med et referansesignal som har en forut bestemt stør-relse for tilveiebringelse av et feilsignal som anvendes for modifisering av oppvarmingshastigheten av materialet når strålingsenerginivået i det oppvarmede materialet når en gitt verdi.

5. Apparat for fremstilling av gjenstander fra emner av et glassaktig materiale ved fremgangsmåten som angitt i krav 1-4, hvor apparatet omfatter et leie innrettet til å motta emnet, en innretning for oppvarming av emnet på leiet, en strålingsmåleinnretning plassert slik at den kan motta termisk stråling utstrålt fra emnet på leiet og frembringe et elektrisk signal i overensstemmelse hermed, samt en igangsettingsinnretning som reagerer på en forut bestemt størrelse av signalet, for automatisk igangsetting av en behandlingsoperasjon på det oppvarmede emne eller for regulering av dettes opp-varmingshastighet, karakterisert ved at måleinnretningen omfatter en fotoelektrisk innretning (6) og et båndfilter (7) som slipper gjennom stråling i bølgelengdeområdet 7 000 - 10 000 Å.

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at igangsett-ingsinnretningen omfatter en forskyvbar blender (50) montert for forskyvning mellom en lyskilde (Li) og en fotocelle (PD2) og anordnet for å kunne forskyves proporsjonalt med størrelsen av signalet, idet reguleringsinnretningen er anordnet for å bevirke at blenderen (50) inntar en avbrytende stilling mellom lys-kilden (Li) og fotocellen (PD2) når signalet har den forut bestemte størrelse og fotocellen (PD2) er operativt koblet til en elektrisk relekrets (a/2).

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at igangsett-ingsinnretningen videre omfatter et flertall manøvreringsorganer (57) som hvert er operativt forbundet med en forskjellig del av apparatet og styrt av en felles programmeringsenhet (52) som er koblet til hovedreleet (A/2) og beregnet på å bli satt i virksomhet ved operasjon av nevnte rele (A/2) som reaksjon på at signalet når den forut bestemte størrelse for å manøvrere nevnte deler av apparatet i en forut bestemt rekkefølge.

8. Apparat som angitt i krav 5 - 7,- karakterisert ved drivruller (32,32') i drivende kontakt med et emne (21a) på leiet, i aksial adskilte stillinger, med deres rotasjonsakser hellende i motsatte retninger i forhold til emnets akse slik at emnet roteres om sin akse og dets ender tvinges fra hverandre ved hjelp av rullene.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at tilbaketrekk - bare stoppere (46,46') er anordnet på leiet for å kontakte motsatte ender av emnet (21a) på leiet for å hindre spindling av emnet ved hjelp av drivrullene, hvilke stoppere trekkes automatisk tilbake for å tillate spindling av emnet ved hjelp av manøvrerings organene når signalet når en forut bestemt størrelse.

10. Apparat som angitt i krav .5 - 9,karakterisert ved at manøvrer - ingsorganene omfatter en innretning (31) for å fjerne et formet emne (21a) fra leiet og automatisk å erstatte det med et nytt emne i styrt rekkefølge i henhold til opptreden av signalet av forut bestemt størrelse.

11. Apparat som angitt i krav 5 - 10, karakterisert ved at en varme - kilde (38) er montert for bevegelse i forhold til og fra leiet, idet manøvrerings-organene omfatter anordninger (R5) beregnet på å bevege varmekilden (38) bort fra leiet i styrt rekkefølge i forhold til opptreden av et signal med forut bestemt størrelse.