NO167696B - Kunststoffnippel for kabler, ledninger eller slanger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en kunstoffnippel for kabler, ledninger eller slanger, nærmere bestemt for gjennomføring, avtettlng og strekkavlastning av kabler, ledninger eller slanger, og bestående av en mellomstuss med tilordnet tetningslegeme samt en overkastmutter, idet den hulsylindriske mellomstuss har koaksiale og ved hjelp av slisser fra hverandre adskilte tunger som ved påskruing av overkastmutteren presser tetningslegemet mot den innførte kabel eller lignende omkretsflate.

Slike nipler er kjent i mange utførelsesformer. Således er det fra DE-PS 2 132 951 kjent en vegg-gjennomføring med gjengenippel, overkastmutter og en skruebar, deformerbar og med lengdeslisser forsynt tetningsinnsats av kunststoff, for gass- og vanntett gjennomføring av rørledninger og elektriske kabler. Tetningsinnsatsen har plane aksiale slisser som er anordnet tangensielt til tetningsinnsatsens boring. Ved riktig bruk vil tetningsinnsatsens slissede elementer overlappe hverandre i vifteform i omkretsretningen.

Fra DE-PS 2 631 996 er det dessuten kjent en kunststoffnippel av den nevnte type, hvor de delvis over hverandre lagte klemtunger vil danne tannlignende segmenter hvori en skråfortanning i trykkskruen griper inn, for dreiesikring mellom trykkskruen og mellomstussen. Ved denne utførelsesform skal ved påskruing av trykkskruen den på trykkskruens innerside anordnede skråfortanning belaste klemtungenes frie ender etter hverandre med en mot kabelen rettet kraft, på en slik måte at klemtungene delvis beveger seg over hverandre og tennene går inn i de av klemtungene dannede fortannede segmenter.

En annen kjent utførelsesform for en kabelnippel finnes i DE-GM 8 415 525. Ved denne kjente kabelnippel danner tungene eller klemtungene en klemtungering. I det minste én av disse klemtunger er gitt en slik form at ved innvirkende mutter-trykk vil denne selektive klemtunge drives ut av ringforbandet av klemtunger og gå i retning mot den innførte kabel, slik at derved det mellom kabelen og klemtungeforbandet fremkommer en urund sampassing. Det er sørget for at segment-eringen av de til hverandre grensende klemtunger er slik at i det minste en av klemtungene har en tosidig virksom skråplan-form som medfører at muttertrykket vil drive klemtungen ut av ringforbandet og i retning mot den innførte kabel. Ved denne kjente utførelsesform av en kabelnippel utøves det således bevisst en deformeringsvirkning mot kabelen eller lignende, slik at det totalt sett fremkommer en komplementær urund form av kabeltetningen og klemtunge-virkningsforbandet.

Foreliggende oppfinnelse tar utgangspunkt i kunststoffnipler av den innledningsvis nevnte type. En hensikt med oppfinnelsen er å oppnå en avtetning og strekkavlastning av kabler, ledninger, slanger eller lignende med nye midler. Samtidig skal den nye kunststoffnippel kunne fremstilles på en enkel og grei måte.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor at bredden til tungene på mellomstussen skal avta fra tungefoten og i retning mot den frie enden og at noen av tungene ved sin frie ende skal ha et på tvers av lengdeutstrekningen forløpende øvre klemområde-, hvis lengdedimensJon overstiger tungebredden ved den frie ende. Ved en slik tungeutforming vil den mellom tungene liggende sliss få en slik form at den ikke har noen innbyrdes parallelle flanker, men derimot i grunnrisset vil ha kileform, idet den forhåndenværende kileformede sliss vil ha sin største bredde ved den frie enden til den hosllggende tunge, mens slissen ved foten vil ha sin minste bredde. De på tvers av tungene forløpende klemområder samvirker med omkretsflaten på det ringformede tetningslegemet og vil i saamvirke med områder på tetningslegemet bevirke en avtetting og strekkavlastning av den innførte kabel eller lignende. Derved at slissene har kileform, vil tungene, fremfor alt i det øvre området, ha stor sideveis klaring, slik at det muliggjøres en tilpassing til ulike kabeldiametre. I motset-ning til de kjente utførelsesformer av kabelnipler vil således sideveggene på hosliggende tunger ikke så og si med en gang legge seg an mot hverandre og hindres i viderebeveg-else, med tilhørende utilstrekkelig avtetning og strekkavlastning. Klemområdets forholdsmessig store lengdedimensjon gir en stor virkningsflate, noe som er fordelaktig for tetningsegenskapene og for strekkavlastningen.

