NO168199B

NO168199B - Varmeisolerende konstruksjon for lavtemperatur- eller kryogene roerledninger

Info

Publication number: NO168199B
Application number: NO86860420A
Authority: NO
Inventors: Masao Nakamura; Hiroshi Tonokawa
Original assignee: Dow Chemical Co; Asahi Chemical Ind
Priority date: 1984-06-07
Filing date: 1986-02-06
Publication date: 1991-10-14
Also published as: NO168199C; US4878520A; DE3472712D1; EP0185661B1; EP0185661A4; WO1986000122A1; EP0185661A1; NO860420L

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av modifisert karbohydratmateriale egnet som bestanddel i tobakkprodukter.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et modifisert karbohydratmateriale som er egnet som en bestanddel i en røkeblanding for cigaretter, ciga-rer, pipe og lignende.

Røkeblandingene som vanligvis anvendes,

består normalt hovedsakelig av, eller inneholder en stor mengde naturlig tobakk, og det er

en meget utbredt oppfatning at røkning av tobakk, særlig i cigarettform, øker risikoen for

lungekreft. Dette er blitt tilskrevet tilstedevæ-relsen i tobakkrøken av kreftfrembringende eller carcinogene forbindelser som f. eks. 3,4-benz-pyren, men forsøk ved hvilke tobakkrøk-«tjæren» er blitt innpenslet på mus, synes å tyde

på at «tjæren» inneholder andre skadelige bestanddeler. Det antas at en reduksjon av «tjære»-innholdet i en tilsvarende grad reduserer

sunnhetsrisikoen ved røkning.

Det er tidligere blitt foreslått å erstatte i

det minste en del av tobakken i røkeblandinger med trecellulose for å få blandinger som gir en røk som inneholder mindre av de carcinogene bestanddeler. Slike blandinger er imidlertid ikke blitt ansett som brukbare av røkerne på grunn av deres uheldige aroma og smak.

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret karbohydrat-bestanddel som kan anvendes som en fullsten-dig eller delvis erstatning av tobakken i røke-blandinger. Et ytterligere formål er å tilveiebringe en røkeblanding som gir en røk som inneholder en lavere mengde av skadelige bestanddeler enn røken fra tobakk.

Det modifiserte karbohydratmateriale til-veiebringes i henhold til oppfinnelsen ved å ut-sette karbohydrat for en katalysert nedbygningsprosess ved en temperatur av 100 til 250°C inntil vekten av det nedbyggede materiale er mindre enn 90 pst. av vekten av det opprinnelige karbohydrat. Fortrinnsvis fortsettes ned-bygningsbehandlingen inntil vekten av det modifiserte karbohydrat er mellom 50 og 75 pst. av vekten av det opprinnelige karbohydrat.

Fremgangsmåten kan katalyseres ved hjelp av hvilke som helst av de mange hjelpemidler som påskynder den termiske nedbygningstem-peratur av karbohydrater. Foretrakkede katalysatorer omfatter sterke mineralsyrer og salter av slike sterke syrer med svake baser. Disse katalysatorer omfatter f. eks. sulfamidsyre, ammoniumsulfamat, fosførsyre, diammoniumhydrogenfosfat, ammoniumdihydrogenfosfat, svovelsyre, ammoniumsulfat, saltsyre og jern(III)-klorid. Et alkalihydroksyd, som f. eks. natrium - hydroksyd, eller et alkalisalt av en svak syre, som natriumkarbonat, kan også anvendes som nedbygningskatalysator forutsatt at det nedbyggede karbohydrat vaskes i alt vesentlig fritt for disse katalysatorer før det brukes for fremstilling av selve røkeblandingen. Fortrinnsvis er katalysatoren til stede i en mengde varierende fra 1 til 20 vektprosent av karbohydratet.

