NO165989B - Anker. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et anker som angitt i innledningen

i krav 1.

Ankeret som er beskrevet i US-patent 1 470 185 har

en legg som er leddforbundet med dens del som danner ankerfluken. Ankeret ifølge US-patent 1 705 335 har en legg som er stivt forbundet med delen som danner ankerfluken. Men noen effektiv styring av leggen sideveis, slik at den bare kan svinge i et plan, og at ankeret effektivt kan grave seg ned i bunnen når det trekkes langs bunnen, samtidig som bunnmaterialet fritt passerer gjennom ankeret, kan ikke oppnås med de kjente ankere.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et anker av typen angitt ovenfor som har en enkel oppbygging og kan gis en forholdsvis liten vekt, og likevel tilveiebringe effektivt feste til sjøbunnen.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvis-ning til tegningene, der fig. 1 er et perspektivriss av en første utførelsesform av et anker utført ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en andre utførelsesform av ankeret utført ifølge oppfinnelsen, fig. 3 er et perspektivriss av en komponentdel av ankeret på fig. 2, fig. 4-6 viser i avsnitt forskjel-

lige sekvenser under bruken av ankeret utført ifølge fig. 2

og 3, fig. 7-13 viser en tredje utførelsesform av et anker utført ifølge oppfinnelsen, vist skjematisk og i perspektiv gjennomskåret og under bruk.

På fig. 1 er henvisningstallet 1 ankerets legg i en første utførelsesform, mens hele delen av ankeret som danner ankerfluken har henvisningstall 2. Ankerfluken 2 er i ut-førelsesf ormen vist som en plate bøyd til en form som en romboide, hvor de fire sider har henvisningstall 3, 4, 5 og 6. En pverbøyd endeklaff 7 er i ett stykke med en kant av siden

4 og strekker seg en viss strekning innover over den tilstøtende kant av siden 5 og er festet til siden 5 ved hjelp av flere nagler eller andre passende festemidler. En ytterligere plate 11 strekker seg mellom de motstående hjørner 9 og 10 av romboiden som er adskilt fra hverandre den korteste strekning, hvor platen er festet med z-formet overbøyde kanter 12 og 13 til delen av siden 3 nærmest hjørnet 10 og til delen av siden 15 nærmest hjørnet 9, på en slik måte at platen 11 danner et dia-gonalplan som strekker seg mellom kantene 9 og 10, og danner derved en innvendig skillevegg inne i huset som er åpent i begge dets ender som er dannet av sideveggene 3-6. Den bakre del av leggen 1 vist med bruddlinjer er svingbart festet til skilleveggplaten 11 ved hjelp av en svingtapp 14. Med det formål å føre leggen sideveis strekker leggen seg langs skilleveggplaten 11 i form av en gaffel til hver side av platen, slik at leggen som ledes av platen 11 er istand til å svinge bare i et plan som faller sammen med platen 11. Kanten

av platen 11 beliggende mot fronten er på tegningen vist å være litt forsenket bak kantene av sidene 3 - 6 av huset som vender mot fronten. I utførelsesformen vist her er leggen oppbygget av flere stykker båndmateriale, fortrinnsvis platestål, forbundet sammen av nagleforbindelser 15. Den fremovervendte kant av mantelen av huset dannet av sidekomponentene 3 - 6 er passende slipt slik at det dannes en fremovervendt kant slik at når ankeret utfoldes oppnås den best mulige inn-trengingsevne i bunnmaterialet hvor ankeret skal anvendes. Svingtappen 14 er anordnet passende tett ved enden av huset 2 beliggende i bakenden og idet vesentlige midtveis mellom de to hjørner 9 og 10 av romboiden. Hvis nødvendig kan leddforbindelsen 14 være løsbar og flyttbar til en tilsvarende posisjon tett ved frontkanten av skilleveggen 11, som vist på tegningen, som derved muliggjør at huset 2 kan vendes, hvilket kan være fordelaktig dersom fronten av huset vist på tegningen skulle være skadet. I dette tilfelle er de to åpne ender av huset passende utført slik at de er innbyrdes identiske. Det faktum at huset fremviser en større strekning mellom sine hjørner 16 og 17 enn mellom sine hjørner 9 og 10 betyr at etterhvert som

