NO131152B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO131152B
NO131152B NO4212/72A NO421272A NO131152B NO 131152 B NO131152 B NO 131152B NO 4212/72 A NO4212/72 A NO 4212/72A NO 421272 A NO421272 A NO 421272A NO 131152 B NO131152 B NO 131152B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
acid
tobacco
weight
cellulose
magnesium
Prior art date
Application number
NO4212/72A
Other languages
English (en)
Other versions
NO131152C (no
Inventor
T Eicher
F Mueller
K-W Krebs
Original Assignee
Haarmann & Reimer Gmbh
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from DE2157370A external-priority patent/DE2157370A1/de
Priority claimed from DE19722215412 external-priority patent/DE2215412A1/de
Application filed by Haarmann & Reimer Gmbh filed Critical Haarmann & Reimer Gmbh
Publication of NO131152B publication Critical patent/NO131152B/no
Publication of NO131152C publication Critical patent/NO131152C/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A24TOBACCO; CIGARS; CIGARETTES; SIMULATED SMOKING DEVICES; SMOKERS' REQUISITES
    • A24BMANUFACTURE OR PREPARATION OF TOBACCO FOR SMOKING OR CHEWING; TOBACCO; SNUFF
    • A24B15/00Chemical features or treatment of tobacco; Tobacco substitutes, e.g. in liquid form
    • A24B15/10Chemical features of tobacco products or tobacco substitutes
    • A24B15/16Chemical features of tobacco products or tobacco substitutes of tobacco substitutes

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Manufacture Of Tobacco Products (AREA)
  • Cigarettes, Filters, And Manufacturing Of Filters (AREA)
  • Paper (AREA)
  • Solid-Sorbent Or Filter-Aiding Compositions (AREA)

