NO168403B - Anordning for feste av skolisser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for å feste skolisser generelt, og nærmere bestemt en anordning av den art som fremgår av ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

Skolisse-spenner for å feste en knyttet skolisse er kjent og faller innenfor flere adskilte konstruksjonskategorier. Den første kategori innbefatter en spent klemme og er eksemplifisert i US patent nr. 3114950. Denne tidligere kjente spenne er tilvirket av to motstående kjeftelementer som hver har en utad forløpende flens i en ende. En dreieaksel er innsatt ved bunnen av flensene mellom flensene og kjeftene, og en fjær er anordnet omkring akselen for å spenne kjeftene mot lukket tilstand. Etter at knuten er knyttet plasseres denne klemme over sløyfen slik at kjeftene gjør inngrep med snorene som forløper fra knuten for å holde knuten stram. En andre kategori av skolisse-spenner, eksemplifisert i US-patent

nr. 670561, består av en hengslet spenne med tenner i minst et parti av spennen. Spennen blir manuelt brettet over seg selv slik at lisseendene festes mellom to deler av den hengslede spenne, og eliminerer derved behovet for en knute. En tilsvarende spenne, uten tenner, men med klemribber er vist i US-patent nr. 819884. Nok en spenne med klemribber og med tenner på ribbene er vist i US-patent 4715094.

En tredje kategori skolisse-spenner.eksemplifisert i US-patentene nr. 647824, 3176362, 3473198 og 4553293 holdes på lissen eller skoen og gjør frigjørbart inngrep med knuten eller lissene på hver side av knuten for å holde knuten stram. Disse spenner blir åpnet og lukket manuelt. En fjerde kategori av skolisse-spenner, eksemplifisert i US-patent nr. 2200895 består av en stasjonær kjeft som definerer en holder eller sokkel montert på skoen og en bevegbar kile-formet kjeft presset av en fjær mot den stasjonære kjeft, men bevegbar 1 forhold til denne. Endene til skolissene forløper mellom den stasjonære og bevegelige kjeft og fastholdes ved disse uten behov for en knute.

En siste type skolisseklemme er vist i EP-0267847 som ved hjelp av skarpe tenner og en snepp-lås holder skolissen fast inntil snepp-låsen løsgjøres.

Skolisse-spenner som benytter figurer av ornamentisk karakter er også kjent innenfor teknikken slik som eksemplifisert i TJS-patentene 3473198 og 670561.

Disse tidligere kjente skolisse-spenner har ikke vært tilfredsstillende. De spente og hengslede skolisse-spenner lider av den ulempe av å være begrenset til bruk kun i forbindelse med en skolisse som tidligere har blitt knyttet eller er beregnet for bruk uten en knute. Særlig for bruk av barn er det ønskelig å tilveiebringe en skolisse-spenne som vil automatisk holde knuten under alle sammenstillingsfaser for slik å hjelpe til ved knyting av knuten og gi lissefast-holdelse for ulike aldere og nivåer av manuell finger-ferdighet og knyteferdighet. Videre er det, spesielt for bruk av barn, ønskelig å tilveiebringe en skolisse-spenne med tilknytning og karakter av lek for å oppmuntre til bruk av denne. Følgelig er det ønskelig å tilveiebringe en anordning for å feste skolisser som overvinner manglene ved de tidligere kjente anordninger som er beskrevet ovenfor.

Mer generelt, i samsvar med oppfinnelsen, er det tilveiebragt en festeanordning for skolisse tilpasset til å feste skolissen ved de mellomliggende faser av knuteknyttingen, såvel som for å oppmuntre bruken av denne gjennom dens leke-verdi og estetiske verdi.

I samsvar med oppfinnelsen er det tilveiebragt en anordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende selvstendige krav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Hele anordningen kan tildannes i form av en skikkelse. På en slik utførelse korresponderer kjeftene på anordningen med skikkelsens munn. Ører med åpninger derigjennom mottar skolissene og forankrer derved anordningen til skoen under knytting. Et fremstikk på det andre kjeftelement definerer en nese og en knott for manuell manipulering av denne.

