NO168413B - Marint anker - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et marint anker omfattende en flik som er anordnet på tvers av et langsgående symmetriplan for ankeret, og en legg som ved den ene ende er tilpasset for befestigelse til en ankerline og ved den andre ende for befestigelse til fliken, idet ankeret i en arbeidsorientering har et vertikalt symmetriplan med fliken horisontal og for-løpende på tvers av symmetriplanet med leggen beliggende over fliken i den nevnte arbeidsorientering, idet fliken omfatter en hovedflikdel og fliksidekonstruksjoner på hver side av symmetriplanet, idet hver fliksidekonstruksjon omfatter en oppstående flens.

Ankere av ovennevnte type, som oppviser en flens med sideflenser, er eksempelvis kjent fra GB-patentsøknadene 2 035 242 og 2 083 428 og fra NO utlegningsskrift 150 670.

Et fastflikanker med en vinkelbøyd legg som er i stand til automatisk å orientere seg til en opprettstående gravestilling ved rulling når det slepes i omsnudd tilstand over de fleste fortøyningsbunnoverflater, er videre kjent fra GB-patentskriftene 1 356 259 og 1 513 453. I visse fortøynings-bunner av fast leire kan imidlertid rullevirkningen hemmes på grunn av at leggens flate sider hviler mot fortøyningsbunn-overf laten når ankeret har rullet omtrent 45° ned på sin side.

Det er et formål med oppfinnelsen å unngå eller redusere dette problem.

Ovennevnte formål oppnås med et marint anker av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at en hjelpeflik er festet til hver flens slik at den ligger på avstand fra symmetriplanet, idet hver hjelpeflik strekker seg i hovedsaken på tvers av symmetriplanet og tilveiebringer en ledeflate som er skråttstilt oppover i en spiss, fremoveråpnende vinkel fij med et horisontalplan når ankeret er i arbeidsorienteringen, og at det er tilveiebrakt en støtteanordning som er beliggende over hjelpeflikene i arbeidsorienteringen, slik at ankeret vipper om støtteanord-ningen når det ligger omsnudd på en fast, horisontal overflate, for å bringe den ene av fliksidekonstruksjonene i kontakt med den horisontale overflate med ledeflaten på hjelpefliken av den nevnte ene fliksidekonstruksjon skråttstilt oppover i en stump, fremover åpnende vinkel p2 med den horisontale overflate.

Den nevnte vipping opprettholdes fortrinnsvis under tyngdekraftens innvirkning på den faste, horisontale overflate.

I det minste et parti av overflaten av den nevnte flens som vender mot leggen, har fortrinnsvis en fremoveråpnende vinkel y målt i fremoverretningen i rett vinkel på symmetriplanet i området -2° til +20°, med 4° til 12° som foretrukket, og fortrinnsvis dessuten en oppoveråpnende vinkel a i forhold til symmetriplanet i området fra 0° til 40° målt i et plan ortogonalt på fremoverretningen, med 8° til 18° som foretrukket.

Den fremoveråpnende vinkel px for hjelpeflikens ledeflate ligger fortrinnsvis i området 20° til 80°, med 55° til 70° som foretrukket.

Videre har hjelpeflikens ledeflate fortrinnsvis en nedover- og fremoveråpnende vinkel A i forhold til symmetriplanet, målt i et plan i rett vinkel på både ledeflaten og symmetriplanet, i området 60° til 90°, med 65° til 75° som foretrukket, og hjelpeflikens ledeflateareal på hver side av det nevnte symmetriplan overstiger fortrinnsvis ikke 12% av hovedflikdelens areal betraktet i rett vinkel på fremoverretningen parallelt med symmetriplanet, og ligger fortrinnsvis i området 2 til 7% av hovedflikdelens areal.

Hjelpefliken ligger fortrinnsvis adskilt over flikmidtlinjen.