Description

Røkbare produkter på cellulose-basis inneholdende metallchelater.
Oppfinnelsen vedrører røkbare produkter som inneholder brennbare materialer på cellulosebasis og metallchelater.
Det er ved fremstilling av et røkbart material som ikke er naturlig tobakk, kjent, såvel å gå ut fra tobakksavfallsprodukter eller blandinger av disse med andre plantematerialer eller også av naturlige eller syntetiske ikke tobakk-produkter, som forarbeides til papirlignende baner, til folier eller fibre. Eksempelvis kan det-ifølge BRD off. skrift 1.900.491 fremstilles røkbare materialer av cellulose, cellulosederivater eller stivelse under anvendelse av bestemte uorganiske fyllstoffer, som opprettholder forbrenningen som glødeprosess. Videre kan det ifølge US-patent nr. 3.461.879 som forbrenningsunderstøttende stoffer tilsettes hydratisert magnesiumcitrat og kalsiumtartrat til.bestemte cellulosederivater.
De ifølge tidligere kjente fremgangsmåter fremstilte ikke-tobakkegne røkbare produkter viser ingen tilfredsstillende organoleptiske egenskaper, men mer eller mindre uheldige organoleptiske egenskaper som skarphet eller dårlige aromaer i hoved- og bi-strøm. Eksempelvis fastslås på tobakkerstatningsprodukter med bare lite svovelinnhold, feks. i form av sulfater en uheldig sulfidisk smak av røken. Tobakkerstatningsprodukter med høyt celluloseinnhold som vanligvis inneholder i røkeprodukter anvendte alkali-, jordalkali- og jernsalter, gir ved gløding en skarp og bitende røk med cellulosesmak og etterlater en vedvarende astringerende virkning i munnhulen. Videre har de kjente ikke-tobakkegne røkbare produkter vanligvis en organoleptisk uforenlighet med en rekke tobakkstyper ved sammenblanding.
Eksempelvis fører anvendelsen av stoffer som i henhold til teknikkens stand kan tilsettes for forbedring av glødeforholdet, som eksempelvis magnesiumcitrat eller kalsiumtartrat til røkepro-dukter, hvis organoleptiske egenskaper er helt utilfredsstillende. Det oppnås en utilstrekkelig redusering av skarpheten. Spesielt forstyrrende fremkommer det ved forbrenning av det celluloseaktige material av slike røkeprodukter, uheldig smak (cellulosesmak) og papirbrannlukt, som praktisk,talt ikke er redusert sammenlignet med røke- og smaksegenskapene av ren cellulose. Dermed viser slike produkter seg ikke anvendbare som røkeprodukter eller som tilsetninger til røkeprodukter.
Uheldig ved de kjente, ikke-tobakksegne, røkbare produkter er også det dårlige fyllvolum, en vanligvis, utilstrekkelig våtfasthet samt liten mekanisk, fasthet, som fører til dannelse av store støvmengder under forarbeidelsen.
Oppfinnelsen vedrører et røkbart produkt med et brennbart materiale på cellulose-basis, idet produktet er karakterisert ved at det inneholder en chelatforbindelse av formel (I)
hvori
K betyr hydrogen, magnesium, kalsium eller mangan (II), idet minst én K er magnesium, kalsium eller mangan,
Me betyr treverdig jern eller aluminium,
R betyr et anion av en chelatdannende karboksylsyre med 2-8 karbonatomer, som .foruten karboksylgruppen inneholder minst en hydroksyl- eller ketogruppe, eller ytterligere karboksylgrupper,
z er 1/2, 1, 3/2, 2 eller 3,
x er 1 eller 2,
y er 1-4.
Som .jordalkali/-metall(III)-chelatforbindelser7 som finner anvendelse i produktene ifølge oppfinnelsen, skal det eksempelvis nevnes kalsium- eller magnesiumforbindelsene.
De chelatforbindelser som finner anvendelse i produktene ifølge oppfinnelsen betegnes i det følgende som chelater.
Med begrepet chelat er det følgelig å forstå kom-plekssalter med chelatstruktur, som inneholder magnesium, kalsium eller mangan(II)-ioner som kationer og som anion inneholder et chelatkompleks, bestående av jern-(III)- resp. aluminiumioner som sentralatom og chelatdannende organiske karboksylsyrer som ligander (sammenlign f.eks. A.E. Martell, M. Calvin, Die Chemie der Metall-Chelat-Verbindungen, side 204, Verlag Chemie, Weinheim 1958).
I mange tilfeller har det vist seg hensiktsmessig å erstatte kationene i chelatene delvis med hydrogen, således at det danner seg de tilsvarende sure salter. Derved foretrekkes de hydrogenionholdige sure chelatforbindelser.
Chelatdannende organiske karboksylsyrer, i det følgende kalt "chelat danne re" (se A.E.' Martell, M. Calvin Die Chemie der Metallchelatverbindungen (side 462 - 517) Verlag Chemie, Weinheim 1958), er organiske karboksylsyrer med 2-8 karbonatomer, som foruten karboksylgruppen minst inneholder en hydroksylgruppe, ketogruppe eller ytterligere karboksylgrupper.
Chelatdannere kan følgelig f.eks. være dikarboksylsyrer. Som eksempler på dikarboksylsyrer skal nevnes: Oksalsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, adipinsyre, maleinsyre, fumarsyre og itakonsyre. Spesielt foretrukkede dikarboksylsyrer er oksalsyre, malonsyre og ravsyre. Chelatdannere kan videre være hydroksysyrer som eksempelvis hydroksymono-, hydroksydi- og hydroksytrikarboksylsyrer. Som eksempler på hydroksymonokarboksylsyrer skal nevnes: Melkesyre, glykolsyre, 3-hydroksyprbpionsyre, glycerolsyre og hydroksypivalinsyre. Spesielt foretrukkede hydroksymonokarboksylsyrer er glykolsyre og glycerolsyre. Som hydroksydi- og hydroksytrikarboksylsyrer skal det eksempelvis nevnes: Hydroksylmalonsyre, eplesyre, vinsyre, 2-hydroksyglutarsyre, 3-hydroksyglutarsyre, 3-metyleplesyre, 2,5-dihydroksyadipinsyre, 2,4-dihydroksyadipinsyre
og sitronsyre, fortrinnsvis eplesyre, vinsyre og sitronsyre.
Chelatdannere kan videre f.eks. være de fra pentoser
og heksoser avledede mono- og dikarboksylsyrer. Som eksempler her-til skal nevnes de som uronsyrer kjente isomere monokarboksylsyrer, som glukuronsyre, galakturonsyre og mannuronsyre, de som sukkersyrer kjente forbindelser, som f.eks. sukkersyre, mano- resp. idosukker-syre, samt de isomere slimsyrer (galaktarsyrer). Videre skal som eksempler nevnes de fra pentosene avledede pentarsyrer, ribotrioksy-glutarsyre og xylotrioksyglutarsyre. Som chelatdannere, som inneholder en ketogruppe kan det anvendes ketokarboksylsyrer med 3-8 C-atomer. Som ketokarboksylsyrer skal det eksempelvis nevnes pyro-druesyre, aceteddiksyre, levulinsyre og mesoksalsyre.
Som chelatdannere finner fortrinnsvis dikarboksylsyrer og hydroksylsyrer anvendelse, spesielt oksalsyre, glycerolsyre, glykolsyre, eplesyre, vinsyre, galaktarsyre, sukkersyre og sitronsyre.
Eksempelvis har det vist seg spesielt fordelaktig å anvende chelater tilsvarende den generelle formel I med følgende sammensetning : Magnesium-jern-III-glykolat, magnesium-jern-III-oksalat, magnesium-jern-III-citrat, magnesium-jern-III-tartrat, magnesium-jern-III-galaktarat, magnesium-jern-III-saccharat, magnesium-aluminium-glykolat, magnesium-aluminium-oksalat, magnesium-aluminium-citrat, magnesium-aluminium-tartrat, magnesium-aluminium-galaktarat, magnesium-aluminium-saccharat, mangan-jern-III-glykolat, mangan-jern-III-oksalat, mangan-jern-III-citrat, mangan-jern-III-tartrat, mangan-jern-III-galaktarat, mangan-jern-III-saccharat, mangan-aluminium-glykolat, mangan-aluminium-oksalat, mangan-aluminium-citrat, mangan-aluminium-tartrat, mangan-aluminium-galaktarat, mangan-aluminium-
saccharat.
Chelater, som anvendes i de ifølge oppfinnelsen røkbare produkter kan eksempelvis ha den i tabell 1 oppførte sammensetning. De i tabell 1 oppførte forbindelser tilsvarende den generelle formel 1 (K /—Me R /), idet K betyr magnesium, kalsium eller mangan(II) z x y
og Me betyr jern(III) eller aluminium og R betyr en chelatdannende karboksylsyre. De angitte verdier for x, y og z anvendes hver gang i den generelle formel 1 og gir således summeformelen av de eksempelvis nevnte chelater.
Spesielt foretrukket finner det som chelatdannere anvendelse vinsyre, sitronsyre og galaktarsyre.
Som spesielt foretrukketechelater ekal det nevnes magnesium-jern-III-tartrat, magnesium-jern-III-citrat, magnesium-alumiriium-tartrat, magnesium-aluminium-citrat, mangan-jern-III-galaktarat, mangan-jern-III-citrat.