Følgelig er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret anordning for feste av skolisser.

Nok et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning for feste av skolisser som medfører festing av skolissen under de mellomliggende knyttefaser.

Et ytterligerre formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en skospenne som er estetisk tiltalende.

Nok et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en skolisse-spenne som oppmuntrer brukeren til å knytte sine sko gjennom en form for lek.

Ytterligere formål og fordeler ved oppfinnelsen vil være åpenbare og vil fremgå av beskrivelsen og tegningene.

For en bedre forståelse av oppfinnelsen gis henvisning til den følgende beskrivelse gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en anordning for å feste skolisser i samsvar med oppfinnelsen operativt plassert for feste på en sko; Fig. 2 er et frontriss av anordningen for feste av skolisser i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 3 er en snittavbildning tatt langs linjen 3-3 ifølge fig. 2; Fig. 4 er en snittavbildning tatt langs linjen 4-4 ifølge fig. 2 som viser med stiplede linjer posisjonen for en knyttet skolisse; Fig. 5 er et perspektivriss av anordningen for å feste skolisser i samsvar med oppfinnelsen montert på en sko med lissene i en mellomliggende fase av knute-knyttingen; Fig. 6 er et snittriss tatt langs linjen 6-6 ifølge fig. 5; Fig. 7 er en perspektivisk avbildning av anordningen for feste av skolissene i samsvar med oppfinnelsen montert på en sko med lissene knyttet i en sløyfeknute; Fig. 8 er et snittriss tatt langs linjen 8-8 ifølge

fig. 7;

Fig. 9 er en sprengskisse av anordningen for å feste

skolissene;

Fig. 10 er et frontriss av anordningen for å feste

skolisser i den åpne stilling; og

Fig. 11 er et forstørret bruddstykkevis snittriss tatt

langs linjen 11-11 ifølge fig. 10.

Det vises til fig. 1-4, 9 og 10 der en anordning for feste av skolisser, generelt indikert som 15, i samsvar med oppfinnelsen er avbildet. Anordningen innbefatter et første kjeftelement 17, et andre kjeftelement 19 og et kurveformet basis- eller bunnelement 21. Det første kjeftelement 17 er montert på basiselementet 21, mens det andre kjeftelement 19 er montert på det første kjeftelement 17 ved et hengselarr-angement over senteret som nærmere beskrevet i det etter-følgende .

Det første kjeftelement 17 er tildannet med et hovedsakelig sirkulært basisparti 23 og et hovedsakelig halv-hemisfærisk hult kjeftparti 25 som forløper oppad for hovedsakelig en halvdel av omkretsen til basispartiet 23. Tenner 27 stikker frem fra omkretsen av kjeftpartiet 25 mot det andre kjeftelement 19.

Basispartiet 23 er tildannet med en tverrgående vegg 29 og en ringformet rand 36 som fremstikker nedad fra dens omkrets. Et par parallelle ribber 31a,31b forløper langs veggen 29 som forbinder randen 36. Ribbene 31a,31b definerer en kanal 44 mellom seg og er tildannet ved hakk 33a, 33b respektivt.