I en foretrukket utførelse er støtteanordningen beliggende slik at når ankeret er omsnudd på den faste, horisontale overflate av en fortøyningsbunn og vippet på denne med flensen og hjelpefliken så vidt begravet i bunnen, er det parti av flikoverflaten som vender mot fortøyningsbunnen og grenser til flensen, skråttstilt i forhold til horisontalen i en vinkel på ikke mindre enn 45°.

Støtteanordningen omfatter fortrinnsvis det ene ben av en vinkelbøyd legg. Fliken har fortrinnsvis et oppbøyd sideparti til hvilket flensen er festet, og hjelpefliken har i det minste et parti som strekker seg utover fra flensen eller et oppadragende parti av fliken.

Marine ankere av den aktuelle type har en f likvinkel 9 som er definert ved vinkelen mellom en linje som strekker seg fra ankerkjetting-festepunktet på leggen til flikens bakside, og en fliksenterlinje. Fliksenterlinjen eller flikmidtlinjen utgjøres i virkeligheten av linjeskjæringen mellom et vertikalt symmetriplan for ankeret og flikens øvre overflate, idet en sådan linjeskjæring definerer en fremoverretning. Dersom den øvre flikoverflate er flat eller plan, er linjeskjæringen en rett linje. Dersom imidlertid flikens øvre overflate er langsgående buet og gir en buet skjæring, vil vedkommende, rette flikskjæringslinje være den korde som er motstående til den "buede" skjæring. Liknende, langsgående flikskjæringslinjer kan også oppnås på fliken ved hjelp av plan som er parallelle med det vertikale symmetriplan. Det foregående definerer uttrykket "flikmidtlinje" eller "langsgående fliklinje" som benyttes i den foreliggende beskrivelse. Flikvinkelen 6 kan ligge i området fra 25° til 55°.

Utførelser av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives som eksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et grunnriss av et marint anker ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et sideriss av ankeret på fig. 1, fig. 3 viser et frontriss av ankeret på fig. 1, fig. 4 viser et iso-metrisk riss av ankeret, fig. 5 viser snittet A-A på fig. 2, fig. 6-13 viser forskjellige stadier ved ankeret på fig. 1 idet det orienterer seg fra en omsnudd stilling på en fortøy-ningsbunnoverflate til en nedgravd stilling i fortøyningsbun-nen, idet fig. 6 - 8 er frontriss mens fig. 9 -13 er isome-triske riss, fig. 14 og 15 viser henholdsvis et sideriss og et ufullstendig frontriss av et anker ifølge en annen utførel-se, fig. 16 viser et sideriss av et anker ifølge en annen utførel-se av oppfinnelsen, fig. 17 viser et frontriss av ankeret på fig. 16, fig. 18 viser et frontriss av et anker ifølge enda en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, og fig. 19 viser en alternativ form for utløserelement.

Idet det henvises til fig. 1-5, omfatter et marint anker 1 for benyttelse ved fortøyning av en flytende konstruksjon, såsom en flytende oljerigg, en flikdel 2 og en vinkel-bøyd legg 3 som er i overensstemmelse med det europeiske patent 0 020 152, og som omfatter et lengste, fremoverragende ben 4 og som bærer et festehull 5 for ankerlinen (ikke vist), og et kortere ben 6 som er festet til flikdelen 2 ved hjelp av en boltet forbindelse 7 med oppstående flenser 8 på flikdelen 2. Flikdelen 2 strekker seg på tvers av et vertikalt symmetriplan S-S av ankeret.

Leggen 3 er av dobbeltben-konfigurasjon og er dan-net av langsgående plater 9, 10 og forskjellig skråttstilte forsterkningsplater 11, 12, 13 som strekker seg på tvers mellom de langsgående plater 9, 10 og tilveiebringer bakoverret-tede, divergerende passasjer for uhindret jordsmonnstrøm gjen-nom leggen 3. Ankeret har en flikvinkel © som er definert ved vinkelen mellom en linje B-B som strekker seg fra line-eller kjettingsfestehullet 5 til flikdelens bakside, og flikmidtlinjen C-C (som foran definert). Da den relevante, sentrale, øvre del av flikdelen 2 i den foreliggende utførel-se er flat eller plan, vil denne skjæringslinje være en rett linje. Også andre langsgående flikskjæringslinjer L-L som er oppnådd på flikdelen ved hjelp av vertikalplan som er parallelle med symmetriplanet S-S, er vist på fig. 1. I denne utførelse er vinkelen 0 ca. 28°.