ankeret trekkes over sjøbunnen, vil det grave seg ned i sjøbunnen enten med sitt hjørne 10 og forkantene av de til-støtende sider 3 og 4, eller med sitt hjørne 9 og forkantene

av de tilstøtende sider 5 og 6, på en måte som i det vesentlige svarer til sekvensen vist på fig. 4-6. Forkantene av hjørnene 9 og 10 kan passende være utført med en fremoverragende spiss for å forbedre grepet i materialet på sjøbunnen. Fremoverragende tenner anordnet parvis kan tilveiebringes om nødvendig på forkanten på hver side av leggen , slik at leggen kan svingé mellom dem. Fremoverragende tenner kan om nød-vendig anordnes ved hjørnene 16 og 17, hvor det også kan tilveiebringe et bedre hold i sjøbunnen. Huset kan også være ut-ført med en større avstand mellom hjørnene 9 og 10 enn mellom hjørnene 16 og 17. Materialet i skilleveggen 11 er passende tykkere enn materialet i resten av mantelen. Bruken av et tynnere materiale i mantelen 3-6 reduserer behovet for sliping av forkantene. For å forbedre ankerets evne til å finne et hold i f.eks. mudder eller leirbunn, kan det være passende å utføre huset slik at det avsmalner mot sin frontende. Henvisningstall 18 er et hull i den frie ende av leggen for feste av f.eks. en ankerkjetting eller lignende.

I den modifiserte utførelsesform ifølge fig. 2 er leggen 21 utført i ett enkelt stykke, f.eks. ved støping. På lignende måte som den i fig. 1 strekker leggen seg i form av en gaffel bakover på hver side av en skillevegg 31, som strekker seg mellom motstående hjørner 29 og 30 av et hus 22, hvis andre hjørner har henvisningstall 36 og 37. Leggen 21 er svingbart festet til skilleveggen 31 og derfor relativt til huset 22 ved hjelp av en svingtapp 34. Sidene av huset 22 har henvisningstall 23, 24, 25 og 26 i denne utførelsesform, hvor forkantene av sidene er vist slipt til en egg,

og som i de tidligere eksempler er forkanten av veggen 31 litt forskenket i forhold til forkantene av sidene 23 - 26 av mantelen. Også i denne utførelsesform er svingtappen 34 anordnet i nærheten av den bakre kantdel av skilleveggen 31, men kan naturligvis også, som i den foregående utførelsesform, passende være istand til å kunne flyttes for å tillate huset å kunne vendes i tilfelle av at dens forkanter blir skadet. Huset som er vist her med innbyrdes parallelle hjørner kan f.eks. være utført ved ekstrudering og ved kutting i stykker av passende lengde. Dersom det, som nevnt i forbindelse med det foregående eksempel, er ønskelig å utføre huset med en

form som avsmalner mot fronten, kan støping av huset vise seg å være en passende fremstillingsmetode. Som i*det foregående eksempel er leggen utført med et hull 38 for feste av en ankerkjetting eller lignende.

På fig. 3 vises et hus som i det vesentlige svarer til utførelsesformen på fig. 2, adskilt fra leggen, men i en mer modifisert form, særlig med hensyn til forkantene av hjørnene 29 og 30 som rager litt fremover. Også i utførel-sesformene i forbindelse med fig. 2 og 3 kan størrelsen av huset være større i sentrum, dvs. langs hjørnene 29 og 30,

enn i dets andre kanter, dvs. langs hjørnene 36, 37. Like-ledes er det passende med en anordning med fremragende tenner, som i virkeligheten er. beskrevet i forbindelse med fig. 1.

Fig. 4-6 viser en funksjonssekvens av

ankeret ifølge fig. 2 og 3. Denne funksjon harmoniserer natur-lig i prinsippet med den for ankeret ifølge fig. 1. Når

ankeret berører bunnen 40, som vist på fig. 4, og trekkes langsetter i retningen av pilen 41 ved hjelp av et slepe-tau 42 eller ankerkjetting eller lignende som strekker seg fra en båt eller et annet flytende fartøy og festet til leggen 21, finner forkanten 30 et grep i bunnmaterialet og huset 22 svinger om tappen 34 i en retning med urviseren, som vist på tegningen, inntil forkanten av hjørnet 29 kommer opp mot leggens 21 øvre overflate. Den skrå vinkel av hjørnekanten 30 til bunnen 40 får den til å grave seg ned i bunnmaterialet, som vist på fig. 5, og videre bevegelse i retning av pilen 41 vil også bevirke at dens øvre del graver seg ned inn i bunnmaterialet, som vist på fig. 6, dersom bunnmaterialet tillater det. Fig. 4-6 viser den øvre og nedre hjørnekant 29 og 30 som skal avfases til en egg og også skal rage litt bakover, og hvor det er passende bør det være ønskelig å vende hele huset, slik at svingtappen 34 og derfor festet av leggen beveges til den alternative svingeposisjon merket med 43 på fig. 4-6. Leggen må da naturligvis rage i den mot-satte retning gjennom huset.