Særlig nyttige karbohydratmaterialer omfatter f. eks. a-cellulose, cellulosederivater som metylcellulose, mono- og polysakkarider som glukose og sukrose, stivelse som ris, potetstivelse og maisstivelse, alginater, pektin, naturlige gummiarter, som gummi tragacant, gummi arabicum og johannesbrød-gummi.

Røkeblandinger som inneholder det varmebehandlede karbohydratmateriale i henhold til oppfinnelsen, har en langt bedre røk-kvalitet og smak enn de tilsvarende røkematerialer fremstillet fra ubehandlede karbohydrater og de gir en mildere og mindre irriterende røk. Røken inneholder mindre «tjære» enn tobakkrøk. Røke-blandingene kan også varieres mer vidtgående med hensyn til sammensetning og følgelig med hensyn til røkeegenskaper enn blandinger som inneholder ubehandlede karbohydrater og en-dog blandinger som bare inneholder tobakk. Ved f. eks. tilblanding av smak- og aromatilsetnings-stoffer kan smaken og aromaen av røken varieres for å tilfredsstille forbrukernes meget forskjellige krav. Mengden av nikotin som er en ønsket bestanddel i røkeblandinger, kan også reguleres innen vide grenser alt etter ønsket.

Ved fremstillingen av karbohydratmateria-let i henhold til oppfinnelsen kan karbohydratet behandles i en hvilken som helst hensiktsmessig form, som f. eks. i pulverform eller i plate- eller arkform. Når karbohydratet anvendes i plate- eller arkform kan det hensiktsmessig impregneres med en oppløsning av katalysatoren, og denne påføres ved neddypning eller påsprøytning, og platene eller arket tørkes. Pul-verformet karbohydratmateriale kan blandes med en oppløsning av katalysatoren og tørkes. Blandingen av karbohydrat og katalysator var-mebehandles fortrinnsvis ved 150 til 250°C i pe-rioder varierende fra 1 minutt til 4 timer, alt etter behandlingstemperaturen, konsentrasjonen av katalysatoren og det vekttap som ønskes.

Den katalyserte nedbygningsprosess endrer karbohydratets farve til sort, hvilket kan være uønsket ved fremstilling av produkter for cigarett-fylninger. Farven kan endres til en brun farve som mer ligner tobakkfyllinger i cigaretter ved behandling av det modifiserte karbohydrat med salpetersyre, hydrogenperoksyd eller ammoniakk, fortrinnsvis ved forhøyet temperatur.

Det vil forståes at røkeblandingene foruten dette karbohydratmateriale også kan inneholde andre materialer, som er normale bestanddeler i røkblandinger, som f. eks. tobakk, ubehandlet

karbohydrat eller andre røk-produserende orga-niske materialer, og alt etter ønske hvilke som

helst andre modifiserende midler som vanligvis i slike blandinger. F. eks. kan blandingene inneholde gløde-fremmende katalysatorer, materialer for å forbedre aske-sammenholdningen og farven, nikotin, smakstoffer eller andre medika-menter.

Som gløde-fremmende katalysatorer for å sikre evnen til ikke å slukke foretrekkes alkali-metallforbindelser.

Som materialer for å forbedre asken, kan anvendes salter av ammoniakk, alkalimetaller eller jordalkalimetaller, og av disse foretrekkes saltene av magnesium, kalsium eller ammonium.

Forskjellige aromastoffer kan innføres i blandingen. Disse omfatter tobakkekstrakter, or-ganiske estere, eteriske oljer, mentol, tonka-bønne eller vanillin.

Glycerol og glykoler, som f. eks. etylenglykol, og di-, tri- og tetraetylenglykol er hensiktsmes-sige fuktighetsbevarende midler.

Andre stoffer, som karbonater eller porøse inerte fyllstoffer, kan innføres i røkeblandingen for å lette forbrenningen, for å gi blandingen

en mer åpen struktur for herved å lette oksy-genets adgang.