Flikdelen 2 omfatter en sentral flikdel 14 med konkav form idet den har en sentral såle 15 med oppoverbøyde sidepartier 16 - 17, og sålen 15 strekker seg fremover til to innbyrdes adskilte tær 18, 19. Sidepartiene 16, 17 danner en vinkel 6 med symmetriplanet S-S (eller et plan som er parallelt med dette) som fortrinnsvis ligger i området 45° til 90°. Flikens sentrale del 14 er fremstilt av stålplate og omfatter forsterkningsribber 20 som strekker seg frem til tærne 18, 19. Slik det fremgår, er sålens øvre overflate flat eller plan. Flikdelen 2 tilveiebringer dessuten oppstående ører eller festeflenser (lugs) 21, 22 som bæres av respektive fliksidepartier 16, 17. Hver flens 21, 22 har en fremoveråpnende vinkel y målt i fremoverretningen i forhold til symmetriplanet i området -2° til +20°, og fortrinnsvis 4° til 12°, og en oppoveråpnende vinkel a i forhold til symmetriplanet i området 0° til 40°, med 8° til 18° som foretrukket. Det overflateareal av hver flens 21, 22 som vender mot leggen, ligger dessuten i området 2 % til 12 % av arealet av flikdelen betraktet i rett vinkel på fremoverretningen paral-leit med symmetriplanet, og dette område ligger fortrinnsvis i området 3 % til 7 % av flikdelarealet.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er det til hver flens 21, 22 festet en respektiv hjelpeflik (eller utløser-element) 23, 24 som hver har en ledeflate 25 som er skråttstilt oppover i en spiss, fremoveråpnende vinkel (3^ i forhold til flikmidtlinjen C-C (eller en langsgående fliklinje L-L). Denne spisse vinkel (3^ kan ligge i området 20° til 80°, og fortrinnsvis i området 50° til 70°. Arealet av hver lede-plate 25 ligger videre fortrinnsvis i området 1 % til 7 % av arealet av flikdelen 2 betraktet i rett vinkel på fremoverretningen parallelt med symmetriplanet (dette område vil være særlig egnet for leirjord). For myke slamfortøyningsbunner kan imidlertid et område opp til 12 % være å foretrekke.

Når ankeret 1 ligger i en omsnudd stilling som vist på fig. 6, hvor en ytre kant av leggens lengste ben 4 tjener til å understøtte ankeret på en fast fortøyningsbunn 5 (f.eks. leire), men med ankeret vippet slik at en flens 21 og en hjelpeflik 23 danner inngrep med bunnen M, danner videre ledeflaten 25 en stump vinkel (32 me<^ fortøyningsbunnen M som vist på fig. 2. De øvre ender av platene 11, 12, 13 vil også bistå til understøttelse av det omsnudde anker, og vil spesielt redusere synking av leggen når ankeret ligger omsnudd på forholdsvis myke fortøyningsbunner. Ledeflaten 25 danner dessuten en vinkel A (se fig. 5) i forhold til symmetriplanet S-S målt i et plan i rett vinkel på både ledeflaten 25 og symmetriplanet S-S. Denne vinkel A kan ligge i området 60° til 90°, med 65° til 75° som foretrukket.