De chelater som er inneholdt i de røkbare produkter ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på kjent måte i vandig oppløsning, f.eks. ved omsetning av jern- eller aluminiumsalter av de angjeldende chelatdannende karboksylsyrer med kalsium-, magnesium- eller mangansalter, idet sistnevnte tilsettes som hydroksyder, karbonater eller salter av de tilsvarende gelatdannende karboksylsyrer (sammenlign tysk patent nr. 514.504, Hanus og Quadat Z. Anorg. Chem. 63, side 314 (1909) samt W. Franke, Liebig Ann.'Chem. 486, side 248 (1931).
Brennbare materialer på cellulosebasis er f.eks. celluloseholdig plantematerial, spesielt tobakk, tobakkavfallsprodukter, som f.eks. stengler, nerver eller støv, oppsluttet .celluloseholdig plantematerial som f.eks. høy, strå, lupiner eller bregner samt cellulose resp. cellestoffer eller cellulosederivater alene eller i blandinger. Som cellulosederivater kan det f.eks. finne anvendelse karboksymetyleellulose, hydroksyetylcellulose eUer metylcellulose.
Videre kan det som brennbare materialer også anvendes de av cellulose ved termisk nedbrytning dannede polymerhomologe av lavmolekylære bruddstykker av cellulosen samt de ved kjemiske prosesser, spesielt ved alkalisk eller sur oksydasjon fremstilte cellulosederivater.
Spesielt gode resultater fåes ved anvendelse av tobakk, samt av papirlignende baner av tobakksavfallprodukter eller av cellulose resp. cellestoffer.
De ifølge oppfinnelsen røkbare produkter inneholder vanligvis ca. 0,5 til 70 vekt%chelat referert til den samlede vekt av det brennbare material som finner anvendelse i de ifølge oppfinnelsen røkbare produkter. Det har vist seg fordelaktig å avstemme chelatmengden til celluloseinnholdet av det brennbare material som finner anvendelse. Eksempelvis kunne det ved mengder på ca. 10 vekt% cellulose i det brennbare material fortrinnsvis anvendes ved ca. 1-15 vekt^chelat referert til den samlede vekt, spesielt fore-trukket ca. 5-10 vekt%. Ved en mengde på over 70 vekt?2 cellulose i det brennbare material finner det anvendelse ca. 10 - 70 veki% chelat, referert til den samlede vekt, spesielt foretrukket 25 - 50 vekt 5?.
I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen inneholder de røkbare produkter et fyllstoff. Med fyllstoffer er det å forstå under røkebetingelser smakmessige, inerte mineraler, uorganiske salter og oksyder, som eksempelvis kiseljord, silikater, glimmer, leirjord, dolomit, magnesit og kritt resp. karbonater, fos-fater og oksyder av. aluminium, jern, magnesium, kalsium. Videre kan det også anvendes slike inerte fyllstoffer, som under røkebeting-eiser avspalter vann. Vannavspaltningen kan på den ene side foregå på grunn av et høyt innhold av krystallvann i fyllstoffet, på den annen side ved kjemisk avspaltning, f.eks. av metallhydroksyder. Spesielt fordelaktig har det som fyllstoffer vist seg hydroksydene av oksyhydratene av aluminium og jern, naturlige silikater som vermikulit og kaolin, utfelte silikater som kiselsyre, kiselgel, kiselsol, jordalkali- og alkalisilikater, idet det fortrinnsvis anvendes oksyhydratene av aluminium og/eller kiselsyre. Fyllstoffene anvendes hensiktsmessig vanligvis i mengder på ca. 1-70 vekt% referert til det røkbare produkts samlede vekt, fortrinnsvis ca.
15 - 50 vekt%.
Derved har det vist seg spesielt fordelaktig å anvende fyllstoffene i mengdeforhold fra 9"-l til 1:9 til det anvendte chelat.
I en ytterligere foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen inneholder de røkbare produkter forbindelser som under røkebetingelser avspalter ammoniakk. Som forbindelser som under røkebetingelser avspalter ammoniakk finner det spesielt anvendelse ammoniumsalter av uorganiske syrer, organiske karboksylsyrer samt salter av aminosyrer og syreamider.
Fortrinnsvis skal det som forbindelser som under røkebe-tingelsene avspalter ammoniakk nevnes de sure og nøytrale ammoniumsalter av uorganiske syrer som karbonsyre, salpetersyre, fosforsyre, spesielt ammoniumsaltene av fosforsyre.
Gode resultater fåes også med de sure og nøytrale ammoniumsalter av organiske karboksylsyrer, som har et karbon-oksygen-forhold i summeformelen fra 2:1 til 1:2, fortrinnsvis 1:1 til 1:2. Følgelig finner eksempelvis anvendelse ammoniumsalter av monokarboksylsyrer som maursyre og eddiksyre, av dikarboksylsyrer som oksalsyre, malonsyre og ravsyre, av hydroksymono-, hydroksydi-og hydroksytrikarboksylsyrer som glykolsyre, melkesyre, B-hydroksy-propionsyre, glycerolsyre, eplesyre, vinsyre og sitronsyre1 samt ammoniumsaltene av de fra pentoser og heksoser avledede mono- og dikarboksylsyrer som glukuronsyre, galakturonsyre, mannuronsyre, sukkersyren og spesielt slimsyrene. Fortrinnsvis finner ammonium-tartrat og ammoniumcitrat anvendelse.
Spesielt fordelaktig lar det seg også som ammoniakkavspaltende forbindelser også anvende de til gelatene ifølge oppfinnelsen svarende ammoniumsalter (idet i den generelle formel I "K" betyr ammonium). Fortrinnsvis finner følgende ammonium-gelatforbind-eiser anvendelse: Ammonium-jern-III-glykolat, ammonium-jern-III-oksali, ammonium-jern-III-citrat, ammonium-jern-III-tartrat, ammonium-jern-III-galaktarat og ammonium-jern-III-saccharat samt ammonium-aluminium-glykolat, ammonium-aluminium-oksalat, ammonium-aluminium-citrat, ammonium-åluminium-tartrat, ammonium-aluminium-galaktarat og ammonium-aluminium-saccharat.
Spesielt foretrukket er ammonium-jern-III-citrat, ammonium-jern-III-tartrat og ammonium-jern-III-galaktarat og ammonium-aluminium-citrat og ammonium-aluminium-tartrat.
Det har videre vist seg fordelaktig, som ammoniakkavspaltende forbindelser å anvende syreamider. Det kan eksempelvis nevnes: Acetamid, propionamid, ravsyremonoamid og -diamid og spesielt foretrukket urinstoff, videre kan det som ammoniakkavspaltende forbindelser også anvendes ammonium-, magnesium- eller mangan-(Il)-saltene av aminosyrer, idet det som aminosyrer fortrinnsvis anvendes glycin, serin, lysin, arginin, leucin, prolin, valin, asparaginsyre eller glutaminsyre. Som ammoniakkavspaltende- forbindelse anvendes spesielt foretrukket magnesium- og manganglutamat.
De ammoniakkavspaltende forbindelser anvendes eksempelvis i mengder fra 1 til 25 vekt$, referert til det røkbare produkt, fortrinnsvis 5 til 15 vektjL
Det har vist seg hensiktsmessig å dimensjonere mengden
av forbindelsene som under røkebetingelsene avspalter ammoniakk således at de ved forkulling dannede syrer nøytraliseres i røken, hvilket kan kontrolleres ved pH-måling i hovedstrøm-røk. Fortrinnsvis tilsettes til ammoniakkavspaltende forbindelser slike mengder at det i hovedstrømrøken innstiller seg en pH fra 5 til 8, fortrinnsvis 6 til 7,5-
I en videre spesiell utførelsesform ifølge oppfinnelsen inneholder de røkbare produkter referert til det røkbare produkts samlede vekt 0,01 - 7, fortrinnsvis 1-5 vekt$ av et oksydasjonsmiddel, idet det med oksydasjonsmiddel er å forstå stoffer, som for-bedrer det røkbare produkts glødeforhold.
Som oksydasjonsmiddel kan det eksempelvis finne anvendelse salter av salpetersyre, spesielt alkali- eller jordalkalinitrater. Som nitrat, som fortrinnsvis anvendes, skal det nevnes kalium- og/ eller natriumnitrat.
Det har vist seg spesielt fordelaktig som oksydasjonsmiddel i de ifølge oppfinnelsen røkbare produkter å anvende forbindelser av mangan av oksydasjenstrinn VII, spesielt alkalipermanganater, f. eks. kaliumpermanganat.
I en ytterligere foretrukket utføre Isesform inneholder
de røkbare produkter ca. 0,01 til 10 vekt$, fortrinnsvis 0,1 til 5 vekt%, referert til det røkbare produkt av ammoniumsalter av polygalakturonsyrer som pektin, alginsyre eller gummiarabikum og/eller ammoniumsalter av karboksymetylcellulose.
Gode organoleptiske resultater oppnås videre også ved anvendelse av 0,01 til 5 vekt%, fortrinnsvis på 0,1 til 3 vekt%, referert til røkbare produkter av svovelfattige eggehvitestoffer,