Den tredje utførelsesform av ankeret på fig. 7-13 viser leggen 101 svingbart festet til en skillevegg 111 via en bolt 114, hvor den hule del 102 som danner mothaken utgjøres av en sveiset metalloppbygning. Skilleveggen 111 fremviser i dette tilfelle en utsparing 150 mellom sine kanter 112, 113 som er sveiset til sidene 103, 104, 105, 106 av delen 102 langs delen 11A av skilleveggen som vender mot skaftet 101. Spisser 151, 152 som rager frem fra delen 102

i bevegelsesretningen 141 er på denne måte dannet på hver side av den foran nevnte utsparing 150, som fremviser en V-form i det viste eksempel, men kan også ha en annen form,

hvor spissene strekker seg passende forbi sidene 103 - 106

av delen for derved å tillate effektiv inntrengning ned i bunnen 140.

Den foran nevnte skillevegg 111 er også anordnet for å kunne rommes i et kanalformet rommende spor 153 med det formål å føre delen 102 som danner ankerfluken oq å tillate leggen 101 og delen 102 som danner ankerfluken å svinge i forhold til hverandre.

For å begrense den forannevnte svinging kan det være ønskelig, avhengig av de rådende bunnforhold, å kunne variere og innstille den maksimale svingeposisjon mellom leggen 101 og delen 102 som danner ankerfluken.For å oppnå dette kan det anordnes en lås 154 for å begrense den foran nevnte svingebevegelse. F.eks. kan en bolt 154A tilpasset i et hull 154B i leggen 101 utgjøre den foran nevnte lås 154,

i forbindelse med hvilken posisjonen av låsen 154 lett kan forandres ved å bevege bolten 154A til det tilsiktede hull 154B langs leggen 101. Bolten 154A er i dette tilfelle anordnet på en slik måte at den er istand til å komme i be-røring med endekanten 154 av den foran nevnte veggutsparing som vender mot leggen 101, og når den er i de foran nevnte posisjoner, å begrense svingebevegelsen mellom leggen 101

og delen 102 som danner mothaken, dvs. at det kan oppnås større svingevinkler når lageret 154 er beliggende lengst bort fra leddforbindelsen 114 mellom delen 102 som danner ankerfluken og leggen 101.

Sidene 103 - 106 av delen 102 som danner mothaken kan være anordnet slik at de får redusert høyde, fortrinnsvis økende i retning av de to motstående hjørner 136, 137 og øker på denne måte ytterligere evnen for delen 102, som danner ankerfluken, til å grave seg ned inn i bunnen 140.

Ved tilpasning av utsparingen 150 og høyden av

de foran nevnte sider, f.eks. slik at de når i det vesent-

lige det samme nivå som bunndelen 150A og 136A, 127A beliggende nærmest bunnen av delen som danner ankerfluken, er det mulig å henge opp ankeret slik at det hviler med de forannevnte deler 150A, 136A, 137A rommet på en støttende del, f.eks. en del av et fartøy.

Bunndelen 111B av skilleveggen er i området hvor legg delen 114 er tilpasset, istand til å fremvise en utsparing 156 som er slik tilpasset at den er istand til å tillate en del av en sjakkel 157, som er festet til leddet 114, å være tilpasset deri når delen 102 som danner ankerfluken står på et underlag. En kjetting 158 eller en annen trekkinnretning kan være festet til den foran nevnte sjakkel 157 for å tillate

ankeret å kunne trekkes løs ved å trekke i kjettingen osv., 158 og ikke i slepetauet 142 som ankeret vanligvis er tilsiktet å være festet til. Sjakkelen 157 er takket være til-stedeværelsen av de foran nevnte utsparinger 156 istand til å kunne påvirkes til å svinge om leddet 114 og å kunne føres inn i begge de foran nevnte åpninger 156.