Slik det fremgår av fig. 2, ligger hver hjelpeflik 23, 24 over nivået av flikens såleparti 15, og nærmere bestemt over nivået av flikmidtlinjen C-C. Mer spesielt er hver hjelpeflik innstilt slik at den ligger over linjen I-l

(fig. 2) som strekker seg fra frontenden av den nedre kant

av leggens lengste ben 4 til punktet P på flikmidtlinjen C-C som er adskilt 0,66L fra flikdelens 2 frontende, hvor L er flikdelens lengde, og hjelpeflikene 23, 24 ligger virkelig vesentlig over denne linje selv når linjen strekker seg til flikens bakside. Virkningen av dette er at når ankeret 1 graver seg ned på normal måte, vil størstedelen av flikdelen

2 være nedgravd før de negativt virkende hjelpefliker 23, 24 danner inngrep med fortøyningsbunnen, og dette kombinert med det faktum at ledeflatenes 25 areal er mye mindre enn flikdelens positive "nedgravnings"-areal letter dyp nedgravning av ankeret. Flensene 21, 22 og flikene 23, 24 er også fremstilt av stålplate. Et vesentlig trekk ved det foran beskrevne anker er at flikens to ledekanter på hver side av symmetriplanet har innskåret form, dvs. de ledende kanter er skåret tilbake ved I i grunnriss i forhold til en rett linje trukket fra et fremre punkt 19 (eller 18) på fliken til et punkt B ved flikens 2 ytterkant, dvs. ved sammenføyningskanten for platene 16, 17 og flensene 21, 22 som vist på fig. 1. Tilveiebringelsen av en fyldestgjørende sådan innskjæring i fliken assisterer i vesentlig grad rullevirkningen av ankeret mot den vertikale arbeids-nedgravningsstilling.

Virkemåte

Fig. 6-13 viser en ankerorientering i fast leire. Ankeret 1 er ustabilt når det slepes i omsnudd tilstand og velter om leggens 3 lengste ben 4 inntil den ene flens (f.eks.

22) og en hjelpeflik 24 hviler på fortøyningsbunnoverflaten M og holdes der på grunn av momentet av ankerets 1 vekt W som virker om den ene kant av leggens lengste ben 4 som vist på fig. 6. Ytterligere sleping forårsaker at flensen 22 og hjelpefliken 24 trenger ned i fortøyningsbunnoverflaten M i tiltagende grad som vist på fig. 7, 8 og 9, idet ankeret i hovedsaken dreier om den øvre kant av leggens lengste ben 4

i kontakt med fortøyningsbunnen (fortøyningsunderlaget). Når en vesentlig del av flikdelen 2 er blitt trukket ned i jordsmonnet ved hjelp åv flensen 22 og hjelpefliken 24 etter hvert som ankeret trekkes over fortøyningsbunnoverflaten, frembringes krefter F^, F2 som frembringer et dreiemoment, eller kraftpar, som vist på fig. 10. Dette kraftpar virker til å løfte leggen 3 opp fra fortøyningsbunnens M overflate etter hvert som ankeret ruller videre (fig. 11) inntil tilstrekkelig mye av fliken 2 er nedgravd (fig. 12) til å trekke leggens 3 kor-teste ben 6 ned i jordsmonnet. På fig. 13 motvirkes velte-kraften F^ fra den nedgravde hjelpeflik 24 av en motsatt vir-

kende kraft F^ fra den andre hjelpeflik 23, med det resultat at ankeret 1 inntar en opprettstående nedgravningsstilling (fig. 13). Denne veltemekanisme hindrer at fortøyningsbunn-overf laten oppnår den stilling som er vist stiplet på fig. 8, slik at en sideflate av leggen 3 hviler mot overflaten av fortøyningsbunnen og hemmer velting. Til slutt fortsetter ankeret å grave seg dypere ned i fortøyningsbunnjordsmonnet i den stilling som er vist på fig. 13, når det trekkes videre av ankerkjettingen, på grunn av at de oppadrettede krefter fra hjelpeflikene er mye mindre enn den nedadrettede kraft som frembringes av hovedfliken, som følge av at hjelpeflikenes 23, 24 "negative" nedgravningsareal er mye mindre enn flikdelens 2 "positive" nedgravningsareal.