som f.eks. zein, hordein eller gliadin samt de ved fraksjonert ekstrahering med alkohol f.eks. ved ekstrahering med etanol fra disse eggehvitestoffer utvinnende ekstrakter. De nevnte forbindelser bevirker ved siden av ammoniakkavspaltningen i de røkbare produkter en heldig plantesmak med tobakkslignende smak. De ved denne ut-førelsesform oppnådde røkbare produkter er fullt forenlige i aroma i vilkårlige blandinger med tobakk.
I en ytterligere foretrukket utførelsesform inneholder
de røkbare produkter 0,1 - 50 vekt%, referert til den samlede vekt av det røkbare produkt av tobakks-inneholdte stoffer. Som tobakks-inneholdte stoffer gjelder slike stoffer eller stoffgrupper som kan fremstilles av tobakk etter kjente metoder. Tobakk-inneholdte stoffer kan f.eks. fremstilles ved utpresning, destillering og ekstrahering. Fortrinnsvis anvendes tobakks-inneholdte stoffer som ble dannet ved ekstrahering, idet ekstraheringen f.eks. foregikk med vann eller organiske oppløsningsmidler. De brennbare materialer som ligger til grunn for de røkbare produkter ifølge oppfinnelsen kan foreligge i form av en papirlignende bane, et flor, en folie, en tråd eller streng, kuttet eller ukuttet. De papirlignende baner, flor osv. kan fremstilles etter kjente tekniske fremgangsmåter (sammenlign Ullmanns Enzyklopadie der techn. Chemie, 3. opplag, bind 13, side
122 - 130 (1962) og bind 17, side 288 - 296 (1966).
Det har vist seg spesielt fordelaktig å fremstille produktene ifølge oppfinnelsen i form av papirlignende baner med en flatevekt på 10 - 250 g/m 2 , fortrinnsvis 15 - 60 g/m 2 og i bladtyk-kelser som vanligvis ligger i området på . 10 - 120^u, fortrinnsvis 20 - 60/U, spesielt foretrukket 30 - 45^.
Fremstillingen av de røkbare produkter ifølge oppfinnelsen kan eksempelvis foregå således at det brennbare material på cellulosebasis foreligger i form av en papirlignende bane, et flor, en folie, en tråd eller streng, kuttet eller ukuttet og påføres de gelater som ifølge oppfinnelsen finner anvendelse i en oppløsning, fortrinnsvis i vandig oppløsning. Påføringen kan f.eks. foregå ved at det brennbare material dykkes i et'bad med oppløsningen avchelat-forbindelsen og deretter tørkes, idet det hensiktsmessig anvendes temperaturer på 50 - 120°C. Det brennbare material kan imidlertid også besprøytes med chelatoppløsningen eller bestrykes hermed. Videre kan chelatene også innføres direkte i utgangsblandingen hvorav det brennbare material frembringes f.eks. i form av papirlignende baner, et flor, en folie, en tråd eller streng.
Eksempelvis kan chelatene innføres direkte i en støpe-oppløsning, som inneholder det brennbare material. Hensiktsmessig kan slike støpeoppløsninger ved siden av eventuelle fyllstoffer som finner anvendelse, inneholde ammoniakkavspaltende forbindelser, oksydasj onsmidler og i tobakk-inneholdte stoffer ca. 0,1 til 2.0 vekt/5 av et bindemiddel. Som bindemiddel kan det f.eks. finne anvendelse polysaccharider eller deres derivater, gummiarabikum, stivelse, alkalifattige karboksymetylcelluloser og/eller ammoniumkarboksymety1-cellulose. Hvis bindemidlet danner et brennbart material på cellulosebasis overtar selvsagt bindemidlet i produktene ifølge oppfinnelsen funksjonen av brennbart material. For fremstilling av produktene ifølge oppfinnelsen kan man f.eks. gå frem således at man heller helleoppløsningen eller støpeoppløsningen på et endeløst bånd og tørker ved 50 - 120°C.
For de røkbare produkter ifølge oppfinnelsen finner det spesielt anvendelse papirlignende baner eller flor.
Opptaket av chelat ved hjelp av folien eller floret kan foruten ved hjelp av forarbeidelsesparametret styres" ved strukturen av folien og ved viskositet og konsentrasjon av oppløsningen av det angjeldende chelat. Viskositetsinnstillingen kan f.eks. oppnås ved endring av konsentrasjonen av oppløsninger av chelater eller ved tilsetning av fortykningsmidler, som f.eks. alkalifattig karboksymetylcellulose, hydroksyetylcellulose, pektiner, gummiarabikum, alginater, galaktomannan, stivelse eller deres derivater. Konsentrerte høy-viskose oppløsninger bevirker eksempelvis et høyt opptak av salter i det røkbare produkt.
Fyllstoffene som finner anvendelse ved en foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan innarbeides samtidig med gelatene i det brennbare material. Innarbeidelsen av fyllstoffene kan imidlertid også helt eller delvis foregå i et adskilt fremgangsmåtetrinn før eller etter behandlingen medchelatene. Fyllstoffenes innnarbeidelse kan foregå etter de kjente teknologiske metoder for fremstilling av fyllstoffholdige papirlignende baner, flor eller folier.
De ammoniakkavspaltende forbindelser som videre finner anvendelse .kan innføres samtidig medchelatene eller også i en adskilt fremgangsmåtetrinn før eller etter innarbeidelsen av chelatene i det brennbare material. Innføringen foregår f.eks. ved besprøytning, dypping eller bestrykning av det brennbare material med vandige oppløsninger av de ammoniakkavspaltende forbindelser og etterfølgende tørkning.
Oksydasjonsmidlene som finner anvendelse i henhold til den foretrukkede utførelses form kan innføres samtidig medchelatene samt før eller etter deres innarbeidelse i det brennbare material. Innføringen foregår f.eks. ved besprøytning, dypping eller bestrykning av det brennbare material med en vandig alkoholisk eller acetonisk oppløsning av oksydasjonsmidlet.
Ammoniumsaltene av polygalakturonsyrer, som finner anvendelse i henhold til den ytterligere utførelsesform samt de svovelfattige eggehvitestoffer resp. deres alkoholiske ekstrakter og videre de tobakk-inneholdte stoffer som finner anvendelse ifølge en ytterligere utførelsesform, kan innføres samtidig medchelatene samt før eller etter deres innarbeidelse i det brennbare material. Fortrinnsvis innarbeides de nevnte stoffer samtidig med eller etter gelatene i det røkbare material.
I alle utførelsesformer lar det seg videre i samme eller i adskilte fremgangsmåtetrinn innføre i tillegg de ved tobakksforar-beidelsen vanlige tilsetninger, som f.eks. fuktigholdemidler samt "Flavor" og nikotin.
Selvsagt kan de foretrukkede utførelsesformer foregå ved fremstilling av de røkbare produkter ifølge oppfinnelsen i ønskelig kombinasjon.
Produktene ifølge oppfinnelsen viaer i forhold til det brennbare material som finner anvendelse, hvortil det blandes for-brenningsmodifiserende stoffer i henhold til teknikkens stand, ved røkning organoleptisk en redusert skarphet, en behagelig mild smak uten adstriigerende virknhg og forbedret lukt. Eksempelvis blir det også ved tilblanding av de røkbare produkter ifølge oppfinnelsen til tobakker med celluloseaktig skarphet eller ved behandling av slike tobakker over en redusering av skarpheten tydelig fremholder slike tobakkers aroma. De ifølge oppfinnelsen røkbare produkter utmerker seg ved en spesiell lav kondensatverdi og videre viser den et utmerket glødeforhold. De ifølge oppfinnelsen røkbare produkter utmerker seg spesielt ved en røk uten cellulosesmak og dermed uten organoleptiske irriterende komponenter.
Røkanalysen av de ifølge oppfinnelsen røkbare produkter viste overfor tobakk en delvis betraktelig redusering av fysiologiske skadelige stoffer. Således påvises pr. sigarett som inneholder produktene ifølge, oppfinnelsen i forhold til en sigarett med tobakk et vesentlig mindre fenolinnhold og blåsyreinnhold samt vesentlige mindre kondensatverdier. Eksempelvis ble det ved anvendelsen av fyllstoffholdige cellulosefolier med chelater i forhold til tobakk pr. sigarett oppnådd en nedsettelse av fenolinnholdet rundt over 90% og av blåsyre-innholdet rundt ca. h0% og av benzpyreninnholdet rundt ca. 25%. Tørr-kondensatmengden kunne sammenlignet med tobakk senkes rundt 80 - 90%.
Blandinger av de ifølge oppfinnelsen røkbare produkter med tobakk kan påvirke tobakkens avbrannsforhold på fordelaktig måte ved at det oppnås en større nedgang av fysiologisk skadelige stoffer