Det er hensiktsmessig at røkeblandingene mest mulig skal ligne tobakks utseende, og kar-bohydratmaterialet fremstilles derfor fortrinnsvis i ark- eller plateform og når materialet skal anvendes for cigaretter eller pipe opptrevles det hensiktsmessig i strimler. For preparering av røkeblandingene i arkform kan karbohydratet, hvis det allerede foreligger i arkform, bare behandles med de ønskede tilsetningsstoffer og opptrevles. Karbohydrat i andre former eller varmebehandlet karbohydrat i arkform som er for svak til at det kan opptrevles på en tilfreds-stillende måte, kan oppdeles eller findeles til pulver, blandes med en oppløsning av et filmdannende hjelpemiddel, som f. eks. en oppløs-ning av et vann-oppløselig cellulosederivat, po-lyvinylalkohol, stivelse, pektin, gummi eller slimstoffer, og fremstilles som en film og tør-kes. Vannoppløselig metylcellulose eller natrium-karboksymetylcellulose, fortrinnsvis av en slik art eller kvalitet at en 2 pst.'s vandig oppløs-ning har en viskositet av i det minste 1500 cen-tipoiser ved 25°C, kan fordelaktig anvendes som det tildannende hjelpemiddel. Når en sur katalysator, som svovelsyre, er blitt anvendt, er det fordelaktig å nøytralisere gjenværende surhet i det nedbyggede karbohydrat ved tilsetning av den nødvendige mengde av ammoniakk ved dette arbeidstrinn. Dette arbeidstrinn fører til en forbedring av sluttproduktets røkekvalitet. Denne forbedring oppnåes også når ammoniakk anvendes for å forbedre farven slik som foran beskrevet. De gjenværende bestanddeler i røke-blandingen kan innføres i karbohydratmateria-let sammen med det filmdannende hjelpemiddel. Oppløselige tilsetningsstoffer kan om ønskes utsprøytes på røkeblandingen i arkform.

For anvendelse til cigaretter eller for pipe-røkeblandinger kondisjoneres arkblandingen fortrinnsvis i en fuktig atmosfære til et fuktighetsinnhold av 5 til 15 vektprosent.

Oppfinnelsen skal klargjøres ytterligere ved følgende eksempler, hvor alle deler og prosent-angivelser er basert på vekt.

Eksempel 1.

1,0 del a-cellulosepapir ble neddyppet i en 6 pst.'s vandig oppløsning av ammoniumsulfamat, og papiret ble komprimert eller sammen-trykket mellom trekkpapirputer så at det ble tilbake 1,0 del av oppløsningen i papiret. Papiret ble lufttørket ved 55°C og derpå opphetet ved 200°C i 4 timer inntil vekten av det nedbyggede materiale var 57,6 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulose og ammoniumsulfamat. Under behandlingen endret papirets farve seg til sort. Man lot papiret avkjøle, og derpå ble det påsprøytet eller pådusjet en vandig oppløsning som inneholdt 2 pst. kaliumkarbonat og 4 pst. glycerol, og det ble påny sammenpresset mellom trekkpapirputer så at det ble tilbake .1,0. del av oppløsningen i papiret. Papiret ble lufttørket ved romtemperatur. 1,0 del av en 6 pst.'s metylen-kloridekstrakt av tobakk, for å virke som aroma-stoff, ble utdusjet på arket. Arket eller platen ble opptrevlet for å ligne mest mulig formen av tobakkfylninger i cigaretter, og det opptrevlede produkt ble derpå kondisjonert ved 86 pst. relativ fuktighet ved 25°C for å gi et fuktighetsinnhold av ca. 7 pst. Det opptrevlede produkt ble anvendt for fremstilling av cigaretter under anvendelse av vanlig cigarettpapiromslag. Middelvekten av cigarettene var ca. 1,0 g.

«Bi-strømrøken», dvs. den røk som en tent cigarett avgir når den ikke røkes, men f. eks. ligger og brenner i et askebeger, og «hoved-strømrøken», dvs. røken som inhaleres av røke-ren og pustes ut igjen, var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn tilsvarende røk fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 2.