Med hensyn til anordningen og utformingen av de på tvers av tungenes lengdeutstrekning forløpende klemområder foreligger det flere muligheter. Det foretrekkes imidlertid en utførel-sesform ved hvilken det øvre klemområdet rager ut over tungebredden på begge sider. Utoverragingen er fortrinnsvis lik på begge sider, slik at man sett., i fra tungens sideflater har lik utoverraglng av klemområdet. Videre er det sørget for at klemområdene ligger foran den egentlige innvendige flate for tungene, slik at tungenes tverrbevegelse ikke hindres under påskruing av mutteren.

Ifølge et ytterligere forslag har hver andre tunge et øvre klemområde som nevnt.

Det er herunder sørget for at de mot hverandre vendte sideflater på de hosliggende øvre klemområder har en Innbyrdes avstand som vil være bestemmende for den maksimale sammen-spennlng.

Består eksempelvis klemringen av åtte tunger, så vil ved den foretrukne utførelsesform hver andre tunge ha et klemområde, slik at hver andre tunge ved den fremre frie ende har et slikt klemområde. Når disse klemområder overføres fra utgangsstUlingen, i hvilken klemområdenes hosliggende sidevegger har den største innbyrdes avstand, og til den maksimalt mulige sluttstilling, så vil klemområdene danne en lukket ring, fordi deres hosliggende sideflate da går mot hverandre. En slik ring vil ha en diameter som er litt mindre enn diameteren for det tilhørende tetningslegeme.

Ifølge et ytterligere forslag kan noen andre av mellomstussens tunger ha et respektivt på tvers av lengdeutstrekning forløpende nedre klemområde hvis overkant ligger under den nedre kant eller underkanten på klemområdet på den hosliggende tunge. Disse nedre klemområder er altså anordnet forskjøvet nedover eller innover, det vil si i retning mot tungefoten.

Mellomstussen har fordelaktig et likt antall tunger som avvekslende har et øvre, henholdsvis et nedre klemområde, det vil si at det etter et øvre klemområde på en tunge følger et nedre område på den hosliggende tunge. Også dette nedre klemområdet går på tvers av tungens lengdeutstrekning og har en lengde som er større enn tungens bredde i dette område. Klemområdene rager fortrinnsvis like langt ut, slik at man får en symmetrisk anordning av klemområdene. På denne måten vil man dekke store deler av tetningslegemets omkretsflate og trykke det mot kabelmantelen.

I begge tilfeller er det sørget for at de øvre klemområdene, sett i grunnrisset har sirkelsegmentaktig form, slik at de i spenn-sluttstillingen sammen danner en sirkelring, fordi de hosliggende flater på klemområdene vil støte an mot hverandre i denne sluttstilling.

Ved den foretrukne utførelsesform er det forutsatt at klemområdene er utformet direkte på tungene. Ved en slik utforming blir det mulig å fremstille hele mellomstussen som en enhetlig del av kunstoff. Da også mutteren og tetningslegemet er enhetlig deler, vil også kabelnippelen totalt bestå bare av tre deler.

Videre kan dé resterende tunger, altså de som ligger mellom de med de øvre klemområder forsynte tunger, ha et respektiv innoverrettet fremspring. Dette har fortrinnsvis, sett I grunnrisset, trekantform, med trekantens spiss eller toppunkt vendt Innover.