En tapp 35 forløper fra veggen 29 mellom ribbene 31a, 31b ved en ende av kanalen 44. Et ringformet fremspring 37a forløper fra veggen 29 mellom ribben 31a og randen 36. På lignende måte forløper et ringformet fremspring 37b fra veggen 29 og er plassert mellom ribben 31b og randen 36. Høyden på randen 36 varierer for å ta samme form som kurvaturen til basiselementet 21. Ribbene 31a, 31b og tappen 35 og de ringformede fremspring 37a, 37b forløper ikke utover randen 36. Basispartiet 23 er formet med et hakk 32 i veggen 29 og randen 36 forløper mellom ribbene 31a, 31b til omkretsen av basispartiet 23 (fig. 6,8 og 10). Hakket 32 kommuniserer med et smalere indre hakk 34 som forløper mot kjeftpartiet 25 mellom ribbene 31a, 31b. Basisen 38 av hakket 32 på hver side av inngangen til det indre hakk 34 er avfaset i retning av basiselementet 21 og tappen 35 for å definere en kammende flate som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Det andre kjeftelement 19 er tildannet med et hovedsakelig halv-hemisfærisk hult kjeftparti 30 og hengselstøtteparti som innbefatter et krumt nedad fremstikkende parti 40 i det sentrale området av den nedre omkrets av kjeftpartiet 30 og dimensjonert til å passe i hakket 32 og forløper fra det nedad fremspringende parti 40 i en retning bort fra omkretsen av kjeftpartiet 30 for slik å være hovedsakelig parallell med tverrveggen 29 når kjeftelementene lukkes (fig. 3). En forsterkende ribbe 46 forbinder et parti av kjeftpartiet 30, det fremstikkende parti 40 og en tunge 42 og er dimensjonert til å bli opptatt i det indre hakk 34. Det andre kjeftelement 19 er også anordnet med en rad tenner 41 som stikker frem fra omkretsen av kjeftpartiet 30 mot det første kjeftelement 17. Tennene 27 og 41 er tildannet med frontflater som er skrånende mot omkretsen og innsiden av kjeftelementene 17 og 19 for å definere kamflater for det formål av å føre lissene som vil bli nærmere beskrevet nedenfor. De skrånende kamflater kan starte innenfor tennene (et kantparti) om ønsket. Tennene 27 og 41 er respektivt sideveis forskjøvet i forhold til hverandre for slik å låse seg sammen. Sideflatene til de respektive tenner er skrånende fra deres smale ender for likeledes å tilveiebringe kamflater for føring av lissene. Mens de fremre flater og sideflatene til tennene 27 og 41 er vist å være nesten koniske i form, er dette vist som eksempel og på ingen måte som en begrensning. Andre tannform-er kan benyttes. Dersom tenner ikke er anordnet kan den ytre flate inntil den motvendende omkrets av en eller begge kjeftelementer skrånes mot det indre og periferien av kjeftelementene for å definere kamflåtene. Kamflåtene på den fremre eller ytre flate av tennene eller ytre omkrets av kjeftelementet kan anordnes kun ved et parti av omkretsen tilstrekkelig til å tillate trykk mot lissene for å bevirke åpning av kjeftelementene ved forskyvning av lissene langs kamflåtene. Dersom det ikke er anordnet noen tenner, kan egnede fremspring eller et hakk i omkretsen av et av kjeftelementene nære ved basiselementet 21 for innfanging av lissene anordnes.

Et par avstandsplasserte støtter 43a, 43b forløper fra undersiden av tungen 42 til det andre kjeftelement 19. En tapp 45 bæres av støttene 43a,43b og forløper mellom disse og på hver side av paret med støtter. Støttene 43a, 43b er dimensjonert til å passere mellom ribbene 31a,31b i kanalen 44 og til å samvirke med denne for å tilveiebringe sideveis stabilitet for det andre kjeftelement 19 når montert på det første kjeftelement 17. Det andre kjeftelement 19 er montert på det første kjeftelement 17 slik at endene av tappen 45 er posisjonert inne i hakkene 33a, 33b. En fjær 47 er forankret i en ende til tappen 35 og i sin andre ende til det sentrale området av tappen 45. Fjæren 47 påfører en spennkraft for å bringe det andre kjeftelement 19 i kontakt med det første kjeftelement 17 slik at tennene 27 går i inngrep med tennene 41. Tappen 45 beveger seg langs et parti av sporene 33a, 33b som tillater at den øvre kjeft 19 kan adskille seg fra den nedre kjeft 17 når en kraft påføres.