i røken enn det var å vente av enkeltkomponentene av denne blanding.
Ved variasjon av chelatene, samt de komponenter som ifølge de foreliggende utførelsesformer finner ekstra anvendelse, f.eks. ved avstemning av mengden avchelatforbindelsen til under røkebetingelse ammoniakkavspaltende forbindelser, lar ved de røkbare produkter lukten og smaken seg variere og f.eks. også innstille smaksmessig nøytrali-tet. Videre kan det oppnås en sterk tilpasning til tobakk og kunstige aromakomponenter. Det er 'altså ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen uten videre mulig å avstemme.de røkbare produkter såvel på aromakomponenter enten ved syntetiske stoffer eller stoffer utvunnet ved ekstrahering av tobakk, som også til forskjellige tobakkstyper som Burley, Virginia og Orient i blanding. I ethvert tilfelle lar det seg reproduserbart virkeliggjøre en med hensyn til tobakks-aroma uforandret, harmonisk smaksinntrykk.
Anvendelsen avchelatene som inneholdes i produktene ifølge oppfinnelsen viser seg spesielt fordelaktige, da disse forbindelser vanligvis er meget godt oppløselige i vann. Dette muliggjør på enkel måte i en arbeidsprosess å oppnå en homogen fordeling av chelatene i de røkbare produkter. Ved den lille tendens til krystallisering og ved det hygroskopiske forhold er produktene oppnådd ved fremgangsmåten .. smidige og elastiske og dermed spesielt godt forarbeidbare.
De har et tobakkslignende grep og er i deres forarbeid-elsesegenskaper- som skjæreforhold og blandingsforhold sammenlignbar med naturlig tobakk. Ved innstilling av bærerens flatevekt, f.eks. mellom 15 og 60 g/m lar fyllvolumet seg øke i forhold til en tilsvarende mengde tobakk, for en på forhånd bestemt røkeartikkel som sigarett, sigar eller pipetobakk og dermed ved blanding med tobakker å oppnå en mindre innveining for røkeartikkelen. Derved nedsettes ytterligere også de tilsammen opprøkbare stoffer og endelig konden-satmengden ved røking.
De ifølge oppfinnelsen røkbare produkter finner anvendelsen alene eller som blandingskomponent i sigarett-tobakk, sigar-tobakk og pipe-tobakk. Dessuten lar det seg hensiktsmessig anvende som sigardekke- eller omlegningsblad eller som sigarettpapir.
Eksempler.
De ifølge nedenstående eksempler dannede røkbare produkter ble forarbeidet til filtersigaretter med celluloseacetatfilter. Filtersigarettene hadde en lengde på 8.2 mm, en diameter på 8 mm og
en strenglengde på 67 mm. Sigarettene ble røkt til en gjennomsnittelig stumplengde på 23 mm.
For karakterisering av sigarettenes fyllingstetthet ble det angitt trekkmotstanden. Trekkmotstanden ble bestemt med et trekkmotstandsmåleapparat for enkeltsigaretter fra firma Filtrona, London, som anga trykkfallet i "mm H^O".
Vanligvis hadde de med de røkbare produkter fremstilte filtersigaretter trekkmotstand mellom 100 og 125 mm H^O.
De for eksemplene angitte kondensatmengder er tørrkon-densat i mg/sigarett. Kondensatet ble oppnådd ifølge Coresta-standard nr. 10. Derved ble prøvesigarettene avrøkt med et trekkvolum på 35 ml, en trekkvarighet på 2 sekunder og en trekkfrekvens på 60 sekunder.
Det dannede kondensat ble utfelt på et Cambridge-filter og utveid. Vannmengden ble bestemt titrimetrisk ifølge Karl-Fischer-metoden og subtrahert fra det samlede kondensat.
De ifølge eksemplene oppnådde røkbare produkter ble
som følger vurdert avtrinnet i de organoleptiske egenskaper.
a) Skarphet: (++) vanlig celluloseskarphet (+) lett skarphet, fremfor alt ved begynnelsesrøking
(-) omtrent ingen skarphet, tilsvarende tobakkmaterial
(--„), helt uten skarphet.
b) Røksmak: (++) sterk, vanlig cellulosesmak, papirbrann, sterk adstringerende
(+) lett cellulosesmak, ikke adstringerende
(-) ingen cellulosesmak, liten smakspåvirkning
(--) mild, ingen smakspåvirkning.
Eksempel la.
100 g av en papirlignende folie av bleket sulfatcellulose med en flatevekt på 58 g/m og en tykkelse på 60^u og et askeinnhold på 0,06% ble sprøytet med en 25%-ig vandig oppløsning av magnesiumaluminiumcitrat Mg^/. Al^ icitrat)^_/ og tørket således at den derved dannede tørre folie' inneholdt 20 vekt%chelat. Folien ble kuttet til strimler på ca. 0,9 mm bredde og forskjellig lengde (sigarettfinsnitt) og under anvendelse av handelsvanlige sigarettpapirhylser med cellu-loséacetatfilter forarbeidet til sigaretter med en gjennomsnittelig trekkmotstand på 113 mm H2O.
Sigarettene viste ved avrøkning, et jevnt glødeforhold uten at det kom til oppflamming av det røkbare produkt. Asken var gråhvit og selvbærende.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (+)
Røksmak: (-)....
Tørrkondensat-: 7,3 mg. Eksempel lb.
100 g av en papirlignende folie av bleket sulfatcellulose med en flatevekt på 25 g/m 2, en tetthet på 32^u og et askeinnhold på 0,08% ble sprøytet med en 25%-ig vandig oppløsning av magnesium-aluminium-citrat Mg-^/. AI2 (citrat) ^_/ og tørket således at den derved dannede tørre folie inneholdt 20 vekt% chelat. Den behandlede folie ble kuttet til strimler av ca. 0,9 mm bredde og forskjellig lengde (sigarettfinsnitt) og forarbeidet under anvendelse av handelsvanlige sigarettpapirhylser med celluloseacetatfilter til sigaretter med en gjennomsnittelig trekkmotstand på 102 mm H^O.
Sigarettene viste ved avrøkning et jevnt glødeforhold-uten at det kom til oppflamning av det røkbare produkt. Asken var selvbærende.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (+)
Røksmak: (-)
Tørrkondensat: 5,0 mg.
Eksempel lc.
100 g av en papirlignende folie fremstillet av ca. 60 vekt% malt tobakksribber, 30 vekt% tobakksbladavfall (grus og støv) og 10 vekt% ikke oppmalt sulfatcellulose som på kjent måte ble fremstillet på en langwire-papirmaskin, hadde en flatevekt på 70 g/m p og en tykkelse på 60^u, ble besprøytet med en 25%- ig oppløsning av magnesium-aluminium-citrat Mg^/_ Alg (citrat) ^_/ og tørket således at den impregnerte folie inneholdt 5 vekt%chelat. Det således dannede produkt ble kuttet ifølge eksempel 1 og forarbeidet til filtersigaretter med en gjennomsnittelig trekkmotstand på 109 ml H^O.
Sigarettene viste et jevnt glødeforhold. Hoved- og sidestrømrøken ble vurdert som tydelig aromatisk.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak :■(-)'
Kondensat: 6,2 mg.-
Eksempel 2.(Sammenligningseksempel)
Det ble fremstillet et produkt svarende til eksempel la, som istedenfor magnesium-aluminium-citrat som tilsetning inneholdt magnesiumcitrat. Det ble da gått frem således' at 100 g av en papirlignende folie ifølge eksempel 1 bestående av bleket sulfatcellulose med en flatevekt på 58 g/m 2 og en tykkelse på 60^u, som inneholdt 11,3 vekt% magnesiumkarboni som fyllstoff, ved 30°C ble dyppet i en 10%-ig vandig sitronsyreoppløsning, således at det i produktet dannet magnesiumcitrat. Etter utvaskning av overskytende sitronsyre og tørkning utgjorde vektsøkningen av folien 19 g, hvilket tilsvarer et innhold av magnesiumcitrat på 22 vekti?. Det derved dannede produkt ble kuttet ifølge eksempel 1 og forarbeidet til filtersigaretter med en gjennomsnittelig trekkmotstand på 102 mm ^0.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (++)
Røksmak : (++)
Kondensat: 9,3 mg/sigarett.
Eksempel 3a.
100 g av en papirlignende folie ifølge eksempel 1 ble sprøytet med en 25?-ig vandig oppløsning av magnesium-jern-III-citrat Mg-j/_~Fe (citrat) 2- J 2 °^ tØrket således at den tørkede folie innehidt 20 vekt?chelat. Det således dannede produkt ble kuttet til strimler av ca. 0,9 mm bredde og forskjellig lengde og forarbeidet ifølge eksempel 1 til sigaretter med en trekkmotstand på 115 mm H^O.
Sigarettene viste ved avrøking en tobakkslignende gløde-forhold uten at det kom til oppflamming av det røkbare produkt. Asken var brungrå og selvbærende.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet:
Røksmak : (+)
Tørrkondensat: 4,5 mg.
Eksempel 3b.