1,0 del av den opptrevlede cigarettfylning som fremstilles i eksempel 1, ble blandet med 1,0 del cigaretttobakkopptrevlet materiale, og blandingen ble anvendt for fremstilling av cigaretter. Middelvekten av cigarettene var ca. 1,0 g.

Bi-strømrøken og hoved-strømrøken som ble dannet av cigarettene var meget mild og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 3.

Opptrevlet cigarettfylning ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at det ble anvendt en 2,5 pst.'s vandig oppløsning av ammoniumsulfamat istedenfor den 6,0 pst.'s opp-løsning som beskrevet i eksempel 1, og det im-pregnerte papir ble opphetet ved 246 °C i 2 minutter istedenfor ved 200°C i 4 timer. Vekten av det nedbyggede materiale var 58,6 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulosen og ammoniumsulfamat. Den opptrevlede fylning ble anvendt for fremstilling av cigaretter med en middelvekt av ca. 1,0 g.

Bistrømrøken og hovedstrømrøken var meget lik den som er beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 4.

Opptrevlet cigarettfylning ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at det ble anvendt en 5,0 pst.'s vandig oppløsning av sulfamidsyre istedenfor den vandige oppløsning av ammoniumsulfamat. Vekten av det nedbyggede materiale var 62 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulosen og sulfamidsyren. Materialet ble anvendt for fremstilling av cigaretter med en middelvekt av ca. 1,0 gram.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet fra cigarettene var meget mild og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 5.

Opptrevlet cigarettfyllmateriale ble fremstilt som i eksempel 1, bortsett fra at det ble anvendt en 8,6 pst.'s vandig oppløsning av ammoniumsulfat istedenfor den vandige oppløs-ning av ammoniumsulfamat, og varmebehandlingen ble utført ved 175°C istedenfor ved 200°C. Vekten av det nedbyggede materiale var 68 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulosen og ammoniumsulfatet. Materialet ble anvendt for fremstilling av cigaretter med en middelvekt av ca. 1,0 gram.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken var meget lik den som man fikk ved produktet beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 6.

1,5 deler cellulose (cellulose erholdt ved sul-fittprosessen og som inneholdt ca. 92 pst. a-cellulose) ble oppslemmet i 100 deler vann og om-rørt på vanlig måte. 0,38 deler kalsiumkarbonat og 400 deler vann ble derpå tilsatt, og det oppslemmede materiale ble overført til et papir-ark på vanlig måte og tørket mellom trekkpapirputer ved romtemperatur. Arket som inneholdt ca. 10 vektprosent kalsiumkarbonat ble neddykket i en 5,6 pst.'s vandig oppløsning av ammoniumsulfamat og presset mellom trekkpapirputer så at det ble tilbake 1,5 deler av opp-løsningen i arket. Arket ble derpå tørket ved romtemperatur, opphetet ved 200°C i 2 timer for å gi en vekt av det nedbyggede materiale som var 61 pst. av den opprinnelige vekt av cellulosen, kalsiumkarbonatet og ammoniumsulfa-matet. Det varmebehandlede materiale ble behandlet videre slik som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at det ble anvendt en 10 pst.'s vandig oppløsning av glycerol istedenfor en 4 pst.'s

oppløsning. Det resulterende opptrevlede materiale ble anvendt for fremstilling av cigaretter med en middelvekt av ca. 1,0 gram.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet av cigarettene, var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 7.

Opptrevlet cigarettfyllmateriale ble fremstilt som beskrevet i eksempel 6, bortsett fra at arket inneholdt 12,8 pst. magnesiumkarbonat istedenfor kalsiumkarbonat og det ble også tilsatt 0,008 deler av kationisk stivelse til slam-met for å forbedre fastholdelsen av magnesiumkarbonat. Vekten av det nedbyggede materiale etter varmebehandlingen var 63 pst. av den opprinnelige vekt av cellulose, magnesiumkarbonat og ammoniumsulfamat.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken fra cigaretter fremstilt av det opptrevlede fyllma-teriale var meget mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 8.