Som nærmere vist i fig. 3,9 og 10 er et basiselement 21 formet med et par ribber 49a,49b som stikker frem oppad fra dette. Ribbene 49a, 49b er på linje med og opptas i hakkene 33a, 33b i ribbene 31a,31b respektivt. Ribbene 49a, 49b forløper ikke fullstendig inn i hakkene 33a, 33b, og etterlater derved kanalen 53 formet mellom den ytre kant av hver ribbe 49a, 49b og den respektive basis eller bunn av det korresponderende 33a, 33b i ribbene 31a, 31b. Hver kanal 53 er dimensjonert til å motta, med klaring, en ende av tappen 45 og defineres ved en indre ende av den respektive sidevegg 50a, 50b av hakkene 33a, 33b og ved en ytre ende av randen 36. Dette skaper for bevegelse av tappen 45 i kanalene 53 langs basisplaten 21. Denne konstruksjon tillater forskyvning av et andre kjeftparti 19 kun i retning av pilen D (fig. 5 og 6) under knute-knytting. Lengden til kanalene 53 tillater forskyvning av tappen 45 i retningen langs basispartiet 21 en avstand tilstrekkelig til å gi dreiing eller svinging av det andre kjeftelement 19 omkring tappen 45 når den åpnes som nærmere beskrevet nedenfor. Basiselementet 21 er også dannet med stolper 51a, 51b som fremstikker oppad på linje med hullene i de ringformede fremspring 37a og 37b. Stolpene 51a, 51b opptas i hullene for å feste støtteelementet 21 til det første kjeftelement 17. Basiselementet 21 er montert på det første kjeftelement 17 på en fluktende måte, i inngrep med randene 36 og 40. En ring 55a, 55b med respektive spor 56a, 56b er tildannet på hver side av basiselementet 21.

Lepper eller kanter kan tildannes på det andre øvre kjeftelement 19 og det første kjeftelement 17 inntil tennene 41 og tennene 27 respektivt. Dette er for å gi utseende av en munn med tenner hvor tennene 41 gjør inngrep med tennene 27. For videre å gi skolisse-spennen 15 et totalt utseende av en skikkelse, forløper en nese 57 fra senteret av den øvre kjeft 19 mellom et par øyer 58 som fremstikker fra det andre kjeftelement. Ringer 55a, 55b er plassert i forhold til nesen 57 og øynene 58 for å gi utseende av ører. Dette medfører at skolisse-spennen 15 gis et totalt utseende av en skikkelse hvor de funksjonelle deler av skikkelsens ansikt benyttes til å hjelpe i å feste skolissen. En menneskelignende skikkelse benyttes kun som et eksempel og en hvilken som helst dyreskikkelse eller fiktiv skikkelse med en munn kan også benyttes. Nesen 57 og øynene 58 kan males eller tegnes direkte på overflaten av det øvre kjeftparti.