300 g tørkede og kuttede ormbregnestengler (Dryopteris filix-mas) ble oppvarmet i et 10 liter trykk-kar med 6 liter av en 5%-ig aluminiumsulfatoppløsning i 4 timer ved 105°C. Det således oppsluttede plantematerial ble frafiltrert og vasket sulfatfri med vann. Deretter ble det defibrert i en Hollender og på en langwire-papirmaskin forarbeidet til en bane med en flatevekt på 68 g/m og en tykkelse på 60^,u. 90 g av den således dannede folie ble besprøytet med en 10?-ig magnesiumjerncitratoppløsning og tørket, således at foliens innhold avchelat utgjorde 10 vekt?. Det således dannede produkt ble tilsvarende eksempel 1 kuttet og forarbeidet til filtersigaretter med en trekkmotstand på gjennomsnittelig 120 mm H2O. Sigarettene var mild i hovedstrømrøken og av behagelig plantesmak. Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak : (-)
Kondensat: 5,2 mg/sigaretter.
Eksempel 3c.
100 g av en papirlignende folie, fremstillet av ca.
60 vekt? malt tobakksribber, 30 vekt? tobakkavfall (grus og støv)
og 10 vekt? ikke oppmalt sulfatcellulose, som ble fremstillet på kjent måte på en langwire-papirmaskin og hadde en flatevekt på 70 g/m2 og en tykkelse på 60^u, ble sprøytet med en 5?-ig vandig oppløsning av magnesium-jern-III-citrat Mg^/_ Fe (citrat)2_/2°^ tørket således at vektøkningen etter tørkningen utgjorde 5?, dvs. det ble oppnådd
et chelatinnhold på 5 vekt?. De ifølge eksempel 1 fremstilte sigaretter, som har en trekkmotstand på 115 mm H^O viste et jevnt gløde-forhold. Asken var brunlig rød og se.lvbærende. Produktet viste ved røkning en lett og aromatisk smaksinntrykk uten celluloseskarphet. Organoleptiske vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak: (--)
Kondensat: 4,4 mg/sigarett.
Eksempel 4.
En papirlignende folie ifølge eksempel lb ble impregnert så lenge avvekslende i en mettet kalsiumhydroksydoppløsning og deretter i en 10?-ig vinsyreoppløsning, deretter utvasket og tørket inntil vektsøkningen utgjorde 25,3 vekt?, dvs. folien inneholdt ca. 20 vekt? kalsiumtartrat. Det således fremstilte produkt ble kuttet ifølge eksempel 1 (sigarettfinsnitt) og forarbeidet til filtersigaretter med en trekkmotstand på 117 mm H^O.
Sigarettene har en dump, moden ettersmak og en utpreget høy cellulosisk skarphet.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet:"(++)
Røksmak: (++)
Kondensat: 8,4 mg/sigarett.
Eksempel 5.
En papirlignende folie ifølge eksempel 1 ble behandlet
i et vandig dyppebad, som inneholdt 12,6 vekt? magnesium-aluminium-tartrat Mg^/_ Al (tartrat) -^ U 2 avpresse^ mellom stålvalser og tørket således at den impregnerte'bane har en vektsøkning på 24,8?, hvilket tilsvarte et chelatinnhold på 20 vekt?. Det således dannede produkt ble ifølge eksempel 1 kuttet og forarbeidet til filtersigaretter, som hadde en gjennomsnittelig trekkmotstand på 115 mm H^O. Sigarettene viste et langsomt og konstant glødeforhold og dannet en lys selvbærende aske.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (+)
Røksmak : (-)
Kondensat: 6,8 mg/sigarett.
Eksempel 6.
100 g av en papirlignende folie tilsvarende eksempel la ble sprøytet med en 25?-ig mangan-jern-(III)-oksalatoppløsning
Mn-j/<->Fe (oksalat) - yj 2 °S tørket -således at den således behandlede folie inneholdt 20 vekt?chelat. Det dannede produkt ble analogt eksempel 1 kuttet og forarbeidet til filtersigaretter. Trekkmotstand 123 mm i^O. Sigarettene glødet meget jevnt og dannet en brun selvbærende aske.
Organoleptiske vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak : (+)
Kondensat: 4,2 mg/sigarett.
Eksempel 7.
100 g av en papirlignende folie ifølge eksempel 1 ble flere ganger sprøytet med tilsammen 250 ml av en 10?-ig magnesium-aluminium-glykolatoppløsning Mg^/_ Al (glykolat) ^_/ ^ og tørket, således atchelatinnholdet utgjorde 20 vekt?.
Det således dannede produkt ble forarbeidet som i eksempel 1 til filtersigaretter, som hadde en trekkmotstand på 122 mm H2O. Sigarettene glødet jevnt under dannelse av en lett hvit aske. Organoleptisk vurdering:
Skarphet': ( + )
Røksmak: (+)
Kondensat: 7,0 mg/sigarett.
Eksempel. 8.
100 g av en papirlignende folie ifølge eksempel 1 ble sprøytet med en 12?-ig mangan-jern-galaktaratoppløsning Mn^/_ Fe (galaktarat)j_72 og tørket. Folien inneholdt 19,5 vekt?chelat.
Materialet som tilsvarende eksempel 1 ble kuttet og forarbeidet til filtersigaretter med en trekkmotstand på 121 mm 1^0 hadde et jevnt glødeforhold.og dannet en brungrå aske.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak : (+)
Kondensat: 4,9 mg/sigarett.
Eksempel 9»
En blanding av 30 vekt? av den impregnerte folie ifølge eksempel 1 og 70 vekt? av en amerikansk Virginia-tobakk med et kondensat på 28 mg/sigarett ble forarbeidet til filtersigaretter med en trekkmotstand på 126 mm H^O. Aromastoflfene og den for Virginia-tobakk karakteristiske søthet ble fullstendig bibeholdt ved røkning av blandingen. Nikotinreaksjonen på luftveien var tydelig avsvekket.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak: (--)
Kondensat: 15 mg/sigarett.
Eksempel 10.
En blanding av 30 vekt? av folien ifølge eksempel 3 og -vi 70 vekt? av en italiensk Burley-tobakk med et kondensat på 22 mg/ sigarett ble forarbeidet til filtersigaretter med en midlere trekkmotstand på 121 mm H^O. Sigarettene ga ved røkning den karakteristiske sigarlignende smak av Burley-tobakk fullstendig igjen. Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak: (--)
Kondensat: 12 mg/sigarett.
Eksempel 11.
En blanding av 30 vekt? av folien ifølge eksempel 6 og 70 vekt? av en handelsvanlig tobakksblanding av lys karakter (smaks-type american blend) med kondensat på 15 mg/sigarett ble forarbeidet til filtersigaretter. Sigarettene viste ved røkning en behagelig og mild smak. I forhold til den anvendte tobakksblandingen fremkom røken sterkt fortynnet. Glødeforholdet tilsvarte i jevnhet og hastig-het forholdet ved naturlig tobakk.
Trekkmotstand: 118 mm H^O.
Organoleptisk vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak : (-)
Kondensat: 9,3 mg.
Eksempel 12.
Som brennbart material ble det anvendt en tobakk som var karakterisert som rå "Burley" med sterk sigaraktig karakter. Denne tobakk ble besprøytet med en oppløsning av ammoniumjern(III)-citrat (NH^)jl<_> Fe (citrat) 2— °& surt magnesiumaluminiumtartrat Mg H
/JAI (tartrat)^_7 i vektforhold 1:1, således at tørropptaket utgjorde 2,5 vekt?, dvs. begge forbindelser forelå i det behandlede tobakks-material til 1,25 vekt?.
I forhold til det anvendte material viste den ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen behandlede Burley-tobakk ved røkning en i skarphet avsvekket, imidlertid rot-aromatisk samlet inntrykk. Burley-karakteristikken ble bibeholdt fullstendig.
Vurdering:
Skarphet: (--)
Røksmak : (—).
Eksempel 13.
Som brennbart material ble det anvendt en papirlignende folie av en blanding (1 : 1) av malte tobakksribber og sulfatcellulose med en flatevekt på 45 g/m 2 og en tykkelse på 55/U. Dette material ble behandlet i et dyppebad som inneholdt
15 deler magnesiumaluminiumcitrat Mg^/_ Al ( citrat) 2- J 2
6 deler ammoniumaluminiumcitrat (NH^^/-Al (citrat) 2^
4 deler aluminiumhydroksyd
4 deler kiselsyre
11 deler tobakkekstrakt og
60 deler vann.
Den således behandlede folie ble avpresset og .tørket i luftstrøm med 95°C. Derved ble det oppnådd en vektsøkning på 55 vekt?. De oppløste komponenter av dyppebadet var innarbeidet i forskjellige like konsentrasjonsforhold i folien, dvs. folien inneholdt 13,6 vekt? Mgj/fAK citrat)2_72 og 5 vekt? (NH^)^ _/~Al (citrat) 2_7.
I forhold til et produkt som .ble fremstillet uten tilsetning avchelat, var det dannede røkbare produkt uten adstringerende virkning, viste ingen skarphet og ga en lett aromatisk lukt. I blanding med handelsvanlig sigarett-tobakk viser dén seg helt forenlig. Vurdering:
Skarphet:
Røksmak : (-).
Eksempel 14 - 22. Chelatkomplekser på cellulosebaner.
Som utgangsmaterial for de røkbare produkter fremstilles på en papirmaskin papirlignende folier resp. baner med og uten fyllstoff. De derved dannede folier er oppstillet i tabell II.