Opptrevlet cigarettfyllmateriale ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at det ble anvendt en 5 pst.'s vandig oppløsning av ammoniumdihydrogenfosfat istedenfor vandig ammoniumsulfamatoppløsning, og det ble anvendt 10 pst. glycerol istedenfor 4 pst. I dette eksempel var vekten av det nedbyggede materiale 75 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulose og ammoniumdihydrogenfosfat.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken fra cigaretter fremstilt fra det opptrevlede fyllma-teriale, var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 9.

Opptrevlet cigarettfyllmateriale ble frem-fremstilt som beskrevet i eksempel 8, bortsett fra at det ble anvendt en 5 pst.'s vandig opp-løsning av diammoniumhydrogenfosfat istedenfor vandig ammoniumdihydrogenfosfatoppløs-ning. Vekten av det nedbyggede materiale var 74 pst. av den opprinnelige vekten av a-cellulosen og diammoniumhydrogenfosfat.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken fra cigaretter fremstilt under anvendelse av ciga-rettfyllmaterialet, var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 10.

Opptrevlet cigarettfyllmateriale ble fremstilt som beskrevet i eksempel 3, bortsett fra at det ble anvendt en 5,6 pst.'s vandig oppløsning av svovelsyre istedenfor en vandig ammonium-sulfamatoppløsning. Vekten av det nedbyggede materiale var 53 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulose og svovelsyre. Det opptrevlede materiale ble anvendt for fremstilling av cigaretter med en middelvekt av ca. 1,0 gram.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken var meget lik den som var beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 11.

Opptrevlet cigarettfyllmateriale ble fremstilt som beskrevet i eksempel 3, bortsett fra at det ble anvendt en 6,5 pst.'s vandig oppløsning av fosforsyre istedenfor en vandig ammonium-sulfamatoppløsning. I dette eksempel ble varmebehandlingen utført ved 225°C i 4 minutter istedenfor ved 246 °C i 2 minutter. Vekten av det nedbyggede materiale var 73 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulose og fosforsyre. Det opptrevlede materiale ble anvendt for fremstilling av cigaretter med en middelvekt av ca. 1,0 gram.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken var meget mindre sur og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 12.

1,0 del arkformet a-cellulosemasse ble neddykket i en 10,0 pst.'s vandig oppløsning av svovelsyre og massen ble komprimert eller presset mellom valser så at det ble tilbake 1,0 del av oppløsningen i massen. Massen ble lufttørket ved 45°C og derpå opphetet ved 225°C i 4 minutter, hvilket medførte at massen ble sort. Vekten av det nedbyggede materiale var 75 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulose og svovelsyre. Det mørke eller sorte masseark lot man avkjøle, og derpå ble det malt til et pulver som paserte en 120 B.S.S.-sikt. 11,4 deler av det sorte pulver ble intimt blandet med 2,0 deler kalsiumkarbonat og tilsatt til 100 deler av en omrørt vandig oppløsning som inneholdt 2,0 deler na-triumkarboksymetylcellulose, 2,8 deler glycerol, 0,8 deler sitronsyre og 1,0 del kaliumcitrat. Den resulterende slam ble påført en beveget endeløs stålbåndtransportør så at det ble dannet en film med en tykkelse av 0,38 mm og filmen ble tørket ved 130°C. Den tørkede film ble pådusjet vann så at filmen fikk et fuktighetsinnhold av ca. 25 pst., filmen ble fjernet fra stålbåndet og holdt ved 70 pst. relativ fuktighet ved 20 °C for å gi et fuktighetsinnhold av ca. 13 pst. Filmen ble opptrevlet slik at materialet lignet vanlig cigarettfyllmateriale, og det opptrevlede produkt ble anvendt for fremstilling av cigaretter under anvendelse av vanlig sigarettpapiromslag. Middelvekten av cigarettene var ca. 1,0 gram.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet fra cigarettene var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 13.