Det anbefales å la klemområdenes forkanter og fremspringene på tungene ligge på en og samme sirkel. Fremspringene benyttes til utligning av den ved kippbevegelsen av tungene fremkomne vinkelvridning av klemområdene. Fremspringene vil også gl et sirkelrlngaktlg anlegg for klemområdene også for den minste klemområdediameter.

På tegningen er oppfinnelsen vist i form av et utførelses-eksempel.

Fig.l viser et eksplosjons-sideriss av en nippel

ifølge oppfinnelsen,

fig.2 viser et snitt I større målestokk av den øvre del av nippelens mellomstuss, i hovedsaken etter

den i fig.3 viste snittlinje II-II, og

fig.3 viser et perspektivriss av mellomstussen og tilhørende tetningslegeme, idet dog den i denne figur viste mellomstuss har en modifisert utførelse av gjengene.

Kunststoffnippelen anvendes for Innføring og gjennomføring av og for avtetting og strekkavlastning av kabler, ledninger, slanger eller lignende. En slik nippel består av en mellomstuss med tilordnede tetnlngslegemer og en overkastmutter, Idet det forefinnes midler for løsbart å forbinde mutteren med mellomstussen, med mellomlegg av tetningslegemet. Dessuten er mellomstussen forsynt med forbindelsesmidler som tjener til å kunne feste mellomstussen på en bærer, for eksempel en vegg eller lignende. I det valgte utførelseseks-empel består nippelen av en mellomstuss 10 som er fremstilt som en enhetlig kunstoffdel, et tetningslegeme 11 bestående av et elastisk ettergivende materiale, og en overkastmutter 12.

Mellomstussen 10, som har en sentral gjennomgående boring, er forsynt med yttergjenger 13 og yttergjenger 14. Disse to gjengepartier er adskilt med en krave 15, eksempelvis en sekskantkrave. Gjengepartiet 14 tjener til å kunne skru mellomstussen 10 Inn 1 en bærer eller til å feste mellomstussen i en bærer, eksempelvis en vegg eller lignende. Gjengepartiet 13 er beregnet for samvirke med innergjengene i overkastmutteren 12. Mutteren har 1 sitt nedre område en ytre omkretsflate med urund form, her eksempelvis sekskantform, for å muliggjøre bruk av en egnet nøkkel. I fig.2 og 3 er det vist ulike utførelsesformer av gjengene 13. I fig.3 er gjengene 13 utført som Pg-gjenger, mens gjengene i fig.2 har den viste sagtannform. Denne sistnevnte gjengeutførelse benyttes eksempelvis når man vil ha bedret opptak av aksial-krefter.

I utførelseseksempelet har mellomstussen tunger 17 som begynner ved avslutningen 16 til gjengene 13. Tungene ligger på en sirkel som er konsentrisk om mellomstussens lengdeakse. Mellom tungene 17 er det en respektiv sliss 18. Som best vist i fig.3 har hver tunge 17 i sitt fotområde, altså i umiddel-bar nærhet av gjengeavslutningen 16, sin største bredde. Denne bredde er betegnet med a. Mot den frie enden avtar denne tungebredde, her kontinuerlig. Tungebredden vil ved den frie enden ha sin minste verdi, betegnet med b. En slik form for tungen 17 medfører , at slissen 18 utvider seg tilsvarende nedenfra og oppover. Dette betyr at slissen 18 ved gjengeavslutningen 16 har sin minste bredde og tilsvarende har sin største bredde ved tungens frie ende. Denne kjegleformede utforming medfører at det området ved tungenes 17 fremre frie ende foreligger større plass for bevegelse og denne plass utnyttes for ved avtetting eller strekkavlastning av kabler med mindre diametere å kunne oppnå optimale forhold med hensyn på avsetting og strekkavlastning.