Funksjonen av det foran nevnte anker vil være klar ut fra fig. 11 - 13, hvor det kan ses at den fortrinnsvis romboideformede del 102 som danner ankerfluken, som er åpen i bevegelsesretningen 141, effektivt pløyer seg ned inn i bunnen 140, samtidig som leggen 101 og delen 102 som danner ankerfluken svinger i forhold til hverandre. Ingen svingebegrens-ende lås 154 er festet på de foran nevnte tegninger, og kompo-nentdelene er istand til å svinge inntil leggen 101 når den foran nevnte kantoverflate 155 av delen som danner ankerfluken, som ved det stopper videre svingning.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsesfor-mene referert til ovenfor, beskrevet som eksempel og vist på tegningene, men kan varieres med hensyn til dens detaljer innenfor rammen av de følgende patentkrav, uten derved å avvike fra oppfinnelsestanken. Oppfinnelsen omfatter følgelig også andre former av huset enn den romboideform som er beskrevet ovenfor. Oppfinnelsen er tilsiktet å dekke enhver tverrsnitts-form av husets mantel. Dette kan f.eks. være sirkulært, ovalt, eller polygont, eller kan fremvise en annen passende form. Det som imidlertid er vesentlig er at det bør være åpent i begge ender, slik at bunnmateriale kan passere gjennom det. Huset vist på fig. 1, som består av plater, kan naturligvis være forbundet sammen ved hjelp av andre midler enn nagler, f.eks. av skrueforbindelser eller sveiseforbindelser vist på fig. 7 - 13.

Den bakre del av leggen kan dersom det er nød-vendig strekke seg litt bakover forbi huset, og kan i dette avsnitt være forsynt med en festeanordning for feste av en sikkerhetsline eller et ytterligere anker for f.eks. å tillate at drivankeret kan frigjøres dersom det har satt seg fast, eller å forsyne det med større driftssikkerhet ved store belastninger, hvis nødvendig kan dette feste også være tilveiebragt via en sjakkel, som så også kan utgjøre svinge-tappen.

Claims (9)

1. Anker med en legg (1; 21) som er leddet festet til dets del (2; 22) som danner ankerfluken, hvor fluken (2; 22) består av et hus som er åpent i sin fremre og bakre ende i retningen (41) som leggen (1; 21) slepes, dvs. i ankerets bevegelsesretning, idet huset danner en mantel som omslutter den bakre del av leggen og strekker seg i ankerets bevegelsesretning, KARAKTERISERT VED at leggen (1; 21) er leddforbundet i ett plan og er festet til mantelen (3 - 6;

23 - 26) via en lagerinnretning (11; 31) som spenner sentralt over husets hulrom sett i et tverrsnitt i forhold til ankerets bevegelsesretning (41), hvor lagerinnretningen ut-gjøres av en vegg (11; 31) som deler husets innvendige rom og strekker seg i ankerets bevegelsesretning (41) og tilveiebringer sidestøtte for leggen (1; 21).

2. Anker ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at huset (2; 22) har rombeformet tverrsnitt.

3. Anker ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den indre vegg (11; 31) strekker seg mellom to motstående hjørner (9, 10; 29, 30) av romben,nærmere bestemt de to hjørner som har den korteste avstand mellom hverandre.

4. Anker ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at forkanten av den indre vegg (11; 31) er beliggende litt bak forkant-partiene av mantelen (2; 22) som er beliggende tett ved den.

5. Anker ifølge ett av kravene 2-4, KARAKTERISERT VED at forkantpartier av huset som er beliggende nærmest de hjørner (9, 10; 29, 30) av romben som er beliggende i leggens (1; 21) svingeplan strekker seg lenger fremover enn forkantpartier av huset som er beliggende lenger bort fra leggens svingeplan.

6. Anker ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at huset avsmalner i retningen mot fronten.

7. Anker ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at forkanten av huset har en egg og/eller har fremoverragende tenner eller spisser.

8. Anker ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED at delen av veggen (11; 31) beliggende foran leddforbindelsespunktet (14; 34) er anordnet slik at den tilveiebringer sidestøtte for leggen (1; 21).

9. Drivanker ifølge ett av kravene 1-8, KARAKTERISERT VED at huset (2; 22) er åpent helt igjennom sett i bevegelsesretningen (41) for ankeret.