1,0 dei av arkf ormet a-cellulosemasse ble neddykket i en 10,0 pst.'s vandig oppløsning av svovelsyre og massen ble sammenpresset mellom valser så at det ble tilbake 1,0 del av oppløs-ningen i massen. Massen ble lufttørket ved 45 °C og derpå varmebehandlet ved 225 °C i 4 minutter hvilket medførte at massen ble sort. Vekten av det nedbyggete materiale var 75 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulosen og svovelsyre. Det sorte masseark lot man avkjøle, og derpå ble det malt til et pulver som passerte en 120 B.S.S.-sikt. 11,4 deler av det sorte pulver ble tilsatt til 30 deler vann, og det resulterende slam ble nøytralisert med 1,6 ml av en 0.88N vandig ammoniumhydroksydoppløsning. Dette sorte slam ble tilsatt en oppløsning som inneholdt 70 deler vann, 2,0 deler natriumkarboksymetylcel-lulose, 2,8 deler glycerol, 0,8 deler sitronsyre, 1,0 deler kaliumcitrat og 2,0 deler kalsiumkarbonat. Det resulterende slam ble behandlet som angitt i eksempel 12. Det ble fremstilt cigaretter med en middelsvekt av 1,0 gram.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet av cigarettene, var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røk fra en vanlig tobakkcigarett, og smakskvaliteten var bedre enn fra en cigarett fremstilt fra materialer produsert uten tilsetning av ammoniakk i slamtrinnet.

Eksempel 14.

En sort varmebehandlet arkformet masse ble fremstilt ved å behandle a-cellulose med svovelsyre som beskrevet i eksempel 12. 20 deler av denne sorte masse ble neddykket i 20 deler av en 35 pst.'s vandig salpetersyreoppløsning ved 90°C i ca. 30 sekunder. Det erholdte produkt ble vasket fritt for salpetersyre med vann og tørket ved 50°C for å gi 15 deler av et ark med en oransje-brun farve som minner om farven av cigarett-tobakk.

Arket ble videre bearbeidet som beskrevet i eksempel 12 for å gi cigaretter som ved røkning dannet bistrøm-røk og hovedstrøm-røk som var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røk fra en vanlig cigarett.

Eksempel 15.

En sort varmebehandlet arkformet masse ble fremstillet ved å behandle a-cellulose med svovelsyre slik som beskrevet i eksempel 12. 20 deler av denne sorte masse ble neddykket i 40 deler av en 15 pst.'s vandig hydrogenperoksyd-oppløsning i 6 timer. Det erholdte produkt ble vasket fritt for hydrogenperoksyd med vann og tørket ved 40°C for å gi 16 deler av et ark med en oransje-aktig farve som minner om farven av cigarett-tobakk.

Arket ble videre bearbeidet som beskrevet i eksempel 12 for å gi cigaretter som ved røk-ning dannet bistrøm-røk og hovedstrøm-røk som var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 16.

20 deler av sort varmebehandlet arkformet masse fremstilt ved å behandle a-cellulose med svovelsyre slik som beskrevet i eksempel 12,

ble utsatt for gassformet ammoniakk ved atmo-sfærisk trykk og romtemperatur i 60 minutter. Overskudd av ammoniakk ble fjernet under re-dusert trykk så at man fikk 21,4 deler av et mørkebrunt arkformet massematerial.

Massematerialet ble videre bearbeidet som beskrevet i eksempel 12 for å gi cigaretter som ved røkning dannet bistrøm-røk og hovedstrøm-røk som var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 17.