Det refereres nå til fig. 1 og 3-11 der virkemåten til anordningen for å feste skolissene i samsvar med oppfinnelsen er beskrevet. Endene 61a, 61b av skolissen festet til en sko 63 føres gjennom ringene 55a, 55b respektivt. Spennen 15 skyves ned skolisseendene 61a, 61b i retning av pilen A inntil basispartiet 21 kontakter skoen 63. Ettersom basispartiet 21 er krumt, hviler spennen 15 i flukt på skoen 63. Når skobrukeren griper skolissene under knytting trekkes lissene 61a, 61b gjennom sporet 56a,56b av ringene 55a,55b for slik å gripe skolissen og forankre spennen 15 til skoen 63 under knytting. Skolisseendene 61a,61b blir deretter krysset over munningen tildannet av tennene 41 og tennene 27 og en ende føres under den andre i det første trinn av knutedannelsen. Endene trekkes fra hverandre i retninger av pilene b og c for å få til den første fase av skoknyttingen (5 og 6). Som omtalt ovenfor er tennene 27,41 vinklet i retning av skoen 63 langs periferien og innvendig av kjeftelementene 17,19 for å definere kamflåtene. Dette bevirker at skolisseendene 61a, 61b glir langs tennene 41,27 mot innsiden av spennen 15 som medfører forskyvning av det andre kjeftelement 19 i retning av pilen D (fig. 5 og 6) for å tillate de inngrepne partier av lisseendene 61a,61b som definerer den første fase av en knute, til å bevege seg i retning av pilen E. Kraften på skolisseendene blir trukket i retning av pilene B og C som bevirker det andre kjeftelement 19 til å overvinne kreftene av fjæren 47 som medfører åpning av kjeftene. Når lisseendene og den første fase av knuten stoppes ved inngrep med det indre av spennen 15, innfanges den første fase av knuten og holdes i stilling inne i spennen selv om det neste trinn for knute-knyttingen ikke er utført. Grovt utføres den samme prosedyre for å fullende den sløyfeknyttende del av en skolisseknytting. Hver lisseende 61a, 61b blir brettet og deretter kastet rundt den andre for å danne en løs knutesløyfe 65. Hver brettede ende blir deretter trukket fra hverandre som medfører at knuten 65 beveger seg i retning av pilen C mot det Indre av spennen 15 til den første fase av knuten, som holdes stramt ved de spente kjefter. Igjen, på grunn av de skrånende tenner 41,27, skiller det andre kjeftelement 19 seg fra det første kjeftelement 17 i retning av pilen D for å oppta knuten 65. Videre når bevegelsen av knuten 65 er ferdig gir fjæren 47 en kraft i retning av pilen G for å klemme tennene 27 og tennene 41 mot lissen på hver side av knuten 65, og fester derved knuten på plass (fig. 7 og 8). Følgelig er en spenne som kan benyttes under knytting såvel som etter knytting tilveiebragt .

Når det er ønsket å knytte opp skolissen, åpnes spennen 15 ved manuelt å forskyve det andre kjeftelement 19 til stillingen vist i fig. 10 og 11 ved å forskyve kjeftelementet 19 i retning av pilen D inntil enden av tungen 42 går klar av hakket 34. Knotten definert ved nesen 57 tilveiebringer en hensiktsmessig hevarm for denne manipulering. Om ønsket kan et håndtakselement anordnes som er koplet til det andre kjeftelement 19 for å tilveiebringe en større innretning for grep av brukeren for å trekke det andre kjeftelement 19 i retning av pilen D for å åpne spennen 15. Når tungen 42 går klar av det indre hakk 34 kontakter enden av tungen 42 den avfasede basis 38 av hakket 32 og kamføres langs denne etterhvert som det andre kjeftelement 19 svinges i retning av pilen H (fig. 11) til åpen stilling. Under denne manøver beveger det andre kjeftelement 19 seg i retning av pilen D til en stilling over senteret som vist med stiplede linjer i fig. 11 for å tillate svingebevegelse og deretter retur i retning av pilen G til en åpen stilling. Feste av det andre kjeftelement 19, nemlig sammenlåsingen av tungen 42 og basisen 38 bortsett fra ved en ytterstilling av tappen 45 i kanalen 53, tilveiebringer et arrangement over senteret som forhindrer utilsiktet åpning og lukking av denne.

I den åpne stilling, som vist med heltrukne linjer i fig. 10 og 11, hviler det fremstikkende parti 40 på omkretsen av basiselementet 21 og tungen 42 hviler på basisen 38 av hakket 32. Det andre kjeftelement 19 holdes i denne stilling av fjæren 47. For å lukke det andre kjeftelement, svinges kjeftelementet i retning av pilen I (fig. 11), som medfører at tappen 45 beveger seg i retning av pilen D for å tillate svingebevegelse. Når over senteret, bevirker kraften i fjæren 47 fullendelse av svingingen ved inngrep med enden av tungen 42 på basisen 38, og forskyvningen av det andre kjeftelement 19 i retning av pilen G til den lukkede stilling. Følgelig er virkningen av fjæren 47 tilbøyelig til å holde det andre kjeftelement 19 ved enten den åpne eller lukkede stilling.