Det foretrekkes på fig. 6 at høyden H av sentrum av flikdelens 2 areal over fortøyningsbunnen M ikke er mindre enn 40 % av flikdelens 2 bredde K, og fortrinnsvis ikke mindre enn 50 % av K. Slik det også fremgår på fig. 7, er det å foretrekke at flikpartiet 17, når hjelpefliken 24 og flensen 22 såvidt er nedgravd, er skråttstilt i forhold til horisontalen i en vinkel E som ikke er mindre enn ca. 45°. Når ankeret er i den stilling som er vist på fig. 8, vil man legge merke til at fliksidepartiet 17 er i hovedsaken vertikalt og i en stilling for minimal motstand mot inntrengning, slik at velting til stillingene på fig. 9 og 10 fremmes. Disse trekk fremmer den foran beskrevne veltemekanisme. Flikene 23, 24 vil dessuten virke i kombinasjon med flensene 21, 22 og de oppoverbøyde fliksidepartier 16, 17 til å frembringe dynamisk stabilitet i ankeret 1.

Flikene 23, 24 er vist ved baksiden av flensenes 21, 22 ytre overflate, og dette arrangement kunne tilveiebringe fordeler med hensyn til jordsmonnsavbøyning. Flikene 23, 24 kunne imidlertid meget godt være beliggende i andre stillinger på flensene, og man mener at en stilling stort sett på midten ville være fordelaktig.

Fig. 14 og 15 viser den foreliggende oppfinnelse anvendt i et anker som beskrevet i GB-patentskriftene 1 356 259 og 1 513 453. Ankeret på fig. 14 og 15 omfatter således en flik 2A som bæres av en vinkelbøyd enkeltbenslegg

3A, idet oppadrettede sideflenser 30, 40 strekker seg fra flikens 2A sider. Sideflensene 30, 40 bærer hjelpefliker 23A, 24A som i hovedsaken svarer til hjelpeflikene 23, 24 i utfø-relsen på fig. 1-5, og flikene 23A, 24A vil virke på liknende måte. GB-patent 1 356 259 angir at de ytre ender av flensene 30, 40 kan være vridd utover for å danne en større konvergensvinkel, men med flikene 23A, 24A til stede kan denne vridning være fjernet eller redusert.

Modifikasjoner er selvsagt mulige. Således kunne en annen anordning enn de øvre kanter av leggens lengste ben 4 benyttes for å utgjøre støtteanordningen for det omsnudde anker. Plateanordninger kunne benyttes for dette formål, og dersom for eksempel en legg med rett benform benyttes, kunne disse separate plateanordninger være festet til den rette legg. Flikdelen 2 trenger ikke å ha en konkav, sentral del 15, men denne del kunne være helt flat eller plan med flensene 21, 22 festet direkte til den flate konstruksjon. Flikdelen 2 kan også utgjøres rent ut av oppstående flensdeler uten noen sentral såle.

Fig. 16 - 19 viser to ankere som stort sett likner på det anker som er vist på fig. 1 - 5, og trekk på fig. 16 - 19 som svarer til trekkene ved dette foregående anker, bærer de samme henvisningstall eller henvisningsbokstaver.

Ankeret på fig. 16 og 17 har imidlertid hjelpefliker (eller utløserelementer) som hvert består av et utadragende parti 23A hhv. 24A som er ekvivalent med flikene 23, 24 i det foregående anker, og dessuten av et innoverragende parti 2 3B, 24B, mens ankeret på fig. 18 har utelukkende innoverragende hjelpefliker (eller utløserelementer) 23', 24'.

På fig. 16, 17 bæres flikpartiene 23A/B, 24A/B igjen av oppstående sideflenser 21, 22 på ankerfliken 2, og disse flenser 21, 22 kan være innstilt i en vinkel |3 med vertikalen, nøyaktig slik som i det foregående anker. Videre er flikpartiene 23A/B, 24A/B innstilt i en spiss vinkel (3^ med fliken 2 innenfor det område som er angitt foran for (3^. De indre og ytre partier er fortrinnsvis innstilt i den samme spisse vinkel 3^, men det ville være mulig å ha disse partier innstilt i forskjellige spisse vinkler i forhold til fliken.