19,0 deler av gummi-tragacant ble blandet med 20,0 deler av en 10 pst.'s vandig oppløsning av ammoniumsulfamat. Den resulterende fuktige pasta ble lufttørket ved 60 °C og oppvarmet ved 225°C i 18 minutter for å gi et sort pulver som veiet 60 pst. av den opprinnelige vekt av gummi-tragacant og ammoniumsulfamat. Det sorte pulver ble omrørt med 35 pst. vandig salpetersyre i 3 minutter ved 90°C, filtrert, vasket fritt for syre med vann og tørket ved 50°C for å gi et pulver med en oransje-brun farve.

Pulveret ble malt så at det passerte en 120 B.S.S.-sikt. 11,4 deler av pulveret ble intimt blandet med 2,0 deler kalsiumkarbonat og tilsatt til 100 deler av en omrørt vandig oppløsning som inneholdt 2,0 deler natriumkarboksymetyl-cellulose, 2,8 deler glycerol, 0,8 deler citronsyre og 1,0 del kaliumcitrat. Det resulterende slam ble bearbeidet som beskrevet i eksempel 12 for å gi cigaretter som ved røkning dannet bistrøm-røk og hovedstrøm-røk som var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røk fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 18.

Cigaretter ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17 bortsett fra at det ble anvendt johan-nesbrødgummi istedenfor gummi-tragacant, og

varigheten av varmebehandlingen ved 225°C var 60 minutter. I dette eksempel var vekten av det

sorte pulver som ble dannet, 70 pst. av den

opprinnelige vekt av johannesbrødgummi og ammoniumsulfamat.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet fra cigarettene, var meget mild og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 19.

Cigaretter ble fremstillet som beskrevet i eksempel 17, bortsett fra at det ble anvendt gummi-arabicum istedenfor gummi-tragacant, og varigheten av varmebehandlingen ved 225°C var 30 minutter. Vekten av det sorte pulver som ble dannet, var 74 pst. av den opprinnelige vekt av gummi-arabicum og ammoniumsulfamat.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken fra cigarettene var meget milde og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 20.

Cigaretter ble fremstillet som beskrevet i eksempel 17, bortsett fra at det ble anvendt D-glucose istedenfor gummi-tragacant og varigheten av varmebehandlingen ved 225°C var 12 minutter. Vekten av det sorte pulver som ble dannet, var 63 pst. av den opprinnelige vekt av D-glucose og ammoniumsulfamat.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken fra cigarettene var meget mild og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 21.

Cigaretter ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, bortsett fra at metylcellulose ble anvendt istedenfor gummi-tragacant, og varigheten av varmebehandlingen var 10 minutter ved 225°C. Vekten av det sorte pulver som ble dannet, var 63 pst. av den opprinnelige vekt av metylcellulose og ammoniumsulfamat.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken fra cigarettene var meget mild og mindre irriterende for øynene og halsen enn røk fra en vanlig tobakkcigarett.

Eksempel 22.

Cigaretter ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, bortsett fra at det ble anvendt risstivelse istedenfor gummi-tragacant og varigheten av varmebehandlingen var 35 minutter ved 225°C.V Vekten av det sorte pulver som ble dannet, var 66 pst. av den opprinnelige vekt av risstivelse og ammoniumsulfamat.

Eksempel 23.

Cigaretter ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, bortsett fra at det ble anvendt pektin istedenfor gummi-tragacant, og varigheten av varmebehandlingen var 20 minutter ved 225 °C. Vekten av det sorte pulver som ble dannet, var 60 pst. av den opprinnelige vekt av pektin og ammoniumsulfamat.

Eksempel 24.

Cigaretter ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, bortsett fra at det ble anvendt alginsyre istedenfor gummi-tragacant og varigheten av varmebehandlingen var 23 minutter ved 225°C. Vekten av det sorte pulver som ble dannet, var 60 pst. av den opprinnelige vekt av alginsyre og ammoniumsulfamat.

Eksempel 25.