Som det går frem av fig.3 har noen av tungene 17 ved den fremre frie ende et på tvers av tungens lengdeutstrekning forløpende klemområde 19. Overflaten 20 til hvert slikt klemområde 19 er utformet som et sirkelringsegment, det vil si at samtlige, her fire klemområder, ligger på en sirkel konsentrisk om mellomstussens 10 lengdeakse. I avspent stilling forefinnes det en avstand c mellom to hosliggende klemområder 19. Denne strekning c representerer den maksimale sammenpresningstrekning for tungenes klemområder 19. Er klemområdene 19 beveget tilsvarende dette mål c, ved bruk av nippelen, så betyr det at sideflatene 21 på to hosliggende klemområder har fått innbyrdes anlegg. Hvert klemområde 19 har en spiss forkant 22 som samvirker med en avsats 23 på tetningslegemet 11. På denne måten kan eksempelvis under transport eller lagring det i opptaksrommet 25 innlagte tetningslegeme 11 holdes igjen, slik at det ikke faller ut.

I utførelseseksempelet har annen hver tunge 17 et klemområde 19. Dette er utformet i ett med tungen. Klemområdets bredde er større enn målet b, slik at (se fig.3) slissenes 19 respektive øvre områder praktisk talt er overspent i tungenes utgangsstilling. Imidlertid ligger klemområdenes 19 utragende deler ikke i slissplanet, men foran dette, altså forskjøvet innover i retning mot opptaksrommet 25. På denne måten hindres ikke tungenes sideveis rettede bevegelse.

De mellom de med klemområder 19 forsynte tunger liggende resterende tunger har underflater som ligger litt utenfor innerflåtene til klemområdene 19. De ensidig fastlagte tunger vil vippes sterkere Jo mindre diameteren til ledningene eller lignende er, og det er her derfor truffet tiltak som skal sikre at man får skikkelig avtetting og strekkavlastlng også for de minste ledningsdiameterne. For dette formål er de nevnte resterende tunger forsynt med et respektivt fremspring 29 (se særlig fir.3). Dette fremspring er i utførelseseksem-pelet gitt trekantform i grunnrisset, med trekantens spiss eller topp rettet innover. Forkantene eller lnnerkantene 22 på klemområdene 19 og fremspringene 29 på tungene 17 ligger således i utførelseseksempelet på en og samme sirkel.

Også de i utførelseseksempelet anordnede fire ytterligere tunger 17 på mellomstussen 10 har et respektivt klemområde. Disse klemområdene er betegnet som nedre klemområder 24, fordi de er forskjøvet nedover, altså i retning mot tungefoten, slik det klart går frem av fig. 3. De nedre klemområder 24 rager ut på begge sider av tilhørende tunger 17. Heller ikke disse klemområder ligger i slissplanet, men er forskjøvet innover i opptaksrommet 25.

I utførelseseksempelet har således hver av de åtte tunger et klemområde, idet halvparten av klemområdene, nemlig de som er betegnet med 19, ligger ved den øvre frie tungeende, mens de nedre klemområder 24 ligger dypere, altså er forskjøvet 1 retning mot tungefoten. Hele arrangementet er slik at annen hver tunge har et klemområde 19 henholdsvis et klemområde 24.

Ved den maksimalt mulige grensestilling vil de i grunnrisset sirkelringsegmentformede klemområder, hvis overflater eller endeflater er betegnet med 20, sammen danne en fullstendig sirkel, det vil si når flatene 21 på hosliggende klemområder 19 støter mot hverandre, og avstanden c er redusert til 0.

Overkastmutteren 12, som er fremstilt av et kunststoff, har en i og for seg kjent utforming. Det skal her derfor bare nevnes at den har en endeflate 28 med en på tegningen ikke synlig boring for innføring henholdsvis gjennomføring av en kabel, ledning eller lignende. Boringen flukter med det hulsylindriske tetningslegeme 11 og også med den gjennomgående boring i mellomstussen 1, slik at kabelen eller led-ningen kan føres uhindret inn henholdsvis gjennom, før kabelnippelen bringes til virkning.