Foliene A til D ble hver gang preparert i et dyppebad, som besto av den vandige oppløsning avchelatet sammen med den ved røkning ammoniakkavspaltende forbindelse. I eksemplene 15, 17, 18 og 19 forelå i tillegg et fyllstoff og et bindemiddel i dyppebadet.
Den dyppede folie ble avpresset ved passering på en valsestol og tørket i luftstrøm ved 95°C på et endeløst bånd.
I tabell III er det for eksemplene 14 til 22 angitt
typen av den som brennbart material anvendte folie, .sammensetningen av dyppebadet, tørrvektsøkning av den behandlede folie (samlet resp. avchelat) og vurdering av de organoleptiske egenskaper av det dannede røkbare produkt samt kondensatverdien. Mengden av det av folien opptatte faststoff (ammoniakkavspaltende forbindelser, fyllstoffer) fremgår av vekt søkningen, idet de enkelte bestanddeler opptas i folien i Mkevektsforhold, slik- de forelå i dyppebadet. Mengden av de opptatte chelater er angitt spesielt.
Eksempel 23 - 25 - Tobakksblandinger.
De kuttede folier ifølg°e eksemplene 15, 16 og 18 ble blandet med en handelsvanlig sigarett-tobakk med lys karakter og forarbeidet til filtersigaretter.
Eksempel 23.
En 30-%-ig blanding av folien ifølge eksempel 15 med en handelsvanlig sigarett-tobakk med lys type ga et rundt mykt aromainntrykk uten enhver celluloseskarphet. Ved den samlede blandings lille nikotininnhold var bare reaksjonen ved inhalering av hoved-strømrøken avsvekket.
Vurdering:
Skarphet:
Røksmak :
Kondensat: 13,6 mg.
Eksempel 24.
En 30 vekt?-ig blanding av folien i eksempel 16 ga et lett avsvekket aromainntrykk av tobakkblandingen med liten restskarp-het (-). Med hensyn til nikotinreaksjonen ved inhalering av hoved-strømrøken var det tilstede samme effekt som i eksempel 13. Vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak : (-)
Kondensat: 14,1 mg.
Eksempel 25.
En 30 vekt?-ig blanding av folien ifølge eksempel 18 vurderes organoleptisk med hensyn til aroma svakere, imidlertid med hensyn til skarphet helt indifferent.
En celluloseaktig bismak ble verken fastslått i hoved-eller bistrømrøk. Nikotinreaksjonen ved inhalering av hovedstrøm-røken var ytterligere avsvekket i forhold til eksemplene 23 og 24. Vurdering:
Skarphet: (--)
Røksmak : (--)
Kondensat: 15,0 mg.
Eksempel 26 - 31.
Folier ifølge eksempel 14 - 22 ble ifølge de nedenstående eksempler 26 til 31 dyppet i en oppløsning av vandig tobakkekstrakt, som inneholdt ca. 30 vekt? oppløselige tobakksinneholdte stoffer eller sprøytet med denne oppløsning, således at tørrøkningen utgjorde inntil 50 vekt?. Tørkningen foregikk ved varmluft ved 60-100°C. Eksempel 26.
Av en handelsvanlig tobakksblanding av smakstypen "American Blend" ble 20? av de inneholdte stoffer ekstrahert med en kald metanol-vann-oppløsning (70 volum/30 volum). Dette vandige metanolske ekstrakt ble i tillegg sprøytet på det ifølge eksempel 17 fremstilte røkbare produkt, således at det fremkom et tørropptak på
30 vekt?. Det dannede produkt ble forarbeidet som filtersigaretter
som i hovedstrømmen har et aromatisk smaksinntrykk uten enhver skarphet (vurdering: (—)) og uten cellulosebismak (vurdering: (-)) ved inhalering med tydelig iakttabar nikotinreaksjnn og en halvaromatisk bistrøm. Det således dannedei røkbare produkt er forenelig i et hvilket som helst mengdeforhold med tobakktypene Virginia, Burley og Orient samt deres blandinger (kondensat: 9,8 mg).
Eksempel 27.
Den ifølge eksempel 19 dannede folie ble behandlet med samme ekstrakt av tobakks-inneholdte stoffer som i eksempel 26, således at det fremkom en økning av tørrvekten på 29 vekt?. Smaksinntrykket av det som filtersigaretter forarbeidede produkt ble vurdert som aromafattig og indifferent, idet det bare ble fastslått en liten skarphet (vurdering: (-)) ved begynnelsesrøking. Bistrømrøken er aromatisk og mild. (Vurdering av røksmak: (-), kondensat: 10,7 mg). Eksempel 28.
Den ifølge eksempel 20 oppnådde folie ble behandlet
med samme ekstrakt av i tobakks-inneholdte stoffer som i eksempel 26, således at det fremkom en økning av tørrvekten rundt 25 vekt?. I forhold til eksempel 27 ble det fastslått et rundere smaksinntrykk med god reaksjon, idet det også ved begynnelsesrøkning ikke kunne fastslås skarphet (vurdering: (-)) eller noen cellulosebismak (vurdering: (--)). Bistrømrøken er behagelig aromatisk. (Kondensat: 9,0 mg). Eksempel 29.
Fra amerikansk Virginia-tobakk ble.de inneholdte stoffer fullstendig ekstrahert med varmt vann. Dette vandige ekstrakt ble i tillegg sprøytet på det ifølge eksempel 20 fremstilte røkbare produkt, således at økning av tørrvekten utgjorde 31?. Ved røkning av disse sigaretter ble det fastslått uforfalsket typisk Virginia-smak, hvis krydder ikke ble påvirket av folien.
v
Vurdering:
Skarphet:
Røksmak : (—) Kondensat: 11,0 mg.
Eksempel 30.
Fra italiensk Burley-tobakk ble det ved ekstrahering
med en kald metanol-vannoppløsning (60 volum/40 volum) ekstrahert fullstendig de inneholdte oppløselige stoffer. Dette ekstrakt ble i tillegg sprøytet på det ifølge eksempel 22 fremstilte røkbare produkt således at den samlede vektøkning utgjorde 20%. Smaksinntrykket tilsvarte dette for en god karakteristisk Burley-tobakk med søtlig karakter. Røkeproduktet viser mindre skarphet enn den for ekstrahering anvendte Burley-tobakk. Det således dannede røkbare produkt var i ethvert blandingsforhold forenlig med tobakks-typene Virginia, Burley og Orient samt deres blandinger.
Vurdering:
.Skarphet: (-)
Røksmak : (--)
Kondensat: 11,3 mg. Eksempel 31»
Den i tabell II oppførte folie ble behandlet i et impreg-neringsbad, som inneholdt l60 g ammoniumcitrat, 80 g magnesiumaluminiumcitrat Mg^_/ Al^ (citrat) ^_/ og 280 g av det ifølge eksempel 19
ved ekstrahering med vann utvundne tobakksstoffer og var.innstilt med ammoniakk til pH 7. Økningen av tørrvekten av folien utgjorde derved 50?, idet det således dannede røkbare produkt inneholdt 5,1 vekt?chelat. Ved røkning viste produktet en lett, aromatisk, for bismak og skarphet praktisk talt fritt røkinntrykk og er forenlig med vanlige tobakkstyper i ethvert forhold. Vurdering:
Skarphet: (-)
Røksmak : (-)
Kondensat: 9,9 mg.
Eksempel 32.
Til en 5?-ig vandig støpeoppløsning av natriumkarboksy-metylcellulose/ammoniumkarboksymetylcellulose 3 : 1 ble det sått:
15 deler malt ren Linter (99,8? a-cellulose)
15 deler aluminiumhydroksyd
5 deler. magnesiumaluminiumcitrat Mg y/_ Al (citrat) 2- J 2
5 deler magnesiumj erncitrat Mg^/_ Fe (citrat) 2' Oppløsningen ble helt på et teflonbelagt metallbånd ved hjelp av trykkheller og tørket ved 130°C. Støpefolien hadde en vekt på 15 g/m 2. En 30 vekt?-ig blanding av dette produkt med en Virginia-
Burley-blanding (i vektsforhold 3 : 1) viste i forhold til Virginia-Burley-blandingen uten produktet en lett aromaavsvekning, men ingen forfalskning av aromaen og ingen skarphet (--). (Kondensat: 12,4 mg). Eksempel 33.
Et handelsvanlig sigarettpapir ble sprøytet med 6 vekt?-ig oppløsning av magnesiumaluminiumcitrat Mg^_/ Al2(citrat)^_/ og ammoniumaluminiumcitrat (NHJJ Al (citrat) „_/ i forhold 2 : 1 og tørket ved 90 oC. Saltopptaket utgjorde 9 vekt?. Smak og lukt av de herav fremstilte sigaretter kom i forhold til en sammenligning bedre til uttrykk, da det behandlede papir ikke mere har noen skarp-
het og noen ødeleggende cellulosebismak.
Eksempel 34 - 49.
Som brennbart material ble det anvendt papirbaner av
bleket sulfatcellulose med forskjellig fyllstoffinnhold og flatevekt. Sammensetningen av utgangsfolien som finner anvendelse som brennbart material er oppført i tabell IV.
I tabell V er det oppført eksempler for fremstilling av røkbare produkter ved fremgangsmåten samt de kondensatmengder som dannes av disse produkter.
I tabell VI er det oppført fremstilling av røkbare produkter ifølge tabell V, som i tillegg som oksydasjonsmiddel inneholder kaliumpermanganat, samt kondensatmengdene som dannes av disse produkter.