Det skal legges merke til at selvom ringene 55a, 55b tilveiebringer en forankring under knytting, er de ikke nødvendige for funksjonering av spennen. På grunn av kraften i fjæren 47, når det første parti av lisseendene 61a eller 61b er festet inne i tennene 21, 47, vil spennen 15 virke til å forankre seg selv når den griper skolissen.

Skolisse-spennen i samsvar med oppfinnelsen er enkel å bruke av små barn og tillater fastholdelse for hver fase under knyting av en knute. Siden kjeftene er utformet til en munn, som gir utseende av at spennen spiser skolissen, forøkes lekeverdien av skolisse-spennen som i sin tur oppmuntrer unge brukere til å knytte deres sko. Utformingen eller utseende tillater også bruk av et stort spekter av skikkelser og dyreansikt, som ytterligere forøker lekeverdien og den estetiske tiltale. Fjæren 47 kan være et gummiband. Koplingen mellom kjeftelementene kan være en aktiv hengsel som har en sneppring som tilveiebringer trekket med det overliggende senter.

Claims (9)

1. Anordning for feste av en skolisse med et midtparti og endepartier på hver side, innbefatter første og andre kjeftelementer (17,19) som definerer en kjeftåpning mellom seg og er tilpasset for feste på en sko (63) med kjeftåpningen vendende bort fra skoen, der minst en av kjeftelementene er forskyvbar bort fra den andre ved kjeftåpningen, karakterisert ved spenninnretninger (47) for å presse det første og andre element (17,19) sammen for å lukke kjeftåpningen, at minst et parti av den ytre overflate (54) nær kjeftåpningen for minst et av kjeftelementene er hellende mot kjeftåpningen for å definere en kamflate for føring av skolissen (61a, 61b) til kjeftåpningen og for å tillate kraften i skolissens midtparti, som trekkes i av brukeren i endepartiene, til å forskyve det minst ene forskyvbare kjeftelement mot kraften av spenninnretningen (47), hvorved skolissens midtparti kan entre og fastholdes i anordningen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at minst et av kjeftelementene (17,19) er utformet med fremspring (27,41) som forløper mot det andre kjeftelement for inngrep og fastholdelse av skolissen (61a,61b).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at fremspringene (27,41) utgjør tenner plassert langs minst et parti av omkretsen ved kjeftåpningen til et av kjeftelementene (17,19).

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at minst et av kjeftelementene (17,19) er anordnet med et hulrom innenfor omkretsen ved kjeftåpningen for opptak og fastholdelse av en knute (65) eller knuteparti dannet av skolissen.

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter hengsel innretninger som ligger over senteret og som støtter det andre kjeftelement (19) i forhold til det første kjeftelement (17) og som tillater forskyvning av det andre kjeftelement (19) mellom en første stilling ved hvilken det er forskyvbart av skolissen (61a, 61b) påført ved inngangsåpningen for mottak og fastholdelse av skolissen, og en andre åpen stilling ved hvilken det andre kjeftelement (19) er dreid eller svingt slik at en knyttet skolisse kan åpnes og anordningen fjernes.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at spenninnretningene (47) kontakter hengsel innretningene som ligger over senteret for å presse det andre kjeftelement (19) mot det første kjeftelement (17), for å tilveiebringe motstand mot forskyvning av det andre kjeftelement fra den første stilling til den andre stilling og for å holde det andre kjeftelement i den andre stilling når plassert deri.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at hengsel innretningene som ligger over senteret innbefatter kanalinnretninger (44) for å tillate lengdeveis forskyvning av det andre kjeftelement (19) i forhold til det første kjeftelement (17) for å åpne kjeftåpningen, og sammenlåsende innretninger tilpasset til å tillate svinging av det andre kjeftelement kun etter en forutbestemt langsgående forskyvning.

8. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at minst et av kjeftelementene (17,19) er utformet til å definere utseende av ansiktet eller hodet til en skikkelse, menneske eller dyr.

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det andre kjeftelement (19) er utformet med et fremspring (57) som definerer et trekk av ansiktet eller hodet og er også benyttbar til grep for manuell manipulering av det andre kjeftelement fra sin første til sin andre stilling.