Ved anbringelse av overkastmutteren 12, hvilket skjer etter at en kabel eller ledning er ført inn henholdsvis gjennom nippelen, vil tungene 17 trykkes innover mot tetningslegemet og dermed også mot kabelen. De øvre klemområder 19 og også de nedre klemområder 24 vil trykke mot omkretsf laten på tetningslegemet 11, men i to forskjellige plan. I endestilling-en, altså etter at mutteren 12 er trukket til, har man ikke bare oppnådd en ønsket avtetting av kabelen, men også en ønsket avlastning med hensyn på utstrekklng (strekkavlastning). Tungene 17 og deres respektive klemområder 19,24 tilpasser seg herunder diameteren til kabelen. Det er en særlig fordel at det forefinnes en forholdsmessig stor klemområdeflate. Denne flate representeres av summen av enkeltflåtene til klemområdene 19 og 24. De oppover utvidede slisser 18 medfører at tungene 17 har stor sideveis bevegel-sesmulighet.. Da klemområdene 19 og 24 er forskjøvet innover relativt tungene 17, vil de ikke forstyrre tungenes sidebeve-gelse.

Derimot kan man tenke seg mange andre utførelser og anvend-elser. Særlig gjelder dette for utformingen av tungene 17 og deres tilordnede klemområder 19,24. Disse klemområder 19,24 kan varieres både med hensyn til antall, utforming og anordning. Oppfinnelsen kan også benyttes i forbindelse med andre i og for seg kjente kabelnipler. Videre er det mulig å gi fremspringene 29 en annen form og utførelse enn den som er vist i fig.3.

Claims (11)

1. Kunststoffnippel for innføring og gjennomføring, avtetting og strekkavlastning av kabler, ledninger eller slanger, bestående av en mellomstuss (10) med tilordnet tetningslegeme (11) og en overkastmutter (12), idet den hulsylindriske mellomstuss (10) har koaksialt anordnede og med slisser (18) adskilte tunger (17) som når overkastmutteren (12) trekkes til vil presse tetningslegemet (11) mot omkretsflaten til den Innførte kabel eller lignende, karakterisert ved at bredden til tungene (17) på mellomstussen (10) avtar i fra tungefoten og i retning mot tungens frie ende, og ved at noen av tungene (17) ved sin frie ende har et på tvers av tungens lengdeutstrekning forløpende øvre klemområde (19), hvis lengdedimensjon er større enn tungens (17) bredde ved tungens frie ende.

2. Nippel ifølge krav 1, karakterisert ved at det øvre klemområdet (19) på begge tungesider rager ut over tungens (17) bredde (b) fortrinnsvis i samme utstrekning.

3. Nippel ifølge krav 1, karakterisert ved at annen hver tunge (17) har et øvre klemområde (19).

4. Nippel ifølge krav 1 og 3, karakterisert ved at de mot hverandre vendte sideflater (21) på to hosliggende øvre klemområder (19) har en innbyrdes avstand (c) som er bestemmende for den maksimale sammenspenningsgrad.

5. Nippel ifølge krav 1, karakterisert ved at noen av tungene (17) på mellomstussen (10) har et respektivt på tvers av tunges lengdeutstrekning forløpende nedre klemområde (24), hvis overkant ligger under underkanten til det øvre klemområdet (19) på de hosliggende tunger (17).

6- Nippel ifølge krav 1 og 5, karakterisert ved et like antall tunger (17) på mellomstussen (10) idet tungene vekselvis har et nedre (24) og et øvre klemområde (19).

7. Nippel ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de øvre og nedre klemområdene (19,24) 1 grunnrisset har form av segmenter av en sirkelring og i den sammenspendte sluttstilling kompleterer hverandre for dannelse av en sirkelring.

8. Nippel ifølge krav 1, karakterisert ved at de mellom de med øvre og nedre klemområder (19) forsynte tunger (17) liggende resterende tunger (17) har et respektivt innoverrettet fremspring (29).

9. Nippel ifølge krav 8, karakterisert ved at fremspringet (29) i grunnrisset har trekantform, med trekantens spiss eller topp rettet innover.

10. Nippel ifølge krav 8 og 9, karakterisert ved at tungenes (17) forkanter (22) og fremspring (29) ligger på en sirkel.

11. Nippel Ifølge krav 1, karakterisert ved at de med overkastmutteren (12) samvirkende gjenger (13) på mellomstussen har sagtannform.