Det fremovervendende areal av de ytre partier 23A, 24A kan

ha hvilket som helst passende forhold til det ekvivalente areal av de indre partier 23B, 24B, og i eksemplet på

fig. 16, 17 har de ytre partier et større, fremovervendende areal enn de indre partier. Med hensyn til ankeret på fig. 1-5, kan de ytre partier 23A, 24A av det foreliggende anker ha forholdsmessig mindre areal enn de ekvivalente fliker 23, 24 av det foregående anker. En dobbeltbenslegg 3 med vinkel-bøyd form er igjen benyttet i overensstememlse med europeisk patent 0 020 152.

Flikene 23A/B, 24A/B virker som utløserelementer når ankeret ligger omsnudd på sjøbunnen og er understøttet av den ytre overflate (ytterkant) av leggen 3, og tjener til å orientere ankeret i retning mot en opprettstående arbeids-nedgravningsstilling. Nærmere bestemt er orienteringsvirk-ningen slik som beskrevet for ankeret på fig. 1-5. Ved tilveiebringelse av hjelpeflikene 23, 24 med ytre og indre partier bør det være mulig å redusere spenningsbelastningen på ankerkonstruksjonen under operasjon av ankeret.

Leggen 3 bærer dessuten sideveis og bakoverragende støtteører 45, 46 for en ankerjager eller ankeropptakingsan-ordning 47 (vist stiplet) som kan trekkes ned langs ankerlinen (ikke vist) ved hjelp av en pendant- eller hengeline 48 og ned på leggen 3 til den viste stilling. Jageren 47 er fortrinnsvis konstruert i overensstemmelse med GB-patent 1 578 129 (US-patent 4 098 216). Ørene 45, 46 kan også tjene til å bistå ved ankerorientering, særlig når ankerlinen (ikke vist) som er tilkoplet i hullet 5, er innfallende i en ganske stor vinkel fra horisontalen og bort fra sjøbunnen.

I den utførelse som er vist på fig. 18, strekker hjelpeflikene 23', 24' seg fullstendig innover fra sideflensene 21, 22 i retning mot ankerets symmetriplan S-S. I dette tilfelle er flensene 21, 22 fortrinnsvis innstilt i en større spiss vinkel a med vertikalen enn tidligere, og dette vil ha en tendens til å sikre at momentarmen M fra sentrum av hjelpeflikens areal til ankerets symmetriplan S-S vil være i hovedsaken den samme som i den foregående utførelse. Vinkelen vil være den samme som i tidligere utførelser. Man er av den oppfatning at fraværet av utoverragende hjelpeflikpartier

kunne lette håndteringen av ankeret i visse situasjoner.

Flikene 23', 24' vil også her tjene som utløserele-menter på den måte som er angitt for den foregående utførelse, til å orientere ankeret til en opprettstående arbeids-nedgravningsstilling.

Ytterligere modifikasjoner er selvsagt mulige. Således kunne utløserelementene anta en annen form enn hjelpeflikene 23, 24. For eksempel utgjøres utløserelementene på

fig. 19 av U-formede stenger 49 som bæres av sideflensene 21 (22) .