Claims (1)

  1. Røkbart produkt med et brennbart materiale på cellulose-basis, karakterisert ved at det inneholder en chelatforbindelse av formel (I)
    hvori K betyr hydrogen, magnesium, kalsium eller mangan (II), idet minst én K er magnesium, kalsium eller mangan, Me betyr treverdig jern eller aluminium, R betyr et anion av en chelatdannende karboksylsyre med 2-8 karbonatomer, som foruten karboksylgruppen inneholder minst en hydroksyl- eller ketogruppe, eller ytterligere karboksylgrupper, z er 1/2, 1, 3/2, 2 eller 3, x er 1 eller 2, y er 1-4.
NO4212/72A 1971-11-19 1972-11-17 NO131152C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE2157370A DE2157370A1 (de) 1971-11-19 1971-11-19 Rauchbare produkte
DE19722215412 DE2215412A1 (de) 1972-03-29 1972-03-29 Rauchbare produkte

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO131152B true NO131152B (no) 1975-01-06
NO131152C NO131152C (no) 1975-04-16

Family

ID=25762035

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO4212/72A NO131152C (no) 1971-11-19 1972-11-17

Country Status (24)

Country Link
US (1) US3924642A (no)
JP (1) JPS5715874B2 (no)
AR (1) AR195306A1 (no)
AT (1) AT334266B (no)
BE (1) BE791554A (no)
CA (1) CA978819A (no)
CH (1) CH569428A5 (no)
CS (1) CS164938B2 (no)
DD (1) DD105716A5 (no)
DK (1) DK147252C (no)
EG (1) EG11093A (no)
FI (1) FI58254C (no)
FR (1) FR2161705A5 (no)
GB (1) GB1390777A (no)
HU (1) HU168783B (no)
IE (1) IE37185B1 (no)
IL (1) IL40860A (no)
IN (1) IN139200B (no)
IT (1) IT1045265B (no)
LU (1) LU66490A1 (no)
NL (1) NL179967C (no)
NO (1) NO131152C (no)
SE (1) SE409166B (no)
SU (1) SU516333A3 (no)

Families Citing this family (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE2729759C2 (de) * 1977-07-01 1985-05-30 Bayer Ag, 5090 Leverkusen Rauchbare Produkte
US4825884A (en) * 1986-02-24 1989-05-02 Brown & Williamson Tobacco Corporation Process for forming flavor compounds in tobacco
IE873108L (en) * 1986-12-12 1988-06-12 Huels Chemische Werke Ag Impact modifying agent for use with smoking articles
US4830028A (en) * 1987-02-10 1989-05-16 R. J. Reynolds Tobacco Company Salts provided from nicotine and organic acid as cigarette additives
US4804002A (en) * 1987-05-29 1989-02-14 P. H. Glatfelter Company Tobacco product containing side stream smoke flavorant
US4920990A (en) * 1988-11-23 1990-05-01 R. J. Reynolds Tobacco Company Cigarette
US5031646A (en) * 1990-01-16 1991-07-16 R. J. Reynolds Tobacco Company Cigarette
DE4334222C3 (de) * 1993-10-07 2001-07-26 Reemtsma H F & Ph Stabförmiges Rauchprodukt
HRP940578B1 (en) * 1993-10-07 1999-10-31 Hans Noe Rod-shaped smoking article
US5559263A (en) * 1994-11-16 1996-09-24 Tiorco, Inc. Aluminum citrate preparations and methods
US7690387B2 (en) * 2004-10-25 2010-04-06 Philip Morris Usa Inc. Synthesis and incorporation of high-temperature ammonia-release agents in lit-end cigarettes
MX2017008610A (es) 2015-01-07 2017-10-26 British American Tobacco Investments Ltd Material para inclusion en un articulo para fumar.
US10765141B2 (en) 2015-01-07 2020-09-08 British American Tobacco (Investments) Limited Material for inclusion in a smoking article
CN105286078B (zh) * 2015-11-21 2017-05-10 安徽中烟再造烟叶科技有限责任公司 一种棉杆皮纤维代替木浆纤维制备造纸法再造烟叶的方法
US20180103680A1 (en) * 2016-10-18 2018-04-19 Altria Client Services Llc Methods and systems for improving stability of the pre-vapor formulation of an e-vaping device
CN109567254B (zh) * 2018-12-20 2021-07-30 陕西科技大学 一种烟草薄片及制备方法及其基片、涂布液的制备方法

Family Cites Families (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2108860A (en) * 1934-11-12 1938-02-22 Paul Bechtner Method of and substance for treating tobacco smoke
US2171986A (en) * 1937-08-13 1939-09-05 Poetschke Paul Paper and paper making
US3109436A (en) * 1961-11-02 1963-11-05 Bavley Abraham Tobacco products
US3459195A (en) * 1966-06-16 1969-08-05 Philip Morris Inc Reinforced reconstituted tobacco sheet
US3461879A (en) * 1967-06-30 1969-08-19 Celanese Corp Oxidized cellulose tobacco substitute composition
US3572348A (en) * 1968-08-01 1971-03-23 Liggett & Myers Inc Tobacco composition
US3529602A (en) * 1969-02-27 1970-09-22 Philip Morris Inc Tobacco substitute sheet material
US3724469A (en) * 1971-09-23 1973-04-03 Eastman Kodak Co Tobacco smoke filter

Also Published As

Publication number Publication date
AT334266B (de) 1976-01-10
SE409166B (sv) 1979-08-06
NL7215529A (no) 1973-05-22
DD105716A5 (no) 1974-05-12
JPS5715874B2 (no) 1982-04-01
SU516333A3 (ru) 1976-05-30
EG11093A (en) 1976-12-31
LU66490A1 (no) 1973-02-01
HU168783B (no) 1976-07-28
NL179967C (nl) 1986-12-16
JPS4861696A (no) 1973-08-29
FR2161705A5 (no) 1973-07-06
ATA979472A (de) 1976-04-15
FI58254B (fi) 1980-09-30
US3924642A (en) 1975-12-09
BE791554A (fr) 1973-05-17
GB1390777A (en) 1975-04-16
AR195306A1 (es) 1973-09-28
IL40860A (en) 1976-04-30
CH569428A5 (no) 1975-11-28
CS164938B2 (no) 1975-11-28
IE37185B1 (en) 1977-05-25
DK147252C (da) 1984-12-03
CA978819A (en) 1975-12-02
FI58254C (fi) 1981-01-12
IL40860A0 (en) 1973-01-30
IE37185L (en) 1973-05-19
NO131152C (no) 1975-04-16
DK147252B (da) 1984-05-28
USB306655I5 (no) 1975-01-28
IT1045265B (it) 1980-05-10
IN139200B (no) 1976-05-22

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO131152B (no)
DE1792740C3 (de) Verfahren zur Herstellung eines brennbaren Materials
CA1135949A (en) Modified cellulosic smoking material and method for its preparation
US4489739A (en) Smokable tobacco composition and method of making
US3878850A (en) Smoking mixture
US4079742A (en) Process for the manufacture of synthetic smoking materials
US4506684A (en) Modified cellulosic smoking material and method for its preparation
CH617574A5 (no)
US3861401A (en) Smokable tobacco substitute material and method
US4296762A (en) Smokable products
US4014349A (en) Smoking material
NO168199B (no) Varmeisolerende konstruksjon for lavtemperatur- eller kryogene roerledninger
DE2262829C3 (de) Rauchbare Produkte
SU849980A4 (ru) Способ изготовлени курительной смеси
US3874390A (en) Smokable products based on carbonized filler-containing cellulose films
US2943959A (en) Manufacture of cigarettes
NO127732B (no)
US3643668A (en) Oxidized cellulose smoking product composition
JPS6219151B2 (no)
US5307821A (en) Tobacco raw material and method for its production
NO752046L (no)
DE2157370A1 (de) Rauchbare produkte
US3612063A (en) Oxidized cellulose smoking product
PL89043B1 (no)
US3977419A (en) Tobacco article comprising a flavoring composition selected from butanone derivatives and the process for making the same