Celluloseark ble holdt over overflaten av en tilbakeløpsbehandlet konsentrert saltsyreopp-løsning (ca. 110°C) i 2 timer og derpå tørket ved 60°C. Vekten av det sort-brune materiale som ble dannet, var 75 pst. av den opprinnelige vekt av cellulosen. Det nedbyggende materiale ble malt til et pulver som passerte en 120 B.S.S.-sikt og anvendt for fremstilling av cigaretter av en middelvekt av 1,0 gram som i eksempel 12.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet fra cigarettene var mildere og mindre irriterende for øynene og halsen enn røken fra vanlige tobakkcigaretter.

Eksempel 26.

Cigaretter ble fremstilt som angitt i eksempel 12, bortsett fra at det ble anvendt en 10 pst.'s oppløsning av jern(III)kloridoistedenfor svovelsyre og varigheten av varmebehandlingen ved 230°C var 20 minutter. Vekten av det sorte materiale som ble dannet, var 75 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulose og jern (III)-klorid.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet av cigarettene, var mildere og mindre irriterende enn røken fra vanlige tobakkcigaretter.

Eksempel 27.

Cigaretter ble fremstilt som angitt i eksempel 12 bortsett fra at det ble anvendt en 10,0 pst.s' oppløsning av natriumkarbonat istedenfor svovelsyre, og varigheten av varmebehandlingen ved 230°C var 20 minutter, og det varmebehandlede massearkprodukt ble vasket i alt vesentlig fritt for natriumkarbonat. Vekten av det mørkebrune materiale som ble dannet, var 73 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulose og natriumkarbonat.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet fra cigarettene inneholdt mindre «tjære» enn røk fra vanlig tobakkcigaretter, men var mindre behagelig enn røken fra produktet i henhold til eksempel 12.

Eksempel 28.

Cigaretter ble fremstilt som angitt i eksempel 12, bortsett fra at det ble anvendt en 7,5 pst.'s oppløsning av natriumhydroksyd istedenfor svovelsyre, og varigheten av varmebehandlingen ved 230°C var 15 minutter, og det varmebehandlede massearkprodukt ble vasket i alt vesentlig fritt for natriumhydroksyd. Vekten av det mørke-brune materiale som ble dannet, var 72 pst. av den opprinnelige vekt av a-cellulose og natriumhydroksyd.

Bistrøm-røken og hovedstrøm-røken som ble dannet fra cigarettene var lignende den som ble dannet av produktet i henhold til eksempel 27.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et modifisert karbohydratprodukt egnet for røkeblan-dinger, karakterisert ved at karbohydrat utsettes for en katalysert nedbygningsprosess ved en temperatur av 100 til 250 °C inntil vekten av det nedbyggede karbohydrat er mindre enn 90 pst., fortrinnsvis mellom 50 og 75 pst., av vekten av det opprinnelige karbohydrat.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes en nedbygningskatalysator bestående av ammoniumsulfamat eller svovelsyre.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1—2, karakterisert ved at katalysatoren anvendes i en mengde varierende fra 1 til 20 vektprosent av karbohydratet.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av kra-vene 1 til 3, karakterisert ved at det som karbohydrat anvendes cellulose eller a-cellulose.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av krave-ne 1 til 4, karakterisert ved at karbohydratet blandes eller impregneres med en opp-løsning av katalysator og tørkes før det utsettes for nedbygningsprosessen.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av kra-vene 1 til 5, karakterisert ved at karbohydratet og katalysatoren holdes ved en temperatur av 100 til 250°C i en periode av 1 minutt til 4 timer.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kra-vene 1 til 6, karakterisert ved at det nedbyggede karbohydrat behandles med salpetersyre, hydrogenperoksyd eller ammoniakk for å endre farven av det nedbyggede karbohydrat, fortrinnsvis ved forhøyet temperatur.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av krave-ne 1 til 8, karakterisert ved at eventuelt gjenværende syre i det nedbyggede karbohydrat nøytraliseres med ammoniakk.