Claims (15)

1. Marint anker omfattende en flik (2) som er anordnet på tvers av et langsgående symmetriplan (S-S) for ankeret, og en legg (3) som ved den ene ende (5) er tilpasset for befestigelse til en ankerline og ved den andre ende for befestigelse til fliken (2), idet ankeret i en arbeidsorientering (fig. 2) har et vertikalt symmetriplan (S-S) med fliken (2) horisontal og forløpende på tvers av symmetriplanet med leggen (3) beliggende over fliken (2) i den nevnte arbeidsorientering, idet fliken (2) omfatter en hovedflikdel (14) og flik-sidekonstruks joner på hver side av symmetriplanet (S-S), idet hver fliksidekonstruksjon omfatter en oppstående flens (21,

22), KARAKTERISERT VED at en hjelpeflik (23, 24) er festet til hver flens (21, 22) slik at den ligger på avstand fra symmetriplanet (S-S), idet hver hjelpeflik (23, 24) strekker seg i hovedsaken på tvers av symmetriplanet (S-S) og tilveiebringer en ledeflate (25) som er skråttstilt oppover i en spiss, fremoveråpnende vinkel (px) med et horisontalplan når ankeret er i arbeidsorienteringen, og at det er tilveiebrakt en støtteanordning (4) som er beliggende over hjelpeflikene (23, 24) i arbeidsorienteringen, slik at ankeret vipper om støtteanordningen (4) når det ligger omsnudd på en fast, horisontal overflate (M-M), for å bringe den ene av fliksidekonstruksjonene i kontakt med den horisontale overflate (M-M) med ledeflaten (25) på hjelpefliken (23, 24) av den nevnte ene fliksidekonstruksjon skråttstilt oppover i en stump, fremoveråpnende vinkel (p2) med den horisontale overflate.

2. Anker ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den nevnte vipping opprettholdes under tyngdekraftens innvirkning på den faste, horisontale overflate (M-M).

3. Anker ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at i det minste et parti av den overflate av flensen (21, 22) som vender mot leggen (3), har en fremoveråpnende vinkel ( y) målt i fremoverretningen i rett vinkel på symmetriplanet (S-S) i området -2° til +20°.

4. Anker ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at i det minste et parti av flensen (21, 22) eller det oppoverragende parti har en oppoveråpnende vinkel (a) i forhold til symmetriplanet (S-S) i området 0° til 40° målt i et plan ortogonalt på fremoverretningen.

5. Anker ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at den spisse fremoveråpnende vinkel (px) av hjelpeflikens (23, 24) ledeflate (25) ligger i området 20° til 80°.

6. Anker ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at den nevnte vinkel (px) ligger i området 55° til 70°.

7. Anker ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at hjelpeflikens (23, 24) ledeflate (25) har en nedover- og fremoveråpnende vinkel (A) i forhold til symmetriplanet (S-S), målt i et plan i rett vinkel på både ledeflaten og symmetriplanet, i området 60° til 90°.

8. Anker ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at arealet av hver hjelpefliks (23, 24) ledeflate (25) ikke overskrider 12% av arealet av hovedflikdelen (14) betraktet i rett vinkel på fremoverretningen parallelt med symmetriplanet (S-S).

9. Anker ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at hjelpefliken (23, 24) ligger adskilt over flikens (2) midtlinje.

10. Anker ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at støtteanordningen (9, 10) er beliggende slik at når ankeret er omsnudd på den faste, horisontale overflate (M-M) av en fortøyningsbunn og vippet på denne med flensen (21, 22) og hjelpefliken (23, 24) så vidt begravet i bunnen, er det parti av flikoverflaten som vender mot fortøyningsbun-nen og grenser til flensen (21, 22), skråttstilt i forhold til horisontalen i en vinkel på ikke mindre enn 45° (fig. 7).

11. Anker ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at støtteanordningen omfatter det ene ben (4) av en vinkelbøyd legg (3).

12. Anker ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at fliken (2) har et oppbøyd sideparti (16, 17) til hvilket flensen (21, 22) er festet.

13. Anker ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at hjelpefliken (23, 24) har i det minste et parti som strekker seg utover fra flensen (21, 22) eller et oppadragende parti av fliken (2).

14. Anker ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at hjelpefliken (23, 24) har i det minste et parti (23B/24B) som strekker seg innover fra flensen (21, 22) eller et oppadragende parti av fliken (2).

15. Anker ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at flikens (2) ledende kanter på hver side av symmetriplanet (S-S) har innskåret form (I) betraktet i grunnriss.